NIM 2 2005.pdf

NORSK IDRETTS-MEDISINSK FORENINGNFFsFAGGRUPPE FORIDRETTSFYSIOTERAPINUMMER 2 - 200520. ÅRGANG■ Fysisk aktivitet■ Funksjonsnedsettelse■ Styrketrening■ Svømming■ Fondsmidler■ Høstkongressen

ut på tur !!!I SKOG OG MARKdine trykksaker ordner vi• Bred erfaring• Kort leveringstid• Stort produktspekterKontakt oss for pristilbud på dine trykksaker!Telefon: 64 91 71 01 • Telefax: 64 86 74 29E-post: post@skipapir.no • www.skipapir.no

INNHOLDISSN 0806 - 9328Organ for Norsk IdrettsmedisinskForening/DNLF og Faggruppen forIdrettsfysioterapiNr. 2 – 2005 – Årgang 20AdresseNorsk Idrettsmedisinco. Odd-Egil OlsenSaturnveien 50492 OsloTlf. 22 22 62 51E-post: oddeo@netcom.noUtgiverLeder i NIMF: Jon Olav DrogsetLeder i FFI: Bjørn FossanRedaksjonRedaktør: Odd-Egil OlsenRedaksjonssekretær: Håvard MoksnesRedaksjonskomite:Thomas T. Ødegaard,Harald Jodalen, Ingunn Rise KirkebyAnnonseHilde FredriksenFormålNorsk Idrettsmedisin er medlemsbladfor Norsk Idrettsmedisinsk Forening ogFaggruppen for Idrettsfysioterapi.Tidsskriftet skal belyse tverrfagligeidrettsmedisinske forhold rettet motfysisk aktivitet, mosjonsidrett og toppidrett.Tidsskriftet skal kunne stimuleretil debatt og diskusjon av faglige ogorganisatoriske forhold. Ut fra dette kantidsskriftet være med å påvirkeutviklingen av idrettsmedisin i Norge.AbonnementTidsskriftet sendes ut 4 ganger i året tilmedlemmer av Norsk IdrettsmedisinskForening og Faggruppen forIdrettsfysioterapi. Andre kan tegneårsabonnement for kr. 160,-.Produksjon, layout og trykkSki Papirindustri as1405 LanghusTlf. 64 91 71 01paul@skipapir.noOpplag: 2200Neste nummer: Oktober 2005Forsidefoto: SCANPIXLeder NIMF/FFI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Melkesyre, metabolisme og muskulær tretthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Femti norske ortopeder på ISAKOS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Styrketrening og eldre mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Svømming i Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Klinikeren’s hjørne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Nye avhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Årsrapport lokalforening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Høstkongressen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Fondsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Det er nå bare noen få dager igjen til den første verdenskongressen i forebygging av idrettsskaderi Oslo 23.- 25. juni. Kongressen er fulltegnet med mer enn 550 deltakere fra 55 land.I forbindelse med kongressen har et spesialnummer med tema idrettsskader blitt publisert iBritish Journal of Sports Medicine. Juniutgaven av BJSM inneholder originalarbeider og oversiktsartiklersom dekker alle aspekter ved forebygging av idrettsskader, samt de 154 abstractene som blir presentertpå kongressen – les mer om dette på www.ostrc.no/Congress2005.Årets idrettsmedisinske høstkongress arrangeres i Bergen 3.-6. november med et spennende faglig ogsosialt program, samt mulighet for innsendelse av abstracts og å konkurrere om fagpriser. Vitalprisenvil i år bli erstattet av NIMI prisen, en fagpris Norsk Idrettsmedisinsk Institutt opprettet i 2004 medønske om å stimulere til vitenskapelig arbeid i det idrettsmedisinske miljøet i Norge. De av NIMF ogFFI’s medlemmer som har publisert artikler det siste året oppfordres til å sende inn sitt arbeide i konkurransenom denne prisen. Det oppfordres også at flest mulig av de som vil delta på høstkongressenmelder seg på via kongressens hjemmeside www.idrettsmedisinsk-kongress2005.no – husk påmeldings-og abstractfristen som er 1. september.I dette nummeret skriver Sverre Mæhlum om fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser,hvor han gir oss et sammendrag av Sosial- og helsedirektoratets anbefalingsrapport på dette temaet.Anita A. Aadland og Gunn-Elin Aa. Bjørneboe ser på hvordan vi kan tilrettelegge for fysisk aktivitet oghvilke tiltak som er aktuelle for å fremme økt fysisk aktivitet hos disse menneskene. I artikkelen tilSolfrid Bratland og medarbeidere gis en oppsummering på tilgjengelig litteratur for å avlive noen avmytene som fortsatt eksisterer om melkesyre og dens rolle under fysisk aktivitet. Nina Beyer tar forseg sammenhengen mellom funksjon, muskelstyrke og effekt av styrketrening på funksjon hos eldremennesker. Lars Engebretsen gir oss et reisebrev fra ISAKOS kongressen i Florida, hvor 50 norskeortopeder var til stede sammen med 1600 ortopeder fra mer enn 50 land. Niels Gunnar Juel skriverom svømming i Australia, som er omtrent det samme som skigåing var i Norge en gang. AntidopingNorges informerer om et nytt forebyggende program for treningssentre, som vil ta dopingproblemetpå alvor. De tilbyr også, som en av de første antidoping-organisasjonen i verden, et system som gjørdet mulig å rapportere utøverinformasjon via internett og SMS. Dette systemet skal gjøre det enklerefor utøvere å rapportere hvor de er, slik de er forpliktet til etter WADAs internasjonale regelverket.Vi har også fått en ny spalte i NIM. Etter en del henvendelser til redaksjonen kjører vi nå i gang medspalten klinikern’s hjørne. Dette skal være en side for erfaringer og tips av ren klinisk art. Første ute erGrethe Myklebust og hun tar for seg pasienter med knesmerter, som er en hyppig pasient hos defleste i privat praksis.God sommer og god lesning!Redaktørens kommentarOdd-Egil Olsen

NIMFs styreJon Olav Drogset, lederOrt.avd., St. Olavs Hospital, 7006 TrondheimTlf.: 73 86 80 00 (a)E-post: Jon.O.Drogset@medisin.ntnu.no.Ove Talsnes, sekretærOrt.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 ElverumTlf.: 62 43 83 97 (a)E-post: ove.talsnes@sykehuset-innlandet.noKnut Fjeldsgaard, kassererKir.avd., Haraldsplass Diakonale Sykehus, 5009 BergenTlf.: 55 97 85 00 (a)E-post: kfje@haraldsplass.noTerje Halvorsen, styremedlemNIMI, P.b. 3843, US, 0805 OsloTlf.: 23 26 56 56 (a)E-post:Terje.halvorsen@nimi.noHarald Jodalen, styremedlemNordstrand Legesenter, Nordstrandv. 62, 1164 OsloTlf.: 22 28 56 05/22 74 65 25 (a)E-post: harald.jodalen@samfunnsmed.uio.noAgnar Tegnander, styremedlemOrt.avd., St. Olavs Hospital HF, 7006 TrondheimTlf.: 73 86 94 98 (a)E-post: agnar.tegnander@stolav.noKetil Egge, styremedlemTorps Legesenter, 2316 HamarTlf.: 62 51 00 15 (a)E-post: ketile@online.noMona Nysted Elvebakk, varamedlemOrt.avd St Olavs Hospital HF, 7006 TrondheimTlf.: 73 86 80 00 (a)E-post: mona.elvebakk@stolav.noEva Kristin Birkelund, varamedlemOrt.avd., Sykehuset Innlandet, 2418 ElverumTlf.: 62 43 80 00 (a)E-post: evabirk@broadpark.noFFIs styreBjørn Fossan, leder/kontaktpersonOlympiatoppen / Toppidrettsenteret, Sognsvn 228, 0822 OsloTlf.: 22 02 57 00 (a)E-post: bjorn.fossan@olympiatoppen.noKari Bø, nestlederNorges Idrettshøgskole, P.b. 4014 US, 0806 OsloTlf.: 23 26 20 09 (a)E-post: kari.bo@nih.noIrma Blaker, sekretærHillvåg Fysioterapi og trening, Kvalebergvn. 21, 4016 StavangerTlf.: 51 58 96 86 (a)E-post: irma_blaker@hotmail.comTerje L.Toften, kassererSortland Fysioterapi og Treningssenter, Grønnslettvn. 8,8400 Sortland.Tlf.: 76 11 05 30 (a)E-post: terje.toften@c2i.netMerete Fosdahl, styremedlemFysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, 0027 OsloTlf: 23 07 00 00 (a)E-post: fosdahl@c2i.netChris Drummond, styremedlemMensendieck Klinikken Fysioterapi,Kristian August gt. 19, 0164 Oslo.Tlf.: 22 36 38 03 (a)E-post: drummond@start.noThomas T. Ødegaard, styremedlemNorsk Idrettsmedisinsk Institutt, Sognsvn. 75d, 0805 OsloTlf.: 23 26 56 20 (a)E-post: ttoeddis@frisurf.noNORSK IDRETTS-MEDISINSK FORENINGJon Olav Drogsetleder NIMFNår dette leses er det kun dager igjentil The First Congress on SportsInjury Prevention i Oslo. Det fagligeprogrammet med internasjonalt anerkjenteforelesere vil kunne sikre at dette blir en kongressmed en vinkling som mange flere avvåre medlemmer burde være opptatt av.Dessverre har det vært slik at ressursfordelingenmellom forebyggende og terapeutiskmedisin i altfor liten grad har støttet det forebyggendeaspektet. Det har vel ligget en tankeom at hvis det blir for mye forebyggelse, blir det lite terapi – og kanskje ikke noen jobb på meg.Innen forebyggende medisin er det god dokumentasjon på at det hjelper å stumpe røyken, gåned i vekt og spise mer frukt og grønt. Håpet er at man med tiden kan få like god dokumentasjonpå at forebyggelse av idrettsskader nytter. Dette både for å hindre lidelse, spare helseutgifterog forsterke inntrykket av at fysisk aktivitet er sunt. Kongressens sosiale aspekt medblant annet båttur på Oslofjorden på St. Hans aften virker forlokkende. All honnør til arrangørenesom har nedlagt et stort arbeid med det faglige og sosiale programmet. Disse har ogsågjort en formidabel innsats når det gjelder markedsføring av kongressen, noe andre kongressarrangørerburde ta lærdom av.Jeg vil gratulere kommende styremedlem i NIMF Thor Einar Andersen som disputerte torsdag17. og fredag 18. mars på temaet: "How do football injuries occur? - Video analysis of injury situationsand mechanisms in elite football". Dette arbeidet er et viktig bidrag i forståelsen av hvordanfotballskader oppstår og dermed hvordan de kan forebygges.NIMF styret for øvrig har for tiden fokus på å opparbeide en bedre hjemmeside og på å utarbeideet nytt prinsipp- og handlingsprogram for foreningen. Jeg vil med dette ønske alle medlemmerav foreningen en god sommer.NFFsFAGGRUPPE FORIDRETTSFYSIOTERAPIBjørn Fossanleder FFIHer jeg sitter og skriver, kjenner jeg atjeg gleder meg til den foreståendeVerdenskongressen i forebygging avidrettsskader på Holmenkollen Park Hotell iOslo 23.- 25. juni. At kongressen var fulltegnetmed 500 deltakere mer enn to måneder i forveien,taler sitt tydelige språk om at arrangementskomiteenhar gjort en fantastisk godjobb. Siden majoriteten av deltakerne kommerfra Norge er det tydelig at vi som er interesserti idrettsmedisin denne gangen har kjentvår besøkelsestid og forstått hvilken enestående hendelse dette er. Her vil vi nemlig få en fantastiskoversikt over temaet forebygging av idrettsskader i løpet av bare tre dager, presentertved foredrag av hele verdenseliten, som vi ville sagt det på idrettsspråket.Det ser heldigvis også ut til å bli bra deltakelse på FFIs/IFSPs dagsseminar om rehabilitering ogtrening, som finner sted like i forkant av og i tilknytning til Verdenskongressen. Også dette vil blien fantastisk begivenhet, med ledende verdenskapasiteter på sine felter som foredragsholdere.Med tanke på fagets utvikling har det de seinere årene vært mye å glede seg over. På våreidrettsmedisinske høstkongresser kommer dette tydelig til syne i form av presentasjoner av frieforedrag av meget høy kvalitet. Dette gjenspeiler naturlig nok i stor grad det gode forskningsarbeidetsom nedlegges. Imidlertid kan det se ut som om noen nå føler at lista for selv å holdeet foredrag ligger så høyt at de ikke lenger tør å stå fram. Derfor ønsker jeg med dette å slå etslag for presentasjoner av pasientkasuistikker. Alle som jobber i praksisfeltet vet at det er enforutsetning for fagutvikling at det drives klinisk rettet forskning. Men det er også meget læreriktå få dele kunnskap fra det praktiske arbeidet med undersøkelse, behandling og rehabiliteringav pasienter. Derfor vil jeg så sterkt jeg kan oppfordre deg som har reflektert over noeuvanlig eller spennende du har opplevd i klinikken om å stå fram og presentere dette, gjernesom et fritt foredrag på Høstkongressen eller på FFI seminarene. Jeg vet at det er mange somkommer til å sette pris på nettopp det!Av viktige saker styret ellers arbeider med for tida er selvsagt masterutdannelsen i idrettsfysioterapi,som forhåpentligvis skal behandles av Fondet i nær fremtid. Vi føler selv vi har enmeget god sak og håper fortsatt på et positivt resultat. Vi er også i gang med å fornye og oppdaterekravene til titlene ”Autorisert idrettsfysioterapeut FFI” og ”Spesialist i idrettsfysioterapi”.Men dette skal dere få vite mer om seinere. Dermed ønsker jeg dere alle på vegne av FFI-styreten riktig god og energifornyende sommer!2IDRETTSMEDISIN 2•2005

Fysisk aktivitet for menneskermed funksjonsnedsettelserAV SVERRE MÆHLUMPFIZERI 2000 utga Sosial og helsedirektoratet(SHdir) en anbefalingsrapport om fysiskaktivitet for funksjonsfriske. Det ble isamband med fremleggingen av dennerapport påpekt at det var et behov foren anbefalingsrapport om fysisk aktivitetfor mennesker med funksjonsnedsettelser.SHdir nedsatte derfor en arbeidsgruppebestående av Arne Fagerlie, PerMorten Fredriksen, Arvid Heiberg, NilsHjeltnes, Nina Kahrs, Inge Morisbak,Sverre Mæhlum, Cecilie Røe, HildeNancy Skaug og Siw Vestengen for åutarbeide en slik rapport. Ellen Haug fraSHdir har koordinert arbeidet.Rapporten, som ble fremlagt i juni2004, omtaler de største gruppene ogmest vanlige formene for funksjonsnedsettelsersamt noen mindre grupper. Detskal påpekes at det er begrenset medstudier omkring effekt av fysisk aktivitetinnen de enkelte gruppene som eromtalt i rapporten. Likeledes gjør denstore variasjon i stadie og affeksjonsgrad atdet blir vanskelig med en enhetlig tilnærmingtil temaet. Man har dog forsøkt ågradere kunnskapsgrunnlaget som følger:Nivå 1: Kunnskap som bygger på systematiskmetaanalyse av randomiserte kliniskeforsøk (RCT) eller som bygger påminst ett RCT.Nivå 2: Kunnskap som bygger på minst engodt utformet klinisk studie uten randomiseringeller som bygger på minst enannen type godt utformet kvasieksperimentellstudie.Nivå 3: Kunnskap som bygger på andregodt utformede, ikke eksperimentellebeskrivende studier, som sammenlignendestudier, korrelasjonsstudier ogcase studier.Nivå 4: Kunnskap som bygger på rapportereller oppfatninger fra ekspertkomiteer,og/eller klinisk ekspertise hos respektiveautoriteter.I hovedsak er de gitte anbefalingerfremkommet etter dokumentasjon pånivå 3 og 4. Det er generelt så stor variasjoni sykdomsgrupper, treningsformerog sykdomsstadier i de tilgjengelige vitenskapeligestudier at kunnskapsbaserterfaring kan være vel så valid som forskningsgrunnlagetnår aktivitet skal tilpassespå individuelt nivå.Det påpekes også i rapporten at enviktig målsetting med ulike offentligeutredninger og stortingsmeldinger deseneste årene har vært å tilrettelegge slikat alle grupper i samfunnet gis mulighetentil å leve et aktivt liv. En funksjonsnedsettelsevil i denne sammenhengførst og fremst være en praktisk vanskelighet.Løsningen ligger i å påvirke samspilletmellom miljø, aktivitet og individ.Det lettest tilgjengelige og oppnåeligeaktivitetsområdet for alle er nærmiljøet.Det er derfor viktig at slike områder oganlegg planlegges ut fra forutsetningenom at de skal være tilgjengelige for alle.Videre er barnehage og skole sentralearenaer for alle barn, og fysisk aktivitet iskolehverdagen og i kroppsøvingsfagetbør få oppmerksomhet med tanke påbarns helhetlige utvikling og læring.Generelle offentlige ordninger og ulikespesielle virkemidler/ordninger er til godhjelp for å gi mennesker med funksjonsnedsettelseret mest mulig likeverdig tilbudav tjenester som resten av befolkningen.Alle lesere av Norsk Idrettsmedisinanbefales å lese rapporten i sin helhet.Her følger et sammendrag av de ulikekapitlene som omhandler de ulike funksjonsnedsettelsene(en noe omskrevetutgave av det sammendrag som finnes iselve rapporten).Barn og unge med medfødtehjertefeilMange barn med medfødte hjertefeil har,grunnet bedret kirurgisk behandling desenere år fått mulighet til å vokse opp ogleve et tilnærmet normalt liv. Mange vildog ha nedsatt arbeidskapasitet. Det er fåstudier der man har undersøkt effekt avfysisk trening. Mye av rådene må derforgis på basis av den tilgjengelige kunnskapom de patofysiologiske forandringer somer tilstede hos det enkelte barn. Noe avdet viktigste ved tilrettelegging av fysiskaktivitet for disse barna er å la dem få enopplevelse av å mestre fysiske belastningerog få en generell bevegelseserfaring. Inoen studier har man vist at aerob utholdenhetkan bedres gjennom trening ogsåhos barn med medfødte hjertefeil. Detanbefales at personer med medfødtehjertefeil testes fysisk (tredemølle ellerergometersykkel) før de starter treningen.Det er også viktig at de som haransvaret for disse barna er kjent med risikofaktorerog ”kjøreregler” i forbindelsemed fysisk aktivitet for denne gruppen.Personer med bevegelseshemningerRapporten tar for seg personer medmedfødte eller ervervede deformiteter imuskel- og skjelettsystemet, bindevevssykdommer,muskelsykdommer og sykdomog skade i perifere nerver. Dissepersonene taper fysisk kapasitet raskt.Generelt anbefales derfor gradvis tilvenningog opptrening etter inaktive perioder;sykdomsforverring eller operasjoner.Tilstrekkelig restitusjonstid må vektlegges.Enhver form for bevegelse og aktivitet eri de fleste tilfeller bedre enn total inaktivitet.Fysisk aktivitet ved deformiteter i muskelogskjelettsystemet bør stort sett foregåIDRETTSMEDISIN 2•2005 3

FYSISK AKTIVITETetter generelle treningsprinsipper. Aktiviteterfor å bedre styrke, utholdenhet ogkondisjon anbefales. Type, varighet ogomfang av aktivitetene må tilpasses individuelt.Det er viktig å vektlegge variasjonav treningen. Overbelastning av ikke affisertekstremitet er en fare. Mange vil haøkte energikrav ved bevegelse, og rådom aktivitet bør gis på bakgrunn av individuellkapasitet. Bevegelse anbefales forå unngå tilstivning av ledd ved amputasjoner.Ved sårdannelse bør amputasjonsstumpenavlastes under fysisk aktivitet.Ved leddskader i rygg og bekken bør deti akutt fase daglig gjennomføres bevegelighetstreningog isometrisk styrketrening.Affiserte ledd må beskyttes motoverbelastning og for stor vektbæring.Affeksjonsgraden varierer meget vedde ulike bindevevssykdommene. Det erderfor vanskelig å komme med generelleråd for å angi hvor stor grad av fysisk aktivitetsom anbefales.Selv om god dokumentasjon for anbefalingermangler, viser praktiske erfaringerat de fleste personer med muskelsykdommerog sykdom eller skade i periferenerver har et aktivitetspotensiale. Bådefrisk og svekket muskulatur kan vanligvistrenes, men tilrettelegging og tilpasning ernødvendig. Det anbefales dynamisk trening,på submaksimal belastning og variasjoni treningsinnhold. Intervalltreningfungerer ofte bedre enn ”langkjøring”. Årasjonalisere med kreftene ved å bruketekniske hjelpemidler er gunstig.Aktivitetsformer som får mobilisert såstore deler av kroppen at treningen girkaloriforbrenning og utholdenhetstreningbør prioriteres.Ved perifere nerveskader anbefales tøyningog passive bevegelser, og aktiveøvelser så snart det lar seg gjennomføre.Man bør unngå ytterstilling av ledd vedstyrketrening og støtprovoserende aktiviteter.Det er viktig å være oppmerksom påtegn på overtrening, men for de fleste pasienterer inaktivitet oftest en større fare.BlødersykdomBlødersykdom er en fellesbetegnelse påen rekke arvelige tilstander med øktblødningstendens. Ledd- og muskelblødningerer et grunnleggende trekk vedsykdomsbildet, og flere serieblødningerkan være starten på lengre immobilisering.Leddblødninger er smertefulle ogmedfører at leddene gradvis ødeleggespå grunn av innvekst av bindevev.Moderne behandling med tilførsel av faktorhar bedret muligheten for deltagelsei fysisk aktivitet for personer med blødersykdomde seneste årene, og aktivitetsnivåethos de fleste har økt.Det er ukjent hvilken nettoeffekt fysiskaktivitet gir ved blødersykdommer.Personer med blødersykdom vil ha generellnytte av å være i bevegelse da leddog muskelstyrken bedres gjennom aktivitet.Forsiktighet tilrås med hensyn tilaktivitet som medfører kroppskontakt avplutselig og uberegnelig art som lettutsetter ledd og muskler for skade.Gradvis tilvenning og opptrening er viktig,og aktivitetstype bør velges etterleddstatus. Oppvarming, nedtrapping oguttøyning er nødvendig. Et tilpasset oppleggmå balanseres mellom forsiktighetog overstrekking som kan medføre blødning.Forbigående immobilisering kan iperioder være hensiktsmessig.Cystisk fibroseCystisk fibrose (CF) er en medfødt, arveligog progressiv sykdom som særlig rammerlungene og tarmfunksjonen. Fysiskaktivitet og lungefysioterapi er ansettsom en svært viktig del av behandlingen.Nytteverdien av fysisk aktivitet har blantannet vært å opparbeide så god fysiskutholdenhet som mulig, slik at man harnoe å gå på i dårlige faser. Aktivitetsøkningog intens lungefysioterapi harsammen med adekvat ernæring og intensivantibiotika behandling gitt lengre ogbedre liv for de som er rammet.Hos små barn anbefales ulike formerfor lek. Større barn bør læres mer systematisketreningsformer og idrettsaktiviteter.Det ideelle er antakelig intervallpregeteaktiviteter hvor barna kan hosteopp slimet i pausene. Unge og voksnemed CF anbefales mest mulig ”normale”sportsaktiviteter, eksempelvis fotball, jogging,svømming, aerobic, sykling m.m.Ideelt sett bør slike kondisjonsfremmendeaktiviteter kombineres med noestyrketrening og bevegelighetstrening/tøyninger.Hjerneskader og -sykdommerHjerneskader og -sykdommer påvirkerulike områder av hjernen på forskjelligemåter. En systematisk gjennomgang av litteraturenviser at effekten av spesifikkfunksjonstrening for CP, hjerneslag ogtraumatisk hjerneskade er sammenfallende.Personer med hjerneskade vil oftevære i dårlig form. Kombinasjon av effektivspesifikk funksjonstrening og kondisjonstreningi et livsløpsperspektiv vil troligbest forbedre motoriske ferdigheterog motvirke funksjonssvikt, smerter ogøkt trettbarhet hos personer med hjerneskade.Ved kondisjonstrening kan det vedmotoriske problem være fornuftig åvelge teknisk enkle aktiviteter.Styrketrening bør vektlegges. Spesifikkfunksjonstrening i svekket hånd medinaktivering av frisk hånd, er trolig effektivtrening av håndfunksjon hos hemiplegikere.Passiv tøyning har mindre effekt ennantatt. Gangtrening kan forbedre gangfunksjonog spesifikk balansetrening kanforbedre balanse i den aktuelle aktivitet.Hvilke treningsformer som er mest effektivefor å trene ulike ferdigheter er fortsattukjent.Forbedring av spesifikke motoriske ferdigheterer rapportert å øke generellfysisk og sosial funksjonsevne så vel somselvfølelse for enkelte, men det er ikkenok dokumentasjon for generalisering.Etter hjerneslag anbefales det spesielttrening for å forebygge fall ved tilretteleggingav fysisk aktivitet. Betydningen avdette øker med stigende alder. Ved traumatiskhjerneskade kan personer medkognitive problemer/endret personlighettrenge ekstra oppfølging, og ved kondisjonstreningbør eventuelle fysiologiskeavvik følges opp. Målet bør være lystbetonttrening i et livsløpsperspektiv, medrealistiske og motiverende delmål.SynshemningRegelmessig fysisk aktivitet hos personermed en synshemning fører til de sammepositive fysiologiske- og ferdighetsmessigeforbedringer som for seende personer.Når en person mister evnen til å se,medfører dette begrensninger i erfaringer,i bevegelsesevne og i samspillet medandre mennesker. Personer med en synshemningopplever ofte mangel på informasjonog feedback fra omgivelsene, derforkan det være ekstra viktig å bli stimulertgjennom fysisk aktivitet. Tilpassetfysisk aktivitet gir mulighet til å øke antallog omfang av bevegelseserfaringer, somgjør den enkelte bedre rustet til å kunnebevege seg mest mulig fritt.Det viktigste ved tilrettelegging avfysisk aktivitet for personer med en synshemninger å være kreativ. Har man ettrygt og godt miljø rundt personen er4IDRETTSMEDISIN 2•2005

FYSISK AKTIVITETdet utrolig hvilke muligheter for fysiskaktivitet som finnes. Ved tilretteleggingskal man forebygge eventuelle uhell ved åta nødvendige forhåndsregler, men ikkefjerne ”alle potensielle farer” ved aktiviteten.Personer med skader på øynenesom gjør at netthinner eller linser kanløsne bør unngå høyintensitets aktivitetersom hopping. Dersom personen har kikkertsynbør man unngå trening i mørket.Gode ledsagerteknikker for den aktuelleidretten er en fordel. I rapporten gis enliste over viktige forhold å ta hensyn til itilretteleggingen.HørselshemningTidspunkt for hørselstapet og i hvilkengrad det inntreffer vil gi ulike konsekvenserav en hørselshemning. Bortsett frahørselstap som er forbundet med spesielleskader, og praktiske forhold rundttekniske hjelpemidler, er hørselshemningi seg selv ikke noe hinder for fysisk aktivitetpå lik linje med andre. En hørselshemningkan virke inn på psykisk og sosialtilpasningsevne. Fysisk aktivitet kanbidra til å forhindre isolasjon dersomopplæringen/treningen foregår med entilrettelagt kommunikasjonsform. I kommunikasjonenmellom døve og hørendeanbefales det å spille på gester, enkelttegnspråk, og/eller andre sanser.Synssansen blir et viktig hjelpemiddel.Det er viktig å etablere øyekontakt førman starter å kommunisere. Viktig informasjonbør gis på forhånd, helst skriftlig.Etabler gjerne et system for fast kontaktmed en kommunikasjonshjelper. Det kanvære nyttig for å kunne enhåndsalfabeteteller litt tegnspråk.Multippel skleroseDet er like viktig for personer medmultippel sklerose (MS), som for befolkningenellers å opprettholde muskelaktivitet,styrke og kondisjon. Nedsatt fysiskform er dog vanlig hos personer medMS. Årsakene er mange. Personer medMS begrenser ofte sin fysiske aktivitet forå minske sin opplevelse av trøtthet ogunngå økt kroppstemperatur, ikke sjeldenetter råd fra helsepersonell som vurdererat pasientens energi bør spares tilaktiviteter i dagliglivet. Begrensning avfysisk aktivitet leder dog lett til ytterligeresvakhet, trøtthet og andre helserisikoerog dessuten til dårligere muligheter til åutøve fritidsaktiviteter. Daglige aktivitetersom turer og bassengtrening med perioderav hvile/innhentning anbefales.Egnede treningsformer er trening i hjemmemiljøetutformet av fysioterapeutsamt trening på fysikalske institutter, somfor eksempel gåtrening, ”land-” ellervanngymnastikk. Trening bør skje i intervallerog i et svalt miljø. Ved høy utetemperaturog i varme lokaler kan personermed MS som plages av varmeintoleransedusje med kaldt vann før og etter trening.Forsiktighet bør utøves ved trening i forbindelsemed akutt forverring frem tilsymptomene bedres, og ved urinvegsinfeksjonerog kortisonbehandling.Parkinsons sykdomVår viten om effekt av trening for personermed Parkinsons sykdom er begrenset.Det er dog liten grunn til å tro atfysisk aktivitet påvirker utvikling eller progresjonav sykdommen. Kondisjon, styrkeog gangfunksjon kan sannsynligvis trenes.Man antar at det er gunstig å starte medregelmessig fysisk aktivitet tidlig i forløpetfor å motvirke reduksjon i funksjonsnivånår sykdommen progredierer. Fysisk formog funksjonsnivå kan påvirke evnen til åklare seg i dagliglivet. Det er ikke grunn tilå tro at trening kan være skadelig, medmindre det foreligger andre sykdommersom følge av alder. Ved falltendens somfølge av motorisk funksjonshemming ellerortostatisk blodtrykksfall bør forebyggendetiltak igangsettes. Treningen børsannsynligvis gjennomføres ved jevn oghøy virkning av Levodopa, vanligvis ca. entime etter medisinering. Eventuelle avvikendefysiologiske responser som følgeav sykdom, medisinering eller bivirkningerav medisiner må kontrolleres. For åunngå krumning i rygg, anbefales det aktivitetersom hindrer framoverbøyning avoverkroppen, og trening på tredemølleeller vei anbefales fremfor sykkel hvisbalansen tillater det.Traumatiske ryggmargskaderMan skiller mellom personer med tetraplegi,paraplegi samt inkomplett skaddemed mer eller mindre gjenstående gangfunksjon.Pasienter med ryggmargsskaderhar like stort behov og samme godeeffekt av fysisk trening som andre. Etteravsluttet rehabilitering skal disse personeneses på som friske individer, menmed en gjenstående funksjonsnedsettelse.Graden av lammelser medførerdog at disse individene, spesielt personermed tetraplegi, har en begrenset muskulærkapasitet til å belaste sirkulasjonsapparatetmed for å forbedre kondisjonen.Den lamme kroppen kan fikseres for åutnytte maksimal muskelstyrke uten atpersonen mister balansen. Flere symptomermed kobling til ryggmargsskaden,som spastisitet, smerte, kontrakturermed mer, kan vanskeliggjøre trening, mener ikke et absolutt hinder for trening.Redusert neurologisk funksjon er et varselssignalog bør føre til at personensøker seg til en spesialavdeling for utredninginnen treningen fortsetter.UtviklingshemningerUtviklingshemninger er en samlebetegnelsefor ulike diagnoser, syndromer ogsykdommer som påvirker individetsutvikling. Å drive fysisk aktivitet for menneskermed en utviklingshemning girmange utfordringer fordi det dreier segom en gruppe med svært forskjelligeutgangspunkt, utviklingsmuligheter ogfunksjonsnivå. Hos noen er bevegelsesevnennedsatt eller skadet, mens andre haralle bevegelsesmønstre intakt, menmangler evne til aktiv, planlagt og målrettetbevegelse. Det er nødvendig medsystematisk og langsiktig stimulering, treningog støtte for at denne gruppen skalkunne utvikle og utnytte sine ressurser.Mange mennesker med en utviklingshemningsliter med motivasjon og forståelsefor innholdet i oppgaver. Det er derforspesielt viktig å ha øvelser som er tilrettelagtmed utgangspunkt i den enkeltesforutsetninger. God tid og positivetilbakemeldinger er også vært viktig.Store mengder muntlig informasjon børunngås. Enkle øvelser, gode øvingsbilderog mye visuell demonstrasjon kan værehensiktsmessig. Det å skape trygghet i situasjonener viktig for at gruppen skal opplevemestring i aktivitetene. Instruktørenbør legge vekt på lystbetont aktivitet oglæring gjennom lek. Aktivitetens mål måvære å ha det gøy, mestre aktivitetene ogha gode opplevelser.Bestilling av rapportenOversikt over rapporter utgitt avSHdir/avd. fysisk aktivitet finnes påwww.shdir.no Rapporten kan bestillespå trykksak@shdir.noIDRETTSMEDISIN 2•2005 5

Tilrettelegging av fysisk aktivitet formennesker med funksjonsnedsettelserAV ANITA A. AADLAND OG GUNN-ELIN AA.BJØRNEBOESOSIAL- OG HELSEDIREKTORATETI år 2000 la Sosial- og helsedirektoratet(SHdir) fram anbefalingsrapporten Fysiskaktivitet og helse. Anbefalinger. Rapportenvar utarbeidet av en arbeidsgruppe, ledetav prof. Sigmund B. Strømme. Rapportenpresenterte kunnskapsbaserte anbefalingerom fysisk aktivitet for barn, unge,voksne og eldre. Videre inneholdt rapportenanbefalinger om bruk av fysiskaktivitet i forhold til de største sykdomsgruppene.De ulike kapitlene i rapportenble presentert som artikler i Tidsskrift forden norske Lægeforening, og disse ble tilslutt samlet i et eget temahefte i regi avtidsskriftet. Rapporten var også grunnlagetfor en kursrekke i aktivitetsmedisin iregi av SHdir og Den norskeLægeforening. I løpet av ett par år holdtvi 28 aktivitetsmedisinkurs på ulike stederi landet, der nærmere 2000 leger ogfysioterapeuter tok del. Å få en grundiggjennomgang om effekt av fysisk aktivitetgenerelt – og i forhold til spesifikke diagnoser– ble svært godt mottatt.I etterkant framkom det ønske om entilsvarende anbefalingsrapport som skullefokusere på fysisk aktivitet i forhold tilmennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser.En arbeidsgruppe ledet avdr.med. Sverre Mæhlum ble nedsatt, ograpporten Fysisk aktivitet for menneskermed funksjonsnedsettelser. Anbefalingerble lagt fram våren 2004. Rapportenomhandler 11 diagnosegrupper, og girspesifikke anbefalinger om bruk av fysiskaktivitet i forhold til gitt diagnose.Tiltak for å fremme økt fysiskaktivitet hos mennesker medfunksjonsnedsettelserI desember 2004 la helseministeren framHandlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009). Gjennom planens 108 konkretetiltak skal man begrense de faktorer sommedfører fysisk inaktivitet, og fremmefysisk aktivitet i befolkningen. Økt fysiskaktivitet skal oppnås gjennom en samletstrategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområderog arenaer – i barnehager,skoler, arbeidsplasser, transport, nærmiljøog fritid. Dette krever samarbeid mellomulike sektorer og forvaltningsnivåer, ogåtte departementer står sammen omutformingen og oppfølgingen av planen.Arbeidet for å fremme fysisk aktivitethos mennesker med funksjonsnedsettelserhar flere dimensjonene, bl.a.:• Påvirke muligheten til å være genereltfysisk aktiv• Bruk av fysisk aktivitet i behandling,habilitering og rehabiliteringHandlingsplan for fysisk aktivitet ivaretarbegge dimensjonene. Som rapportenFysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser.Anbefalinger påpeker, erdet begrenset med forskning og kompetansepå dette feltet når det gjelder effektav tiltak.Påvirke muligheten til å værefysisk aktivEn viktig målsetting som gjenspeiles iulike offentlige utredninger og stortingsmeldingerde seneste årene, er å tilretteleggeslik at alle grupper i samfunnet gismuligheten til å leve et aktivt liv. En funksjonsnedsettelsevil i denne sammenhengførst og fremst være en praktisk vanskelighet.Løsningen ligger i å påvirke samspilletmellom miljø, aktivitet og individ.Det lettest tilgjengelige og oppnåeligeaktivitetsområdet for alle er nærmiljøet.Det er derfor viktig at slike områder oganlegg planlegges ut fra forutsetningenom at de skal være tilgjengelig for alle.Videre er barnehager og skoler sentralearenaer for alle barn, og fysisk aktivitet iskolehverdagen og i kroppsøvingsfagetbør få oppmerksomhet med tanke påbarns helhetlige utvikling og læring.Generelle offentlige ordninger og ulikespesielle ordninger og virkemidler er tilgod hjelp for å gi mennesker med funksjonsnedsettelseret mest mulig likeverdigtilbud av tjenester i forhold til resten avbefolkningen. Det er et offentlig ansvar ålegge til rette for aktivitetstilbud i gråsonenmellom tjenesteapparatet og idretten;ikke minst det å følge opp personermed nedsatt funksjonsevne når disse ikkelenger følges opp av helsetjenesten.• Universell utforming.Universell utforming vil si å utformeprodukter og omgivelser på en slikmåte at de kan benyttes av alle mennesker,i så stor utstrekning som mulig,uten behov for tilpassing eller spesielltilrettelegging. Prinsippet om universellutforming er sentralt i arbeidet med åsikre omgivelser som fremmer fysiskaktivitet.Strategien for universell utforming iarealplanlegging og boligutformingmed relevans for fysisk aktivitet skalimplementeres i form av et samarbeidmellom flere departementer.• Midler til aktivitetsutstyr.Det finnes mange offentlige støtteordningersom kan hjelpe personer med6IDRETTSMEDISIN 2•2005

FYSISK AKTIVITETfunksjonsnedsettelser til å utnytte aktivitetstilbudpå en optimal måte. Detteomfatter for eksempel transporttjenesterog stønad til hjelpemidler fortrening, stimulering og aktiviseringfor personer mellom 18 til 26 år. Detarbeides nå for å fjerne eller økealdersgrensen for ordningen om stønadfor hjelpemidler til trening, stimuleringog aktivisering av personer mednedsatt funksjonsevne.• Midler til frivillige organisasjoner somfremmer fysisk aktivitet blant inaktive.Fra og med 2004 har SHdir gitt tilskuddsmidlertil frivillige organisasjonerfor å bedre folkehelse gjennom øktfysisk aktivitet. Dette skal gjøres ved åtilrettelegge for grupper som i dag erlite fysisk aktive og faller utenfor deordinære aktivitets- og idrettstilbudene.Det gis 9-10 mill. kr. årlig til detteformålet.• Treningskontakter.Gjennom målrette bruk av støttekontakterog fritidsassistenter kan sosialtjenestenbidra til at den enkelte brukerblir mer motivert til å være fysiskaktiv.SHdir innhenter og systematiserergode modeller og eksempler knyttet tilrekruttering, organisering og oppfølgingav støttekontakter og fritidsassistenter.Disse eksemplene skal spres, ogmuligheten for å benytte disse ordningenesom treningskontakter skalgjøres lettere tilgjengelig for kommunene.Bruk av fysisk aktivitet ihabilitering og rehabiliteringI en rehabiliteringssituasjon er det viktigat fysiske evner og muligheter utnyttesfor å styrke evnen til egenomsorg ogselvstendighet. Fysisk aktivitet vil derforvære viktig både for å oppnå best muligfunksjonsdyktighet, sosial tilhørighet oggod psykisk helse.Flere helseinstitusjoner tilbyr opptreningav personer med funksjonsnedsettelser.Dersom et treningsopphold skalbidra til å gi pasientene et varig bedretfunksjonsnivå, krever dette god oppfølgingi lokalmiljøene. Dette betinger blantannet økt kunnskap om bruk av fysiskaktivitet i forhold til ulike diagnosegrupper,og bedre kontinuitet i behandlingstilbudmellom første- og andrelinjetjenesten.Ulike tiltak skal gjøres for å implementererapporten Fysisk aktivitet formennesker med funksjonsnedsettelser.Anbefalinger på ulike arenaer:• Kartlegge bruk av fysisk aktivitet ibehandling og rehabilitering.Vi har for liten kunnskap om hvordanog i hvilke omfang helsetjenesten brukerfysisk aktivitet som ressurs ibehandling, habilitering og rehabilitering.SHdir skal derfor i 2005 gjennomføreen kartlegging av helsetjenestensbruk av fysisk aktivitet både i behandling,habilitering og rehabilitering.Resultatet fra kartleggingen vil væreviktig i framtidig strategiutforming pådette feltet.• Artikkelserie og temahefte i Tidsskrift forden Norske Lægeforening.Høsten 2005 vil de ulike kapitlene i IDRETTSMEDISIN 2•2005 7

FYSISK AKTIVITETanbefalingsrapporten bli publisert somartikler i Tidsskrift for den norskeLægeforening. Det blir en artikkelseriepå 11 artikler, som til slutt skal samlesog utgis som et eget temahefte i regiav Tidsskrift for den norske Lægeforeningog SHdir.SHdir arbeider også for å få presentertrapportens innhold i andre aktuellehelsefaglige tidsskrifter.• Økt fokus på fysisk aktivitet i helsefagligegrunnutdanninger.Politiske føringer tilsier at man skalstyrke undervisningen om fysisk aktivitetog helse i grunnutdanningene og ividere- og etterutdanningstilbudene tilleger og annet helsepersonell. Vi harstartet dette arbeidet i dialog med landetsfire medisinske fakulteter. Det erforetatt en kartlegging vedrørendeomfang av fysisk aktivitet i de medisinskegrunnutdanningene. Ut fra ønskerhos fakultetsledelsen kartlegger vi nåkunnskapsnivået hos avgangskullenevedrørende bruk av fysisk aktivitet iforebygging, behandling og habilitering/rehabilitering. Resultatene herifra skalbrukes i den videre dialog med fakultetene.Rapporten og temaheftet somskal utgis i Tidsskrift for den norskeLægeforening vil være en viktig del avkunnskapsgrunnlaget som skal presenteresfor medisinerstudentene.SHdir vil høsten 2005 henvende segtil sykepleierhøgskolene, helsesøsterutdanningeneog fysioterapiutdanningenefor å få tilsvarende prosess i gangder.• Nasjonal plan for rehabilitering.SHdir arbeider med en Nasjonal planfor rehabilitering, der et utkast skalforeligge 1. oktober 2005.Tiltak innenforhabilitering skal inkluderes der deter relevant. Planen skal legge føringerfor hvordan en kan videreutvikle rehabiliteringstjenestertil ulike pasientgrupper.Det skal legges særskilt fokus påspesialisthelsetjenesten, opptreningsinstitusjoneneog helsesportsentrene.Forventninger til spesialisthelsetjenestenog videre kommunene i framtidighabiliterings- og rehabiliteringsarbeidskal framgå av rapporten. Det skal leggestil rette for bedre samhandlingmellom spesialist- og kommunehelsetjenestenfor oppfølging av aktivitetstiltak.Gjennom nasjonal plan for rehabiliteringvil SHdir foreslå nødvendige tiltakfor å sikre at bruk av fysisk aktivitetblir vektlagt både i habilitering og rehabilitering,og innholdet i rapportenFysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser.Anbefalinger vil væreet viktig kunnskapsgrunnlag i dettearbeidet.• Spesialisthelsetjenesten.Det er fastsatt at spesialisthelsetjenestenskal fremme folkehelse og motvirkesykdom, skade, lidelse og funksjonshemming.Det er avgjørende at det tilretteleggesfor fysisk aktivitet som ertilpasset den enkelte pasient som endel av behandlings-, habiliterings- og/eller rehabiliteringsopplegg.Forskrift om habilitering og rehabilitering,med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven,pålegger de regionale helseforetakeneå sørge for at habiliteringog rehabilitering inngår i foretakets tilbud.Fysisk aktivitet og trening skalvære en viktig del av en rehabiliteringsprosessfor enkelte brukere.Rapporten med dens konkrete anbefalingervedrørende bruk av fysisk aktiviteti forhold til de ulike diagnosene, ersvært nyttig for å sikre nødvendigkunnskap hos ulike helsefaglige personalgrupper.Foruten å spre selve rapporten til ulikedeler av helsetjenesten, planleggerSHdir å lage diagnosespesifikke kortversjonerfor å gjøre stoffet tilgjengeligfor flest mulig.Oppdatert dopinglisteDopinglista er oppdatert med tre nye legemidler:Nebido, Palladon og Giona Easyhaler.Dopinglista inneholder legemidler som selges i Norge og som ikke er tillatt benyttet for utøvere. Tre nye legemidler som inneholderforbudte stoffer er nå i salg i Norge.Nye legemidler inn på lista:NebidoDette legemiddelet brukes som substitusjonsbehandling hos menn ved påvist testosteronmangel. Nebido inneholder det forbudtestoffet testosteron og tilhører klasse S1 - Anabole stoffer.PalladonDette er ett morfinliknende middel som brukes som smertestillende i behandlingen av sterke smerter. Palladon inneholder detforbudte stoffet hydromorfon og tilhører klasse S7 - Narkotiske stoffer.Giona EasyhalerDette legemiddelet brukes ved inhalasjon til behandling av lett, moderat og alvorlig vedvarende astma. Giona Easyhaler inneholderdet forbudte stoffet budesonid og tilhører klasse S9 - Glukokortikoider.Den oppdaterte dopinglisten finner du her: www.antidoping.no8IDRETTSMEDISIN 2•2005

Melkesyre, metabolisme og muskulær tretthet– nye paradigmerAV SOLFRID BRATLAND,LARS-ERIK STRAND OG HANS A. DAHLNORGES IDRETTSHØGSKOLEHelt siden 1907 har melkesyre blitt sett på som ”syndebukken” i forhold til muskulær tretthetved arbeid. Ettersom melkesyreverdiene øker radikalt ved anaerob trening har det vært lett åtrekke slutning om årsakssammenheng. Selv den dag i dag har mange den samme oppfatningenav melkesyre som for 100 år siden. Nyere forskning tegner imidlertid et mer nyansert bilde avmelkesyrens rolle i forhold til den arbeidende organismen. Er det på tide at folks syn på melkesyrebør forandres? Står gamle sannheter for fall?IntroduksjonAllerede i 1780 oppdaget den svenske kjemikeren CarlWilhelm Scheele melkesyren (1). I løpet av årene som har gåttsiden da, har hypoteser rundt melkesyre/laktat blitt reist, bekreftetog deretter motbevist. Kunnskap som har vært ansett som”sannheter” har fått beina slått vekk under seg på grunn av utilstrekkeligmetodisk kvalitet og/eller ukorrekte slutninger fra forskernesside. Det har blant annet lenge vært en utbredt oppfatningav laktat som sluttprodukt fra glykolysen samt at melkesyre/laktater hovedårsaken til muskulær tretthet (2,3). I løpet avde siste 10-30 årene har forskere gjort funn som helt eller delvisforkaster disse oppfatningene. Til tross for disse funneneeksisterer fortsatt oppfatningen om melkesyre som ”syndebukk”i den fysisk aktive delen av befolkningen.Hensikten med denne artikkelen er derfor å oppsummere tilgjengeliglitteratur på dette feltet for å avlive noen av mytene somfortsatt eksisterer om melkesyre og dens rolle under fysisk aktivitet.Laktatets metabolske rolleTiden fra 1930-tallet og frem til begynnelsen av 1970-tallet eren periode innen laktatforskningen som kan kalles ”sluttproduktepoken”(4). Denne epoken oppsto blant annet etter atforskerne Archibal Vivian Hill og Otto Fritz Meyerhof gjennomførteflere studier på laktat, muskelkontraksjon og O 2 på 1910-1920-tallet. De trakk blant annet slutning om laktatdannelsesom indikator på O 2 -mangel samt laktatfjerning som årsak tilO 2 -gjelden (5). Disse forskerne fikk i 1922 nobelprisen i fysiologipå bakgrunn av sine arbeider med varmeproduksjon i muskulaturog forholdet mellom O 2 forbruk og laktatmetabolisme imuskulaturen (6). Margaria med flere fremsatte i 1933 hypotesenom en rask, alaktacid O 2 – gjeldsfase hvor fosfagen ble gjenoppbygdog en treg, laktacid O 2 – gjeldsfase som innebar anaerobglykolyse på bakgrunn av studier på mennesker som løpulike distanser (5,7). I denne ”sluttproduktepoken” ble laktatsett på som et glykolytisk sluttprodukt som følge av hypoksi,samt primærårsak til den trege O 2 gjeldsfasen.LaktatskyttelhypotesenAllerede på 1940-tallet ble teknikker med merket laktat tatt ibruk for å undersøke laktatmetabolismen (8). Denne teknikkenble videreutviklet på 1950-, 1960- og 1970-tallet, og på grunnlagav kunnskap ervervet ved bruk av isotopmarkører ble laktatskyttelhypotesenfremsatt i 1984 (7). Det er funnet utvekslingsstederav laktat mellom mange av kroppens organer, blant annet mellomaktive muskler, aktive/inaktive muskler og muskelsystemet/blodsystemet.Studier med bruk av cellefraksjoneringsteknikker har ogsålokalisert laktatdehydrogenase i mitokondriene samt en evne iFigur 1. Skisse over tre mulige laktatskytler (19). 1) Laktat kan reoksideres tilpyruvat og benyttes i cellen hvor det ble produsert. 2) Laktat kan transporteresog benyttes av en nabocelle. 3) Laktat kan transporteres via blodet og til en cellesom har behov for, og metabolsk kapasitet til, å benytte det som energikilde.IDRETTSMEDISIN 2•2005 9

MELKESYREFigur 2. Skjematisk fremstilling av laktatmetabolismen i en skjelettmuskelcelle,modifisert etter Van Hall (2).mitokondriene til å oksidere laktat (7). For den arbeidende organismenhar studier vist dobbelt så stort laktatopptak som glukoseopptaki aktive muskler på en intensitet på 42% av VO 2 maks,samtidig som laktatet blir tilnærmet komplett oksidert (2). Dettetyder på at laktat representerer en viktig energitilførsel for aktivemuskler, eksempelvis kan én muskel produsere laktat som tas oppsom energi i en annen muskel (figur 1).Lenge ble det trodd at laktat diffunderte fritt gjennom cellemembranenfordi nøyaktig transport er vanskelig å oppdage iintakte muskler. I de senere år har det vist seg at laktatskyttelforutsetter monocarboxylat-transportører (MCT) i membranenelaktat forserer (2). MCT finnes i ulike isoformer, blant anneter MCT1 funnet i både sarcolemma og mitokondrie i skjelettoghjertemuskulatur hos mennesker. Ulike studier har funnet atMCT1 øker ved trening, og at denne effekten førte til økt laktatfjerningfra muskulaturen under arbeid (7). MCT1 er funnet ialle muskelfibertyper, mens MCT4 er klart størst i type II fibrer(9). Ut fra dagens kunnskap er laktatskyttelhypotesen foreslåttforandret til ”celle-til-celle”-laktatskyttel siden laktat kan gå fraen celle til en annen og fungere som energikilde (7). Figur 2 skissererlaktatmetabolismen i skjelettmuskulatur (2).Melkesyre og muskulær tretthetMuskulær tretthet kan defineres som sviktende evne til å opprettholdekraftproduksjon og/eller -utvikling under hardt arbeid(10). På bakgrunn av en studie på froskemuskler in situ fremsatteFletcher & Hopkins (11) hypotesen om melkesyre som årsaktil muskulær tretthet. Denne hypotesen ble bekreftet i fleresenere studier, en av de som tok til ordet for melkesyre som enTabell 1. Faktorer som må oppfylles for å bevise årsakssammenheng mellommelkesyre og kraftreduksjon i forbindelse med muskulær tretthet (12).• Acidose og kraftreduksjon må skje samtidig med likt tidsforløpfor tretthet• En mekanisme må koble acidose og kraftreduksjon sammen• En kvantitativ overensstemmelse må finnes mellom størrelsenpå pH-endring og kraftreduksjon• Ved pH-endringer uten muskulær tretthet må det forårsakeen lignende endring i kraft• Repetitive kontraksjoner uten pH-endring skal ikke føre tilendringer i kraft”tretthetssubstans” var den tidligere nevnte nobelprisvinnerenAV Hill. Hypotesen om melkesyre ble fremsatt på tross av atmulige mekanismer for denne årsakssammenhengen ikke varkjent, den var kun basert på god korrelasjon mellom de nevnteparametrene (12). Allen og medarb. (12) påpeker fem forholdsom må være til stede for å kunne påvise årsakssammenheng,disse er listet opp i tabell 1. Mulige mekanismer for at økt surhetsgradi muskelen påvirker muskulær tretthet er oppsummerti tabell 2.Ettersom laktatverdiene i blodet øker markant når arbeidetgår fra aerob til anaerob art, er det logisk å trekke slutning omårsakssammenheng. De siste ti årene har likevel denne oppfatningenblitt utfordret ved flere anledninger (13). Forskere hartidligere i stor grad benyttet dyre- og amfibiemuskler in vitro ogin situ, og testet disse ved ufysiologiske temperaturer. Nyere studiergjort på menneskemuskulatur og/eller fysiologiske temperaturerhar blant annet vist liten direkte effekt fra redusert pHpå isometrisk kraftproduksjon, kryssbrosyklusen, forkortningshastighetog glykogenolyse-/glykolyserate (13).Danske forskere har i flere år sett på effekt av økt ekstracellulær[K + ] og redusert pH i forhold til kraftutvikling. Nielsen ogmedarb. (14) så på effekten av disse komponentene på isolerteleggmuskler hos rotter. De fant at melkesyre kunne beskyttemot muskulær tretthet ved å motvirke de negative effektene avekstracellulær hyperkalemi på muskelens eksitabilitet og kraftutvikling.Årsaken er trolig relatert til acidifiseringen av muskelenog ikke en metabolsk effekt ettersom forsøk med tilføring av 20mM glukose ikke viste samme effekt. Pedersen og medarb. (15)gjorde en tilnærmet lik studie bortsett fra at de så på effekt avtemperaturøkning og katekolaminer i tillegg. De konkludertemed at melkesyre har en beskyttende effekt mot hyperkalemived fysiologiske temperaturer (>35 o C).Uorganisk fosfat årsak til muskulær tretthet?Westerblad og medarb. (13) påpeker at det kan være andremetabolske faktorer som kan forårsake muskulær tretthet, ogde trekker frem uorganisk fosfat (P i ) som en mulig komponent.Dette fordi nylige studier har vist at økt P i kan påvirke SR Ca 2+ -funksjonen (16). P i kan muligens påvirke både utslipp og opptakav Ca 2+ i SR. Å undersøke virkningen av P i på kryssbrokraftenhar vært vanskelig fordi en økning av dette uten å stimulere tilandre metabolske endringer har vist seg å ikke være enkelt (13).Selv om P i som en årsak til muskulær tretthet er en interessanttanke, er det foreløpig gjort for lite forskning til å kunne trekkenoen form for konklusjon. Det må også gjøres studier som kartleggertidsperspektivet hvor P i virker som tretthetsfremmendekomponent, samt om endringer i P i kan forklare prestasjonssvikthos mennesker etter intenst flermuskulært arbeid (4).Tabell 2. Foreslåtte mulige mekanismer som fører til muskulær tretthet somfølge av økt intramuskulær surhetsgrad (4).• Redusere transisjon-kryssbro fra lav- til høykraftsnivå• Inhibering av maksimal forkortningshastighet• Inhibering av myofibrillær ATPase• Inhibere glykolytisk rate• Redusere kryssbroaktivering vedo Inhibering av Ca2+binding til troponino Inhibering av sarcoplasmatisk ATPase som reduserer Ca2+reopptakog Ca 2+ frigjøring10IDRETTSMEDISIN 2•2005

MELKESYREH + og muskulær tretthetStudier på mennesker viste allerede på1970- og 1980-tallet en tilnærmet maksimalkraftutvikling til tross for acidose imuskulaturen (17). Sahlin (17) mentederfor at krafttap som følge av acidosiskpåvirkning skjer via indirekte mekanismer.Bevan og Gepetti (18) fant indikasjonerpå at H + kan ha en positiv rolle iforhold til muskulær tretthet. Studier harvist at capsaisin og H + kan aktivere desamme nerveafferentene. Såkalt nevrogeninflammasjon fører med seg enrekke effekter, blant annet hyperemi oginvasjon av leukocytter, og kan anses somen umiddelbar lokal respons for åbeskytte vevet mot skade. Et av nevropeptidenesom frigjøres fra de capsaicinsensitiveafferentene er ”calcitonin generelatedpeptide” (CGRP), og blant annethar studier på rottemuskler vist frigjøringav CGRP ved pH-verdier i vev nede i 6,5(18). CGRP har da vist å stimulereNa + /K + transporten og således opprettholdeeksitabiliteten til muskelfibreneunder intenst arbeid. Dette kan muligensvære en ”feed-forward” mekanisme for åbedre arbeidskapasitet i muskel og dermedmotvirke tretthet (18). Dette indikererat H + kan være en viktig faktor vedmuskulær tretthet, om enn på en annenmåte enn hva oppfatningen har vært tidligere.AvslutningMelkesyre/laktat har vært gjenstand fordiskusjon og debatt i en årrekke.Forståelsen av laktatmetabolismen harblitt forandret, og ut fra det en vet i dagså har laktat og melkesyre en noe annenfunksjon enn tidligere antatt. Laktat somprodukt sees nå på som en energikilde,og restproduktet H + har en mer positiveffekt enn tidligere antatt. I tillegg er detandre faktorer som spiller inn på muskulærtretthet, det er derfor all grunn til årevurdere vårt syn på melkesyre.Referanser: www.idrettsfysioterapi.noIDRETTSMEDISIN 2•2005 11

50 norske ortopeder på ISAKOS 2005ISAKOS – International Society forArthroscopy, knee surgery and orthopaedicsports medicine holdt sin kongress iHollywood, Florida i april 2005 medsvært god norsk deltagelse. Mange reistepå egen hånd, andre på turer arrangertav industrien men med full egenbetaling -hele 50 norske ortopeder var til stedesammen med 1600 ortopeder fra merenn 50 land. Europa var som vanlig godrepresentert med 560 deltagere, menJapan og Sør Korea imponerte med ca250 deltagere. Interessant å observerevar også den store interessen fra land iSør-Amerika. Mens Øst-Europa haddemange deltagere, er fortsatt Afrika nestenuten ortopeder på dette møtet.Fem dager med 250 abstracts, 600 postere,24 instructional courses og et utallsymposier gikk fort for mange. Var det sånoen nyheter? Først og fremst at degenerativeleddlidelser får større og størreplass i ISAKOS. Mens bruskbevarendekirurgi i form av celletransplantasjoner ogandre nye teknikker fikk stor plass i NewZealand i 2003, var bredden på kongressendenne gangen betydelig større.Bruskbevarende medisinering, effekten avdebridement, moderne osteotomiteknikk,”disc”implants, delvise leddimplantater,uniproteser og kneproteser fikk bredplass – jeg vil tro det var en del nytt fornorske ortopeder. Skulderkirurgi medunntak av proteser og enkelte storerekonstruksjoner er nå helt overtatt avartroskopørene: rotator cuff, instabiliteterav stor og liten grad – skal det værekirurgi så skal det være artroskopisk. Enny trend ser vi på samme måte innenforhofteartroskopi hvor ikke bare selve hofteleddet,men impingement i det ”perere”hofteledd behandles artroskopisk.Et stort antall nye ”dingser” er utvikletav industrien de siste par årene på dettefeltet – nytt av året var delimplantatermed minimal invasiv tilgang. I tillegg enrekke ”technical exhibits” med nye teknikker,”knot tying workshops” og workshopsfra mange av de utallige industriutstillerne.For enkelte på tur kan dagen fra 0700til 1800 bli lang, men for de som ønsketå få med seg bredden av instruksjonskursså var det ingen vei tilbake. Nyheter som”tissue engineering and practical applicationin soft tissue repair” ble presentert07-0830. Det er en ny spennende trendinnenfor ortopedisk kirurgi med nyemedisiner, nye vekstfaktorer som trolig viløke veksthastigheten på seneinnvekst ogkanskje etter hvert bedre muskel, sene,ligament og bruskbehandlingen. Feltet eri stor utvikling og det er viktig for vårenorske pasienter at norske ortopeder errepresentert både på kongresser avdenne type og i forskningsfeltet.Hva så vi av kontroverser denne gang?En versus to bundle korsbåndsteknikkerbåde for fremre og bakre korsbånd.Gode basalstudier, men manglende kliniskestudier tilsier en avventende holdningher. Det er åpenbart behov for randomiserte,kontrollerte studier.En annen kontrovers er bruk av unispacerversus osteotomier og uniproteser.Foreløpig finnes det for lite konklusivedata for unispaceren. Det samme måkunne sies om en rekke andre, nyebruskbevarende kirurgiske teknikker.Menisktransplantasjoner derimot påindikasjon pasient

Sammenhæng mellem funktion ogmuskelstyrke og effekt af styrketræningpå funktion hos ældre menneskerAV NINA BEYERINSTITUT FOR IDRÆTSMEDICIN,KØBENHAVN,BISPEBJERG UNIVERSITETSHOSPITAL,DANMARKTabel 1. Andelen (%) af ældre 60+ årige danskere, der uden problemer kangå 400m, kan gå på trapper en etage op og ned og kan bære 5 kg (42).400 m gang Gå på trapper Løfte 5 kgKvinder 60 – 69 år 73,5 78,5 73,370 – 79 år 59,0 59,5 52,780 + år 36,0 38,7 29,7Mænd 60 – 69 år 84,1 85,4 91,270 – 79 år 70,8 73,7 78,980 + år 41,9 48,3 53,2Reduktion af funktionsevnen med aldringHvordan vi ældes er afhængig af mange faktorer, som fx. arv, livsstilog kroniske sygdomme. Under alle omstændigheder skerder dog med aldring en reduktion af den fysiske kapacitet. Detbetyder, at almindelige daglige gøremål bliver relativt merebelastende, da dagligdags aktiviteter kræver den samme mængdeenergi eller kraft uanset alder. Tværsnitsundersøgelser harvist, at hos hjemmeboende selvhjulpne ældre reduceres detgennemsnitlige antal gange, man kan rejse sig fra en stol på 30sekunder, og distancen man kan tilbagelægge på seks minutter igennemsnit 15%-20% fra 60-80 års alderen (66). Hos ældreover 60 år reduceres den normale ganghastighed i gennemsnitmed 7-12% pr. dekade og den maksimale ganghastighed medca. 20% pr. dekade (32), og reduktionen er muligvis endnu størrehos ældre over 75 år (27). Netop ganghastigheden er enmeget vigtig prædiktor for fremtidig funktionsevnetab (29), hvilketkan skyldes, at nedsat ganghastighed afspejler en kombinationaf nedsat styrke, balance, koordination og reaktionsevne isamspil med psykologiske faktorer som fx. frygt for at falde.Forekomsten af fysisk inaktivitet er større blandt ældre i forholdtil unge, og personer over 67 år udgør den mest stillesiddendegruppe af den voksne befolkning (42). Inaktivitet eransvarlig for en del af den forringede funktionsevne, der tidligeretillagdes normal aldring (82). Forskningsresultater har vist,at regelmæssig fysisk aktivitet/træning kan reducere det forventedealdersrelaterede fald i funktionsevne (67,78), mens eninaktiv livsstil øger risikoen for funktionsevnetab (67). Såledeshar tværsnitsundersøgelser vist, at det gennemsnitlige antalgange en fysisk inaktiv person på 60-64 år kan rejse sig fra enstol på 30 sekunder er ca. 12% lavere end det en fysisk aktiv kan,og forskellen øges til ca. 35% hos de 90+ årige. Lignende forskelleer fundet for distancen man kan tilbagelægge på seksminutter (67).I Danmark har 60 årige mænd og kvinder en forventet restlevetidpå henholdsvis 18,8 år for mænd og 22 år for kvinder(10), og begge køn kan forvente 14,7 år uden funktionsindskrænkning.Dette betyder, at danske kvinder i lighed med kvinderi andre industrialiserede lande har en længere restlevetid medfunktionsindskrænkning end mænd, som antydet i Tabel 1 (42).Tilstedeværelsen af kroniske sygdomme er i sig selv en uafhængigrisikofaktor for nedsat funktionsevne (18). Ligeledes erbesvær med at gå, rejse sig fra stol og dårlig balance, hos i øvrigtfriske ældre, risikofaktorer for funktionsevnetab indenfor 1-6 år(26). Således kan lav funktionsevne uanset årsagen medføre, atden ældre ikke længere er i stand til at klare sig uafhængig afhjælp fra andre.Årsager til tab af funktionsevneDer er mange årsager til tab af funktionsevne, men reduktion iaerob kapacitet og muskelstyrke er blandt de væsentligste(36,58). Denne artikel fokuserer på aldersrelaterede ændringer imuskelstyrke.Aldersrelateret reduktion i muskelmasseSarkopeni (af sarx=kød og penia=tab) betegner tabet af muskelmasseved normal aldring, og defineres af nogle som en skeletmuskelmasseto standardafvigelser eller mere under den gennemsnitligemuskelmasse for en yngre referencegruppe beståendeaf mænd og kvinder i alderen 18-40 år (5). Fra 20-90 årsalder reduceres muskelmassen med omkring 30-40%, og faldeter accelereret efter 50 års alderen, hvor nedgangen er ca. 1-2%årligt (57). I en gruppe på 808 ældre personer var prævalensenfor sarkopeni 13-24% for personer under 70 år, hvorimod forekomstensteg til mere end 50% for personer over 80 år (5).Sarkopeni var relateret til en 2-4 gange forøget risiko for funktionsevnetabog 2-3 gange forøget risiko for nedsat balance ogfald (5). Reduktionen i muskelmasse forårsages primært af ennedgang i antallet af muskelfibre, der sandsynligvis rammer alleIDRETTSMEDISIN 2•2005 13

STYRKETRENINGNmNm25020015010050Isokinetisk kraftmoment i knæekstension vedvinkelhastigheden 60 grader/sek, i forskellige aldersgrupper00 20 40 60 80 100Alder (år)Figur 1. Figuren viser gennemsnitsværdier for isokinetiske styrkemomenter iknæekstension målt isokinetisk ved vinkelhastigheden 60 0 /sek., hos kvinder ogmænd i forskellige aldre (gennemsnit). Data stammer fra et longitudinelt studie ogen 30 tværsnitsstudier, hvor størrelsen af populationerne varierer (gennemsnitn=27 (6-160)) ligesom aldersspredning i grupperne varierer. Foruden forskelle ifysisk aktivitetsniveau og komorbiditet kan dette sammen med metodeforskelleforklare en del af variationen i styrkeniveau. Det fremgår dog af figuren, at styrkemomenternehos friske mænd er betydelig højere end hos friske kvinder. Datapå de blandede grupper af mænd og kvinder med komorbiditet er knapt så entydige.I 6 ud af 28 artikler er styrkemomenterne aflæst fra grafer (37).mobilitet fører til inaktivitet, som accelererer tabet af muskelmasseog -styrke yderligere (69).En undersøgelse, hvor man fulgte 6000 friske midaldrendemænd i 25-30 år, viste at der var en klar sammenhæng mellemen initiel lav muskelstyrke og risikoen for funktionsevnetab.Mændene var opdelt i tre lige store grupper (tertiler) afhængigaf deres muskelstyrke, og mændene fra den svageste tertilhavde en 2-3 gange forøget risiko for funktionsevnetab i forholdtil mændene fra den stærkeste tertil, også efter at der var korrigeretfor sygdom og andre confoundere (62).I samme population var der desuden en klar sammenhængmellem en initiel lav styrke og dødelighed. Mændene fra densvageste tertil havde en markant højere dødelighed (25 pr.1000 personår) sammenlignet med mænd fra den stærkeste tertil(14 pr. 1000 personår). Dette gjaldt uanset om mændene varundervægtige, normalvægtige eller overvægtige. Styrken syntessåledes at være en bedre prædiktor for levetid end BMI (63).Ovennævnte studier indikerer vigtigheden af at have en muskelstyrkereservebåde i forhold til dødelighed og funktionsevne.Selv hos unge friske mennesker vil muskelstyrken ved sengelejereduceres allerede i løbet af et par døgn, 3-4% pr. dag i denførste uge (op til 20% på en uge), hvorefter faldet aftager.Funktionsevnetabtre fibertyper ligelig. Dette skyldes bl.a., at antallet af motorneuronermindskes efter 60 års alderen. Som følge heraf atrofiererog dør nogle muskelfibre, mens andre fibre reinnerveres af deresterende motoriske enheder. En del af muskelmassen erstattesaf adipøst og fibrøst væv, hvorfor antallet af kontraktile elementerreduceres (49). Derudover nedsættes den neuromuskulæreaktivitet (45).Det er svært at vide i hvor høj grad sarkopeni skyldes aldringi sig selv eller fysisk inaktivitet, men muskelatrofi og nedgang ifunktionsevne ses også hos fysisk aktive ældre (43,53).Gå 10 trin opGå 800 mLøfte 4.5 kgTungt husarbejdeGå på toilettetSpiseTage tøj påVaske sigFunktionsbegrænsningRejse sig fra stolGanghastighed

STYRKETRENINGAntaldødsfald / 1000 personmdr.18126015.24.91.7Lavest Middel HøjestKnæekstensionsstyrke, tertilerFigur 4. Dødelighed efter fraktur i relation til knæekstensionsstyrken indenfrakturen hos ældre 75-80 årige mennesker (64).Muskelstyrken falder mest i anti-tyngdekraftsmusklerne, dvs. demuskler man bruger til at rejse/ sætte sig, og holde sig oprejstmed (3). Det er derfor klart, at inaktivitet i form af sengeleje iforbindelse med sygdom eller skade kan få katastrofale følge forældre mennesker. Dette underbygges af et studie (64), hvorman initielt målte muskelstyrken i knæekstensorerne hos 493mennesker på 75-80 år, hvorefter man fulgte dem i ti år. I løbetaf denne periode pådrog 82 personer sig en fraktur, og af demvar 32 døde ved opfølgningsperiodens afslutning. Resultaterneviste at dødeligheden efter en fraktur var meget større hos deninitielt svageste tertil (15,2 dødsfald pr. 1000 personmåneder) iforhold til den mellemste tertil (4,9 dødsfald pr. 1000 personmåneder)og den stærkeste tertil (1,7 dødsfald pr. 1000 personmåneder)(Figur 4).Aldersrelateret reduktion i powerSamtidig med nedgangen i muskelstyrke sker der en reduktionaf hastigheden, hvormed muskelkontraktionen sker. Atrofi aftype II fibrene har stor betydning for den aldersrelaterede nedgangi power (muskeleffekt, dvs. kraft x hastighed), idet kontraktionshastighedener ca. fire gange højere end for type I fibrene.I et tværsnitsstudie af Bosco og Komi (8), fandt man hos mændog kvinder i 70 års alderen, at power ved hop på en kraftplatformvar 70-75% lavere end hos 20 årige, mens den maksimalemuskelkraft kun var 50% lavere.Tilsvarende resultater er fundeti andre studier (4) og underbygges af et tværsnitsstudie, derviste, at den isometriske knæekstensionsstyrke faldt med ca.1,5% årligt hos 65-84 årige mænd og kvinder, mens faldet ipower i benenes ekstensormuskulatur var ca. 3,5% årligt (73).Desuden syntes faldet i power at være større hos kvinder endhos mænd.Sammenhæng mellem styrke og funktionEn række studier har undersøgt sammenhængen mellem muskelstyrkeog funktion. Der er bl.a. fundet signifikante sammenhængemellem nedsat knæekstensionsstyrke og gangfunktion,trappegangshastighed, balance, hvor højt et trin man kan gå oppå og evnen til at rejse sig fra en stol (2,9,11,21,51,62,73). Etstudie med skrøbelige ældre mænd og kvinder viste, at de ikkevar i stand til at komme op af en lav stol uden brug af armene,og den relative belastning ved at rejse sig fra en standardstol%100806040200UtilstrækkeligstyrkePåkrævetminimumsstyrkePositivsammenhængMuskelstyrkeStyrkereserveTærskel forreservekapacitetFigur 5. Hypotetisk sammenhæng mellem styrke og funktion. Der kræves enminimumsstyrke for at man kan fungere (fx. komme ud af sengen eller op af enstol). Når styrken kommer op over denne tærskel, vil en øgning i styrkesamtidig medføre en øgning i funktionsniveau. Er styrken høj vil styrkeøgningikke medføre et højere funktionsniveau, men omvendt kan man letter tåle attabe styrke (ved fx. en sygdomsperiode) uden at det får større indflydelse påfunktionsniveauet (83).(ca. 40 cm høj) svarede til ca. 97% af deres maksimale isometriskeknæekstensionsstyrke (33).Spørgsmålet er nu, hvordan relationen mellem styrke og funktionser ud. Data indikere, at der ikke er en direkte lineærsammenhæng mellem styrke og funktion (21,39,61) (Figur 5).Der kræves en minimumsstyrke (en funktionel tærskel) for atman kan fungere, fx. komme ud af sengen eller op af en stol.Når styrken kommer op over denne tærskel, vil en øgning i styrkesamtidig medføre en øgning i funktionsniveau. Er styrken såhøj, at daglige aktiviteter let kan gennemføres, vil en yderligereøgning af muskelstyrken ikke medføre en forbedring af funktionsniveauet(21), men omvendt kan man lettere tåle at tabestyrke (fx. under en sygdomsperiode), uden at det får størreindflydelse på funktionsniveauet. At en styrkereserve forebyggerfunktionsbegrænsning understøttes af et studie, som viste, atselv hos mennesker med nedsat funktionsevne er der ensammenhæng mellem muskelstyrke og dødelighed (65).Hos skrøbelige ældre synes kombinationen af lav muskelstyrkeog dårlig balance at være meget uheldig og udslagsgivendefor en reduktion af funktionsniveauet. En større undersøgelse afkvinder over 65 år viste, at forekomsten af svære gangproblemer(dvs. en ganghastighed på < 1,4 km/t, manglende evne tilat gå 400 m og problemer med at klare hverdagsopgaver) var5%, hvis balancen alene var dårlig, 14% hvis muskelstyrken alenevar lav, men 40% hvis både muskelstyrke og balance var nedsat(62). På det mere dagligdags plan betyder en lav ganghastighedbl.a., at man har svært ved at færdes i trafikken.Sammenhæng mellem power og funktionSammenhængen mellem power og nedsat funktionsevne erstærkere end den, der gælder for styrke og funktion (4,6,73),hvilket virker sandsynligt eftersom mange aktiviteter kræver, atmuskelkraften kan genereres hurtigt, fx. hvis man skal rejse sigfra en stol, gå på trapper og afværge et fald. Der er vist en sig-IDRETTSMEDISIN 2•2005 15

STYRKETRENINGnifikant sammenhæng mellem power i benets ekstensormuskulaturog gangfunktion, evnen til at rejse sig og trappegang (4,73).Relationen mellem power og funktion er formentlig også nonlineærei lighed med sammenhængen mellem muskelstyrke ogfunktion. Et studie af plejehjemsbeboere (4) viste, at sammenhængenmellem power i benets ekstensormuskulatur (korrigeretfor kropsvægten) og hastigheden, hvormed de ældre kunnerejse sig, gå og gå på trapper var svagere hos mændene(r=0,45-0,76) end hos kvinderne (r=0,83-0,95), som havdelavere power. Sammenhængen mellem power, målt på sammemåde, og tidsforbrug ved oprejsning fra stol var endnu laverehos friske ældre kvinder (r=0,56) og mænd (r=0,38), som varrekrutteret via en avisannonce (73). Endelig tyder data på, atpower korrigeret for kropsvægt er en stærk prædiktor for selvrapporteretfunktion hos ældre kvinder, idet et studie har vist,at ca. 50% af variationen i selvrapporteret funktion kunne forklaresved power (25).Styrketræning anbefales til ældre menneskerAmerican College of Sports Medicine Position Stand (1) og adskilligeførende forskere på området anbefaler, at træning til ældreomfatter træning af muskelstyrke, kondition, fleksibilitet og balance.På baggrund af ovenstående synes det relevant at styrketræningprioriteres højt ved træning af skrøbelige ældre med sarkopeni.At styrketræning bør prioriteres højere end for eksempelviskredsløbstræning begrundes med, at aerob træning ikke medføreren væsentlig forbedring af muskelstyrken hos ældre, og atmuskelstyrken kan blive mere begrænsende for svage ældresdaglige aktiviteter end hjerte-kredsløbsfunktion (23,35,69).Styrketræning er desuden relativt let at gennemføre og mindretidskrævende end konditionstræning. Styrketræning kanudføres af selv de aller ældste (22) og mennesker med kroniskesygdomme. Styrketræning har en gavnlig effekt på mange helseparametresom fx. blodtryk, insulinfølsomhed, knoglemineralindhold(35) og er essentiel for bevarelsen af fysisk funktionsevne(Tabel 2). Endelig er det vist, at kombineret styrke- og balancetræningkan reducere antallet af fald hos ældre over 70 år (72).Effekt af styrketræning hos ældre menneskerDer er stor forskel på de eksisterende styrketræningsstudiermht. træningsintensitet, træningsvolumen, træningsfrekvens ogtræningsperiodens længde. I forhold til træningsintensitet skalbelastningen i styrketræningen være af en vis størrelse, eftersomen tilvækst i muskelstyrke kræver, at musklerne belastes udoverdet sædvanlige. Træning med lette belastninger (under 65% af1RM, dvs. maksimal voluntær kraft) har kun medført en styrkefremganghos meget svage ældre (13,52). I de fleste studier hartræningsfrekvensen været 2-3 gange ugentlig, mens træningsperiodenhar varieret fra 8-88 uger. I rene styrketræningsstudiermed høj belastning (over 75% af MVC) har man typisk trænet i12 uger, hvilket er tilstrækkelig for at opnå en positiv effekt påmuskelfunktionen, mens træningsstudier med let belastning ogstudier hvor man har kombineret styrketræning med træning afbalance og funktion typisk har strakt sig over 22-25 uger.HypertrofiOverordnet opnår ældre mennesker den samme relativehypertrofi som unge efter typisk 8-12 ugers regelmæssig styrketræning(79). Styrketræningsstudier der har anvendt MRI ellerTabel 2. Effekten af aerob træning (konditionstræning) og styrketræning påvæsentlige parametre for sundhed og fysisk kapacitet (55).Variabel Aerob træning Styrke træningKnogle mineral indhold ↑↑ ↑↑Kropssammensætning% fedt ↓↓ ↓Fedtfri masse ↔ ↑↑Muskelstyrke [↑] ↑↑↑Glucose metabolismeInsulin respons på glucose belastning ↓↓ ↓↓Basal insulin niveau ↓ ↓Insulin følsomhed ↑↑↑ ↑↑Serum lipiderHDL ↑↑ ↑↔LDL ↓↓ ↓↔Hvilepuls ↓↓ ↔Slagvolumen ↑↑ ↔Blodtryk i hvile ↓↓ ↔Vo 2max ↑↑↑ [↑]Udholdenhed ↑↑↑ [↑]Fysisk funktion ↑↑ ↑↑↑↑: øgning, [↑]: begrænset øgning, ↔: ingen ændring, ↓: reduktionCT scanning til måling af muskelmassen, har registreret fra ingentil 20% øgning i udvalgte musklers tværsnitsareal eller volumen(56). I flere studier har øgningen i tværsnitsareal været 4-12%efter et træningsforløb på 8-12 uger (22,44,45) hvilket set i relationtil den aldersrelaterede atrofi svarer til at genvinde flere årsmuskelmassetab.Hos ældre inducerer styrketræning tilsyneladende en hypertrofii alle fibertyper (I og II) i størrelsesorden 0-20%, varierendefra muskel til muskel. Der foreligger dog modstridende resultaterangående hvilke fibertyper, der hypertrofierer mest. Noglestudier viser, at type II muskelfibrene hypertrofierer mere endtype I fibrene (45), mens andre har vist, at tilvæksten er ens ibegge fibertyper (56).MuskelstyrkeSelv hos mennesker med kroniske lidelser og hos de allerældstestiger muskelstyrken ved styrketræning (46,23,31,44). Adskilligestudier har vist, at ældre friske mennesker opnår den sammerelative styrketilvækst, ca. 30 til 44%, som unge (24,38,79). Hosde meget gamle (85+ årige) kan den relative styrketilvækstvære endnu større, hvilket muligvis skyldes det større styrkedeficit.Veden moderat til tung styrketræning (dvs. med en belastningover 70% af 1RM) har man opnået styrkefremgange på optil 170% (22,23,56), hvis trænings- og testudstyr er identiske,dvs. hvor man måler færdighed frem for reel muskelstyrke. Etmere reelt mål for styrkefremgang fås ved at anvende målemetoderforskellig fra træning, fx. dynamometriske målinger, hvorstyrketilvæksten i træningsstudier med ældre er 10-45% over 8-12 uger, hos forskellige grupper af ældre. Ofte kan mindre end10-15 % af styrkeøgningen forklares ved øget muskelmasse(17), og således må en stor del af styrketilvæksten skyldes neuraletilpasninger og andre adaptationer.16IDRETTSMEDISIN 2•2005

STYRKETRENINGI betragtning af, at at 70-80 årige i gennemsnit kan udvikle 20-40 % mindre kraft end yngre (77) og at reduktionen i isometriskmuskelstyrke er i størrelsesorden 1,5% årligt hos de 65+årige, svarer en øgning i isometrisk muskelstyrke på 19-37 %(45,71) til mindst 10 års ”foryngelse”, hvilket potentielt kanudsætte tidspunktet for nedsat funktionsevne.PowerAdskillige studier har fundet, at power øges markant som resultataf moderat til tung styrketræning (24,38,44,75). Der er tilsyneladendeikke nogen forskel i træningsresponset hos yngre ogældre mennesker, idet man i et studie med 12 ugers tung styrketræningfandt den samme øgning power i benenes ekstensormuskulaturhos ældre (56-66 årige) som hos yngre (21-31årige) mænd og kvinder (38). Mulige mekanismer kan bl.a. væreøget neuromuskulær aktivitet, og hypertrofi af type II fibrene,pga. den højere kontraktionshastighed.DetræningseffektDer er således ingen tvivl om at styrketræning har en betydeligpositiv effekt hos ældre mennesker. Der er heller ingen tvivl om,at træningseffekten forsvinder gradvist efter træningsophør. Hvisman bestemmer detræningseffekten i knæekstensionsstyrkenrelativt til den opnåede styrketilvækst, er der i litteraturen fundetnedgange på 6% efter 14 uger (48), 40% efter 24 uger (30)og 65% efter 31 uger (47) hos friske ældre. Hos skrøbeligeældre synes detræningseffekten at være større, idet der er rapporteretom et fald på 32% efter 4 uger (22) og langt over100% på et år (14). På denne baggrund er det afgørende at træningog styrketræning ikke alene gennemføres i en kort periode,men at der skabes mulighed for ”livslang” træning.Effekt af styrketræning på funktionsevnenNår nu nedsat muskelstyrke er en af årsagerne til nedsat funktionsevneskulle man tro, at en styrkeforøgelse fører til forbedretfunktion, men det er ikke altid tilfældet. Hos friske velfungerendeældre er resultaterne divergerende (30,40,70,71,74).Dette er i overensstemmelse med hypotesen om en non-lineærsammenhæng mellem styrke og funktion. Kombineres styrketræningmed mere funktionel træning i stil med anbefalingernefra ACSM position stand, har dette vist sig at føre til funktionsforbedringerhos friske ældre (39,50). Hos skrøbelige ældrederimod har talrige studier vist, at styrketræning alene bedrerfunktionsevnen. I to studier, begge med 12 ugers tung styrketræning,opnåede ældre plejehjemsbeboere således en forbedringi ganghastighed på 12% og trappegang på 28% (23), oggeriatriske patienter en øgning i ganghastigheden på 25% og enreduktion i tidsforbruget på 38%, når de skulle rejse og sætte sig(45). Samtidig tyder resultaterne på, at træningsinterventionenresulterede i en øget spontan fysisk aktivitet i hverdagen (23).Et randomiseret kontrolleret pilotstudie (RCT-studie) medældre mænd, der havde kronisk obstruktiv lungesygdom viste, atforsøgspersonernes knæekstensionsstyrke var næsten 50%lavere end hos friske alderssvarende mænd (44). I dette projektgennemførte forsøgspersonerne tung styrketræning to gangeugentlig og ikke tre, fordi forfatterne mente, at disse patienterikke kunne magte at træne hyppigere.Til trods for dette medførtetræningen en betydelig gennemsnitlig stigning i knæekstensorernesmuskelmasse (4%), muskelstyrke (14%) og powerPower i benenesekstensormuskulatur (Watt/kg)W/kg3.02.8**2.62.42.22.01.81.61.41.20 Months 3STK0 Months 3(19%) og samtidig øgede forsøgspersonerne deres ganghastighed(14%) og trappegangshastighed (17%). Interessant nok, varder en signifikant sammenhæng mellem ændringerne i muskelstyrkeog funktion (r=0,73) samt power og funktion (r=0,86),hvilket indikerer, at ca. en tredjedel af fremgangen i funktion kanforklares ved forøgelsen i muskelstyrke og power (Figur 6).Ydermere var forsøgspersonernes selvoplevede funktionsniveaubedret ligesom deres selvoplevede helbred. I et andet RCTstudiemed patienter, der pga. en hofteartrose havde fået indsatet kunstigt hofteled, medførte styrketræning tre gange ugentligi 12 uger (startende på første postoperative dag), at indlæggelsesperiodenfor forsøgspersonerne var betydelig reduceret iforhold til kontrolgruppen. Desuden var der markante forbedringeri muskelmasse, muskelstyrke, power og funktion i forholdtil kontrolgruppen, og også her kunne en stor del af funktionsforbedringentilskrives forøgelsen i styrke og power (76).Som det fremgår af ovenstående, er der ingen tvivl om, at surrogatparametre,som fx. ganghastighed og evnen til at rejse sigfra en stol, kan bedres ved styrketræning alene.Til gengæld haren Cochrane analyse af den eksisterende evidens om effektenaf styrketræning vist, at styrketræning alene ikke har effekt påselv-rapporteret funktionsevnetab (46) med de målemetoderman hidtil har benyttet.Er det nok at styrketræne?Ovenstående betyder naturligvis ikke, at man skal undervurderevigtigheden af en god kredsløbsfunktion for sundheden hosældre, men hos skrøbelige ældre, der har udtalt funktionshæmmendesarcopeni, bør man fokusere på styrketræning, som ermest effektivt i forhold til at øge muskelmassen, gerne kombineretmed træning af balancen.Hos ældre mennesker er der tilsyneladende en god sammenhængmellem maksimal iltoptagelse og muskelmassen i benene(81). Der findes ganske få RCT studier om konditionstræning tilmeget gamle ældre, og træningseffekten på kredsløbet er tilsyneladendemeget begrænset (41). Der findes dog et studie, somhar dokumenteret en positiv effekt (16). I dette studie fik deSec.3020030 m maks. ganghastighed(tidsforbrug)K* STTrappegang (tidsforbrug)Sec.1098K765*4300 Months 3Figur 6. Effekt af tung styrketræning hos ældre mænd med kronisk obstruktivlungesygdom. Træningen resulterede i gennemsnitlige fremgange i power ibenenes ekstensormuskulatur (19%), maksimal ganghastighed (14%) og trappegangshastighed(17%). Der var desuden signifikant sammenhæng mellem forandringeri power and maks.ganghastighed (r=0,669, p=0,012) (44).STIDRETTSMEDISIN 2•2005 17

STYRKETRENINGgamle tre måneders fysioterapi for at vænne sig til træning,efterfulgt af tre måneder styrketræning for at opbygge muskulaturenog endelig tre måneders konditionstræning. Ovenståendeunderbygges af data fra en række styrketræningsstudier, som harvist en nonsignifikant fremgang i maksimal iltoptagelse og en signifikantfremgang i udholdenhed målt ved fx. seks minuttergangditance (46).Ud over en effekt på kondition og udholdenhed viser eksisterendedata, at styrketræning har en positiv effekt på knoglemineraldensiteteni lumbal columna hos postmenopausale kvinder,hvorimod der ikke er fundet nogen effekt svarende til håndleds-eller hofteregionen (7).KonklusionEn del af den aldersrelaterede reduktion i muskelstyrke og powerkan modvirkes ved styrketræning. Jævnfører man de ovenfornævnte nedgange i styrke og power på henholdsvis 1,5% og 3,5%årligt, vil en øgning i muskelstyrke på 10-20% og i power på 15-30%, som det er fundet i flere træningsundersøgelser, svare til atden ældre styrkemæssigt fungerer, som om han/hun var adskilligeår yngre. Ved styrketræning øges reservekapaciteten, hvilket medføreret øget overskud ved dagligdags opgaver, samtidig med atdet har betydning i forbindelse med eventuelle perioder medsygdom og skader. Samlet set vil de ældste og svageste kunneprofitere mest af styrketræning, selv om ældre generelt vil kunnedrage nytte heraf med henblik på at udsætte tidspunktet, hvor debliver afhængig af andres hjælp. Med en voksende ældrepopulationsynes fokus på sarkopeni og modtræk hertil mere relevantend nogensinde, men når det er sagt, skal man holde sig for øje,at compliance er helt afgørende, og at næsten enhver fysisk aktiviteter uendeligt meget bedre end ingen.TræningsanbefalingFor at opbygge muskelstyrke hos ældre bør træningsfrekvensenvære minimum to gange ugentligt. Man bør træne øvelser, deromfatter de store muskelgrupper, som har betydning for dagligdagensfunktioner, dvs. muskulaturen omkring ryg, hofte, knæ,ankler, skuldre og albuer, med fokus på underekstremiteterne.Øvelserne bør udføres med 1-3 sæt med en belastning hosutrænede startende med 15-10 RM, dvs. 60-70% af MVC, hvilketi praksis betyder, at belastningen skal være af en størrelse, såman ikke er i stand til at gennemføre øvelsen mere end 12-15gange. Kan en øvelse udføres mere end 15 gange, bør belastningenøges. Det er bedre at starte med lidt lavere belastning,så man undgår for mange gener og dermed risiko for, at folkholder op med at træne. Hos ældre er vævet længere tid om atadaptere sig til øget belastning, og dette betyder, at man ikkebør øge belastningen for hurtigt, men optimalt justere hver 2.-4. uge. Hos ældre, der er vant til at træne kan belastningen gradvistøges til 8-6 RM.En række studier har vist, at alsidig træning, dvs. træning af styrke,udholdenhed (kondition), balance og bevægelighedkan medføre øget styrke, udholdenhed, balance og funktion(1,19,20,34). Internationale anbefalinger går da også på, at ældremennesker bør træne alsidigt, men at styrketræning bør være etcentralt element (1), og som nævnt ovenfor er det vigtigt attræning/motion bliver en del af livsstilen.MuskelstyrkeKonditionFunktionsevneFysisk aktivfriskNormal aldringfriskSygdomog/eller skaderTærskel for uafhængighedFremtidig forskningPå trods af, at der foreligger evidens for at fysisk aktivitet har engavnlig effekt hos stort set alle ældre, mangler der stadig videnpå området. Man ved således ikke hvilke typer af interventioner,der har den største effekt på funktionsniveauet i forhold til dagligdagsaktiviteter. Skal interventionen være forskellig ved forskelligeproblemstillinger? Hvad er forholdet mellem dosis ogrespons? Hvilke faktorer virker motiverende for at ændre livsstili retning af et højere fysisk aktivitet og fastholde ændringen?Referanser: www.idrettsfysioterapi.noAlderFigure 7. Hypotetisk model for den aldersrelaterede nedgang i styrke, udholdenhedog funktionsevne hos forskellige grupper af ældre. Mennesker, som erfriske og fysisk aktive, har en højere fysisk kapacitet end mennesker, som er friskemen fysisk inaktive. Immobilisering pga. sygdom eller skade fører til en hurtigreduktion i fysisk kapacitet. Konsekvensen af dette kan potentielt være, at detældre menneske kommer tæt på tærsklen for uafhængighed eller overskriderdenne og bliver afhængig af andres hjælp (84).Skriv iNORSK IDRETTSMEDISIN!Vi håper flere av medlemmene vil bidra med innlegg ogat vi får noen debatter i bladet. Innlegg bør ikke værelenger enn 500 ord eller 3000 tegn. Forkortelser/-endringer som går ut over det ortografiske, grammatikalskeeller det å gjøre setninger mer forståelige,sendes til forfatter før trykking for godkjennelse. Komgjerne med forslag til tittel, eller så lager vi dette iredaksjonen. Frister for innsendelse, se utgivelsesplanside 36.18IDRETTSMEDISIN 2•2005

Svømming i AustraliaAV NIELS GUNNAR JUELAVD. FOR FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING,ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUSSvømming i Australia er omtrent det samme som skigåing var i Norge en gang.Alle gjør det, det er en del av hverdagen fra tidlig barnealder og opp i høy alder.Før barna begynner på skolen kan de delta i ”Nippers”, i skolen er svømming ennaturlig del av den organiserte fysiske aktiviteten og voksne driver svømming somtrening eller deltar i mer krevende “Ocean swims”. Australian swimming ogAustralian Institute of Sports står for elite konkurranseidrett mens det ellersarrangeres konkurranser gjennom ”Life saving clubs” knyttet til ulike strender ellerskoler. Skuldersmerter er den vanligste svømmeskaden og også her er selvsagtAustralia langt framme.Australian swimming (AS)Organisasjonen som styrer den offentlige delen av svømmingenheter Australian swimming (1). Dette er en tung organisasjonsom styrer arrangementer på nasjonalt nivå og har trenernettverkfor elitesvømmere, nasjonale junior/ungdomslag og elitehandicapsvømmere.I tillegg er det avdelinger for samarbeidemot næringsliv og utvikling i svømmeidrettslig sammenheng.Det er ingen helsearbeidere tilknyttet AS.Australian Institute of Sports (AIS)AIS (2) er organisert under den australske regjerings AustralianSports Commission (ASC). AIS er organisert med hovedkontori Canberra (hovedstad) og et mindre institutt i hvert fylke(state). AIS’ oppgave er å utvikle ulike grener og optimaliseretreningsmetoder og -kunnskap, utstyr og teknikk samt forebyggeog behandle skader innen idretten. AIS ble opprettet lokalt iCanberra i 1981 etter at Australia hadde opplevd en dramatiskresultatmessig nedgang i internasjonale konkurranser i 70-åraDet er i framføringsfasen med armen abdusert og innadrotert inneklemmingssituasjonenoppstår.med katastrofelav medaljehøst i Montreal i –76 (1 sølv, 3 bronse).Etter massivt folkekrav ble det da innvilget midler til organisertoppstart av AIS som egen institusjon. Først ble kun 8 satsingsidrettervalgt ut. Dedikerte lokaler ble bygd i 1985 og daSydney ble kunngjort som arrangør av sommer-OL i 1994 bleAIS innvilget 650 mill kr. over 6 år. Samtidig ble AIS lagt innunder ASC og det ble opprettet fylkesinstitutter. De fleste olympiskeidretter kom da inn under AIS, nå er 23 idretter inkludert.AIS har et sentralt treningssenter for elitelag. Hit kommerlagene for testing og trening i perioder. I tillegg drives det ensvært bred helsetjeneste for lagene samt forskning og undervisning.Herunder et Masterprogram i idrettsmedisin. Spesialistutdanningtil Sports Physician (for leger) kan også taes der.TalentID-programmer basert på idrettgrenspesifikk testing ihighschool (ergonomi og antropometri) gjøres til en viss gradog det er under utvikling programmerfor talentID basertpå genetiske undersøkelser. Ifølge dr. Peter Fricker, leder avAIS Canberra, er 103 gener tilnå identifisert i forbindelsemed fysisk prestasjon. AIS stårogså for standardisering avulike protokoller innen sport,benchmarking og utvikling avidrettsrelatert kommersieltITutstyr (a la pulsklokke i ulikeidretter) sammen med industrien.Alle utøvere som inkluderesi AIS må delta i karriereutviklingsprogrammer.Dette innebærer utdanningparallelt med idrett for enpost-sportslig karriere.Bevegelses- og kraftanalyser viserhvor kreftene mellom svømmer ogvann virker.IDRETTSMEDISIN 2•2005 19

SVØMMINGMya Lay Sein og prof. George Murrell fra Orthopedic Research & EducationCentre, St. Georges Hospital, UNSW.Andrew (Boy) Charlton Pool i Sydney.Svømmerelatert forskningBåde innen AIS og ellers i Australia gjøres det svømmerelatertforskning. Skuldersmerter er det som plager svømmere mest.Observasjonsstudier fra USA og England har vist at mellom 80og 90% av elitesvømmerne har skuldersmerter i varierendegrad. Det er derfor bl.a. gjort teknikkstudier for å se på biomekaniskebakgrunnsfaktorer for dette. Simuleringsanalyser (definiteelement) av for eksempel crawl viser at skulderleddet er i ensårbar posisjon for inneklemming (impingement) i ca 12% avsvømmetaket (3). Real-time 3D-analyser av svømmere samsvarermed dette og det er særlig i restitusjonsfasen i taket (oppav vannet og fram til ny vannkontakt) dette skjer. Sammen medforskning på effekt av svømmetakene i ulike faser utvikles teknikkengradvis for å bli mer effektiv og mindre skadelig. Dettehar bl.a. bidratt til endring av bensparkene i brystsvømming.Ny forskningDet er aldri gjort noen kartlegging av omfanget av skulderplagerhos elitesvømmere i Australia. University of New SouthWales (NSW), St. Georges Hospital ved Orthopedic researchand education centre inngikk et samarbeid med AustralianSwimming, NSW i 2003 for å kartlegge dette (4). Hypotesenfor en del av denne studien er at skuldersmerter samvarierermed laksiteten i skulderleddet og at dette gir grunnlag for utviklingav tendinopati og smerter. 84 elitesvømmere inngår i studiensom gjøres av Mya Lay Sein (spes. sports med. og mastersports med.) for hennes PhD-grad. Etter at 24 svømmere (18-24 år) var analysert med MRI, laksitetsmåling og spørreskjemaer en av konklusjonene at svømmere som trener over 15 timeri vann pr. uke utvikler fem ganger så mye tendinopati i supraspinatussenenmålt med MRI som kontroller. 90 % av svømmernerapporterte skuldersmerter. Treningsmengden i gruppenvarierte mellom 35 og 110 km svømming per uke og de flesteav svømmerne har trent systematisk fra 12-13 års alder. Kanskjeikke så rart skulderplager er et problem.Nippers og skolesvømmingFør barna begynner på skolen kan de delta i ”Nippers” som er en”bli-kjent-med-vannet” aktivitet ledet av livredder-foreningene påde ulike strendene. Her kan de være Nippers til de er 14 og etterNippers koser seg i vannet ved en av de lokale livredningsklubbene.Fra starten på Cole classic ocean swim, Manly beach.20IDRETTSMEDISIN 2•2005

dette bli vanlige medlemmer. Fra første klasse og oppgjennom alle klassetrinn er svømming en naturlig del av denorganiserte fysiske aktiviteten. Som konkurransesport erdet både skolekonkurranser og konkurranser som arrangeresgjennom svømmeklubbene. I skolekonkurransenekvalifiserer man seg gjennom å vinne i lokale ”School carnivals”først, deretter i skolekretser og fylkes-konkurranser(det er seks fylker i Australia) før de nasjonale finalenearrangeres. Dette er prestisjetunge konkurranser.Svømming for alleMange av de større strendene har såkalte Rockpoolssom er utendørs saltvannsbasseng, liggende på stranda.Her kan man som regel svømme gratis, men der hvor deter litt mer fancy garderober etc er det inngangspenger.”Mitt” basseng i Sydney: Andrew (Boy) Charlton pool bleetablert i 1864 første gang og er selvsagt ombygd flereganger etter dette. Det ligger fem minutters gange fraSydney Operahouse og er nyrenovert i 2002. Her er åtte50-meters baner åpne for publikum syv dager i uka fra0600 til 2000. Vel organisert med baner merket”Recreation, Slow (>50sek/50m), medium (45-50) og fast(

Antidoping-program for treningssentreDoping er en trussel mot treningsmiljøet.Trening skal være sunt og helsebringende.Bruk av dopingmidler, som anabole steroider,er en stor risiko for den enkeltes psykiskeog fysiske helse. Vi vet at doping erlett tilgjengelig og brukes i kombinasjonmed styrketrening for å oppnå større ogmer markerte muskler. Når våren kommervil ungdom igjen bli fristet til lettvinte løsningeri forkant av strandsesongen.Vi tilbyr derfor et forebyggende programfor treningssentre som vil tadopingproblemet på alvor. Gjennom deltakelsei programmet skal treningssentresette antidoping på dagsorden og ta aktiveskritt for å sikre et rent treningsmiljø.Programmet har trehovedelementer:• Opplæring av ansatte• Rutiner, veiledning og materiell for åforhindre dopingbruk• DopingkontrollOpplæring av ansatteNår man skal forebygge doping, er kunnskapviktig. De ansatte skal kunne oppdagedoping, og kunne gi god og riktig informasjontil kundene. Det er viktig å væreklar over hvordan dopingbruk kan påvirkeadferd. Antidoping Norge har utvikletet kurs på 2 x 45 minutter som gir faktainformasjonom doping. Kurset girpraktiske råd om forebygging av doping,og forslag til tiltak dersom man har mistankeom dopingbruk ved senteret.Opplæringen vil ta høyde for det enkeltessenters kunnskap, erfaring og lokaleproblemstillinger. Det vil bli tilbudt fritelefon-support inkludert i prisen.Rutiner, veiledning og materiellfor å forhindre dopingbrukSom en del av programmet er det utvikletplakater som skal promotereAntidopingprogrammet. Enkle brosjyrertil medlemmene med informasjon omprogrammet og fakta om skadevirkningerved bruk av doping følger med.Sammen med en tydelig og bevisst holdninghos alle ansatte skal dette markeresenterets klare avstand fra bruk avdoping. Det enkelte senter vil få forslag tilrutiner for oppfølging av bl.a. mistankeom dopingbruk. Det er også utarbeideten samtaleveiledning for å kunne ta oppslike problemstillinger med kundene.DopingkontrollDopingkontroll er et kjent og effektivtvirkemiddel i dopingkampen innenforidretten. Som et ledd i Antidoping-programmetskal det minimum gjennomføresén dopingkontroll, der det tas 4 prøver,per år. Hensikten med kontrollene erå avsløre dopingbruk, men også å forebyggeog avskrekke fra dopingbruk.For å ha hjemmel til å ta dopingkontrollerav medlemmer i treningssentrehar Antidoping Norge utarbeidet enEgenerklæring om dopingkontroll.Alle medlemmer av senteret skal presenteresfor erklæringen og målet er atså mange som mulig skriver under.Undertegning av erklæringen er frivillig.En positiv prøve vil gi treningssenteretmulighet til å heve kontrakten med medlemmet.Alle treningssentre som blir medi programmet vil få tildelt et sertifikatsom bekrefter deltakelse i Antidopingprogrammet.Treningssentret skal kunnebruke dette i sin markedsføring.For mer informasjon og påmelding, kontaktAntidoping Norge, tlf. 21 02 92 00,eller e-post: post@antidoping.noAntidoping Norge med nytt system for utøverinformasjonAntidoping Norge har laget et internettbasert system som skal gjøre det enklere for utøvere årapportere hvor de er, slik de er forpliktet til etter WADAs internasjonale regelverket.Som de første antidoping-organisasjonenei verden kan Antidoping Norge og detsvenske Riksidrottsforbundet presentereet internett- og SMS basert system forregistrering av Utøverinformasjon. Detnye regelverket for Utøverinformasjontrådte i kraft i juni 2004. Regelverket stillerstrenge krav til toppidrettsutøvereom å rapportere hvor de oppholder seg.Dette er i henhold til WADAs internasjonaleregelverk, og er derfor ikke noesom bare gjelder norske utøvere.– Vi er de første til å tilby et system somgjør det mulig å rapportere utøverinformasjonvia internett og SMS.Toppidrettsutøverne som dette gjelder erstadig på farten, og trenger løsninger somdette. Nå kan de ved hjelp av en SMS oppdatereutøverinformasjonen fra hvor demåtte være i verden, sier Anders Solheim,daglig leder i Antidoping Norge.Ved hjelp av systemet vil det være enkeltfor utøvere å til enhver tid holde sin informasjonoppdatert. Å unnlate å rapportereeller rapportere mangelfull informasjonkan etter tre advarsler i løpet av 18 månedermedføre utestengelse fra idretten.For mer informasjon om dette, sjekkwww.antidoping.no22IDRETTSMEDISIN 2•2005

Klinikeren’s hjørneDa er det en glede og ønske alle lesere velkommen til en nyspalte i NIM. Etter en del henvendelser til redaksjonen kjører vinå i gang med spalten klinikern’s hjørne.Dette skal være en side til og for erfaringer og tips av ren kliniskart, selve håndverket av det en opplever ute i den kliniskehverdag.Her er ingenting for stort - ei heller for lite.Vi vet det er mange av dere der ute meg gode tips som vi allekan ha stor nytte av, derfor ta kontakt med oss. Enten direkte tilredaktør Odd-Egil Olsen eller til oss i redaksjonen ved ThomasT. Ødegaard – ttoeddis@frisurf.noFørste skribent ut er Grethe Myklebust som er både forskerog kliniker. Hennes kliniske hverdag forgår på NIMI, samt somansvarlig fysioterapeut for landslagene i Beach volleyball. I tillegghar hun en bred erfaring fra håndball, fotball og som fysioterapeuti flere OL.Klinikern`s tips!Pasienter med knesmerter er en hyppig gjest hos de fleste i privatpraksis.På NIMI har vi mange som behandles pre- og postoperativt iforhold til ulike diagnoser, men korsbåndskadene er de hyppigste.Jeg opplever ganske ofte at rehabiliteringen bremses av atpasientene har smerter i kneet. Dette er ofte smerter som ikkeer direkte relatert til den spesifikke diagnosen, men som hardukket opp under rehabiliteringen. Smerten beskrives av pasientenå sitte ”i hele kneet” og kommer stort sett fram undertrening. Smerten er ikke noe problem i hvile men blir enbegrensende faktor for treningsprogresjonen. De vanlige forklaringsmodellenefor smerter under rehabilitering er som regelPFS, assymetri av quadricepsmuskulaturen, skjev belastning overtid etc.Dette er diagnoser som en forsøker å behandle etter, mensmertene blir ikke borte, så i dette tilfellet handler det trolig omnoe annet.Det jeg ofte opplever ved palpasjon er ”triggerpunkter”/ smertepunkteri kapselen suprapatellært, eller i muskel/sene/kapselovergang. Palpasjon av aktuelle strukturer og trykk mot triggerpunktenekan gi smerteutstråling som pasienten kjenner igjen.Mitt tips er å ”angripe” området med alle midler;Tverrfriksjoner, triggerpunktbehandling, gjerne nålebehandlinghvis du får aksept fra lege etc. Dette i tillegg til tøyninger gir oftesvært rask smertelindring og pasienten kan trene hyppigere,bedre og uten smerte. Prøv dette om du ikke kommer videremed en pasient med fremre knesmerter, det har i alle fall hjulpetmine pasienter ved flere anledninger.Lykke til!Hilsen Grethe Myklebust, fysioterapeut på NIMIGod compliance for Nasjonaltregister for korsbåndskader12. mai la stud. med. KristofferSolumshengslet og stud. med. Lars PetterGranan fram data fra en compliancestudiede nylig har gjennomført. Granan har tidligerefunnet at vel 50 norske sykehusopererer korsbånd og således bør væreleverandører til registeret i Bergen. Tirepresentative sykehus ble plukket ut ogen sammenligning mellom operasjonsprotokollen,Norsk pasientregister data ogdata fra Korsbåndregisteret i Bergen blesammenlignet for primære fremre korsbåndrekonstruksjoner.I de ti undersøktesykehusene var compliance hele 89% ogper 1.5.05 var 1871 korsbåndrelatertekirurgier innmeldt til registeret. 42 av vel50 sykehus har levert gode data i 2004.Noen få sykehus har ikke levert data, mendet er gledelig å se at alle de store leverandørenefølger godt opp. Det er ogsågodt å se at ortopedene på de privatesykehusene er like gode som sine kollegeri offentlig sektor. En vitenskaplig rapportkommer på Kirurgisk høstmøte.IDRETTSMEDISIN 2•2005 23

Nye doktoravhandlingerLege Thor Einar Andersen og fysioterapeut Odd-Egil Olsen forsvarte nylig sine doktorgrader,førstnevnte ved Universitetet i Oslo og sistnevnte ved Norges idrettshøgskole.Thor Einar Andersenforsvarte sin avhandling"How do football injuriesoccur? – Video analysis ofinjury situations andmechanisms in elite football"ved Det medisinskefakultet, Universitetet iOslo. Avhandlingen omfatterfem studier; der hensiktenvar å studere risikosituasjonerfor skader og skademekanismeri elitefotballThor Einar Andersenfor menn basert på videoopptakfra Tippeligaen ogeliteserien på Island. I tillegg ble det sett på dommerens rolle ogavgjørelser i skadesituasjonene for å avdekke om dommernedømmer etter regelverket og hvorvidt dagens regelverk beskytterspillerne mot skader.I avhandlingen ble en ny videobasert metode Football incidentanalysis (FIA) utviklet ved Senter for idrettsskadeforskningved Norges idrettshøgskole, som beskriver skadesituasjoner ifotball ved å kombinere fotballspesifikk og medisinsk informasjon.Metoden ble først testet ut på videoopptak av norskeinternasjonale U-21 kamper og dernest anvendt på opptak avTippeligakamper sesongen 2000. Resultatene viser at skadesituasjoneroftest skjer i forbindelse med dueller, og at spillerne sjeldener oppmerksomme på motspilleren som forårsaker hendelsen.Imidlertid oppstår så mye som halvparten av skadene ifotball uten å være knyttet til duellspill og uten at en kan oppdageskadesituasjonen selv om det gjøres en grundig videoanalyse.I det tredje arbeidet ble kampdommerens avgjørelse i forbindelsemed skade-situasjonene analysert og sammenlignetmed avgjørelsene til et uavhengig panel av norske toppdommere.I konklusjon ser dommerne ut til å følge regelverket i skadesituasjoner.I de to siste arbeidene ble det gjort en videoanalysefor å undersøke de spesifikke mekanismene for ankel- oghodeskader. I det siste arbeidet ble mekanismene for hodeskaderstudert og resultatene viser at albue-/arm eller hånd mothode er den vanligste skademekanismen ved skadesituasjonersom rammer hodet. Disse utgjør nesten halvparten av alle hendelsene.Resultatene kan få betydning for utforming av dommerreglementeti fotball, og det foreslås strengere regler i typiskeskadesituasjoner for å redusere skaderisikoen i fotball.Odd-Egil OlsenOdd-Egil Olsenforsvarte sin avhandling"Injuries in team handball:Risk factors, injury mechanismsand prevention" vedSenter for idrettsskadeforskning,Norges idrettshøgskole.Avhandlingenomfatter fire studier; derhensikten var å undersøkeom det er noen sammenhengmellom gulvdekke(friksjon) og risikoen forfremre korsbåndskader ihåndball, beskrive skademekanismerfor fremre korsbåndskader og undersøke skadeforekomsteni juniorhåndball, for så å utvikle og prøve ut et treningsprogrammed øvelser for å forebygge kne- og ankelskaderpå juniornivå.Den første studien ble gjennomført blant menn og kvinner ide tre øverste divisjonene i Norge. Resultatene viser at forekomstenav fremre korsbåndskader blant kvinner er 2-3 gangerhøyere på kunstdekker enn på parkettdekker, mens ingen sliksammenheng ble funnet for menn. I den andre studien ble detgjort en videoanalyse for å undersøke hvordan slike skader oppstårblant kvinnelige håndballspillere. To hovedmekanismer blepåvist – fremre korsbånd ryker hovedsakelig i en finte (60%)eller landingssituasjon (20%) ved at spillerne får en valgus kollapspå nesten strakt kne kombinert med ut- eller innadrotasjonav leggen, uten at dette er direkte forårsaket av kontakt med enannen spiller. I den tredje studien ble to prospektive registreringsmetoderbenyttet for å undersøke skademønsteret i juniorhåndball.Resultatene tyder på at skadeforekomsten blantjuniorspillere er like høy som hos seniorspillere, og at forebyggingbør rettes mot kne- og ankelskader. Skaderegistreringgjennom treneren synes videre å være den beste metoden forå registrere skader i juniorhåndball. I den siste studien ble detgjort et randomisert kontrollert forsøk for å evaluere effektenav et strukturert oppvarmingsprogram med den hensikt å forebyggekne- og ankelskader i juniorhåndball. Resultatene viser atkne- og ankelskader kan reduseres med 50%, og at alvorlige skaderkan reduseres ytterligere. Forebyggende trening bør derforinkluderes som en naturlig del av treningen hos yngre utøvere ihåndball, så vel som i fotball, volleyball, basketball og innebandy.Vi gratulerer begge to, og ønsker lykke til med videre forskning.24IDRETTSMEDISIN 2•2005

ÅRSRAPPORTOslo og Akershus Idrettsmedisinske ForumÅrsrapport 20041. Styret har bestått avFra NIMF:Steinar SulheimRafn Lindal BjörnssonAnders Hauge EngebretsenFra FFI:Celine TryggestadAnders GranJan Henrik Opsahl2. OrganiseringSteinar Sulheim har fungert som leder av styret, Celine Tryggestad som økonomiansvarlig.Arbeidsoppgavene har ellers blitt fordelt på styremøtene.3. SekretariatNovartis har stått for utsending av invitasjoner samt registrering av påmeldte på medlemsmøtene.4. Møter i styretDet har vært avholdt 3 styremøter i 2004, ellers har kommunikasjonen vært per mail.5. MedlemsmøterDet har vært avholdt 2 medlemsmøter i 2004, et i februar med årsmøte og et i mai.Vi prøvde også å få til kursdøgn på Sundvollen i september, men måtte avlyse. Kveldsmøtet som var planlagt i desembermåtte vi også avlyse før invitasjonene ble sendt ut.Temaene:Korsbåndskade kne:• Foredrag ved fysioterapeut Grethe Myklebust• Workshops:Teiping av ankel ved G.M., Ortosebruk ved ortopediingeniør Lars GoplenOlympiske leker i Sydney:• Forberedelser for det medisinske teamet v/ Lars Engebretsen• Forberedelser og alternativ trening ved sandvolleyballspiller Nila Håkedal og taekwondoutøver Nina Solheim6. Kurs”Idrettsmedisinsk Fagdøgn” på Sundvollen ble avbestilt pga tidspress, manglende forelesere og sponsorer. Å arrangere etslikt kurs er såpass tidkrevende for styremedlemmene, at vi må vurdere om vi skal fortsette å satse på det. Dessuten erdet svært dyrt, og siden vi i 2004 ikke har hatt noen form for pengestøtte, må vi skaffe sponsorer til å dekke det mesteav utgiftene utenom egenandel.7. ØkonomiSponsoravtalen med Novartis gikk ut i desember 2003, så vi jobber med ny hovedsponsor.Vi har fortsatt god nok økonomi til subsidiering av kveldsmøter i 2005, men ikke til Sundvollen.8. InternetVi har investert i å lage egen internett-side www.idrettsmedisin.no til å kunne informere om faggruppen og administrere invitasjonog påmelding til kveldsmøter selv. Det skal være en i styret som er ansvarlig for oppdatering av siden, som per i dagikke er oppdatert. Fra og med neste kveldsmøte, vil invitasjoner og påmelding foregå kun på mail. For medlemmer som melderat de ikke har tilgang på internett, vil vi selvfølgelig sende invitasjon til per brev.9. Valg1 styremedlem fra FFI er på valg og kandidater vil bli presentert på årsmøtet.Oslo, 3. mai 2005Celine TryggestadIDRETTSMEDISIN 2•2005 25

ÅRSRAPPORTØstfold Idrettsmedisinske ForumÅrsrapport 20041. Styrets sammensetningÅge Norman Hansen, lederTor MoksnesTommy AasliTrygve KaseIvar UdnæsReidar Sannes, kasserer2. Møter i styretStyrets møter har bestått av planleggingsarbeide i forhold til medlemsmøtene. Videre har vært drøftetavtaleverket mellom Legeforeningen og LMI (Legemiddelindustriforeningen) og eventuelle implikasjonerfor framtidige møter i ØIMFs regi. Det var enighet om lederskifte, og fysioterapeut TommyAasli ble foreslått som ny leder fra 2005 og fremover.3. MedlemsmøteneTradisjonen tro har der vært ett vårmøte (25/4) og ett juleseminar (3/12). Medlemmenes fremmøtestatistikker meget positiv: Både vårmøtet og juleseminaret hadde bedre fremmøte enn tidligere år.• Vårmøtet hadde som tema ”Anstrengelsesutløst astma”Lungespesialist, Dr. Ragnhar Dahle, Fredrikstad og Fysioterapeut Anita Groppestad, Glittreklinikken,holdt matnyttige og gode foredrag om temaet. De fremmøtte tilhørerne var aktive, og det utvikletseg en fin dialog mellom tilhørerne og foredragsholderne.• Juleseminaret var godkjent kurs for legene med 6 tellende kurstimer for spesialiteten allmennmedisin.Som tidligere år var der sentrale temaer og topp kvalifiserte forelesere:- Muskelskader i fotball v/landslagslege Thor Einar Andersen- Astma og idrett v/professor dr. med. Kai-Håkon Carlsen- Doping på olympisk nivå v/professor dr. med. Inggard Lereim- Kortbølgebehandling ved gonarthrose v/fysioterapeut Roland Svensson- Nerve-entrapment v/ortoped, overlege Arne Nilsen- Osteoporose og idrett v/reumatolog, overlege Øyvind PalmAktiviteten i de faglige diskusjonene og evaluering etter endt kurs, tydet på at kursdeltakerne varsvært fornøyde med det faglige utbyttet.4. MedlemstalletMedlemstallet er langsomt stigende, og styret arbeider kontinuerlig med å få ØIMF mer kjent bådeblant leger og fysioterapeuter i fylket.5. SekretariatSamarbeidet med firma Novartis Norge opphører fra årsskiftet 04/05 som konsekvens av det nyeregelverket (se pkt.2 over). ØIMFs styre takker varmt Novartis Norge for all deres hjelp og velvilligheti årene som vi har samarbeidet.Fredrikstad, 23. mai 2005Åge Norman Hansen, tidligere leder ØIMF26IDRETTSMEDISIN 2•2005

IDRETTSMEDISINSKHØSTKONGRESSBergen 3.-6. november 2005www.idrettsmedisinsk-kongress2005.noNORSK IDRETTS-MEDISINSK FORENINGNFFsFAGGRUPPE FORIDRETTSFYSIOTERAPI

Velkommen til Idrettsmedisinsk Høstkongress iBergen 2005At det er 100 år siden unionsoppløsningen er kjent for de fleste i Norge. At statsministeren den gang het Chr. Michelsen ogvar fra Bergen burde de fleste også kjenne til. Unionsoppløsningen er godt feiret innen 3. november da vi åpner SAS-hotelletpå bryggen i Bergen for årets idrettsmedisinske høstkongress. Endelig tilbake i Bergen igjen etter 10 år, også da på Bryggenhotell.Som vanlig går kongressen fra torsdag til søndag formiddag, og som vanlig har vi sosiale arrangementer torsdag, fredag og bankettenlørdag. Rammen er den samme som tidligere, innholdet har vært vår jobb å lage. Siden sist har det skjedd at legeforeningenikke vil godkjenne kurs med tellende timer der det er med støttespillere som betaler for å ha utstilling under kongressen.Valget var enten med sponsorer eller ingen sponsorer. Vi har gått gjennom økonomien, sett hvor mange allmenpraktiserendeleger som har deltatt, og har valgt å ta med sponsorer slik at kurset ikke vil gi tellende timer for allmenpraktiserendeleger. Alternativet ville vært å øke kongressavgiften noe som ville gått ut over en rekke trofaste deltagere som ikke får refundertdenne avgiften – valget var derfor til slutt ikke så vanskelig.Vi mener derimot at programmet er såpass aktuelt og viktig at ut fra rent faglige interesser vil det i lengden være lønnsomt å delta.Programmet og foredragsholdere er valgt med tanke på at det er idrettsinteresserte leger, fysioterapeuter, idrettshøyskoleutdannete,etter hvert også noen sykepleiere som skal få en oppdatering når det gjelder idrettsmedisinske temaer og problemer.Ved hjemreise skal deltagerne føle at de tar med seg kunnskap hjem som kan brukes i hverdagen når det gjelderbehandling, råd og veiledning av barn, unge, voksne og eldre relatert til fysisk aktivitet og idrett.Med hånden på hjertet så kan vi ikke love sol og blå himmel i Bergen helgen 3.-6. november 2005. Men vi garanterer enunik, varm og lun atmosfære. Vi garanterer en kongress med gode forelesere, og med aktuelle temaer som alle som deltar vilha nytte av. Vi garanterer et tverrfaglig og godt idrettsmedisinsk miljø under kongressen, gode sosiale arrangement og en helgunder de syv fjell som skal huskes i mange år.Til alle dere der ute: Dere skal være velkommen til Bergen.Ta med godt humør, faglig nysgjerrighet, bestill raskt!På vegne av kongresskomiteenKnut Fjeldsgaard, LederKongresskomitéLeder: Knut FjeldsgaardSekretær: Asle KjellsenFagkomité: Jan Bjordal (leder), Jorunn Ytrefjord,Jon Schjelderup, Alex Wisnes,Torill Hystad, Asle KjellsenTeknisk komité: Leif Erik Koehler (leder),Tor Haugen,Gregor Monsen, Frode Arnøy, Gro VikSosial komité: Rune Enehaug (leder), Renate Knappen,Endre Digranes, Bjørn YstaasØkonomiansvarlig: Hilmar AuranViktig informasjon:Kongressenter:Påmelding:Radisson SAS hotell Bryggen Bergenwww.idrettsmedisinsk-kongress2005.noPåmeldingsskjema ligger vedlagt preliminærprogrammet. Vi oppfordrer til å melde seg på via internett.Påmeldingsfrist: 1. september 2005.Frist for abstracts: 1. september 2005.Priser:Se eget påmeldingsskjema.Kongressbyrå: Døvre Event & Marketing, Pb. 474 Sentrum, 4002 Stavanger.Tlf. 51 55 09 40, e-mail: hdoevre@online.noKongressekretær: Marianne OlsenVedr. kursbevis: Det blir utstedt kursbevis til alle deltagere. Når det gjelder legene vil det ikke bli søkt godkjenning medtellende timer da kongressen vil ha økonomisk støtte fra utstillere.28IDRETTSMEDISIN 2•2005

Inviterte gjesteforelesereErik WitvrouwErik Witvrouw tok doktorgraden i fysioterapi i 1998. Fra 1999 har han jobbet som Ass. Professor ved Rehabilitation Sciences & PhysiotherapyDepartement ved Ghent Universitet i Belgia. Han er også leder for fysioterapiavdelingen ved Sports Rehabilitation Centre vedUniversitetssykehuset i Ghent. Hans hovedinteresseområde er idrettsmedisin og spesielt rehabilitering av knelidelser. Han har publisert mer enn80 nasjonale og internasjonale artikler og vunnet flere priser for sitt forskningsarbeid.Romain MeeusenProf. Romain Meeusen er fysioterapeut med idrettsfaglig bakgrunn. Hans doktorgrad omhandlet endringer i hjerneaktivitet og sentralnervesystemetved trening. Hans forskning er konsentrert om overtrening, trøtthet i sentralnervesystemet og temperaturregulering. Han er Fellow ofAmerican College of Sports Medicine, og leder av foreningen for Idrettsmedisin og Idrettsvitenskap i Belgia. Han har ledet en gruppe nedsatt avEuropean College of Sport Science som nylig har avgitt en konsensusrapport om overtreningssyndrom. Publikasjonslisten hans teller mer enn150 internasjonale artikler og 17 bøker. For tiden er han professor i treningsfysiologi og idrettsfysioterapi ved Vrije Universiteit i Brussels, Belgia.Henning LangbergHenning Langberg er fysioterapeut og tok doktorgraden i 2000 på Achillessener ved Københavns universitet. Han har publisert 55 vitenskapeligeartikler om emnet og er bl.a. vitenskapelig redaktør for den danske tidsskrifet “Nyt om forskning” og forskningsportalen for fysioterapi(www.ffy.dk). I 2001 mottok han forskningsprisen til International Federation of Sports Physiotherapy. Fra 2002 har han jobbet som forsker vedTeam Danmark Testcenter med lokal metabolisme og fysiologiske forandringer i muskulatur og sene i forbindelse med belastning.Stefan MarlovitsStefan Marlovits arbeidet som kirurg ved Universitetssykehuset i Wien – traumatologisk seksjon 1995-2003. Siden 2000 har han vært sjef for”Cartilage repair center at the Departmenet for Traumatology” ved Universitetssykehuset i Wien. Siden 2001 Sekretær i ”Austrian Tissue CultureSociety (ATCS)”. Siden 2001 sjef for ”Research of the Department for Traumatology” ved Universitetssykehuset i Wien. Siden 2004: Professorshipfor Traumatology at the Department for Traumatology ved Universitetssykehuset i Wien.Harald RoosHarald Roos tok medisinsk embetseksamen Universitetet i Lund 1977. Spesialist ortopedi 1986. Doktorgrad 1994: ”Exercise-knee injuries andosteoarthritis”. Er nå klinikksjef ved ortopedisk klinikk ved Universitetssykehuset i Lund. En rekke verv i Svensk idrettsmedisinsk forening. Lege forsvenske OL troppen i Seoul, Barcelona, Atlanta og Sydney.Tidligere forbundslege i Sveriges bryteforbund. En rekke vitenskapelige artikler innenidrettsmedisin og ortopedi hvorav flere er innen området sequeler etter kneskader. Veileder for diverse doktorgradskandidater. Forfatter av enrekke oversiktsartikler i kjente medisinske tidsskrifter og medisinske lærebøker. Vært med og utviklet KOOS-skjema.Lars EngebretsenLars Engebretsen arbeider som professor og direktør ved ortopedisk senter ved Ullevål universitetssykehus i Oslo og ved Oslo Sports TraumaResearch Center. Han er også sjefslege ved idrettsmedisinsk avdeling ved Toppidrettssenteret i Norge. Han er visepresident ESSKA 2000.Medlem i styret i ISAKOS og sjef i programkomiteen for ISAKOS.Tidligere president i Norsk Idrettsmedisinsk forening. Siden Aten OlympiskeLeker i 2004 har han vært sjefslege for de Olympiske lagene. Medlem av IOC Medical comitee den vitenskapelige seksjonen. Hans spesialinteresseer komplekse kneligamentskader, bruskkirurgi og tiltak for å hindre idrettsskader. Er en av nøkkelforeleserne på den første verdenskongresseni forebygging av idrettsskader i Oslo juni -05.Sosialt programTorsdag 3/11: Galleri Nygaten – Come-together-party!Dette er Bergens vakreste og mest spennende festlokale. Her kan du nyte kunst, musikk, god mat og sosialt samvær med hyggeligekollegaer. Bergens Tidende: ”Kunstgalleriet i Nygaten 7 er utvilsomt noe for seg selv. Galleriet er en enhet. Stemningen er spesiell,meget spesiell”. Dagens Næringsliv: ”Lokalene minner mest om en blanding av et kloster og et eksklusivt styrerom, uberørt avglassfiber og maling”.Turistsjefen i Bergen: ”Imponerende. En ny turistattraksjon”. Bevertning/drikke. Kunstutstilling. Musikk to steder:4-manns orkester og Discjockey spiller til dans. Flere barer med alle rettigheter.Fredag 4/11: Mood – en kveld med gourmetmiddag, underholdning og dans!Gamle Banco Rotto - Bergens en gang flotteste banklokaler og populære utested gjennom en årrekke, har fått ny drakt: MOODfremstår i dag som moderne og tidsriktig. Bli med på MOOD - norges flotteste nattklubb!! Jan Eggum kommer! Kommer DU??Velkomstdrink, treretters gourmetmiddag med en enhet drikke. Underholdning med Bergens store visesønn, Jan Eggum. Mood erleid fram til kl 22.00. Deretter åpnes nattklubben for ordinære gjester. Bar/orkester/dans m.m.Lørdag 5/11: Kongesalen, Hotell Radisson SAS Bryggen – Bankett!I kveld kan du ta fram finstasen og pusse danseskoene! Her blir det festmiddag i ærverdige Kongesalen og påfølgende danstil levende musikk! Velkomstdrink, 3-retters festmiddag med to enheter drikke. Fana Storband spiller til dans. Vi ønsker alle velkommen!IDRETTSMEDISIN 2•2005 29

Idrettsmedisinsk høstkongress 2005Bergen 3. – 6. november 2005Torsdag 03.1111.00 - 14.0014.00 - 14.3014.30 - 15.1515.15 - 16.00RegistreringÅpningsseremoniGjesteforelesningLars EngebretsenStatus fra nyere forskning på knelidelserGjesteforelesningErik WitvrouwClinical examination and diagnostic classification of patellofemoral pain syndrome (PFPS)16.00 - 16.30 Kaffe/utstillereSesjon ASesjon BKneTrening16.30 - 17.15 Harald Roos: Menisk-skader – Up-date Truls Raastad: Dosering av styrke – trening for trente og utrente personer17.15 - 18.30 Jon Olav Drogset: Bruskskader og idrettslig aktivitet Jan M. Bjordal: Smertens betydning for dosering av øvelsesbehandlingCome together: ”Galleri Nygaten”Fredag 04.1108.30 - 09.15 GjesteforelesningHenning LangbergAdaptasjon av muskel/sene – enheten ved trening09.15 - 09.45 Pause/utstillereSesjon A Sesjon B Sesjon CKne Trening Workshop Workshop09.45 - 10.30 Harald Roos: Ligament-skader – Up-date Anne Marte Pensgård: Psykologiske endringer ved overtrening WS 7 WS 310.30 - 11.15 Rana Tariq: MR diagnostkk kne. Bone-bruise – Erik Witvrouw: Streching – Up-date WS 9 WS 8diagnostikk og behandling11.15 - 12.00 May Arna Risberg: Kliniske og biomekaniske endringer Henning Langberg: Foten – roten til alt ondt? WS 10 WS 4i knefunksjon av betydning for rehabiliteringav pasienter med ACL skade?12.00 - 12.30 Kaffe/utstillere12.30 - 13.15 Stefan Marlovits: Brusk – skader og kirurgi Rana Tariq: Billeddiagnostikk ved bløtvevsskader Frie foredrag13.15 - 14.15 Lunsj14.15 - 16.00 Frie foredrag Frie foredrag16.00 - 16.30 Kaffe/utstillere16.30 - 18.00 Frie foredrag Frie foredragLørdag 05.11Middag / underholdning nattklubben MOODS08.30 - 09.15 GjesteforelesningStefan MarlovitsSenskadeproblematikk i knær hos idrettsutøvere09.15 - 09.45 Pause/utstillereSesjon A Sesjon B Sesjon C09.45 - 10.15 Inger Holm: Rehabilitering av kroniske knelidelser Romain Meeusen: The Overtraining Syndrome – what is it, how Workshop Workshopcan we discover it, what can we do about it WS 5 WS 110.15 - 10.45 Harald Roos: Gonarthrose hos unge idrettsaktive Lena K. Heggebø: Barn – fysisk aktivitet – ernæring. Up-date WS 2 WS 1110.45 - 11.15 Odd-Egil Olsen: Barn og kneskader Trond Haukedal: Hvordan motivere i forhold til fysisk aktivitet WS 12 WS 6og sunn ernæring?11.15 - 11.45 Kaffe/utstillere11.45 - 13.00 Nycomed Pharmas priser for frie foredragPresentasjon av kandidatene13.00 - 14.00 Lunsj30IDRETTSMEDISIN 2•2005

Lørdag 05.1114.00 - 15.30 NIF informererAntidoping Norge informererPrisutdeling Nycomed Pharma-prisenePrisutdeling og presentasjon NIMI-prisen15.30 - 16.00 Kaffe/utstillere16.00 - 17.00 Årsmøte FFI og Generalforsamling NIMF19.30 Bankett Kongesalen Radisson SAS BryggenSøndag 06.1109.00 - 10.30 Kåseri “Frispark”Arne Møller10.30 - 11.00 Kaffe11.00 - 12.00 Per Wiik JohansenDoping – gråsoner og nye trender12.00 - 13.00 PaneldebattNår er nok nok?Fysioterapeut/Lege/Trener og Utøver13.00 - 13.15 Avslutning13.15 - 14.00 Lunsj og hjemreiseWorkshopsWS 1 & 2WS 3 & 4WS 5 & 6WS 7 & 8WS 9 & 10WS 11 & 12Fotens biomekanikk. Henning LangbergMøt den erfarne kliniker. Lars EngebretsenKnetester. Roar RobinsonHvordan vurdere en vitenskapelig artikkel. Rolf Moe-NilssenMentale teknikker i trening og konkurranser. Anne Marte PensgårdUndersøkelse av patellofemorale smerter. Erik WitvrouwKunngjøring av NIMI PRISENNIMI ønsker å stimulere det vitenskapelig arbeid som gjøres innen idrettsmedisin i Norge. Prisen gis til førsteforfatter avden beste publikasjonen i et internasjonalt tidsskrift. Prisen ble for første gang utdelt i 2004.Kriteriene for prisen er som følger:Artikkelen må være publisert, dvs trykket og utgitt i perioden 1. september 2004 til 1. september 2005.Prisen kan kun gis til medlemmer av Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF) eller Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI).Beløpet er på kr. 20.000 - tyvetusenkroner.Prisen/beløpet kan ikke deles.Prisen gis til førsteforfatteren i publikasjonen.Bedømmelseskomiteen vil være den samme som vurderer Nycomed prisene.Utdeling/bekjentgjørelse av vinner: Prisen deles ut på Idrettsmedisinsk høstkongress 2005 av representant fra NIMI.Prisvinner bekjentgjøres også i de nedenstående tidsskrifter.Prisvinner presenterer sitt arbeide med et 20 minutters foredrag i forbindelse med utdeling av prisen.Begrensninger: Samme person kan ikke vinne prisen mer enn to ganger, og samme person kan ikke vinne prisen to år på rad.Utlysning: Norsk Idrettsmedisin,Tidsskrift for Den norske Lægeforening, Fysioterapeuten.Søknadsfrist: 1. september 2005. Søknaden, sammen med tre eksemplarer av publikasjonen, sendes professor IngerHolm, Fysioterapiavdelingen, Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20, 0027 Oslo.Opprettelsen av prisen er godkjent av styrene i NIMF og FFI. Prisen deles ut årlig.IDRETTSMEDISIN 2•2005 31

Nycomed Pharmas priser forbeste frie foredrag 2005Faggruppen for Idrettsfysioterapi (FFI) og NorskIdrettsmedisinsk Forening (NIMF) har også i år gledenav å annonsere Nycomed-prisene for beste frie foredragfor 2005. Det utdeles to priser, et reisestipendpå kr. 15.000 og et stipend på kr. 5.000. Prisene utdelesunder Idrettsmedisinsk Høstkongress. Reisestipendetskal benyttes til deltagelse på årsmøtet tilAmerican College of Sports Medicine (ACSM) påfølgendeår, hvor prisvinnerforedraget vil bli presentertsom "The Nycomed Pharma Norwegian SportMedicine Award". ACSM vil dessuten dekke kongressavgiftenfor prisvinneren. Prisene utdeles til de tobeste foredrag. Foredraget kan presenteres som etvanlig foredrag, poster eller som en video med fastsatttidsramme. Innsendte videoer må også presenteresmed et sammendrag. Forskningsrådene i FFI ogNIMF innstiller hver de fem beste arbeidene pågrunnlag av innsendte sammendrag, uavhengig av fagområde.En priskomité bestående av to medlemmerfra hvert av forskningsrådene samt en representantfra kongresskomiteen velger ut prisvinnerne blant deinnstilte etter at de er presentert på Høstkongressen.Alle sammendrag som sendes inn til Høstkongressenvil delta i konkurransen med mindre man reservererseg fra deltagelse ved innsending.Sammendrag til HøstkongressenSammendraget skal inneholde følgende punkter:1.Tittel og forfattere inkludert arbeidsstedTittelen skrives med store bokstaver. Tittelen skal være presis ogbegrenset til høyst 15 ord. På neste linje skrives forfatterens navn,arbeidsstedets navn og stedsadresse (ikke gateadresse), samt landforskjellig fra Norge. Navnet på den som skal presentere undersøkelsenunderstrekes. Dersom det er forfattere fra flere arbeidsstedermarkeres dette med hevede arabertall før navn og arbeidssted.Eksempel på tittelhode:HVORDAN UTARBEIDE ET SAMMENDRAG TIL HØSTKONGRESSENHansen AA, Nilsen BB, Larsen CC, 2 Jensen DD jr.Idrettsmedisinsk avdeling, Sportssykehuset, Helseland.2Idrettsfysikalsk avdeling, Stadionklinikken,Trimbyen, Sverige.2. Undersøkelsens formål-innledningI innledningen settes problemet i fokus med et par setninger.Eksempel: Knesmerter er svært vanlig blant norske barn. Hver fjerdeelev vil i løpet av ungdomsskolen være plaget av knesmerter.Innledningen avsluttes alltid med en kortfattet og presis beskrivelse avformålet med undersøkelsen, for eksempel: Formålet med studien varå undersøke effekten av et forebyggende treningsprogram påforekomst av knesmerter hos ungdomsskoleelever.3. Kort metodebeskrivelseI metodebeskrivelsen omtales kortfattet de metoder som er benyttetfor å besvare spørsmålet i innledningen. Dersom undersøkelsen dreierseg om pasientgrupper eller forsøkspersoner, må disse beskrives medrelevante data. Velkjente tester trenger ingen beskrivelse, men nyemålemetoder må beskrives kortfattet og nøyaktig. Avsnittet avsluttesmed beskrivelse av de statistiske metoder som er benyttet.4. Sammendrag av resultateneI resultatdelen presenteres de viktigste resultatene. Dersom det erstilt flere spørsmål i innledningen, beskrives disse fortløpende. Det erikke nødvendig å presentere samtlige resultater. Konsentrer deg omhovedproblemstillingene.5. Diskusjon og konklusjonI diskusjonen skal funnene relateres til litteraturen for øvrig (uten atdu tar med referanser). Stadfest dine funn og pek på betydningen avdem. Sammendraget avsluttes med en konklusjon som besvarerspørsmålet i innledningen.LayoutSammendraget skal skrives på norsk og ikke overstige 300 ord. Skrivteksten i ett sammenhengende avsnitt med rett venstre marg ogenkel linjeavstand i Mikrosoft Word,Times New Roman 12 punkt, ikkebruk stiler (styles), kun normal tekst. Benytt standard forkortelser,terminologi, symboler og rettskrivning i henhold til veiledning i ordlistefor Tidsskriftet for Den norske Lægeforening. Spesielle forkortelsermå skrives fullt ut med forkortelsen i parentes ved første gangs bruk.Benytt SIsystemet for måleenheter. Tabeller og figurer kan benyttesdersom de arealmessig erstatter tilsvarende tekst.Innsending og vurderingSammendraget sendes på e-post som tilheftet word-fil til:Marianne Olsen, mols@nycomed.com.Postboks 79, 1403 Langhus. Telefon 91 81 78 94.Innsendelsesfrist: 1. september 2005Aksepterte sammendrag presenteres som frie foredrag (10 minutter+ 5 minutter til diskusjon) på Høstkongressen. Videoprojektor forPowerpoint-presentasjoner vil være tilgjengelig.32IDRETTSMEDISIN 2•2005

Fondet til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi i NorgeUtlysning av fondsmidlerSøknad om tildeling av fondsmidler fra forskningsfondetinnsendes i tre eksemplarer. Søknaden skal utformes som enfull søknad om forskningsstøtte med prosjektmål, prosjektbeskrivelseog budsjett-/finansieringsplan.Søknadsberettigede skal være medlemmer av NIMF eller FFI.Søknaden sendesinnen 15. september 2005 til:Fondsstyreleder Fredrik S. BendiksenValumsveien 482319 Hamar.Veiledning for søknad av forskningsmidlerSøknadsfrist 15. september hvert årFond til fremme av idrettsmedisin og idrettsfysioterapi i Norge(nedenfor kalt fondet) lyser med dette ut midler. Søknadsberettigedemå være medlem i NIMF eller FFI (og ha sitt dagligevirke i Norge).Midler blir tildelt etter følgende kriterier 1 :• Midler gis først og fremst til forskningsprosjekter.• Prosjektet skal være klinisk relevant og ha til hensikt å styrkefagutøvelsen innenfor områdene idrettsmedisin ogidrettsfysioterapi.• Midler kan tildeles prosjekter som tar sikte på åo utvikle nye eller forbedre eksisterende undersøkelses-,behandlings- og forebyggingsprosedyrer og metodero utvikle/bedre teorigrunnlaget for fagutøvelsen• Midler kan gis til lege eller fysioterapeut – eller grupper avsamme – som medvirker til å fremme fagområdene idrettsmedisinog idrettsfysioterapi i Norge.I vurderingene vil det bli lagt vekt på:• Prosjektets kvalitet både hva gjelder innhold og gjennomføring.Søknaden skal utformes som en full søknad om forskningsstøttemed teoretisk bakgrunn og formål, metodebeskrivelse,budsjett-/finansieringsplan og fremdriftsplan. Forytterligere spesifisering av søknadens utforming, se senere.• Fagmiljøet prosjektet skal gjennomføres i.• Søkerens kvalifikasjoner for å gjennomføre prosjektet, eventueltavtale om kvalifisert veiledning.• Tidsplan for gjennomføring av prosjektet.• Planer for formidling av resultater fra prosjektet nasjonaltog/eller internasjonalt.Andre opplysningerTildeling forplikter mottaker til å avgi rapport med regnskapom midlenes anvendelse og oppnådde resultater. Tildeltemidler som ikke er brukt innen den frist som er fastsatt i detenkelte tilfelle, faller tilbake til fondet.Innsending av søknadFondet lyser ut midler en gang i året. Søknaden sendes til fondetsstyre i brevs form i tre eksemplar med nødvendigevedlegg. Avslag kan ikke ankes, men ny søknad kan fremmesved fremtidig utlysning. Større og langsiktige prosjekter kan tilgodeseesflere ganger, men i ny søknad for hvert år.Søknaden må være poststemplet senest 15. september.Spesifisering av hvordan søknaden utformes• Innledning / prosjektets formål: teoretisk bakgrunn for hvorfordet er viktig å gjøre dette prosjektet og hvilken relevansprosjektet har til områdene idrettsmedisin eller idrettsfysioterapi.Det må henvises til relevante referanser.• Problemstilling / hypotese: formuleres eksplisitt.• Metode: bør inneholde design for studien, utvalg / hvem somskal inkluderes (beskrives gjerne med inklusjons- og eksklusjonskriterier),hvor mange man planlegger å inkludere, hvilkemålemetoder som skal brukes, og eventuelt hvilke statistiskemetoder man vil bruke. I intervensjonsprosjekter måogså intervensjonen(e) beskrives. I noen studier må tillatelsefra etisk komité og datatilsynet foreligge før prosjektet kanstarte opp. Angi i tilfelle om prosjektet det søkes støtte forfaller inn under dette og om det eventuelt er søkt / planleggeså søke om slik tillatelse.• Plan for rapportering / publisering av resultater fra prosjektet.Dette kan være nasjonalt og / eller internasjonalt, i foredragsformog / eller artikkelform.• Finansieringsplan: angi finansieringsplan for hele prosjektet.Planlegges en samfinansiering med andre miljøer, oppgieventuelle andre finansieringskilder det er søkt, innvilget ellerplanlagt å søke midler fra. Beløp som søkes fondet måeksplisitt angis.• Fremdriftsplan for prosjektet (tidspunkt for start og avslutningpå prosjektet, i store prosjekter eventuelt når ulike faser avprosjektet planlegges gjennomført).1Fondets statutter: kontakt fondsstyreleder.IDRETTSMEDISIN 2•2005 33

KURSUniversitetet i Oslo og Norsk Idrettsmedisinsk Institutt arrangererGrunnkurs i idrettsmedisintrinn 1 og trinn 2for leger og fysioterapeuteri perioden 10. – 14. oktober 2005 i Oslo.Idrettsmedisin for leger – trinn 1Læringsmål: Kursets formål er å gi legen forståelse for idrettsmedisinske problemstillinger, å sette legen i standtil å diagnostisere, utrede og iverksette primærbehandling av de hyppigste idrettsskader med vekt på akutte skader,å sette legen i stand til å veilede om idrettsskadeprofylakse og almen sykdomsprofylakse i forbindelse medidrett, å sette legen i stand til å veilede vedrørende doping og farmakologiske problemer i forbindelse med idrett.Faglig innhold: Basal idrettsfysiologi, treningslære, kosthold hos idrettsutøvere, doping, idrett og helse, helserelaterttrening, idrettstraumatologi med vekt på diagnostikk og primærbehandling av akutte skader. Patofysiologi,behandling og rehabilitering ved akutte idrettsskader, taping/ortose, rygg/nakkeskader og akutte rygg-/nakkesmerter,skader i skulder, kneskader, legg-/ankel-/fotskader. Barn og idrett. Kvinner og idrett – spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelserog osteoporose.Idrettsmedisin for leger – trinn 2Læringsmål: Kurset skal være en videreføring av universitetskurs i idrettsmedisin trinn 1. Det skal gi en grundigereinnføring i idrettsmedisinske problemstillinger med særlig vekt på belastningsskader og forhold knyttet tilidrettsutøvelse på høyt nivå. Legen skal etter kurset kunne være ansvarlig for den idrettsmedisinske service forutøvere og lag på alle nivå.Faglig innhold: Idrettsfysiologi, testing og trening av utholdenhet, styrke, spenst og hurtighet. Temperaturreguleringog væskebalanse, høydefysiologi og høydetrening, reisemedisin og akklimatisering. Kosthold og prestasjonsevne,restitusjon og overtrening, doping. Indremedisinske tilstander og trening. Idrettstraumatologi med vektpå diagnostikk og rehabilitering av belastningsskader. Patofysiologi, behandling og rehabilitering ved belastningsskader,skadeforebyggende tiltak, bruk av tape/ortoses, kroniske rygg- og nakkesmerter, skade i albue/hånd, bekken-/lyske-/hofteskade,kneskader, legg/ankel/fotskade. Kvinner og idrett – graviditet og trening. Idrettspsykologi.Idrettsmedisin for fysioterapeuter – trinn 1Læringsmål: Kursets formål er å gi fysioterapeuten forståelse for idrettsmedisinske problemstillinger og skapeinteresse for fordypning i fagfeltet, sette fysioterapeuten i stand til å se sammenheng mellom idrettens krav til funksjonog utøverens forutsetninger som alder, kjønn og treningstilstand, og å sette fysioterapeuten i stand til å stillefunksjonsdiagnose og behandle de vanligste akutte idrettsskader. Med idrett menes i denne sammenheng alle formerfor fysisk aktivitet, både på konkurranse- og mosjonsplan.Faglig innhold: Kosthold hos idrettsutøvere, doping, idrett og helse, helserelatert trening. Idrettstraumatologimed vekt på diagnostikk og primærbehandling av akutte skader, Patofysiologi, behandling og rehabilitering ved akutteidrettsskader, taping/ortoser, rygg/nakkeskader og akutte rygg/nakkesmerter, skader i skulder, kneskader, legg-/ankel-/fotskader. Barn og idrett. Kvinner og idrett – spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser og osteoporose.34IDRETTSMEDISIN 2•2005

KURSIdrettsmedisin for fysioterapeuter – trinn 2Læringsmål: Kurset skal være en videreføring av universitetskurs i idrettsfysioterapi trinn 1. Det skal gi en grundigereinnføring i idrettsmedisinske problemstillinger med særlig vekt på belastningsskader og forhold knyttet til idrettsutøvelsepå høyt nivå. Fysioterapeuten skal etter kurset kunne utføre fysioterapi for utøvere og lag på alle nivå.Faglig innhold: Idrettsfysiologi, testing og trening av utholdenhet, styrke, spenst og hurtighet. Temperaturreguleringog væskebalanse, høydefysiologi og høydetrening, reisemedisin og akklimatisering, kosthold og prestasjonsevne,restitusjon og overtrening, doping. Indremedisinske tilstander og trening. Idrettstraumatologi med vektpå diagnostikk og rehabilitering av belastningsskader. Patofysiologi, behandling og rehabilitering ved belastningsskader,skadeforebyggende tiltak, bruk av tape/ortoser, kroniske rygg- og nakkesmerter, skade i albue/hånd, bekken-/lyske-/hofteskader,kneskader, legg-/ankel-/fotskade. Kvinner og idrett – graviditet og trening. Idrettspsykologi.Kurstimer (alle kursene): 40, inkludert kursprøve. Timene er søkt godkjent av Den norske Lægeforening.Kurset er godkjent som tellende timer til Idrettsfysioterapeut FFI.Kurskoordinator: Overlege Terje M. Halvorsen, NIMI.Kurssted: Opplev Norsk Fotball (tidl. UBC) Ullevål Stadion.Kursavgift: Kr. 4.400,- per kurs, inkludert kursmateriell (bevertning kommer i tillegg).Det er i år økt kursavgift pga nye retningslinjer for samhandling mellom Den Norske Lægeforening ogLegemiddelindustriforeningen, man kan ikke lenger ha utstillere ved kurs som gir tellende timer i videre- og etterutdanning.Søknadsfrist: 21. august 2005.Påmelding: NIMI v/Kari Helstad, Postboks 3843 Ullevål Stadion, 0805 Oslo.Telefon 23265656, telefax 23265666, kari.helstad@nimi.no.Alle søkere må opplyse om: Utdanning med evt. spesialitet, eksamensår, tidligere idrettsmedisinske kurs, evt.avslag på tidligere søknad om kursdeltakelse, idrettsmedisinsk praksis/engasjement i klubb/landslag.Norsk Idrettsmedisin ønsker alle sine lesereen riktig god, fysisk aktiv og skadefri sommer.Lykke til med abstractskrivingen!Vi sees på høstkongressen!IDRETTSMEDISIN 2•2005 35

Nå ut til mer enn 2000 idrettsleger og fysioterapeuterAnnonsér i Norsk IdrettsmedisinNorsk Idrettsmedisinsk Forening og Faggruppen for Idrettsfysioterapi sitt tidsskrift, Norsk Idrettsmedisin,er nå inne i sitt 20. utgivelsesår. Hele tidsskriftet er i 4-farger, noe som tilfaller både skribenterog annonsører. Vi kommer ut med fire nummer i året, og har omlag 40 sider i hvert nummer.Opplaget er på 2200 eksemplarer, og tidsskriftet sendes, i tillegg til leger og fysioterapeuter, også tilsykehus og høgskoler, samt sykepleiere innen aktivitets- og idrettsmedisin.Vår redaksjonskomite har knyttet til seg en bred sammensatt faggruppe med ressurspersoner innenforviktige felt innen idrettsmedisin, noe som sørger for et innhold med høy kvalitet og aktualitet.Høres det interessant? Kontakt tidsskriftets annonseansvarlig:Hilde Fredriksen, Toppidrettsenteret, Pb. 4004 Ullevål Stadion, 0806 Oslo,tlf. 22025745, fax. 22025750, e-post: Hilde.Fredriksen@nif.idrett.noDen redaksjonelle linjeRedaksjonen forbeholder seg retten til å endre på overskifter,lage mellomskrifter samt skrive ingresser der vi menerdet er behov for det. Dersom stoffet påvirkes i særlig gradav endringer vil disse diskuteres med forfatteren og/ellermerkes med «red.s.anmerkning». Vi må også forbeholdeoss retten til å forkorte innlegg som er for lange. Dersomikke annet er anmerket står artikkelforfatterne ansvarlig forartiklenes innhold.ANNONSEPRISER 2005Side Sort/hvitt 4-farger1/1 5.500,- 7.000,-2/3 4.200,- 5.500,-1/2 3.000,- 4.000,-1/3 2.200,- 3.000,-1/4 1.800,- 2.500,-1/8 1.500,- 2.000,-STILLINGSANN.: UTGIVELSESPLAN 20051/4-1/2 side: 1.000,- Utgave Matr.frist Utgivelse1/8-1/4 side: 500,- Nr. 3 01.09.05 15.10.05Prisene er eks. MVA Nr. 4 01.11.05 15.12.05Innmeldingi FFI / NIMFNavn:...............................................................................................Adresse:.........................................................................................Postnr. og postadresse: .........................................................Student:..........................................................................................Ferdig (år):....................................................................................Melding om innmelding eller ny adresse sendes til:FYSIOTERAPEUTER:NFF v/Kristin StormoPb. 2704 St.Hanshaugen, 0131 Oslokristin.stormo@fysio.no__________________________________LEGER:NIMF v/Marianne OlsenPb. 79, 1403 Langhusmols@nycomed.comArtikler og stoffNorsk Idrettsmedisin ønsker velkommen artikler og stoff i form av fagartikler, reportasjer, bokanmeldelser, leserinnlegg,sammendrag doktorgradsavhandlinger, referater fra kongresser, seminar og kurs etc. relatert til idrettsmedisin og idrettsfysioterapi.Oversetting av internasjonale publiserte artikler, der man forkorter artikkelen er også aktuelt. Skriv på norsk,og unngå begreper som bare er kjent for spesielt interesserte. Manuskriptveiledning kan fåes hos redaksjonssekretæren.Tidsskriftet forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form.Artikler i tidsskriftet representerer ikke nødvendigvis redaksjonens holdninger.36IDRETTSMEDISIN 2•2005

KONGRESS KALENDERJUNI22: Oslo, NorgeIFSP and FFI Symposium CurrentConcepts of Rehabilitation of Sports InjuriesInfo: www.idrettsfysioterapi.no23 – 25: Oslo, Norge1th World Congress on SportsInjury PreventionInfo: www.ostrc.noJULI14 – 17: Keystone, CO, USA31st Annual Meeting of the AmericanOrthopaedic Society of Sports Medicine(AOSSM)Info: www.sportsmed.orgOKTOBER13 – 15: Lemesos, Kypros4th European Sports Medicine CongressInfo: www.fims.orgNOVEMBER3 – 6: Idrettsmedisinsk høstkongress,Bergen 2005Se annonse side 27.2006MARS8 – 12: New Orleans, LA, USA73rd Annual Meeting of the AmericanAcademy of Orthopaedic Surgeons(AAOS)Info: www.aaos.orgMAI24 – 27: Innsbruck, Østerrike12th ESSKA 2000 CongressInfo: www.esska2006.com31 – 3: Denver, CO, USA53rd Annual Meeting of the AmericanCollege of Sports Medicine (ACSM)www.acsm.orgJUNI29 – 2: Hershey, PA, USA32nd Annual Meeting of the AmericanOrthopaedic Society for Sports Medicine(AOSSM)www.aossm.orgTips oss. Denne listen er ikke fullstendig. Hjelp oss å gjøre den bedre. Tips oss om kongresser og seminar som kan væreav interesse for våre lesere, så kan vi bidra til at de kan planlegge sin deltakelse i god tid.Utlysning av Årsmøtei NFFs Faggruppe forIdrettsfysioterapi 2005Årsmøtet i FFI avholdes lørdag 5. novemberkl. 16.00Sted: Radisson SAS hotell Bryggen BergenSaker som ønskes fremmet på årsmøtet, måleveres til styret innen 30. september 2005Saker som skal fattes vedtak på, skal konkluderemed «Forslag til vedtak».Saker sendes til: Bjørn FossanLangerudsvingen 171187 Osloeller e-post:bjorn.fossan@olympiatoppen.no

B-BLADReturadresse:Marianne OlsenPostboks 791403 LanghusVi ønsker alle en skadefri sommer!