Statens

Hjerteaktivitet (EKG)
Psykofysiologisk måling av hjerteaktivitet i forbindelse mental
16
arbeidsbelastning har særlig vært knyttet til registrering av elektrokardiogram og i
adskillg mindre utstrekning til måling av blodtrykk og blodvolum. Denne
fremstilingen tar kun for seg bruk av elektrokardiogram for måling av
hjerteaktivitet.
Hjertet innerveres både av det sympatiske og det parasympatiske
nervesystemet. Endring i hjerteaktivitet kan derfor skyldes endring i SNS , i PNS
eller i begge system. De forskjellge kidene til endring i hjerteaktivitet kan være
ulikt knyttet opp til belastning av de forskjellge ressurs-kildene for mental
aktivitet. Det er gjort studier av Linden for å inhibiere PNS og SNS selektivt
medikamentelt. Det arbeides videre for å dekomponere effekten av de to
nervesystemene i forbindelse med studier av mental arbeidsbelastning.
Aktivitet i hjertemuskelen er frembrakt av elektriske impulser i den
sinusarterielle og den arterioventrikulare knuten. Den totale elektrske aktiviteten
kan måles i form av elektrokardiogrammet (EKG). Elektrodene plasseres som
regel slik at det registreres et markert PQRST kompleks innenfor en tid og
amplityde funksjon hvor P-komponenten er positiv, etterfulgt aven negativ Q
komponent, deretter følger R komponenten med sterk positiv amplityd som følges
aven negativ S komponent, og noe senere en svak positiv T komponent.
Amplityden i QRS mønsteret er gjerne i området 1 millvolt, slik at signalstyrken
er aven helt annen karakter enn de som fanges opp ved EEG og VEP. En vanlig
måle teknikk er å registrere R-komponenten med terskel detektor og måle
tidsavstanden mellom hvert hjerteslag. På grunnlag av denne målingen er det
mulig både å måle antall hjerteslag per tidsenhet (hjerterate - forkortet HR) og
avstanden mellom hvert slag , noen steder kalt inter-slag intervallet, hjerterate-
variabiltet (HRV) eller sinusarhytr (SA). Det er også mulig å måle hjerteraten
med foto-elektrsk plethysmograf hvor en infrarød lyskide rettes mot et område
aven finger eller et øre. Dersom øret benyttes villysintensiteten som passeres
edres med endring i blodvolumet og denne endringen kan registreres som et
hjerteslag med eksempelvis et kardiotachometer.
Det mest vanlige teknik siden hjerteaktivitet ble introdusert for måling av