Statens

17
fly-piloters reaksjon på flyvning så tidlig som 1932, har utvilsom vært knyttet til
hjerterate. Hjerterate har inngått i studier av mange flyaktiviteter og det er
konsensus om at hjerterate gir et mål på segmenter av belastninger under flyvning,
så som flyavgang, landing, ordinær flyvning, innflyvningsvinkel o.a. Dessuten
viser studier at hjerteraten systematisk stiger hos den av flygerne som har
kontrollen over flygningen i forhold til å fungere som annenflyger. Nicholson og
medarbeidere angir at landing ved forskjellge flyplasser gir utslag på forskjellg
hjerterate. Også en rekke andre spesielle oppgaver ved flyvning har gitt spesielle
utslag på hjerteraten.
Måling av hjerterate er trolig det mest anvendte psykofysiologiske mål for
å indikere grad av mental arbeidsbelastning. I et stort antalllaboratorie studier og
felt studier vises det til signifikante endringer svarende til økning av mental
arbeidsbelastning. Men det må også nevnes at flere forfattere, blant dem
Wierwile, ikke har vært i stand til å finne noen systematisk sammenheng mellom
mental arbeidsbelastning og hjerterate. Lacey har forsøkt å forklare denne
divergens i forskningslitteraturen gjennom hypotesen om ' intake-rejection'. Denne
hypotesen antar at en stigning eller senkning av hjerteraten er knyttet til de krav
arbeidet stiller til den enkelte person. Det er foreslått at hjerteraten synker ved
registrering Cintae') av informasjon i omgivelsene (få overblikk over situasjonen,
lytte), mens hjerteraten stiger ved utestegning Crejection') av ny informasjon, noe
som antas å skje ved informasjonbearbeiding (problemløsning, hukommelse,
mental aritmetikk). Det arbeides fremdeles med å fortolke endring i hjerteaktivitet
ut fra multi-ressurs modeller om mental arbeidsbelastning.
Et viktig bidrag i bruken av hjerteaktivitet som psykofysiologisk mål ble
introdusert av Karlsbeek. Karlsbeek gjennomførte på 1960-tallet en rekke studier
av hjerterate variabiltet, også kalt sinus arrhytmi (SA). SA måles som en
varasjon i intervallene mellom hver R-komponent i PQRS-komplekset som en
funksjon over tid. Kalsbeek fant i flere situasjoner med økning av
vanskelighetsgraden i mentalt krevende arbeid en signifikant reduksjon av SA selv
om det ike var noen signifikant endring i hjerterate. Reduksjon av SA har også i
mange senere studier vist å korrespondere med en økning i mental
arbeidsbelastning. Det er også innført spektral analyse av hjerterate variabilteten