Last ned PDF - Fokus

24av: Amal A. Wahab,frilansjournalistFotograf:Emad SalehNadia Mohamed (t.v.) og Kawsar Ali er uenige om kvinnens rett til å skille seg selv.- Hvorfor er kvinner så urettferdige mot andre kvinner, spør Ali.Kvinner må tro at kvinner kan!I februar 2011 avsatte den egyptiske revolusjonen den daværende presidenten. Dengang så alle lyst på fremtiden. I dag er bildet adskillig mørkere, ikke minst for kvinner.FOKUS treffer den kvinnelige aktivisten,Gihad Ahmed (23), på Groppi, en klassiskkafé i sentrum av millionbyen Kairo. Etsteinkast unna ligger Tahrirplassen, somi 18 dager var verdens blikkfang. Dendaværende presidenten, Hosni Mubarak,ble tvunget til å gå av.- Minst halvparten av alle ute i gatenevar kvinner. Uten oss ville det ikke ha blittnoen revolusjon. Men så snart Mubarakvar avsatt, ble kvinnene igjen tilsidesatti den politiske sfæren, sier hun til FOKUS.Under revolusjonen etablerte ungejenter og gutter, blant andre Ahmed,Den Egyptiske Kvinneunionen, med denkjente kvinnelige aktivisten Nawal ElSaadawi som Gudmor.Kvinner er verstGihad Ahmed er ikke i tvil: Den størsteutfordringen er, slik det også var førrevolusjonen, å endre mentaliteten blantkvinner. Svært mange kvinner er kvinnerverst, hevder aktivisten.- Det var min mor, som selv var blittkjønnslemlestet, som lemlestet meg ogoverbeviste min far, sier hun.Ahmed forteller om sin kamp for å ta avseg hodeplagget i juni i fjor.- Det var min mor, en kvinne, somønsket å tvinge meg til å fortsette å brukeplagget. Min far, som jeg var livredd for,sa derimot at det var opp til meg om jegville ta hodeplagget av, sier hun.Mange i Egypt ser kvinnekamp somen elitistisk aktivitet for overklassefruer,med tilknytting til presidentfruen i landet.- I flere tiår var det presidentfruenesom etablerte kvinnesaksorganisasjonerog satte sine venninner på toppverv. I dager dette i ferd med å snu. Svært mangekvinnegrupper forsøker å nå frem til delengst nede på den sosiale rangstigen, sierAhmed.Ingen tenker på ossFor fattige Shaymaa Magdi (32) forblirkvinnekamp noe fremmed. Hun bærersin lille sønn Mustafa (3) over skulderen,og holder Yousef (9) i hendene og gårrundt i basarene i Kairo.Da mannen hennes døde i fjor, bleMagdi nødt til å begynne å tigge. Detfinnes ingen sosiale ordninger i landet.- Kvinnesak? Spar meg – jeg har ikkeråd til slik luksus. De fine damene somsnakker om kvinnesak på TV, bryr segikke noe om oss. Det som teller for meger å sikre at jeg og mine barn overleverdagen, sier hun.Med slitne øyne stirrer hun tomt ilufta, før hun hever hendene og sier “Gudglemmer oss ikke” og går videre på tiggerundensin.Kvinnedebatt i gataEn selger i nærheten overhører samtalen,og tar del i den.