En meitemark blir aldri det samme - Nysgjerrigpermetoden.no

Foto: Jon Solberg,Norges forskningsrådviser at det er en annen art, er bestemt somgråmeitemark i Forskningskampanjen. Noen avde største gråmeitemarkene som ble funnet varlike store som langmeitemark, med den forskjellenat de var jevnt grå over hele kroppen. Andrevar heller små, nesten på størrelse medden lille rosameitemarken. Dette erhelt i tråd med hvordan dennemarken beskrives i forskningslitteraturen:der poengteresnettopp den store variasjoneni utseende.Den flekkete meitemarken,Aporrectodea icterica, harforskerne visst lite om. Denhar vært funnet i Norge tidligere,men det har ikke vært muligå finne sikre opplysninger om hvor denble funnet. Gjennom Forskningskampanjen 2010er denne sjeldne marken funnet på tre ulikelokaliteter i Sør-Norge. Denne arten ligner myepå gråmeitemark, men har flekker av gult, bruntog ulike gråtoner. Dessuten har voksne markbelte, som strekker seg over flere segmenter ennnoen annen europeisk art. Siden kunnskapen omdenne arten er liten, er funnene gjennom Forskningskampanjenogså sjekket mot bilder tilgjengeligpå internett.Meitemarken Aporrectodea limicola er veldigsjelden. Denne meitemarken ble første gangobservert i Bergen på 1970-tallet, da en studentved Universitetet i Bergen skrev om den i hovedoppgavensin. Men ingen har sett den siden, førden ble funnet av skolelever som deltok i Forskningskampanjen.Årsaken til at den lot segartsbestemme var at det voksne eksemplaret varfotografert fra undersida av marken. Da kom detfram detaljer som viste at det ikke kunne være engråmeitemark, som den ellers lett kan forvekslesmed ut fra farge og størrelse. Sannsynligvisinneholder materialet fra Forskningskampanjenflere bilder av A. limicola, men de spesielle detaljenesom er nødvendig å se for å artsbestemmedenne marken, var ikke synlige på alle bildene.Rosameitemark, Aporrectodea rosea, er en av deartene mange skoler artsbestemte riktig når defant den sammen med gråmeitemark. Stöp-Bowitztolket manglende funn på Vestlandet som et tegnpå at arten har vandret inn i Norge fra øst. GjennomForskningskampanjen er det nå gjort funnav denne arten på flere lokaliteter på Vestlandet.Skogmeitemarken, Lumbricus rubellus, er regnetfor å være den mest utbredte meitemarkarten iNorge. Før kampanjen startet var den funnet overhele landet, fra kyststrøk til innlandsstrøk, fralavland til fjellområder opp til 1300 m o.h. Funnenegjennom Forskningskampanjen bekrefter detteutbredelsesbildet.Løvmeitemarken, Lumbricus castaneus, ligner enmindre og mer glinsende variant av skogmeitemark.I materialet fra Forskningskampanjen vardet mulig å bestemme den til art på to sværtskarpe og gode bilder. Fra før var det gjort noenspredte funn av denne arten påulike lokaliteter. Siden dennearten er vanskelig å bestemmesikkert bare utfra bildetolkning, er detsannsynlig at arten ermer utbredt enn de tofunnene fra Forskningskampanjenskulle tilsi.Stormeitemark, Lumbricus terrestris,er den største meitemarkarten i Norge. På grunnav størrelsen er den relativt lett å bestemmeriktig til art på fullvoksne mark. Forskningskampanjenhar dokumentert flere funn fra Vestlandet,Sør-Norge og Midt-Norge, og fra fylkeneNordland og Troms. Disse funnene bekrefteri hovedsak kjent utbredelsesområde.Foto: Sidsel Flock Bachmann,Norges forskningsråd8