Lensmannsbladet - Politilederen.no

PORTRETTETFølger med i tidenTekst og foto: Lene BovimMarie Benedicte Bjørnlandhar ord på seg for å stille godtforberedt og ha full oversikt.Fremsynthet og evne til å lesepolitiske signaler er ikke noeminus for stillingen som PSTsjef.Ei heller erfaringen medå lede en beredskapsorganisasjon.Hun har kanskje den aller mest utsatteog krevende politisjefjobbenher i landet. Marie BenedicteBjørnland tenker ikke mye på det. Detsom fikk henne til å søke stillingen for ettår siden, var muligheten til å jobbe midt ikjernen noe viktig og samfunnskritisk.– Jeg tenkte at denne stillingen varspennende og givende. Jeg har værtmange år i politiet. Hele tiden har jeghatt opplevelsen av å være i en etat somutgjør en forskjell. Og slik føler jeg det nåogså, sier Bjørnland.Har giret opp noen hakkHun jobber på et høyere turtall enn tidligere.Skjønt, jobben som politimester iVestfold var heller ikke en åtte til firejobb.– Det er helt klart en forventning omat jeg som sjef for PST må ha evnen til åkaste meg raskt rundt. Men dette var jegforberedt på da jeg søkte, sier Bjørnland,som forteller at beslutningen om å søkepå en såpass utsatt stilling, var en prosessmed nøye overveiinger. En lang pendlerveier også en del av det nye livet.– Jeg har en mann som er støttende –med fart og kraft. Han har vært nødt til åtrå til enda mer på hjemmebane nå enntidligere. Men han har god oppdrift påegenhånd, forsikrer hun.Å være sjef for PST innebærer langedager. – Men det gir jo energi, også, sierhun. Pluss-siden veier langt tyngre ennminus.Marie Benedicte Bjørnland trives godt som medlem i Norges Politilederlag, og setter stor pris påfellesskapet med de andre politilederne. Hun har et stort hjerte for norsk politi, og innrømmer atdet var veldig rart å ta av seg politiuniformen da hun tiltrådte stillingen som PST-sjef. – Mange ipolitiet gjør mye godt arbeid – hver eneste dag, sier hun.Ikke cupcake-mammaNoen muffins- og cupcake-bakende morer hun ikke. – Jeg er ikke den som er førstute med å pynte til jul og påske heller,innrømmer hun litt beklagende. – Mendet er blitt mye kiosk-jobbing og andretyper vakter på idrettsarrangementer,forsvarer hun seg med.Bjørnland vedgår at livet i stor gradbegrenser seg til jobb og familie. Og etlite knippe lojale og snille venner er detogså plass til.Ingen store lidenskaper eller hobbyerkonkurrerer om hennes tid. Men hun harløpingen. Tre ganger i uka. – Helt nødvendigfor å holde meg i god form.Mental sortering– Når jeg står overfor vanskelige problemstillinger,bruker jeg kognitive teknikkerfor å sortere mentalt. Det har jegholdt på med i mange år. Det handler omrasjonell tenkning, forklarer Bjørnland. –Når det dukker opp en katastrofetanke ihodet, er det om å gjøre å ta over styringenog tenke rasjonelt, illustrerer hun.– Det er ikke sånn at jeg er en «ustresset»person som går rundt i hvilemodushele tiden, sier hun muntert. – Jeg delegerermye. Det kan kanskje oppleves sombelastende for de som jobber tett på meg.Men jeg har et høykompetent apparatrundt meg, fastslår hun.Hardt prøvet organisasjonSom politietaten for øvrig, har også PSTvært gjenstand for massiv kritikk i kjølevannetetter terroren som rammet 22.juli. PST er gått grundig etter i sømmene,både av Gjørv-kommisjonen ogTraavik-utvalget, som var nedsatt av Justisdepartementetfor å se nærmere påPSTs arbeid og prioriteringer.På toppen av det hele kom den plutseligeavgangen til forgjenger Janne Kristiansen.All den negative oppmerksomhetenhar vært en påkjenning for deansatte. Ikke minst for organisasjonensomdømme, har det vært utfordrende atmange har gått ut og ment at PST burdeha forhindret terroranslagene.Gjørv-kommisjonen konkluderte medat PST ikke kunne ha fanget opp Anders32Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013