PRADA-studien - Sykehjemsetaten

More documents

Recommendations

Info

Psykisk helseetter hjerneslag:Utvikling av en modell forpsykososial rehabiliteringforskningMarit Kirkevold, professor,Institutt for sykepleievitenskap oghelsefag, UiO“Funnene i prosjektet viste at deter et stort behov for et slikt tilbud.”På tross av at de psykososiale konsekvensene avet hjerneslag er veldokumenterte, er det utvikletfå rehabiliteringsprogram som setter hovedfokuspå den psykososiale rehabiliteringen etter ethjerneslag. Hensikten med prosjektet var å utvikleog pilotteste et rehabiliteringsprogram som haddesom formål å styrke deltagernes mestring av depsykososiale konsekvensene og derigjennomfremme den enkeltes psykiske velvære oglivskvalitet. Afasirammedes spesielle utfordringerknyttet til å motta tilpasset psykososial oppfølgingutgjorde et eget fokus.Prosjektet ble gjennomført i tre faser i periodenaugust 2006 til januar 2009. I fase I ble det utvikleten intervensjonsmodell på bakgrunn av tidligereforskning og i samarbeid med faglige eksperterog pasient- og pårørenderepresentanter. I fase IIble intervensjonen prøvd ut med 25 slagrammedemed nylig gjennomgått hjerneslag. Trettenslagrammede uten språkproblemer og syvslagrammede med afasi deltok i individuelle forløp.Fem slagrammede uten språkproblemer mottok etgruppebasert tilbud. Grunntanken og metodikkenvar den samme i alle tre administrasjonsmåtene.Intervensjonen besto av 8 møter fordelt over enseksmåneders periode. I fase III ble intervensjonengrundig evaluert gjennom dybdeintervju med deslagrammede som deltok i programmet (og evt.pårørende), fokusgruppeintervju og loggnotaterfra intervensjonspersonalet, intervju medsamarbeidende helsepersonell og strukturerteintervju med standardiserte måleinstrumenter.Funnene i prosjektet viste at det er et stortbehov for et slikt tilbud. Deltagerne opplevdeat rehabiliteringstilbudet bidro med støtte,mulighet for å sette ord på egen situasjon,veiled ning, trygg het, bekreftelse, ny kunn skap,handlingsberedskap, opprettholdelse av håp ogmotivering/utfordring til å arbeide videre medtilpasning i en prosess som opplevdes krevendefor de fleste. Intervensjonspersonalet opplevderollen som ny og spennende og opplevde også atde slagrammede hadde glede og nytte av tiltaket.Prosjektet har generert et nyttig erfaringsgrunnlagog datamateriale for å kunne videreutvikle et godtpsykososialt rehabiliteringsprogram. I det viderearbeidet vil materialet bli grundigere analysertmed henblikk på revisjon av den skissertemodellen. Vi vil klarlegge de særlige utfordringeneknyttet til å gjennomføre intervensjonen i gruppenslagrammede med afasi, for å tilpasse denenda bedre til denne gruppens behov og søke åintegrere de positive opplevelsene og nytteverdiensom fremkom i det individuelle opplegget og igruppeformatet.6Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo
Aldring og ensomhetfoto: Ingvild HunsrødJulianne Cheek,forskningProfessor, Institutt forsykepleievitenskap og helsefag, UiOProsjektleder: Professor Julianne CheekProsjektmedarbeidere: Førsteamanuensis SolveigHauge og professor Marit KirkevoldBakgrunnEnsomhet er et fenomen som er krevende å forskepå, blant annet fordi ensomhet er vanskelig ådefinere. Både i dagligtale og innen forskningblir ensomhet og det å være alene brukt om hverandre, slik at der blir uklart hva en faktisk utforskereller snakker om.Det er gjennomført flere studier om eldreog utbredelse av ensomhet både nasjonaltog internasjonalt: Resultatene fra disseundersøkelsene er imidlertid svært sprikende.Noen studier viser at bare 6-7 % av eldre over 65 åroppleveren ensomhet, mens andre viser at så myesom 49 % opplever ensomhet. Det er gjennomførtsvært få kvalitative studier der eldre kan beskriveog nyanser hvordan de erfarer ensomhet.Hensikt og forskningsspørsmålHensikten med dette forskningsarbeidet er derforå utforske hvordan eldre beskriver ensomhet.Spørsmål som blir belyst er: Hva er eller kanensomhet være? Hva kan årsakene til ensomhetvære? Hvordan kan eldre takle en eventuellensomhetsopplevelse?Metode og utvalgDet er foretatt kvalitative dybdeintervjuer medeldre mennesker over 67 år. For å kunne deltai <strong>studien</strong> måtte de være villige til å snakke omensomhet, men de trengte ikke å definere segselv som ensomme. Respondenten er valgt utfra prinsippet om maksimal variasjon i alder,helsestatus, boligforhold og sivil status.Utvalget består av totalt 30 eldre, 21 kvinner ogni menn, som varierte i alder fra 70 til 97 år. Nibodde i sykehjem, fire i omsorgsboliger og 17 iprivate boliger. Tre av respondentene var gift, firevar ugifte, tre skilte og de resterende 20 var enkereller enkemenn.ProsjektstatusProsjektet startet opp våren 2006. Datasamlingenble gjennomført høsten 2006 og våren 2007.Planlagt sluttdato var utgangen av 2008. Tovitenskaplige artikler er under arbeid og planleggesferdigstilt til sommeren 2009.Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo7
Page 1 and 2: Fagnytt2009Ny kunnskap innen eldreo
Page 3 and 4: Forord:Undervisningssykehjemmetsrol
Page 5: Brukermedvirkning/deltakelse i deme
Page 9 and 10: MetodeDatainnsamlingen foregår ved
Page 11 and 12: BakgrunnOm lag 70 000 personer lide
Page 13 and 14: PRADA-studien-Pharamacist-initiated
Page 15 and 16: Prosjekter på Undervisningssykehje

PRADA-studien - Sykehjemsetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?