V<strong>er</strong>densøkonomien snur(r<strong>er</strong>)- Hvilken gruppe <strong>er</strong> mest b<strong>er</strong>ørt?- Alle unge mennesk<strong>er</strong>! Nestenhalvparten av alle unge <strong>er</strong> arbeidsledige,utbryt<strong>er</strong> Casado.- Du har en god utdannelse. S<strong>er</strong> du fordeg en fremtid i et annet land?- Jeg har tre alt<strong>er</strong>nativ<strong>er</strong>: Det ene <strong>er</strong> åprøve å finne en jobb som tillat<strong>er</strong> megå betale regning<strong>er</strong>. Det andre <strong>er</strong> å gåJosé Luis Masegosa Carrillo,MadridJosé Luis Masegosa Carrillo <strong>er</strong> 40 år, haren juridisk embetseksamen, et hovedfagi statsvitenskap og int<strong>er</strong>nasjonaleforhold, samt tre mast<strong>er</strong>e i europeiskeanliggend<strong>er</strong>. Han <strong>er</strong> altså svært godtutdannet.José Luis jobb<strong>er</strong> ved statens institutt foroffentlig administrasjon, ved avdelingfor økonomi og offentlig administrasjon.stramm<strong>er</strong>e enn for noen år siden.- Hvilken gruppe av den utdannede delenav samfunnet <strong>er</strong> mest b<strong>er</strong>ørt av denøkonomiske krisen slik du s<strong>er</strong> det?- Unge mennesk<strong>er</strong> som nettopp <strong>er</strong> f<strong>er</strong>digmed univ<strong>er</strong>sitetet, <strong>er</strong> mest b<strong>er</strong>ørt. Definn<strong>er</strong> ikke jobb<strong>er</strong> og må d<strong>er</strong>for flytteutenlands ell<strong>er</strong> leve som arbeidsledige.- Tror du at du om ti år vil være i en bedresituasjon i Spania?- Mitt inntrykk <strong>er</strong> at samfunnet gen<strong>er</strong>elt, ogsærlig ungdom, ikke <strong>er</strong> så fordømmende nårdet gjeld<strong>er</strong> EU. Frustrasjonen kanalis<strong>er</strong>es motden katalanske regj<strong>er</strong>ingen ell<strong>er</strong> staten ogregj<strong>er</strong>ingen. Det snakkes mye om at kapitalismen<strong>er</strong> fallitt og at det må finnes en annenmåte å organis<strong>er</strong>e samfunnet på, si<strong>er</strong> IrinaCasado I Aijon fra Barcelona.- Ja, jeg <strong>er</strong> sikk<strong>er</strong> på at vi vil forbedresituasjonen. Vi <strong>er</strong> et ressursst<strong>er</strong>kt landmed mange mulighet<strong>er</strong>.- Du <strong>er</strong> ung og har en god utdannelse.S<strong>er</strong> du en fremtid i et annet land?- Ja, ikke fordi jeg må, men fordi jegønsk<strong>er</strong> å jobbe i et int<strong>er</strong>nasjonalt miljø.Det har jeg nemlig gjort tidlig<strong>er</strong>e.- Men<strong>er</strong> spanjol<strong>er</strong> det <strong>er</strong> d<strong>er</strong>es egen feilat landet <strong>er</strong> i krise ell<strong>er</strong> at <strong>er</strong> det EU somhar skylden?vid<strong>er</strong>e med faglige int<strong>er</strong>ess<strong>er</strong> og håpedet vil ordne seg, og det siste <strong>er</strong> å prøveå finne en fremtid et annet sted. Det kanvære at jeg ikke har annet valg enn åforlate Spania, si<strong>er</strong> antropologen fraBarcelona.- Men<strong>er</strong> folk flest i Spania at det <strong>er</strong> d<strong>er</strong>esfeil at landet d<strong>er</strong>es <strong>er</strong> i krise?- Mange pek<strong>er</strong> på politik<strong>er</strong>e og vanstyrenår de skal forklare hva som gikk galt.Noen politik<strong>er</strong>e har tjent gode peng<strong>er</strong>ell<strong>er</strong> gjort invest<strong>er</strong>ing<strong>er</strong> på unødvendigeting. For eksempel har den spansk<strong>er</strong>egj<strong>er</strong>ingen brukt mye peng<strong>er</strong> påprestisjeprosjekt<strong>er</strong> som for eksempelflyplass<strong>er</strong> som ikke <strong>er</strong> i bruk, og enAVE-linje (høyhastighetstog) fra Toledotil Albacete måtte stenges fordi kun nipassasj<strong>er</strong><strong>er</strong> brukte den hv<strong>er</strong> dag. Detblir mye følels<strong>er</strong> når folk på samme tidopplev<strong>er</strong> at det kuttes i offentlig helse ogutdanning, si<strong>er</strong> Casado.I tillegg und<strong>er</strong>vis<strong>er</strong> han i politikk veduniv<strong>er</strong>sitetet en ett<strong>er</strong>middag pr. uke.Hva <strong>er</strong> en vanlig arbeidsdag for deg?- Jeg står opp klokken halv åtte, ogstart<strong>er</strong> jobben i avdelingen halv ni.Mellom tre og fire <strong>er</strong> det lunsj, og klokkenhalv åtte om kvelden <strong>er</strong> arbeidsdagenov<strong>er</strong>.- Hva tjen<strong>er</strong> en p<strong>er</strong>son i din posisjon ogutdanning i måneden?- 2800 euro pr. måned. Altså 33 600euro i året (Det tilsvar<strong>er</strong> 275 500 norskekron<strong>er</strong> pr. år, red.anm.).Hvordan påvirk<strong>er</strong> den økonomiskesituasjonen i Spania hv<strong>er</strong>dagen din?- Tja, jeg tjen<strong>er</strong> egentlig ganske bra. Menjeg har omlag 15 prosent lav<strong>er</strong>e lønnenn det jeg hadde i 2008. Når alle andrekostnad<strong>er</strong> har økt i den samme p<strong>er</strong>ioden,betyr det at min økonomi <strong>er</strong> en del- De fleste men<strong>er</strong> nok at det <strong>er</strong> vår egenskyld, men utdannede mennesk<strong>er</strong> <strong>er</strong>m<strong>er</strong> og m<strong>er</strong> skeptisk og skuffet ov<strong>er</strong> EU.Å være del av den monetære unionengjør at vi ikke kan låse renteprosentenell<strong>er</strong> avskrive kostnaden for å øke styrkeni økonomien. Dette <strong>er</strong> vanskelig og viopplev<strong>er</strong> at EU gjør veldig lite for å hjelpe.Spesielt irrit<strong>er</strong>ende <strong>er</strong> det at Tysklandtar ut gevinst gjennom de lavestekostnadene noensinne mens sørlige landbetal<strong>er</strong> den høyeste.FAKTA:• 200 spanske famili<strong>er</strong> mist<strong>er</strong> boligensin hv<strong>er</strong> dag• 48,9 prosent av alle mellom 15-24<strong>er</strong> uten jobb• 20 prosent av befolkningen - denrike delen - lev<strong>er</strong> som normalt• 15. mai 2011 startetungdomsoppgjøret som sen<strong>er</strong>e <strong>er</strong>omtalt som 15. mai-bevegelsen• Totalt <strong>er</strong> 24 million<strong>er</strong> EU-borg<strong>er</strong>euten jobbSide 12 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012
V<strong>er</strong>densøkonomien snur(r<strong>er</strong>)Nettv<strong>er</strong>k mot radikalis<strong>er</strong>ing i EuropaDen ustabile økonomiske situasjonen i Europa gir grobunn for radikale ungdomsgrupp<strong>er</strong>. Isitt arbeid for å forebygge voldshandling<strong>er</strong> vektlegg<strong>er</strong> EU tiltak for å motvirke radikalis<strong>er</strong>ing.Fl<strong>er</strong>e representant<strong>er</strong> fra Norge deltok på oppstartsmøtet til EUs nettv<strong>er</strong>k for bevissthet motradikalis<strong>er</strong>ing i Brussel.Med bakgrunn i Lisboa-traktaten ogStockholm-programmet vedtok EU enint<strong>er</strong>n sikk<strong>er</strong>hetsstrategi i begynnelsenav 2010. Strategien som var<strong>er</strong> til 2014fokus<strong>er</strong><strong>er</strong> på at EU skal jobbe m<strong>er</strong> effektivtfor å hindre organis<strong>er</strong>t kriminalitet,t<strong>er</strong>rorisme og forbrytels<strong>er</strong> på nett, samt åstyrke kontrollen av ytre grens<strong>er</strong> og å redus<strong>er</strong>ekatastrof<strong>er</strong> forårsaket av individ<strong>er</strong>og natur.Fl<strong>er</strong>e representant<strong>er</strong> fra Norge deltok pået oppstartsmøtet til EUs nettv<strong>er</strong>k, d<strong>er</strong>målet <strong>er</strong> å få en bevissthet mot radikalis<strong>er</strong>ing.Fra Norge deltok rådgiv<strong>er</strong> AstridSolhaug og seniorrådgiv<strong>er</strong> Elin Solb<strong>er</strong>gfra Justisdepartementets politiavdeling,ekspedisjonssjef i Barne-, likestillings- oginklud<strong>er</strong>ingsdepartementet (BLD) BarbroA. Bakken og spesialrådgiv<strong>er</strong> i KS, YngveCarlsson.- Europas felles utfordring<strong>er</strong> og trusselbildehar forandret seg de siste årene. Radikalis<strong>er</strong>ing<strong>er</strong> en utfordring som går påtv<strong>er</strong>s av landegrens<strong>er</strong>. D<strong>er</strong>for <strong>er</strong> det nyttigå dele tiltak og kunnskap med andre landi Europa, forklar<strong>er</strong> Solb<strong>er</strong>g.Diskut<strong>er</strong>te nytt trusselbildeYngve Carlsson i KS fortell<strong>er</strong> at hvordanman skal håndt<strong>er</strong>e spredning av radikaleholdning<strong>er</strong> på nett spilte en sentral rollepå møtet i Brussel. Han trekk<strong>er</strong> ogsåfrem en annen felles utfordring.- På enkelte områd<strong>er</strong> <strong>er</strong> det kun noenfå land som så langt har <strong>er</strong>faring. I sliketilfell<strong>er</strong> <strong>er</strong> det spesielt viktig at man del<strong>er</strong>den lille kunnskapen man har, si<strong>er</strong> Carlsson.Han bruk<strong>er</strong> håndt<strong>er</strong>ingen av de nyligeopptøyene i England og en potensielløkende andel enkeltindivid<strong>er</strong> som føl<strong>er</strong>seg marginalis<strong>er</strong>te i samfunnet, og somgradvis kan utgjøre en fare for samfunnet,som eksempl<strong>er</strong>. Ett<strong>er</strong> 22. juli harogså Norge slik <strong>er</strong>faring. Carlsson gikki sitt innlegg gjennom hva som skjeddeden aktuelle fredagen og konsekvensenei ett<strong>er</strong>kant. Han fokus<strong>er</strong>te på denhøyreekstreme dimensjonen i t<strong>er</strong>rorhandlingene.Forebygging i bred forstandForebygging for å bekjempe ulike typ<strong>er</strong>ekstremisme var et gjennomgående temapå møtet. Ifølge Barbro A. Bakken, i BLD,ble betydningen av tilhørighet trukketfram som et virkemiddel for å forhindreen slik utvikling. Det samme ble betydningenav arbeid, redus<strong>er</strong>ing av sosialeforskjell<strong>er</strong> og muligheten til å skape seget eget liv.- For Norge og resten av Europa <strong>er</strong> detviktig å bygge tillit mellom myndighet<strong>er</strong>og innbygg<strong>er</strong>e, si<strong>er</strong> Bakken.Hun får støtte av seniorrådgiv<strong>er</strong> Solb<strong>er</strong>g iJustisdepartementet.- I tillegg til en styrking av politi og sikk<strong>er</strong>hetstjeneste,blir den myke tilnærmingenviktig<strong>er</strong>e for å forhindre at sakenegår så langt som til politiet. Dette <strong>er</strong> detkonsensus om i EU. Norge støtt<strong>er</strong> ogsåtanken om at alle sektor<strong>er</strong>, på alle nivå,må involv<strong>er</strong>es, si<strong>er</strong> hun.Norsk vei vid<strong>er</strong>eFor å jobbe med strategien fram mot2014 vil EU nå sette ned arbeidsgrupp<strong>er</strong>for arbeidet mot radikalis<strong>er</strong>ing.- Norge vil holde tett kontakt med EU ogdet som skj<strong>er</strong> d<strong>er</strong>. Vi vurd<strong>er</strong><strong>er</strong> fortløpendehvilke del<strong>er</strong> av det nye samarbeidet somvil være relevant for oss, si<strong>er</strong> Solb<strong>er</strong>g.En annen viktig del av arbeidet i høst vilbli å inform<strong>er</strong>e om det nye nettv<strong>er</strong>ket tilrelevante aktør<strong>er</strong> i Norge.Det <strong>er</strong> ikke første gang norske representant<strong>er</strong>komm<strong>er</strong> til Brussel for å sepå løsningsalt<strong>er</strong>nativ<strong>er</strong>. I forkant av dennorske regj<strong>er</strong>ingens handlingsplan motradikalis<strong>er</strong>ing og voldelig ekstremismefra desemb<strong>er</strong> 2010, deltok Norge i ulikediskusjonsfora med EU.Kilde: Den norske EU-delegasjonen,www.eu-norge.orgTIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012 • Side 13