13.07.2015 Views

Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Hvordan treffe enkule med en kule?Teknologiske framskritt muliggjør en ny generasjon forsvarssystemer <strong>mot</strong><strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>Av forskerne Halvor Bjordal ogKirsten Kvernsveen (FFI)Under Den kalde krigen utviklet og utplasserteUSA og Sovjetunionen <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong> (sefaktaboks) utstyrt med kjernefysiske stridshoder,såkalte strategiske <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>.Rustningskappløpet var intensivt, og på begynnelsenav 80-tallet hadde begge stater utplassertover 10.000 kjernefysiske våpen hver.Avtalen om å begrense antallet anti-<strong>ballistiske</strong><strong>missiler</strong> (ABM-avtalen), undertegnetav President Richard M. Nixon og PresidentLeonid Bresjnev den 26. mai 1973 i Moskva,satte sterke begrensninger for utvikling ogutplassering av forsvarssystemer <strong>mot</strong> strategiske<strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>. En slik begrensningble ansett som en viktig faktor for å stanseutplasseringen av offensive strategiske <strong>missiler</strong>.Men etter mislykkede forhandlinger medRussland kunngjorde USA den 13. desember2001 at landet ensidig trakk seg fra ABMavtalen.USA sa opp avtalen for å kunne gåvidere med planene for utvikling og utplasseringav missilforsvarssystemer.En reell trusselI de senere års internasjonale operasjonerhar <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong> representert en trussel<strong>mot</strong> amerikanske og allierte styrker. I denførste Golfkrigen i 1991 skjøt Irak modifiserteSCUD-B <strong>missiler</strong> <strong>mot</strong> Israel og Saudi Arabia.Under Operation Iraqi Freedom i 2003 varIraks kapasitet redusert til <strong>missiler</strong> med vesentligkortere rekkevidde.I kjølvannet av den kalde krigen er <strong>ballistiske</strong><strong>missiler</strong> og teknologi spredt til stadig flerenasjoner. En del land har selv videreutvikletteknologi for <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>, samtidig somde har etablert ambisiøse programmer forutvikling av masseødeleggelsesvåpen. Noen avdisse landene er også blitt koblet til terroristaksjoneri den vestlige verden. USA vurdererat disse statene er risikovillige og ustabile,slik at faren for gjengjeldelsesaksjoner ikkevil være tilstrekkelig for å avverge et angrep<strong>mot</strong> USAs territorium. Denne vurderingen er<strong>mot</strong>ivasjonen for USAs ambisiøse utvikling avmissilforsvarssystemer.Betydning for Norge?Trusselen fra <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong> påvirker ogsåNorge. Selv om denne trusselen ikke er mest ifokus her hjemme, så er den relevant for norskestyrker i utlandet. Gjennom vårt medlemskapi Nato støtter også Norge Natos utviklingav forsvar <strong>mot</strong> <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>. Militærtpersonell fra Norge deltar i internasjonaleøvelser hvor ballistisk missilforsvar er tema,der deltakerne øver i et simulert miljø.<strong>Forsvar</strong>ets <strong>forskningsinstitutt</strong> samarbeidermed andre Nato-nasjoner innenfor missilforsvar.Forskningsprosjektet har navnet“Modeling and simulation support to assessmentof EAD C2 interoperability”, og er et avflere prosjekter under “Nato Modeling andSimulation Group”. Prosjektet bygger en datamodellsom skal benyttes for å studere kommando-og kontrollprosesser.Ulike klasser <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>Interkontinentale <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong> kan ha enrekkevidde opp til 16.000 km. Det var disse vihørte mest om under den kalde krigen. Flerestore nasjoner har <strong>missiler</strong> i denne klassen,og mange land frykter at også Nord-Korea haret slikt missil under utvikling: Taepodong 2.For å nå så langt, må missilene oppnå megetstor høyde, opp <strong>mot</strong> tusen kilometer, og enmeget høy hastighet, maksimalt 7 km persekund. Dette er egenskaper som er megetlike de egenskapene som trengs i en bærerakettsom skal utplassere kommersielle satellitteri bane rundt jorden. Det er derfor grunntil å anta at enkelte nasjoner som satser på å<strong>Forsvar</strong>ets <strong>forskningsinstitutt</strong> – <strong>Forsvar</strong> <strong>mot</strong> <strong>ballistiske</strong> <strong>missiler</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!