Elsker Halden og festningen Setter Halden på verdenskartet ... - Byline

Haldenmagasinet • juni 2010 25Hjortsberg skole ser i hovedtrekk ut som den gjorde tidlig på 1960-tallet. Men elevene er nye og innholdet i skolehverdagen er blitt langt mer moderne. Dette bildeter fra den lille skolegården. Tidligere forbeholdt skolens yngste. I dag er det blandet.«Kulepenner fantes også,men disse fikk bare de kjevhendtebruke»«Lærere som den gangvar utgamle, er i dag bareti år eldre enn oss»1960-tallet. Vi hadde pulter medhull i. Hull til blekkhuset. Derdyppet vi splittpennene. Så komblekkpatronene, og vi trodde atteknologien hadde nådd sitt tak.Kulepenner fantes også, men dissefikk bare de kjevhendte bruke.Ikke rart mange småtasser trenteustanselig på å skrive med «kjeva».Uten særlig hell.Idrett var viktig på Hjortsberg.Skolen var best i byen. Vi vantFredrikstenstafetten år etter år. Vivant skistafetten på Ormtjern, ogmange av elevene gjorde det godtpå fritiden. Den gang var det ogsålov til å vinne 60-meter’n eller høydesprang.Ordet «taper» var ikkefunnet opp. Men også den gangvar det noen som kom sist.Brødrene Atle og Frode Melbergble toppsvømmere. ArntEdvin Andersen og Espen Glomsrødvant det meste i orientering.Og mange til som vi i farten ikkekommer på. Men gode i idrett varHjortsberg-ungene. Kanskje fordiskolen lå ved inngangen til markaog elevene vokste opp i kjerneområdettil Halden Skiklubb, GimleIF, Halden Fotballklubb og Kvik?OmgivelseneHjortsberg skole ble bygget pålandet. Utenfor skolens vegger vardet vei og noen hus på den enesiden og skogen på den andre.Orienteringsløp ble arrangert, medposter nesten inntil skolens vegger.Stenrødfeltet var ikke påbegynt.Det var ingen fotballbane, bare eiløkke som vi ikke fikk bruke. DerSFO og småskolen nå holder til, vardet en liten gård. Bonden var gangpå gang i klammeri med eleversom smugrøyket og kastet sneiperover gjerdet. Og de fleste epleneog pærene i bondens hage havnetdefinitivt ikke på bondens bord.En av guttene i klassen bodde iet av de nærmeste husene. I løpetav sju år på Hjortsberg kom hanneppe tidsnok én gang. Han gikkhjemmefra da han hørte skoleklokka.Hva lærte vi?Et alderdomstegn er uttrykket«alt var bedre før». Det var detselvfølgelig ikke. Mye var bra før,men det meste er bedre nå. Detgjelder også skolen. Men vi lærteda ting i gamle dager også. Vilærte at det er mulig å utføre detavanserte regnestykket 7 + 4 heltuten kalkulator. Vi lærte at det ermulig å skrive stil uten medbraktordbok. Vi lærte at det er mulig åkunne opptil flere hovedsteder iverden uten tilgang til internett. Vilærte at det er mulig å skrive pent,riktig og ryddig uten pc med retteprogram.Vi lærte at hukommelsefaktisk er noe vi kan ha nytte av.Men vi lærte ikke hvordan vifinner frem i en stadig større flomav informasjon. Vi lærte hellerikke særlig mye om at det motsattekjønn faktisk er et slags menneskesom det går an å forholde seg tilpå en normal måte. Vi lærte hellerikke at lærere er vanlige menneskermed et liv utenfor skolen. Vitrodde dessuten at alle lærere barehadde etternavn. I dag har de barefornavn.Vi visste det ikke den gang, menlivet på folkeskolen på 1960-talletvar ganske brutalt. Helt fra1. klasse (vi startet som 7-åringer)fikk vi karakterbok. De tre førsteårene en muntlig bedømning;«Øyvind er snill og flink, menskriften kunne vært noe penere».Teksten kan vi utenat, for den fikkvi hvert år. Fra 4. klasse var det karaktereri alle fag. Fra S = særdelesgodt og ned til LG = lite godt, somi realiteten betydde «fullstendigkunnskapsløs». I avgangsklassenvar det eksamen. De beste gikkvidere til realskolen (der Rødsbergungdomsskole er i dag). De somikke kunne eller ville, dro til Båstadlundfor å gå framhaldsskolen.Mange søkte dit, fordi de ville uti jobb. Og på Saugbrugs fikk allejobb den gang. Fra de var 15 år.Mange artige episoder utspantseg i klassen. Vi skal ta med ettsitat som har festet seg. Det varhistorietime, og en av guttene iklassen fikk spørsmål om hvordanpresident Kennedy ble drept (detskjedde i 1963 – altså bare få årtidligere). Gutten fra landsbygdareiste seg opp og svarte på breddialekt: «Han sto å tala så ble’nskøten».Moderne skoleElevlistene fra det første skoleåreti 1960 viser at en rekke avdagens mer eller mindre kjentehaldensere trådte sine barneskopå Hjortsberg. Mange av dem harfulgt skolen gjennom egne barn.Andre har aldri vært tilbake. I jubileumsårethar det vært rettet fokusmot både fortid, nåtid og fremtid.Hjortsberg er en god og moderneskole. I dag er det 35 lærere, tremiljøterapeuter og 12 assistenter.392 elever, som altså til høsten vilvokse til 412. Ikke minst på grunnav Brekkerød-utbyggingen. Ogmed Brekkerød II kommer detenda flere.Rektor i jubileumsåret erYvonne E. Madsen. Større kontrasttil den første rektoren, overlærerKnut H. Tandberg er det ikke muligå finne. Randi Grande Stærk erassisterende rektor, med fartstidsiden 1990-tallet.Hjortsberg skole ser i hovedtrekkut som før, men oppussing,ombygginger og generell hevingav standard har betydd mye. Toaletteneer direkte delikate. Det vardet slett ikke i gamle dager. Skolekjøkkeneter nytt, klasserommeneer finere og delvis inndelt medgrupperom og datarom. Lærernehar egne arbeidsplasser. Det er nyebygninger utenfor hovedskolen.Men sløydsalen er som før, gangene,gulvene og mange av veggeneer som før. Aulaen er der, men nåer den en festsal som er blitt etpopulært samlingssted.Jo da, minnene om Hjortsberger mange og gode. En skole somhar betydd enormt mye for Halden.En skole som fortsatt vokserog lever i beste velgående. Enskole som har klart å ta med seginn i nåtiden mye av det verdifullesom er skapt gjennom 50 år.