En meitemark blir aldri det samme - Nysgjerrigpermetoden.no

En meitemark bliraldri det sammeRapport fra Forskningskampanjen 2010

BakgrunnForskningskampanjen er en årlig kampanje forskoleverket som arrangeres i regi av Forskningsrådeti forbindelse med Forskningsdagene.Miljolare.no/Skolelaboratoriet i Realfag vedUniversitetet i Bergen er fast samarbeidspartner.Hva kampanjen skal handle om, varierer fra år tilår. Målet med Forskningskampanjen er å involverebarn og unge i et felles forskningsprosjekt.Finner nye svar og ny kunnskapI Forskningskampanjen skal skolene undersøkenoe i sitt nærmiljø som ikke allerede er kjent.Kampanjen går ikke ut på å gjøre oppgaver dernoen har fasiten! Skolene skal rapportere reelleresultater, og bidrar dermed med ny kunnskap.Problemstillingen skal være relevant for samfunnet.Elevene skal bruke vitenskapelig metode nårde samler inn data og gjør sine undersøkelser.Bruker man vitenskapelig metode, blir kvalitetenpå funnene god. Og jo flere som rapporter innresultater, jo sikrere blir konklusjonene man kantrekke. Skolene registrerer resultatene på nett.Resultatene blir publisert automatisk, slik atnettsiden alltid er oppdatert.Forskere og andre fageksperter er involvert iForskingskampanjen underveis for å sikre kvalitetenpå forskningen som utføres av skoleelevene.Forskerne lager også en rapport med resultaterfra Forskingskampanjen. Mer informasjon omForskningskampanjen 2010 og lenker til tidligerekampanjer ligger på forskningskampanjensnettsider www.forskningskampanjen.no.3Foto: Shutterstock

Forskningskampanjen 2010: MeitemarkI 2010 handlet Forskningskampanjen om å finnemeitemark og bestemme hvilken art meitemarkentilhørte. Før Forskningskampanjen startetopp, var det knyttet betydelig usikkerhet til hvilkemeitemark som levde hvor i Norge. De offisielleutbredelseskartene fra Artsdatabanken varmangelfulle, med store hvite flekker. Den offisiellestatusen for meitemark før Forskingskampanjenstartet var at det var funnet 19 meitemarkarteri Norge. Gjennom Forskningskampanjen skulleskoleelevene hjelpe norske forskere med å kartleggehvor i landet de ulike meitemarkartene varå finne. Slik kunne de hjelpe forskerne med åfinne ut om arter med få tidligere funn i realitetenvar mer utbredt enn man trodde.Meitemark passet godt som tema i Forskningskampanjeni 2010 av to gode grunner. For detførste var 2010 det internasjonale året for biologiskmangfold. Artsdatabanken.no er Norgesoffisielle portal for biologisk mangfold.For det andre var forskningsinfrastruktur, det vilsi utstyr, verktøy, databaser og vitenskapeligesamlinger som forskeren trenger for å forske,tema for Forskningsdagene 2010.Artskart og databaser svært viktige verktøy forforskere som arbeider med biologisk mangfold,bærekraftig utvikling, jordbruk, miljøspørsmål mm.Foto: ShutterstockArtsdatabankenArtsdatabanken.no er Norges offisielle portalfor biologisk mangfold. Artsdatabanken bleopprettet i 2005 for å forsyne samfunnet medoppdatert og lett tilgjengelig informasjon omnorske arter og naturtyper. Det er et mål å viseden reelle kunnskapsstatusen. Derfor er detviktig at alle forskere registrerer funnene sinei Artsdatabanken, slik at alt vi vet om norskearter kan samles på et sted. Det er en storog viktig utfordring å få lagt kunnskap fragammel forskning inn i Artsdatabanken.Viktig meitemarkforskerMeitemarkforskningen til Carl Stöp-Bowitz ernoe man må ta hensyn til når man skal trekkekonklusjoner om utbredelse av meitemark iNorge. I perioden 1944-1967 samlet han innmeitemark fra hele Norge. I 1969 publisertehan sin doktoravhandling som ga oversiktover utbredelsen av 18 meitemarkarter ilandet vårt. Siden har andre forskere funnetflere meitemarkarter i Norge, mens arter somtidligere ble regnet som egne arter er slåttsammen. Det er også funnet meitemarkarteri områder av landet der Stöp-Bowitz ikkehadde noen funn. Carl Stöp-Bowitz’ meitemarkfunner foreløpig ikke registrert i Artsdatabanken.4

Metode og deltakelseFoto: Elin Judit StraumsvågForskningskampanjen ble gjennomført over treuker i forbindelse med Forskningsdagene 2010med start 13. september. Funnene bleregistrert på nett, og skolene lastet oppbilder av markene sammen med enbeskrivelse av stedet der de haddefunnet marken. Forsker Trond KnappHaraldsen ved Bioforsk, som varForsk ningskampanjens meitemarkekspert,sjekket alle meitemarkbildene somskolene sendte inn. De bildene som hadde registrerttid og sted for funnet, og der bildet var såskarpt at forskeren med sikkerhet kunne si hvilkenmark det var, ble overført til Artsdata banken.Skoler fra hele landet deltok i Forskningskampanjen2010. I løpet av kampanjeukene sendte 142skoler inn til sammen 884 bilder av meitemark.Av de 19 kjente meite markartene i Norge, fantskolebarn 15 arter i kampanjeperioden.Kampanjen hadde god oppslutning fra helelandet, derfor fant elevene mark i geografiskeområder der det tidligere aldri har vært gjortvitenskapelige undersøkelser av meitemark.Alle disse meitemarkene er nå registrert og publisertpå www.miljolare.no. Klikker man seg inn påde enkelte artene, er det lett å se i hvilke kommunerdet var gjort funn tidligere og hvilke stederForskningskampanjen har dokumentert meitemarkfunn.Kampanjen hadde deltakere fra alle norskefylker utenom Svalbard og Vest-AgderFylkeAntall deltakerskolerHordaland 20Akershus 16Nordland 16Oppland 12Vestfold 11Oslo 9Møre og Romsdal 8Rogaland 8Troms 8Nord-Trøndelag 7Sør-Trøndelag 7Buskerud 6Hedmark 6Telemark 6Finnmark 5Aust-Agder 4Sogn og Fjordane 4Østfold 4Svalbard 0Vest-Agder 05

Resultater/funnArtsdatabankenMars 2011650 ekspertbestemtefunnArtsdatabankenAugust 2010106 ekspertbestemtefunnSeksdoblet meitemarkobservasjoner i ArtskartFør Forskningskampanjen 2010 var det 106 observasjoner avmeitemark i Artskart som var verifisert av en ekspert. I tillegg vardet registrert 142 observasjoner fra lekfolk, som ikke er verifisertav en ekspert.Fotografiene av meitemark som skolene lastet opp under Forskningskampanjen2010, var så gode at vår meitemarkekspert kunneverifisere 544 meitemarkfunn som skoleelever hadde artsbestemt.Antallet ekspertbestemte meitemarkobservasjoner i vår nasjonaleartsdatabase er dermed mer enn seksdoblet.Over 80% av ekspertbestemte meitemarker registrert i Artskart peri dag stammer fra Forskningskampanjen 2010. Artskart rommer nåregistreringer i alle fylker.6

Foto: Sidsel Flock BachmannViktige funn i Forskningskampanjen15 av 19 kjente meitemarkarter i Norge blittsikkert identifisert gjennom Forskningskampanjen.Forsker Trond Knapp Haraldsen trekkermange spennende konklusjoner.Langmeitemarken, Aporrectodea longa, er langtmer utbredt enn biologene tidligere antok.Stöp-Bowitz fant denne marken kun på Østlandet.De fleste observasjonene var fra Oslo ogAkershus. Senere er det gjort funn i Aust-Agderog i Trøndelag. Etter Forskningskampanjen 2010er det registrert funn av langmeitemark fra helelandet. Nesten alle skolene har funnet dennemarken. Forskeren konkluderer derfor med atdette er en art som finnes over hele landet.Blåmeitemark, Octolasion cyaneum, var ukjenti Norge før Stöp-Bowitz dokumenterte noenspredte funn i Sør-Norge. Siden ble den funnet iTromsø i 1989. Funnene gjennom Forskningskampanjenviser at arten finnes både på Østlandet,Vestlandet, i Midt-Norge. Det er også et bekreftetfunn av denne marken i Tromsø.Grønnmeitemark, Allolobophora chlorotica, eren annen art som Stöp-Bowitz gjorde første sikrefunn av i Oslo og Akershus. Forskningskampanjensdata viser funn i Sør-Norge, både på ØstogVestlandet, samt et enkeltfunn i Troms.Hvitmeitemark, Octolasion lacteum, også kjentsom Octolasion tyrtaeum, ble første gang beskreveti Norge av Stöp-Bowitz. Dette er en lys, gråhvitmeitemark, som vanligvis er tykkere enn gråmeitemarkog har en kroppsfasong som ligner blåmeitemark.For å artsbestemme denne riktig kreves godebilder. Gjennom Forskningskampanjen er det gjortfunn på fire ulike lokaliteter, men det er få mark avarten fra hvert sted. Fra tidligere var arten kjent fraspredte lokaliteter i Sør-Norge og i Trøndelag.Den vanligste meitemarken å finne i kulturpåvirketjord i Norge er gråmeitemark, Aporrectodeacaliginosa. Denne har nesten alle skolene funnet.Variasjonen innenfor denne arten er stor. Det erogså andre arter som ligner på denne. Gråmeitemarkuten andre sikre artskjennetegn som klart7

Foto: Jon Solberg,Norges forskningsrådviser at det er en annen art, er bestemt somgråmeitemark i Forskningskampanjen. Noen avde største gråmeitemarkene som ble funnet varlike store som langmeitemark, med den forskjellenat de var jevnt grå over hele kroppen. Andrevar heller små, nesten på størrelse medden lille rosameitemarken. Dette erhelt i tråd med hvordan dennemarken beskrives i forskningslitteraturen:der poengteresnettopp den store variasjoneni utseende.Den flekkete meitemarken,Aporrectodea icterica, harforskerne visst lite om. Denhar vært funnet i Norge tidligere,men det har ikke vært muligå finne sikre opplysninger om hvor denble funnet. Gjennom Forskningskampanjen 2010er denne sjeldne marken funnet på tre ulikelokaliteter i Sør-Norge. Denne arten ligner myepå gråmeitemark, men har flekker av gult, bruntog ulike gråtoner. Dessuten har voksne markbelte, som strekker seg over flere segmenter ennnoen annen europeisk art. Siden kunnskapen omdenne arten er liten, er funnene gjennom Forskningskampanjenogså sjekket mot bilder tilgjengeligpå internett.Meitemarken Aporrectodea limicola er veldigsjelden. Denne meitemarken ble første gangobservert i Bergen på 1970-tallet, da en studentved Universitetet i Bergen skrev om den i hovedoppgavensin. Men ingen har sett den siden, førden ble funnet av skolelever som deltok i Forskningskampanjen.Årsaken til at den lot segartsbestemme var at det voksne eksemplaret varfotografert fra undersida av marken. Da kom detfram detaljer som viste at det ikke kunne være engråmeitemark, som den ellers lett kan forvekslesmed ut fra farge og størrelse. Sannsynligvisinneholder materialet fra Forskningskampanjenflere bilder av A. limicola, men de spesielle detaljenesom er nødvendig å se for å artsbestemmedenne marken, var ikke synlige på alle bildene.Rosameitemark, Aporrectodea rosea, er en av deartene mange skoler artsbestemte riktig når defant den sammen med gråmeitemark. Stöp-Bowitztolket manglende funn på Vestlandet som et tegnpå at arten har vandret inn i Norge fra øst. GjennomForskningskampanjen er det nå gjort funnav denne arten på flere lokaliteter på Vestlandet.Skogmeitemarken, Lumbricus rubellus, er regnetfor å være den mest utbredte meitemarkarten iNorge. Før kampanjen startet var den funnet overhele landet, fra kyststrøk til innlandsstrøk, fralavland til fjellområder opp til 1300 m o.h. Funnenegjennom Forskningskampanjen bekrefter detteutbredelsesbildet.Løvmeitemarken, Lumbricus castaneus, ligner enmindre og mer glinsende variant av skogmeitemark.I materialet fra Forskningskampanjen vardet mulig å bestemme den til art på to sværtskarpe og gode bilder. Fra før var det gjort noenspredte funn av denne arten påulike lokaliteter. Siden dennearten er vanskelig å bestemmesikkert bare utfra bildetolkning, er detsannsynlig at arten ermer utbredt enn de tofunnene fra Forskningskampanjenskulle tilsi.Stormeitemark, Lumbricus terrestris,er den største meitemarkarten i Norge. På grunnav størrelsen er den relativt lett å bestemmeriktig til art på fullvoksne mark. Forskningskampanjenhar dokumentert flere funn fra Vestlandet,Sør-Norge og Midt-Norge, og fra fylkeneNordland og Troms. Disse funnene bekrefteri hovedsak kjent utbredelsesområde.Foto: Sidsel Flock Bachmann,Norges forskningsråd8

Stubbemeitemark, Dendrodrilus rubidus, er dennorske meitemarkarten som varierer mest nårdet gjelder utseende. Det er kanskje ikke så rart,siden den består av fire underarter, som tidligerevar regnet som egne arter. Materialet fra Forskningskampanjenviser klart den store variasjoneni utseende. Denne marken har faktisk stor genetiskvariasjon også: Kromosomantall innenforarten varierer fra 34 til 102 kromosomer.Kompostmeitemark er egentlig to ulike arter,Eisenia fetida og Eisenia andrei. Disse har heltlik økologisk funksjon og er ofte blandet i kulturerav meitemark. Kompostmeitemark brukesmye i oppdrett av mark til fiskeagn. Mange kasterresten av marken når de er ferdige med fisketuren.Det kan være noe av forklaringen bak utbredelsesmønsterettil denne marken. De flestekompostmeitemarkene som er funnet i Forskningskampanjener ikke fordelt på art. Eiseniaandrei er jevnt mørk, og en populasjon av dennearten ble sikkert artsbestemt genetisk. Mark somhadde likt utseende med disse ble vurdert somsikre E. andrei. Kompostmeitemark med karakteristiskelyse felt mellom segmentene ble bestemtsom E.fetida.Eisenia hortensis er en sjelden meitemark. Denble funnet av Stöp-Bowitz i Botanisk hage i Osloi 1967. Det ligger et funn av den i Artsdatabanken.Denne arten er antagelig så lite utbredt iNorge at en skal ha mye flaks for å finne den.Lumbricus festivus er en meitemarkart som bareer dokumentert av Stöp-Bowitz. Han fant tovoksne meitemark av denne arten i nærheten aven planteskole i Oslo i 1966. Senere er det ikke ergjort noen funn av arten.Den siste arten som ikke kunne bli sikkert dokumentertgjennom Forskningskampanjen, erDendrobaena attemsi. Denne arten skal ha værtfunnet i Bergensområdet på 1970-tallet. Dette eren liten mørk meitemark, som regnes som sjeldeni alle land den er funnet. Under Forskningskampanjenhar det vært funnet noen mark somhar et hvitt felt på forparten mellom mørkt rødog lyserøde partier, slik det er beskrevet fordenne arten. Markene var imidlertid ikke voksne,og det var ikke mulig å verifisere størrelsen ut frabildene. Derfor er det ikke usannsynlig at elevenehar funnet noen eksemplarer av denne arten, selvom det ikke har vært mulig å fastslå det sikkert.Mosemeitemarken, Dendrobaena octaedra, er enart som typisk lever i næringsfattig miljø der demer næringskrevende artene ikke trives. Mosemeitemarkendukker opp i materialet fra Forsk ningskampanjen,og er særlig funnet av skoler som harvært ute og gravd i skogsjord og beitemark.Det er fire arter som det ikke er gjort sikre funnav gjennom Forskningskampanjen. Bekkemeitemarken,Eisenialla tetraedra, dominerte i Artsdatabankenda Forskningskampanjen startet. Påkartene så det ut som om den var den mestvanlige meitemarkarten i Norge. Det haddesammenheng med at den var funnet ved zoologiskeundersøkelser i bekker og ferskvann. Sidende fleste skolene har gravd i jord i skolens nærmiljø,er det ikke så rart at de ikke har funnetdenne arten.Foto: Sidsel Flock Bachmann,Norges forskningsråd9

Oversikt over hvordan antall verifiserte funn i Forskningskampanjenfordelte seg på de ulike meitemarkartene.Norsk artsnavn Vitenskapelig artsnavn AntallGråmeitemark Aporrectodea caliginosa 177Langmeitemark Aporrectodea longa 117Skogmeitemark Lumbricus rubellus 81Stormeitemark Lumbricus terrestris 45Rosameitemark Aporrectodea rosea 40Blåmeitemark Octolasion cyaneum 25Stubbemeitemark Dendrodrilus rubidus 25Grønnmeitemark Allolobophora chlorotica 11Aporrectodea icterica 7Hvitmeitemark Octolasion lacteum 4Mosemeitemark Dendrobaena octaedra 4Eisenia andrei 4Løvmeitemark Lumbricus castaneus 2Kompostmeitemark Eisenia fetida 1Aporrectodea limicola 1RosameitemarkGråmeitemarkKompostmeitemarkStormeitemarkFoto av meitemarkene: Reidun Pommeresche, Bioforsk10

Videre vitenskapelig arbeidMeitemarkfunnene fra Forskningskampanjen2010 er så interessante at forsker Trond KnappHaraldsen vil skrive en artikkel til et vitenskapeligtidsskrift om de nye funnene. Materialet skalsjekkes mot alle tidligere rapporterte funn iNorge. Målet er å lage en oppdatert kunnskapsstatussom kombinerer tidligere undersøkelsermed de nye funnene fra Forskningskampanjen.Nå vet forskerne nemlig mye mer om utbredelsenav flere arter, enn det som var kjent da Forskningskampanjenstartet.Deltakerne i Forskningskampanjen 2010 har medandre ord levert en skikkelig forskningsinnsatsog har bidratt til at vi i dag har ny kunnskap ommeitemarkens utbredelse i Norge.Funnene kommer også andre forskere til gode.Svenske forskere som undersøker genetiskeforskjeller mellom meitemarkarter (og forskjellerinnenfor samme art) har sagt at de vil brukede oppdaterte, norske artskartene i det viderearbeidet. Takket være Forskningskampanjen vetde hvor de kan forvente å finne mark de trengertil forskningsprosjektet sitt.”Dette forskningssamarbeidet mellom skolerog forskere er temmelig enestående og harallerede resultert i vitenskapelige data mednasjonal betydning. I tillegg håper vi atForskningskampanjen har vist barn og ungeat forskning kan være både morsomt ognyttig – og en mulig karrierevei”.Foto: Andreas B. JohansenAdministrerende direktør i Norgesforskningsråd Arvid Hallén”For disse elevene vil en meitemark aldri blidet samme igjen! Dessuten vil elevene bidra tilreell forskning ved at funnene verifiseres oginkluderes i Artsdatabanken.”Forskningsminister Tora Aasland i sinåpningstale for Forskningsdagene 2010Foto: Marianne Røsvik11

med, sier Arvid Ha lén, administrerendedirektør i Norges forskningsråd.SLIMETE– Det betyr at den er voksen, forteler Anja.12det i ke er utbredt å ta suvenirerog gaver med hjem.– De går helst rundt på kontoreneher, til den so må tetrenge noe, sier han.Gavene fylkesordfører TomTvedt har få t på reise er i sammekategori som dem Stavangersordfører har mo ta t.– Det kan jo ka les gaver, mendet går i bøker og nø kelringer.Jeg har i ke få t noen gaverav høy verdi, forklarerHe ler ikke han har vært itvil om gavene han har mot-Tvedt.ta t.I likhet med Strøm-Erichsen,har ordfører Sevland mo ta te te pe som gave fra Aserbajdsjan.Men der sto per likhetene.– Det er et lite te pe, som neppekoster mer enn et par hundrelaper. Vi er på et helt annetnivå. Det er også ofte gavene ertiltenkt byen Stavanger, sierSevland.Han ønsker i ke å ta sti lingtil saken om den tidligere forsvarsministerensgaver.Fylkesordfører Tvedt hari ke gjort seg mange personligetanker om problemsti lin-– Jeg klarer i ke å se te meginn i en slik situasjon og svarepå hvordan jeg vi le reagertdersom jeg ble tilbudt en verdiful gave, men noen varselam-per ha de nok lyst. Det er enprinsipielt intere sant sak. Vier valgt av folket, og representererfolket, enten det erkommunen, fylket e lerStortinget. Jeg ha de værtkomfortabel med kjørereglerpå de te, sier han.gen.job-for tur.A DRA MEN9809601000mb102010401060By ger’n harbransjens mestfornøyde kunder!Norsk Kundebarometer 2010w.kundebarometer.comKo bervikdalenfem årene.VikingSUMMIT GEMINISmbE181080Forskningsrådet ønsker åkartle ge hvilke arter av meitemarksom finnes i ulike delerav landet og har derfor inviterthele landets skoler tilen ski kelig dugnad for å finnesvar. Foreløpig har 2 klasserfra 10 skoler i Rogalandmeldt seg på. Fra Stavangerer det den britiske skolen, TheBritish International Sch olof Stavanger, og Børesvingenbarnehage som har meldt sinintere se.Hele 19 arter av meitemarker observert i Norge.– Vi håper mange blir med!For å få fu lstendige kart overutbredelse er vi avhengige avat skoler fra a le deler av landetblir med. Her kan én klassefra e ler til bety mye forslu tresultatet! sier administrerendedirektør i Norgesforskningsråd, Arvid Ha lén.Forskningsrådet a rangererkampanjen sammen medNe tverk for miljølære.Til sammen har 216 kla serfra 107 skoler meldt seg på dennasjonale skolekampanjen. IRogaland er Stavanger, Sandnes,Strand, Eigersund,Kle p, Haugesund, Gjesdal ogRennesøy kommuner representert.ARBOR INTERIØR42446615089 090SANDEBOENDIPLOMATKarm kommer i ti le gFAENZA ZODIACSUMMIT ARIES089 076089 0064oktober.Stavanger43 63654Forskningskampanjenpå TV, i radio og i aviseneMange aviser har skrevet om alle skolebarna somhar hjulpet forskerne med å artsbestemmemeitemark. Både lokalaviser og store, landsdekkendeaviser har vært med skoleklasser på meitemarkjakt.Forskningskampanjen har også vært påTV og i radio. Det har blitt over 70 oppslag i ulikemedier til sammen! VG skrev for eksempel omelever ved Majorstuen skole på meitemarkjakt,og NRK Supernytt ble med tredje trinn på Kjelsåsskole da de gravde etter mark i skolegården. BådeNRK P1 og P2 intervjuet skolebarn som studertemeitemark på Kunnskapsfesten på Festplassen iBergen.16 16 Mandag 6. september 2010Mandag 6. september 201017 17Æsj! Den bæsjer!12■ LIER: 7.-kla singene Ingrid HeleneGarder og Ingrid Marie Sagvikskjærer grimaser. En gråblå, sleipmeitemark har akkurat sluppetgul avføring i hånden på lærerLinda Irene Røed.– Ekkelt, mener jentene.De er på meitemarkjakt sammenmed kla sekameratene på 7.trinn ved Sy ling skole. Sammenskal de grave opp, måle og registreremeitemark for å hjelpe forskerne.Forskningsrådet har invitert a leNYHETERMEITEMARKJAKT: SKOLEELEVER HJELPER FORSKERNElandet skoler til en stor dugnadfor å kartlegge hvilke arter av meitemarksom fins i ulike deler avlandet.– For å få fu lstendige kart overutbredelsen, er vi avhengig av atskoler fra a le deler av landet blirUtstyrt med hagespader traskerSy ling-elevene bort i skogkantenEngasjement, vitebegjærog iver i massevis. Detvar stikkordene da tusenskolebarn suget til seglærdom på Festplassen.FORSKERE: Amalie, Gardar, Maria og Hilmar skal kartleggemeitemarkens utbredelse.ARNE COLLIANDERRUNE NIELSEN (foto)arne.co liander@bt.noÅrets nasjonale forskningsdagerfør den tid vrimlet det av unge,intere serte skoleelever i teltenepå Festpla sen.Fra skadedyr til nyttedyr– Fremtidens forskere– De t er fremtidens forskere.Det er fantastisk å se hvilketlever på hånden.– Akkurat det var veldig inter-Osterøy.tene.dreier seg om torskens vandringi havet, e ler viten om meitemarken,sier Grønmo.fremføre resultatene.– Det gleder vi o s til, sier TinaIren.fant sted i Bergen.Båtbyggeriet var en annen popu-sier han.ge skoleelever gravd e ter meite-siden 1970-ta let.dro de innom terinalen til Griegheim Svemo og Sandra Landsvik Logistics for å laste.Det ble nok e t og annet skips-hendene til forskningsleder SynnøveBolstad.vel det?meitemarken, sier de tre jenteneengasjement skoleelevene fremviser,sier en oppglødd rektor vedUniversitetet i Bergen, SigmundGrønmo, e ter en omvisning i tel-– Interessen er stor enten detRektoren se ter pris på atåpningen av forskningsdagene– Byen vår er en viktig arenafor den nasjonale forskningen,Meitemarkens livRundt et bord i «meitemarkteltet»står Monica Jiang, Julia Blind-Børnes og studerer et eksemplar i– Det var intere sant å høre omForskningsdagene 2010Forskningsdagene som arrangeresfor 16. gang fra 24.september til 3. oktober, eren landsomfattende årlig festivalder alle typer forskningsinstitusjonerinviterestil å vise fram sin virksomhetForsker Reidun Pommerescheved Bioforsk Økologiskforteller at meitemark lengeble sett på som et skadedyr.Charles Darwins nøye observasjonerav meitemark på1800-tallet beviste imidlertiddet motsatte.– Nå vet vi at den gjør etsvært nyttig arbeid ved å omdanneorganisk materiale tiljord, og lufter jorden medgangene sine. Spesielt økologisklandbruk er avhengigav meitemark, fordi man istedet for å bruke kunstgjødselmå samarbeide ekstramed jordlivet for at planteneskal få nok og riktig næring,sier Pommeresche.Dessuten kan hageeieretakke meitemarken for at bladenesom aldri ble raket påhøsten, plutselig er borte nårvåren kommer.PANNEMARK: Maria lar seg slett ikke skremme av denne meitemarkensslimete ytre.li t unna skolen. Her skal de gravee ter lang meitemark, grå meitemark,skogsmeitemark og de 16andre artene som fins.– Meitemark er slimete. Jeg nekterå ta i dem, sierTonje Haverstadbestemt. Flere av medelevene nikker,men det går ikke mange sekundenefør «meitemarkskrekken»gir seg.Elevene fisker opp den ene markenetter den andre, og glemmerhelt at d egentlig ikke vi le ta idem med fingrene.– Se, den krø ler seg rundt! roperAnja Avedal. Hun holder oppen lubben mark med et kraftig«belte» langs kroppen.NYSGJERRIGE: Maria og Gardar studerer hvordan meitemarkenebeveger seg i akvariet.for allmennheten på nye ogspennende måter. I fjor vardet over 1000 arrangementeri regi av 200 arrangører overhele landet.Det meste er gratis ogåpent for alle.Av STEINAR Q. ANDERSEN ogLINE MØLLER (foto)38 BERGENS TIDENDE LØRDAG 25. SEPTEMBER 2010byenfra Midtun og Apeltun skoler.– Men a ler gøyest var det å sepå bakteriene, sier de.Standen til smi tevernavdelingenved Haukeland Universitets-mest populære innslagene.sykehus var definitivt blant deom hvor viktig det er med godhåndhygiene. Skoler og barnehagerer viktige arenaer å spreble i går offisielt åpnet av forskningsministerTora Aaslandne topp i Bergen. Men a leredeLærte håndhygiene– Vi forte ler blant annet eleveneIført hvite frakker fikk elevenekunnskap om de te på, sier smittevernlegePer E. Akselsen.selv studere de smi tsomme bakterienei sykehusets medbraktemikroskoper, og høre om denhalve mi liarden bakterier some sant, sier femtekla singen TinaIren Askevik fra Bruvik skole påSkoleelever derfra har drevetforskning på ka lenavn, en studieBergens Tidende skrev om ifo rige uke. Nå var de kommet tilBergen og forskningsdagene for ålær stasjon i forskningsteltene.Her lært elevene å konstruerefremdriftsmidler til de små trebåtenede snekret hos BergenFør forskningsdagene har manmark.Og faktisk har de funnet motorer fra Ro ls Royce, andreen type med spiss hale og snutesom ikke har vært observert ble fartøyene «sjøsa t» i et bassengog prøvekjørt og godkjentav Det Norske Veritas. Dere terPå de syv havGroup. Noen ble drevet av gass-med strikk og trebiter. Dere terforlis underveis, men hva gjør– Vi fikk nesten båtene våretil å krysse hele bassenget, sierSTREKKER SEG SELVInne i et av skolens kla serom målerOle Gravdal, Sivert Skui ogStyrk Heen meitemark som klassengravde opp i fo rige uke.–Vi skal artsbestemme dem, forteler gu tene.Trekløveret legger en mark tettinntil en linjal. Etter noen sekunderstrekker marken seg ut.–Vi må ikke strekke den. Da kanGlødendeinspirerteforskerspirerSKIPSBYGGERE: Patrick Tveit (fra v.), Dylan Næss, Elias Storaas og Christo fer Christieprøver å få fart på båtene de har bygget hos Bergen Group.TORSDAG 23. SEPTEMBER 2010JEG FANT, JEG FANT!: I går var elever ved Sy ling skole på meitemarkjakt for å hjelpe forskerne med å kartlegge de ulike artenes utbredelse i Norge. Ingrid Helene Garder holder opp meitemarken for å anslå hvorvi rive den i stykker, sier Sivert.E ter å ha målt marken til ni centimeterog slått fast at den har ganskefla trykt hale, er gu tene sikrepå at det er en skogsmeitemark.Bilde av denne marken og restenav Sy ling-elevenes konklusjonerblir registrert på ne t. Dere terkvalitet sikrer meitemarkekspertiseved Bioforsk elevenes funn,før verifiserte arter overføres tilArtsdatabankens artskart.– Det er gøy å hjelpe forskerne,mener Ole, Sivert og Styrk.TEKST: MARIANNE HEIMDALmaria ne.heimdal@dt.noOPP AV JORDEN: Forskningsleder Synnøve Bolstad viser frem meitemarker til sje teklassingene Monica Jiang (t.v.), Julia Blindheim Svemo og■ Tjuvstartet med fysi k-show på Sle ten senteronsdag og varer tilsøndag 3. oktober.■ En re ke utdanningsogforskningsinstitusjonersamarbeider omForskningsdagene.■ Norsk Forskningsråd stårbak a rangementet.■ Program finner dupå www.forskningsdagenebergen.com❚ faktaforskningsdageneSMI TEVERN: – Det er viktig å få inn gode hygienevaner hos barn, sier smittevernlegeog hjelper Tina Iren Bruvik fra Osterøy på med den hvite legefrakken.Christo fer Christie, Elias Storaas,Patrick Tveit og Dylan Næ s.Selv om de kommer fra tre forskjelige skoler, St. Paul, Apeltunog Paradis, var det skjønn foren-man kan synge som en hval e lerplystre som en sild.tene sku le kry se.seg elevene hjem .ut for å gå best.ing, fe les iver og ingen krangelom pla sen rundt «havet» trebå-Konklusjonen var at de gassdrevnetrebåtene, de med ballongsom fremdriftsmiddel, såAv andre populære innslagnevner vi; hvordan minnenelagres og forsvinner igjen, hvordanman lager en hitlåt, hvordanLærerne som fulgte eleveneunder skoledagen i forskningsteltene,hadde den absolu t vanskeligstejobben i går: Å få medGraver etter slimete skapningerHelene. Her med Tonje Haverstad og Martin Kornerud.lang den er. – Kanskje å te centimeter, tipper IngridVi må ikkestrekke den. Dakan vi rive den istykker.SIVERT SKUIFOTO: HAAKON J. KRISTIANSEN– Klart vi har lærtoss navn på meitemark.Se her, dette erMark-us. Ha-ha!!!Elevene i tredje klasse vedMarienlyst skole i Oslo er blittmeitemarkforskere. Derfor erde i full sving med spade på lekeplassen.De unge graverneprøver å skaffe til veie kunnskapom jordens dreneringsarbeideresom voksne forskere ikke harklart.– Barna bruker vitenskapeligemetoder for å kartlegge meitemarken.– Funnene blir fortløpendeoverført til Artsdatabanken,som er et viktig verktøy i biologiskforskning, sier rådgiverSynnøve Bolstad i Norges forskningsråd.Graver og forskerSmå barn med hendene fulle avjord løper til lærer JorunnKarlsen, som tar imot allebidrag:– Du, det der var litt av en sværing.I Norge kan meitemark bli30 cm lange. Her er vi ikke langtunna.Amalie (8) trekker forsiktig idet som sannsynligvis er halen,og meitemarken svarer med åsvinge seg rundt fingrene hennes.– Uuææææh!!!Klassevenninnen Maria (7)lar seg ikke skremme av krumspringene,og draperer denelegant over både nese og panne.TORSDAG 23. SEPTEMBER 2010 NYHETER 13MEITEMARKJAKTSandra Landsvik Børnes.MÅLER: Styrk Heen (t.h.) og Sivert Skui måler meitemarkene og serpå farge og fasong for å artsbestemme markene.Gulrot t e ler potetgu t lLurer du på hvor mye energi somskal til for å forbrenne det potetgulet du koser deg med i helgen?Lørdag kan du oppsøke Kreftforeningensstand på Festpla sen ogfå greie på hvor lenge du må gå opp og ned på en stolfor å forbrenne fem gram potetgu l og fem gram gulrot.Oktoberfest StrandkaienNysgjerrigperer– Vi har tidligere vært med påNysgjerrigper-konkurransen,hvor vi forsket på hvorfor det erforskjellig antall båter i appelsiner.Meitemark var et naturligsted å fortsette, ler lærer JorunnKarlsen.Midt i klasserommet har de eteget akvarium. Med meitemark.Nå skal det fylles til randen.Evig forlovelsesringerDiamanterHøstens motesmykkerTRIVES I GOD JORD: Graver man i god jord, er det vanlig å finne350 meitemark på en kvadratmeter.Strandkaien 6 - tlf. 55 32 05 07÷20%Delte en i to biterUte på lekeplassen stikker Gardar(7), Hilmar (8) og Daniel (8)spadene sine kraftfullt i jorden.– Åååiiii, der delte jeg en i to!Begge deler fortsetter å levesitt eget liv. Det kan de gjøre iflere uker. Etter en stund kommerbakenden til å dø, men deter ikke på grunn av skadene.Den sulter i hjel fordi den manglermunn.BLOD: – Vi må te de sve re dele meitemarken i to for å undersøkeblodet, sier Tom Arild Granerud. Til høyre: Maren Elise Braathen.Dugnad: Forskningsrådet skal kartlegge hvilke arter av meitemark vi hari Norge. Alle skoleelever er invitert med på dugnaden.To uker: Ti klasser fra fem skoler i Buskerud deltar. Meitemarkjaktenemed påfølgende registrering skal skje i uke 37–39. Avsluttes under forskningsdagene1. oktober.Artskart: Elevenes funn kvalitet sikres av forskere ved Bioforsk. Skolenesresultater overførestil Artsdatabankens artskart.Tilbudene gjelder t.o.m. lørdag 25. september. Forbehold om try kfeil og utsolgt.Vil avdekkeutbredelsenTil tross for at det finnes meitemarkover store deler av landet,er det mye vi ikke vet om den.Derfor er den tema for Forskningskampanjen2010, hvor skoleeleverbidrar til forskningen.Fredag hadde allerede 204klasser fra 101 skoler meldt segpå prosjektet, som skal avdekkemeitemarkens utbredelsen ogkomplettere oversikten overartene.Det landsomfattende prosjektetavholdes i forbindelse medForskningsdagene, og rådgiverSynnøve Bolstad forteller atpåFaspanelFarge: Morgendis. Spon med frestV-spor. 12 x 620 x 2390 mm.BaderomsinnredningSort høyglans med firkantet dobbel hvitporselenvask. Mål: 120 x 46 x 69 cm.årets tema er forskningens verktøyog metode.- UÆÆÆÆH!!!!E-post: steinar.andersen@vg.noHer graver barna påjakt etter meitemarkensdype hemmeligheterBERGENS TIDENDE LØRDAG 25. SEPTEMBER 2010 byenNYHET!Eik Home Cottage198,-14 mm. Silkema t lakk, 3-stavsKli kparkett – enkelt å legge!Hvor mye sover en sjetteklassing?Under Forskningsdagene har barn få t hjelp avprofesjone le søvnforskere. I en uke har elever førtdagbok over søvnen sin, og ha t en klokke rundthåndleddet som registrerte aktivitet og roligeperioder på døgnet. Målet er å finne ut hvor mye desover og når de sover. De te og andre spørsmål vil vifå svar på i løpet av Forskningsdagene 2010. NTBDørblad ChristerFormpre set hvit, 3-speil.DusjhjørneSummit. Med kar. 90 x 90 x 2 0 cm.Avbildet med garnityr kr 9,-79,-598,-2990,-Baderomsinnredning4990,- 1990,-Trenger du kredi t-tid?By ger’n by gekonto - gir deginntil 45 dage rentefri kreditt.Le ker nyhet i hvit utførelse. Slankmøbelbredde (46 x 41,5 x 81 cm) giren perfekt løsning for mindre bad.DrammenDråpen 15, 3036 Drammentlf. 32 20 90 4009-18 (09-15)MAJ-BRI T DAHL TRUDE HAUG ØIVIND ASK ANNE-GRETHE DAHLvidere i dag kl. 09.00.HAVNENBONTELABO: «Indian Reefer» kommer i dagkl. 14.00 fra Hareid/Bra tvåg og går videre tilOdessa søndag kl. 16.00.SKOLTEN: «Geosund» kom torsdag og går videremandag kl. 12.00.BRADBENKEN: «Statsraad Lehmkuhl» kom torsdag fra Lerwick oggår videre til USA onsdag kl. 16.00.FESTNINGSKAIEN: «Conti» kom torsdag og gårNYKIRKEKAIEN: «Ona» kom fredag og går videre mandag kl. 08.00.HURTIGRUTETERMINALEN: «Polarlys» kommer i dag kl. 14.30 fraKirkenes og går i retur kl. 22.30.JEKTEVIKEN: «Elation» kommer i dag kl. 14.00 fra Ro terdam oggår videre til Orkdal/Orkanger kl. 22.00. «Anna» kommer i dagkl. 18.00 fra Hamburg og går i retur søndag kl. 03.00.FRIELENESKAIEN: «Tananger» kom i går fra Hirtshals og går videre tilÅlesund i dag kl. 01.00.Fredag – sundagme lom 19/11 og 19/122 overna tingar og 5 måltidfrå kr. 2290,- pp i dob.rom, heilpensjon.Stort innandørs aktivitet senter – levande musikk.2.5t frå Bergen/Haugesund, 3.5t frå Stavanger.www.hotel-ullensvang.no5781 Lofthus i Hardanger | tel: 53 67 0 0u lensvang@hotel-u lensvang.no700Jolabord Sjekk inn. Pust ut.KILDE: BERGEN OG OMLANDHAVNEVESENTips o s om små t og stort som skjer i byen.Send en e-pos til byen@bt.no e le ring telefon 55 21 45 70UNDERPARAPLYENLESERBILDESend dine blinkskudd ti leserbilder@bt.no e ler som mobilfoto til2211. Hver måned kårer vi en vinner som får flaxlodd i posten.PANORAMA: Nyter utsikten mot vest og nord etter en flo tur tilUlriken en fin dag i september. FOTO: JOHN MOSAKERBÆRRRGENSKtommekringle – vannkringletransjakle – gjennompryleTårge, Tørge – TorvetOmkretsen på Smålungeren i meter.SVÆRING: Amalie har funnet en stor meitemark som ikke er helt39fornøyd med behandlingen.STUDERES: Barna granskermeitemark, som vanligvislever opptil en meter nedi jorde.Visste duat meitemarken...... ikke har øyne, men«ser» med lysømfintligeceller i huden?... ikke har tenner, ogderfor må bruke småsteintil å knuse maten på sammemåte som fugler?... puster med huden, ogmå være i fuktig miljø for åoverleve?... er tvekjønnet, og vedparing legger to marker segsammen og utvekslersperm slik at begge blirbefruktet?... er god til å regenerereceller – hvis den mister endel av halen, vil den oftestvokse ut igjen?... kan bli opptil flere meterlange, selv om den størstenorske arten stopper på30 cm?... lever tett, og i dyrketmark kan du finne 250mark på én kvadratmeter?MÅLER: Gardar ser pånår Amalie prøver å strekkeen meitemark til nye rekorder.– Er viktigAdministrerende direktør ArvidHallén i Norges forskningsrådforteller at skolenesinnsats vil bidra til å forbedreArtsdatabankens offisielle utbredelseskart.– I Forskningskampanjen2010 får alle skoleklassenesom blir med, gjøre sitt lillestykke arbeid i noe som tilsammen blir noe stort. Detstore fellesprosjektet er åstyrke kunnskapen om artsmangfoldeti norsk natur, ogom dette viktige lille dyretspesielt. For eksempel erjordkvalitet og dermed matproduksjonhelt avhengig avmeitemarken, derfor er detogså viktig at vi har myekunnskap om den, sier Hallén.FaktaMEITEMARK:● Tvekjønnede leddormersom lever i jord.● I Norge er det observert 19arter, men det finnes over 5000 arter i verden.● Meitemarken lever av organiskmateriale, for eksempelråtne planterester.● De er svært viktige i naturen,siden de drenerer oglufter jorden, og tilfører viktigenæringsstoffer.Nyheter Lørdag 4. september 2010 Rogalands AvisKun smågaverTekst: Tore EspedalTorsdag skrev VG attidligere forsvarsministerAnne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) tok imotluksusgaver på utenlandsreiser.Det er ikkeen problemsti ling forlokale politikere.Sterk vekst i byggebransjenOrdretilgangen på by geprosjekterhar økt med 30 prosent veksten betydelig, der ordretil-for å ha vist falsk legitimasjon i navn. Det medførte at en a nenOgså for næringsby g var En 17 år gammel jente er dømt politiet o pga hun to andrepå e t år, viser ta l fra Statistisk gangen økte med 32 prosent i forbindelse med at hun prøvde jente ble politianmeldt for detsentralbyrå ( SB).samme periode. Ordrereserven å komme i n på en konsert. samme forholdet.Økningen var størst i nenfor for by g totalt lå 16 prosentHendelsen fant sted den 20. Stra fen ble betinget fengsel iboligby g. Fra andre kvartal høyere ved utgangen av andre jun i år og da hun li t senere 15 dager og 5 0 kroner i bot.2 09 til andre kvartal 2010 økte kvartal 2010 e n på samme tid samme kveld ble sto pet avordretilgangen med 59 prosent. året før. (ANB-NTB)Strøm-Erichsen skal ha ta timot luksusgaver til flere titusenerav kroner på utenlandsturer,som ifølge VG er i privateie hos den tidligere forsvarsministeren.GeneralsekretærGuro Sle temark er soleklar påat norske politikere i ke burdemo ta kostbare gaver.– Norske politikere burde gåforan som god eksempler, ogi ke ta imot den type gaver.Man kan ski le me lom symbolgaveruten verdi og verdifule gaver, sier hun til VG.Slik er det i Stavanger kommune,ifølge ordfører Leif JohanSevland.– Vi har ikk eksakte bestemmelserpå pris, men vihar regler på hva vi kanmo ta og ikke mo ta. Det vikan mo ta er stort se t suvenirer.E lers tas det en fornuftigvurdering. De te er ganskeinnarbeidet, forklarer hanoverfor Rogalands Avis.– Det er i ke sna k om storegaver vi mo tar på reise. De ersjelden verdifule. Det går i såkalte«giveaways», reklameartikler.Det er på CD- og boknivå.Gavene er levert påforskriftsmesig måte, forsikrerhan.Ordføreren påpeker også atCD-er og bøkerTe pe fra AserbajdsjanStrammer inn umiddelbartStatsministerens kontorinnførte i går nye reglerorhindrer statsråder ir de mo tar itbe@rogalandsavis.noslik at regelverket for gaver forpolitisk ledelse blir fu lt ut isamsvar me det som gjelderfor o fentlige tjenestemenn,»lyder beskjeden fra Statsministerenskontor.is betyr det at statsrånngaver deJENTE DØMT FOR FALSK FORKLARINGRogalands Avis Lørdag 4. september 2010 13Norges Bank vil fjerne 50-øringenTekst: A ne-Marie Nyg ardTi skoler og barnehagerfra Rogaland, to av demfra Stavanger, har meldtseg på meitemarkjaktensom Forskningsrådet harinviter til.Ønsker mange deltarr. Stavanger kommune har regler på hva som kan mo tas og hva som i ke kan mo tas. Her har Sevland besøk av denStor betydningSkolenes resultater vil overførestil Artsdatabankens offisiele utbredelseskart, enviktig digital samling til bruki forskning. Artskartene formeitemark har i dag storehvite fle ker, som forskerneNyheterSkoleeleverpå meitemark-jakt50-øringen er for lite brukt, derfor gen, og nå står altså 50-øringen grad le ger mynten til side i stedetfor å bruke den ved senere ver 4 0 nye spesialiststi linger i til pasientsirkulasjon og kvali-Norsk psykiatrisk forening kre-for naturlig avgang. Økte kravkan den minste mynten vår likegodt fjernes, mener Norges – Norges Banks vurdering er at betalinger, heter det i brevet. Ved psykiatrien i løpet av de neste tet i tilbudet krever i ti le g øktBank.50-øren i ke lenger sirkulerer betaling med kontanter må beløpeneavrundes til nærmesteÅrsaken er et ønske om å møte «Utviklingsplan for Norskspesiali nsats», heter det iTidligere har Norges Bank fjernetbåde e tøringen, toøringen, Den brukes av buti ker for å gi krone og i ke til nærmeste 50- et «fortsa t ude ket og anta t Psykiatrisk Forening 2010-som en ordinær betalingsmynt.femøringen, tiøringen og 25-ørin-igjen veksel, mens kundene i stor øring, som i dag. (ANB-NTB) økende behov, og til erstatning 2015». (ANB)Ingen luksusgaverpå reiseKrever 400 nye sti lingerMEITEMARKJAKT: En skole, The British International School of Stavanger,håper flest mulig skoler vilvære med på å fy le ut.– De suten er de te en anledningtil å lære mange fascinerendefakta om et veldig vanliglite dyr, som lever overalt,som a le har et forhold til ogsom er uhyre viktig for jordkvalitetog matproduksjon.Jeg har lært mye ny t om meitemarka lerede, sier Ha lén.– For eksempel har jeg aldrireflektert over at det finnesulike arter, og så har vi altså19 sty ker. Og det er langtflere av dem enn jeg vi letro d: graver man i god jord,er det vanlig å finne 350 meitemarkpå en kvadratmeter!E ter å ha gravd frem et antal meitemark skal eleveneartsbestemme dem e ter beskrivelserog bilder som ertilgjengelig på ne tet. De skalogså ta bilde av marken. Bådebilde av marken og elevenesKvalitet sikres av forskerekonklusjon på hvilken art deter, skal registreres på ne t.Meitemarkekspertise vedBioforsk skal kvalitet sikreinformasjonen som er sendtinn. De meitemarkbildene derforskeren kan verifisere artenvil bli overfør til Artsdatabankensartskart.Selve meitemarkjakten skalforegå i uke 37-39 og avslu tesunder Forskningsdagene 1.og en barnehage, Børesvingen barnehage har meldt seg på meitemarkjaktensom Forskningsrådet har inviter til. Her har Mari fu net et flo t eksemplar.Deltakere fra Rogaland:British International Sch ol,Bu geland skole, SandnesBøresvingen barnehage, NaturgrupenFje ltun skole, StrandGamleveien skole, EigersundKle pe skule, Kle pSkeisvang videregående skole,HaugesundSolås skole, GjesdalTau ungdom skole, StrandVikevåg Skule, Rennesøy12

Forskningskampanjen 2010www.forskningskampanjen.noAlle meitemarkfunnene i Forskningskampanjen 2010www.miljolare.noArtskart pr. 1. marshttp://artskart.artsdatabanken.noLyst til å forske mer?www.nysgjerrigper.noForskning og vitenskap for ungdomhttp://www.proscientia.noNorges forskningsrådwww.forskningsradet.noFoto: Shutterstock13

Forskningskampanjen er en årlig kampanje forskoleverket som arrangeres i regi av Forskningsrådeti forbindelse med Forskningsdagene.Miljolare.no/Skolelaboratoriet i Realfag vedUniversitetet i Bergen er fast samarbeidspartner.Publikasjonen kan lastes ned påwww.nysgjerrigpermetoden.no/forskningskampanjen2010.pdfNorges forskningsrådStensberggata 26Postboks 2700 St. HanshaugenNO-0131 OsloTelefon: +47 22 03 70 00Telefaks: +47 22 03 70 01post@forskningsradet.nowww.forskningsradet.noMars 2011Design: AgendumFoto forside: Sidsel Flock Bachmann