Statens

More documents

Recommendations

Info

mental arbeidsbelastning er den betydelige effekten av emosjoner på 11 pupilestørrelsen. Dessuten vil forskjellge bliketninger kunne endre den retinale belysningen som igjen aktiverer pupilen reflektorisk. Den sistnevnte faktoren kan i noen grad kontrolleres under eksperimentelle forhold, mens det så langt ike har vært mulig å kontrollere for emosjonell tilstand. Ingum og medarbeidere har utført studier av psykofarmakologiske effekter på adferd og det bør kontrolleres for om 'hangover' effekter kontaminerer enkelte målinger. Men dette er et mer generelt forhold som også gjelder de øvrige psykofysiologiske teknikene. Trass i disse begrensningene anser O'Donnell og Eggemeier pupile responsen for å være et av de mest lovende psykofysiologiske mål på mental arbeidsbelastning. Øyeblunking Blunking med øynene inkluderer aktivitet i flere muskler: orbiculars oculi, corrugator supercili og levator palpebrae superioris. Orbicalaris oculi aktiveres av facial nerven og er både under voluntær og involuntær kontrol1. Orbicularis oculi er sfinster muskelen for øyelokkene og får øyelokkene til å lukes. Levator palpebrae superioris er antagonisten til orbicularis oculi og styres av det sympatiske nervesystem. Kontraksjon av levator palpebrae fører til at øyelokkene heves. Corrgator supercili er en liten pyramidal muskel i den mediale enden av øyebrynene og aktiveres av facial nerven. Aktivering av muskelen fører til at øyebrynene trekkes medialt og nedad ved høyt lysnivå. I forsøk på å finne sammenhenger mellom øyeblunking og grad av mental arbeidsbelastning er det innført et skille mellom endogene øyeblunknger og andre typer blunking frembrakt av voluntær blunking eller refleksblunkng (iritasjon av cornea). Endogene blunkinger registreres når det ike er mulig å tilskrive blunkngen identifiserbare ytre stimuleringer som kan fremkalle blunkng. Det antas at slike endogene blunkinger kontrolleres av sentralnervesystemet gjennom den 7. kaniale nerven. Det er mulig å registrere blunkingen med forskjellge tekniker: måling av cornea refleksen, fotografiske metoder, video-scanning og electro-oculografiske (EOG) prosedyrer. Ved EOG registrering plasseres elektroder over og under øyet
og blunkng registreres som potensialforskjeller mellom cornea og retina mens 12 øyelokkene beveges mellom åpen og lukket posisjon. Øyeblunking kan analyseres i forhold til flere komponenter. De mest vanlige er: 1) blunke frekvens, 2) varigheten av blunkene og 3) tidsforsinkelsen fra presentasjon aven visuell eller auditiv oppgave inntil initiering av et blunk. Det synes å være en viss konsensus om at frekvensen av blunkng avtar med stigende visuell informasjonsmengde eller kompleksitet. I feltstudier som inbefatter fly-piloter er det vist at vanskeligere fly-oppgaver reduserer blunke- frekvensen. Stern og Skelly har vist at blunke-frekvensen avtar hos annenflygere når de overta styringen av flyet. Imidlertid finnes det også feltstudier som som ike er i stand til å vise klare sammenhenger mellom mental arbeidsbelastning og blunke frekvens. Det gjenstå derfor å utføre flere kontrollerte studier av blunke frekvens som en indikator på hvilken ressurs som belastes i forbindelse med mentalt krevende oppgaver. Når det gjelder varigheten av et øyeblunk så synes denne å gi interessang informasjon om mental arbeidsbelastning. Lukketiden avtar hos annenflygere som overt komandoen i fly-cockpit og den avtar også når arbeidstakere må løse flere oppgaver samtidig. Det synes derfor å være en systematisk omvendt sammenheng mellom informasjonsmengden og lukketiden. Dessuten er det registrert at luketiden tilta i lengde i løpet aven lengre arbeidsperiode. Dette betyr at økning i lukketiden sansynligvis er knyttet til arbeidets varighet som en indikator på tretthetsutvikling. I kortarige arbeidsoperasjoner hvor den visuelle informasjonsmengden øker kan luketiden anvendes tas som en indikator på øket visuell informasjonmengde. I langvarige arbeidsoperasjoner hvor den visuelle informasjonsmengden er ralativt uendret kan lukketiden betraktes som en indikator på øket trettbarhet. Tidsforsinkelsen fra presentasjon av visuell informasjon til blunking starter synes også å være et sensitivt mål på mental arbeidsbelastning. Bauer og flere andre har funnet at tidsforsinkelsen øker i forhold til en økning av den informasjon som må bearbeides i en arbeidsoperasjon. Eksempelvis øker tidsforsinkelsen før blunkingen stater med størrelsen på de oppgaver som gis i en hukommelses-oppgave. Det synes å være en enighet om at blunkngen er inhibiert
Page 1 and 2: Tittel: Psykofysiologisk måling av
Page 3 and 4: ~HOLDSFORTEGNELSE Mental arbeidsbel
Page 5 and 6: 4 arbeidskapasiteten beror på en u
Page 7 and 8: sammenheng mellom alfa-aktivitet og
Page 9 and 10: Magnetoencephlografisk aktivitet (M
Page 11: 10 nervesystemet (SNS). Stimulering
Page 15 and 16: konvergensmålinger i forhold til s
Page 17 and 18: Hjerteaktivitet (EKG) Psykofysiolog
Page 19 and 20: under langvarig arbeid. Spektral an
Page 21 and 22: Elektrodermal aktivitet 20 Hovedfun
Page 23 and 24: 22 registreringen kan bidra til å
Page 25 and 26: karakter, er det viktig å inkluder
Page 27 and 28: Hess, E.H. & Polt, lM. Pupil size i
Page 29 and 30: Romani, G. SQIUD instrumentation fo

Statens

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?