Artikkelen er tidligere publisert i Samfunnsviteren ... - Samfunnsviterne

More documents

Recommendations

Info

Verdensøkonomien snur(rer)Jakten på den ultimate tallkombinasjonen:Oppskriften som kan redde verdenPå et kontor innerst i kroken hos NUPI sitter sosialøkonomen Fulvia Castellacci. Han harnettopp avsluttet et forskningsarbeid der han har sett nærmere på samspillet mellom ingrediensersom skaper teknologisk vekst.Tekst: Gunn KvalsvikJakten på Europas økonomiske hjertestarterpreger EUs medlemmer. Restenav verden er opptatt med alt fra hvordanen kan få til økonomisk vekst i fattigeland til hvordan et land kan bli endarikere. Innovasjon er derfor ikke bare etpopulært politisk begrep, det er også etvidt tema innenfor forskning.- Det store spørsmålet er hvilke grepsom må til for å få til god teknologiskinnovasjon som kan skape økonomiersom er sunne og levedyktige, fortellerforskeren Fulvia Castellacci. Han er enav de mange som klør seg i hodet ogleter etter svaret.Mange veier til paradisCastellaccis modell er ikke laget ogtenkt til konkret bruk. Snarere er det envitenskapelig og teoretisk modell somskriver seg inn i økonomiske studierav innovasjon. Han lar seg likevel luretil å bruke sin kunnskap til å si noe omhvorfor den teknologiske innovasjonenbeveger seg østover og bakgrunnentil at en del land i Europa sliter. Menførst forteller han litt om hvordan enslik modell lages og hvor han hentertallmaterialet fra.- Økonomisk innovasjonsforskningbaserer seg ofte på tallmateriale hentetfra Verdensbanken. Her aggregerestall fra alle lands statistikkdatabaser,og med disse kan en sette sammenufattelig mange tall som igjen kan bli tilmodeller, forklarer han.Det mest vanlige forskningsscenarieter å se på hvordan en enkeltståendevariabel påvirker eller berører landsutvikling og innovasjon. Hvor stor effekthar for eksempel utdanning på innovasjon,eller hva med god satsing påinternasjonalt samarbeid?Verden inndelt i teknologiske sonerStudiet til NUPI-forskeren viser til tall fraperioden mellom 1980 og 2008. Totalter data fra 98 land samlet inn, sattsammen i et system, sammenlignet ogplassert inn i en kvantitativ modell.- Variablene som ble brukt i studiet erfølgende; internasjonal handelsforbindelser,investering i forskning ogutvikling, prioritering av utdanning,teknologisk standard, fysisk infrastrukturog etablerte institusjoner, forklarerhan, og legger til at grad av innovasjonble målt i antall patenter pr. innbyggerog endringer i etlands teknologiskestatus.Faktorene er valgtpå grunn av at deer gjort relevantegjennom tidligereforskningsarbeidog at de klarthar en effektpå innovasjon.Det nye i FulvioCastellaccisarbeid, er fokusetpå interaksjonmellom faktorene.- Det er uten tvil den kumulativeinteraksjonen mellom variablene somskaper vekst i et land. Det var dettesom var motivasjonen for å sette i gang.For å få redusert forstyrrende variabler,grupperte vi verden, sier han.- Vi delte verden inn i seks deler ellergrupper. En bestående av OECD-land,en dekker Sørøst-Asia, Afrika sør forSahara utgjør en, Midtøsten en annen,og Sør-Amerika og Sentral-Asia tilhørerto forskjellige grupper. Inndelingen eraltså i stor grad geografisk, men dedeler også andre likhetstrekk som gjørat det er mulig å konsentrere oss omområdene i studiet, forklarer han.I den virkelige verdenForskeren forteller at det ikke fokusertpå rangering mellom gruppene, menat det er OECD-landene som uten tvilskårer høyest på innovasjon. Bruker enOm Fulvio CastellacciProfessor, Seniorforsker/avdelingsleder ved NUPI.Prosjektkoordinator for BITE(“Barriers to Entry, Internationalisationand Technology”).Prosjektkoordinator for INNDEF(“Innovation and DefenceIndustrial Policy”). Prosjektansvarligved NUPI for CAEGs(“Confronting Transnationalization:the Economic, Environmental,and Political Strategiesof Central American EconomicGroups”).Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012
Verdensøkonomien snur(rer)Dersom EU innfører de restriksjonene de har planer om i de aktuelle landene, ødelegger de forutsetningene for økonomisk ogteknologisk vekst, sier Fulvio Castellacci. Illustrasjonsfoto.FAFO-forskerens modell, ser på listenover variabler som må oppfylles for åskape teknologisk innovasjon, er detlogisk hvorfor så mange land i Afrikaog Østen sliter med å få til vekst ogutvikling.Å bruke modellen på land som oppleverendring, er også interessant. Kinaog India beveger seg for eksempelfremover mot å bli sentrale stormakter.Men hvorfor gjør de det?- Imitering er et av nøkkelordene bakKinas suksess. Det som av de flesteblir omtalt som fusk og fanteri, altsåkopiering, er nemlig helt avgjørende forutvikling. Det var det som skjedde etterden industrielle revolusjonen. Andrekopierte og verden forandret seg. Densamme historien finner vi i Japan fortre tiår siden, som kopierte teknologifra andre land, men etter hvert utvikletde sine egne lignende produkter, sierFulvio Castellacci.I tillegg, forteller Castelliacci, ser enat Kina og India har vært svært flinkeå satse på utdanning og å prioritereforskning og utvikling. Det er umulig å fåtil innovasjon uten av dette er på plass.Europeisk kriseDet virker logisk at et land økerinnovasjonsgraden sin ved å endreforutsetningene eller variablene somen vet påvirker. Men hvordan kan enforklare hva som skjer når et land misterterreng? For eksempel det som skjer ideler av Europa i dag?Castellacci understreker at det ermange variabler som forteller hvorfordet går galt, og at dette er belyst ubønnhørligbåde i forskerverden og i media.EUs kuttemedisin er han imidlertidsvært skeptisk til:- Dersom EU innfører de restriksjonenede har planer om i de aktuelle landene,ødelegger de forutsetningene forøkonomisk og teknologisk vekst. Kutti bærebjelker som utdanning, offentligsektor og forskning og utvikling vil ganskekjapt sette land tilbake, sier han.På spørsmål om hvilke råd han vil giEuropaparlamentet, sier han at hansom så mange andre bør fortsette å leteetter den eksakte oppskriften som ikkebare sier hvilken variabler som må blandesfor å oppnå teknologisk innovasjon,men også hvilket forhold som skal væremellom de forskjellige variablene.- Den som klarer å knuse den formelen,kan gi oppskriften til EU, gjøre heleverden bedre og bli veldig rik, avslutterhan.Referanse/link til Castellaccis rapport:Castellacci, F. and Natera, J.M. (2011):”The dynamics of national innovationsystems: A panel cointegration analysisof the coevolution between innovativecapability and absorptive capacity”,NUPI Working Paper:http://mpra.ub.uni-muenchen.de/31583/1/MPRA_paper_31583.pdfTIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 19
Page 2: REDAKTØR: GUNN KVALSVIKHo ser foru
Page 6 and 7: Verdensøkonomien snur(rer)I 2016 t
Page 8 and 9: Verdensøkonomien snur(rer)et litt
Page 10: Verdensøkonomien snur(rer)Pulsen p
Page 13: Verdensøkonomien snur(rer)Nettverk
Page 16 and 17: Verdensøkonomien snur(rer)tert på
Page 20 and 21: Verdensøkonomien snur(rer)Eit ungt
Page 22 and 23: JUSSOpphør av arbeidsforhold grunn
Page 24 and 25: FAGKONFERANSEN 2012Demokrati må ve
Page 26 and 27: KJEKT Å VITEFærre fagorganiserte
Page 28: Avsender:SamfunnsviterneKr. Augusts

Artikkelen er tidligere publisert i Samfunnsviteren ... - Samfunnsviterne

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?