Nr. 2: Forsvar mot ballistiske missiler - Forsvarets forskningsinstitutt

konsekvensen av dette? Vil alt kjemisk ellerbiologisk innhold i et stridshode ødelegges,eller vil det bare bidra til en bedre spredning?Uansett vil det være noe nedfall, men i etannet område enn i det planlagte målet. Dr.Peter Liddell, fra UK Missile Defence Centre,sa i et foredrag i London i desember 2003at slikt nedfall antakelig er det minste av toonder. Bekjempelse tidlig og høyt i fluktener gunstigst. Den samme konklusjon er nokUSA også kommet til, og vi skal nå gi en kortbeskrivelse av noen av de ulike amerikanskesystemene og utviklingsprogrammene sompågår.Amerikanske forsvarssystemerUSA har to mål for sine utviklingsprogrammer.På grunn av sin posisjon som militærog økonomisk supermakt, og på grunn avsin gunstige geografiske posisjon i forhold tilland som oppfattes som en trussel, er USAopptatt av å gi det amerikanske folk og kontinenten permanent beskyttelse mot interkontinentaleballistiske missiler. USA er imidlertidogså opptatt av å kunne forsvare sine egnestyrker, eller et begrenset område, under enpågående konflikt hvor som helst i verden.Dette defineres som teaterforsvar.Noen systemer kan benyttes i begge rollene.Utviklingen av disse systemene er lagt underRadar. PAC-3 målfølgeradar brukes av Patriot-systemet. Dette systemeter et forsøk på å lage en “siste skanse” mot ballistiske missiler i terminalfasen.(Foto: MDA)Missile Defence Agency (MDA), en organisasjonunder Department of Defence (DoD). MDAsetter videre ut kontrakter til amerikansk forsvarsindustri.MDAs strategi var å ha en første forsvarsevne,kalt Block 2004, med systemer klarei 2004 og 2005. Deretter skal det være entrinnvis utvikling med forbedringer og nyesystemer hvert andre år, Block 2006, Block2008 osv. Det endelige målet i form av ulikesystemer er ikke definert.Forsvarssystemene karakteriseres i forhold tili hvilken fase de kan engasjere de ballistiskemissilene (boost-, midt- eller terminalfasen). Ilikhet med andre våpensystemer består ogsådisse forsvarssystemene av tre hoveddeler;sensor, effektor (våpen) og et kommando-,kontroll- og informasjonssystem (KKI). Detspesielle er imidlertid at mange av komponenteneher er store, meget kostbare og detkrever mye ny teknologi for at de skal fungere.Tidlig varslingOppskytingen av et ballistisk missil skaloppdages av satellitter i bane rundt jorda.Programmet Defence Support Program (DSP)skjøt opp første satellitt allerede i 1970, oghar fram til i dag skutt opp 22 satellitter medsensorer som oppdager varmen fra missilenesmotor. Den 23. og siste skulle etterplanen skytes opp i 2005, men dette er blittutsatt. Gjennom programmet “Space Trackingand Surveillance System” arbeides det mednye satellitter med bedre sensorer, som skalta over oppgaven. Satellittene sender informasjonom missilets bane til KKI-systemet.Boostfase-forsvarAirborne Laser (ABL) er et laservåpen montertombord i et fly av typen Boeing 747.Laseren skal benyttes til å bekjempe ballistiskemissiler i boost-fasen. Ved å belyse missiletsdrivstofftank med en laserståle i megawattklasseni noen sekunder, vil denne sprekkepå grunn av den intense varmen. Missilet vilkunne eksplodere, eller i det minste endrekurs og få vesentlig kortere rekkevidde.Imidlertid er det ikke sikkert at stridshodet blirødelagt, og dette vil kunne eksplodere overet helt annet område enn planlagt. Airbornelaser må operere over skydekket, og vil kunneangripe missiler på flere hundre kilometersavstand. Laserstrålen går med lysets hastighet,derfor er det i praksis ingen forsinkelsefra avfyring til treff i målet. En annen fordel erat kostnaden per skudd vil være lavere ennved bruk av forsvarsmissiler.Forsvarets forskningsinstitutt – Forsvar mot ballistiske missiler