Romsdalssoga 2 - Romsdal Sogelag

100om slik møntens forandring til undersåttene i begge rikene Danmarkog Norge (Noreg vart altså framleis sett på som eitt rike for seg;,jfr. s. 81 fg.) er utgangene, skulle enhver ha seg deretter å rette til Kgl.Majestet det selver annerIedis forandrer.» Dette siste siktar til detstore pengefallet, som serleg gjekk for seg i midten av 1500 - tal(~t,sterkast under 7 -årskrigen (1563-70), slik at det gj'ekk oml. 4 markpå 2 lodd sylv (= 1 dalar, sjå s. 18). .For å auka skatteinnkomenevart det så i 1572 fastsett at marka og all mindre mynt skulle skrivastned til helvta, dvs. at skattane i gjeldande mynt skulle doblast,- aet galdt elles berre skattar som vart betalte med pengar. Herredageni 1578 handsama ei mengd klager over dette frå mange kantar;,alle vart avviste, men desse skattane vart i 1586 nedseUe medoml. t likevel - svarande til skattane før sjuårskrigen.Eit nytt klagemål gjeld M i k k e l sko r n e t, som erkebisp AslakBolt fekk ført inn (s. 28). «Sameledis gir de (romsdalingane)tilkjenne, at de av lagmannen skulle besvergis med Sancte Mickelstoll å utgi fast h'ø g e r e 0 g v i d e r e, e n n som a v g a m m e lt i d h a r v æ r t b r u g e l i g, og at l a g m a n n e n sfo l k, somfare omkring den å oppberge, s k a l s t i Il e d e n n 0 m m 0 t v i l­I i g e n i m 0 t b ø n d e n e.»Herredagen gjer så vedtak om atbøndene skal gje den lagmannen som no er, «eller heretter kommendisvorder udi Sancte Mickels toll lige som d e h a r g i t t d e n1 a g m a ri n, n e s t f 0 r h 0 n 0 m var, 0 g m e d v i d e r e å u t­g i i k k e b e s ver g i s.» Syner det seg at lagmannen atter tekmeir enn h'!.n av kongen «bevilget og gammelt og funnet er, ettersom foreskrevit står, og det klagis for Kongelige befalingsmann herpå gården (d. e.' Trondheim· kongsgard = erkebispegarden, der rettensit saman), d a s k a Il a g m a n n e n d e t g i b 0 n d en t i l b a k ei g j e n, 0 g d 0 b b e l t s å m ø g i t d e r t i l, 0 g s k a l l a g rfi a n­nens folk ikke udi noen måte overfalle bøndenee Il e r t a s e l v h vad e n n 0 m l ø s t e r. » Men dersom nokonbygselmann eller bonde skulle vera vrangviljug og ikkje «vil udisamme toll utgi såvidt, de pliktig ere, da skal lagmannen derfortiltale dennom udi r e t t e n og ta d 0 m f 0 r seg. Og hat vi deromt a l i t m e d l a g m a n n e n, 0 g d a h a r h a n l c/ v i t, a th a n s k a l u n d e r v i ses i n e f 0 l k, a t d e - d e n n 0 m t i l­b ø r l i g e n m 0 t b ø n d e n e s k u Il e f 0 r h 0 l d e. .Findis oge t t e r d ~ n n e d a g noen av dennorn som seg annerledes skikker,da skulle de det gi Kongl. Majestets befalingsmann udi Trund-