Kjære kollega - Norsk Fysioterapeutforbund

fysio.no
  • No tags were found...

Kjære kollega - Norsk Fysioterapeutforbund

Kjære kollegaDenne reviderte informasjonspermen er sendt til alle privatpraktiserendemedlemmer i NFF. Innholdet bygger videre på permen som ble sendt ut førstegang i 1997, men er oppdatert og endret på en rekke punkter.Hovedelementene i permen er gjennomgått av medlemmene som satt i Privatråd i perioden 2002–2004: leder og medlem av Sentralstyret Roar Høidal, BrittStrømme, John Erik Martiniussen, Fredrik Møller-Christensen, Marit Hval,Magnhild Aasen og fra Privatpraktiserende Fysioterapeuters Gruppe (PFG)Trond Hannestad.Da arbeidet med informasjonspermen startet i 1996 var målsettingen å samle allinformasjon som er nødvendig for å etablere/drive privat fysioterapipraksis – ogfor å forbedre denne. Denne målsettingen er beholdt, men vi ser at det i enkeltespørsmål også må søkes informasjon andre steder. Vi har tatt med en rekkehenvisninger i permen til slike steder.Som tidligere sendes den ut uten ekstra kostnader for medlemmer. Vi håper duvil få nytte av permen, og tar gjerne imot forslag til forbedringer.Det er slik at en mange av de forhold som omtales er under konstant endring.En papirkopi av permen vil dermed relativt raskt bli foreldet. Vi arbeider med ågjøre innholdet tilgjengelig elektronisk, slik at du alltid vil finne en ajour utgavepå NFFs hjemmeside www.fysio.noOslo, januar 2005Eilin EkelandforbundslederRoar Høidalleder Privat råd01.12.06


Innhold1. Regulering av privatfysioterapivirksomhetDrift av instituttForholdet mellom fysioterapeuten ogkommunenForholdet mellom pasienten/fysioterapeuten og folketrygdenForholdet mellom fysioterapeuteneinternt på instituttet2. Organisering av privatfysioterapivirksomhetEtableringValg av driftsformEnkeltpersonforetakAleneEier/leierKontorfellesskapGruppepraksisSelskapsformerAksjeselskapAnsvarlig selskapAnsvarlig selskap med delt ansvarRegistreringVirksomhetsetableringSkattespørsmålVedlegg:2-1 Oversikt over viktige bestemmelser2-2: Følgende momenter bør diskuteresved opprettelse av avtale omgruppepraksis, AS og ANS.3. Lover og offentlige bestemmelserA. GenereltSkattelovenRegnskapslovenSameielovenForvaltningslovenAvtalelovenInternkontrollArbeidsmiljølovenFerielovenLov om medisinsk utstyrKommunehelsetjenestelovenKonkurranselovenHusleielovenB. Spesielt for helsepersonellHelsepersonellovenFaglig forsvarlighetHenvisning og rekvisisjonDokumentasjonspliktForskrift om habilitering og rehabiliteringForskrift om individuelle planerAutorisasjon som fysioterapeutTaushetsplikt4. Fysioterapeuten som arbeidsgiverAnsettelseOppsigelseAvskjedAttest5. NFFs retningslinjer for innredning avinstituttet6. Administrative rutinerSamarbeidsrutinerJournal/vurderingsrapport/epikriseVentelisterÅrsmelding til kommunenPasientskaderPasientrettigheterKlager, personskader, erstatningKontroll av elektromedisinsk utstyrLeverandørerJuridiske sider ved personopplysningerPC til internett og pasientjournalVedlegg:6-1: Årsmelding til kommunen6-2: Følgebrev - årsmeldingen7. Regnskap og skattRegnskapslovensJuni 2004 0-1


Avgrensning mot ansettelsesforholdPraktisk tilretteleggingInntekterKostnaderBedriftsøkonomiDriftsformerMerverdiavgiftSkatt8. ForsikringerLovpålagte forsikringerAnsvarsforsikringYrkesskadeforsikringIkke lovpålagte forsikringer1. Skade på liv og helseSykeforsikringSykelønnsforsikringSykeavbruddsforsikringNøkkelmannsforsikringNFFs obligatoriske forsikringerDødsfallforsikringUføreforsikringFamilieulykkesforsikringNFFs gruppelivsforsikringNFFs UførekapitalPensjonsforsikring2. Skade på tingBedriftsforsikringHuseierforsikringForsikringsavtaler9. PrisfastsettelseTaksterHonorarberegning10. Kjøp og salg av praksis11. SamarbeidspartnereKommunenLegerTrygdekontor/oppgjørskontorHenvisningsprosjektetSamarbeidspartnere ikommunehelsetjenestenog spesialisthelsetjenestenPasientorganisasjoner12. NFFs yrkesetiske retningslinjerMed tillegg om markedsføring oginformasjon13. Informasjon om NFFInnledningSentralstyretPrivat rådNFFs sekretariat – forhandlingsseksjonenNFFs KontaktpersonordningForhandlinger om driftstilskudd og taksterInformasjon om PFGRegler for bruk av NFFs logoMediekontakt14. NFFs kursEtterutdanningskursInformasjon om tillitsvalgopplæringen i NFF15. NFFs håndbok16. Internkontroll1. Innledning2. Beskrivelse av virksomheten3. Mål for helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeidet4. Kartlegging5. Handlingsplan6. Oppfølging – revisjon av systemetVedlegg:Diverse skjemaer.Juni 2004 0-2


1.Regulering av privat fysioterapivirksomhetPrivat fysioterapipraksis er regulert av enrekke ulike lover, forskrifter og sentraleeller lokale avtaler. Disse kan deles ihovedgrupper avhengig av om deregulerer;ABCDDrift av instituttetForholdet mellom fysioterapeuteneinternt på instituttetForholdet mellom fysioterapeutenog kommunenForholdet mellompasienten/fysioterapeuten ogfolketrygdenVi vil innledningsvis i denneinformasjonspermen se litt på noensærtrekk ved de ulike sidene av privatfysioterapi. En rekke mer detaljerteopplysninger er omtalt på andre steder ipermen, noe det da vil bli henvist til.A Drift av instituttDet finnes en rekke ulike måter å driveet fysioterapiinstitutt på. Noen lover er likeenten instituttet er etablert somselskap med mange aksjonærereller er en enmannsbedrift. Vi henviser tilkapittel 2 for nærmere behandling av dettetemaet.B Forholdet mellomfysioterapeuten og kommunenLov om kommunehelsetjenesten, i dagligtale kommunehelsetjenesteloven, regulererenkelte sider av forholdet mellomfysioterapeuten og kommunen. Blant annetbeskrives privat praksis som del avhelsetjenesten i kommunen. Vi kommernærmere tilbake til dette under kapitel 3.Stortinget har bestemt gjennom en endringi folketrygdlovens § 5-8 at det fra 01.07.98skal være to hovedtyper helsepersonell iprivat praksis.1. Fysioterapeuter med driftstilskuddsavtalemed kommunen2. Fysioterapeuter uten avtale medkommunenFår pasientene behandling av enfysioterapeut tilhørende den førstegruppen, vil folketrygden yte stønad tilbehandlingen dersom pasienten harhenvisning fra lege. Får pasientenbehandling hos fysioterapeut tilhørendeden siste gruppen, må de betale alt selv,selv om de har henvisning fra lege. For denførste gruppen er omsetningen to delt – etfast beløp (driftstilskudd) pr. måned frakommunen avhengig av størrelsen påavtalen som er inngått med kommunensamt betaling pr. pasient i henhold tilforskrift om stønad til dekning av utgiftertil fysioterapi. Noen pasienter får dekketalt fra trygden mens andre betaleregenandel. Om man får dekketbehandlingen helt eller delvis er avhengigav diagnosen.Fysioterapeut som ikke har driftstilskudder ikke bundet av forskrift om stønad tildekning av utgifter til fysioterapi, og måprise sine tjenester ut ifra enbedriftsøkonomisk vurdering. Det sentraleer her er hva tjenesten er verdt/hvapasienten er villig til å betale.Fysioterapeut som ikke har driftstilskudder omfattet av forskrift av 11. september2003 om endring av forskrift av 19.Juni 2004 1-1


November 1999 nr 1158 om utfylling oggjennomføring mv. av skatteloven.Forskriften gir arbeidstakere skattefritakfor utgifter til dekning av den ansatteskostnad til behandling av sykdom ellerskade. Det er et vilkår for skattefritaket atfysioterapeuten ikke mottar refusjon fratrygden eller har driftstilskudd frakommune. Hele forskriften finner du påNFFs hjemmesider www.fysio.noI gruppen som ikke har driftstilskudd er deten særordning for de fysioterapeutene sompr. 01.07.98 var fylt 62 år og som haddeetablert sin praksis før 10.10.92, men utendriftstilskuddsavtale med kommunen. Iforskrift om rett til trygderefusjon (18.juni1998 n4 590) fremgår det at pasienter hosdenne gruppen fysioterapeuter har rett tilstønad fra trygden. Denne gruppen kanogså prise sine tjenester selv, dafysioterapeuten ikke mottar driftstilskudd.Stortinget forutsatte ved innføringen avkommunehelsetjenesteloven at blant annetKommunenes Sentralforbund/Oslokommune og NFF skulle regulere en rekkepraktiske forhold i egne avtaler.Det foreligger i dag tre avtaler:1. Avtale mellom KommunenesSentralforbund og NorskFysioterapeutforbund om drift av privatpraksis for fysioterapeuter etter lov omhelsetjenesten i kommunene, herunder driftav selskap. Avtalen kalles til daglig ASA4313.Avtalen er mellom KommunenesSentralforbund (KS) og NFF og gjelderalle kommuner med unntak av Oslo.2. Overenskomst mellom Oslo kommuneog NFF om avtale med kommunen ogprivat fysioterapipraksis etterkommunehelsetjenesteloven3. Overenskomst mellom Oslo Kommuneog NFF om drift av privat spesialistpraksis.Vi har de siste år registrert en økendekonkurranse om ledigedriftstilskuddsavtaler. Tildeling avdriftstilskudd er regulert både ikommunehelsetjenesteloven og i deinngåtte avtalene mellom henholdsvisKS/NFF og Oslo kommune/NFF. Ihenhold til kommunehelsetjenestelovens§ 4-2 skal kommunen inngå avtale omdriftstilskudd med den som er ”faglig bestskikket”. I begrepet ”faglig best skikket”forstår man ”at det skal foretas en samletvurdering hvor utdannelse, praksis ogerfaring, tidligere virke og nåværendeskikkethet m.v. teller med.” (Ot. prp. nr. 361980-81). NFF har laget et eget Temaskrivom dette emnet. Temaskrivet finner du påwww.fysio.noTildeling av driftstilskudd er etenkeltvedtak etter forvaltningsloven, sekapittel 3. Dette innebærer at du kanpåklage et vedtak hvor noen andre har fåtttildelt et driftstilskudd hvor du mener degforbigått. Klagefristen er tre uker og klagensendes kommunen. Se for øvrig kapittel 3.C Forholdet mellom pasienten/fysioterapeuten og folketrygdenI henhold til folketrygdlovens § 5 - 8 erpasientens rett til stønad fra folketrygdenfor fysioterapi avhengig av følgende:1. Behandlingen er henvist fra lege2. Behandlingen må være av vesentligbetydning for pasientens sykdom ogfunksjonsevne3. Fysioterapeuten har driftstilskuddsavtalemed kommunen.Det er etter folketrygdloven pasienten somhar rett til stønad og ikke fysioterapeuten.NFF forhandler med staten/KS omhonorartakster for fysioterapi. Det erStortinget som bestemmer hvor stor del avhonorarbeløpet trygden skal yte i stønad(refusjonsbeløpet). Differansen mellomhonorartakst og refusjonsbeløpet, måpasientene selv betale som egenandel. Forpasienter med bestemte diagnoser, dekkerJuni 2004 1-3


trygden hele honorartakstbeløpet. Det erfolketrygden som yter refusjonen, entensom delbetaling i tillegg til egenandel ogdriftstilskudd eller som honorartakst hvorpasienten ikke betaler egenandel. I tillegggis i henhold til bidragskapittelet ifolketrygdloven (§ 5-22), bidrag til terapiridning.Dette bidraget utløses uavhengigav om fysioterapeuten har driftstilskuddsavtaleeller ikke og her er det ikke fastsatthonorartaksterNFF bistand på dette området vil væreutsending av standardkontrakter samt noegenerell rådgivning til fysioterapeuteneeller fysioterapeutenes rådgivere for på denmåten redusere instituttenesetableringskostnader. For nærmereinformasjon om dette temaet viser vi tilkapittel 2.De aller fleste fysioterapeuter velger åinngå en oppgjørsavtale med trygden slikat pasientens refusjon fra trygden utbetalesdirekte til fysioterapeuten. Det inngåseventuelt en individuell avtale etter enMønsteravtale som Rikstrygdeverket harutarbeidet. En oppgjørsavtale med trygdener en frivillig avtale som fysioterapeuteneventuelt inngår. Hvis fysioterapeutenvelger å ikke ha en oppgjørsavtale, måpasienten betale fysioterapeuten detbehandlingen koster og deretter selvhenvende seg til trygdekontoret for å fårefundert det folketrygden eventueltrefunderer for behandlingen.D Forholdet mellom fysioterapeuteneinternt på instituttetForholdet mellom fysioterapeutene påinstituttet er viktig å få regulert. Blantannet skyldes dette at driften omfatterstadig større verdier. Et annet moment erdet generelle trekket i samfunnsbildet somi mange situasjoner tilsier at det er mindrerom for å finne minnelige løsninger, nårdet først oppstår en uenighet. For å biståinstituttene i dette arbeidet har NFFutarbeidet et sett med ulikestandardkontrakter. Dette er kontraktersom er generelt tilpasset og som måtilpasses i den konkrete situasjonen de skalbenyttes.NFF anbefaler at det søkes bistand hosadvokat med erfaring innen etablering avsmå bedrifter eller revisor/annen rådgiverfor å få hjelp i etableringsfasen.Juni 2004 1-3


2.Organisering av privat fysioterapivirksomhetEtableringNår man skal etablere privat fysioterapipraksiser det en rekke ulike regelsett man må setteseg inn i. I denne permen har vi systematisertdisse regelsettene noe. I dette kapittelet vil vikort presentere ulike selskapsformer og depunktene som er karakteristiske for disse.Det er i dag fri etableringsrett for privatfysioterapipraksis i Norge, og det er ingensignaler fra myndighetene som tyder på at detvil bli lagt restriksjoner på denne retten.Fysioterapeuter som ønsker å etablere privatpraksis uten avtale med kommunen, må før desetter igang, vurdere om det er pasientgrunnlagi det ønskede området. Lange ventelister hosavtalefysioterapeuter vil ikke automatisk tilsiat grunnlaget for etablering er tilstede. Viktigemomenter som bør vurderes, er bl.a. antallinnbyggere inkludert pendlere ogelever/studenter pr. fysioterapeutårsverk,befolkningens alderssammensetning ogbetalingsvilligheten for private helsetjenester.Når kommunene utlyser nye/ledige driftsavtaler,må det forutsette at kommunen harvurdert på forhånd at den har behov for dennetjenesten, slik at det ikke er nødvendig forfysioterapeuten å gjøre en slik vurdering.Definisjon av selvstendig næringsdrivendeog ansatt.Før vi ser på driftsformer, skal vi se på envanlig definisjon av tre yrkesgrupper:1. Ansatt2. Selvstendig næringsdrivende3. Frilanser (tidligere oppdragstaker)1. For at det skal foreligge et ansettelsesforhold,må det være en arbeidstaker som stillersin personlige arbeidskraft til rådighet.Arbeidstakeren må la seg instruere ogkontrollere i arbeidet, og har ikke risikoen forarbeidet. Videre mottas det vederlag i form avlønn, og man har krav på feriepenger.2. For at det skal foreligge selvstendignæringsdrift må det foreligge en næringsvirksomhet:En vedvarende virksomhet med flere oppdragsgivere(f.eks. pasienter) drevet for skattytersegen regning og risiko med økonomiskvinning for øye. Man hever ikke lønn, menmottar honorar i henhold til regning ellerfaktura, noe som innebærer at man ikke ergarantert noen inntekt. Inntekten er avhengigav oppdragsmengden. Virksomheten må væreav et visst omfang.3. En frilanser er enhver ikke ansatt, somutfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste forlønn eller godtgjørelse, men som hellerikke kan betegnes som selvstendig næringsdrivende.Privatpraktiserende fysioterapeutervil normalt ikke komme inn under gruppenfrilanser. I siste instans er det likningsmyndighetenesom avgjør om det er snakk omnærings- eller lønnsinntekt.Det er viktig at alle parter er klar over om maner ansatt/har ansatte eller er selvstendignæringsdrivende.De ulike tilknytningsformene innebærer ulikerettigheter og forpliktelser. De to gruppeneJuni 2004 2-1


omfattes av ulike lover, og innbetaling til/ytelse fra folketrygden er ulik (Se vedlegg 2-1).Valg av driftsformOrganiseringValg av driftsform er blant annet avhengig avforhold som praktisk tilrettelegging, muligheter,holdninger til risiko og skattemessigeforhold.Enten fysioterapeuten skal etablere praksisalene, være leietaker hos annen fysioterapeuteller drive sammen med andre kolleger, er detviktig at en vurderer ulikeorganisasjonsformer.Driften kan være:EnkeltpersonforetakAleneEier/leierKontorfellesskapGruppepraksis (sameie)SelskapAksjeselskap (AS)Ansvarlig selskap (ANS)Ansvarlig selskap med delt ansvar (DA).Ulike organisasjonsformer må vurderes i detenkelte tilfelle, men det kan være lurt å snakkemed kolleger for å høre deres erfaring.NFF anbefaler at det tas kontakt med statsautorisertrevisor og/eller skattejurist førforetaket etableres. Generelt kan det sies at deter mye lettere å omdanne etenkeltpersonforetak/ANS til AS enn omvendt.SamarbeidDet finnes mange samarbeidsformer mellomprivatpraktiserende fysioterapeuter. Det ervanskelig å gi annet enn generell informasjonom ulike måter å inngå dette samarbeidet på.Å drive praksis sammen med en eller flerekolleger har både fordeler og ulemper. Blantfordelene er gjensidig faglig stimulering og økttrivsel på arbeidsplassen, samt at det vil væreøkonomiske fordeler for begge/alle parter.Ulempene kan bl.a. være samarbeidsproblemerog uenighet om driften og/eller økonomien.Uansett valg av samarbeidsformer, anbefalervi på det sterkeste at det opprettes skriftligavtale mellom partene.NFF har ulike standardavtaler som kan fåesved henvendelse til NFFs sekretariat.EnkeltpersonforetakAleneI 1994 var godt over 40% av instituttene iNorge enmannsinstitutter, og brorparten avdisse ble drevet som enkeltpersonforetak.Enkeltpersonforetak er en næringsvirksomhetsom eies av en fysisk person eller av ektefellernår eieren/eierne har fullt personlig ansvar forvirksomheten. Foretaket er ikke lovregulert,med unntak av foretak med 30 ansatte, og erden enkleste driftsform å etablere.I et enkeltpersonforetak er eieren selvstendignæringsdrivende og har et personligubegrenset ansvar for foretakets forpliktelser.“Ubegrenset” medfører at man hefter for helesin formue og all inntekt ved uforutsettehendelser, konkurs, osv.Navnet på firmaet må inneholde innehaverensslektsnavn med eller uten fornavn. (Lov omenerett til firma og andreforretningskjennetegn av 21. juni 1985 nr. 79).Enkeltpersonforetak kan gjerne ha ansatte.Eieren blir da arbeidsgiver.Eier/leierPrivat fysioterapipraksis har tradisjonelt værtorganisert i et eier/leier forhold hvor det oftester en eier av instituttet og en eller flereleietakere. Siden hverken eier eller leietakerneer ansatt i bedriften, medfører dette at hverenkelt driver sitt enkeltpersonforetak. De erdermed selvstendig næringsdrivende ogJuni 2004 2 - 2


omfattes av de lover og regler som gjelder fordenne gruppen.Eier/leier-organisering medfører at eieren fåren bedre utnyttelse av instituttet og kan fordeleutgiftene på flere. Leieren får adgang til enetablert praksis med pasienttilgang oggoodwill. Dersom pasienttilgangen er god, erman garantert et økonomisk utbytte uten å løpenoen økonomisk risiko og uten å måtte bruketid eller krefter på etablering. Som tidligerepåpekt, er det viktig at det foreligger skriftligavtale mellom partene.NFF har utarbeidet “Mønsteravtale ved utleieav institutt”, som kan benyttes.Kontorfellesskaplov om helsetjenesten i kommunene av 19.nov. 1982 nr. 66 medførte at den enkeltekommune kunne inngå to former for avtaler:1. Individuelle avtaler – med alle som varselvstendig næringsdrivende, uansett om devar eiere eller leietakere.2. Instituttavtaler – med de foretak som haddeansatte pr. 01.07.83.Fra 1988 ble det i Overenskomsten om privatpraksis med Kommunenes Sentralforbund(KS) (nåværende ASA 4313) tatt innbestemmelser som gir muligheter for at detinngås avtale mellom kommunen og etselskap. Tilsvarende muligheter gis det iSpesialistoverenskomsten mellom NFF ogOslo kommune som ble inngått i 1994.Utviklingen viser en økning i overgang frainstitutter med eier-/leierforhold til instituttermed likeverdige partnere. Usikkerhetenvedrørende opprettholdelsen avfysioterapeutårsverk ved instituttene og ønsketom likeverdighet har nok vært medvirkendeårsaker til dette.Hvis en driver separate virksomheter i felleslokaler uten å eie noe sammen, driver hverfysioterapeut sitt enkeltpersonforetak i etkontorfellesskap. Fellesskapet er ikkelovregulert.GruppepraksisNår man driver i et fellesskap hvorfellesskapet eier noe sammen, vil sameielovenkomme til anvendelse. Det er altså en viktigforskjell mellom gruppepraksis og det vi hardefinert ovenfor som kontorfellesskap.Gruppepraksis blir selvfølgelig en form forkontorfellesskap, men den er lovregulertdersom forholdet ikke er nevnt i den internedriftsavtalen, men i sameieloven. Gruppepraksisuten selskapstittel er ikke et selskap.Det er i realiteten et kontorfellesskap som ikkedriver næringsvirksomhet, men som ihovedsak ivaretar fellesfunksjoner. Gruppenhar inngått en intern samarbeidsavtale, og hverenkelt deltaker er normalt selvstendig næringsdrivendeog hefter kun for de forpliktelser somfellesskapet har inngått.Siden gruppepraksisen ikke er noe egetrettssubjekt, tar det enkelte medlem sin del avfellesutgiftene/inntektene inn i sitt regnskap(se kap. 7 Regnskap og skatt).SelskapsformerFysioterapeuter står fritt til å velgeorganisasjonsform enten de har driftstilskuddsavtaleeller ikke. Som tidligere påpekt, åpnerASA 4313/Spesialistoverenskomsten i Oslofor avtale mellom aksjeselskap/ansvarligselskap og kommunen. Den åpner ikke foravtale med andre selskapsformer, somkommandittselskap eller lignende. Gruppepraksisuten selskapstittel, er som tidligerenevnt, ikke et selskap. Skal det dannes selskapsom skal ha avtale med kommunen omdriftstilskudd, må den enkelte fysioterapeut gifra seg sin personlige avtale med kommunen.Dette medfører at det er selskapet som inngåravtale om privat fysioterapipraksis medkommunen, og ikke den enkelte fysioterapeut.En kan selvfølgelig danne et selskap uten at deinvolverte parter gir fra seg sine personligeavtaler med kommunen. Da er selskapet en“intern” driftsform og forandrer ikke påforholdet mellom kommunen og den enkeltefysioterapeut.Juni 2004 2 - 3


Det finnes i forhold til lovgivningen toselskapsformer med hver sin lov: Aksjeselskapog ansvarlig selskap.AksjeselskapLov av 13. juni 1997 om aksjeselskaperregulerer driftsformen. Aksjeselskapet (AS) eren selvstendig (juridisk) enhet, og somaksjonær eller styremedlem er man ikkepersonlig ansvarlig for aksjeselskapets gjeld.Det betyr at selskapet selv hefter for sineforpliktelser fullt ut. (For ordens skyld: Styremedlemmerog aksjonærer kan bli erstatningsansvarligefor tap påført selskapet og andreved forsett eller uaktsomhet.) I tilfellekonkurs, tapes aksjekapitalen.Krav til aksjeselskaper er blant annet:1. Aksjekapital på minimum kr.100.000,-.2. En eller flere aksjonærer.3. Selskapet må utarbeide vedtekter,stiftes og avholde konstituerendegeneralforsamling på lovlig måte.4. Velge revisor.5. Velge styre.6. Meldes til Foretaksregisteret.7. Årsoppgjøret må leveres tilregnskapsregisteret i Brønnøysund.8. I firmanavnet må det fremgå atdet er et aksjeselskap (AS).Siden aksjeselskap er en egen juridiskperson, er selskapet ansvarlig for å utarbeideeget regnskap og er et eget skatteobjekt. (Lesmer om regnskap og skatt i kap. 7.) Dersomselskapet har inngått avtale om driftstilskuddmed kommunen i henhold til ASA 4313/Spesialistoverenskomsten i Oslo, vil det kunvære de utøvende fysioterapeuter som kanvære aksjonærer. Disse må også ansettes iselskapet, da driftstilskudd pr. definisjon ikkekan leies ut. Det at selskapet kun eies av eieresom er aktive i selskapet, vil medføre atdelingsmodellen kommer til anvendelse vedskatteberegningen.Ansvarlig selskapAnsvarlig selskap (ANS) er regulert av lov av21. juni 1985 om ansvarlige selskaper ogkommandittselskaper (selskapsloven).Selskapet er en egen økonomisk og juridiskenhet, men ikke et eget skatteobjekt.I et ansvarlig selskap blir hver deltaker å ansesom selvstendig næringsdrivende. Selskapetkan ha ansatte. Opptrer selskapet overfortredjemann, har eierne et ubegrenset personligsolidarisk ansvar for alle forpliktelser somselskapet pådrar seg. Et eventuelt økonomiskkrav mot en av deltakerne, kan medføre aten/flere av de andre deltakerne må innløsekravet. En konkurs kan altså ramme de andredeltakernes privatøkonomi.Ansvarlig selskap med delt ansvarFor å unngå å stå solidarisk ansvarlig for etansvarlig selskaps forpliktelser, kan man inngå”Ansvarlig selskap med delt ansvar – betegnetDA”. I et slikt selskap kan man avtale atdeltagerne har ubegrenset, men delt ansvar. Dekan hver hefte for en brøk/relativ andel avselskapets gjeld, men blir sammen personligansvarlige for alle selskapets forpliktelser.Vær klar over at dette må registreres i Foretaksregisteretfor å være gyldig i forhold tilandre. Selskapsformen reguleres av samme lovsom ansvarlig selskap.Krav til ansvarlig selskap/delt ansvar er blantannet:1. Virksomheten må utøves for deltakernesfelles regning og risiko (ANS)2. Minst en av deltagerne må ha ubegrensetpersonlig ansvar for virksomhetenssamlede forpliktelser. Alternativt kandeltakerne ha et ubegrenset ansvar for delerav forpliktelsene når disse deler til sammenutgjør virksomhetens samlede forpliktelser(DA).3. Virksomheten må opptre som ett selskapoverfor tredjemann4. Det må utarbeides selskapsavtale5. Selskapet må ha revisor6. Selskapet er regnskapspliktig, men erJuni 2004 2 - 4


ikke et eget skatteobjekt7. Må registreres i Foretaksregisteret8. I firmanavnet må det fremgå hva slags typeselskap det er.Det er inntatt krav til innskudd, og hver enkeltdeltaker er selvstendig næringsdrivende. Det atman opptrer utad som et selskap, krever atman benytter felles brevark og fellesannonsering. Dersom man ikke har avtalt noeannet, representerer og forplikter den enkeltefysioterapeut firmaet.RegistreringVed etablering av selskap kan det være enrekke registreringer du må foreta hosoffentlige myndigheter.og drive næringsvirksomhet her i landet. Pådette stedet ytes det kortfattet gratisinformasjonstjenester til etablerere.Telefon: 800 33 840www.bedin.noSkattespørsmålDet vil regelmessig være en rekke spørsmål avskattemessig karakter ved etablering avvirksomhet. Du kan få informasjon ved åkontakte ditt lokale ligningskontor,Fylkesskattekontoret i fylket der du bor ellerwww.skatteetaten.noMer utfyllende informasjon kan du få ved åkontakte Brønnøysundregistrene.Telefon: 75 00 75 00www.brreg.noVirksomhetsetableringDu kan få mye nyttig informasjon via Internettog telefon. Bedin og Narviktelefonene drivesav oppdrags- og rådgivningskonsernet VINN iNarvik, på vegne av Nærings- oghandelsdepartementet. Dette er et tiltak framyndighetene for å gjøre det enklere å starteJuni 2004 2 - 5


Vedlegg 2-1 Oversikt over viktige bestemmelserBestemmelserArbeidstakere, omfatter ogsåvikariater og engasjementersykepengeordningen i syketrygden 100%dekning opptil 6 xgrunnbeløpet (arbeidsgiver dekkerde første 16 dager)arbeidsmiljølovenarbeidstvistlovenferielovenomfattes av lovenlønnsgarantilovenpermitteringslovenSelvstendig næringsdrivendeIngen dekning første 16 dager. 65%dekning fra og med 17. dag. Kantegne tilleggstrygd.faller som hovedregel utenforloveneyrkesskadeforsikringslovenfolketrygdlovens bestemmelser omsærfordeler ved yrkesskade omfattes av loven faller utenfor loven med mindre deter tegnet frivillig yrkesskadetrygdfolketrygdens bestemmelser omdagpenger ved arbeidsledighet omfattes av loven faller som hovedregel utenfortrygdeavgift til folketrygden mellomsats (7,8%) Høy sats (10.7%)arbeidsgiveravgift til folketrygden beregnes og betales av arbeidsgiver godtgjøringen er ikke avgiftsbelagtskattarbeidsgiver trekker og innbetaler betaler forskuddsskattforskuddstrekkmerverdiavgift faller utenfor loven registrerte næringsdrivendeberegner og betaler mvaTabellen er et utdrag hentet fra brosjyren Lønnstaker eller næringsdrivende?Du finner hele brosjyren på http://www.skatteetaten.no/Templates/Brosjyre.aspx?id=5087Juni 2004 2 - 6


VEDLEGG 2-2FØLGENDE MOMENTER BØRDISKUTERES VED OPPRETTELSE AVAVTALE OM GRUPPEPRAKSIS AS, ANS,DADette er ment som en hjelp til fysioterapeutersom skal starte gruppepraksis, AS, ANS, DA.Det anbefales å søke assistanse hos advokatmed erfaring fra selskapsetablering/revisor.1. Avtaleinngåelse• Deltakere• Praksisens navn og adresse• EierandelLik eller ulik andel• Enighet/stemmerettGrad av flertall for å kunne fattevedtak må bestemmes.2. Fellesoppgaver• Ansvar for fellesoppgaver/administrasjon• Godtgjørelse• Driftsmøter3. Økonomiske forhold• DriftsutgifterFordeling i forhold til for eksempeleierandel, driftstilskuddandel ellerarbeidsinnsats.Hvordan bestemmes innbetalingensstørrelse.Hva under sykdom og annet fraværArbeid utover avtale.• Investering/nyinnkjøpI forhold til eierandel/driftsandel.Hvilken grad av enighet kreves jfr. pkt.1.Mulighet til investering i eget utstyr.• Regnskapsavslutning – tidspunkt• BudsjettFremlegges – tidspunkt.4. Forsikringer• Ansvar• Sykeavbrudd• Kompanjong• Inventar – løsøre5. Utstyr• Ansvar for reparasjon, vedlikehold ognyinnkjøp.• Erstatning ved uaktsomhet m.v.• Mulighet for personlig utstyr.6. Journalkort, timelister m.m.• Eiendomsrett.• Ansvar for oppbevaring.• Fordeling av pasienter.7. Ferie og korte fravær• Samordning.• Melding kommunen.8. Permisjoner• Regler.• Ansvar for å skaffe vikar.• Utgiftsdekning/oppgjørsform.9. Flytting, oppsigelser m.v.• Uttreden uten å ta med driftstilskudd.Oppsigelsestid.Salg/kjøpesum.• Uttreden der en ønsker å ta meddriftstilskudd.Oppsigelsestid.Erstatning skal fordeles.• Ved eventuell inndragelse avdriftstilskudd av kommunen, avtalehvordan erstatning skal fordeles.• Avtale oppgjørsform ved eventueltdødsfall.10. Oppløsning• Regler.Fordeling av aktiva og passiva.Juni 2004 2 - 6


11. Lover og etikkDeltakerne forplikter seg til å utøve sinvirksomhet under iakttakelse av solidaritetoverfor gruppen og i pakt med gjeldendelover, forskrifter, avtaler og NFFs etiskeretningslinjer.12. TvisterOppstår det uenighet om forståelse ellergjennomføring av avtaler, skal dette søkesløst ved forhandlinger.Dersom tvisten ikke løses vedforhandlinger, skal tvisten løses vedvoldgift etter bestemmelsene i Lov av 13.august 1915 nr. 6, kap. 32 – Hver avpartene oppnevner en representant ivoldgiftsnemnda. Voldgiftsnemndasformann oppnevnes i fellesskap. Oppnåsikke enighet om formann, oppnevnesdenne av Tingrettens formann.Juni 2004 2 - 6


3.Lover og offentlige bestemmelserA. GenereltSom privatpraktiserende fysioterapeuter erdet en rekke lover og bestemmelser en måforholde seg til. I det følgende skal vi trekkefrem noen sentrale lover og forskrifter somangår drift av virksomheten. Presentasjonenikke er ment å være uttømmende.Lover er vedtatt av Stortinget. Forskrifterutarbeides av departementene og skal hahjemmel i lov. Forskrifter skal ikke væremer vidtrekkende enn det er hjemmel for iloven. Hvis det er strid mellom lov ogforskrift, vil loven gjelde.Noen ganger kan en lov på ett område blimotsagt av en annen lov. I et slikt tilfelle vilsom hovedregel den loven som er utarbeidetfor det spesielle området gjelde.Hvis gamle og nye lover er motstridende, vilsom hovedregel den nye loven gjelde.I denne sammenhengen vil vi også ta med atavtaler og overenskomster verken kan stridemot lov eller forskrift hvis det ikke erspesielt grunnlag for dette.NFF svarer ofte på høringer angående nyelover og forskrifter. I slike sammenheng er viopptatt av å tilrettelegge for fysioterapeutersom fagpersoner og ansatte/næringsdrivende.I noen sammenhenger blir forslag endret isamsvar med NFFs innspill, mens i andresammenhenger vi myndighetene heller leggevekt på andre synspunkt.Oppdaterte lover og forskrifter finner du påwww.lovdata.no eller www.lovdata.noSkatteloven (lov om skatt av formue oginntekt). Den tekniske skatteberegning eravhengig av om fysioterapeuten er ansatt,selvstendig næringsdrivende eller om en driverfysioterapi innenfor rammen av et selskap(ansvarlig selskap eller aksjeselskap). Foransatte fysioterapeuter som ikke har eierandeleri institutt, gjelder de vanlige skattereglene foransatte. I enmannsforetak blir virksomhetensresultat lignet på eiers hånd. I selskap hvoreierne har ubegrenset ansvar for selskapsgjelden(ANS), skattlegges fysioterapeuten i tillegg tilegen lønn for sin ideelle del av selskapetsformue og inntekt. For aksjeselskap blirselskapet et eget skattesubjekt. Imidlertid blireier beskattet for uttatte midler fordi dettebehandles som uttak av lønn iansettelsesforhold.(Se også kapittel 7 Regnskap og skatt.)Regnskapsloven (lov om regnskapsplikt m.v.).Alle som driver næringsvirksomhet harregnskapsplikt i henhold til regnskapsloven. (Sefor øvrig kapittel 7.)Sameieloven. (Lov om sameige) Loven gjelderfor de forhold hvor to eller flere eier noesammen på en slik måte at man ikke kan sieksakt hvilken del av gjenstanden man eier.Sameieloven gir blant annet regler for bruk,vedlikehold, utgiftsfordeling, forkjøpsrett ogutløsning av sameiere. Man må ikke spesieltavtale sameie for at sameie skal foreligge.Sameie er særlig aktuelt i gruppepraksis.Forvaltningsloven (lov om behandlingsmåten iforvaltningssaker). Loven er i første rekkeJuni 2004 3-1


interessant i forhold til fysioterapeuterskontakt med offentlige myndigheter. Lovenregulerer en rekke forhold rundtforvaltningsorganets myndighetsutøvelseovenfor enkeltindividet eller eventueltinstitutt. Forvaltningsloven inneholder blantannet regler for inhabilitet ogsaksbehandling.Tildeling av driftstilskudd er et enkeltvedtaketter forvaltningsloven. Dette innebærer atden som mener seg forbigått ved tildelingkan påklage kommunens tildelingsvedtak.De nærmere regler om klage finner du iforvaltningslovens kapittel VI.Avtaleloven (lov om avslutning av avtaler,om fullmakt og om ugyldige viljeserklæring).Loven regulerer blant annet inngåelseav avtaler og beskriver hva som kan skje omavtaler er inngått på en ukorrekt måte. Selvom partene i utgangspunktet er enige, finnesdet begrensninger for hva slags form foravtale man kan inngå. I prinsippet ermuntlige og skriftlige avtaler like bindende.Avtaler av en viss viktighet bør likevelinngås skriftlig, slik at partene i ettertid ikkehavner i diskusjon om hva som er avtalt.Enkle avtaler kan man skrive selv, med egneord. Ved større avtaler, eksempelvisetablering av et institutt med flere eiere, børman absolutt søke hjelp hos advokat. NFFhar utarbeidet «mønsteravtaler» på en rekkefelt, som kan være til hjelp ved kontraktsforhandlinger.Internkontroll. I henhold til lov om statligtilsyn med helsetjenesten § 3 er enhver somyter helsetjeneste pliktig å etablere internkontroll(lov av 30.3.1984 nr 15).6. desember 1996 kom det ny forskrift omsystematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidi virksomheter(internkontrollforskriften). Forskrifteninneholder både veiledning og kommentarersom til sammen gir god rettledning forhvordan HMS-arbeidet i virksomheten kanorganiseres.Av spesiell interesse for fysioterapeuter igruppepraksis er § 6 som oppstiller en plikt til åsamordne seg og utpeke en ansvarlig forinternkontrollen. Vi viser for øvrig til kapittel16 som inneholder mye mer om dettet temaet.Arbeidsmiljøloven (lov om arbeidervern ogarbeidsmiljø m.v.). Lovens målsetting er blantannet å sikre et arbeidsmiljø som gir ansatte fulltrygghet mot fysiske og psykiskeskadevirkninger. I tillegg legges det vekt på åsikre tilsettingsforhold og meningsfylt innhold iarbeidet. Loven definerer arbeidstaker somenhver som utfører arbeid i annens tjeneste. Utgangspunktetfor forholdet mellom arbeidsgiverog arbeidstaker er at arbeidsgiver kanorganisere, lede og korrigere arbeidstaker. Itillegg kan arbeidsgiver eller hans representant,inngå og avslutte arbeidsavtaler.Også ved gruppepraksis hvor alle driverenmannsforetak kan arbeidsmiljøloven fåvirkning, jf § 3. Det sentrale spørsmål er omman i sitt arbeid er underlagt en annens ledelseog kontroll.Ferieloven (lov om ferie). Lovens formål er åsikre at ansatte får ferie og feriepenger.Arbeidsgiver er på sin side forpliktet til å giarbeidstaker feriefritid 25 virkedager hvertferieår. Loven begrenser blant annetarbeidsgivers styringsrett i forhold tilferietidspunkt.Fra 2002 har de fleste ansatte 5 ukers ferie. Desiste 4 feriedagene har sitt grunnlag i avtalemellom arbeidsgiver og arbeidstaker og ikke iferieloven.Lov om medisinsk utstyr. Loven omhandlerblant annet bruk av medisinsk utstyr. Formåleter at medisinsk utstyr brukes på en faglig ogetisk forsvarlig måte. Det stilles krav til utstyret,og det skal foretas tilsyn med at kraveneoppfylles.Juni 2004 3-2


Kommunehelsetjenesteloven (lov omhelsetjenesten i kommunene). Lovenregulerer organiseringen av primærhelsetjenesteni Norge, uten at den er utfyllendepå alle områder. Eksempelvis kommerspesiallovgivning innen helseretten i tillegg.Det er den kommunale helsetjenesten somreguleres i loven og ikke det som faller innunder helseforetakene etterhelseforetaksloven (lov 15. 06. 2001 nr 93)Fysioterapitjenesten er etterkommunehelsetjenesteloven en obligatorisktjeneste for kommunen.Konkurranseloven (lov om konkurransemellom foretak og kontroll medforetakssammenslutninger). Loven gjelderfra 1. mai 2004.I konkurranselovens § 10 heter det:”Enhver avtale mellom foretak, enhverbeslutning truffet av sammenslutninger avforetak og enhver form for samordnetopptreden som har til formål og ellervirkning hindre, innskrenke eller vrikonkurransen, er forbudt, særlig slike sombestår ia) å fastsette på direkte eller indirekte måteinnkjøps- eller utsalgspriser eller andreforretningsvilkår,”Isolert sett rammes forskrift om stønad tildekning av utgifter til fysioterapi avkonkurranseloven. Gjennom forskrift vil detbli gjort unntak fra konkurranseloven avStaten (departementet). Forskrift om stønadtil dekning av utgifter til fysioterapi erdermed lovlig prissamarbeid, til tross forkonkurranseloven. Privatpraktiserende kanderimot ikke avtale med andre institutterhvilke priser man vil kreve for tjenester somikke står på takstplakaten.Husleieloven (lov om husleieavtaler). Lovenregulerer blant annet leie av næringslokaler.Foruten alminnelige bestemmelser ominngåelse og opphør av avtale, reguleres enrekke andre plikter og rettigheter for partene.B. Spesielt for helsepersonellHelsepersonellovenDe enkelte profesjonslovene for fysioterapeuter,leger, psykologer, sykepleiere og flere andreyrkesgrupper, er erstattet av en felleshelsepersonellov fra 1.1.2001.Fysioterapeutloven ble opphevet fra den daghelsepersonelloven trådte i kraft.Helsepersonellovens formål er å bidra tilsikkerhet for pasienter og kvalitet i tjenestensamt tillit til helsepersonell og helsetjenesten.I tillegg til innføring av felles helsepersonellovble det også gitt en egen lov omspesialisthelsetjenesten og om etablering oggjennomføring av psykisk helsevern. Disse trelovene danner et nytt nett om tilbudet tilpasientene samtidig som det på mange områderklargjør helsepersonellets rettigheter og plikter.Som en helt ny side av helselovgivningen er detvedtatt en lov om pasientrettigheter medvirkning fra 1.1.2001. Det nye var ikke atpasienter har rettigheter, men at de systematiskble samlet og tydeliggjort. Loven har til formål åsikre befolkningen lik tilgang til helsehjelp avgod kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overforhelsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidratil å fremme tillitsforholdet mellom pasient oghelsetjenesten og ivareta respekten for denenkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.Pasientrettighetsloven representerer samtidig enspeilvending av en rekke bestemmelser i andrehelselover.På mange områder medfører ikke de nye lovenevesentlige endringer for fysioterapeuter. Formange bestemmelser er det snakk om renvidereføring eller presisering av tidligerebestemmelser. Enkelte bestemmelser er helt nyefor fysioterapeuter. I denne sammenheng vil vita for oss noen av de mest sentrale emnene forJuni 2004 3-3


fysioterapeuter i klinisk praksis. Alle loveneog tilhørende forskrifter finner du lenke tilfra www.fysio.noFaglig forsvarlighetHelsepersonellovens § 4 omhandler kravet tilfaglig forsvarlighet. Det at en fysioterapeutskal utøve sitt fag på en forsvarlig måte, erikke nytt. Det nye består i at det vedtas somen lov som samtidig sier noe om hva somligger i begrepet. I forsvarlighetskravet liggeren rettslig og faglig norm for hvordanfysioterapeuten bør innrette sinyrkesutøvelse. Med dette menes at hva somtolkes som faglig forsvarlig vil forandre segover tid, bl.a. i forhold til fagets utvikling, ogikke være et konstant begrep. Ulempen vedat forsvarlighetskravet ligger på et normnivåog ikke som mer klare regler, er at det kanoppstå tvil om innholdet. Til veiledning kandet være god hjelp å søke i litteratur, NFFsyrkesetiske retningslinjer, kollegialtsamarbeid eller veiledning fratilsynsmyndighetene.Faglig forsvarlighet innebærer atfysioterapeuten skal oppter forsvarlig og isamsvar med de kvalifikasjoner en besitter.Dette betyr at det også finnes grenser for hvaman som fysioterapeut kan bli pålagt å utføreav arbeidsoppgaver hvis kvalifikasjoneneikke er tilstede. Et viktig moment vedvurderingen av forsvarlighet kan være hvaslags tilbud som forutsettes at enfysioterapeut kan gi etter vedkommendesreelle og formelle kompetanse.Hvis en fysioterapeut er usikker idiagnostisering ellerbehandlingssammenheng om hva som erriktig helsehjelp, plikter han eller hun åinnhente bistand eller henvise pasientenvidere.Det følger av loven at ved samarbeid medannet helsepersonell skal legen tabeslutninger i medisinske spørsmål somgjelder undersøkelse og behandling av denenkelte pasient.For at helsepersonell skal kunne overholde blantannet kravet til forsvarlighet skal virksomhetersom yter helsehjelp, eksempelvis institutt hvordet utøves fysioterapi, organiseres slik atfysioterapeuten blir i stand til å overholde sinelovpålagte plikter, jfr helsepersonellovens § 16.Henvisning og rekvisisjonEt gammelt krav i fysioterapeutloven var atfysioterapeuter ikke måtte foreta behandlinguten etter forordning av lege. Dette kravet erfjernet i helsepersonelloven. Bortfallet av kravetfremgår på den måten at helsepersonellovenikke omhandler noe krav om rekvisisjon. Det atdet ikke lenger er krav om rekvisisjon forbehandling, betyr at alle fysioterapeuter kan tapasienter i behandling uten at vedkommende harvært hos lege. Det er imidlertid klart atfysioterapeuten hele tiden må vurdere dette oppmot forsvarlighetskravet i § 4 og ombehandlingen er nødvendig.For fysioterapeuter i privat praksis må bortfallav kravet om rekvisisjon sees i sammenhengmed pasientens rett til å få dekket hele ellerdeler av behandlingen av folketrygden. Hvisfolketrygden skal dekke hele eller deler avregningen, er det fortsatt et vilkår at pasienten erhenvist fra lege jf folketrygdloven § 5-8. Forhelhetens skyld tar vi også med at det etterforskrift om rett til trygderefusjon, somhovedregel er et krav at fysioterapeuten hardriftstilskudd for at pasienten skal fåtrygderefusjon. Unntaket omfatter yrkesutøversom har fylt 62 år før 1. juli 1998. (Forskrift av18.juni 1998 nr 590).For fysioterapeuter i privat praksis betyr dette ihovedsak at helsepersonellovens bortfall avkravet til rekvisisjon, ikke har den storepraktiske betydning.Juni 2004 3-4


DokumentasjonspliktFysioterapeuter har plikt til å dokumenteresitt arbeid. Kravet til journalføring er nedfelti helsepersonellovens kapittel 8. Det skalføres en pasientjournal og ikke lege- ellerfysioterapijournal. Journalen skal føres isamsvar med god yrkesskikk og skal blantannet inneholde relevante og nødvendigeopplysninger om pasienten ogbehandlingsforløpet i helsehjelpen.Fysioterapeuten har en definertveiledningsplikt og plikt til å gi pasienteninnsyn i journalen, jf. Helsepersonelloven§ 41. Pasienten har tilsvarende rettigheteretter pasientrettighetslovens § 5-1.I tillegg til journalregelen i loven er det gitten egen forskrift om pasientjournal.Forskriften inneholder nærmere regler blantannet om journalens innhold, kopi ellerutskrift av journal, krav til oppbevaring ogen rekke andre praktiske forhold ihverdagen.Viktige forskrifterI tillegg til de 4 helselovene er det iverksatten rekke nye forskrifter. Forskriftene er gittfor å gi mer utfyllende retningslinjer ennloven selv, hvordan loven skal forstås. Selvom det er gitt mange forskrifter vil vi fåtrekke frem noen få i tillegg til de alt nevnte,som er særlig viktige i den kliniskehverdagen:Forskrift om habilitering og rehabiliteringskal blant annet sikre at personer som harbehov for habilitering og rehabilitering,tilbys og ytes tjenester som kan bidra tilstimulering av egen læring, motivasjon, øktfunksjons- og mestringsevne, likeverdighetog deltakelse. Tjenestene skal være planlagt isamarbeid med bruker og dehelsepersonellgruppene i de uliketjenestenivåene. Forskriften girhelsepersonell en plikt til å arbeideplanmessig og koordinere sine tjenester.Forskrift om individuelle planer omfatterpasienter med langvarig og sammensatttiltaksbehov. Forskriftens mål er tredelt og skal ihovedsak bidra til at pasienten skal få ethelhetlig, koordinert og individuelt tilpassethelsetilbud. Pasientens mål, ressurser og behovfor tjenester skal kartlegges. Forskriften skalogså bidra til å styrke samhandlingen mellomtjenesteyter og pasient og mellom de uliketjenestenivåene.Fysioterapeuter har lang tradisjon for å arbeideplanmessig og koordinert med andreyrkesgrupper og tjenestenivåer. I forhold til dettemedfører disse forskriftene ingen vesentligeendringer for fysioterapeuter. Det som er nytt erat det tverrfaglige samarbeidet er lovfestet og atpasienten gis lovfestede rettigheter.Autorisasjon som fysioterapeutFor å praktisere som fysioterapeut er det kravom at fysioterapeuten har autorisasjon ellerlisens. Kravene til autorisasjon fremgår avhelsepersonellovens § 48. For dem som ikkefyller kravene til autorisasjon kan det gis lisensetter søknad, jf helsepersonellovens§ 49. Lisens kan begrenses i tid, til en bestemtstilling, til visse typer helsehjelp eller på annenmåte.Turnuskandidater er fysioterapeuter medtidsbegrenset lisens til å utøve fysioterapi.Øvrige vilkår for turnustjenesten er gitt iforskrift om turnustjeneste for helsepersonell.Alt ansvar for autorisasjon og lisens tilhelsepersonell er overført fra Fylkeslegenskontor i Oslo til Statens autorisasjonskontor forhelsepersonell (SAFH).Spørsmål angående lisens eller autorisasjon kanrettes til:Statens autorisasjonskontor for helsepersonellPostboks 8053 Dep, 0031 OsloTelefon 22 00 39 50, telefaks 22 00 39 99E-post postmottak@safh.stat.no ,www.helsetilsynet.no/safh/main.htmlJuni 2004 3-5


TaushetspliktFysioterapeuter har etter helsepersonelloventaushetsplikt. Hovedregelen er atfysioterapeuter (helsepersonell) skal hindreat andre får adgang eller kjennskap tilopplysninger om folks legems- ellersykdomsforhold, eller andre personligeforhold, som de får vite om i egenskap av åvære helsepersonell. Formålet medtasuhetspliktreglene er å verne pasientensintegritet og sikre befolkningen tillit tilhelsetjenesten og helsepersonell.Taushetsplikten er ikke til hinder for atopplysninger gjøres kjent for denopplysningen gjelder, eller hvis forholdetfaller inn under de særlige begrensningene itaushetsplikten etter loven.øvrig er det klart at den som ha krav på taushet(pasienten) kan oppheve taushetsplikten.Helsepersonelloven inneholder også et egetkapittel 6 om opplysningsplikt m.v.Fysioterapeuter har blant annet plikt til ivisse sammenhenger å gi opplysningervidere til sosialtjenesten og barnevernet. ForJuni 2004 3-6


4.Fysioterapeuten som arbeidsgiverAnsettelseDet kan ikke understrekes tydelig nok at detbør brukes tid og omtanke før ansettelsefinner sted. Utlysningskostnader samt den tidsom medgår til utvelgelse og opplæring,innebærer at ansettelse må regnes som enstor investering.Foruten de personlige sider som skalvurderes er det også en rekke lover og reglerman skal ta hensyn til.Generelt om ansettelseUtgangspunktet er at arbeidsgiver har engenerell ”styringsrett” som omfatter retten tilå lede, fordele og kontrollere arbeidet.Innunder styringsretten faller også retten til åansette nye arbeidstakere. Styringsretteninnebærer at man aldri er forpliktet til åansette arbeidstakere. Styringsretten girarbeidsgiver adgang til å sette bestemte kravtil dem som skal ansettes, og arbeidsgivervurderer selv hvilke arbeidsoppgaver detønskes at de ansatte skal utføre. Det gjeldertre unntak fra dette utgangspunktet:1. Arbeidsmiljøloven § 55 a fastslår atarbeidsgiver ikke i utlysningstekst eller på enannen måte, kan kreve at søkere skal giopplysninger om hvordan de stiller seg tilpolitiske, religiøse eller kulturelle spørsmål,eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjon.Arbeidsgiveren må heller ikkeiverksette tiltak for å innhente slikeopplysninger på en annen måte.Det er videre ikke anledning til åforskjellsbehandle søkere på grunn av rase,hudfarge, nasjonal og etnisk opprinnelse,homofil legning eller samlivsform ogfunksjonshemming.2. Likestillingsloven har en bestemmelse om aten stilling ikke må lyses ledig for bare det enekjønn såframt det ikke finnes en åpenbar grunnfor det.3. Arbeidsmiljøloven inneholder enbestemmelse i § 67 om at en arbeidstaker som eroppsagt på grunn av innskrenkninger harfortrinnsrett til ny stilling i samme virksomhet iinntil ett år etter oppsigelsen. Dennefortrinnsretten gjelder bare for arbeidstakeresom har vært tilsatt i minst 12 måneder tilsammen i de siste to år.UtvelgelseMed unntak av de forhold som er nevnt iarbeidsmiljøloven og likestillingsloven, er detopp til arbeidsgiver i privat praksis på frittgrunnlag å velge blant søkerne. Hvis flere erinteressert i stillingen, gjelder det forarbeidsgiver å foreta en riktig utvelgelse. Detbør legges vekt på følgende momenter:• Opplysninger i søknaden.• Intervjuet med søkeren.• Attester og vitnemål.• Referanser fra tidligere arbeidsplasser.Det er særlig viktig å innhente opplysninger fratidligere arbeidsgivere.Avtale om ansettelseVed nyansettelser må det tas stilling til hva slagsansettelsesforhold som skal gjelde. Dette er deviktigste alternativene:Juni 2004 4 - 1


• Fast ansettelse med eller uten bruk avprøvetid. Hvis det avtales prøvetid, skaldenne maks være 6 måneder, jf aml § 63.• Vikar for en nærmere bestemt periodeeller person.• Midlertidig tilsetting, jf aml § 58A.• Ekstrahjelp for å dekke tilfeldig behov.Hvis arbeidsgiver ikke er fornøyd medarbeidstakers prestasjon i prøveperiode er detviktig at man tidlig går inn med veiledningog dokumentasjon, eventuelt søker kyndigbistand om hvordan man skal forholde segfor å avslutte arbeidsforholdet.AnnonseringAnnonsen er første presentasjon overfor enpotensiell arbeidstaker. Det er viktig atannonsen er reell i forhold til stillingensinnhold. Ved en eventuell senere tvist kanannonsen bli brukt som et argument for hvastillingen skal inneholde av arbeidsoppgaver.StillingenAnsettelseskontrakten bør angi hva slagsstilling vedkommende er ansatt i. Forfysioterapeuter er det hovedsakelig snakk omansettelse av rengjøringshjelp eller sekretær,og da gir stillingsbetegnelsen seg selv. Manskiller ofte mellom stillingsbeskrivelser ogstillingsinstrukser. Det vil normalt væreenklere å forholde seg til en mer fleksibelstillingsbeskrivelse enn en fast bestemtstillingsinstruks.TiltredelsestidspunktetDen som skal ansettes, vil oftest haoppsigelsestid i sitt tidligereansettelsesforhold. Denne oppsigelsestidenbør respekteres. Derfor er det viktig at maniverksetter egen rekruttering på et tidlig noktidspunkt. Husk at det ofte er bedre å ventelitt på den rette personen.ArbeidstidDet bør fremgå av kontrakten hvor langarbeidstiden skal være og hvordan blantannet spisepause skal avvikles. Vedansettelse på deltid må det fastlegges hvordanarbeidstiden skal avvikles (til hvilke dager ogtider).LønnVed ansettelse bør lønn og eventuelt andre goderavklares. Det er en fordel om man også avtalerhvordan man forholder seg til lønnsspørsmålet ifremtiden. Skal lønn justeres på et bestemttidspunkt hvert år, eller er det opp tilarbeidstakeren å ta opp spørsmålet ved behov?Partene står i prinsippet helt fritt til å fastsettelønn med mindre det foreligger en tariffavtalesom regulerer forholdet. NFF har ingen inngåtteavtaler for denne gruppe av personell.OppsigelseOftest vil oppsigelsestid være avtalt i denkontrakten som inngås mellom partene.Hovedregelen i arbeidsmiljøloven § 58 er engjensidig oppsigelsestid på én måned.Oppsigelsestiden forlenges etter loven påbakgrunn av lang ansettelsestid og høy alder.Arbeidsgiver kan ikke si opp noen uten atreglene i arbeidsmiljøloven er overholdt. Detviktigste momentet i stillingsvernet forarbeidstaker er at en ikke kan bli sagt opp utenat det foreligger saklig grunn, jfarbeidsmiljøloven § 60. Det å si opp noen er enprosess som tar tid og krever grundigdokumentasjon. For å sikre seg at man i ettertidikke blir stevnet for usaklig oppsigelse,anbefales det at man tar kontakt med advokat forråd.Arbeidstaker kan forholde seg til avtalt oppsigelsesfrist,men trenger ikke oppgi noen grunntil at han/hun ønsker å slutte.Oppsigelse ved sykdomDet heter i arbeidsmiljøloven § 64 at arbeidstakersom må være borte fra arbeidet på grunnav ulykke eller sykdom, ikke av denne grunnkan sies opp de første seks måneder etter atarbeidsuførheten inntrådte. Arbeidstakeren kanikke sies opp på grunn av slikt fravær i de førsteJuni 2004 4 - 2


12 måneder etter at arbeidsuførheteninntrådte dersom1. Arbeidstakeren vært tilsatt i minst femår sammenhengende i virksomheten2. Arbeidsuførheten skyldes legemsskadeeller sykdom som arbeidstaker har pådrattseg i arbeidsgiverens tjeneste.Oppsigelse ved svangerskapog etter fødselI henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven§ 65 kan arbeidstaker som ergravid, ikke av den grunn sies opp.Oppsigelse som finner sted mens arbeidstakerer gravid, skal anses å ha sin grunn idette forhold dersom ikke noe annet gjøresoverveiende sannsynlig. Graviditeten målegitimeres ved legeattest dersomarbeidsgiveren krever det.Bestemmelsene fastslår at graviditet ikke eroppsigelsesgrunn. Dette må gjelde selv omarbeidstaker på ansettelsestidspunktet vissteat hun var gravid. Dersom hun på konkretforespørsel benektet dette, vil dette kunnerepresentere en illojalitet som eventueltsammen med lignende handlinger, kan gigrunnlag for oppsigelse.Oppsigelsesgrunnen er da ikke graviditeten,men avgivelse av bevisst uriktigeopplysninger. Det skal imidlertid mye til, ogdet må klart kunne dokumenteresuhederlighet også i andre sammenhenger.FerieAnsatte har krav på ferie etter ferieloven. Viviser til kapittel 3.ForsikringArbeidsgiver plikter å tegneyrkesskadeforsikring for sine ansatte, jfyrkesskadeforsikringsloven § 3.AvskjedFor de særlig grove tilfellene kan avskjedbenyttes, jf aml § 66. Avskjed innebærer atarbeidsforholdet avsluttet med øyeblikkeligvirkning. Grunnlag for denne reaksjonen ergrovt pliktbrudd eller annet vesentlig misligholdav arbeidsavtalen. Det anbefales å umiddelbartsøke kyndig bistand i slike saker.AttestVed fratreden har arbeidstaker krav på skriftligattest fra arbeidsgiver, jf aml § 68. Denne skalinneholde opplysninger om arbeidstakerensnavn, fødselsdato, hva arbeidet har bestått i ogarbeidsforholdets varighet.Arbeidstakeren kan kreve mer utførlig attest iarbeidsforhold hvor dette er vanlig, og ikkeannet eventuelt er fastsatt i tariffavtalen. Bestemmelsengjelder både når den ansatte selvsier opp og når arbeidsgiver foretar oppsigelse.Det er viktig å merke seg at en attest må skrivesmed omtanke. Det finnes eksempler på atarbeidsgivere som har ønsket å være hyggeligmot en oppsagt arbeidstaker, har gitt en godattest som ”plaster på såret”. Dette har senereblitt brukt i erstatningssak mot bedriften, hvorvedkommende har påstått at oppsigelsen varusaklig.I teorien kan man også tenke seg at man fåransvar i forhold til en ny arbeidsgiver dersomvedkommende har basert ansettelsen påbeskrivelsen i attesten, som viser seg ikke åvære holdbar.StandardavtalerSekretariatet har standardavtaler i arbeidsforholdsom kan fås tilsendt ved skriftlig forespørsel.Juni 2004 4 - 3


5.NFFs retningslinjer for innredning av instituttNFF har i de anbefalte retningslinjenehenvist til Arbeidstilsynets forskrift“Arbeidsplasser og arbeidslokaler”(best.nr.529) som er fastsatt med hjemmel iarbeidsmiljøloven. Forskriften gjelder bl.a.for utleiere av arbeidslokale. NFF finner detnaturlig at fysioterapilokaler i privat praksiser av en slik beskaffenhet at de tilfredsstillerbåde arbeidsmiljøloven og ovennevnteforskrift.Følgende retningslinjer anbefales for bruk ilokaler for utøvelse av fysioterapi1. BeliggenhetLokalene bør være tilgjengelig for rullestolbrukere.Det bør være mulighet fortransport til dør.2. Areala) Størrelse på undersøkelse/behandlingsromFor å kunne foreta en funksjonsundersøkelse/individuellbe- handling av pasienter,må man ved siden av å ha plass til en bredbenk, ha gangplass rundt benken. Rommetbør også være så stort at det kan være plasstil rullestol, samt sitteplasser forpårørende/andre. For å tilfredsstille dissekrav, bør rommet være minst 12 – 15 m2.Netto romhøyde i arbeidsrom bør ikke væreunder 2,7 mb) Treningsrom med utstyr/apparaterLokaler for utøvelse av fysioterapi bør hagymnastikksal på minimum 30 m2. Hvissalener større, bør den kunne deles slik at flereaktiviteter kan foregå samtidig.c) Behandling av grupper uavhengig avapparater.Dersom man behandler pasienter i grupper, ergulvplassen avhengig av antall pasienter igruppen.• 3 - 5 pasienter minimum 20 m2.• 5 - 10 pasienter minimum 30 m2.• 10 - 20 pasienter minimum 50 m2 .d) Kontor/resepsjon.Lokalets størrelse bør være 6 m2 ved enekontor.Ved kontorfellesskap bør arealet minst økes med50% pr. fysioterapeut..I henhold til forskriften (punkt a), må slike romha et volum på minst 15 m3 og ha en takhøydepå minimum 2,40m.e) VenteromStørrelse på venterom tilpasses etter behov.Venterommet kan deles med andre.Forskriftenes (punkt a) krav - minste areal: 1,5m 2 / person.f) Garderobe/toalettforholdPasienter og personale bør ha separategarderober og toaletter.PasienterToalettet må være tilgjengelig og kunne benyttesav rullestolbrukere. Det bør kun brukespapirhåndkle. Det bør være dusj muligheter iforbindelse med treningsrom.Juni 2004 5 - 1


PersonaletDet bør være både dame- og herregarderobemed toalett og dusj.g) Andre romlokaler for utøvelse av fysioterapi kan haandre rom med varierende størrelse avhengigav hvilke behov/aktiviteter som skal dekkes.3. VarslingPasienten må fra alle rom kunne hamuligheter for å varsle fysioterapeuten elleren annen person.4. Klima/ luftkvalitetInneklima må fylle bygningslovensspesifikasjoner. Vi viser her tilArbeidstilsynets “Veiledning tilarbeidsmiljøloven - Klima og luftkvalitet påarbeidsplassen”, bestillingsnummer 444.Temperaturen bør være jevnt 20-22 graderCelsius slik at pasienter kan være avkledduten å føle ubehag. Man bør unngå trekkfullventilasjon. Når det gjelder klima ogluftkvalitet bør arbeidstilsynets veiledninganses som et akseptabelt minimum.5. Lysforhold/vinduerUtsyn fra arbeidsplassen og dagslys girsanseinntrykk av positiv verdi og måvurderes som en trivselsfaktor iarbeidsmiljøet.I behandlingsrom bør det være mulighet forvindusavskjerming for direkte sollys.Pasienter skal skjermes for innsyn.6. Belysning og elektrisk oppleggGenerelt bør alle rom ha likt lysnivå for åunngå ubehag ved forflytning mellom rom.Lysnivået bør være minimum 250 lux. Værspesielt oppmerksom på at lyskilden ikke erubehagelig for pasienter som ligger.7. Lydisolasjon i behandlingsromUndersøkelse og behandling foretas i rom hvorsamtalens innhold ikke kan oppfattes av folkutenfor rommet. Det er viktig at pasientenskonfidensialitet sikres i forhold tilkommunikasjon, og krav til diskresjon blirivaretatt. For å sikre kravet til konfidensialitetbør rommet ikke slippe ut høyere lyd enn 45dB(A). Type av lydisolasjon må avpasses etterbygningsmessige forhold.8. Tak/vegg/gulvbeleggVed overflatebehandling av rom bør det tashensyn til akustikk og hygiene.9. RenholdRenhold bør følge faste rutiner som ivaretar engod standard. Man bør foreta vask av helelokalet, tak og vegger, minst en gang årlig.10. SkiltingDet skal klart fremkomme at det er fysioterapisom utøves, og det bør være god skilting fram tillokalene.11. RømningsveierBygningen skal være utformet med tilstrekkeligrømningsveier. Disse skal være merket fraarbeidsplassen og åpne for fri ferdsel. Lokalerfor fysioterapi skal tilfredsstille kravene i lov ogforskrifter om brannvern12. FørstehjelpDet bør være tilgjengelig førstehjelpsutstyr vedinstituttet.Elektriske kontakter bør plasseres ihoftehøyde og må tilfredsstille behov forbruk av elektroterapiapparater og punktlys.Kontorene bør ha opplegg for bruk av EDB.Juni 2004 5 - 2


6.Administrative rutinerSamarbeidsrutinerEffektivitet og kvalitet i privat praksis erviktig for pasientene, men også forfysioterapeutene og instituttet som helhet.Alle institutter bør ha systemer som sikrerkvalitet på organisasjon og ledelse.Oppgaver kan med fordel delegeres. Detendelige ansvar for utøvelsen har eier/dagligleder. Klare og ryddige samarbeidsrutiner vilspare tid og minske muligheten forforstyrrelser i pasientens behandlingstid.Følgende rutiner bør det enkelte instituttavklare:Administrative rutinerPost– hente regelmessig– føre postjournal– sendeTrygdekontor – journalføring avhenvisninger.– henvisninger til/fra trygdenOppgjørskontor - oppgjørsrutinerVentelisteInnkjøp– føring/rutiner– rutinerØkonomiske rutinerInnbetalinger – rutiner/fristerRegninger – rutiner/fristerRegnskap – faste rutinerBudsjett – for kommende årRutiner ved fravær ved driftsavtaleOrdinært fravær1. Kommune og samarbeidspartnereinformeresEkstraordinært fravær1. Avvikles i forståelse med kommunen.2. Avklare med kommunen ansvaret forå skaffe vikar.3. Avklare med kommunen ansvaret for åinformere oppgjørskontoretRutiner for kommunikasjonmed publikumÅpningstid1. Informasjon i telefonkatalogen2. Informasjon på venterom3. Informasjon på telefonsvarerenOppslag på instituttet1. Priser.2. Erstatning ved tyveri.3. Rutiner ved avbestilling.4. Hvis ubemannet venterom.– hvordan få kontakt med noen?5. ”Ute et øyeblikk”.Rutiner ved kommunikasjon medkommunen og andre samarbeidspartnere1. Informasjon om åpningstider.2. Faste rutiner for faglige møter.3. Utveksle informasjon med kommunen,rutiner for møter.Ansvar for ansatte/leietakere1. Rutiner for opplæring og oppfølgingav nye kolleger.2. Utarbeide plan for både faglig ogadministrativ oppdatering.3. Informasjon om instituttets rutiner.Juni 2004 6 - 1


Rutiner for reparasjoner,vedlikehold og renholdDaglig renholdRundvask, rutiner for grundigrengjøring.Faste rutiner for ettersyn, vedlikehold ogreparasjoner av treningsutstyr ogmedisinsk teknisk utstyr (se nedenfor).Oppgaver og ansvar for behandlendefysioterapeuter1. Faglig ansvarlig.2. Føre journal.3. Skrive epikrise.4. Inngå timeavtaler.5. Kommunikasjon med lege og andresamarbeidspartnere.Administrative rutiner1. Føre regnskap.2. Sende henvisninger til trygdekontor.3. Oppbevare journal etter forskriftene.4. Regning til trygden hver måned.Journal/vurderingsrapport/epikriseDen som yter helsehjelp skal føre journal, jfhelsepersonelloven kapittel 8. Det er videregitt en mer utfyllende forskrift av 21.12.2000nr 1385.Vi viser for øvrig til omtale under kapittel 3.Pasientens rettigheter i forhold tiljournalenPasienten har rett til å få utskrift/kopi avjournalen. Det kan kun kreves en fastsatt prisfor arbeidet. Beløpet er pr juni 2004 kr 70,-.VentelisterDet bør utarbeides prosedyrer for prioriteringav pasienter på ventelister. Dette bør gjøres isamarbeid med kommunen og denrekvirerende lege.Årsmelding til kommunenPrivatpraktiserende fysioterapeuter kan imange sammenhenger være temmelig“usynlige” i kommunene. Undersøkelserviser at privatpraktiserende arbeider ut overdriftstilskuddstiden og at de behandler etstørre spekter av prioriterte pasientgrupperenn kommunen er klar over. Entilbakemelding til kommunen i form av enårsmelding vil kunne tydeliggjøre hvilkenviktig plass vi har i kommunehelsetjenesten.NFF har arbeidet fram en mal for årsmeldingfra privatpraktiserende til kommunen(vedlegg 6-1). Den kan også benyttes hviskommunen ønsker data for en kortereperiode – for eksempel 14 dager. Det er ogsåutarbeidet et forslag til følgeskriv. (Vedlegg6-2).Hensikten med årsmeldingen er å synliggjøreprivatpraktiserende fysioterapeuters innsatsinnenfor de forskjellige områder avfysioterapi. Gjennom å skrive årsmeldingkan man etablere en rutinemessigkommunikasjon mellom den enkeltefysioterapeut/institutt og kommunensadministrasjon.Privatpraktiserende vet at myten om at detkun behandles “friske” forlengst burde værtavlivet. Presset fra sykehus og kommuner erøkende innen områder som rehabilitering aveldre, barn og personer på medisinskattføring. Trygdeoppgjørene viser at antalletfull refusjonspasienter øker.Ved å synliggjøre pasientgruppene som blirbehandlet og pasientantallet, vil det værelettere å argumentere for å opprettholde/økeantall driftstilskuddsavtaler.NFF håper flest mulig tar i brukårsmeldingen som et verktøy for å bedrekommunikasjonen med kommunen.Juni 2004 6 - 2


PasientskaderHva gjør fysioterapeuten ved skade påførtpasient?Med skade menes her alle typer feilbehandlingereller uhell som du som fysioterapeutpåfører pasienten, eller skaderpasienten får ved uhell på instituttet. Det kandreie seg om for eksempel å klemme enfinger på et apparat, at pasienten sklir på etglatt gulv, eller brannskader vedvarmebehandling/elektriske apparater.FramgangsmåteHelsepersonelloven har i § 38 en egenbestemmelse om dette området, men den erpr juni 2004 ikke trådt i kraft.Inntil videre anbefaler vi følgende:Skriv ned alt som er gjort i pasientensjournal så nøyaktig som mulig. En detaljertbeskrivelse av skaden medtegning/skisse/mål av omfanget bør lages ogbekreftes av flere. Fotografer skaden om deter mulig. Ved skade bør du kontaktehenvisende lege.Ved erstatningssøksmål fra pasient bør dustraks kontakte ditt forsikringsselskap. Dubør ikke føre noen videre dialog medpasienten, men henvise videre kontakt tilforsikringsselskapet. Selskapet ditt vilinnhente alle nødvendige nedtegnelser fraskaden og overta de juridiske vurderingene.PasientrettigheterPasientenes rettigheter er med virkning fra1.1.2001 samlet i pasientrettighetsloven (lovav 7. februar 1999 nr 63). Loven har blantannet en rekke bestemmelser som samsvarermed helsepersonells plikter.Klage, personskader, erstatningLes om dette i heftet ”Til deg som pasienteller pårørende”. Heftet kan bestilles hosStatens TrykksaksekspedisjonTlf: 22 24 98 60 fax: 22 24 27 86Alle fysioterapeuter i privat praksis bør haheftet liggende for informasjon til pasienter.Kontroll av elektromedisinsk utstyrDet er viktig at instituttet gjør avtale omårlig kontroll av elektromedisinsk utstyr.Firmaet må ha spesiell godkjenning,Samtykke, for denne type kontroll.Undersøk om dette er tilfelle før du inngåravtale med det aktuelle firma. Du kan fåopplysninger om firmaet har Samtykke hosDirektoratet for samfunnssikkerhet ogberedskaptlf: 33 41 25 00. Se også www.dsb.noFysioterapiutstyrLeverandører finnes på ”Gule sider” itelefonkatalogen under overskriftenemedisinsk teknisk utstyr, syke- og helsepleieartiklerog ortopediske hjelpemidler.Du kan også komplettere denne permen vedå arkivere annonser i fagtidsskrifter ogrelevant reklame du mottar.DataInformasjonsteknologien har gjort sitt inntogpå alle områder. Fysioterapitjenesten er ikkenoe unntak.Det finnes i dag flere programvareprodusentersom lager egne programmer forfysioterapeuter. NFF kjenner til følgendeleverandører for programvare som (også) errettet mot privat praksis:ProMedProgramvareforlaget ASTlf.: 22 62 72 40promed@pvf.noJuni 2004 6 - 3


Infodoc asTlf. 55 52 63 00Tlf. 67 59 27 60www.infodoc.noARKOTlf. 57 72 70 20Juridiske sider ved personopplysningerFysioterapeuters journalpliktigebehandlinger av personopplysningerer regulert av helseregisterloven. Foreventuelt andre behandlinger avpersonopplysninger må det vurderes hvorvidtde faller inn under helseregisterloven ellerpersonopplysningsloven. Generelt regulererhelseregisterloven behandling avhelseopplysninger i helseforvaltningen oghelsetjenesten. Den journalpliktigebehandlingen vil være meldepliktig tilDatatilsynet. Dette kan gjøres elektronisk påDatatilsynets hjemmesider.LovverketDatatilsynet forvalterpersonopplysningsloven(informasjonssikkerhet i § 13),helseregisterloven (informasjonssikkerhet i §16) og personopplysningsforskriften(informasjonssikkerhet i kapittel 2) som girutfyllende bestemmelser med hjemmel ibegge lover.PC til internett og PC til pasientjournalDetaljbestemmelsene forinformasjonssikkerhet er gitt ipersonopplysningsforskriftens kapittel 2. Detstilles her en rekke dokumentasjonskrav denbehandlingsansvarlige er pålagt å oppfyllefor å dokumentere tilfredsstillende sikring avpersonopplysninger. Disse kravene erselvsagt forholdsmessige avhengig avvirksomhetens art og størrelse.NFF har henvendt seg til Datatilsynet for åavklare spørsmål om bruk av PC tilhenholdsvis generelle internettformål oglagring av for eksempel pasientjournal.Datatilsynet svarer 25.05.2004:” Det er ikkeå anbefale at en PC som benyttes forbehandling av sensitive personopplysningerogså benyttes til generelle Internettformål.”NFFs kommentar til dette er at forbundetanser det som en praktisk utfordring for ennyetablert fysioterapeut å anskaffe seg PCnummer to til sin praksis. Vi anbefalerfysioterapeuter som har problemer med åimøtekomme Datatilsynets anbefaling om åanskaffe to PCer om å rådføre seg medkonsulenter innen datasikkerhet og avklareom det er mulig å tilfredsstille kravene tilsikkerhet ved en såkalt brannmur. Somfagforbund vil NFF imidlertid henstillemedlemmene om å følge de anbefalingersom kommer fra Datatilsynet.Juni 2004 6 - 4


Årsmelding fra privatpraktiserende fysioterapeutVEDLEGG 6-1Årsmelding for 200… fra fysioterapeut …………………………………….Arbeidssted:Avtale om driftstilskudd ....…. timer/uke …........……. uker/årI tillegg arbeidet jeg ca ......... timer foregående år utover ovennevnte avtale.Kompetanseområde/videreutdannelse/spesialitet:………………………………………………NøkkeltallMenn Kvinner SumAntall pasienterAntall behandlingerpasientfordeling:barn/ungdom 0-18 åryrkesaktiv alder 19-67pensjonister……………% av pasientene hadde hjemmeadresse i kommunen/bydelen……………% av mennene og ……..% av kvinnene i yrkesaktiv alder var sykmeldt……………% av pasientene hadde rett til full refusjon fra folketrygden……………% av pasientene hadde henvisning fra fastlege (1.linjetjenesten).……………% av pasientene hadde henvisning fra sykehus/andre (2.linjetjensten)……………% av pasientene ble behandlet i eget hjemKommentarer til nøkkeltallene:Jeg har foruten antall pasienter og pasientbehandlinger delt opp i gruppene barn, yrkesaktive ogpensjonister. Med barn/ungdom forstås gruppen frem til utgang av videregående skole. Medsykemeldte mener jeg yrkesaktive som er helt eller delvis sykemeldte eller på aktiv sykmelding.Med pensjonister mener jeg alle typer pensjonister, herunder uførepensjonister.For mange pasienter er det viktig at de kommer raskt i behandling ettersykdom/skade/sykehusbehandling. Nøkkeltallene skiller derfor mellom pasienter henvist fra 1. og2. linjetjenesten.Mange pasienter har behov for behandling i hjemmet. Dette er i kommunal sammenheng enprioritert pasientgruppe og er skilt ut som en egen gruppe i nøkkeltallene.Pasienter med full refusjonI henhold til ”Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi” forutsettes det at detJuni 2004 6 - 5


foreligger en henvisning fra lege for at pasienten skal få refusjon fra folketrygden. I henhold tilsamme forskrift er det en rekke prioriterte diagnosegrupper som gir pasientene rett til full refusjonfra folketrygden. Disse pasientene er synliggjort i nøkkeltallene.VentelistePr. 31.12.200.. var det totalt ........….. pasienter som ventet på behandling ved instituttet.Gjennom året har ventetiden variert mellom …………uker og …………….måneder.Annen fysioterapifaglig virksomhetForuten direkte pasientrettet virksomhet som allerede nevnt, har jeg utført følgende andreoppgaver for/i samarbeid med kommunen:---Kurs/faglig oppdateringI tråd med helsepersonelloven § 4 er fysioterapeuter ansvarlig for en faglig forsvarligyrkesutøvelse. Dette innebærer et behov for å holde seg oppdatert samt at det kan være behov foretter- og videreutdanning. I løpet av det siste året har jeg iverksatt følgende tiltak for å ivaretadette ansvaret:---Juni 2004 6 - 6


VEDLEGG 6-2Forslag til følgebrev - årsmeldingFysioterapeut Ola HansenHansen fysioterapiPrinsensgate 52999 LillevikTlf. 99999999Lillevik kommune/bydelv/ Ola NordmannPostboks 352999 Lillevik dato: ZZ.XX.YYÅrsmelding fra privatpraktiserende fysioterapeut Ola HansenPrivatpraktiserende fysioterapeuter er i henhold til kommunehelsetjenestelovens § 1-3 en del avkommunens fysioterapitjeneste. Privat praksis er innrettet mot aktiv behandling av pasienter.Som privatpraktiserende fysioterapeut med driftstilskuddsavtale med kommunen/bydelen, senderjeg årsmelding for 200…med en oversikt over de pasientgruppene som ble behandlet, samt noentall og opplysninger om mitt arbeid som en del av kommunens fysioterapitjeneste.Jeg anser denne årsmeldingen som et nyttig bidrag til registrering av kommunens samledefysioterapitjeneste i tråd med ASA 4313 §§ 5 og 6.Med vennlig hilsenOla HansenfysioterapeutJuni 2004 6 - 7


7.Regnskap og skattAv statsautorisert revisor Sue Remme, Asker og Bærum Revisjon ASEnhver som driver næringsvirksomhet, vilvære regnskapspliktig for dennevirksomheten i henhold til Regnskapslovensbestemmelser. Vilkårene for å anse envirksomhet som næring er at virksomheten:• Innebærer en viss aktivitet.• Tar sikte på å ha en viss varighet.• Har et visst omfang.• Er egnet til å gi overskudd.• Drives for skattyterens egen regningog risiko.For fysioterapeuter som etablerer egenpraksis enten alene eller i fellesskap medandre, vil ovennevnte vilkår være oppfylt.Det innebærer at det må føres regnskap forden fysioterapipraksis som tilbys pasienter.Regnskapslovens kravRegnskapsloven av 1998 (RL) stiller opp delovmessige kravene til regnskapsførselen.Lovens § 1-1 og 1-2 fastslår at alle somdriver næringsvirksomhet har regnskapsplikt.Siden 1. januar 1992 har vi i Norgehatt et regelverk for regnskapsførselen somgjelder alle næringsdrivende. Fra og med1.1.1999 er reglene mer differensierte, menkravet om at det skal bokføres et fullstendigregnskap er opprettholdt. Dette innebærer atprivatpraktiserende fysioterapeuter har pliktog krav knyttet til regnskapsførselen somalle andre personlig næringsdrivende,uavhengig av type virksomhet, størrelse,organisering og antall pasienter.Vær oppmerksom på at det kun skal føresregnskap for næringsvirksomheten. Den enkeltefysioterapeuts privatøkonomi, og derav privateutgifter til bolig, bil, forbruk mv. skal ikkeinkluderes i regnskapet. Det skal imidlertidspesielt fremgå av regnskapet hva eieren setterinn i virksomheten og hva vedkommende tar utav penger. Dette medfører at ethvert uttak tilprivat bruk eller tilførsel av midler skalbokføres.Som en følge av overgangsreglene i den nyeregnskapsloven av 1998, kan privatpraktiserendefysioterapeuter (personlig næringsdrivende)fortsatt følge den gamle lovens (Regnskapslovenav 1977) bokføringsregler inntil videre. Det ernå foreslått en ny bokføringslov som antas å blivedtatt i løpet av 2004 med ikrafttredelse pr. 1.1.2005. Det antas at reglene fra regnskapsloven av1977 i store trekk vil bli videreført i den nyebokføringsloven som bygger på NOU 2002:20Ny Bokføringslov. Dagens regelverk sombygger delvis på regnskapsloven av 1977 ogdelvis på regnskapsloven av 1998 er uoversiktligog til dels vanskelig å forstå.Av Regnskapsloven av 1998 § 4 fremgår det atregnskapsplikten innebærer at det skal føres etregnskap og utarbeides et årsoppgjør fornærings- virksomheten. Regnskap kan føresmanuelt i bøker eller på edb. Det er imidlertidikke bare å anskaffe en PC og starte bokføringenuten på forhånd å ha forståelse forregnskapsførsel og prinsippene for bokføring.Det anbefales derfor at fysioterapeuten ibegynnelsen bokfører regnskapet manuelt iJuni 2004 7 - 1


ordinære bokføringsbøker. Bøkene fås kjøpti enhver kontorbokhandel.§ 5 fastslår at regnskapsbøkene skal gi såfullstendige og spesifiserte opplysninger sommulig. Dette innebærer at inntekter ogkostnader skal dokumenteres (RL § 8). Deter viktig å være oppmerksom på at næringsdrivendeved et eventuelt bokettersyn ofte fårbetydelige problemer når inntekter ikke ersannsynliggjort, og kostnader ikke erdokumentert med bilag.For å oppfylle regnskapsplikten skalfølgende regnskapsbøker benyttes (RL § 6):• Kassadagbok for det dagligebokføringen.• Kontobok for mellomværende medpasienter og evt. leverandører(reskontro).• Hovedbok (inkluderer ofteårsoppgjørsbok).• Årsoppgjørsbok.Bøkene skal føres på en ordentlig ogoversiktlig måte og i overensstemmelse medgod regnskapsskikk. Dette medfører krav tilsystematikk og tekniske prinsipper for selveregnskapsførselen.Bøkene skal summeres for perioder på éneller to måneder.Det skal utarbeides et årsoppgjør beståendeav resultatregnskap og balanse.Resultatregnskap skal omfatte inntekter ogkostnader i regnskapsåret og vise størrelsenav overskudd eller underskudd og hvordandette er anvendt eller dekket inn. Balansenviser en oversikt over eiendeler og hvordandisse er finansiert (enten med gjeld eller medegenkapital).Regnskapsmateriellet skal oppbevares i 10 åretter utløpet av regnskapsåret.Det følger av Regnskapsloven av 1998 atprivatpraktiserende fysioterapeuter for fremtidenvil ha regnskapsplikt etter kapittel 2. Dettekapittelet er imidlertid aldri gitt ikrafttredelse –og erstattes nå av den nye bokføringsloven.Avgrensning mot ansettelsesforholdI noen tilfeller kan det være tvil om fysioterapeutener å betrakte som selvstendignæringsdrivende eller lønnsmottaker. Grensenmellom næringsvirksomhet og arbeid forlønn/annen godtgjørelse utenfor næring, går somoftest på spørsmål om aktiviteten reelt settdrives for fysioterapeutens egen regning ogrisiko. Blant annet vil følgende momenter trekkei retning av næringsvirksomhet:• Pasientene kan ikke betraktes som engruppe (alle fra samme bedrift mv).• Behandlingene foretas på et egetinstitutt/leid plass på institutt.• Fysioterapeuten holder utstyr ogmateriell.• Avregning skjer i fast beløp og ikke pr.tidsenhet.• Oppdragsgiver har ikke faglig elleradministrativ instruksjonsmyndighet.I en del tilfeller kombinerer privatpraktiserendefysioterapeuter driften av egetinstitutt/som leietaker med deltid stilling ikommunen, foredragsvirksomhet,konsulentbistand eller oppdrag somfysioterapeut for idrettslag. Om fysioterapeutener å betrakte som selvstendig næringsdrivendeved utførelse av oppdraget, vil måtte bygge påen konkret vurdering av oppdraget. Erforedraget å anse som en forlengelse ellerdirekte følge av sitt virke som selvstendignæringsdrivende fysioterapeut, vil det værenærliggende å betrakte oppdraget som en del avnæringsvirksomheten.Ved kombinasjon av privat praksis og ansettelsei fast stilling innenfor helsevesenet, vilfysioterapeuten være lønnsmottaker foransettelsesforholdet. Inntekt fra denne stillingenskal ikke medtas i næringsregnskapet. KostnaderJuni 2004 7 - 2


knyttet til utførelse av stillingen inngår iminstefradraget og skal ikke belastesnæringsregnskapet.Praktisk tilretteleggingRegnskap er et system for å måle økonomiskaktivitet og kommunisere resultatet tilbrukerne. egnskapsførselen medfører altsåregistrering av økonomisk aktivitet ogvurdering av denne.Bortsett fra at lovverket krever det, er detgode grunner til å føre regnskap:• Få bedre grunnlag for beslutningerforut for investeringer, inngåelse avsamarbeid med kollegaer,omorganisering og vurdering av risiko.• Omverdenen har krav på informasjonf. eks. ligningskontoret, trygdemyndighetene, bankforbindelsen,statistisk sentralbyrå, organisasjoneneog samfunnet forøvrig.Faste rutinerInnledningsvis er det viktig å etablere fasterutiner for innsamling og oppbevaring avbilag og for den økonomiske siden avinstituttdriften generelt.Det bør etableres faste rutiner for alle viktigesider av driften ved instituttet frainformasjon til pasienter og rutiner vedbetaling av egenandeler og avbestilling avtimer til rutiner for bokføring og uttak avmidler til privat bruk.Viktigheten av å holde privatøkonomienadskilt fra næringsdriften kan i denneforbindelse ikke presiseres sterkt nok. Detteinnebærer blant annet at det bør åpnes enegen bankkonto for næringsvirksomhetenhvor alle inntekter vedrørende driften avinstituttet går inn og alle kostnader betalesfra.Vær oppmerksom på at dokumentasjons- kravetstår sentralt og er vesentlig i forhold tiltroverdigheten og fullstendigheten av regnskapetog dermed næringsvirksomheten.InntekterFor en privatpraktiserende fysioterapeut vilinntektene vanligvis bestå av:• Driftstilskudd.• Trygderefusjon.• Egenandeler fra pasienter.• Andre inntekter.Størrelsen på de enkelte inntektskildene vilvariere fra praksis til praksis avhengig avsammensetningen av pasientene og hvilken typepraksis som drives.DriftstilskuddUtbetales månedlig og dokumenteres medoppgave fra kommunen. Det mottas månedliginnbetalingsbilag som benyttes i bokføringensom dokumentasjon. I tillegg sender en delkommuner ut en årsoppgave som angir sisteinntektsårs utbetaling til den næringsdrivende.Denne årsoppgaven bør kontrolleres motinntektsført beløp i regnskapet.TrygderefusjonTrygderefusjon bokføres på grunnlag av deoppgaver som sendes trygdemyndighetene nåren pasient er ferdigbehandlet.Gjenpart eller kopi av innsendte rekvisisjoner vilvære regnskapsmessig dokumentasjon.I henhold til avtale om direkte oppgjør (RTVv/trygden), skal rekvisisjoner innsendes månedetter siste behandling. Ut fra et bedriftsøkonomisksynspunkt er det viktig å kreverefusjon så snart dette er mulig slik at uteståendeikke blir av vesentlig størrelse. Store uteståendeinnebærer at fysioterapeuten må finansieredriften med egne midler eller lånte pengerhvilket ikke er god økonomistyring.Juni 2004 7 - 3


I tillegg til månedlig innsending avrefusjonskrav, må inntektene knyttet tiltrygderefusjon tidsavgrenses pr. 31.12 hvertår. Med tidsavgrensning forstås at:• For ferdigbehandlede pasienter sendesavsluttede rekvisisjoner inn foravregning som ovenfor.• For pasienter hvor rekvisisjonen erpåbegynt men ikke avsluttet, lages enoversikt hvor antall gjennomførtebehandlinger og benyttet sats føres opp.Oversikten summeres for alle pasienterog totalen inntektsføres som opptjenttrygderefusjon.Denne periodiseringen som foretas pr. 31.12er viktig fordi regnskapet (dvsskattegrunnlaget) skal ta utgangspunkt iopptjente inntekter og ikke innbetaltehonorarer. Unnlatelse av å tidsavgrenseinntektene, vil være å betrakte som bruddpå regnskapsloven og skatteloven ogmedføre straffeansvar.Ved starten av regnskapet på nytt år,tilbakeføres avsetningen som en tidsavgrensningog de månedlige oppgjørene tiltrygdekontoret utarbeides som tidligere. Pådenne måten vil inntektene ikke komme medto ganger.Det gjøres forøvrig oppmerksom på attrygdekontorene ikke har noen oversikt overden enkelte fysioterapeutens inntekter fratrygderefusjon pr. inntektsår.Trygdekontorene har kun oversikt over hvormye som er utbetalt til fysioterapeuten. Dettebeløpet vil normalt avvike fra opptjentinntekt som følge av ovenståendetidsavgrensning.Egenandeler fra pasienterDet anbefales at pasientene kreves foregenandelen etter hver behandling. Dette erogså blitt mer og mer vanlig. Fremdeles ernoen fysioterapeuter av den oppfatning at dettar for lang tid og er for arbeidskrevende å tabetalt etter hver behandling. Erfaringer viserderimot at det kun er snakk om praktisktilrettelegging (ha tilstrekkelig vekslepengermv).For det første er risikoen for tap av egenandelerved at pasienten ikke møter til senerebehandlinger eliminert ved at det kreves betalinghver gang. Videre oppfatter de flestebehandlinger som rimelige når de betaler oftemed et lavere beløp. I tillegg forenklesregnskapsførselen for fysioterapeuten ved at enikke må utarbeide en spesifisert oversikt overutestående fra pasienter (reskontro). En slikspesifisert oversikt krever ofte betydeligmerarbeid og kompliserer regnskapsførselen.Også egenandeler må dokumenteres i regnskapetog i forbindelse med beskatning av inntekter.Dokumentasjon går på å sannsynliggjøre ategenandeler er fullstendig tatt med.For å dokumentere egenandeler anbefales aktivbruk av timeboken. Enhver fysioterapeut har entimebok som gir en oversikt over pasientavtaler.I timeboken oppføres hvem som blir behandletog når behandlingen finner sted. At timebokenetterhvert bærer preg av å være godt brukt medoverstrykninger osv. er uten betydning. Detviktige er at timeboken gir en oversikt overinntektsstrømmen.Ved et eventuelt bokettersyn har fysioterapeutenuavhengig av taushetsplikt, plikt til å utleveretimebok/timelister. Helsetilsynet anbefalerderfor at diagnoser ikke fremgår avtimebok/timeliste.Det anbefales at egenandelens kronebeløppåføres utenfor pasientens navn for hver dag –for pasienter som ikke skal betale egenandelfordi det er pasienter med full refusjon ellerfordi en ikke ønsker å kreve egenandel oppføresmed kr. 0,- eller merkes på annen måte. Forøvrige pasienter angis betalt kronebeløp.Mottatte egenandeler summeres deretter pr. dagog pr. uke og evt. pr. mnd. For hver månedJuni 2004 7 - 4


overføres summen mottatte egenandeler tilregnskapet ved at beløpet føres på et ark medangivelse av periode. Vær oppmerksom på attimeboken på denne måten blir en del avregnskaps- materiellet som skal oppbevares i10 år etter regnskapsårets utgang.I forbindelse med avholdt bokettersyn, harenkelte fylkesskattekontoret instruertfysioterapeutene ytterligere dokumentasjonskravav egenandeler.Fylkesskattekontoret er av den oppfatning atdet i tillegg skal føres en kasseoppgjørsbok.Akershus fylkesskattekontoret og enkelteandre fylkesskattekontoret, har instruertfysioterapeutene til å gjennomføre enregnskapsførsel av egenandeler som syntes åavvike fra de retningslinjer NFF har trukketopp for sine medlemmer.Fylkesskattekontoret er av den oppfatning atfysioterapeutene i tillegg til ovennevnterutiner skal føre en kasse- oppgjørsbok(Holtedahls kasseoppgjørsbok nr. 70), mendet er ingen tvil om at timeboken viser enfullstendig oversikt over inntektsstrømmenfor egenandeler og er den mest fullstendigedokumentasjon som kan fremskaffes. Ved eteventuelt bokettersyn vil timeboken blitillagt avgjørende vekt ved vurdering avinntektens fullstendighet. Det interessante ernemlig hvem som ble behandlet på angittetidsrom og ikke hvor mange pasienter som erbehandlet over en periode eller en oversiktpr. pasient over gjennomførte behandlinger.Timeboken rammes ikke av taushetspliktenfordi oversikten kun angir pasientens navnog betaling og ikke diagnose, sykdomsbildeeller tilsvarende.Ved ikrafttredelse av den nyebokføringsloven, vil det bli endrede krav tildokumentasjon av kontantoppgjør. Hviskontantinnbetaling av egenandeler ikkeoverstiger 3G (G= grunnbeløpet tilfolketrygden)) vil det ikke bli stilt krav omkassaapparat eller tilsvarende system. I sliketilfeller må kontantomsetningen (dvsegenandelene som innbetales kontant)registreres i en innbundet bok der sidene erforhåndsnummererte eller ved gjenpart avforhåndsnummererte kvitteringer.Vi vil komme tilbake til dette så snartregelverket blir gjeldende. Vær oppmerksom påat det pr. i dag ikke er noe krav om atfysioterapeuter skal gi pasientene kvitteringerfor gjennomførte behandlinger.Forhåndsnummererte kvitteringer til pasientenevil ikke styrke fysioterapeutens stilling i envurdering av fullstendighet på inntektssiden.Andre inntekterMange fysioterapeuter i privat praksis utførertjenester utover driften av egen praksis. Dettevære seg bistand til idrettslag, treningsgruppereller avholdelse av kurs, bistand til selskaperm.v.For denne type tjenester bør fysioterapeutensende faktura på ordinær måte. Fakturaene børnummereres og angi de tjenester som er utførtog tidsrommet for tjenesten.KostnaderPå lik linje med alle andre næringsdrivende, harprivatpraktiserende fysioterapeuter etterSkatteloven av 1999 (med ikrafttredelse fra1.1.2000) § 6-1 skattemessig fradrag for alleutgifter ”som skjønnes å være pådratt tilinntektens ervervelse, sikrelse ogvedlikeholdelse”.Alle kostnader som gjelder utøvelsen avfysioterapipraksisen er således fradragsberettigetinnenfor de begrensninger som følger av lov,forskrifter og etablert praksis. Imidlertidanbefales det at alle kostnader som vedrørerdriften kostnadsføres i regnskapet slik at regnskapetgir et korrekt bilde av den virksomhetsom drives. De kostnader som ikke er fradragsberettigetsom en følge av begrensninger i lov,trekkes ut i forbindelse med utarbeidelse avligningspapirene. De fleste næringsdrivendebelaster regnskapet med kostnader som ikke erJuni 2004 7 - 5


fradragsberettiget skattemessig for å gi entotal oversikt over hvilke kostnader somfaktisk er pådradd for å sikre inntekter. Dettekan være kontingentkostnader, utgifter tilmøter eller representasjon, reiser mv.I det følgende vil utvalgte kostnadsartersom erfaringsmessig skaper misforståelserbli kommentert. Fremstillingen fokuserer foren stor del på den skattemessigefradragsretten. Dette er for å dekkefradragsaspektet i fremstillingen. Igjen erdet viktig å påpeke at dennæringsdrivende bør kostnadsføre allekostnader som pådras for å skapeinntektene for deretter å vurderefradragsretten ved utarbeidelse avligningspapirene.Ordinære driftskostnaderHusleie, strøm, rengjøring, telefon iinstituttets lokaler, abonnement påtidsskrifter til venterommet osv. erfradragsberettiget. Tilsvarende vil gjelde fornødvendig smårekvisita som bandasjer, tape,såpe mm samt kjøp av nødvendig utstyr.Kurs/videreutdanningBehovet for å delta på kurs kan ha toinnfallsvinkler:• Vedlikeholde eksisterende kunnskapog holde seg faglig ajour• Utvikle seg videre og lære et nyttspesialfeltFor personlig næringsdrivende fysioterapeutervil kostnader knyttet til kurs hvorformålet er å vedlikeholde eksisterendekunnskap, være skattemessig fradragsberettigetså lenge kurset holdes i Norge.Reise- og oppholdsutgifter vil også værefradragsberettiget samt et rimelig forbruk atrøyk og alkohol. Holdes kurset i utlandet kanskattemessig fradragsrett bortfalle eller bliskjønnsmessig redusert hvis kurset har «etferiemessig preg» ved at turen har etbetydelig innslag av ikke faglige aktiviteter.Kurs og seminarer med målsetting å gideltakeren kompetansegivende kunnskap vilikke være skattemessig fradragsberettiget.Om et kurs er kompetansegivende eller åbetrakte som ajourhold av eksisterendekunnskaper, avgjøres ut fra en samlet vurderingav innhold og tidligere kunnskaper innenforfagområdet.Reiser og oppholdsutgifterDen næringsdrivende har krav på fradrag forreise- og oppholdsutgifter for reiser utført inæring.Imidlertid stilles det for personlignæringsdrivende strenge krav til dokumentasjonav kostnadene. Kostnadene skal dokumenteresmed originalbilag. Dette innebærer at dennæringsdrivende i utgangspunktet ikke kanforeta reiser etter statens satser, men måfremlegge flybillett- og togbillettstammer osv.En del fysioterapeuter har imidlertid erfart at deenkelte ligningskontorer aksepterer bruk avstatens satser så lenge det ellers kansannsynliggjøres at reisen er foretatt.SosialeSosiale utgifter knytter seg til velferdstiltak somtar sikte på å stimulere arbeidsinnsatsen ellerøke ansvarsbevisstheten. Typiske tiltak vil være:julebord, teaterturer, gratis eller rimelig lunchmm. Som en del av arrangementet kan detserveres alkohol og røyk. For dennæringsdrivende vil kostnadene væreskattemessig fradragsberettiget.En forutsetning for skattemessig fradrag er attiltakene gjelder generelt for alle i virksomheteneller i det minste en betydelig gruppe.Sosiale utgifter er fradragsberettiget nårkriteriene er oppfylt uavhengig avorganisasjonsform. Imidlertid vil kostnaderpådradd av en personlig næringsdrivende somdriver alene fort helle mot kostnader av privatkarakter fordi det er vanskelig å se det sosialeaspektet. Kostnader pådradd av et fellesskap vilvære fradragsberettiget i fellesskapets regnskaphvis ovennevnte kriterier er oppfylt.Juni 2004 7 - 6


RepresentasjonRepresentasjon er kostnader ennæringsdrivende har ovenfor personer somikke er knyttet til næringsdriften som ansatt,aksjonær/eier, styremedlem eller lignende.Representasjon er i utgangspunktet ikkefradragsberettiget.Unntak:Bevertning med inntil kr. 300,- pr. personhvor det ikke serveres alkohol eller røyk.Overstiges beløpet, vil ingen del avrepresentasjonen være skattemessigfradragsberettiget. Det er uten betydning omarrangementet fordeles på flere regninger.Ved representasjon bør det fremgå av utgiftsbilagethvem som har deltatt og hvilken tilknytningdeltakerne har til virksomheten.Formålet med arrangementet bør ogsåfremgå.OvertidsmatDet gis skattemessig fradrag for bespisning iforbindelse med overtidsarbeid så lengekostnaden ikke er urimelig. Kostnaden mådokumenteres med originalbilag og det børfremgå hvem som har spist.Overtidsmat kan kreves av den yrkesaktivenår et dagsverk er utført. Det er ikkeanledning til å kreve overtidsmat hvis denyrkesaktive har to forskjellige arbeidsforholdi forskjellige firmaer og den samledearbeidstiden overstiger et normalt dagsverk.Telefon/MobiltelefonDet er en kjensgjerning at mangefysioterapeuter gjør en delavtaler/koordinerer virksomhetenhjemmefra. Dette medfører at den privatetelefonen benyttes i utøvelse avnæringsvirksomheten.Det er akseptert praksis at det krevesskattemessig fradrag for denne telefonbruken.Et godt utgangspunkt vil være å krevefradrag etter statens satser; dvs. at det krevesfradrag for fastavgiften samt kr. 100,- tildekning av tellerskritt pr. mnd.Er bruken i næring omfattende kan det værefornuftig å kreve spesifisert telefonregning ogkreve fradrag for dokumenterte telefonsamtaler.KontingenterDet er i utgangspunktet ikke skattemessigfradrag for kontingenter.Det innrømmes imidlertid fradrag med inntil kr.1.450,- for kontingent til landsomfattende yrkesognæringsorganisasjoner som har somhovedformål å ivaretamedlemmenes/yrkesgruppens økonomiskeinteresse.Kontingenten til NFF er fradragsberettiget medinntil kr. 1.450,-. Årsoppgaven spesifiserer at avden innbetalte kontingenten er en andel av dettotale beløpet innbetaling til dekning avtidsskriftet «Fysioterapeuten». Innbetalingen tildekning av tidsskriftabonnementet erskattemessig fradragsberettiget som kostnad fortidsskrift og kommer i tillegg til kontingenten.GaverGaver er i utgangspunktet ikke skattemessigfradragsberettiget, men det innrømmes fradragfor «oppmerksomhetsgaver». Medoppmerksomhetsgaver forstås f.eks. blomsterved fødsel, bryllup, dødsfall etc.Gaver som kan anses som reklameutgifter vilvære fradragsberettiget. For at en gave skalbetraktes som reklame skal følgende betingelservære oppfylt:• gaven må ikke ha særlig verdi• gaven må være utformet med reklamefor øyet• firmamerke eller firmanavn må værefast knyttet til gjenstanden.Juni 2004 7 - 7


HjemmekontorDet gis kun fradrag for hjemmekontordersom skattyteren har et eget rom i hjemmetsom bare benyttes som arbeidsrom forinntektsgivende virksomhet. Kombinert brukav et rom i boligen til arbeidsrom og f.eks.stue medfører at det ikke er grunnlag for åkreve skattemessig fradrag forhjemmekontor.Hvis forannevnte betingelser er oppfyltinnrømmes fradrag for hjemmekontor medinntil kr. 1.350,- pr. år.I de tilfeller hjemmekontor innrømmes iprosentlignet bolig, gis fradrag med 6.5% avden del av ligningsverdien som faller på detbenyttede kontor. Arbeidsrommets andel avligningsverdien fastsettes skjønnsmessig.Fordeling skjer i prinsippet på grunnlag avutleieverdien. De kan i stedet for 6.5%kreves fradrag for 5% med tillegg forfaktiske driftsutgifter av den art som ikkeinngår i prosentligningen (f.eks. vask, lys ogoppvarming). Ved krav om høyere leie skalnormalt lokalenes utleieverdi legges tilgrunn. Leieverdien beregnes ut fra boligensligningsverdi.Ved et senere salg av boligen, vil den delenav boligen som har vært benyttet tilnæringsvirksomhet være skattepliktig så santsalget finner sted innen to år etter at næringsvirksomheteni boligen er avviklet. Det eruten betydning om fysioterapeuten har sluttetå kreve leie for hjemmekontoret hviskontoret rent faktisk er opprettholdt. Dettevil eksempelvis antas hvis all post sendes tilhjemmeadressen også etter at leieforholdetformelt er opphørt.Størrelsen på den skattepliktige andelen avsalgssummen beregnes ut fra den relativeandelen av leieverdien. Skattepliktenmedfører at en gevinst blir skattepliktig og ettap ved salg blir fradragsberettiget.ArbeidstøyI dag gis det normalt ikke fradrag til dekning avarbeidstøy med mindre arbeidet krever spesieltverneutstyr mv. Dette medfører at ekstra slitasjepå treningstøy, joggesko, badetøy mv. ikke girskattemessig fradragsrett.BilholdRegelverket kan deles slik:1. Yrkesbil. Dersom kjøring i næring overstiger6.000 km i året, kan bilen regnes som yrkesbil.Kjøring mellom hjem og arbeidssted regnesvanligvis ikke med ved beregning av de 6.000km (regnes som privat kjøring).Det må dokumenteres at næringskjøringenoverstiger 6.000 km. Dette gjøres ved atkjørebok fremlegges.Bilholdet skattlegges på to måter:• SjablongregelFølgende formel brukes for å beregne denprivate fordelen for fri bil:(sats X 13.000km)+ (sats x antall km kjørt hjem/arbeid)Satsen beregnes på grunnlag av bilenslistepris som ny.• 75%-regelPrivat fordel av «fri bil» kan ikke setteshøyere enn 75% av kostnadene ved bilholdet(inkl. kjøring hjem/arbeid).Den private fordelen ilegges med 75% avpåløpte driftskostnader samt 10% av bilenslistepris som ny. Dersom bilen leases, skalfordelen ikke tillegges de 10% av listeprisen.2. Bruk av privat bil i yrketDersom det kjøres mindre enn 6.000 km årlig inæring, kan bilen ikke regnes som yrkesbil.Kjørelengden vurderes over en tidsperiode påflere år.Det gis da fradrag for yrkeskjøring etter en satspå kr. 3.00 pr. km (kan normalt ikke overstigeJuni 2004 7 - 8


6.000 km). Kostnader til bompenger, fergemm kan fratrekkes i den grad kostnadene erpådradd ved yrkeskjøringen. Det må føreskjørebok.BedriftsøkonomiVed etablering og drift av en privat praksis ifysioterapi er det en rekkebedriftsøkonomiske forhold som børvurderes og tillegges vekt. Blant annet:• Private forhold.• Driftsform (selskapsform).• Samarbeidsformer.• Investeringsbehov.• Finansiering.• Likviditetsplanlegging.De enkelte forhold vil være avhengig av denkonkrete situasjonen fysioterapeutenbefinner seg i og i hvilken fase av driften denenkelte er i.I det følgende vil vi se litt på anskaffelse avdriftsmidler og hvilke alternativer som finnesog hvordan disse bør vurderes.DriftsmidlerDriftsmidler vil i en fysioterapipraksis værefor eksempel benker, treningsapparater,kontorinnredning, innredning av venterommv. Pr. definisjon er dette fysiske eiendelersom er anskaffet til «varig eie eller bruk ivirksomheten». Det foreligger tre alternativemåter å anskaffe driftsmidlene på:• Ved leie.• Ved leasing.• Ved kjøp.LeieDet inngås en avtale om leie av driftsmidlenemed en utleier for en avtalt periode. For dettebetales det et avtalt leiebeløp somfysioterapeuten får skattemessig fradrag forkrone for krone.Utleier beholder hele tiden eiendomsretten tilutstyret og leietaker vil ikke erverve denneuansett hvor lenge utstyret leies.I perioder med rask teknologiutvikling kan leievære et gunstig alternativ fordi en kan avvikle etleieforhold uten for store kostnader og deretteranskaffe mer moderne/bedre tilpasset utstyr.Imidlertid vil en utleier alltid påse å tjene påutleie vs. salg og leiekontrakter blir normaltdyrere over tid enn kjøp.LeasingLeasing er en betegnelse som brukes på en rekkeforretningsformer hvor en part mot vederlagoverfører til en annen part rett til bruk av etdriftsmiddel for en lengre periode. Deøkonomiske realiteter kan variere fra tradisjonellleie til ren finansiering av driftsmiddelet. Somfinansieringsform er leasing et alternativ i detilfeller fysioterapeuten ikke klarer å finansiereet kjøp med egenkapital eller lån. Leasing erimidlertid en relativt kostbar finansierings-formsom alltid vil være dyrere enn lån.Det gis fradrag for leasingleie som vanlig leie.Eiendomsretten forbeholdes leasingselskapetinntil utstyret evt. kjøpes ut på et seneretidspunkt.KjøpVed kjøp av driftsmidler overføreseiendomsretten av driftsmiddelet til kjøper påkjøpstidspunktet med den fleksibilitet til bruk ogvideresalg dette gir. Kjøpet medfører at eierenmå betale for driftsmiddelet og således får etkontantutlegg som finansieres enten medegenkapital eller lån.Kontantutlegget kommer på kjøpstidspunktethvilket vil være en belastning på likviditeten,mens det skattemessige fradraget ved størreinvesteringer først kommer over tid fordi skattelovenpålegger eier å fordele kjøpesummen overtid etter gitte regler (saldoregler). Dette avviketmellom kontantutbetaling for utstyret ogskattemessig fradrag medfører at virksomhetensJuni 2004 7 - 9


likviditetssituasjon påvirkes av dedisponeringer eierne gjør når det gjelderinvesteringer. Dette er en side av driften sombør planlegges nøye.For skattemessig behandling av driftsmidler,vises til punktet skatt i dette heftet.Kjøp av utstyr i stedet for leie eller leasingvil uansett normalt falle vesentlig rimeligereog således være fornuftig bedriftsøkonomiskfor praksisen over tid.DriftsformerEnkeltpersonforetakEt enkeltpersonforetak er ennæringsvirksomhet som eies av en fysiskperson eller av ektefeller hvor eieren(e) harfullt personlig ansvar for virksomhetensforpliktelser. Eier personen to eller flereadskilte næringsvirksomheter, vil allenæringsvirksomhetene inngå i enkeltpersonforetaket.Begrepet enkeltpersonforetak er bare enbeskrivelse av eierforholdet. Driftsformen erikke lovregulert og det er ingen særskilteformkrav. Som enhver næringsvirksomhet,er enkeltpersonforetaket regnskapspliktigihht regnskapsloven og skattepliktig etterskattelovens bestemmelser.Ligningsoppgavene for virksomhetenutarbeides som en del av eierens personligeselvangivelse og beskattes sammen medeierens øvrige inntekt og formue.GruppepraksisDet må føres et eget regnskap forgruppepraksisen hvor regnskapspostenefordeles mellom deltakerne vedregnskapsperiodens slutt etter avtalteretningslinjer. Deltakerne i en gruppepraksisvil normalt være personlig næringsdrivendesom driver et enmannsforetak.Ansvarlig selskapEt ansvarlig selskap er en næringsvirksomhetsom eies av en eller flere deltakere (fysiskepersoner eller selskaper). Selskapsformenreguleres av Selskapsloven av 1985. Selskapeter en egen økonomisk og juridisk enhet menikke et eget skattesubjekt. Hver enkelt deltakerlignes for sin forholdsmessige andel.Selskapet skal registreres i foretaksregisteret.AksjeselskapEt aksjeselskap reguleres lovmessig avAksjeloven av 1997. Et aksjeselskap er en egenøkonomisk og juridisk enhet som må stiftes meden aksjekapital på minimum kr. 100.000,-, ogdet må utarbeides stiftelsesdokument ogvedtekter. Selskapet er regnskapspliktig etterRegnskapsloven av 1998. Det stilles en delformkrav ved etablering og drift iaksjeselskapsform.Et aksjeselskap er et selvstendig skattesubjekt.Aksjeselskap som felles driftsselskapEnkelte fysioterapeuter har valgt å etablere eraksjeselskap som ramme for detdriftssamarbeidet som etableres med andreprivatpraktiserende fysioterapeuter.Fellesfunksjoner som husleieavtale, kjøp avutstyr, driftskostnader knyttet til instituttet mv erorganisert i aksjeselskapet hvor den enkeltefysioterapeut er aksjonær. Samtidig er denenkelte fysioterapeut personlig næringsdrivendeog mottar selv oppgjør fra pasienter, trygdenmv. Fysioterapeuten leier i realiteten plass ogutstyr fra aksjeselskapet hvor vedkommendeselv er medeier.Driftsformen antas å være valgt fordi dentilsynelatende gir klare juridiske og økonomiskegrenser. Imidlertid skal en være oppmerksom påat aksjeselskapet slik det er beskrevet over,driver utleie av driftsmidler. Utleie er iutgangspunktet merverdiavgiftspliktig dersombeløpet er over kr. 50.000,-. Imidlertid foreliggerdet uttalelser fra skattedirektoratet hvor detfremgår at avgiftsmyndighetene ikke i praksisvil kreve denne merverdiavgiften.Juni 2004 7 - 10


Fysioterapeuter bør være oppmerksom påregelverket, men kan inntil videre unnlate åberegne merverdiavgift i ovenståendetilfelle.MerverdiavgiftMed virkning fra 1.7.2001 ble lov ommerverdiavgift endret slik at enhveromsetning av varer og tjenester i næring somikke spesifikt er unntatt i loven, ermerverdiavgiftspliktig. Fysioterapitjenestener unntatt i det fysioterapi omfattes av detgenerelle unntaket for helsetjenesten (§ 5.bførste ledd nr.1). Videre unntas bl.a.akupunktur, homøopati samt idrettsaktivitet(all trening- NFFs kommentar).Se nærmere om dette temaet i vedlegg 7-1.SkattPr. 1.1.92 ble det norske skattesystemet lagtom til den såkalte delingsmodellen.Modellen bygger på nøytralitet (i forhold tiltype næring, eierform), symmetri, bredereskattegrunnlag og lavere skattesatser. Itillegg kom det ny skattelov fra 1.1.2000.’Skattemodellen medfører at eier/eiere avnæringsvirksomhet skal beskattes på sinhånd for den andel av den skattepliktigeinntekt fra virksomheten som kan henførestil eierens arbeidsinnsats.Beregning av delingsinntekten er rentteknisk og gjøres i ligningsskjemaRF-1224.Delingsinntekt fastsettes når:2/3 av kapitalen eies av personer somdeltar i driften av foretaket.2/3 av overskuddet tilordnes personersom deltar i driften av selskapet.Delingsinntekt fastsettes når innsatsen ”harvært mer enn sporadisk” – det tidligere300timers kravet er således bortfalt.Ovennevnte medfører at personlignæringsdrivende fysioterapeuter som selv driverinstitutt, er leietaker eller inngår i engruppepraksis og har driftsavtale alltid vil falleinn under delingsmodellen med en skattesats på52.4%. Deltakere i ansvarlig selskap elleraksjeselskap hvor aktive eiere ikke oppfyllerovennevnte kriterier på 2/3 samlet eller vednærstående, får en skattesats på 28%.SkatteberegningEnhver skattyter bør beregne hvilket skattebeløpsom forventes ilignet ihht innsendtselvangivelse. Det vises til rettledningen forutfylling av selvangivelsen for den tekniskeberegningen.Samtidig er det vesentlig å kontrollere mottattskatteoppgjør mot innsendt selvangivelse bådenår det gjelder ilignet skatt, skatteklasse ogberegning av pensjonspoeng.Innbetaling av resterende skattI de tilfeller skatteberegningen viser atfysioterapeuten vil få restskatt, bør denresterende skatt innbetales før 1. mai påfølgendeinntektsår for å unngå rentebelastning. lignenderenter på restskatt er ikke skattemessigfradragsberettiget.DriftsmidlerSkattemessig er driftsmidler pr. definisjonfysiske eiendeler av en viss verdi som eranskaffet til ”varig eie eller bruk ivirksomheten”.Beløpsmessig er grensen kr. 15.000,-. Varig eieeller bruk er definert som 3 år eller mer. Detteinnebærer at fysiske eiendeler anskaffet til bruk inæringsvirksomheten som antas å ha en levetidpå 3 år eller mer og koster kr. 15.000,- eller mer,ikke kan utgiftsføres umiddelbart i regnskapetmed skattemessig virkning. Driftsmiddelet måaktiveres hvilket innebærer at kjøpesummenskal fordeles over flere inntektsår ihhtskattelovens bestemmelser. Den prosentviseJuni 2004 7 - 11


fordelingen er avhengig av hvilkedriftsmidler som er anskaffet.Ved utarbeidelse av ligningspapirer skalsaldoskjema, RF-1084 fylles ut.Når det gjelder datautstyr spesielt, har detvært hevdet at utstyret kan kostnadsføresdirekte selv om investeringene overstigergrensebeløpet på kr. 15.000,- fordi denstadige teknologiske utviklingen gjør atlevetiden er under 3 år for en pc.Rettspraksis viser at selv om det kan værehensiktsmessig å skifte ut en pc innenfor enperiode på 3 år, er dette ikke ensbetydendemed at pc’n ikke kan brukes og således ikkehar en levetid på over 3 år.De ulike ligningskontorer synes å behandledatainvesteringer forskjellig når det gjelder åakseptere direkte kostnadsføring påanskaffelsestidspunktet.Utfylling av selvangivelsenLigningskontorene har de senere åreneinnskjerpet kontrollen av innleverteselvangivelser. I en del tilfeller harligningskontorene benyttet adgangen til åilegge tilleggsskatt når selvangivelsen ermangelfullt utfylt eller skjemaer mangler.Det antas at innstrammingen vil fortsetteogså for kommende år.Selvangivelsen fylles ut på grunnlag av detregnskapet som er ført forinstituttet/næringsvirksomheten som harvært drevet i gjeldende inntektsår. I detfølgende gis en oversikt over hvilkeskjemaer som skal fylles ut.Personlig næringsdrivende (inkl.leietakere) skal alltid levere• Personlig selvangivelse (RF-1027).• Alminnelig næringsoppgave 1(RF-1175).Eventuelt alminnelignæringsoppgave 2 etter eget valg.Dessuten:• Beregning av personinntekt (RF-1224) nåreieren selv deltar i driften(gjelder de aller fleste fysioterapeuter).• Saldoskjema (RF-1084) hvis fysioterapeutenhar driftsmidler som ikke i sin helhet erkostnadsført (aktivert).• Skjema for gevinst og tapskonto hvis enkeltedriftsmidler eller hel virksomhet er solgt(RF-1219).• Opplysninger om bruk av bil (RF-1125) hvisdet kreves fradrag for bil i næring.Deltaker i ansvarlig selskap skali tillegg levere:• Selskapsoppgave for ANS (RF-1215).• Oppgave over deltakerens formue og inntekti ansvarlige selskaper(RF-1221).Aksjeselskap skal levere:• Selvangivelse for AS (RF-1028).• Alminnelig næringsoppgave 2(RF-1167).• Beregning av personinntekt (RF-1224) hvisdelingsforetak.• Spesifikasjon av forskjeller mellomregnskapsmessig og skattemessige verdier(RF-1217) hvis forskjeller.• Saldoskjema (RF-1084) hvis dennæringsdrivende har aktivertdriftsmidler.• Opplysninger om bruk av bil(RF-1125) hvis det kreves fradrag for bil inæring.• Beregning av RISK (RF-1239).• Aksjonærregisteroppgave (RF-1086)Fristen for innlevering av selvangivelsen fornæringsdrivende er 31. mars ved levering påpapir, og 31. mai ved elektronisk innlevering.28. februar, og det kan søkes utsettelse til 31.mars. Søknad sendes ligningskontoret i god tidfør fristen for innlevering går ut.Juni 2004 7 - 12


Fra og med inntektsåret 2003 gis det kunutsettelse i særlige tilfeller.Eksempel på utfylling av ligningspapirerNFF vil for hvert inntektsår utarbeide eteksempel på utfylling av ligningspapirer forfysioterapeuter som driver selvstendignæringsvirksomhet. Eksemplene kan fås vedskriftlig henvendelse til sekretariatet.Juni 2004 7 - 13


Vedlegg 7-1Momsreformen 01.07.2001Med virkning fra 1.7.2001 ble lov om merverdiavgift endret slik at enhver omsetning av varer ogtjenester i næring som ikke spesifikt er unntatt i loven, er merverdiavgiftspliktig.Fysioterapitjenesten er unntatt i det fysioterapi omfattes av det generelle unntaket for helsetjenesten(§ 5.b første ledd nr.1). Videre unntas bl.a. akupunktur, homøopati samt idrettsaktivitet (all trening-NFFs kommentar).Forskrift nr 119 av 15.06.2001 utdyper loven når det gjelder helsetjenester. Av forskriftenfremkommer at unntaket ikke kun omfatter fysioterapi, men også eventuelle alternativebehandlingsformer som utøves av fysioterapeuter (krav til forsvarlighet, jf. helsepersonellloven). Ifølge forskriften er også bedriftshelsetjenesten spesifisert som unntak fra reformen.Spørsmålet blir som en følge av dette om de endringer merverdiavgiftsreformen medfører betyr at”tilfeldig” organisering av fysioterapivirksomheten kan utløse avgiftsplikt. Vil et driftsselskap somleier ut lokaler, utstyr, kontorhjelp etc. til fysioterapi, måtte betale merverdiavgift på tjenesten? Hvamed ordinært eier/leier forhold? Er det skjedd endringer her?For å få dette belyst, har NFF henvendt seg bl.a. til Skattedirektoratet, Oslo fylkesskattekontor,statsautorisert revisor samt høyesterettsadvokat med merverdiavgift som spesialfelt.Disse påpeker at det er viktig å være oppmerksom på at hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret,og at det ikke er mulig, på generelt grunnlag, å ta standpunkt til hvilke avgiftmessige konsekvenserde forskjellige driftsformer vil medføre.Det er derfor helt avgjørende at dere selv vurderer /tar kontakt med regnskapsfører/revisor/advokat/fylkesskattekontor for å hjelp til å vurdere om de tjenester som utøves, utløsermerverdiavgift. Uansett konklusjon, er det viktig at det fremkommer at det er foretatt en konkretvurdering og utvist et skjønn.Det er som en konsekvens av forannevnte ikke mulig for NFF å trekke opp faste retningslinjer for nårog i hvilket omfang merverdiavgift utløses. Imidlertid vil vi i det følgende påpeke driftsformer som ier utstrakt bruk og kommentere de problemstillinger som kan utledes som en følge av endringeneinnenfor merverdiavgift.GenereltMerverdiavgift er en omsetningsavgift som utløses når det drives næringsvirksomhet. Det må altsådrives næring og den avgiftspliktige del av omsetningen må være kr. 50.000,- eller mer innenfor er12 måneders periode for at merverdiavgift skal beregnes.Varer som omsettes som et naturlig ledd i helsetjenesten.Tidligere har alle varer som fysioterapeuten omsatte (tape, støttebandasjer, puter etc) værtavgiftspliktig dersom omsetningen var mer enn kr. 50.000,-. Dette er nå endret. Varer som omsettessom et naturlig ledd i en helsetjeneste er unntatt fra avgiftsplikten.Juni 2004 7 - 14


Det er de(n) varen(e) som den enkelte fysioterapeut omsetter og ikke instituttet/selskapet, som det ergitt unntak for. Videre må varen være en naturlig ledd i den individuelle behandlingen og ikke ettilfeldig salg. Det må med andre ord gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, dersomomsetningen skal være unntatt fra merverdiavgift.Leie av lokalerUtleie av lokaler har vært og er fortsatt unntatt for merverdiavgift, men lovgiver har gitt adgang tilfrivillig registrering for utleiebygg. Dette betyr at utleier kan legge merverdiavgift på utleien dersomleietakers tjenester/omsetning er innenfor merverdiavgiftsområdet. For utleier kan det derfor væregunstig å leie ut til næringsdrivende som har avgiftspliktig omsetning for å få fradrag for egeninngående merverdiavgift knyttet til utleiearealene (nyanskaffelser, vedlikehold etc). Om dette vilmedføre at utleie til fysioterapeuter blir mindre attraktivt i fremtiden, eventuelt kan føre til engenerell økning i husleie, vil fremtiden vise.Selskap som driftsselskapDersom det er etablert et eget selskap (aksjeselskap, ansvarlig selvskap) som ivaretar fellesdriften forflere fysioterapeuter, og hensikten med selskapet ikke er å drive med overskudd men kun ivaretafellesfunksjoner og fysioterapeutene dekker sin andel av utgiftene i henhold til bruk, vil antageligselskapets drift ikke utløse noen plikt til å beregne merverdiavgift. Dette fordi selskapet da ikkedriver næringsvirksomhet (hvilket er en grunnleggende forutsetning for at merverdiavgift skalberegnes). Men med engang selskapet avslutter regnskapet med overskudd, endres bildet.Dersom selskapet tidligere har vært drevet med overskudd som er blitt liggende igjen inn i selskapetfor å møte fremtidige investeringer osv, må denne ”sparingen” for fremtiden foregå på deltakernesegen hånd.Gruppepraksis/kontorfelleskapOgså her er det en forutsetning at fellesskapet ikke går med overskudd dersom praksisen ikke skalomfattes av reglene for beregning av merverdiavgift. Er det én i fellesskapet som står ansvarlig for/erarbeidsgiver for sekretæren/rengjøringspersonell, må denne kun få utgiftene sine dekket av de andre ifellesskapet. Utgiftene må dekkes forholdsmessig i henhold til bruk for at merverdiavgift ikke skalutløses. Også her må en hver form for ”sparing” skje utenfor fellesskapet (på hver enkelts hånd). Detbør skriftlig fremkomme at hensikten med felles investeringene ikke er å tjene penger, men for ågjøre administrasjonen av innkjøp og drift lettere og billigere.LeietakerEnhver fysioterapeut som er selvstendig næringsdrivende unntas fra merverdiavgiftsloven så lengevedkommende yter helsetjeneste. Leietaker vil således ikke bli merverdiavgiftspliktig og vil hellerikke få fradrag for den merverdiavgift som betales ved kjøp av varer og tjenester (inngåendemerverdiavgift). I den grad leietakeren må betale merverdiavgift vil dette altså medføre en reellkostnadsøkning.Institutteier med leietakerea. NettoregistreringMed nettoregistrering menes at den enkelte fysioterapeut (leietaker) i eget navn fakturerer pasientenfor behandlingen og sender eget oppgjør til trygden. En del av leietakeres honorar betales videre tilinstitutteieren, for leie av lokaler og utstyr, instituttnavn og øvrige driftskostander for instituttet.Juni 2004 7 - 15


Institutteier med leietakere leier i realiteten ut lokaler og utstyr og har som regel fortjeneste på dette.Utleie av lokaler utløser ingen merverdiavgiftsplikt så lenge leietaker utøver tjenester som erutenfor merverdiavgiftsområdet..Imidlertid er utleie av utstyr innenfor merverdiavgiftsreglene – og det skal beregnes merverdiavgiftdersom leieprisen for utstyr er mer enn kr. 50.000,- innenfor er 12 måneders periode.Hvor stor del av leien som skal henføres utleie av lokaler og hvor stor del som kan henføres til utstyr,må vurderes helt konkret i det enkelte tilfelle. For øvrig er denne plikten til å beregne merverdiavgiftikke ny, men har vært lite påaktet hittil. Om man kan forvente at avgiftsmyndighetene vil fokusere påforholdet i fremtiden, kan fremtiden bare vise.Det sentrale spørsmålet vil være hvordan inntekten fra leietakerne skal fordeles på henholdsvislokaler og utstyr. Det finnes ingen fasitsvar her, men det er helt klart at inntekten må fordeles og atdet er mindre sannsynlig at noen deler leies ut uten fortjeneste. Den andelen som henføres til utleieav utstyr skal faktureres leietakerne inklusive merverdiavgift. Eier vil da få fradrag for deninngående merverdiavgiften knyttet til innkjøp, vedlikehold osv, mens leietakerne får en merkostnadfordi de må betale merverdiavgift som de i neste runde ikke får trukket fra i sitt regnskap.b. BruttoregistreringMed bruttoregistrering forstås at instituttet fakturerer pasienten og at den utførende fysioterapeut(leietaker) fra instituttet bare mottar nettohonorar for de utførte behandlingene. Instituttet sendersamlet oppgjør til trygden og den enkeltes driftstilskudd går inn på instituttets konto.Når instituttet omsetter helsetjenester, skal det faktureres uten merverdiavgift når tjenesten utføres aven fysioterapeut som er autorisert. Dette uavhengig av om det er instituttets innehaver eller en annenautorisert fysioterapeut som utfører tjenesten.Også den selvstendig næringsdrivendes (leietakers) fakturering skjer til institutteier utenmerverdiavgift. Enten kan man definere dette som selvstendig leveranse av fysioterapitjeneste etterlovens § 5 første ledd nr. 1, eller det kan anses som utleie av arbeidskraft etter 5 andre ledd, sistepunktum, jf. også forskrift nr. 119 § 3 litra b.Dette er dermed en vei å gå for å unngå merverdiavgiften.Forholdsmessig fradrag for inngående merverdiavgiftDersom den avgiftspliktige omsetningen for institutteier er 5% eller mer av totalomsetningen, vileieren i tillegg til fradrag for merverdiavgift knyttet til kostnader ved kjøp og vedlikehold av utstyretogså få forholdsmessig fradrag for felleskostnader.VIKTIGSom tidligere påpekt, er det umulig for NFF å fastslå om den enkelte driftsform utløser/utløser ikkemerverdiavgift. Dette må konkret vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det vi ovenfor har skissert må ikkeoppfattes som fasitsvar. Du må selv utvise skjønn og vi anbefaler at du tar kontakt med fagfolk. NFFkan eventuelt være behjelpelig med kontakt til statsautorisert revisor.Juni 2004 7 - 16


8.ForsikringerInformasjonen er utarbeidet av NFFsforsikringskontor.Informasjonen om de ulike forsikringene idette kapittel er en kortfattet og forenkletbeskrivelse. Ved et forsikringstilfelle vildet være vilkårene og forsikringsbevisetfor den enkelte forsikring som legges tilgrunn.Behov for forsikringer vil variere fraperson til person. Derfor vil vi her gi engenerell oversikt over de forsikringstilbudsom foreligger og som bør vurderes avprivatpraktiserende fysioterapeuter.Kollektive forsikringer er vanligvisrimeligere enn individuelle. Undersøkderfor alltid med NFFs forsikringskontorhvilke forsikringer du kan tilknytte degsom NFF-medlem, før du tegnerindividuelle forsikringer. Etter våroppfatning kan det være penger å spare vedå samle forsikringene i ett selskap.Forsikring bør alltid vurderes ut fra tofaktorer: Hvilken risiko innebærer det mangjør, og hvilke behov har man for å dekkeopp det ansvar man kan pådra seg.Vanligvis skilles det mellom tohovedområder innen forsikring; liv ogskade. Vi har i tillegg valgt å skille mellomlovpålagte og ikke lovpålagte forsikringer.Lovpålagte forsikringerAnsvarsforsikringSelvstendig næringsdrivende fysioterapeuterer fra 1.1.2001 lovpålagt å haansvarsforsikring, jf helsepersonellovens §20.Denne forsikringen dekker det rettsligeerstatningsansvar du kan pådra deg underutøvelse som fysioterapeut og som rammertredjemanns person eller ting. NFF harforhandlet frem avtale om ansvarsforsikringfor fysioterapeuter. Forsikringen er kollektivog obligatorisk, dog med mulighet for åreservere seg.Premien på kr 547 for 2004 dekker ditt ansvarsom fysioterapeut overfor pasientene.Forsikringen omfatter manuell terapi ogakupunktur.Forsikringssum: inntil kr 10 000 000.I kapittel 6 finner du informasjon om hva dugjør hvis du er forsikret og en pasient kommertil skade.YrkesskadeforsikringHar man ansatte, plikter bedriften å tegneyrkesskadeforsikring til dekning av yrkesskadeog yrkessykdom (lov om yrkesskadeforsikringav 16. juni 1989 nr. 65).Yrkesskadeforsikringen skal dekke personskadepåført i arbeid på arbeidsstedet iarbeidstiden.Ikke lovpålagte forsikringer1. Skade på liv og helseSykeforsikringNår man har gitt beskjed til ligningskontoretom at man har startet opp som selvstendignæringsdrivende, vil man først etter 16 dagerssykdom få utbetalt sykepenger fraFolketrygden. Utbetalingen er knyttet tildirekte tap i den pensjonsgivende inntekten ogikke til omsetningen i næring. Utbetaling fratrygden forutsetter at arbeidsuførheten iforbindelse med sykdom medfører etøkonomisk tap.Juni 2004 8 - 1


Sykepengegrunnlaget for selvstendignæringsdrivende er den gjennomsnittligepensjonsgivende inntekt det er liknet for desiste tre årene. Grunnlaget er begrensetoppad til 6 G –kr 341 166 (jan 2004).(G=Grunnbeløpet i Folketrygden).Utregning etter gjennomsnittsinntekt kanfravikes dersom inntekten det siste året harvariert mer enn 25 % av den inntekten somer tre års gjennomsnitt.Til selvstendig næringsdrivende ytes detsykepenger med 65 % av sykepengegrunnlaget.Maksimal utbetaling er kr 18421 per måned (januar 2004.)Dersom privatpraktiserende fysioterapeuterønsker bedre sykepengedekning innenforrammen av 6 G, kan dette tegnes iFolketrygden. Her kan man i henhold tilforskrift for frivillig tilleggstrygd forselvstendig næringsdrivende, tegne frivilligtilleggstrygd for sykepenger. Også dennepremien beregnes av forventet årligervervsinntekt.Det finnes tre alternativer for frivilligtilleggstrygd:• Rett til sykepenger med 65 % avinntektsgrunnlaget fra første dag –kostnad 2 % av netto næringsinntekt.• Rett til sykepenger med 100 % avinntektsgrunnlaget fra 17. dagkoster 3,5 % av netto næringsinntekt.• Rett til sykepenger med 100 % avinntektsgrunnlaget første sykedagkoster 9,7 % av inntekten.Forsikringen gjelder først fire uker etter attrygdekontoret har mottatt forsikringssøknaden.Utbetaling i forbindelse med fødsel regnespå samme måte som sykepenger. For å fåutbetalt tilleggsdekning må forsikringentegnes minst ti måneder før fødselen.Tilleggspremiene er fradragsberettiget fulltut som ordinære driftsutgifter.Ønsker man dekning utover 6 G, må dettetegnes i et forsikringsselskap.Stønad til yrkesskade gis kun til arbeidstaker.Det er mulig for selvstendignæringsdrivende å tegne en frivillig avtalefor å komme i samme stilling som arbeidstakerenår det gjelder slike stønader. Premienutregnes i forhold til pensjonsgivende inntektog kan utgiftsføres.SykelønnsforsikringArbeidsgivere må i utgangspunktet dekke lønnde første 16 dagene til ansatte som ersykmeldte. Det er adgang gjennom trygdekontoret/forsikringsselskap å forsikrearbeidsgiverperioden. Lønnsutgiftene dekkesda fra dag 4 t.o.m. dag 16 når ansatte er syke.SykeavbruddsforsikringFolketrygdens utbetalinger ved sykdom skaldekke det tap av pensjonsgivende inntekterman får når man ikke er i arbeid, men ikke deutgifter man har som selvstendig næringsdrivende.Faste utgifter som husleie, renter ogavdrag på lånebaserte kjøp, vil normalt løpeselv om man er syk. Hvis man ikke er sikkerpå at man kan få vikar i løpet av kort tid, ogdermed få en til å betale disse utgiftene, børman tegne en sykeavbruddsforsikring. NFFhar avtale om en slik forsikring med Vesta.NøkkelmannsforsikringDette er en forsikring som bør vurderesdersom flere fysioterapeuter eier instituttetsammen. Hensikten med en Nøkkelmannsforsikringer at de gjenværende fysioterapeuterkan betale ut en medeier dersom denne måfratre fellesskapet på grunn av uførhet. Mankan også betale ut boet ved medeierens død.Forsikringen dekker dermed parteneseierverdier ved innløsning, og bør dekke bådeuførhet og død uansett årsak (ulykke/sykdom).NFFs obligatoriske forsikringerDe obligatoriske forsikringene til NFF blir allemedlemmer med på, med mindre de reservererseg. Forsikringen består av tre deler; endødsfallforsikring, en uføreforsikring, samt enulykkesforsikring for hele familien.Dødsfallforsikringener en livsforsikring på kr 300 000.Uføreforsikringengir erstatning dersom du blir mer enn 50 %varig arbeidsufør. Erstatningen størrelse eravhengig av alder.Juni 2004 8 - 2


Familieulykkesforsikringendekker hele familien ved ulykke sommedfører varig medisinsk invaliditet.Erstatningens størrelse avhenger avfamiliesituasjonen påulykkestidspunktet. Premien for NFFsobligatoriske forsikring er kr 1 440,-(2004).NFFs GruppelivsforsikringDenne forsikringen er en frivilligtilleggsdekning for medlemmer som ermed på den obligatoriske forsikringen tilNFF (se ovenfor).Forsikringen er en dødsrisikoforsikringsom utbetales skattefritt til de etterlatte,hvis forsikrede dør i forsikringstiden,uansett dødsårsak. Som utgangspunkt børman tegne en livsforsikring som minsttilsvarer de gjeldsforpliktelser man har.NFFs forsikring har to nivåer:Forsikringssum 11 G, kr 625 471,-Premien er aldersavhengig, fra kr 84,- tilkr 3 408,-.Forsikringssum 22 G, kr 1 250 942,-.Premie fra kr 168 til kr 6 816,-.Avtale om gruppelivsforsikring kan inngåsav medlem, og ektefelle/samboer kanmedforsikres. Forsikringssummenavtrappes gradvis etter fylte 50 år, ogopphører det år medlemmet fyller 70 år.NFFs UførekapitalNFFs gruppelivsforsikring utbetales kunved dødsfall. Men dersom man skulle blivarig arbeidsufør, kan man ha behov for åfå utbetalt et engangsbeløp somkompensasjon for inntektsbortfall og ekstrautgifter som følge av uførhet. Sidenkollektive forsikringer generelt errimeligst, vil NFFs Uførekapitalforsikringsom regel være et godt alternativ.Du kan tegne uførekapitalforsikring uten åtegne gruppelivsforsikring.Rett til uføreerstatning inntrer på dettidspunkt Folketrygden vedtar minst 50 %varig uførepensjon, uansett om uførhetenskyldes sykdom eller ulykke.Ektefelle /samboer kan medforsikres. Også herer det to nivåer og premiebeløpet er avhengigav alder.Forsikringssum kr 625 471-, premie fra kr656,- til kr 4 181,-.Forsikringssum kr 1 250 942-, premie fra kr1 312.- til kr 8 362,-.Erstatningsbeløpet trappes ned etter fylte 50 årog opphører ved fylte 60 år.PensjonsforsikringKollektive forsikringer er generelt rimeligst.Derfor bør man undersøke om det er mulig åfinne kollektive løsninger før man eventuelttegner egen pensjonsforsikring.Der hvor man er en eller flere ansatte, kan mantegne kollektiv pensjonsforsikring. Forsikringenkan innbefatte uførepensjon.Selvstendig næringsdrivende kan kun tegneindividuelle pensjonsforsikringer.Det er viktig at selvstendig næringsdrivendehar oversikt over hvor mye de vil få utbetaltfra folketrygden ved uførhet/som pensjonist.For de fleste er dette beløpet ikketilfredsstillende. Det kommer stadig nyetilbud, og vi kan ikke gi noen uttømmendeoversikt over hvordan man bør spare tilalderdommen. Husk at folketrygden krever 40års opptjening for å få full utbetaling.Skulle man bli 100% ufør etter kun noen få åri arbeidslivet, vil man kunne risikere å bliminstepensjonist resten av livet, dersom manikke har private ordninger.Det er viktigst at du har tenkt gjennomproblemene rundt uførhet og alderspensjon igod tid før du fyller 67 år.2. Skade på tingBedriftsforsikringEr man eier av en bedrift, bør man tegne er enkombinert forsikring som gir erstatning vedskade på inventaret ved brann, vannledningsbrudd,naturskade og innbrudd, itillegg til erstatning for driftsavbrudd. Harinstituttet leietakere, er det viktig atforsikringen tar hensyn til instituttetstotalomsetning, slik at også leietakerne erdekket ved et eventuelt driftsavbrudd.Juni 2004 8 - 3


HuseierforsikringDenne forsikringen må tegnes når denprivatpraktiserende fysioterapeuten eierbygningen/huset hvor instituttet ligger.ForsikringsavtalerDe ulike forsikringene som er nevnt, kandels skaffes på trygdekontoret, dels i ethvilket som helst forsikringsselskap. Forå få sammenligningsgrunnlag med NFFsforsikringskontors priser, kan det væreklokt å sjekke priser i et ordinærtforsikringsselskap i tillegg.Gjennom NFFs medlemsforsikringer kandu også tegne reiseforsikring for helefamilien, samt innbo- og løsøreforsikring.NFFs forsikringskontorHar du spørsmål om forsikring, ta kontaktmed NFFs forsikringskontor på22 93 30 69, eller send en mail tilforsikring@fysio.no så får du vite mer omde kollektive tilbudene.Juni 2004 8 - 4


9.PrisfastsettelseTaksterSom redegjort for i kapittel 3, måStaten/KS og NFF ha dispensasjon fraKonkurranseloven for å kunne fastsettehonorartakstene. Fysioterapeuter som haravtale om driftstilskudd, kan på bakgrunnav dette ikke beregne seg høyere mellomleggen det som fremgår av Forskrift omstønad til dekning av utgifter til fysioterapi,se også NFFs "takstplakat. Se også ASA4313 § 7.11.Det er likevel full anledning for fysioterapeuterå ta seg betalt for tjenester somikke står i forskriften.Pasienten skal informeres om pristillegg iforhold til taksten, og instituttet bør haaktuell informasjon om dette oppslått påventeværelset. Det må videre være slik atpasienten skal kunne velge å kun mottaaktuell behandling i forhold til diagnoseuten ekstra betaling. Dette forutsetterinformasjon til pasienten fra behandler.Har man tatt seg betalt for tjenester utoverdette, skal det spesifiseres på en egenkvittering til pasienten etter avsluttetbehandling. Dette skal selvfølgeliginntektsføres.HonorarberegningFysioterapeuter innenfor ”frie yrker”arbeider hovedsakelig enten innefor privatpraksis eller innenfor områder der defungerer som konsulenter.Fysioterapeuter i privat praksis har sittvirksomhetsområde hovedsakelig i behandlingav sykdom/skade/lyte. EtterFolketrygdlovens § 5-8 må behandlinghenvises av lege hvis folketrygden skal ytehel eller delvis betaling. (Det er gjortunntak for enkelte fysioterapeuter medvidereutdanning i manuell terapi, se kapittel11). Betalingen for fysioterapeuter som haravtale med kommunen er delt:• Et fast timebasert driftstilskudd(fra kommunen).• En honorartakst fra folketrygdenMange pasienter betaler en egenandel avhonorartaksten.Det er kun de som mottar driftstilskudd frakommunen som er bundet av de fremforhandledetakster mellom staten/KS og NFF(Forskrift om stønad til dekning av utgifter tilfysioterapi).Alle andre kan (og bør) fastsette selv hvapasientene skal betale i egenandel. Vi leggerher til grunn at det må foretas enbedriftsøkonomisk vurdering av hva tjenestenmå koste, se nedenfor.Fysioterapeuter kan i tillegg til behandling, utføreen rekke tjenester som ikke dekkes medrefusjon fra Trygden.Vi nevner spesielt:• Undersøkelse og individuell veiledninguten henvisning fra lege.• Forebyggende tiltak av ulik karakter.• Tilpasning i hjemmet/hjelpemidler.• Behandling av pasienter i institusjon påoppdrag fra kommunen.• Utredning med rapportskrivningønsket av kommune, lege,forsikringsselskap, advokat,trygdekontor, bedrifter eller andre.• Undervisning/kurs i lag, foreninger,institusjoner.• Trening og veiledning, friskvern, grupper.• Utvikling av materiell.• Utvidete kontor- og administrasjonsfunksjoner.Juni 2004 9 - 1


Det er viktig at vi er bevisste på skilletmellom fysioterapi betalt over Trygden(henvist behandling), og andre tjenestersom det skal beregnes honorar for.Beregning av honorar for denne typetjenester har først og fremst vært basert påenkeltstående konsulentoppdrag, hvorfysioterapeuten har sitt hovederverv somprivatpraktiserende meddriftstilskuddsavtale, eller erlønnsmottaker.På grunn av endringer i fysioterapeutenesrammevilkår de senere år, ser vi at flereprivatpraktiserende starter sin praksis utenavtaler med kommunen og trygden. Fordenne gruppen vil det være naturlig åberegne honorar på grunnlag av årligeutgifter og antall fakturerbare arbeidstimer.På utgiftssiden vil følgende poster være demest aktuelle å sette opp i budsjetteringen:• Lønn, feriepenger, honorarer,arbeidsgiveravgift.• Leiekostnader – fast eiendom:Lys, varme og renovasjon.styr og inventar som ikke skalaktiveres.• Vedlikehold/reparasjon.• Diverse fremmede tjenester(rengjøring, regnskapsførsel, advokatetc.).• Kontorrekvisita.• Telefon og porto.• EDB-kostnader• Bilkostnader.• Reise- og diettkostnader.• Salgs-, reklame- og representasjonskostnader.• Kontingenter.• Forsikringer.• Andre driftskostnader.• Ordinære avskrivninger.• Tap på fordringer.I tillegg til disse kostnadene må en ogsåregne finanskostnader og kostnader til egenprivat pensjon. På inntektssiden må enprøve å få en realistisk oversikt over antalltimer som det er mulig å fakturere.Beregningsgrunnlaget for et driftstilskudd ergjennomsnittlig 36 timers uke, 45 uker i året.Dette utgjør et årsverk på 1620 timer.Inkludert i dette er nødvendig tid tiladministrasjon. Regner man med at ca 20 %av tiden brukes til administrasjon samtløpende helgedager vil man forsammenligningens skyld se at netto antallfakturerbare timer vil være i drøyt 1200 timerper år. Mange fysioterapeuter arbeider i daglangt utover dette. Beregningsgrunnlaget vilvariere og er avhengig av blant annet egnemuligheter for å arbeide utover 1/1 årsverk.Det vil også variere med arbeidsoppgaver ogpasienttilgang. Hvis vi tar utgangspunkt i“modellbruket”, vil årsomsetningen med fulltdriftstilskudd være ca. 540 000,- (per 1.7.2004).For fysioterapeuter med driftstilskudd vil dettegi en omsetning på gjennomsnittlig kr 450,-per behandlingstime (1200 timer).Fysioterapeuter uten avtaler medkommune/trygden, må bl.a. innkalkulere administrasjonstideni honorarberegningen. Dersomvirksomheten skal baseres på konsulentoppdrag,undervisning etc. må en regne med atdet ikke er mulig å fakturere et så høyttimeantall som det er henvist til her. En må gåut fra at det kan gå tid mellom oppdrag, og atdet vil gå tid med til forberedelser utover detman kan ta seg betalt for. For advokater regnerman for eksempel med at man med ordinærarbeidstid kan fakturere ca.1250 timer i året.Også andre forhold virker inn påhonorarnivået:• Arbeidets omfang.• Arbeidets vanskelighet.• Utøverens anseelse ogspesialkunnskap.• Oppdragsgiver.• Markedsmessige forhold.Det er i utgangspunktet ingen grense for hvaman kan kreve for konsulent oppdrag. En måtil en viss grad prøve seg fram for å se hvamarkedet er villig til å betale.Juni 2004 9 - 2


Det bør i hvert fall være et prinsipp forfysioterapeuter at man ikke skal tapepenger på slike oppdrag i forhold til deninntjeningen man har på instituttet. Manmå altså ta seg betalt for hele dentidsperioden man ikke harpasientbehandling. Utgiftssiden vil heletiden være den samme, enten man er påinstituttet eller ei.Dersom det ikke er avtalt en fast pris påoppdraget som skal utføres, viloppdragsgiveren være interessert i å vitehvordan man har kommet fram tilfakturabeløpet. Det er derfor viktig at maner nøyaktig med å sette opp en spesifisertregning.Regningen bør inneholde:• Beskrivelse av oppdraget.• Forberedelsestid.• Forbruk av materialer.• Antall timer.• Kjøring.Summen av disse postene må da tilpassesden timesatsen en har bestemt seg for.Fakturaen bør inneholde en betalingsfristsom kan være fra 1 til 2 uker med varselom at det vil bli krevd etterskuddsrenter(morarenter) ved forsinket betaling (p.t. 12%), i tillegg til et purringsgebyr på kr. 50,-.Man bør også være nøye med å fakturereregelmessig ved langvarige oppdrag, slik atman hele tiden har inntekter til å dekkepåløpende utgifter.Tilbakeholdenhet?Av de spørsmål som blir rettet til NFF kan dettyde på at mange er tilbakeholdne med å ta segtilstrekkelig betalt for de tjenester som utføres.Mange misliker også å ta seg betalt på et sliktnivå som man mener seg berettiget til. NFF erav den klare oppfatning at oppdragstakere børvite å sette en pris på sitt arbeid. Hvis ikkeoppdragsgiver er villig til å betale prisen, børman vurdere hvorvidt man heller bør bruketiden på arbeid som betales bedre. Man harsom utgangspunkt ikke en plikt til å påta segarbeid som ikke betales tilstrekkelig.InntektsundersøkelserNFF har gjennom en årrekke foretatt eninntektsundersøkelse blant ergonomigruppensmedlemmer. Undersøkelsen blir mye bruktsom mål i forhold til ”normal” pris forundervisning etc. Resultatet av undersøkelsenblir gjengitt i FYSIOTERAPEUTEN påvårparten og kan fås ved henvendelse til NFFssekretariat.Kilder, blant annet:1. «Honorarberegning for selvstendigenæringsdrivende» ( Utgitt av AF.)2. Foredrag av advokat Olaf Sandbeck,AF-F-kurs, 1994.Juni 2004 9 - 3


10.Kjøp og salg av praksisNFFs retningslinjer for takseringav institutterNår et driftstilskudd blir ledig og skal utlysesved et eksisterende institutt vil det værenødvendig å kunne sette en verdi på praksisen.Det er viktig å merke seg at dette erretningslinjer og ikke noe partene er bundet av.Ved kjøp og salg av institutter skal det inngåsen avtale mellom to parter. Avtalen bør mankomme frem til gjennom forhandlinger mellompartene.TakseringTaksering og verdisetting består av tre deler:• Inventar og utstyr• Bygning og lokale• GoodwillDet er viktig å ta hensyn til om bygning oglokale er selveiet eller om det kun er leieavtalesom skal overtas. Uansett vil man måtte tahensyn til bygningsmessige påkostninger.NFF har ingen autoriserte takstmenn, detforeslåes å benytte seg av offentlig godkjenttakstmenn ved kjøp og salg av bygninger ogoverdragelse av leiekontrakter. Dernest måman ellers bli enige om hvorledes manverdsetter inventar og utstyr. Goodwillberegnes etter NFFs retningslinjer eller ASA4313/Overenskomster i Oslo.Inventar og utstyrTaksten tar utgangspunkt i dagens pris påtilsvarende utstyr. Det skal tas hensyn tilvedlikehold, årsmodell, utseende ogbrukerverdi av utstyret. Det forutsettes årligettersyn og vedlikehold ifølgeinternkontrollforskriften (se kap. 16). Takstenskal gjenspeile bruksverdien på utstyret. Detmå utvises skjønn ved bruk av disseretningslinjene.Inventar og utstyr med lang levetid, som eruslitelig, men eldes. (F. eks. vekter ogmanualer.)0 – 2 år minus 10 %over 2 år minus 20 %over 10 år etter skjønn.Inventar og utstyr med moderat slitasje, langlevetid.0 – 1 år minus 10 %1 – 5 år minus 10 % - 40 %5 – 10 år minus 40 % - 60 %over 10 år etter skjønnTreningsterapiutstyr, behandlingsbenker,varmelamper, hydrocollatorer, terapikrakker,trillebord, etc.0 – 1 år: minus 10 %1 – 5 år: minus 10 % - 40 %5 – 10 år: minus 40 %– 60 %over 10 år:etter skjønn.Elektroterapiutstyr• Kortbølge, ultralyd, interferens,diadynamisk, rebox, etc.:Antatt levetid ca. 15 år. Lineær nedskriving til50 % etter 5 år.Deretter nedskriving til 10 % etter 15 år, etterskjønn.Juni 2004 10 - 1


• Laser:Pulset lasers antatte levetid er ca. 5000 timer.Kontinuerlig lasers antatte levetid er ca. 10000timer.Lineær nedskriving på lik linje medelektroterapiutstyr.Småutstyr som skjelettmodeller, plansjer,matter, pøller, puter, reflekshammer, belter,etc.skatteregler som gjelder ved kjøp/salg avinstitutter. For selger vil fortjenesten(differansen mellom nedskrevet verdi ogsalgssum) være skattbar inntekt. Goodwill blirbeskattet med 28 %. Inntekten kan fordelesover flere år. For kjøper er kjøpesummenavskrivbar, men må behandles symetrisk medselger og således fordeles på utstyr oggoodwill.Takseres etter skjønn ut ifra nypris, utseende,stand og bruksverdi.Annet inventar og utstyr, kontor, etc.0 – 1 år: minus 10 – 15 %senere: minus 5 – 10 % pr. år etter skjønn.Bygningsmessige påkostningerMed bygningsmessige påkostninger menes debygningsmessige forhold som instituttet harpåkostet, og som ikke innbefattes i husleien.Eksempler: Oppsetning av vask, lettvegger,nytt gulvbelegg, taklamper, stikkontakter.Her må man bruke skjønn og vurdere hvor myesom er påkostning, slitasje, elde, etc. Størrepåkostninger bør takseres avbygningstakstmann.GoodwillA. Goodwill beregnes ut fra 20 % av eiers egenfysioterapiomsetning av gjennomsnittet desiste tre årene. (Driftstilskudd + refusjon +egenandel.)B. Ved institutt hvor det er leietakere i tilleggtil eier, og kjøper skal overta eierrettigheteneog det hele og fulle ansvaret for instituttet, skaldet i kjøpesummen beregnes 10 % i tillegg foromsetningen til hver leietaker i kjøpesummen.I tillegg betales 20 % av selgers del avoverskudd av inntekter fra annenfysioterapirelatert virksomhet.Hvis kjøper og selger ikke blir enige om enkjøpesum for praksis/institutt, kan de bli enigeom at de godtar en sum fastsatt av en NFFgodkjentoppmann, eller etter ASA 4313 § 2.6.Både kjøper og selger bør undersøkeJuni 2004 10 - 2


11.SamarbeidspartnereGjennom lover, forskrifter og avtaler erprivat fysioterapipraksis integrert i detoffentlige helsevesen.For å posisjonere fysioterapi generelt ogprivat praksis spesielt i lokalsamfunnet, erdet viktig at hver enkelt fagutøveroppretter gode rutiner i forhold til samarbeidspartnere.Vi har tatt for oss noen avde mest aktuelle samarbeidspartnerne ogskisserer noen forslag som kan komme tilnytte.KommunenPrivatpraktiserende fysioterapeuter meddriftstilskudd har en individuell avtale medkommunen som bygger påkommunehelsetjenesteloven. Avtalene erulike for henholdsvis Oslo kommune( iOslo er det to avtaler) og kommunerutenfor Oslo, se kapittel 1 B.For alle tre avtalene gjelder at den enkeltefysioterapeut og kommunen ikke kan inngåavtale som er i strid med den sentraleavtalen.får, varierer fra kommune til kommune.For å få samarbeidet inn i en formellstruktur, har NFF opprettet enkontaktpersonordning forprivatpraktiserende fysioterapeuter ikommunene. Kontaktpersonen skal ha denformelle kontakten med kommunen og skalvære et bindeledd mellom kommunen ogprivatpraktiserende fysioterapeuter.Samtidig kan vedkommende være etbindeledd mellom privatpraktiserende ogNFF sentralt, NFFs lokalavdeling,trygdeetaten og andre instanser.Kontaktpersonordningen er en NFFordning,men er anerkjent i KS-områdetgjennom den sentrale avtalen.Retningslinjer for Kontaktpersoner finnesdu i NFFs håndbok.I noen kommuner er det opprettetFysioterapiråd. Rådenes sammensetning ogoppgaver varierer fra kommune tilkommune. I rådene kan både ansatte ogprivatpraktiserende fysioterapeuter værerepresentert.KS/Oslo Kommune og NFF som parterkan reforhandle avtalene annethvert år. Deindividuelle avtalene kan reforhandleshvert år. Parter her er fysioterapeuten ogavtalekommunen.Fysioterapeuter uten driftstilskudd har ikkeformell tilknytning til kommunen, men kanselvfølgelig inngå samarbeide medkommunen på samme måte som de meddriftstilskuddsavtale.Fysioterapeuter med driftstilskuddsavtaleer en del av kommunens helsetilbud. Etnært samarbeid med kommunen er viktigfor begge parter. Formen dette samarbeidetJuni 2004 11 - 1Alle kommuner er pålagt å utarbeide enhelseplan. Enkelte kommuner har ogsåutarbeidet en egen fysioterapiplan hvor målog retningslinjer for fysioterapitjenestenblir presisert. Utviklingen de senere år erimidlertid å innarbeide fysioterapien ihelhetlige planer. Årsmelding frafysioterapeuten til kommunen kan ogsåvære en rutinemessig kommunikasjonslinjemellom den enkelte fysioterapeut/instituttog kommunen.Meldingen inneholder tall og opplysningerom fysioterapipraksisen (se kapittel 6).


LegerEtter innføring av helsepersonelloven fra01.01.2001 trenger ikke fysioterapeutenrekvisisjon fra lege for å kunnegjennomføre fysioterapibehandling.I henhold til folketrygdloven og § 2 iforskrift om stønad til dekning av utgiftertil fysioterapi (se kap. 3) må behandlingenfortsatt være henvist av lege dersomtrygden skal være stønadspliktig. Legen erdermed en viktig samarbeidspartner. Nårlegen henviser til fysioterapi, kan dettegjøres på to måter (§2):1. Legen henviser til fysioterapi.2. Legen spesifiserer behandlingsmåte,behandlingstid og inntil antall ganger.Manuell terapi og Psykomotoriskfysioterapi må det henvises til spesielt.Dersom legen henviser til fysioterapi, ogdermed overlater til fysioterapeuten åbestemme behandlingsmåte, måfysioterapeuten etter at funksjonsundersøkelsener gjort og behandlingsoppleggeter utarbeidet, straks sende dettetil legen. Legen må selv gi tilbakemeldingdersom vedkommende ikke anserbehandlingsopplegget hensiktsmessig.Fysioterapeuten kan starte opp behandlingmed en gang, men må endrebehandlingsopplegget i tråd med eneventuell tilbakemelding fra legen.I utgangspunktet sendes epikrise tilhenvisende lege etter at pasienten erferdigbehandlet. Dette krever pasientenssamtykke, og pasienten kan beslutte at detikke skal gjøres.På sykehus og i andre offentligeinstitusjoner er det vanlig medsamarbeidsmøter mellom leger ogfysioterapeuter. Dette praktiseres også ienkelte kommuner/ bydeler mellom privatpraktiserendefysioterapeuter og samarbeidenelege(r). Det er til stor hjelp forkommunikasjon mellom partene å hasamarbeidsmøter.Gjelder møtene enkeltpasienter somtrygden betaler for, dekkes dette ved takstE 50 ”Tverrfaglig samarbeid".Møtene kan også være av faglig karakter,med referat fra kurs eller undervisning avinterne eller eksterne krefter.Trygdekontor/OppgjørskontorFolketrygden yter stønad til dekning av utgiftertil undersøkelse og behandling hosfysioterapeut dersom fysioterapeuten hardriftstilskuddsavtale. Eter forskrift (18.juni 1998 nr 590) har fysioterapeuter somhadde rett til å heve trygderefusjon etter 1.januar 1993, og hvor vedkommende haropprettholdt retten frem til forskriftensikrafttreden, rett til å yte refusjonsbasertpasientbehandling hvis man hadde fylt 62år før 01.07.98.Dersom Folketrygden yter støtte, er denvanlige oppgjørsformen et direkte oppgjørmellom Oppgjørskontor og fysioterapeutenog ikke et oppgjør mellom Folketrygdenog den enkelte pasient. Direkte oppgjørkrever at det inngås avtale om dette.Rikstrygdeverket har i denne forbindelseutarbeidet en mønsteravtale som det krevesat alle benytter.Mange privatpraktiserende fysioterapeuterhar et mer utvidet samarbeid medtrygdekontoret:• Tverrfaglig samarbeid om oppfølgingav pasienter• Rapporter• Faste møter• Deltakelse i basisteam.• ArbeidsplassvurderingFor å kunne følge opp pasientene på enbest mulig måte, er kontakten med trygdekontoretviktig, og flere trygdekontorerutvikler nye, gode samarbeidsrutiner medfysioterapeutene i privat praksis.Privatpraktiserende fysioterapeuter utenoppgjørsrett med trygden kan selvfølgeligsamarbeide med trygdekontoret på sammeJuni 2004 11 - 2


måte som de med oppgjørsrett, bortsett fraoppgjøret.HenvisningsprosjektetProsjektet er en forsøksordning som girmanuellterapeuter og kiropraktorer en mersentral plass i sykefraværsarbeidet.Forsøket går over to år fra 1.september2001 i tre fylker: Nordland, Hordaland ogVestfold. Troms, Rogaland og Østfold erkontrollfylker. Følgende skjer iprøvefylkene:• Henvisningskravet fra lege tilmanuellterapeut og kiropraktor fallerbort.• Manuellterapeut og kiropraktor fåranledning til å sykemelde pasienter iinntil åtte uker.• Manuellterapeut og kiropraktor fåranledning til å henvise til spesialist.• Manuellterapeut og kiropraktor fåranledning til å henvise til fysioterapeut.I påvente av en evaluering av prosjektet erforsøksordningen videreført.Samarbeidspartnere ikommunehelsetjenesten ogspesialisthelsetjenestenDet er viktig å samarbeide med kolleger ogandre naturlige samarbeidspartnere ikommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.Dette samarbeidet er ofteikke formalisert i skriftlige avtaler, men deter svært viktig for både terapeuter ogpasienter.Samarbeidet kan bestå av:• Epikriser- fra sykehus til institutt- fra institutt til sykehus• Tverrfaglige møter om den enkeltepasient• Fagmøter• Avtaler om hospitering• Kurs• Hjemmebesøk.For begge parter kan det være viktig å fåkartlagt kompetansen og den enkeltestilbud.PasientorganisasjonerDet er i Norge svært mange registrertepasientorganisasjoner. Mange av disse errepresentert i alle/enkelte fylker. Man måregne med at flere av de pasienter somdaglig er til vurdering/behandling hosprivatpraktiserende fysioterapeuter, ermedlemmer av slike organisasjoner.Organisasjonene har blant annet sommålsetting å drive informasjonsarbeid ogmedisinskfaglig rådgivning. Det er derfortil gjensidig nytte at den fysioterapifagligeinformasjonen er korrekt, og atorganisasjonene lokalt og sentralt kjennertil hva privatpraktiserende fysioterapeuterhar å tilby. I noen av organisasjonene erfysioterapeuter allerede engasjert sområdgivere og premissleverandører.Det er opp til hver enkelt å utvikle lokaltsamarbeid der det er naturlig.Her nevner vi kort noen av de storepasientorganisasjonene.Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon(FFO)Sandakerveien 99 Nydalen, 0404 Oslotlf. 22 79 91 00 http://www.ffo.no/FFO er Norges største paraplyorganisasjonfor organisasjoner av funksjonshemmedeog kronisk syke.FFO er en sammenslutning avorganisasjoner som arbeider med ulikeformer av funksjonshemming.FFO består av 66 medlems-organisasjonersom til sammen har over 265.000medlemmer.Norges Handikapforbund (NHF)Galleri Oslo, Schweigaardsgate 12, Oslotlf. 24 10 24 00 http://www.nhf.no/Norges Handikapforbund er eninteresseorganisasjon som fremmer ogforsvarer funksjonshemmedes interesser.Juni 2004 11 - 3


Norsk Forbund for Utviklingshemmede(NFU)Rosenkrantzgt. 16, 0160 OSLOtlf. 22 39 60 50 http://www.nfunorge.org/NFU er den nasjonaleinteresseorganisasjon for mennesker medutviklingshemming.Juni 2004 11 - 4


12.NFFs Yrkesetiske retningslinjerMed tillegg om markedsføring og informasjonVedtatt av Landsstyremøtet i 1987 medendringer i 1991, 1993, 1998 og 2001.Merknad: Begrepet ”pasient” som brukesgjennomgående i retningslinjene. Dette er enredaksjonell forenkling. ”Pasient” dekkerogså begrepene klient, bruker og kunde, somalle er aktuelle for å benevne personer somer mottakere av fysioterapitjenester.1. Fundament1.1 Etisk tenkning innebærer engjennomgående refleksjon over egneholdninger, verdier og handlemåterog inngår i all fysioterapeutiskyrkesutøvelse.1.2 Fysioterapeuten skal i sin virksomhetha respekt for grunnleggendemenneskerettigheter og humanistiskeverdier. Disse verdiene omfatterprinsipper om medbestemmelse,likeverd, informert samtykke ogpersonlig integritet.1.3 Fysioterapeuten plikter å være kjentmed og overholde den lovgivning ogde forskrifter, avtaler oghelsepolitiske føringer som til enhvertid regulerer fysioterapeutensyrkesutøvelse.2. Faglig forsvarlighet2.1 Fysioterapeuten skal holde segoppdatert innen sine fagområder.2.2 Fysioterapeuten skal tilstrebe å holdeen høy kvalitet i sin yrkesutøvelse.Høy kvalitet kan defineres ved:• bakgrunn av vitenskap ogvelprøvd erfaring• Pasienters ellersamarbeidspartneres opplevelseav kvalitet.• Standarder for fysioterapeutiskfagutøvelse, utarbeidet av NFF.• De normer for kvalitet ihelsetjenesten som myndighetenetil enhver tid anbefaler.• Arbeidslokaler hvor pasientensintegritet ivaretas på en forsvarligmåte.2.3 Fysioterapeuten er ansvarlig for atkommunikasjonen mellom pasient ogfysioterapeut ivaretas på en forsvarligmåte. Fysioterapeutens arbeid medpasienter innebærer ofte en svært nærkroppslig kontakt som ikke måmisbrukes.2.4 Ved bruk av medhjelpere erfysioterapeuten ansvarlig for detarbeider vedkommende skal utføre.Fysioterapeuten må ikke delegereJuni 2004 12 - 1


oppgaver som går ut overmedhjelperens arbeids- ogansvarsområde.2.5 Fysioterapeuten skal dokumenter sinvirksomhet ved hjelp av journaler,epikriser, rapporter o.a. Disse skaloppbevares utilgjengelig foruvedkommende.2.6 Fysioterapeuten skal på eget initiativgi tilsynsmyndigheten informasjonom forhold som kan medføre fare forpasientens sikkerhet, jf Lov omhelsepersonell § 17 med merknader.3. Forholdet til pasienten3.1 Fysioterapeuten plikter å sette seg inni og overholde taushetsplikten ettergjeldende lover og yrkesetiskeretningslinjer.Opplysninger fysioterapeuten mottari sin virksomhet som fysioterapeutskal behandles med diskresjon, ogsånår de ikke omfattes av rettsligtaushetsplikt.Fysioterapeuten skal innskjerpetaushetsplikten overfor sinemedarbeidere og ansatte.3.2 Fysioterapeuten har faglig ogpersonlig ansvar for egne handlingerog vurderinger i yrkesutøvelsen.3.3 Fysioterapeuten skal respekterepasientens egenverd, kultur, livssynog seksuelle legning.3.4 Fysioterapeuten skal være varsommed å gi råd og ikke ta parti ipasientens eventuelle konflikter.3.5 Fysioterapeuten må ikke innlede etseksuelt forhold eller gjøre seksuelletilnærmelser til pasienten. Enpasients samtykke fritar ikkefysioterapeuten for ansvar.3.6 Hensynet til den enkelte pasient eroverordnet hensynet til kolleger ogandre samarbeidspartnere.3.7 Behandlingen skal bygge påprinsippet om informert samtykke ogpasientens rett til medbestemmelseog evalueres samen med pasienten.Behandlingen skal avsluttes hvis denikke har effekt.4. Forholdet til kolleger ogsamarbeidspartnere4.1 Fysioterapeuten skal fremme godtsamarbeid med kolleger og andresamarbeidspartnere.4.2 Når kollegers eller andresamarbeidspartneres arbeider benyttesskriftlig eller muntlig, skal det henvisestil vedkommende ved navn.4.3 Fysioterapeuten skal vise økonomiskansvar når behandling og tiltak belasterfolketrygden og andre som dekkerhelseutgifter5. Fagutvikling og forskning5.1 Fysioterapeuten skal i forbindelse medfagutvikling og forsikring følge de reglerog anerkjente prinsipper som gjelder forslik virksomhet.5.2 Fysioterapeuten skal se til at pasientersom involveres i fagutvikling ogforskning ivaretas på en forsvarlig måte itråd med lover, regler og retningslinjer.5.3 Fysioterapeuten skal vise respekt forkollegers og samarbeidspartneres arbeid.Juni 2004 12 - 2


5.4 Fagutvikling basert på praksiserfaringstiller særlige krav til faglig åpenhet ogdialog slik at den faglige kvalitetensikres og videreutvikles.5.5 Faglige debatter skal preges av gjensidigrespekt, åpenhet og saklighet.6. Informasjon6.1 Ved offentlig opptreden skalfysioterapeuten gjøre klart omhan/hun opptrer på vegne av seg selv,yrkesgruppen eller annen virksomhet.6.2 De standarder for fagutøvelse som errelevante i fysioterapeutersvirksomhet, skal være tilgjengelig påarbeidsstedet.6.3 NFFs yrkesetiske retningslinjer skaloffentliggjøres i form av lett synligoppslag på alle arbeidssteder hvorfysioterapi utøves.6.4 Fysioterapeuten skal informerepasienten om vederlagets størrelseved behandlingens begynnelse.7. Fysioterapeutens forhold tilmarkedsføringFysioterapeuten har anledning til åmarkedsføre sin virksomhet gjennomannonser og skilting. Markedsføring måvære korrekt, saklig, informativ og ha ennøktern form.En fysioterapeuts reklame må ikke inneholdenoe som er ulovlig, villedende eller illojaltovenfor kolleger. Den må ikke inneholdenoe som kan gi pasienter den oppfatning avvedkommende fysioterapeut utfører sinvirksomhet bedre enn andre fysioterapeuter.Institutt/fysioterapeut må i sin annonseringskille mellom fysioterapitilbud og andretilbud. Anonym annonsering må ikkeforekomme. Omtale i faglig-medisinsksammenheng i artikler, foredrag og lignendeuten vinningsøyemed er ikke å betrakte somreklame. Ved opprettelse av nytt institutt mådet i forhold til eksisterende institutter ikketas i bruk likelydende eller misvisende navn.Tillegg om markedsføring oginformansjonDet følgende er ikke en del av NFFsyreksetiske retningslinjer. Vi har likevelvalgt å ta stoffet inn på denne plassen da detofte blir spørsmål om temaet i sammenhengmed yreksetiske retningslinjer.Helsepersonellovens ”§ 13 OmMarkedsføring” regulerer dinmarkedsføring: ”Markedsføring avhelsetjenester skal være forsvarlig, nøkternog saklig.”Lovverket om markedsføring er regulert iMarkedsføringsloven. Helsepersonelloven §13 vil gå foran i tilfelle kollisjon mellommarkedsføringsloven og helsepersonelloven.Markedsføringsloven skal blant annetforhindre markedsføring som er villedendeeller innebærer gaver til kundene som ikkehører naturlig sammen med tjenesten(tilgift). Andre forhold som behandles iloven er bruk av utlodning som en del avmarkedsføring, sammenlignende reklamehvor konkurrenten gjerne settes i et dårliglys, etterligninger og garantier. Er du i tvilom din markedsføring er i strid med lovenmå du sette deg nærmere inn i lovteksten,eksempelvis ved studier av relevantlitteratur.Juni 2004 12 - 3


Oppslag med priserPrisopplysninger er spesielt viktige imarkedsføringen. I forskriften tilMarkedsføringsloven heter det i § 3:”Så langt det er praktisk mulig, skal denervervsdrivende opplyse om prisene for detjenestene som utføres. Prisinformasjonenskal gis ved prisoppslag eller ved at prislisteer utlagt på det stedet der tjenesten vanligvisbestilles, slik at informasjonen er lett synligfor kunden”Videre heter det:”Når ikke annet er oppgitt, skal prisenedekke alle materialer og bruk av nødvendigehjelpemidler som inngår i tjenesten. Priseneskal også inkludere de offentlige avgiftersom kunden må betale ved kjøp av tjenesten.Når den ervervdrivene har forretningsvilkårsom medfører tillegg i prisen for de enkeltetjenester, skal tilleggene oppgis særskilt.”I praksis imøtekommer du de nevnte kraveneved å henge opp taksplakaten på veggen iventeværelset. NFF distribuerer disseoppslagene til deg i posten etter de årligetakstforhandlingene.Konkurrenters markedsføring ogalternativ medisinI din praksis kan du oppleve at konkurrenteri sin markedsføring omtaler fysioterapi på enuheldig måte. Markedsføring av alternativmedisin er omfattet av spesielle regler.Forbrukerombudet fører tilsyn med at det imarkedsføringen av alternativ behandling avsykdom ikke benyttes uriktige eller udokumentertepåstander om hva de enkeltebehandlingsformer hjelper mot. Formåletmed reglene er å bidra til pasienterssikkerhet når de søker eller mottar alternativbehandling.Århundrets mest effektivebehandlingsform!” og ”Hvorfor klarer enmagnetterapi-trommel å kurere dine plagernår leger, fysioterapeuter og naturmedisinerehar gitt opp, eller får et lite varig resultat?”- Markedsføring av koppingmassasje, medbruk av utsagn som: ”Koppingmassasje er enunik behandlingsmetode som giroppsiktsvekkende resultater. Ca. 90% av desom benytter seg av den blir bra ellerbetydelig bedre!”.I begge sakene er innklagede blitt bedt omikke å benytte slike markedsføringstiltak.Erfarer du som fysioterapeut slik reklamebør du klage markedsføringen inn forForbrukerombudet.Hvordan markedsfører du deg?Det er opp til den enkelte fysioterapeut åavgjøre hva som er hensiktsmessigemarkedsføringstiltak. Det er ingen grenserfor hva du kan gjøre så lenge du holder degpå riktig side av loven. Det er likevel verd åtenke på at du representerer hele ditt fagligefellesskap når du markedsfører dinfysioterapibehandling. Oppslag pålyktestolper kan derfor ikke anbefales selvom du ser at konkurrenten i koppingmassasjemarkedsfører seg slik. Slike oppslag kanvirke forsøplende og påtrengende. Naturligeflater å eksponere din virksomhet på er:Annonse i lokalavisenOppslag på informasjonstavler vedbutikk/kjøpsenterDirekte reklame (flyveblad) til relevantlegepraksis både privat og på sykehusDirekte reklame (flyveblad) til nærmiljøetVisittkort mv. er også relevantmarkedsføring, se for øvrig Regler for brukav NFFs logo i kapittel 13.Forbrukerombudet har registrert fleretilfeller av lovstridig markedsføring på detteområdet. To aktuelle eksempler er:- Markedsføring av magnetfeltterapi, medbruk av utsagn som: ”Magnetfelt-Terapi.Juni 2004 12 - 4


14.Norsk Fysioterapeutforbunds kursEtterutdanningskursNFF tilbyr etterutdanningskurs som førstog fremst har til hensikt å gi deltakerne enøkt kompetanse i sin fagutøvelse. Kurseneledes av erfarne fysioterapeuter, ofteklinikere som formidler kunnskap somdeltakerne kan bruke direkte i hverdagen.NFF arrangerer ca. 55-60 kurs per år.Målgruppen er praktiserendefysioterapeuter. De fleste kursene er av enukes varighet. I tillegg arrangeres det noenkortere temakurs.Etterutdanningsvirksomheten i NFF fårhvert år betydelige midler fra Fond tiletter- og videreutdanning avfysioterapeuter. Rammebevilgningenomfatter tilskudd til alt arbeidet i NFFsFagseksjon; utvikling og gjennomføringav etterutdanningskurs, opplæring ogajourføring av kursledere,kurslederseminar, spesialistordningen,NFFs kollegaveiledning, utviklingsprosjektog drift av Fagseksjonen. For deltakere påNFFs kurs betyr dette en subsidiering somgir en vesentlig redusering av kursavgiften.KursoversiktenNFFs kurs kunngjøres i en kurskalendersom gis ut en gang i året som et bilag iFYSIOTERAPEUTEN. Kurseneannonseres også fortløpende iFYSIOTERAPEUTEN. I tillegg erkurskalenderen å finne på Internett,www.fysio.no/kurs der den er oppdatert tilenhver tid.PåmeldingPåmelding til kurs skjer skriftlig. For allekurs er det oppgitt en påmeldingsfrist.Påmelding kan skje ved å brukepåmeldingsblanketten på Internett,www.fysio.no/kurs eller ved å sende entelefaks eller et brev til Fagseksjonen derfølgende opplysninger er gitt: navn,adresse, telefon, e-postadresse, navn ogadresse til arbeidsgiveren og navn eventueltnr. på kurset/kursene påmeldingen gjelderfor. For kurs som krever spesielleopptaksvilkår, må dokumentasjon påoppfylte vilkår sendes sammen medpåmeldingen. Påmeldinger til kurs erbindende.For henvendelse angående kurs, benyttkurs@fysio.noVeiledning og kommunikasjonVeiledning, formidling oginformasjonsarbeid inngår i økende gradblant fysioterapeuters oppgaver. Dettesetter store krav tilkommunikasjonsferdigheter på alle nivåer.NFF har et variert og fleksibelt tilbudinnen veiledning og kommunikasjon.Veilederstaben i NFF tilbyr kollegerveiledning, opplæring innenkommunikasjon og veiledning, ogopplæring i konflikthåndtering.I tillegg har NFF 2 ukeskurs i Veiledningog Kommunikasjon, trinn 1 og trinn 2.Les mer om NFFs tilbud innen Veiledningog kommunikasjon påwww.fysio.no/veiledning.SpesialistordningenPer i dag har NFF 13 spesialiteter.Spesialistordningen forvaltes av NorskFysioterapeutforbund og gir rett til tittelenJuni 2004 14 - 1


spesialist MNFF, eksempelvis spesialist irehabilitering med fordypning inevrologisk fysioterapi MNFF.Spesialistutdanning, 2 ½ år:det kreves at fysioterapispesifikk etter- ogvidereutdanning må være tatt ettergrunnutdanningen, og innenfor ellerrelevant for spesialistområdet.Det kreves minst ett år (800 timer)fysioterapispesifikk utdanning innenforspesialistområdet. Tverrfaglige kurs ertellende dersom de er innenfor, ellerrelevante for spesialistområdet. InnenManuell terapi og Psykiatrisk ogpsykosomatisk fysioterapi krevesvidereutdanning fra universitet ellerhøgskole.Vitenskapsteori og forskningskunnskapermå dokumenteres samt deltagelse i enkollegaveiledningsgruppe.Videre kreves det 3 årsverk spesialistpraksis.For nærmere informasjon sewww.fysio.no/spesialistordningen.informasjon innen alle områder iarbeidslivet.UtgifterDet er ingen kursavgift for deltagerne.NFF dekker alle kursutgifter tilgrunnopplæringen for kontaktpersoner.NFF dekker reise med offentligkommunikasjon. Det forutsettes at reisenforetas på hurtigste og billigste måte.Tapt arbeidsfortjenesteDersom kursvirksomheten medfører tap avarbeidsfortjeneste, dekkerNFF/avdelingene dette etter følgenderegler:Privatpraktiserende godtgjøres med inntilkr 1500,- per dag (satser fra 1.1.02).Beløpet utbetales fra NFF sentralt.Type kursNFFs kurstilbud for privatpraktiserendefysioterapeuter variere over tid. Detanbefales å orientere seg via www.fysio.noeller å ta kontakt med NFFs lokalavdelingeller sekretariatet.Informasjon om tillitsvalgtopplæringen iNFFNFF ønsker å gjøre alle tillitsvalgte ogkontaktpersoner i NFF best mulig i standtil å utføre de oppgaver som er pålagt dem.De tillitsvalgte/kontaktpersonene erorganisasjonens ansikt utad, både på denenkelte arbeidsplass og i NFFs avdelinger.Skolerte tillitsvalgte/kontaktpersonerstyrker NFF og sikrer arbeidet med å bedremedlemmenes inntekts- og arbeidsvilkårsom er viktig for den sosiale tryggheten.Tillitsvalgtopplæringen har som mål å gideltakerne en felles fagpolitisk plattformog kjennskap til lover og avtaler somgjelder i arbeidslivet. Deltakerne skalgjøres i stand til å bruke tilgjengeligJuni 2004 14 - 2


16.Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidHMS arbeid ( Internkontroll )Kapittelet er revidert av Magnar Jørpeland,Spesialist i helse og miljøarbeid.Innledning«Forskrift om Systematisk helse-, miljøogsikkerhetsarbeid i virksomheter ” trådtei kraft 1. januar 1997 og avløste «Forskriftom internkontroll» fra 1. januar 1992.Forskriften skal sikre at alle virksomheter,etablerer et system som gjør det lettere åetterleve lover og regler innenfor helse-,miljø- og sikkerhet (HMS) påarbeidsplassen.Forskriften kan virke både vanskelig ogaltfor omfattende for små virksomhetersom et institutt for fysioterapi.Hovedkravene skal imidlertid etterfølges iprivat virksomhet av alle slag, selv omman er få eller er alene på instituttet. Detteer lovpålagt og en kommer ikke utenom,men har en ikke ansatte så slipper en noeenklere.NFF ønsker med dette kapitlet å gifysioterapeutene et konkret hjelpemiddel iHMS arbeidet. Kapittel 16 er ment å væreen hjelp i dette arbeidet med å oppfyllemyndighetenes krav til helse-, miljø- ogsikkerhet på alle arbeidsplasser.Denne utgaven av Kapittel 16 erstattertidligere arbeid fra NFF på dette området.Kapittel 16 har også et forslag til et systemfor systematisk HMS arbeid for institutt.Systemet er bygd opp med en rekke skjemaog oversikter som må fylles ut av detenkelte institutt. Skjemaene ernummererte, og det er henvist til aktuellomtale foran i kapitlet.I utfylt stand vil disse skjemaene være endokumentasjon både overfor myndigheteneog instituttet på hvordan en arbeider medHMS spørsmål.Vi har forsøkt å legge opp til et enkelt ogbrukervennlig system. HMS systemet skalvære et praktisk oppslagsverk som det erenkelt å slå opp i, lett å finne fram i, ogsom alle som arbeider på instituttet børkjenne til.Alle ved instituttet bør spille en sentralrolle når instituttets rutiner for HMSarbeidetskal kartlegges og nedskrives.Hensikten er å forebygge sykdom ogskader, og det bør være i alles interesse.NFF ønsker lykke til med dette arbeidet.Kapittel 16 gir en kort innledning om hvasystematisk HMS arbeid er, hvorfor, hvadet innebærer, hvem som har ansvaret,sanksjoner m.m. Videre omtales de ulikedelene av HMS-systemet og det er vistmed eksempler hvordan dere kan gå frem iarbeidet på eget institutt.Juni 2004 16 - 1


InternkontrollHva er internkontroll ?Som privatpraktiserende fysioterapeut eren omfattet av en rekke lover ogbestemmelser. Noen regulerer den fagligeutøvelsen, andre økonomi og skatt, mensytterligere andre stiller krav tilarbeidsmiljø og sikkerhet påarbeidsplassen.I forskrift om systematisk HMS arbeid ivirksomheter defineres begrepetinternkontroll som:”Systematiske tiltak som skal sikre atvirksomhetens aktiviteter planlegges,organiseres, utføres og vedlikeholdes isamsvar med krav fastsatt i eller i medholdav helse-, miljø- ogsikkerhetslovgivningen.”På en måte er dette kvalitetssikring avdisse områdene.1.1.1 Systematisk helse-, miljø- ogsikkerhet (HMS) på arbeidsplassenAlle virksomheter i alle bransjer, store somsmå, er pålagt å drive systematisk HMSarbeid. Dette gjelder alle som driver privatfysioterapi tjeneste uansett hvordan en erorganisert. Det være seg somgruppepraksis, eier/leier forhold eller at endriver alene. Denne forskriften er hjemlet iarbeidsmiljølovens § 16a.I §1 i forskriften sier den dette omformålet:”Gjennom krav om systematiskgjennomføring av tiltak, skal denneforskrift fremme et forbedringsarbeid ivirksomheten innen- arbeidsmiljø og sikkerhet- forebygging av helseskade ellermiljøforstyrrelser fra produkter ellerforbrukertjenester- vern om ytre miljø mot forurensning ogen bedre behandling av avfallslik at målene i helse-, miljø- ogsikkerhetslovgivningen oppnås”I dette kapitlet har en tatt for seg dettearbeidet ved institutt for fysioterapi, ingenstor oppgave.1.1.2 Internkontroll av faglig utøvelseAlle som yter helsetjeneste har plikt til åetablere internkontroll for den fagligeutøvelse av tjenesten. Dette gjelder bådefor den offentlige og den privatefysioterapi tjeneste. Dette er hjemlet i lovom statlig tilsyn med helsetjenesten(tilsynsloven) fra 1984, sist endret 01.092003 som i § 3 sier«Enhver som yter helsetjeneste skaletablere internkontrollsystem forvirksomheten og sørge for at virksomhet ogtjenester planlegges, utføres ogvedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt ieller i medhold av lover eller forskrifter.Helsetilsynet i fylket skal påse at alle somyter helsetjenester har etablertinternkontrollsystem og fører kontroll medsin egen virksomhet på en slik måte at dekan forebygge svikt i helsetjenesten».Internkontroll av faglig utøvelse stårnærmere omtalt i kapittel 3. Dette kapitletretter seg mot internkontroll av helse-,miljø- og sikkerhet på arbeidsplassen/systematisk HMS arbeid.1.2 Hva er hensikten med denneforskrift for systematisk HMS arbeid ?Formålet er å få til en systematikk på detteområdet, samtidig som alle virksomheterskal kunne dokumentere aktivitetenoverfor myndighetene.Myndighetene startet utredningene ominternkontroll allerede i 1980 årene. Denneforskriften kom i 1996, siden med mindreendringer, sist 01.01.2004.Målsettingen er å skape en mer produktivvirksomhet gjennom lavere sykefravær,færre yrkessykdommer, skader og ulykker.Det enkelte institutt skal selv utvikle etsystem for sitt HMS arbeid, men en mågjerne velge å følge malen i dette kapittel.Juni 2004 16 - 2


1.3 Aktuelle loverForskrift for systematisk HMS arbeidinneholder bestemmelser om at den somhar ansvaret for virksomheten (dagligleder) har plikt til å sørge for systematiskoppfølging av bl.a. gjeldene krav ifølgende lover:• Arbeidsmiljøloven• Forurensningsloven• Brann- og eksplosjonslovgivningen• Lov om tilsyn med elektriske anleggog utstyr• Lov om medisinsk utstyrFor et institutt for fysioterapi uten ansatteer det de tre siste lovene som er mestsentrale. Har man ansatte, er også de førstelovene viktige.I ovennevnte lover er det hjemlet en delforskrifter som dermed også omfattes avdenne forskriften. En nærmere oversiktover hvilke lover og forskrifter som eraktuelle for privat praksis, samthenvisninger til hvor disse kan skaffes,finnes i skjema 2 i dette kapitlet.1.4 Innhold i system for systematiskHMS arbeidAlle virksomheter, også enmannspraksiser,har plikt til å etablere et system forsystematisk HMS arbeid.Systemet skal beskrive de rutiner man harfor å ivareta myndighetenes krav, samt endokumentasjon for hvordan helse-, miljøogsikkerhet skal tas hånd om i egenvirksomhet. Systemet skal være skriftlig.Systemet for systematisk HMS arbeid skalaltså være et verktøy som kan lette arbeidetmed å etterleve de krav lover og forskriftersetter til HMS på den enkelte arbeidsplass.Systemet må dermed være utformet på enslik måte at det kan dokumenteres ataktuelle lover og regler overholdes.I henhold til forskriften for systematiskHMS arbeid bør dette systemet inneholde:• Beskrivelse av hvordaninstituttet er organisert.• Mål for instituttets arbeid med HMS.• Lover og forskrifter innenfor HMSsom gjelder for instituttet.• Kartlegging av verneområder, sombrannvern, fast elektriskinstallasjon, elektroterapi utstyr m.m.• Utforming av en handlingsplan/kvalitetssystem for hvordan instituttetbest kan etterleve lover og forskriftersom gjelder for verneområdene.• Omtale av hvordan det kan skjeforbedringer på de enkelte verneområder,hvilke tiltak som bør iverksettesog hvem som har ansvaret forgjennomføringen av tiltakene.• Rutiner for regelmessig oppfølging ogrevisjon av system for HMS arbeidI punktene 2-7 omtales de ulike delene avsystem for systematisk HMS arbeid, og deter vist med eksempler hvordanfysioterapeuter kan gå frem i arbeidet.Sammen med kapittel 16 følger det etforslag til systematisk HMS arbeid for etinstitutt for fysioterapi. Systemet er bygdopp med en rekke skjema og oversiktersom må fylles ut av det enkelte institutt.Skjemaene er nummererte, og det erhenvist til aktuell omtale i kapitlet. I utfyltstand vil disse skjemaene være endokumentasjon, både overformyndighetene og virksomheten selv, forhvordan instituttet arbeider med HMSspørsmål.1.5 Hvem har ansvaretDen som er ansvarlig for virksomheten harogså ansvaret for å etablere et skriftligsystem for bedriftens HMS aktiviteter. Iprivat praksis er dette praksiseierensansvar. Har instituttet en flat struktur,f.eks. med flere eiere må en utpeke enansvarlig. I praksiser som ikke har ansatte,gjelder ikke arbeidsmiljøloven ogforurensningsloven. Men mangekommuner har bestemmelser omkildesortering av søppel og instituttene måfølge disse bestemmelsene. Det skallikevel drives internkontroll av resten avdet aktuelle lovverket. (Se punkt 1.3)Juni 2004 16 - 3


1.6 Engasjer de andre i praksisenSelv om det er lederen/eierens ansvar åetablere et system for HMS arbeid, børutarbeidelse, praktisering og endring isystemet skje i samarbeid med de andre påinstituttet. Institutteieren bør sørge for atdet blir avsatt tid til disse oppgavene, og atdet legges vekt på å inspirere og motiveretil dette arbeidet.1.7 Tilsyn/sanksjonerEt tilsyn fra myndighetene vil f.eks. kunnevære om kravene i HMS lovgivningenoppfylles. Tilsynsmyndighetene vil ogsåkunne informere og veilede om krav ogprinsipper.Ved overtredelse av denne forskrift kantilsynet gi pålegg , mulkt, gebyr og/eller iverste fall politianmelde. Dette gjelder alleaktuelle lover/forskrifter som for eksempellov om tilsyn med elektriske anlegg ogutstyr.Det er viktig å huske at motivasjonen fordette arbeidet ikke er å unngå påtale framyndighetene eller samarbeidspartergenerelt, men å legge forholdene til rettefor god helse-, miljø- og sikkerhetsforholdpå den arbeidsplassen du/dere har ansvaretfor.2. Beskrivelse av virksomheten(Skjema 1a og 1b)Systemet for HMS arbeid skal inneholdeen enkel beskrivelse av hvordan institutteter organisert og av den virksomhet somfinner sted. Beskrivelsen bør dessuteninneholde hvem som har ansvaret forhelse-, miljø- og sikkerhetsaktiviteten påinstituttet.Beskrivelsen kan utformes på flere måter.En kan velge å utforme en egenbeskrivelse, eller den kan bestå av et utfyltorganisasjonsskjema.Det er opp til det enkelte institutt å finneden formen som passer best.Nedenfor har vi laget et forslag tilindividuell beskrivelse for et institutt.Eksempel:«Vika fysioterapi» er et institutt som drivesav to privatpraktiserende fysioterapeuter.Fysioterapeut Hansen er eier og har detadministrative ansvaret for instituttet.Fysioterapeuten Eng leier av Hansen oghar selvstendig ansvar for egne pasienter.Det er ansatt en renholdsassistent somarbeider 6 timer pr. uke.Instituttet holder til i Vikagården 1a, somer eid av aksjeselskapet Vika A/S. Vika A/Shar egen vaktmester som har ansvaret foralle tekniske installasjoner i bygningen.Instituttet har ansvaret for -utstyret sombrukes i elektroterapien samt tilsyn ogvedlikehold av faste elektriskeinstallasjoner i tilknytning til instituttet”.3. Mål for helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeidet(skjema 3)Alle institutt for fysioterapi skal utarbeidemål for virksomhetens aktiviteter innenforhelse-, miljø og sikkerhetsarbeid. Ofte erdet naturlig å koble dette opp motinstituttets egen virksomhetsidé.Arbeidstilsynet har følgende forslag tilmålsetting for HMS arbeidet som en kanbruke:«Vi vil forebygge ulykker, miljø- oghelseskader for å skape trivsel påarbeidsplassen. Driften skal gi minst muligpåvirkning på det ytre miljø. Våreprodukter og tjenester skal være sikre forvåre kunder.Dette skal skje ved at helse, miljø ogsikkerhet planlegges og prioriteres på liklinje med produksjon, service ogøkonomi.»Ovennevnte formulering er svært generellog kan oppfattes som lite konkret.Istedenfor, eller i tillegg til en slik generellmålsetting, kan det være hensiktsmessig ågjøre dette noe mer personlig/ detaljert fordet enkelte institutt, her er et eksempel:Juni 2004 16 - 4


Mål for HMS arbeidet hos«Vika fysioterapi»”Vika institutt skal være en arbeidsplassder alle trives. Dette skal gi utslag i topptjenesteyting overfor våre pasienter ogderigjennom gode driftsforhold. Vi vilarbeide for at det ikke skjer arbeidsulykkereller forekommer yrkessykdommer.Alle som arbeider på instituttet har ansvarfor å arbeide for et godt arbeidsmiljø.HMS arbeid skal være en kontinuerlig ogprioritert oppgave, og uheldige forholdskal følges opp og en vil tilstrebe å utbedredisse.Dette arbeidet vil vi til enhver tid hadokumentert i egen perm for ”SystematiskHMS arbeid ved Vika fysioterapi” som vilvære tilgjengelig for alle medarbeidere ogeventuelle tilsynsmyndigheter. ”Det enkelte institutt kan formulere sinindividuelle målsetting for helse-, miljøogsikkerhetsarbeidet på skjema 3.4. Kartlegging(skjema 4)Dette arbeidet bør starte med å foreta engrundig gjennomgang av helse-, miljø- ogsikkerhetsforholdene på instituttet.Hensikten med en slik kartlegging er å fåregistrert forholdene, og avdekke forholddet kan gjøres noe med for å bedrearbeidsmiljøet og sikkerheten.Ved gjennomgangen er det hensiktsmessigå ta utgangspunkt i de krav regelverketsetter. Det er også aktuelt å drøfte spørsmåli tilknytning til arbeidsdeling og ansvar,forbedring av arbeidsrutiner, behovet fornytt utstyr, opplæring og videreutviklingm.m.Alle som arbeider på instituttet bør delta,slik at alle har anledning til å komme medinnspill og en får en god diskusjon/prosess.En slik grundig gjennomgang bør i eninnføringsfase foretas om lag en gang hvertår. I tillegg til dette bør det foretas HMSrunder/ vernerunder regelmessig for åkontrollere og kunne avdekke uheldigeforhold.( gjerne månedlig) (se pkt 6.1)Mindre forhold bør tas opp fortløpende, ogforsøkes løst. HMS bør være på agendaenved f. eks. årlige eller halvårlige møter.På de neste sidene har vi laget en oversiktover de områder(verneområder) innenforhelse-, miljø- og sikkerhet som lover ogregler setter krav til. Innenfor et enkeltområde har vi dessuten utformet en delkontrollspørsmål. Ved å besvare disse vilen kunne få et godt bilde av hva somallerede er bra, og hvilke områder det børforetas forbedringer på. Bruk gjerne dennesjekklisten som et utgangspunkt både vedgrundigere kartlegginger og ordinærevernerunder, men lag gjerne en egen.I tillegg til de verneområder som er omtalti pkt. 4.1 har vi valgt å lage en spesiellomtale av elektriske anlegg og utstyr (pkt4.2) og brannvern (pkt 4.3).Det er viktig å vektlegge det forebyggendeaspektet, foreta en risikoanalyse, en børstille spørsmål som :• Hva kan gå galt ?• Hva kan vi gjøre for å hindre det ?• Hvordan kan vi reduserekonsekvensene hvis det likevel skulleskje ?4.1 Generelle verneområderLokaler.Behandlingsrom, pauserom, kontor,adkomst m.m. skal være dimensjonert oginnredet ut fra virksomheten som drivesher• Hvordan er lokalene (størrelse/innredning/funksjonalitet)?• Hva med toalett- og garderobeforholdene?• Hvordan er lokalene tilpasset forfunksjonshemmede?Klima og ventilasjon.Klima- og ventilasjonsforhold påarbeidsplassen skal være forsvarlig.Juni 2004 16 - 5


• Hvordan er temperaturen?• Hva med uheldig trekk?• Er det god luftutskifting/ventilasjon?• Er det vedlikeholdsrutiner forventilasjonsanlegget, og følges de?Lysforhold.Arbeidslokalene bør ha gode lysforhold ogom mulig, dagslys og utsyn.• Hvordan er allmennbelysningen?• Hva med belysning der en arbeider,f.eks. over kontorpult?• Finnes rutiner for utskifting avlysrør/pærer og rengjøring avlysarmatur?Støy.Uønsket lyd /sjenerende støy skal unngåeseller reduseres så mye som mulig.• Hvordan er støyforholdenepå instituttet?• Hva er støykildene og hva kan gjøres ?Orden og renhold.Arbeidsrom, sanitæranlegg ogoppholdsrom skal være rene og i godorden.• Hvordan er generelt renhold og orden?• Er det faste rutiner for renhold, ogfølges de?• Er der rutiner for nedvask ogvindusvask?Hygiene/smitteforebyggende tiltak.Alle skal ha kjennskap til smittefarligesykdommer samt kunnskaper om ogadgang til å benytte vanligesmitteforebyggende tiltak.• Finnes det rutiner for håndhygiene?• Finnes det rutiner for bruk av hanskerog munnbind?• Finnes det rutiner for vask av benkerm.m.Ergonomi.Arbeidet bør så langt det er mulig leggesopp slik at faren for belastningsskader er sålav som mulig.• Er arbeidet tilrettelagt slik at uheldigearbeidsstillinger kan unngås?• Forekommer det tunge/uheldige løft?Mellommenneskelige/Psykososiale forholdEn vil tilstrebe gode kollegiale forhold ogen åpen og god dialog.• Hvordan er trivsel/ samarbeid ?• Er der ting som kan forbedres på detteområdet ?Andre forhold.• Finnes det førstehjelpsutstyr letttilgjengelig og er det fullstendig?• Kjenner fysioterapeutene på instituttettil hvordan dette brukes?• Er viktige telefonnummer, somnødnummer lett tilgjengelige ?• Hva med sikkerheten for pasientenesegne eiendeler ?Risikofaktorer ved teknisk utstyr.Alt teknisk utstyr skal være iforskriftsmessig stand og montert ettergjeldende retningslinjer og best muligsikret mot uhell og ulykker. (se for øvrigpkt. 5.2.1 om elektroterapi utstyr).• Hvilke arbeidssituasjoner er detforbundet fare med, og kan disseunngås?• Er det tekniske utstyret sikret?• Foretas det regelmessige tekniskekontroller av elektroterapi utstyr?4.2 Elektriske anlegg og elektrisk utstyr(skjema 5a, 5b og 5c)Lov om tilsyn med elektrisk anlegg ogelektrisk utstyr samt forskrifter forelektriske bygningsinstallasjonerinneholder en rekke bestemmelser omutførelse, installasjon, opplæring, bruk ogvedlikehold av elektriske anlegg, herunderogså utstyr for elektroterapi.Det er huseier/institutteier sitt ansvar at detelektriske anlegget er i god stand ogvedlikeholdes i tråd med forskriftene.Juni 2004 16 - 6


Det lokale elektrisitetstilsyn har ansvaretfor å avholde rutinemessige kontroller avelektriske anlegg.Innføring av internkontroll innebærer athuseier/institutteier må kunne dokumentereat det elektriske anlegget er i god stand ogvedlikeholdes i tråd med forskriftene.Instituttet må altså sørge for at detelektriske anlegget blir «overvåket», og måvidere kunne dokumentere at det elektriskeanlegget er vedlikeholdt og kontrollert isamsvar med gjeldende lov og forskrift.NFF er kjent med at flere energiverk hargjennomført tilsynsrunder.Direktoratet for brann og elsikkerhetsfunksjon fremover, vil i tillegg til stedligekontroller, også være rettet mot tilsyn medvirksomhetens systemer og egenaktivitetfor å ivareta bestemmelser, altså systemetfor HMS arbeidet. Systemet må derforinneholde rapporter som viser at detelektriske anlegget er vedlikeholdt ogkontrollert i tråd med regelverket.Trolig vil det være mest hensiktsmessig atkontrollen av det elektriske anlegget delsforetas av autorisert elektroinstallatør ogdels av eier av praksisen.Elektroinstallatøren kanf.eks. foreta grundige og mer sjeldnekontroller, mens instituttet gjennomførerdet kontinuerlige tilsynet.Hvor hyppig det bør foretas kontroller avautorisert personell vil variere etter bl.a.anleggets alder. Trolig kan det væretilstrekkelig å foreta slike kontroller hvertannet år. Etter slike kontroller børelektroinstallatøren avgi en tilstand/avviksrapport som skal inngå i HMSsystemet. Dersom det inngås avtale om slikkontrollvirksomhet, bør også denne inngåsom en del av dokumentasjonen i HMSsystemet.Når det gjelder instituttes eget tilsyn meddet elektriske anlegget, kan dette foregå iforbindelse med de jevnlige vernerundene(se kap 6.1), for eksempel to ganger i året.Det er videre utarbeidet et forslag tilsjekkliste som finnes i skjema 5a.4.2.1 Elektroterapi utstyrElektroterapi utgjør en vesentlig del av dettekniske utstyret på et institutt. For atpasienter og fysioterapeuter ikke skal bliutsatt for unødige uhell og ulykker, er detnødvendig at utstyret er godkjent, samtinstalleres, brukes og vedlikeholdes ettergjeldene forskrifter.Reparasjoner av slikt utstyr skal utføres avpersoner som er godkjent av Direktoratetfor brann og elsikkerhet. Utstyret børdessuten med jevne mellomrom ogsåkontrolleres av slike fagpersoner f. eks. iforbindelse med nødvendige reparasjoner.En ansvarlig bør imidlertid kunne holdedet kontinuerlige tilsynet med utstyr forelektroterapi. I tillegg til den dagligekontrollen bør denne person, gjerne isamarbeid med andre foreta en merkontroll en gang pr måned.Det må dokumenteres at elektroterapiutstyr er vedlikeholdt og kontrollert isamsvar med gjeldende lov og forskrifter.I følge forskriftene skal eier avelektroterapi utstyr ha et kartotek overutstyret som inneholder:• Utstyrstype, fabrikat, leverandør,anskaffelsesår• Tilbehør og tilleggsutstyr• Endringer, reparasjoner ogvedlikehold (hva, hvem, når)Forslag til skjema for utstyrsregistrering ograpportskjema for eget tilsyn med utstyretfinnes i skjemaene 5b og 5c. Uhell (av meralvorlig karakter) som kan ha sammenhengmed bruk av elektroterapi utstyr, skalmeldes til:Direktoratet for samfunnsikkerhet ogberedskap (DSB)Postboks 20143103 TønsbergTlf: 33 41 25 00Telefaks: 33 3106 60www.dsb.no4.3 BrannvernLov om brannvern med tilhørendeforskrifter trekker opp hovedprinsippeneJuni 2004 16 - 7


for brannvern gjennom brannforebyggendetiltak, tilsyn og informasjon. Hensikten er åforsøke og hindre brann, trygge eventuellrømning og lette slokkingsarbeidet.Alle på instituttet må ha kunnskaper omhvordan brann-, og eksplosjonsulykkerskal forebygges og bekjempes. I tillegg månødvendig utstyr være i orden og letttilgjengelig. Ved kartlegging og senerevernerunder bør følgende vurderes:• Finnes det tilstrekkelig med utstyr forbrannslukking (pulverapparat,brannslange mm) og er alle kjent medhvordan dette brukes?• Er utstyret lett tilgjengelig?• Er det montert brannvarsler? Når bledet sist byttet batteri?• Er det frie rømningsveier i tilfellebrann, ulykke?• Brukes eller oppbevares detbrannfarligestoffer, f eks sprit, i såfall oppbevaresdeforsvarlig?• Vet alle hva de skal gjøre i tilfellebrann, og er det avholdt brannøvelse?• Er det utarbeidet en branninstruks forinstituttet?Det foreslås at også denne type kontrollerdokumenteres i et eget skjema. Forslag tilkontrollskjema finnes i vedlegg 6.HandlingsplanGjennom kartlegging vil instituttet få etbilde av hvilke deler av arbeidsmiljøet somallerede fungerer godt og på hvilkeområder det er nødvendig å foretaendringer. Etter at kartleggingen av deulike verneområdene er foretatt, bør ensystematisere de funnene som er gjort oghvilke tiltak som er nødvendig å iverksette.Målsettingen er at dette skal munne ut i enhandlingsplan.I følge forskriftene skal det utarbeides enhandlingsplan for arbeidet med HMS påinstituttet. Handlingsplanen skal vise:• Hvilke tiltak som skal gjøres• Hvem som har ansvar forgjennomføringen• Når det skal gjøresMange av de påpekte feil og mangler kanløses ved enkle tiltak, f. eks. mindrenyanskaffelser, hyppigere informasjonm.m. Disse er det ikke nødvendig å ta medi handlingsplanen. Tanken er athandlingsplanen skal være en form foroverordnet aktivitetsplan for instituttetsHMS aktiviteter.Handlingsplanen skal utarbeides årlig. Eierav instituttet må sørge for at planen følges.Nedenfor har vi laget et eksempel på enhandlingsplan. Se for øvrig skjema 7 iforslaget til system for HMS arbeid.Juni 2004 16 - 8


EksempelHandlingsplan for HMS for ”Vika Fysioterapi”Prioritet Verneområde/sted Tiltak Tidsfrist Ferdigutført1 Hele instituttet Etablereet enkeltsystemfor HMSarbeid2 Elektroterapi- Sørge forUtstyrRutinemessigeKontroller avdette utstyr3 Hele instituttet Lage instruksfor brannvern.Alle gjøreskjent meddenneAnsvarligHansenEngHansenMerknaderUndersøkehvagårdeierhar gjort.6. Oppfølging– revisjon av systemet6.1 VernerunderEn handlingsplan alene er ikke tilstrekkeligfor at HMS arbeid skal være ivaretatt. Deter den jevnlige, systematiske aktiviteten itilknytning til å forebygge, avdekke,korrigere feil og mangler. For så å se defaktiske forholdene i praksisen opp mot demål og standarder som settes i lover ogregler som utgjør selve HMS arbeidet.Det kan være til hjelp å ta utgangspunkt ikontrollpunktene som er listet opp i pkt. 4 idette kapitlet til å gå jevnlige vernerunder.Kartleggingskjemaet tar en med seg påvernerundene og en bør skrive et kortreferat som lagres i HMS permen.Referatet bør inneholde tidspunkt, hvemsom har ansvaret for å følge opp og når detskal gjøres.Nedenfor har vi laget et eksempel på etslikt referat. Dette finnes også i skjema 8.EksempelReferat fra vernerunde hos «Vikafysioterapi»Alle som arbeider på instituttet brukte 11/2 time 1. september 2004 for å sjekkeom helse- miljø-, og sikkerhetsforholdenepå instituttet var i orden. Sammengjennomgikk vi arbeidsoppgaver etter deforeslåtte sjekkpunktene. Vi fant følgendefeil og mangler:Røykvarsleren virket ikkeTiltak: Skifte batteri– innføre rutinemessig sjekkAnsvarlig: EngFrist: Snarest – rutinesjekk to ganger iåretDårlig arbeidslys over skrivepultenTiltak: Innkjøp av ekstra skrivebordslampeAnsvarlig: EngFrist: SnarestSkitne vinduerTiltak Dugnad førstkommende lørdagAnsvarlig : Alle6.2 Oppfølging av foreslåtte tiltak– dokumentasjonSom vi tidligere har omtalt i dette kapitlet,stiller forskrift for HMS arbeid krav til atvirksomhetens arbeid kan dokumenteres.Gjennom systemet for HMS skalJuni 2004 16 - 9


myndighetene kunne få en oversikt ominstituttet etterlever krav og bestemmelser.Foruten virksomhetens mål og foreslåttetiltak for dette arbeidet, må systemetinneholde informasjon omgjennomføringen av planlagte tiltak. For åkunne ivareta dette kravet på en enkel måtehar vi i skjemaene avsatt egne kolonner derdet kan avmerkes når eventuellefeil/mangler er rettet opp, eller større tiltaker gjennomført. Det er viktig at disse tilenhver tid er oppdatert og gir et riktig bildeav den faktiske situasjonen.6.3 Annen dokumentasjonI tillegg til standardskjemaene bør detenkelte institutt supplere HMS systemet(permen) med egen, mer individuelldokumentasjon. I kontrollspørsmålene ipkt. 4 rettes oppmerksomheten motinstituttets rutiner i tilknytning til ulikeverneområder, blant annet brannvern,hygiene, m.m. Slike rutiner bør drøftes ogutarbeides ved det enkelte institutt.Rutinene bør nedfelles i et skriftligdokument, som alle gjøres kjent med, ogsom settes inn i HMS systemet.Dersom instituttet har inngått eventuelleavtaler om f eks vedlikehold av elektriskeanlegg og/eller utstyr for elektroterapi, osv,bør avtalene settes inn i permen for HMSsystemet. Det bør også eventuelletilstandsrapporter, servicerapporter m.m.Dette vil illustrere instituttets aktivitet ogutgjøre viktig dokumentasjon.6.4 SkjemaerTa gjerne kopier av skjemaene i dettekapitlet og bruk de, eller utarbeid egne,Ytterlige skjemaer kan rekvireres fra NFFssekretariat.7. Når ulykken har skjedd(skjema 9Alvorlige ulykker skjer heldigvis sjeldenpå instituttene, men det er viktig at en erforberedt om noe skulle skje. Vet denenkelte hva de skal gjøre og har en dennødvendige opplæring og utstyr? Nestenulykker/hendelser bør en lære av, slik at enkan forebygge ulykker. Som et eksempel atpasient skled på vått gulv.Skulle det skje en ulykke. Skal en vurdereom rutinene ble overholdt, var de godenok, eller er det behov for justeringer osv.Nedenfor er det laget en huskeliste for hvasom bør gjøres når ulykken har skjedd.Videre er det satt opp en oversikt der denenkelte kan fylle inn viktigetelefonnummer i forbindelse med ulykker.• Sørge for førstehjelp og tilkalle lege/ambulanse hvis nødvendig• Varsle politi ved alvorlige ulykker• Notere så detaljert som mulig hvordanulykken skjedde• Forsøke å finne årsaken til ulykken.(Ikke lur dere selv ved å si at det var et«hendg uhell». Svært mange ulykkerkunne vært unngått ved bevissterutiner).• Diskutere med de andre på instituttetom ulykken kunne skyldesarbeidsmiljøet. Var det svakheter vedarbeidsrutinene, mangler på utstyr, fordårlig opplæring, menneskelig svikt?• Hvis ja på ovennevnte spørsmål, børdette føre til endringer i rutinene ellerinnføring av nye tiltak?• Alle ulykker skal registreres. Disseopplysningene skal være tilgjengeligebåde for dem som arbeider påinstituttet og for myndighetene ved eteventuelt tilsyn.I skjema 9 har vi satt opp en liste overviktige telefonnummer, samt forslag tilregistrering av ulykker.Juni 2004 16 - 10


Vedlegg 16-1Siste utgave av Internkontrollforskriften finner du på www.lovdata.no under”forskrifter”Juni 2004 16 - 11


Organisasjonsskjema – institutt for fysioterapiInstituttets navn:………………………………………………………………………………………..Adresse :………………………………………………………………………………………………...………………………………………………………………………………………………..Postnummer:……………………………Poststed:……………………………………………Telefon :……………………………Telefaks:…………………………………………E-post adresse:……………………………..………………………Kommune:………………………………………………………………………………Arbeidsgivernr.:……………………………………………………………………………….Eier(e):……………………………………………………….…………………………………………Eier av lokale:…………………………………………………………………………………………..Lokalets størrelse:……….………………………………………………………………………………Antall som arbeider på instituttet pr. dato: ……………………………• Fysioterapeuter:…………………………………………………………………………..……………………………………………….……………………………………………• Renholdsassistent:……………………………………………………………………………• Vaktmester:…………………………………………………………………………………• Andre:. ..……………………………………………………………………………………Ansvarlig for HMSarbeid:………………………………………………………………………………Juni 2004 16 - 12


Beskrivelse av hvordan instituttet for fysioterapi er organisert(Alternativ/supplement til skjemaet på foregående side, jf punkt 2 )Juni 2004 16 - 13


Instituttets mål for HMS arbeidet(jfr punkt 3 )Juni 2004 16 - 15


Skjema for kartlegging(jf punkt 4.4)Verneområde Bra Bør bliBedreLokalerKlima ogVentilasjonLysforholdOrden ogRenholdStøyHygiene/SmitteforebyggingErgonomiMellommenneskeligeForholdRisiko vedteknisk utstyrAndre forholdBeskrivelse avproblemer/feil/manglerForslag til tiltakDato:Dato forrige kartlegging:Kartlegging utført av:Juni 2004 16 - 16


Kontrollskjema for elektriske installasjoner(jf punkt 4.2) EgenkontrollVerneområdeKontrollHovedavtale/Sikringsskap (dato/sign)Er det fri adgangtil sikringsskapet?Er sikringsskapet ryddig ogfins nødvendigereservesikringer ogdokumentasjon?Er det vann eler støv ifordeler/skap?Er det brant lukt ifordeler/skap ?Er det sikringer som stadig”går” ?(I tilfelle ja, noterhvilke/kurs)Er det skade på sikringslokk/Beskyttelsesdeksler?Er enkelte av sikringeneekstra varme ? Er sikringenegodt skrudd til ?Finnes fortegnelse over deulike kursene isikringsskapet?Kan kursfortegnelsen ses utendagslys?(tilgjengelig lommelykt)Skriv av målerstand (forstatistikk)Lås døren til sikringsskapetog oppbevar nøkkelen trygt.Kontroller evt. Skadepå stikkontakter/bryterkoblingsbokserEr noen av stikkontaktene/bryterne varme (over 40C?Fungerer all belysning ?Er der forsvarlig avstand tilgardiner, møbler etc frapanelovnene ?Er der gode rutiner for åkoble fra el-utstyr på slutt avdagen ?Kan man unngå bruk avskjøteledning og løse ovner?Er der installert nytt utstyreller foretatt reparasjonersiden sist vernerunde ?Feil/ManglerRettet/SignMerknaderJuni 2004 16 - 17


Kontrollskjema for elektroterapi utstyr ved instituttet(jf punkt 4.2)Egenkontroll (utføres hver måned)Type/fabrikat(kjøpt dato/år)ElektroterapiKontroll (dato/sign)Jan Feb Mar Apr Mai Jun Aug Sep Okt NovDesFeil/manglerRettetsign.reparatørJuni 2004 16 - 18


Kontrollskjema for brannvern(jf punkt 4.3)VerneområdeBrannalarmKontrollertdato/signEventueltProblemer/feil/ManglerRettetdato/signMerknaderRøykvarslerBrannslangerPulverapparatMerking avnødutgangerBranndørerBrannøvelseBranninstruksJuni 2004 16 - 19


Handlingsplan for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet(jf punkt 5)PrioritetVerneområde/StedTiltak Tidsfrist FerdigutførtAnsvarligMerknaderJuni 2004 16 - 20


Referat fra vernerunde.Stikkord om dato, hvem som deltok og hvilke områder som ble gjennomgått.(jf punkt 6)Feil og mangler som ble funnet:1.-------- -----------------------------------------------------------------------------------------------------Tiltak:Ansvarlig:Frist:2.-------- -----------------------------------------------------------------------------------------------------Tiltak:Ansvarlig:Frist:3.-------- -----------------------------------------------------------------------------------------------------Tiltak:Ansvarlig:Frist:4.-------- -----------------------------------------------------------------------------------------------------Tiltak:Ansvarlig:Frist:5.-------- -----------------------------------------------------------------------------------------------------Tiltak:Ansvarlig:Frist:Juni 2004 16 - 21


Når ulykken har skjedd – registrering(jf punkt 7)BrannvesenAmbulanse/ MedisinsknødhjelpPolitiVaktmesterElektrikerRørleggerLokalt arbeidstilsynProdukt- ogelektrisitetstilsynetRegistrering av ulykkerAlle ulykker på instituttet skal registreres. Dette kan gjøres som følger:Ulykkesdato: ……………………………………………Type uhell Tiltak UtførtDødsfallPersonskade på pasientTilkalle lege (som igjenvarsler politi og pårørende)Sørge for førstehjelpKontakt med rekvirerende legeNotere detaljert hvordanUlykken skjeddeSikre bekreftelse fra kollegaerPersonskade påansatt/kollegaSørge for førstehjelpKontakt med arbeidstilsynet(hvis ansatt)Svikt i utstyr for elektroterapi Kontakt med Produkt- ogElektrisitetstilsynetJuni 2004 16 - 22


UtstyrsregistreringVedlegg 5 CUtstyrsnummer:_______ i vedlikeholdskartotek.BeskrivelseMerknad1. Registrering:Utstyrstype: ____________ ____________Fabrikant: ___________ ____________Leverandør: ____________ ____________Anskaffelsesår: ____________ ____________Tilbehør: ____________ ____________2. Mottakskontroll:Samsvarserklæring: ____________ ____________Norsk bruksanvisning: ____________ ____________3. Opplæring:Opplæringsbehov: ____________ ____________4. Vedlikehold:Service/kontrollintervall: ____________ ____________5. KassasjonUtrangert: ____________ ____________Dato:________6. Merknad: _____________________________Juni 2004 16 - 23

More magazines by this user
Similar magazines