Statens
Statens
Statens
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
strålingen fra markørene registreres av et utstyr som omgir hodet. Et<br />
9<br />
computerbasert regneprogram omdanner forandringen av blodgjennomstrørning til<br />
et visuelt bilde av hjernen som viser områder med høy aktivitet.<br />
,<br />
PET (positron emmosjons tomografi) er en annen teknik hhvor personene<br />
inhalerer eksempelvis glukosemolekyler som er merket med en radioisotop.<br />
Isotopene avta med emisjon av positroner som bidrar til å produsere to<br />
gamma stråler. Strålingen registreres av positron tomografen og et regneprogram<br />
viser områder i cortex med høy tilstrømning av glucose molekyler.<br />
Posners studier har vist at forskjellge områder av hjernen er aktivisert i<br />
forbindelse med forskjellge arbeidsoppgaver. Eksempelvis synes det som om<br />
passiv registrering av visuell informasjon gir økt aktivitet i occipitalområdet, mens<br />
problemløsning og langvarig konsentrasjon øker aktiviteten i frontaområdet i<br />
høyre hemisfære. Wickens modell for flere ressurskilder ved mental<br />
arbeidsbelastning har stimulert til flere typer studier for å lokalisere om mer<br />
spesifikke områder i hjernen behandler eksempelvis verbal i forhold til spatial<br />
informasjon. Imidlerttid er måleteknikken relativt ny og med liten utbredelse. Det<br />
er også tvilsom om metoden kan anvendes i felt-sammenheng. Studier av hjerne-<br />
metabolisme klart stimulert til mer refleksjon i forbindelse med en multi-ressurs<br />
modell for mental arbeidsbelastning.<br />
øye-registrering<br />
Synssystemet inngår som viktig faktor i forbindelse med mentalt krevende<br />
arbeid og det er derfor grunnlag for å forvente at aktivitet i øynene kan gjenspeile<br />
endrng i mental arbeidsbelastning. Følgende målinger har vært spesielt aktuelle:<br />
øyeblinking, pupile-diameter, akkomodasjon, konvergens og blikskite<br />
Pupile-diameter<br />
Pupilens diameter kan variere i størrelse fra 2 til 8 mm og kontrolleres av<br />
to antagonistiske muskelgrupper i iris. Den ene muskelgruppe, sfincter pupilae,<br />
innerveres fra fibre i det parasympatiske autonome nervesystem (PNS). Aktivering<br />
av sfincter ekspanderer pupilen og pupilestørrelsen avtar. Den andre<br />
muskelgruppe, dilator pupilae, innerveres av fibre fra det sympatiske
Change language