01.12.2012 Views

Statens

Statens

Statens

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Tittel: Psykofysiologisk måling av mental arbeidsbelasming<br />

Forfattere: Roald A. B jørklund, <strong>Statens</strong> Arbeidsmiljøinstitutt<br />

Prosjektansvarlig: R.A. Bjørklund<br />

Dato: 12/1 -Y4<br />

ISSN: 080 L -7794 Serie: HO 1048/94 FoD<br />

Sammendrag:<br />

<strong>Statens</strong><br />

arbeidsmiljøins titut t<br />

Rapporten gir en kortfattet diskusjon av begrepet mental arbeidsbelastning og fremstiler<br />

multi-ressurs modellen til Wickens (1991). Deretter gjennomgås et utvalg av de mest<br />

benyttede psykofysiologiske metoder for å studere mentale arbeidsbelastninger, b1.a.<br />

måling av elektroencephalografisk aktivitet, hendel ses-relatert hjerneaktivitet,<br />

magnetoencephalografisk aktivitet, hjernemetabolisme, øye-registrering (pupile-diameter,<br />

øyeblunking, konvergens, fiksering, akkomodasjon), hjerteaktivitet, respirasjon,<br />

elektrodermal aktivitet og muskelaktivitet. De forskjellige metodene antas å ha uli<br />

spesifisitet og sensitivitet i forhold til hvilken mental ressurskilde som belastes i den<br />

aktuelle arbeidsoppgave.<br />

Stikkord: Mental arbeidsbelastning<br />

Psykofysiologi<br />

Key words: Mental Work Load<br />

Psychophysiology


1<br />

PSYKOFYSIOLOGISK MÅLING<br />

AV<br />

MENT AL ARBEIDSBELASTNING<br />

Roald A. Bjørklund<br />

<strong>Statens</strong> Arbeidsmiljøinstitutt


~HOLDSFORTEGNELSE<br />

Mental arbeidsbelastning<br />

Psykofysiologiske målinger<br />

Måling av elektroencephalografisk (EEG) aktivitet<br />

Event-(hendelses- )relatert hjerne aktivitet (ERP)<br />

Magnetoencephlografisk aktivitet (MEG)<br />

Hjememetabolisme<br />

0ye-registrering<br />

Pupile-diameter<br />

0yeblunking<br />

Konvergens og fiksering<br />

Akkomodasjon<br />

Hjerteaktivitet (EKG)<br />

Respirasjon<br />

Elektrodermal aktivitet<br />

Muskelaktivitet<br />

Andre psykofysiologiske metoder<br />

Oppsummering og enkelte konklusjoner<br />

Referanser 25<br />

2<br />

3<br />

5<br />

5<br />

6<br />

8<br />

8<br />

9<br />

9<br />

11<br />

13<br />

14<br />

16<br />

19<br />

20<br />

21<br />

22<br />

23


Psykofysiologisk måling av mental<br />

arbeidsbelastning.<br />

Roald Bjørklund, <strong>Statens</strong> ArbeidsmiljØinstitutt, Oslo.<br />

3<br />

I det følgende gjennomgås i kortfattet form noen av de metoder som<br />

benyttes for å undersøke fysiologiske, også benevnt som psykofysiologiske<br />

effekter av mental arbeidsbelastning (på engelsk mental workload). Før<br />

presentasjonen av metodene gis det en kort diskusjon av betegnelsen mental<br />

arbeidsbelastning.<br />

Mental arbeidsbelastning<br />

Selv om det ike er noen bred enighet om definisjonen av mental<br />

arbeidsbelastning, så hersker det en viss konsensus om at mental arbeidsbelastning<br />

knyttes ti interaksjonen mellom på den ene siden arbeidsoppgaver og<br />

systemstrkturer og på den andre siden egenskaper hos arbeidstakeren, så som<br />

evner, ferdigheter, motivasjon og emosjoner. Mental arbeidsbelastning har blitt<br />

definert som den ressurs en arbeidstaker må investere for at arbeidet kan utføres.<br />

På 1970 tallet ble det b1.a. av Kahneman antatt at mekanismene som lå til grunn<br />

for mental arbeidsbelastning på den menneskelige siden, kunne forstås i form av<br />

udifferensierte kapasiteter eller ressurser hos individet. I henhold til denne<br />

modellen ble det forutsatt at ekstre kapasitet måtte tilføres en arbeidsoperasjon<br />

dersom arbeidsmengden økte. Siden menneskets ressurser antas å være av åpenbar<br />

begrenset kapasitet, var ideen at arbeidstakeren vile nå et punkt hvor det ike<br />

lenger var tilgjengelig ledig kapasitet i forhold til arbeidskravene. På dette punktet<br />

vile arbeidsprestasjonen reduseres. Det ble også antatt at det gjennom<br />

psykofysiologisk registrering vile være mulig å måle individets ressursbruk i<br />

forskjellge arbeidsoperasjoner.<br />

Nyere modeller for mental arbeidsbelastning har gått bort fra synet på at


4<br />

arbeidskapasiteten beror på en udifferensiert ressurskildekilde. I stedet antas det en<br />

tilstedeværelse av flere typer ressurskilder. Hver ressurskilde er knyttet til<br />

forskjellge aspekter ved f,~n arbeidsoppgave. En av de mest detaljerte multiple<br />

ressurs-modellen ble utviket av Wickens omking 1980. Wickens antar at<br />

arbeidsoppgavene involverer tre dikotome dimensjoner som hver har separate<br />

ressurskilder. Den ene dimensjonen er nivåer for informasjonsbehandling<br />

(persepsjon/kognisjon i forhold til responser som avgis). Den andre er formen for<br />

bearbeiding av informasjon (lingvistisk og symbolsk form vs spatia! og analog<br />

form). Den tredje dimensjonen er knyttet til modalitetene for persepsjon og<br />

responser. Persepsjonen kan skje gjennom en eller flere av våre sanseorganer og<br />

responsene kan være språklige eller manuelle. Det kan nevnes at en av de andre<br />

modellene ser på ressursbruken som avstanden mellom aktiverte områder i cortex<br />

i forbindelse med utføring av arbeidsoppgaver.<br />

Etter at de multiple ressurs-modellene ble utviklet er også antallet og<br />

egenskapene ved de forskjellge ressurs-kilder diskutert. Wickens selv er skeptisk<br />

til å innføre en ny ressurskilde hver gang behovet synes å være til stede. Han<br />

argumenterer for at nye ressurskilder må defineres i forhold til fysiologisk baserte<br />

energi systemer og har dermed knyttet sin modell nært opp til kunnskap om<br />

kroppens fysiologiske mekanismer.<br />

De fysio1ogiske teknikene som benyttes for å måle mental<br />

arbeidsbelastning har på flere områder blitt utviklet i nært samarbeid med de<br />

teoretiske modellene. Dette er bakgrunnen for at tilnærmingen for å måle mental<br />

arbeidsbelastning ved hjelp av psykofysiologiske tekniker nå har endret karakter<br />

fra å være et udifferensiert mål av ressursbruk til å forsøke å måle de forskjellge<br />

dimensjonene (resursene) ved mental arbeidsbelastning. Problemstilingen er<br />

derfor ike lenger å finne den beste metoden for å måle mental arbeidsbelastning,<br />

men i stedet å sette sammen et batteri av psykofysiologiske målemetoder, hvor<br />

sensitiviteten og spesifisiteten til målingene dekker forskjellge komponenter av<br />

mental arbeidsbelastning.<br />

I forbindelse med gjennomgang av eldre psykofysiologiske studier er det<br />

nødvendig å ta hensyn til endring av antagelsene om hvordan de forskjellge<br />

ressurskilder til mental arbeidsbelastning kan studeres.


Psykofysiologiske målinger<br />

5<br />

De psykofysiologiske tetodene kan klassifiseres på forskjellge vis i forhold<br />

til mental arbeidsbelastning.<br />

En grov og forenklet klassifisering skiler mellom målinger som ser på<br />

effekten av det sentrale nervesystem (CNS) og målinger som vurderer inflytelsen<br />

av det perifere nervesystem.<br />

CNS inkluderer alle celler innenfor benstrukturen av skallehulen og<br />

dessuten spinal columna med hjernen, hjerne stammen og ryggmargen. CNS<br />

målinger har benyttet elektroencephalografisk (EEG) aktivitet, hendel ses-relaterte<br />

hjernepotensialer (ERP), magnetisk aktivitet i hjernen (MEG), måling av hjerne-<br />

metabolisme, så som positron emisjons tomografi (PET), og måling av elektro-<br />

oculografisk (EOG) aktivitet.<br />

Registrering av det perifere nervesystemet i forbindelse med mental<br />

arbeidsbelastning har særlig inkudert målingr av hjerteaktivitet, målinger av<br />

øyeaktivitet (pupile-diameter, konvergens, fiksering og akomodasjon),<br />

respirasjons målinger, målinger av muskelaktivitet (EMG) og elektrodermal<br />

aktivitet (EDA).<br />

Et omfattende antall arbeider er også utført for å registrere effekten av<br />

mentalt arbeid på hormonutskilelsen i blod, urin og salvia.<br />

Måling av elektroencephalografisk (EEG) aktivitet<br />

Den elektriske aktiviteten i hjernen målt med EEG har vært benyttet i<br />

mange studier av mental arbeidsbelastning. Normalt består EEG aktiviteten av<br />

bølgelengder med en frekvens som varierer mellom 1 - 40 Hz og innenfor et<br />

område mellom 10 til 200 mikovolt. Vanligvis beregnes Fourier komponentene<br />

av EEG målingene og det foretas såkalt power-beregninger for hver frekvens. Det<br />

er vanlig å inkludere 4 frekvensbånd i slike analyser: delta-aktivitet (opp til 3 Hz),<br />

theta-aktivitet (4 - 7 Hz), alfa-aktivitet (8 - 13 Hz), og beta-aktivitet (14 - 25 Hz).<br />

Komponentene varierer i amplityde slik at delta og beta aktivitet er relativt liten<br />

og alfa og thata er større.<br />

De mest interessante målingene av EEG i forbindelse med mental<br />

arbeidsbelastning er funnet i alfa-området. I flere studier rapporteres det en invers


sammenheng mellom alfa-aktivitet og vanskelighetsgrad i arbeidet. Det er utført<br />

studier av flygere i fly simulatorer som viser at flyvninger med økende<br />

vanskelighetsgrad reduserer størrelsen på alfa-aktiviteten. Tilsvarende<br />

sammenheng er også funnet i laboratorie-baserte studier av datatermial-arbeide<br />

6<br />

og arbeide ved radar-skjermer. Imidlertid er det registrert til dels store individuelle<br />

forskjeller når det gjelder sammenhengen mellom alfa-aktivitet og mental<br />

arbeidsbelastning idet enkelte individer ike viser den forventede aktivitet.<br />

Event-(hendelses- ) relatert hjerne aktivitet (ERP)<br />

ERP er en transient serie av svingninger i hjernens elektriske aktivitet som<br />

en respons til spesielle hendelser i omgivelsene, såkalte events som gjerne er lyd-<br />

og lyssignaler med forskjellge karakteristika. ERP bygges opp ved at flere (gjerne<br />

fra 20 til flere tusen) responser integreres. Til forskjell fra EEG studeres ERP ved<br />

dekomponering i tidsforløp mens EEG studeres for stor del som et frekvens-<br />

fenomen. Komponentene i ERP gis betegnelsen 'P' eller 'N' avhengig om de har<br />

forholdsvis positiv eller negativ polartet. I tilegg gis ett tall som indikerer den<br />

korteste tiden fra presentasjonen av hendelsen til amplityden registreres.<br />

Eksempelvis er P160 en positiv komponent som registreres 160 millsekunder etter<br />

at lyssignal presenteres og betegnes 'Visuell Evoked Potensial' (VEP).<br />

Komponentene blir gjerne klassifisert langs en kontinuerlig skala som går fra<br />

eksogen til endogen. De eksogene komponentene betraktes som komponenter i<br />

hjernen som følge av karakteristiske egenskaper ved selve stimuleringen. Dersom<br />

det benyttes kortarige lydsignaler i området fra 150 til 600 Hz er det mulig å<br />

finne at hjernens ERP komopenter svinger i takt med lydsignalet, såkalt frekvens-<br />

følge repons (FFR). De eksogene komponentene finnes særlig i området fra noen<br />

få mill sekunder (hjernestamme-aktivitet) opp til 200 mill sekunder. Disse<br />

komponentene påvirkes av egenskaper ved stimuleringen så som intensitet, farge,<br />

mønstertype og plassering i synsfeltet. De endogene komponentene inntrer senere i<br />

forhold til eksogene komponentene, og det er særlig P300 komponenten som er<br />

viet interesse i forbindelse med mental arbeidsbelastning. Det mest vanlige funnet<br />

er at størrelsen på P300 komponenten avtar med økende mental arbeidsbelastning.<br />

Flere studier tyder på at P300 komponenten hovedsakelig er sensitiv for endring i


perseptuell og sentralnervøs aktivitet, mens mental arbeidsbelastning som krever<br />

7<br />

motoriske prosesser ikke gir lignende utslag på P300 komponenten. Falenstein og<br />

medarbeidere utfører interessante laboratoriestudier for å finne om P300<br />

komponenten bestå av flere sub-komponenter som reflekterer forskjellge aspekter<br />

ved mentale arbeidsoperasjoner. Det synes å være mulig å skile mellom<br />

komponenter som knyttes til deteksjon, idetifisering og valg av respons.<br />

Moderne ERP-utstyr har muligheter for å kompensere for de tidligere<br />

problemene som hovedsakelig var knyttet til relativ dårlig signal-støy forhold.<br />

Mens amplityden for et enkel respons i den relativt store P300 komponenten er 2<br />

- 30 miovolt, så er amplityden i EEG signalet gjerne 50 - 100 miovolt. For<br />

mindre komponenter i ERP målingene, sli som N100 komponenten som<br />

responderer på fysiske attrbutter ved auditive signaler, er amplityden vanligvis<br />

mindre enn 5 mikrovolt. Tidligere ble signal-støy forholdet bedret ved å beregne<br />

gjennomsnitt over flere målinger. Dette krevde imidlertid gjentatte registreringer<br />

med samme type stimulering, noe som kunne resultere i uttrettingseffekter,<br />

læringseffekter o.a. Moderne mønstergjenkjenningsteknikk synes å gi lovende<br />

resultat med færre enkeltmålinger. Et betydelig problem har tidligere vært<br />

innflytelsen av andre fysiologiske systemer som hjerte, øye og muskler (EKG,<br />

EOG, EMG) på ERP. Moderne utstyr har nå muligheten for å redusere effekten av<br />

disse kontaminerende faktorene gjennom spesiell filtrering av uønskede signaler.<br />

De fleste studier av ERP i forbindelse med mental arbeidsbelastning er utført i<br />

laboratorier som er lite representative for arbeidslivet. Et mindre antall ERP<br />

studier er utført i mer reelle arbeidssituasjoner. Kramer har eksempelvis vist en<br />

tilsvarende reduksjon i forhold til p300 komponenten i forbindelse med økende<br />

belastningsgrad i en fly simulator som tidligere er vist i laboratorIr. Sem-Jacobsen<br />

og andre har gjort lovende studier av moment-til-moment endringer i ERP<br />

komplekset som svarer til endring i mental arbeidsbelastning. Nyere forskning<br />

omking ERP viser dessuten forekomsten av nye komponenter som kan være<br />

relatert til grad av mental arbeidsbelastning. Det forhold at et betydelig antall<br />

forskningsrnljøer som både har basal og anvendte formål nå arbeider med ERP<br />

metodiken sansynliggjør fremtidige interessante muligheter for å anvende ERP<br />

som en psykofysiologisk teknik i arbeidslivet.


Magnetoencephlografisk aktivitet (MEG)<br />

8<br />

Den synkone aktivering av celler i cortex produserer både elektrske og<br />

magnetiske felt. De magnetiske feltene er imidlertid adskilig svakere enn den<br />

elektrske aktiviteten, men nyere teknikk som Superconducting Quantum<br />

Interference Device (SQUIDS), har gitt lovende resultat hvor det er mulig å<br />

kombinere EEG, ERP og MEG. MEG synes å være særlig anvendbar når det<br />

gjelder å lokalisere områder i hjernen som er aktivisert i forbindelse med<br />

forskjellge typer mentalt krevende arbeid. MEG kan analyseres både som<br />

frekvens spektrum (jfr. EEG) og med tidskomponenter (jfr. ERP).<br />

Den største interessen i forbindelse med MEG målingene har hittil vært å<br />

lokalisere de neuroanatomiske kjernene for sensoriske, kognitive og motoriske<br />

komponenter under mental arbeidsbelastning. Flere av disse studiene synes å vise<br />

at det er finnes flere neuroanatomiske distinkte områder i hjernen og Posner har i<br />

senere tid foreslått at forskjellge aspekter ved oppmerksomhet, slik som evnte til<br />

orientere, evne til å oppdage og evne til å opprettholde oppmerksomhet over<br />

lengre tid er lokalisert til ulike neuroanatornske områder. MEG antas å gi<br />

intereaasnte bidrag når det gjelder å lialisere såkalte generatorer av deteksjon,<br />

identifikasjon og responsgenerering. Imidlertid er MEG tekniken ny og<br />

anvendelsen av MEG i anvendte studer av mental arbeidsbelastning foreløbig<br />

sparsom, noe som gjør at det er vanskelig å vurdere metodens sensitivitet i<br />

forhold til ulike former for mental arbeidsbelastning. Dagens utsty er plassert i<br />

store laboratoriemiljøer, men det er i henhold til Romani utviking pågang med<br />

sikte på å redusere størrelsen av måleutstyret. Trolig må målingene foretas<br />

stasjonert og det er trolig er et urimelig siktenål å forvente at målingene kan<br />

utføres i forhold til arbeidstakere som er i bevegelse.<br />

Hjernemetabolisme<br />

Posner og medarbeidere har gjennomført måling av regional cerebral<br />

blodgjennomstrømning (regional cerebral blood flow - rCBF). Under arbeide med<br />

kognitive oppgaver av forskjellg karakter er det foretatt beregninger av den<br />

metabolske aktiviteten i hjernen. I forbindelse med rCBF teknikken merkes<br />

blodceller med en radioaktiv markør, f.eks. xenon 133, og den elektromagnetiske


strålingen fra markørene registreres av et utstyr som omgir hodet. Et<br />

9<br />

computerbasert regneprogram omdanner forandringen av blodgjennomstrørning til<br />

et visuelt bilde av hjernen som viser områder med høy aktivitet.<br />

,<br />

PET (positron emmosjons tomografi) er en annen teknik hhvor personene<br />

inhalerer eksempelvis glukosemolekyler som er merket med en radioisotop.<br />

Isotopene avta med emisjon av positroner som bidrar til å produsere to<br />

gamma stråler. Strålingen registreres av positron tomografen og et regneprogram<br />

viser områder i cortex med høy tilstrømning av glucose molekyler.<br />

Posners studier har vist at forskjellge områder av hjernen er aktivisert i<br />

forbindelse med forskjellge arbeidsoppgaver. Eksempelvis synes det som om<br />

passiv registrering av visuell informasjon gir økt aktivitet i occipitalområdet, mens<br />

problemløsning og langvarig konsentrasjon øker aktiviteten i frontaområdet i<br />

høyre hemisfære. Wickens modell for flere ressurskilder ved mental<br />

arbeidsbelastning har stimulert til flere typer studier for å lokalisere om mer<br />

spesifikke områder i hjernen behandler eksempelvis verbal i forhold til spatial<br />

informasjon. Imidlerttid er måleteknikken relativt ny og med liten utbredelse. Det<br />

er også tvilsom om metoden kan anvendes i felt-sammenheng. Studier av hjerne-<br />

metabolisme klart stimulert til mer refleksjon i forbindelse med en multi-ressurs<br />

modell for mental arbeidsbelastning.<br />

øye-registrering<br />

Synssystemet inngår som viktig faktor i forbindelse med mentalt krevende<br />

arbeid og det er derfor grunnlag for å forvente at aktivitet i øynene kan gjenspeile<br />

endrng i mental arbeidsbelastning. Følgende målinger har vært spesielt aktuelle:<br />

øyeblinking, pupile-diameter, akkomodasjon, konvergens og blikskite<br />

Pupile-diameter<br />

Pupilens diameter kan variere i størrelse fra 2 til 8 mm og kontrolleres av<br />

to antagonistiske muskelgrupper i iris. Den ene muskelgruppe, sfincter pupilae,<br />

innerveres fra fibre i det parasympatiske autonome nervesystem (PNS). Aktivering<br />

av sfincter ekspanderer pupilen og pupilestørrelsen avtar. Den andre<br />

muskelgruppe, dilator pupilae, innerveres av fibre fra det sympatiske


10<br />

nervesystemet (SNS). Stimulering av dilator øker pupilens størrelse. Den relative<br />

innflytelsen fra PNS og ANS på pupilestørrelsen kan i henhold til Grays<br />

anatomibok variere idet økning av pupile-diameteren både kan skje gjennom<br />

økning av SNS aktivitet eller senking av PNS aktivitet.<br />

I studier av sammenhengen mellom pupile-diameter og mental<br />

arbeidsbelastning er det viktig å ta hensyn til belysningsnivået og til<br />

synsavstander. Økning i lysstyrke er den enkeltfaktor som hurtigst endrer<br />

pupilens størrelse. Dessuten avtar pupilediameteren når blikket skifter fra lang ti<br />

kortere avstand. Kontrollerte studier av pupile-diameteren synes å vise at både<br />

perseptuelle, kognitive og respons-relaterte oppgaver påvirker pupilens størrelse.<br />

Det forhold at så mange ulike former for mental arbeidsbelastning endrer<br />

pupilens størrelse er forståelig ut fra det forhold at ANS og PNS motta<br />

informasjon fra såvel cortikale som sub-cortikale strkturer. Endring i pupile-<br />

diameter kan derfor ikke forventes å være et sensitivt mål for spesifikke<br />

ressurskilder som tappes under mental arnbeidsbelastning. Det er derfor en utbredt<br />

oppfatning at endring av pupile-diameter fungerer som en indeks på global<br />

endring av informasjonsbehandling i en arbeidsoppgave.<br />

Wierwile har benyttet måling av pupile-diameter i flere studier sentrert<br />

om mental arbeidsbelastning blant flypiloter. I en studie rapporterte Wierwile<br />

mindre pupile-diameter ved økt arbeidsbelastning mens han i en annen studie<br />

ike lyktes til å finne slik sammenheng.<br />

Det er også gjort forsøk på å skile mellom fasisk og tonisk<br />

pupileaktivitet. Den toniske omfatter den alminnelige pupilestørrelsen som endres<br />

langsomt over tid, mens den fasiske inkluderer de hurtige endringene innenfor et<br />

mindre tidsrom. Det synes som om måling av fasisk pupile-aktivitet kan gi et mer<br />

sensitivt mål på endring av mental arbeidsbelastning i forhold til tonisk aktivitet.<br />

Måling av faskisk aktivitet krever kontinuerlig overvåking av pupilen, noe som<br />

med dagens utstyr innebærer stasjonær plassering av arbeidstakeren. Det er<br />

imidlertid lite kostnadskrevende å installere registreringssystemet og det er utviket<br />

dataassisterte beregningsprogrammer for å måle og angi endring i pupilestørrelsen<br />

under arbeid.<br />

Et betydelig problem med bruk av pupile-aktivitet som indikator på


mental arbeidsbelastning er den betydelige effekten av emosjoner på<br />

11<br />

pupilestørrelsen. Dessuten vil forskjellge bliketninger kunne endre den retinale<br />

belysningen som igjen aktiverer pupilen reflektorisk. Den sistnevnte faktoren kan<br />

i noen grad kontrolleres under eksperimentelle forhold, mens det så langt ike har<br />

vært mulig å kontrollere for emosjonell tilstand. Ingum og medarbeidere har utført<br />

studier av psykofarmakologiske effekter på adferd og det bør kontrolleres for om<br />

'hangover' effekter kontaminerer enkelte målinger. Men dette er et mer generelt<br />

forhold som også gjelder de øvrige psykofysiologiske teknikene.<br />

Trass i disse begrensningene anser O'Donnell og Eggemeier pupile<br />

responsen for å være et av de mest lovende psykofysiologiske mål på mental<br />

arbeidsbelastning.<br />

Øyeblunking<br />

Blunking med øynene inkluderer aktivitet i flere muskler: orbiculars oculi,<br />

corrugator supercili og levator palpebrae superioris. Orbicalaris oculi aktiveres av<br />

facial nerven og er både under voluntær og involuntær kontrol1. Orbicularis oculi<br />

er sfinster muskelen for øyelokkene og får øyelokkene til å lukes. Levator<br />

palpebrae superioris er antagonisten til orbicularis oculi og styres av det<br />

sympatiske nervesystem. Kontraksjon av levator palpebrae fører til at øyelokkene<br />

heves. Corrgator supercili er en liten pyramidal muskel i den mediale enden av<br />

øyebrynene og aktiveres av facial nerven. Aktivering av muskelen fører til at<br />

øyebrynene trekkes medialt og nedad ved høyt lysnivå.<br />

I forsøk på å finne sammenhenger mellom øyeblunking og grad av mental<br />

arbeidsbelastning er det innført et skille mellom endogene øyeblunknger og andre<br />

typer blunking frembrakt av voluntær blunking eller refleksblunkng (iritasjon av<br />

cornea). Endogene blunkinger registreres når det ike er mulig å tilskrive<br />

blunkngen identifiserbare ytre stimuleringer som kan fremkalle blunkng. Det<br />

antas at slike endogene blunkinger kontrolleres av sentralnervesystemet gjennom<br />

den 7. kaniale nerven.<br />

Det er mulig å registrere blunkingen med forskjellge tekniker: måling av<br />

cornea refleksen, fotografiske metoder, video-scanning og electro-oculografiske<br />

(EOG) prosedyrer. Ved EOG registrering plasseres elektroder over og under øyet


og blunkng registreres som potensialforskjeller mellom cornea og retina mens<br />

12<br />

øyelokkene beveges mellom åpen og lukket posisjon.<br />

Øyeblunking kan analyseres i forhold til flere komponenter. De mest<br />

vanlige er: 1) blunke frekvens, 2) varigheten av blunkene og 3) tidsforsinkelsen<br />

fra presentasjon aven visuell eller auditiv oppgave inntil initiering av et blunk.<br />

Det synes å være en viss konsensus om at frekvensen av blunkng avtar med<br />

stigende visuell informasjonsmengde eller kompleksitet. I feltstudier som<br />

inbefatter fly-piloter er det vist at vanskeligere fly-oppgaver reduserer blunke-<br />

frekvensen. Stern og Skelly har vist at blunke-frekvensen avtar hos annenflygere<br />

når de overta styringen av flyet. Imidlertid finnes det også feltstudier som som<br />

ike er i stand til å vise klare sammenhenger mellom mental arbeidsbelastning og<br />

blunke frekvens. Det gjenstå derfor å utføre flere kontrollerte studier av blunke<br />

frekvens som en indikator på hvilken ressurs som belastes i forbindelse med<br />

mentalt krevende oppgaver.<br />

Når det gjelder varigheten av et øyeblunk så synes denne å gi interessang<br />

informasjon om mental arbeidsbelastning. Lukketiden avtar hos annenflygere som<br />

overt komandoen i fly-cockpit og den avtar også når arbeidstakere må løse flere<br />

oppgaver samtidig. Det synes derfor å være en systematisk omvendt sammenheng<br />

mellom informasjonsmengden og lukketiden. Dessuten er det registrert at<br />

luketiden tilta i lengde i løpet aven lengre arbeidsperiode. Dette betyr at økning<br />

i lukketiden sansynligvis er knyttet til arbeidets varighet som en indikator på<br />

tretthetsutvikling. I kortarige arbeidsoperasjoner hvor den visuelle<br />

informasjonsmengden øker kan luketiden anvendes tas som en indikator på øket<br />

visuell informasjonmengde. I langvarige arbeidsoperasjoner hvor den visuelle<br />

informasjonsmengden er ralativt uendret kan lukketiden betraktes som en indikator<br />

på øket trettbarhet.<br />

Tidsforsinkelsen fra presentasjon av visuell informasjon til blunking starter<br />

synes også å være et sensitivt mål på mental arbeidsbelastning. Bauer og flere<br />

andre har funnet at tidsforsinkelsen øker i forhold til en økning av den<br />

informasjon som må bearbeides i en arbeidsoperasjon. Eksempelvis øker<br />

tidsforsinkelsen før blunkingen stater med størrelsen på de oppgaver som gis i en<br />

hukommelses-oppgave. Det synes å være en enighet om at blunkngen er inhibiert


inntil arbeidstakeren har hatt tilstrekkelig tid til å ekstrahere og bearbeide kritisk<br />

informasjon som er relatert til oppgaven. Det er imidlertid ike beskrevet at<br />

13<br />

tidsforsinkelsen er påvirket av lengden på arbeidstiden.<br />

Måling av forskjellge komponenter av blunkng synes å gi verdifull<br />

informasjon om mental arbeidsbelastning hvor blunkefrekvens og varighet av<br />

blunkene kan gi informasjon om arbeidstakerens tretthetsutvikling over tid.<br />

Tidsforsinkelsen inntil blunking starter og varigheten av blunkene er sensitive for<br />

udifferensierte aspekter ved evne til å motta og bearbeide informasjon innen en<br />

multipel-model av mental arbeidsbelastning.<br />

Konvergens og fiksering<br />

Den innbyrdes innstillng av de to øynene skjer gjennom akivisering av 6<br />

ytre øyemuskler for hvert øye (mediale rectus, laterale rectus, superior rectus,<br />

inferior rectus, superior obliquus og inferior obliquus). De seks musklene danner<br />

grupper av antagonister eller synergister og det antas at alle musklene er involvert<br />

ved hver form for øyebevegelse (sakader, fiksering og følgebevegelse med hodet<br />

stasjonært eller i begevelse). øynene kan voluntært både beveges parallelt i alle<br />

retninger og til kortere synsavstander (konvergens) eller til<br />

(divergens).<br />

lengre synsavstand<br />

En teknikk for å undersøke sammenhenger mellom øynenes ytre motorik<br />

og mental arbeidsbelastning har vært gjennom å måle tiden fra kontrollerte<br />

fikseringsskifter mellom punkter i synsfeltet. Det har også vært gjort målinger av<br />

antall store fikseringsskifter (mer enn 9.5 synsgrader) hos bilførere og<br />

helikopterpiloter. Det er vist at antallet store fikseringsskifter hos begge kategorier<br />

personell avtar med stigende tid i arbeidssituasjonen. Det hersker imidlertid<br />

usikkerhet om hvorvidt disse forskjellene beror på endringer i mental<br />

arbeidsbelastning eller om de hovedsakelig skyldes motivasjonsforhold eller<br />

tretthets-effekter. Forhåpentligvis vil utviklingen av mindre, mer nøyaktig og mer<br />

computer assistert registreringutstyr øke antall studier av dynamiske fikseringer i<br />

arbeidssituasjoner. Dette vil bedre kunne vise metodens validitet.<br />

En annen teknikk for å undersøke sammenhenger mellom mental<br />

arbeidsbelastning og øynenes innbyrdes innstiling hær vært å benytte


konvergensmålinger i forhold til stasjonære posisjoner i synsfeltet. Særlig i<br />

14<br />

forbindelse med avlesning av dataskjermer har det vært utført et betydelig antall<br />

arbeider for å undersøke sammenhenger mellom egenskaper ved dataskjermen<br />

(farge, oppfriskningsrate, størrelse, bildekvalitet, avstand, retning o.a.) og mental<br />

arbeidsbelastning uttrykt i form av såkalt fiksasjonsdisparitet. Dersom øyenaksene<br />

innstiles korrekt i forhold til en bestemt avstand er fikasjonsdispariteten lik O.<br />

Dersom øynene har en tendens til å konvergere for mye eller for lite i forhold til<br />

fikseringspunktet er dispariteten større eller mindre enn null. Et vanlig funn er at<br />

fiksering på korte avstander (mindre enn 100 cm) gradvis øker den negative<br />

dispariteten, dvs. den absolutte verdien på dispariteten er større ved 40 cm<br />

synsavstand enn på 70 cm synsavstand. Jaschinski-Kruza har utført en serie<br />

studier som bekrefter at dispariteten tiltar ved reduksjon av synsavstanden. Dette<br />

tas som et uttrkk for at mental arbeidsbelastning er større ved kortere enn ved<br />

lengre synsavstander. Det er utført forsøk for å finne om dispariteten påvirkes av<br />

informasjonsmengden i de visuelle oppgavene. Imidlertid er ikke funnene entydige<br />

på dette området. Det har også vært utført studier for å måle endring av<br />

fiksasjonsdisparitet over tid og knytte denne til mer spesifikk uttretting av det<br />

visuelle systemet. Også på dette området er resultatene divergerende, noe som<br />

trolig skyldes bruk av forskjellge målevariabler i ulike studier.<br />

Som en konklusjon på måling av blikkskifte og fiksasjonsdisparitet er<br />

funnene interessante når det gjelder å se sammenhenger mellom visuelle forhold<br />

og mental arbeidsbelastning. Det er behov for å stimulere til flere studier for å<br />

knytte endringer til mer spesifikke komponenter som gjenspeiles i endrng av<br />

fikasjons-disparitet og fikserings-strategier.<br />

Akkomodasjon<br />

øyets evne til å gi skarpe netthinnebilder beror på en aktiv og en passiv<br />

mekanisme. Øyelinsen som fokuserer lysstråler er festet til ringmuskelen (cilar<br />

muskelen) ved hjelp av tynne cilartråder. I passiv tilstand er diameteren på<br />

ringmuskelen som omspenner linsen stor. Derved trekker cilartrådene linsen<br />

lateralt og linsens brytningsevne avta. Denne posisjonen skal normalt inntre ved<br />

fiksering på gjenstander plassert på lengre avstand enn omlag 5 meter. Ved


fiksering på kortere avstand inntrer en aktivering av ciliarmuskelen slik at<br />

diameteren blir mindre. Dette gir mindre lateral kraft i ciliarådene og linsen får<br />

mer konveks form. Det er linsens evne til å øke konveksitet som er den passive<br />

15<br />

mekanisme som resulterer i skar fiksering av gjenstander på korte synsavstander.<br />

øyets evne til innstillng på forskjellge avtander betegnes som akomodasjon.<br />

Cilarmuskelen inneholder både meridionale, radiale og sirkulære. Det er<br />

klarlagt at ciliarmuskelen hovedsakelig stimuleres av den parasympatiske delen av<br />

den oklumotoriske nerve, og som stimulerer til kontrasjon og derved fiksering på<br />

kortere avstand. Imidlertid er det økende evidens for at også sympatius aktiverer<br />

cilarmuskelen. Dette resulterer i mer avflatet øyelinse med påfølgende<br />

skarp innstiling på lengre avstand.<br />

Uavhengig av de neurofysiologiske mekanismene som regulerer<br />

akkomodasjonen, er akomodasjonsendringer benyttet som et mål i studier av<br />

mental arbeidsbelastning. En teknik har vært å måle akomodasjonen for en<br />

spesifik synsavstand for å sammenligne om mentale arbeidsoperasjoner har<br />

påvirket akomodasjonen. Jaschinski-Kruza har foretatt studier som tyder på at<br />

akkomodasjonen øker når personene må utføre mentale regneoppgaver når<br />

oppgaver presenteres auditiv. Dette indikerer sammenhenger mellom det auditive<br />

og visuelle system og som representerer en utfordring for multi-ressurs modellene.<br />

Studier av akkomodasjon har også vist at spesielle situasjoner fører til<br />

akkomodasjon ut over det som er nødvendig (kalt myopisering - øyet blir<br />

nærsynt), dette gjelder synsarbeid ved mikroskop (instrument-myopi), synsarbeide<br />

under lav belysning (natt-myopi), og synsarbeid hvor det ike er noen gjenstander<br />

å rette bliket mot (åpent-felt myopi). Særlig instrment-myopi antas å gi ekstra<br />

belastning på syns systemet. Dette kan igjen resultere i nedsatt evne til å bearbeide<br />

visuell informasjon. Dessuten har instrument-myopi trolig også en spesifIk<br />

uttrettingseffekt på evnen til å registrere visuell informasjon. Det har også vært<br />

diskutert om økning av arbeidsmengden og endring av<br />

emosjoner fremkaller<br />

utterligere myopisering, men resultatene synes ikke å være avklarte. Det forhold at<br />

et betydelig antall arbeidstakere angir synstilknyttede plager med mentae<br />

arbeidsoperasjoner markerer at det må arbeides videre for å benytte<br />

akkomodasjons-mål som en egenet psykofysiologisk indikator.


Hjerteaktivitet (EKG)<br />

Psykofysiologisk måling av hjerteaktivitet i forbindelse mental<br />

16<br />

arbeidsbelastning har særlig vært knyttet til registrering av elektrokardiogram og i<br />

adskillg mindre utstrekning til måling av blodtrykk og blodvolum. Denne<br />

fremstilingen tar kun for seg bruk av elektrokardiogram for måling av<br />

hjerteaktivitet.<br />

Hjertet innerveres både av det sympatiske og det parasympatiske<br />

nervesystemet. Endring i hjerteaktivitet kan derfor skyldes endring i SNS , i PNS<br />

eller i begge system. De forskjellge kidene til endring i hjerteaktivitet kan være<br />

ulikt knyttet opp til belastning av de forskjellge ressurs-kildene for mental<br />

aktivitet. Det er gjort studier av Linden for å inhibiere PNS og SNS selektivt<br />

medikamentelt. Det arbeides videre for å dekomponere effekten av de to<br />

nervesystemene i forbindelse med studier av mental arbeidsbelastning.<br />

Aktivitet i hjertemuskelen er frembrakt av elektriske impulser i den<br />

sinusarterielle og den arterioventrikulare knuten. Den totale elektrske aktiviteten<br />

kan måles i form av elektrokardiogrammet (EKG). Elektrodene plasseres som<br />

regel slik at det registreres et markert PQRST kompleks innenfor en tid og<br />

amplityde funksjon hvor P-komponenten er positiv, etterfulgt aven negativ Q<br />

komponent, deretter følger R komponenten med sterk positiv amplityd som følges<br />

aven negativ S komponent, og noe senere en svak positiv T komponent.<br />

Amplityden i QRS mønsteret er gjerne i området 1 millvolt, slik at signalstyrken<br />

er aven helt annen karakter enn de som fanges opp ved EEG og VEP. En vanlig<br />

måle teknikk er å registrere R-komponenten med terskel detektor og måle<br />

tidsavstanden mellom hvert hjerteslag. På grunnlag av denne målingen er det<br />

mulig både å måle antall hjerteslag per tidsenhet (hjerterate - forkortet HR) og<br />

avstanden mellom hvert slag , noen steder kalt inter-slag intervallet, hjerterate-<br />

variabiltet (HRV) eller sinusarhytr (SA). Det er også mulig å måle hjerteraten<br />

med foto-elektrsk plethysmograf hvor en infrarød lyskide rettes mot et område<br />

aven finger eller et øre. Dersom øret benyttes villysintensiteten som passeres<br />

edres med endring i blodvolumet og denne endringen kan registreres som et<br />

hjerteslag med eksempelvis et kardiotachometer.<br />

Det mest vanlige teknik siden hjerteaktivitet ble introdusert for måling av


17<br />

fly-piloters reaksjon på flyvning så tidlig som 1932, har utvilsom vært knyttet til<br />

hjerterate. Hjerterate har inngått i studier av mange flyaktiviteter og det er<br />

konsensus om at hjerterate gir et mål på segmenter av belastninger under flyvning,<br />

så som flyavgang, landing, ordinær flyvning, innflyvningsvinkel o.a. Dessuten<br />

viser studier at hjerteraten systematisk stiger hos den av flygerne som har<br />

kontrollen over flygningen i forhold til å fungere som annenflyger. Nicholson og<br />

medarbeidere angir at landing ved forskjellge flyplasser gir utslag på forskjellg<br />

hjerterate. Også en rekke andre spesielle oppgaver ved flyvning har gitt spesielle<br />

utslag på hjerteraten.<br />

Måling av hjerterate er trolig det mest anvendte psykofysiologiske mål for<br />

å indikere grad av mental arbeidsbelastning. I et stort antalllaboratorie studier og<br />

felt studier vises det til signifikante endringer svarende til økning av mental<br />

arbeidsbelastning. Men det må også nevnes at flere forfattere, blant dem<br />

Wierwile, ikke har vært i stand til å finne noen systematisk sammenheng mellom<br />

mental arbeidsbelastning og hjerterate. Lacey har forsøkt å forklare denne<br />

divergens i forskningslitteraturen gjennom hypotesen om ' intake-rejection'. Denne<br />

hypotesen antar at en stigning eller senkning av hjerteraten er knyttet til de krav<br />

arbeidet stiller til den enkelte person. Det er foreslått at hjerteraten synker ved<br />

registrering Cintae') av informasjon i omgivelsene (få overblikk over situasjonen,<br />

lytte), mens hjerteraten stiger ved utestegning Crejection') av ny informasjon, noe<br />

som antas å skje ved informasjonbearbeiding (problemløsning, hukommelse,<br />

mental aritmetikk). Det arbeides fremdeles med å fortolke endring i hjerteaktivitet<br />

ut fra multi-ressurs modeller om mental arbeidsbelastning.<br />

Et viktig bidrag i bruken av hjerteaktivitet som psykofysiologisk mål ble<br />

introdusert av Karlsbeek. Karlsbeek gjennomførte på 1960-tallet en rekke studier<br />

av hjerterate variabiltet, også kalt sinus arrhytmi (SA). SA måles som en<br />

varasjon i intervallene mellom hver R-komponent i PQRS-komplekset som en<br />

funksjon over tid. Kalsbeek fant i flere situasjoner med økning av<br />

vanskelighetsgraden i mentalt krevende arbeid en signifikant reduksjon av SA selv<br />

om det ike var noen signifikant endring i hjerterate. Reduksjon av SA har også i<br />

mange senere studier vist å korrespondere med en økning i mental<br />

arbeidsbelastning. Det er også innført spektral analyse av hjerterate variabilteten


under langvarig arbeid. Spektral analyse har ledet flere forskere til å knytte<br />

komponenter av SA til forskjellge biologiske kontroll mekanismer. Mulder har<br />

18<br />

funnet tre markerte SA komponenter. Den laveste komponenten i området 0.02 til<br />

0.06 Hz er knyttet til vasomotorisk aktivitet i forbindelse med regulering av<br />

kroppstemperaturen. Den mellomliggende komponenten ligger i området 0.07 til<br />

0.14 Hz og er knyttet til korttids regulering av det arterielle blodtrykket. Den<br />

høyeste komponenter er i området 0.15 til 0.50 Hz og er hovedsakelig knyttet til<br />

effekten av respirasjons frekvensen på SA. Det er variasjoner i den<br />

mellomliggende og den høyeste komponenten som har vært mest knyttet ti<br />

endring i mental arbeidsbelastning. Spesiell interesse har vært knyttet til 0.10 Hz<br />

komponenten idet denne synes å være mest knyttet til endrnger i mental<br />

arbeidsbelastning. Det er vist at en økning i antall enheter som skal huskes i en<br />

oppgave reduserer styrken i 0.1 Hz komponenten. Likeledes er det en reduksjon i<br />

denne komponenten som svarer til subjektiv rapportering av større belastning i en<br />

psyko-motorisk oppgave. Det er også vist at introduksjon av flere oppgaver i en<br />

arbeidssituasjon gir signifikant reduksjon av 0.1 Hz komponenten av SA.<br />

Det er knyttet interesse til T-komponenten i EKG registreringen. Det er<br />

foreslått at andring av T-komponenten reflekterer vagal inflyte1se på regulering av<br />

hjerteaktivitet. Det er videre antatt at T-komponenten viser innflytelse fra det<br />

parasympatiske nervesystemet under mentale arbeidssituasjoner. Dette har resultert<br />

i forsøk på å beregne bidraget fra PNS under arbeid med forskjellg- grad og type<br />

av mental arbeidsbelastning. Det forventes at videreutviking av multi-ressurs<br />

modeller for mental arbeidsbelastning vil resultere i nye tilnærminger for å finne<br />

komponenter i EKG registreringen som bedrer spesifisiteten i målemetoden.<br />

Kalsbeek viste i 1973 til over 30 forskjellge tekniker for å beregne hjerte<br />

rate variabiltet. Disse teknikkene vektlegger volum, amplityde og tid i EKG på<br />

forskjellg vis. Denne varasjon i analysemetoder kan forklare noe av diskrepansen<br />

mellom resultater fra forskjellge laboratorie- og felt-studier. Anvendelsen av så<br />

pass forskjellge analysemetoder har imidlertid gjort det vanskelig å validere SA i<br />

forhold til mental arbeidsbelastning.<br />

Som konkusjon kan det fremføres at EKG registrering er en attraktiv<br />

psykofysiologisk metode i forbindelse med studier av mental arbeidsbelastning. I


tilegg til måling av hjerterate synes det å ligge mye informasjon om mental<br />

srbeidbelastning i komponentanalyse av hjerterate variasjon. Registrering av<br />

hjerteaktivitet vil utvilsom bli en sentral tilnærming også i fremtiden for måling<br />

av mental arbeidsbelastning.<br />

Respirasjon<br />

Den rytmiske respirasjonen består aven inspirasjonsfase og en<br />

ekspirasjonsfase. Under rolig respirasjon i hvile gir aktivering av diafragma<br />

inspirasjon mens ekspirasjonen for det meste er passiv. Varigheten av<br />

respirasjonen er i denne tilstanden omlag 1 sekund for inspirasjonen og 3<br />

sekunder for ekspirasjonen. Under dypere inspirasjon og kontrollert ekspirasjon<br />

19<br />

inkluderes et større antall muskelgrupper, eksempelvis muskler i den abdomIale<br />

veggen og latissimus dorsi musklene. De sistnevnte musklene kontraheter også<br />

kraftig ved hosting. Rolig respirasjon er under atonom kontroll hvor både ANS og<br />

PNS aktiveres. I tillegg kan respirasjonen kontrolleres voluntært.<br />

Det er relativt få studier som rapporterer respirasjon som psykofysiologisk<br />

metode. KIsch rapporterte i 1945 øket respirasjonsrate blant flymanskap mens de<br />

fløy over fiendtlig område under andre verdenskrig for å ta flyfotografier. Det er<br />

også rapportert høyere respirasjonsrate under vanskelige flyoperasjoner og lavere<br />

respirasjonsrate under mer rutinepregede flyoperasjoner. I forbindelse med forsøk<br />

i flysimulator rapporterte Opmeer og medarbeider at måling av respirasjonsrate<br />

var et bedre fysiologisk mål på mental arbeidsbelastning enn hjerterate og<br />

variabiltet i hjerterate. Harding ga i 1987 en oversikt over registrering av<br />

respirasjon i forbindelse med studier av flyvning og generelt stiger<br />

respirasjonsraten når den mentale arbeidsbelastningen stiger.<br />

Registrering av respirasjon kan imidlertid være vanskelig fordi tale<br />

kontaminerer respirasjonsmønsteret. Flere forfattere har foreslått å benytte analyse<br />

av talenivå som et mål på mental arbeidsbelastning og Ruiz angir at både<br />

tretthetsutvikling av økning i mental arbeidsbelastning fører ti målbare endringer i<br />

talenivået. Det gjenstår å gjøre flere studier av respirasjon og talenivå før det er<br />

mulig å konkludere hvor valide og spesifikke disse metodene er i forhold til<br />

multi-ressurs modell for mental arbeidsbelastning.


Elektrodermal aktivitet<br />

20<br />

Hovedfunksjonen til svettekjertlene er termo-regulering. Mange studier har<br />

imidlertid vist at ubevisste opplevelser, emosjoner størrelsen på<br />

informasjonsmengden i en arbeidssituasjon også påvirker elektrodermal aktivitet<br />

(EDA). Måling av EDA har derfor blitt en aktuell psykofysiologisk metode.<br />

Grunnlaget for EDA er endring av aktivitet i svettekjertene. Disse er<br />

tallike bL.a. på innsiden av håndflaten og er under innflytelse fra det sympatiske<br />

nervesystemet.<br />

Registrering av EDA har vært rapportert siden 1888. Det er utviket to<br />

hovedtekniker for å måle EDA. Den ene måler endring i motstand mellom to<br />

elektroder festet på innsiden av hånden mens en fast lav strømspenning kobles til<br />

huden fra en ekstern strømkilde. Denne tekniken kalles hudmotstand (skin<br />

resistanee - SR). Fowles beskrver hvordan denne teknikken har endret karakter til<br />

å bli et mål på hud-konduktans (skin conductance - SC) idet denne måleformen<br />

har en systematisk sammenheng med underliggende fysiologiske mekanismer. Den<br />

andre tekniken måler elektrisk aktivitet i huden uten bruk av ekstern strømklde.<br />

Denne teknikken kalles hudpotensial (skin potensial - SP) måling.<br />

I liket med andre psykofysiske mål klassifiseres EDA både i form av et<br />

tonisk nivå (grunn-nivå) og som fasiske responser på ytre hendelser. Det er funnet<br />

at fasisk EDA aktivitet inntrer omlag 1.2 sekunder til 2.5 sekunder etter<br />

presentasjon av nye hendelser i forhold til fravær av slike hendelser. Det antas<br />

derfor at fasisk EDA aktivitet kan gi et mål av hvor mye udifferensierte ressurser<br />

som imnvesteres for å bearbeide informasjon.<br />

Det er foretatt mange laboratorie-baserte studier som viser interessante<br />

aspekter ved EDA registrering som en aktuell psykofysiologisk metode for måling<br />

av mental arbeidsbelastning. Det synes imidlertid å være vanskeligere å anvende<br />

EDA i felt-studier fordi EDA er svært påvirket av miljøforhold som temperatur og<br />

luftfuktighet.


Muskelaktivitet<br />

Jacobson rapporterte i 1931 aktivitet i flere muskelgrupper under<br />

21<br />

stilisittende arbeidsoparasjoner hvor det ike skulle forventes vesentlig aktivitet.<br />

Han registrerte økning i muskelaktivitet blant personer som utførte menta<br />

aritmetik og mentale forestillngsbilder. Registrering av muskelaktivitet i<br />

fobindeIse med forskjellge mentale oppgaver har siden blitt en aktuelt<br />

psykofysiologisk teknikk.<br />

Muskelaktiviteten kan måles med elektromyografi (EMG). Vanligvis<br />

plasseres elektroder over den aktuelle muskel (overfate EMG) og den totale<br />

elektrsk aktivitet fra et avgrenset men lite spesifikt antall muskelceller registreres.<br />

Det er utviklet mange teknikker for å kvantifisere EMG aktiviteten. Westgaard og<br />

medarbeidere har gjennomført et større antall arbeider hvor EMG aktivitet er<br />

uttrykt som et amplitydemål i forhold til minimal<br />

og maksimal aktivitet i den<br />

aktuelle muskeL. De aktuelle måleverdier er deretter beregnet som prosent av<br />

maksimal voluntær kontraksjon (MVC). Prosent MVC er beregnet innen mindre<br />

tidsperioder, eksempelvis 0,5 sekunder, og kalkulert som en funksjon av tid i<br />

arbeidsoppgaven.<br />

Studier har vist forskjellg sammenheng mellom EMG og mental<br />

arbeidsbelastning. W ær sted og medarbeidere synes å ha klarlagt at arbeid ved<br />

dataskjermer gir mer statisk muskelaktivitet i visse muskelgrupper (trapezius og<br />

rhomboid) i forhold til tilsvarende arbeidsoppgaver som løses i papir-versjon.<br />

Videre er det sammenheng mellom oppgavens art og prosent MVC når det gjelder<br />

visuelle stimuleringer, idet enkle reaksjonsoppgaver gir mindre økning i prosent<br />

MVC mens komplekse valg oppgaver gir større øking i forhold til basis-nivå.<br />

Dessuten er det vist at ekstra press i form av pengebelønning for god prestasjon<br />

løsning av visuelle oppgaver også øker prosent MVC.<br />

Registrering av EMG fra forskjellge muskelgrupper kan utføres i forhold<br />

til ulike typer arbeidsbelastning for å undersøke spesifisiteten i målingene i<br />

henhold til multi-ressurs modeller for mental arbeidsbelastning. EMG synes å<br />

være et aktuelt mål for å vise den psykofysiologiske respons til forskjellge typer<br />

stimuleringer samt å vise mønstre i tretthetsutvikling under ulike typer<br />

arbeidsoppgaver. Dertil stiles det også forventning til at tidsanalyser av EMG


22<br />

registreringen kan bidra til å forstå forskjeller i tretthetsutvikling mellom individer<br />

under mentalt krevende arbeid. I likhet med flere av de øvrige psykofysiologiske<br />

mål stiles det krav til å oppnå akseptable signal-til-støy forhold.<br />

Andre psykofysiologiske metoder<br />

Det er utført mange felt- og laboratoriestudier for å måle endringer i<br />

hormonnivået under mentale arbeidsoperasjoner. Sympatisk nerveaktivitet frigir<br />

hormoner i blodet og det er antatt at en frigivelse av visse typer hormoner i blodet<br />

er en respons på visse typer hendelser for at organismen skal være bedre i stand<br />

til å løse oppgavene. Endringen i hormonnivå kan måles ut fra som måles i blod,<br />

urin og saliva. Katekolaminer er en gruppe hormoner som ofte har vært benyttet<br />

for å måle mental arbeidsbelastning hvor adrenalin (A) og noradrenalin (NA) har<br />

fått meget stor oppmerksomhet.<br />

Frankenhauser har bidratt til å vise at daglige aktiviteter som innebærer<br />

stor mental yteevne sansynligvis er assosiert med et høyere adrenalin nivå og et<br />

lavere NAIA forhold, mens fysisk aktivitet øker noradrenalinnivået og hever<br />

NNA nivået. Det synes å være konsensus om at adrenalin og noradrenaln er<br />

knyttet til fysisk og mentalt arbeid på forskjellg vis. Nivået av noradrenalin<br />

rapporteres å være bestemt av fysisk aktivitet mens adrenalin er mer bestemt av<br />

mental aktivitet. Det er vist at NAl A forholdet kan differensiere mellom fysisk<br />

arbeid og oppgaver som krever mental aritmetikk. Det er utført et stort antall<br />

studier av NAIA forholdet i sivil og militær luftfart, både under reell flyvning og i<br />

simulatorer. Flere studier bL.a. rapportert av Fibiger og Singer, synes å vise at<br />

høyere grad av mental belastning gir lavere NAl A forhold.<br />

Studier av NAIA forholdet som er gjort av salvia angis å vise mer fasiske<br />

endringer som følge av mental arbeidsbelastning i forhold til analyse av urn og<br />

blod.<br />

Det er også for denne målemetodes vedkommende uavklarte spørsmål<br />

spesifisitet og validitet i forhold til multi-ressurs modeller for mental<br />

arbeidsbelastning. Imidlertid synes måling av hormon nivået å være aktuelt i<br />

forbindelse med en rekke arbeidsoperasjoner med høy grad av kompleksitet for å<br />

gi en indikasjon om det totale belastning på individet.<br />

om


23<br />

Oppsummering og enkelte konklusjoner.<br />

Det er utabeidet flere krterier for å velge en eller flere psykofysiologisk<br />

metoder i studie av mental arbeidsbelastning. A v disse kan nevnes metodens<br />

sensitivitet, spesifisitet, reliabiltet, validitet, intrusjon på arbeidet, anvenbarhet<br />

både i laboratorium og i feltstudier.<br />

Det er imildertid viktig å ta hensyn til at definisjonen av menta<br />

arbeidsbelastning ikke er entydig. Det er bred enighet om at mental<br />

arbeidsbelastning involverer bruk av forskjellge typer ressurser som igjen varierer<br />

mellom forskjellge typer arbeid. Antallet og kjennetegnene til de forskjellge<br />

ressursene er imidlertid mindre avklar. Dersom ny metode skal velges er det er<br />

av betydning å klarlegge hvilke type spørsmål som søkes belyst. Endel personer er<br />

i den situasjon at de allerede besitter kompetanse i forhold til enkelte metoder. I<br />

disse tilfeller kan det være viktig å betrakte videreutvikling av metoden i forhold<br />

til de både klarlagte og mindre klarlagte forutsettninger som gjøres i forhold til<br />

definisjoner av mental arbeidsbelastning.<br />

Jeg er ikke i stand til å presentere noen rangerings liste over de ulike<br />

psykofysiologiske metoders anvendbarhet i forhold til studier av mental<br />

arbeidsbelastning og i henhold til ovennevnte kriterier. I praktisk sammenheng vil<br />

det som regel være budsjettrammer som influerer valg av metode. Det er derfor<br />

lite interessant å sammenligne resultater som oppnås med eksempelvis et 37<br />

kanals MEG-utstyr basert på SQIUDS-teknik, som for tiden anskaffes i Tyskland<br />

til en kostnad av 5 milloner tyske mark, med resultater som kan oppnås med en<br />

enkel foto-elektrisk pletysmograf til kostnad av noen få hundre tyske mark.<br />

En prinsippiell viktig konkusjon er at samarbeidet mellom registrering av<br />

mental arbeidsbelastning og utviking av psykofysiologiske tekniker har resultert<br />

i nyvinninger på begge områder. Dette er en absolutt positiv utviking som må<br />

forventes å gi nye bidrag i psykofysiologisk registrering av mental<br />

arbeidsbelastning. En mindre ulempe kan være at de forskjellge forskningsmijøer<br />

er så spesialiserte på aspekter ved mental arbeidsbelastning - hva nå enn begrepet<br />

inkuderer og ekskluderer - at det krever betydelig ekspertise å anvende den<br />

enkelte psykofysiologiske teknik på kvalifisert vis.<br />

Under forutsetning av at mental arbeidsbelastning er multidimensjonal av


karakter, er det viktig å inkludere flere typer psykofysiologiske målemetoder.<br />

24<br />

Fordelen med de fleste psykofysiologiske metodene er at de innebærer liten risiko<br />

for skade på individene.<br />

Mange forfattere konkluderer for tiden at det vil bli en betydelig økning i<br />

anvendelsen av psykofysiologiske metoder i studier av mental arbeidsbelastning.


Referanser<br />

25<br />

Bauer, L., Goldstein, R. & Stern, J. Effects of information proeessing demands on<br />

physiological response patterns. Human Factors, 1987, 29, 213-34.<br />

Brodahl, P. Sentralne'1'esystemet. Bygning og funksjon. Oslo: Tano, 1990.<br />

Damos, D.L. Multiple-task peiformance. London: Taylor & Francis, 1991.<br />

Falkenstein, M., Hohnsbein, J. Hoorman, J. & Blanke, L. Effects of crossmodal<br />

divided atten ti on on late ERP components. Il. Error proeessing in choice reaction<br />

tasks. Electroencephalogr. elin. Neurophysiol. 1991, 78, 447-455.<br />

Fibinger, W. & Singer, G. Physiological changes during physical and<br />

pcyshological stress. Austrian Journal of Psychology, 1984,36, 317-26.<br />

Fibinger, W. & Singer, G. Urinary dopamine in physical and mental effort.<br />

European Journal of Physiology, 1984,52,437-40.<br />

Fowles, D.C. The eccrine system and electrodermal activity. I: Coles, M.,<br />

Donehin, E. & Porges, S. (Eds.) Psychophysiology: Systems, Proeesses and<br />

Applications. New York: Guildford Press, 1986.<br />

Frankenhauser, M. Sympathetic-adrenomedullary activity, behavior and the<br />

psychosocial environment. I: Venables, P.H. & Christie, M.J. (Eds),Research in<br />

Psychophysiology, pp 71-94, London: Wiley, 1975.<br />

Geacintov, T. & Peavler, W.S. Pupilography in industral fatigue assessment.<br />

Journal of Applied Psychology, 1974, 59, 213-6.<br />

Goldwater, RC. Psychological significance of pupilary movements. Psychological<br />

Bulletin, 1972, 77, 340-55.


Hess, E.H. & Polt, lM. Pupil size in relation to mental activity durng simple<br />

26<br />

problem-solving. Science, 1964, 143, 1190-2.<br />

Ingum, 1., Bjørklund, R., Bjørneboe, A., Christophersen, A.S., Dahlin, E. &<br />

Mørland, J. Relationship between drug plasma concentrations and psychomotor<br />

performance after single doses of ethanol and benzodiazepines.<br />

Psychopharmacology, 1992, 107, 11-7.<br />

Jaschinski-Kruza, W. & Toenies, U. Effect of a mental arithmetic task on dark<br />

focus of accomodation. Ophthal. Physiol. Opt. 1988, 8,432-37.<br />

Jaschinski-Kruza, W. Visual strain at display units and oculomotor positions in<br />

darkness. Perception, 1990, 19,412-13.<br />

Jaschinski-Krza, W. On the preferred viewing distances to screen and document<br />

at VDU workplaces. Ergonomies, 1990,33, 1055-63.<br />

Kahneman, D. Attention and Effort. New Jersey: Prentice-Hall, 1973.<br />

Kahneman, D., Tursky, B: Shapiro, D. & Crider, A. Pupilary, heart rate, and skin<br />

resistance changes during a mental task. Journal of Experimental Psychology,<br />

1969, 79, 164-7.<br />

Kalsbeek, L & Ettema, J. Continuous recording of heart rate and the measurement<br />

of perceptual load. Ergonomies, 1963,6, 306-7.<br />

Kramer, A.F., Sirevaag, E. & Braune, R. A psychofhisiological assessment of<br />

operator workload during simulated flght missions. Human Factors, 1987,29,<br />

145-60.


Kramer, A.F., Sirevaag, E. & Hughes, P. Effects of foveal task load on visual-<br />

spatial attention: Event-related brain potentials and performance.<br />

Psychophysiology, 1988, 25, 512-31.<br />

Lacey, J.I. & Lacey, RC. Two-way communication between the heart and the<br />

brain: Significance of time within the cardiae cycle. I: Meyer, E. & Brady, J.<br />

(Eds.) Research on the psychobiology of Human Behavior. Baltimore: Johns<br />

Hopkins University Press, 1978.<br />

27<br />

Linden, R.J. Sympathetic and parasympathetic control of the heart. I: Orlebeke, J.,<br />

Mulder, G. & Dooren, L. (Eds.) Psychophysiology of Cardiovascular Control:<br />

Models, Methods and Data. New York: Plenum Press, 1985.<br />

Mulder, G. & Mulder, L.J.M. Information proeessing and cardiovascular control.<br />

Psychophysiology, 1981, 18, 392-405.<br />

Nicholson, A.N., Hil, L.E., Borland, R.G. & Krzanowksi, W.J. Influence of<br />

workload on the neurological state of a pilot during the approach and landing.<br />

Aerospace Medicine, 1973,44, 146-52.<br />

O'Donnell, R. & Eggemeier, ET. Workload assessment methodology. I: Boff, K.,<br />

Kaufman, L. & Thomas, J. (Eds.) Handbook of Perception and Human<br />

Performance, chapter 42, New York: Wiley, 1986<br />

Opmeer, C.H.J.M. & Krol, J.P. Towards an objective assessment of cockpit<br />

workload: i. Physiological variables during different flght phases. Aerospace<br />

Medicine, 1973,44, 105-12.<br />

Posner, M., Petersen, S., Fox, P. & Raichle, M. Localization of cognitive<br />

operations in the human brain. Science, 1988, 240, 1627-31.


Romani, G. SQIUD instrumentation for neuromagnetic study of complex brain<br />

28<br />

activity. I: Jessen, K. (Ed.) Electric and Magnetic Activity of the Central Nervous<br />

System: Research and Clinical Applications in Aerospace Medisin. Frankike:<br />

NATO AGARD, 1987.<br />

Ruiz, R., Legros, C. & Guell, A. Voice analysis to prediet the psychological or<br />

physical state of the speaker. Aviation, Space and Environmental Medicine, 1990,<br />

61, 266-71.<br />

Sem-Jacobsen, C.W. Brain/computer communication to reduce human error: A<br />

perspective. Aviation, Space and Environmental Medicine, 1981, January, 31-8.<br />

Stern, J. & SkeIly, J. The eyeblink and workload considerations. Proceedings of<br />

the Human Factors Society, 28th Annual Meeting, San Antonio, Texas: Human<br />

Factors Society, 1984.<br />

Warwick, R. & Wiliams, P.L. (Eds.) Gray' s Anatomy. 35th edition. London:<br />

Longman, 1973.<br />

Wickens, C.D. Proeessing resources and attention. I: Damos, D.L. (Ed.): Multiple-<br />

task peiformance. London: Taylor & Francis, 1991.<br />

Wierwile, W. Importnt remaining issues in mental workload estimation. I:<br />

Hancock, P & Meshkati, N. (Eds.) Human Mental Workload. Amsterdam:<br />

Elsevier, 1988.<br />

Wierwile, W., Rahimi, M. & Casali, J. Evaluation of 16 measures of mental<br />

workload using a simulated flght task emphasizing mediational activity. Human<br />

Factors, 1985, 27, 489-502.


Westgaard, R & Bjørklund, RA. Generation of museIe tension additional to<br />

29<br />

postural musc1e load. Ergonomies, 1987,30, 911-23.<br />

Wærsted, M., Bjørklund, RA. & Westgaard, R. The effect of motivation on<br />

shoulder-musc1e tension in attention-demanding tasks. Ergonomies, in press.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!