Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

Hvordan treffe enkule med en kule?Teknologiske framskritt muliggjør en ny generasjon forsvarssystemer motballistiske missilerAv forskerne Halvor Bjordal ogKirsten Kvernsveen (FFI)Under Den kalde krigen utviklet og utplasserteUSA og Sovjetunionen ballistiske missiler (sefaktaboks) utstyrt med kjernefysiske stridshoder,såkalte strategiske ballistiske missiler.Rustningskappløpet var intensivt, og på begynnelsenav 80-tallet hadde begge stater utplassertover 10.000 kjernefysiske våpen hver.Avtalen om å begrense antallet anti-ballistiskemissiler (ABM-avtalen), undertegnetav President Richard M. Nixon og PresidentLeonid Bresjnev den 26. mai 1973 i Moskva,satte sterke begrensninger for utvikling ogutplassering av forsvarssystemer mot strategiskeballistiske missiler. En slik begrensningble ansett som en viktig faktor for å stanseutplasseringen av offensive strategiske missiler.Men etter mislykkede forhandlinger medRussland kunngjorde USA den 13. desember2001 at landet ensidig trakk seg fra ABMavtalen.USA sa opp avtalen for å kunne gåvidere med planene for utvikling og utplasseringav missilforsvarssystemer.En reell trusselI de senere års internasjonale operasjonerhar ballistiske missiler representert en trusselmot amerikanske og allierte styrker. I denførste Golfkrigen i 1991 skjøt Irak modifiserteSCUD-B missiler mot Israel og Saudi Arabia.Under Operation Iraqi Freedom i 2003 varIraks kapasitet redusert til missiler med vesentligkortere rekkevidde.I kjølvannet av den kalde krigen er ballistiskemissiler og teknologi spredt til stadig flerenasjoner. En del land har selv videreutvikletteknologi for ballistiske missiler, samtidig somde har etablert ambisiøse programmer forutvikling av masseødeleggelsesvåpen. Noen avdisse landene er også blitt koblet til terroristaksjoneri den vestlige verden. USA vurdererat disse statene er risikovillige og ustabile,slik at faren for gjengjeldelsesaksjoner ikkevil være tilstrekkelig for å avverge et angrepmot USAs territorium. Denne vurderingen ermotivasjonen for USAs ambisiøse utvikling avmissilforsvarssystemer.Betydning for Norge?Trusselen fra ballistiske missiler påvirker ogsåNorge. Selv om denne trusselen ikke er mest ifokus her hjemme, så er den relevant for norskestyrker i utlandet. Gjennom vårt medlemskapi Nato støtter også Norge Natos utviklingav forsvar mot ballistiske missiler. Militærtpersonell fra Norge deltar i internasjonaleøvelser hvor ballistisk missilforsvar er tema,der deltakerne øver i et simulert miljø.Forsvarets forskningsinstitutt samarbeidermed andre Nato-nasjoner innenfor missilforsvar.Forskningsprosjektet har navnet“Modeling and simulation support to assessmentof EAD C2 interoperability”, og er et avflere prosjekter under “Nato Modeling andSimulation Group”. Prosjektet bygger en datamodellsom skal benyttes for å studere kommando-og kontrollprosesser.Ulike klasser ballistiske missilerInterkontinentale ballistiske missiler kan ha enrekkevidde opp til 16.000 km. Det var disse vihørte mest om under den kalde krigen. Flerestore nasjoner har missiler i denne klassen,og mange land frykter at også Nord-Korea haret slikt missil under utvikling: Taepodong 2.For å nå så langt, må missilene oppnå megetstor høyde, opp mot tusen kilometer, og enmeget høy hastighet, maksimalt 7 km persekund. Dette er egenskaper som er megetlike de egenskapene som trengs i en bærerakettsom skal utplassere kommersielle satellitteri bane rundt jorden. Det er derfor grunntil å anta at enkelte nasjoner som satser på åForsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler