PRADA-studien - Sykehjemsetaten

BakgrunnOm lag 70 000 personer lider av demens i Norge.Av dem bor 30 000 i sykehjem, hvor forekomstenav demens er 80 %. Nesten alle disse har endretatferd og/eller psykiatriske symptomer. Depresjoner vanligst og i følge internasjonale undersøkelserhar om lag 40-50 % av alle personer med demensnoen tegn til depresjon, mens om lag 20 % harså sterke symptomer at de har en depressivlidelse i tillegg til demens. Personer som har bådedepresjon og demens har en dårlig prognose medhensyn til levetid og livskvalitet. Depresjon hospersoner med demens kan imidlertid behandles ogdet er derfor viktig å stille en depresjonsdiagnoseog starte behandling. Dette skjer dessverre forsjeldent.Hensiktene med studien er:1) å undersøke forekomst av depresjon hossykehjemsbeboere og studere hvorvidtsymptomer på depresjon er avhengig avdemensgrad,2) å undersøke hvilke faktorer som er assosiert tildepresjon,3) å undersøke prognosen hos dem meddepresjon etter ett år og4) å evaluere pålitelighet og gyldighet til Cornellskala for depresjon, som er den hyppigst brukteskala for å vurdere depresjon hos personer meddemens.Deltagere rekrutteres fra et tilfeldig utvalg sykehjemi små, mellomstore og store kommuner i Oppland,Hedmark, Vest- og Aust Agder. I alt 1165 pasienterer inkludert i hovedstudien. I studien av Cornellskalaens pålitelighet og gyldighet inkluderestil sammen 240 til 300 pasienter fra sykehjem,alderspsykiatriske og geriatriske avdelinger.MetodeStudien er en longitudinell observasjonsstudie somgår over 5 år med observasjoner av psykiatriskesymptomer ved inklusjonstidspunktet, etter 1, 2,5og 5 år. I denne studien av depresjon brukes data frainklusjonstidspunktet og ved 1 års oppfølging. Datasamles inn av 19 sykepleiere som har fått grundigi bruk av standardiserte måleinstrumenter somKlinisk Demens Vurdering (KDV), NevropsykiatriskInstrument (NPI), Cornell skala for vurderingav depresjon (CSDD), et instrument som målerpersonlig ADL og et enkelt instrument som målergenerell helsetilstand. I tillegg registreres data frapasientens journaler og kardeks, fra persondatatil bruk av legemidler og tidligere og nåværendesykdomsdiagnoser. I studien av Cornell skalaenspålitelighet og gyldighet brukes flere andremåleinstrumenter som Mini Mental Statusevaluering og et mål for livskvalitet. Pasientenblir i denne del studien undersøkt av en psykiater,som setter en depresjonsdiagnose uavhengigav informasjon som er samlet inn med Cornellsskalaen.foto: Ingvild HunsrødFagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo11