Statens

More documents

Recommendations

Info

tilegg til måling av hjerterate synes det å ligge mye informasjon om mental srbeidbelastning i komponentanalyse av hjerterate variasjon. Registrering av hjerteaktivitet vil utvilsom bli en sentral tilnærming også i fremtiden for måling av mental arbeidsbelastning. Respirasjon Den rytmiske respirasjonen består aven inspirasjonsfase og en ekspirasjonsfase. Under rolig respirasjon i hvile gir aktivering av diafragma inspirasjon mens ekspirasjonen for det meste er passiv. Varigheten av respirasjonen er i denne tilstanden omlag 1 sekund for inspirasjonen og 3 sekunder for ekspirasjonen. Under dypere inspirasjon og kontrollert ekspirasjon 19 inkluderes et større antall muskelgrupper, eksempelvis muskler i den abdomIale veggen og latissimus dorsi musklene. De sistnevnte musklene kontraheter også kraftig ved hosting. Rolig respirasjon er under atonom kontroll hvor både ANS og PNS aktiveres. I tillegg kan respirasjonen kontrolleres voluntært. Det er relativt få studier som rapporterer respirasjon som psykofysiologisk metode. KIsch rapporterte i 1945 øket respirasjonsrate blant flymanskap mens de fløy over fiendtlig område under andre verdenskrig for å ta flyfotografier. Det er også rapportert høyere respirasjonsrate under vanskelige flyoperasjoner og lavere respirasjonsrate under mer rutinepregede flyoperasjoner. I forbindelse med forsøk i flysimulator rapporterte Opmeer og medarbeider at måling av respirasjonsrate var et bedre fysiologisk mål på mental arbeidsbelastning enn hjerterate og variabiltet i hjerterate. Harding ga i 1987 en oversikt over registrering av respirasjon i forbindelse med studier av flyvning og generelt stiger respirasjonsraten når den mentale arbeidsbelastningen stiger. Registrering av respirasjon kan imidlertid være vanskelig fordi tale kontaminerer respirasjonsmønsteret. Flere forfattere har foreslått å benytte analyse av talenivå som et mål på mental arbeidsbelastning og Ruiz angir at både tretthetsutvikling av økning i mental arbeidsbelastning fører ti målbare endringer i talenivået. Det gjenstår å gjøre flere studier av respirasjon og talenivå før det er mulig å konkludere hvor valide og spesifikke disse metodene er i forhold til multi-ressurs modell for mental arbeidsbelastning.
Elektrodermal aktivitet 20 Hovedfunksjonen til svettekjertlene er termo-regulering. Mange studier har imidlertid vist at ubevisste opplevelser, emosjoner størrelsen på informasjonsmengden i en arbeidssituasjon også påvirker elektrodermal aktivitet (EDA). Måling av EDA har derfor blitt en aktuell psykofysiologisk metode. Grunnlaget for EDA er endring av aktivitet i svettekjertene. Disse er tallike bL.a. på innsiden av håndflaten og er under innflytelse fra det sympatiske nervesystemet. Registrering av EDA har vært rapportert siden 1888. Det er utviket to hovedtekniker for å måle EDA. Den ene måler endring i motstand mellom to elektroder festet på innsiden av hånden mens en fast lav strømspenning kobles til huden fra en ekstern strømkilde. Denne tekniken kalles hudmotstand (skin resistanee - SR). Fowles beskrver hvordan denne teknikken har endret karakter til å bli et mål på hud-konduktans (skin conductance - SC) idet denne måleformen har en systematisk sammenheng med underliggende fysiologiske mekanismer. Den andre tekniken måler elektrisk aktivitet i huden uten bruk av ekstern strømklde. Denne teknikken kalles hudpotensial (skin potensial - SP) måling. I liket med andre psykofysiske mål klassifiseres EDA både i form av et tonisk nivå (grunn-nivå) og som fasiske responser på ytre hendelser. Det er funnet at fasisk EDA aktivitet inntrer omlag 1.2 sekunder til 2.5 sekunder etter presentasjon av nye hendelser i forhold til fravær av slike hendelser. Det antas derfor at fasisk EDA aktivitet kan gi et mål av hvor mye udifferensierte ressurser som imnvesteres for å bearbeide informasjon. Det er foretatt mange laboratorie-baserte studier som viser interessante aspekter ved EDA registrering som en aktuell psykofysiologisk metode for måling av mental arbeidsbelastning. Det synes imidlertid å være vanskeligere å anvende EDA i felt-studier fordi EDA er svært påvirket av miljøforhold som temperatur og luftfuktighet.
Page 1 and 2: Tittel: Psykofysiologisk måling av
Page 3 and 4: ~HOLDSFORTEGNELSE Mental arbeidsbel
Page 5 and 6: 4 arbeidskapasiteten beror på en u
Page 7 and 8: sammenheng mellom alfa-aktivitet og
Page 9 and 10: Magnetoencephlografisk aktivitet (M
Page 11 and 12: 10 nervesystemet (SNS). Stimulering
Page 13 and 14: og blunkng registreres som potensia
Page 15 and 16: konvergensmålinger i forhold til s
Page 17 and 18: Hjerteaktivitet (EKG) Psykofysiolog
Page 19: under langvarig arbeid. Spektral an
Page 23 and 24: 22 registreringen kan bidra til å
Page 25 and 26: karakter, er det viktig å inkluder
Page 27 and 28: Hess, E.H. & Polt, lM. Pupil size i
Page 29 and 30: Romani, G. SQIUD instrumentation fo

Statens

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?