Artikkelen er tidligere publisert i Samfunnsviteren ... - Samfunnsviterne

Verdensøkonomien snur(rer)Jakten på den ultimate tallkombinasjonen:Oppskriften som kan redde verdenPå et kontor innerst i kroken hos NUPI sitter sosialøkonomen Fulvia Castellacci. Han harnettopp avsluttet et forskningsarbeid der han har sett nærmere på samspillet mellom ingrediensersom skaper teknologisk vekst.Tekst: Gunn KvalsvikJakten på Europas økonomiske hjertestarterpreger EUs medlemmer. Restenav verden er opptatt med alt fra hvordanen kan få til økonomisk vekst i fattigeland til hvordan et land kan bli endarikere. Innovasjon er derfor ikke bare etpopulært politisk begrep, det er også etvidt tema innenfor forskning.- Det store spørsmålet er hvilke grepsom må til for å få til god teknologiskinnovasjon som kan skape økonomiersom er sunne og levedyktige, fortellerforskeren Fulvia Castellacci. Han er enav de mange som klør seg i hodet ogleter etter svaret.Mange veier til paradisCastellaccis modell er ikke laget ogtenkt til konkret bruk. Snarere er det envitenskapelig og teoretisk modell somskriver seg inn i økonomiske studierav innovasjon. Han lar seg likevel luretil å bruke sin kunnskap til å si noe omhvorfor den teknologiske innovasjonenbeveger seg østover og bakgrunnentil at en del land i Europa sliter. Menførst forteller han litt om hvordan enslik modell lages og hvor han hentertallmaterialet fra.- Økonomisk innovasjonsforskningbaserer seg ofte på tallmateriale hentetfra Verdensbanken. Her aggregerestall fra alle lands statistikkdatabaser,og med disse kan en sette sammenufattelig mange tall som igjen kan bli tilmodeller, forklarer han.Det mest vanlige forskningsscenarieter å se på hvordan en enkeltståendevariabel påvirker eller berører landsutvikling og innovasjon. Hvor stor effekthar for eksempel utdanning på innovasjon,eller hva med god satsing påinternasjonalt samarbeid?Verden inndelt i teknologiske sonerStudiet til NUPI-forskeren viser til tall fraperioden mellom 1980 og 2008. Totalter data fra 98 land samlet inn, sattsammen i et system, sammenlignet ogplassert inn i en kvantitativ modell.- Variablene som ble brukt i studiet erfølgende; internasjonal handelsforbindelser,investering i forskning ogutvikling, prioritering av utdanning,teknologisk standard, fysisk infrastrukturog etablerte institusjoner, forklarerhan, og legger til at grad av innovasjonble målt i antall patenter pr. innbyggerog endringer i etlands teknologiskestatus.Faktorene er valgtpå grunn av at deer gjort relevantegjennom tidligereforskningsarbeidog at de klarthar en effektpå innovasjon.Det nye i FulvioCastellaccisarbeid, er fokusetpå interaksjonmellom faktorene.- Det er uten tvil den kumulativeinteraksjonen mellom variablene somskaper vekst i et land. Det var dettesom var motivasjonen for å sette i gang.For å få redusert forstyrrende variabler,grupperte vi verden, sier han.- Vi delte verden inn i seks deler ellergrupper. En bestående av OECD-land,en dekker Sørøst-Asia, Afrika sør forSahara utgjør en, Midtøsten en annen,og Sør-Amerika og Sentral-Asia tilhørerto forskjellige grupper. Inndelingen eraltså i stor grad geografisk, men dedeler også andre likhetstrekk som gjørat det er mulig å konsentrere oss omområdene i studiet, forklarer han.I den virkelige verdenForskeren forteller at det ikke fokusertpå rangering mellom gruppene, menat det er OECD-landene som uten tvilskårer høyest på innovasjon. Bruker enOm Fulvio CastellacciProfessor, Seniorforsker/avdelingsleder ved NUPI.Prosjektkoordinator for BITE(“Barriers to Entry, Internationalisationand Technology”).Prosjektkoordinator for INNDEF(“Innovation and DefenceIndustrial Policy”). Prosjektansvarligved NUPI for CAEGs(“Confronting Transnationalization:the Economic, Environmental,and Political Strategiesof Central American EconomicGroups”).Side 18 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 1 - 2012