Lensmannsbladet - Politilederen.no

More documents

Recommendations

Info

ORGANISASJONmed gode betingelser for lån ogstipend, både innenfor og utenfor landetsgrenser. Det er for eksempel ikkeuvanlig å ta et hvileår på Cuba fortalteSøgaard.Søgaard fortsatte med å beskrive destore ulikheter i Europa i forhold tilungdomsledighet. I mange land er opptil 50 % av ungdommen arbeidsløse ogdermed antagelig tapt for arbeidsmarkedet?Søgaard viste videre til at i Norge i1986 var det ca 30 % av arbeids plas -sene krevde bare grunnskolen, mensnå utgjør detteunder 10 % av arbeidsplassene.Antall med mastergrad harøkt radikalt, men i mange tilfeller ikkeinnenfor det de jobber med. I følgeSøgaard skaper dette individuell misstrivselfordi de ikke jobber med det eer utdannet til samtidig som defortrenger lavere utdannede arbeidstagere.I tillegg er det lønns- og prisdrivende.Stort frafall på videregående bekymretSøgaard, ca 30 % dropper ut og mangevil ikke få jobb. Hun kunne også opplyseat arbeidsinnvandringen samlerseg om spesielt bygg og anlegg og servicenæringen.Det er hevdet at hvisalle polakkene og svenskene dro hjemvil Norge bli helt lammet.Søgaard mente arbeidslivet i Norgestår i fare for å få feil kompetanse ogmangel på kompetanse på enkelteområder. Mange hopper av yrkesopplæringenog tar påbyning for å fåstudiekompetanse, mens nesten halvpartenstryker og blir stående utenbåde fagbrev og studiekompetanse,kunne hun opplyse. Utdanning er bra,men fagbrev kan være bedre enn enmastergrad!Hun påpekte avslutningsvis at vi må fåbedre samsvar mellom investering ogbehov for kompetanse. Aktuelle tiltakkan være:– Karriereveiledning (faglige krav tilvei ledere)– Bedre dimensjonering av skole ogstudieplasser– Stimuleringsordninger for studier viLeder YS-Stat Pål N. Arnesen.har spesielt behov for?– Strengere regler for tildeling av lånog stipend (fag og studier)– Tettere samarbeid mellom nærings -liv og utdanningLedelse og medbestemmelsePål N Arnesen orienterte om YSarbeidsbarometer og trepartsamarbeideti arbeidslivet.Han hevdet at medbestemmelsen erunder press og pekte på at arbeidslivsbarometerviser at det i 2009 var det38 % som kunne tenke seg å ta verv ifagforeninger, mens det nå er nede i31 %. Videre pekte han på at det i2011 var 73 % som følte at de blerespektert fra ledelsen, noe som nå erredusert til 61 %.Arnesen hevdet at mange tillitsvalgteikke blir tatt på alvor noe somkan skyldes manglende kunnskap omavtaleverket. Vi ledere må ta ansvarfor å involvere de tillitsvakte slo hanfast.Vår hovedoppgave er å kjempe for åbeholde det avtaleverket og de rettighetenevi har (ikke nødvendigvisvidereutvikle) – rettighetene kan blifjernet uten alternativer.Arnesen fortsatt med å orientere omYS prosjektet; «Synelighet, vekst ogpolitisk slagkraft.» Prosjektet erforankret i YS mottoet: Vi skaper morgendagensarbeidsliv!Måler er å bli en seriøs politisk aktørsom blir tatt med på råd før beslutningertas.Verdien i YS er tydelig identitet,preget av kvalitet.Synspunkter påmål- og resultatstyringTora Struve Jarlsby, juridisk- og avdelingsdirektøri Riksrevisjonen varutfordret til å komme med sine synspunkterpå mål og resultatstyring iRiksrevisjonen.Riksrevisjonen består av 560 ansatte ogledes av politisk valgte riksrevisorer (5stk). Årsaken til at de er så mange erpga manglende internrevisjon i staten.Jarlsby startet med å komme med endel spørsmål;– Fører mål- og resultatstyring fører tilmer rapportering og byråkrati?– Hvor stor frihet får virksomhetene,har de reelt handlingsrom?– Gjør mål- og resultatstyringen til atledelsen blir for kortsiktighet?Tora Struve Jarlsby, Riksrevisjonen.➢10Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013
ORGANISASJON– Blir det mer fokus på kvantitet ogmindre fokus på kvalitet.– Fokuserer Riksrevisjonen for lite påproduktivitet og effektivitet vedsine revisjoner?Jarlsby fortsettet med å peke på atmål- og resultatstyringen må væretilpasset virksomhetens egenart. Samtidigmå risikostyring og internkontrollvære på plass.Hun avsluttet med hva Riksrevisjonenønsker å fokusere på i virksomhetene iforhold til målstyringen. For det førstemå målene være relevante for virksomhetene,videre må val av mål værebasert på risiko og vesentlighet ogendelig må vi stille spørsmålet; «hvaskal rapportene brukes til?»Arne Gloppen og Kjetil Mjøsund fra Politidirektoratet.Kunnskapsbasert politiarbeidi politi- og lensmannsetatenKjetil Mjøsund seksjonssjef og seniorrådgiverArne Gloppen orienterte ommål- og resultatstyring i politi- oglensmannsetaten og kunnskapsbasertpolitiarbeid.Helge Stave, Endringsprogrammet.Mjøsund hevdet at målet med målogresultatstyringen er mer politi fortildelte ressurser som igjen kanomfordeles til bedre forebygging ogkriminalitetsbekjempelse.Det arbeides med en ny målstrukturmed færre sentrale måleindikatorer ogflere valgfrie lokale mål fortsatte han.Dette vil kreve en helt ny tilnærmingtil målfastsettelsenEt av dilemmaene våre er, i følgeMjøsund, regjeringens behov for å synliggjøreenkeltsaker.Arne Gloppen orienterte om politietsstyringsverktøy (PSV). Dette verktøyetgjør at politiets ledelse kanbasere sine beslutninger på et godtkunnskapsgrunnlag. Utnyttelsen avverktøyet avhenger imidlertid av hvormy tid som brukes på vurderinger,risikovurderinger og tiltak med tidsfristog effektvurdering hevdet han.Gloppen avsluttet med at målet erutnytte bedre de mulighetene som liggeri verktøyet.Mål- og resultatstyring– teori og praksisHelge Stave, assisterende programdirektøri Politidirektoratet gav oss eninnføring i temaet mål- og resultatstyring,både teorietisk og prakisk.Stave hevdet at mål- og resultatsyringenførst og fremst er etstyringsverktøy. Gjennom korrekt ogrelevant informasjon kan vi ta godebeslutninger. Han viste til beslutningsteori(Linda Lay) hvor det opereresmed tre typer beslutninger;– valgbeslutninger mellom alternativer– evalueringsbeslutninger hvor vienten akseptere eller forkaster løsningen– konstruksjonsbeslutninger som taspå bakgrunn av utredningerStave fortsatte med at mange ledere erveldig styringsfokusert, men vet viegentlig hvordan bedrive vi ledelse?Han henviste til strategisk tenkningog en organisering ut fra oppgaver ogformål.Avslutningsvis redegjorde Stave foreffektivitet sett fra et styringsperspektiv,hvor det handler om tre ulikestyringslogikk;– ressursstyring (kvalitet blir underordnet)– produktivitetsstyring (fokus på kvan -titet)– effektivitetsstyrig (levering i forholdtil sitt formål med fokus både påproduktivitet og kvalitet)Han oppsummerte med at utfordringen,uansett logikk, blir å utforme presisemål.12Lensmannsbladet / Politilederen nr. 2/2013
Page 1: LensmannsbladetPOLITILEDERENNR. 2
Page 4: ORGANISASJONFortsatt sunn økonomi
Page 7: Hennes største utfordring i karrie
Page 11 and 12: ORGANISASJONNy leder i Akershus og
Page 13 and 14: SIVILE GJØREMÅLUttalelse fra Just
Page 15 and 16: Omgjøring av gjeldsordningKjennels
Page 17 and 18: GJEST: Kjetil MjøsundKunnskapsbase
Page 19 and 20: POLITIFAGTema: Registrering avtigge
Page 21 and 22: politivedtekter kan gi bestemmelser
Page 23 and 24: POLITIFAGPolitiets tjenester i frem
Page 25 and 26: PORTRETTETFølger med i tidenTekst
Page 27: PORTRETTETHvordan informasjonsstrø

Lensmannsbladet - Politilederen.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?