Statens

More documents

Recommendations

Info

Psykofysiologisk måling av mental arbeidsbelastning. Roald Bjørklund, <strong>Statens</strong> ArbeidsmiljØinstitutt, Oslo. 3 I det følgende gjennomgås i kortfattet form noen av de metoder som benyttes for å undersøke fysiologiske, også benevnt som psykofysiologiske effekter av mental arbeidsbelastning (på engelsk mental workload). Før presentasjonen av metodene gis det en kort diskusjon av betegnelsen mental arbeidsbelastning. Mental arbeidsbelastning Selv om det ike er noen bred enighet om definisjonen av mental arbeidsbelastning, så hersker det en viss konsensus om at mental arbeidsbelastning knyttes ti interaksjonen mellom på den ene siden arbeidsoppgaver og systemstrkturer og på den andre siden egenskaper hos arbeidstakeren, så som evner, ferdigheter, motivasjon og emosjoner. Mental arbeidsbelastning har blitt definert som den ressurs en arbeidstaker må investere for at arbeidet kan utføres. På 1970 tallet ble det b1.a. av Kahneman antatt at mekanismene som lå til grunn for mental arbeidsbelastning på den menneskelige siden, kunne forstås i form av udifferensierte kapasiteter eller ressurser hos individet. I henhold til denne modellen ble det forutsatt at ekstre kapasitet måtte tilføres en arbeidsoperasjon dersom arbeidsmengden økte. Siden menneskets ressurser antas å være av åpenbar begrenset kapasitet, var ideen at arbeidstakeren vile nå et punkt hvor det ike lenger var tilgjengelig ledig kapasitet i forhold til arbeidskravene. På dette punktet vile arbeidsprestasjonen reduseres. Det ble også antatt at det gjennom psykofysiologisk registrering vile være mulig å måle individets ressursbruk i forskjellge arbeidsoperasjoner. Nyere modeller for mental arbeidsbelastning har gått bort fra synet på at
4 arbeidskapasiteten beror på en udifferensiert ressurskildekilde. I stedet antas det en tilstedeværelse av flere typer ressurskilder. Hver ressurskilde er knyttet til forskjellge aspekter ved f,~n arbeidsoppgave. En av de mest detaljerte multiple ressurs-modellen ble utviket av Wickens omking 1980. Wickens antar at arbeidsoppgavene involverer tre dikotome dimensjoner som hver har separate ressurskilder. Den ene dimensjonen er nivåer for informasjonsbehandling (persepsjon/kognisjon i forhold til responser som avgis). Den andre er formen for bearbeiding av informasjon (lingvistisk og symbolsk form vs spatia! og analog form). Den tredje dimensjonen er knyttet til modalitetene for persepsjon og responser. Persepsjonen kan skje gjennom en eller flere av våre sanseorganer og responsene kan være språklige eller manuelle. Det kan nevnes at en av de andre modellene ser på ressursbruken som avstanden mellom aktiverte områder i cortex i forbindelse med utføring av arbeidsoppgaver. Etter at de multiple ressurs-modellene ble utviklet er også antallet og egenskapene ved de forskjellge ressurs-kilder diskutert. Wickens selv er skeptisk til å innføre en ny ressurskilde hver gang behovet synes å være til stede. Han argumenterer for at nye ressurskilder må defineres i forhold til fysiologisk baserte energi systemer og har dermed knyttet sin modell nært opp til kunnskap om kroppens fysiologiske mekanismer. De fysio1ogiske teknikene som benyttes for å måle mental arbeidsbelastning har på flere områder blitt utviklet i nært samarbeid med de teoretiske modellene. Dette er bakgrunnen for at tilnærmingen for å måle mental arbeidsbelastning ved hjelp av psykofysiologiske tekniker nå har endret karakter fra å være et udifferensiert mål av ressursbruk til å forsøke å måle de forskjellge dimensjonene (resursene) ved mental arbeidsbelastning. Problemstilingen er derfor ike lenger å finne den beste metoden for å måle mental arbeidsbelastning, men i stedet å sette sammen et batteri av psykofysiologiske målemetoder, hvor sensitiviteten og spesifisiteten til målingene dekker forskjellge komponenter av mental arbeidsbelastning. I forbindelse med gjennomgang av eldre psykofysiologiske studier er det nødvendig å ta hensyn til endring av antagelsene om hvordan de forskjellge ressurskilder til mental arbeidsbelastning kan studeres.
Page 1 and 2: Tittel: Psykofysiologisk måling av
Page 3: ~HOLDSFORTEGNELSE Mental arbeidsbel
Page 7 and 8: sammenheng mellom alfa-aktivitet og
Page 9 and 10: Magnetoencephlografisk aktivitet (M
Page 11 and 12: 10 nervesystemet (SNS). Stimulering
Page 13 and 14: og blunkng registreres som potensia
Page 15 and 16: konvergensmålinger i forhold til s
Page 17 and 18: Hjerteaktivitet (EKG) Psykofysiolog
Page 19 and 20: under langvarig arbeid. Spektral an
Page 21 and 22: Elektrodermal aktivitet 20 Hovedfun
Page 23 and 24: 22 registreringen kan bidra til å
Page 25 and 26: karakter, er det viktig å inkluder
Page 27 and 28: Hess, E.H. & Polt, lM. Pupil size i
Page 29 and 30: Romani, G. SQIUD instrumentation fo

Statens

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?