Views
3 years ago

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo -

  • Page 2: Byen bytter byggeskikkChristiania 1
  • Page 6 and 7: Lars RoedeA city changes its buildi
  • Page 8 and 9: kollegiet av doktorgradskandidater
  • Page 10 and 11: 3.2.3 Tollbodgaten 14: Det siste bi
  • Page 12: yggemåter, og boskikkene som både
  • Page 15 and 16: Fig 1.1 TankemodellerTil venstre de
  • Page 17 and 18: Byene må alltid ha vært ”varme
  • Page 19 and 20: av det, eller av flere rektangulær
  • Page 21 and 22: 1.3 Grenseoppganger1.3.1 Avgrensnin
  • Page 23 and 24: 1.3.2 Avgrensning i rom”Kvartaler
  • Page 25 and 26: spørsmål og ny hypotesedannelse.
  • Page 27 and 28: teoridannelse, skjønt det kan komm
  • Page 29 and 30: Ifølge Kathy Charmaz og medforfatt
  • Page 31 and 32: ygningstyper som ikke tilhører sel
  • Page 33 and 34: skyld overså slike avvik. Men den
  • Page 35 and 36: tolkningen at må ha hoppet over le
  • Page 37 and 38: TingbøkerTingbøkene er ikke under
  • Page 39 and 40: 1.5.4 Karter og billedmaterialeSom
  • Page 41 and 42: knowledge, to be swallowed and regu
  • Page 43 and 44: huset har tjent. Den tyske distinks
  • Page 45 and 46: Antatte sammenhenger mellom typer i
  • Page 47 and 48: idéer om å gjenreise den tapte by
  • Page 49 and 50: nyere tid har Erik Werne skrevet go
  • Page 51 and 52: Del 2Byen2.1 Christiania blir til2.
  • Page 53 and 54:

    For å vite hvordan byen så ut, ha

  • Page 55 and 56:

    1968:76]. 2 Dette var det ideelle k

  • Page 57 and 58:

    utenlandske bakgrunn og fordi hande

  • Page 59 and 60:

    Fig. 2.6Kart over Christiania med o

  • Page 61 and 62:

    BymarkenInnbyggerne i middelalderen

  • Page 63 and 64:

    innenfor egne snevre grenser, og de

  • Page 65 and 66:

    eller korporasjoner for å fremme s

  • Page 67 and 68:

    I perioden mellom 1745 og 1791 økt

  • Page 69 and 70:

    2.1.5 Christiania blir tilEn beleil

  • Page 71 and 72:

    som et påbud om å samle dem i en

  • Page 73 and 74:

    ham fikk ingen et like omfattende a

  • Page 75 and 76:

    størrelse, eller i det minste med

  • Page 77 and 78:

    ekkefølge borgerne meldte seg, og

  • Page 79 and 80:

    Tidlig i byens historie begynte man

  • Page 81 and 82:

    utleieboliger for håndverksfolk, o

  • Page 83 and 84:

    gamle Oslo. Også i kongens bestemm

  • Page 85 and 86:

    unnlot å gjennomføre noen formell

  • Page 87 and 88:

    henholdsvis 1830 og 1841-42 (Larsen

  • Page 89 and 90:

    Mot slutten av 1700-tallet ble det

  • Page 91 and 92:

    arkiver, og når de dertil var hån

  • Page 93 and 94:

    - Litterære kilder og andre typer

  • Page 95 and 96:

    3.2 Utvalgsgårdene3.2.1 Fred. Olse

  • Page 97 and 98:

    å ha vært tjærebredd. Et iøynef

  • Page 99 and 100:

    Oppmålingen for ”ildstedsskatten

  • Page 101 and 102:

    Som nevnt foran må bygningen ha ov

  • Page 103 and 104:

    Bak det vidløftige inngrepet må h

  • Page 105 and 106:

    lokale treromsplanen i enkel bredde

  • Page 107 and 108:

    3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170Et gå

  • Page 109 and 110:

    Noe lignende finnes i nabokvartalet

  • Page 111 and 112:

    oppgitte 16 alen. Noe av forklaring

  • Page 113 and 114:

    Situasjonen ser ut til å ha vært

  • Page 115 and 116:

    tverrvegger. Dessuten er det en vis

  • Page 117 and 118:

    gården. Deres bo gikk til auksjon

  • Page 119 and 120:

    Caspary kjøpte senere også løkke

  • Page 121 and 122:

    1958, og derfra hentet Norbert Scho

  • Page 123 and 124:

    formue skyldtes neppe medgiften. 73

  • Page 125 and 126:

    Noen av rommene i beskrivelsen må

  • Page 127 and 128:

    hjørnene mellom karnappet og selve

  • Page 129 and 130:

    Siden utførelsen i etasjeskillet e

  • Page 131 and 132:

    hvis seksjonen var delt i to med le

  • Page 133 and 134:

    (Elias 1989). Hus ble til ”hjem

  • Page 135 and 136:

    - Bryggerhuset (som ligger i kjelle

  • Page 137 and 138:

    Endringen som Myhrvold gjorde, mark

  • Page 139 and 140:

    historisk prosess. Underveis ble de

  • Page 141 and 142:

    Fig. 3.27Forsøk på rekonstruksjon

  • Page 143 and 144:

    seg tydelig på østgavlen, litt uv

  • Page 145 and 146:

    1700-årenes interiørerRestene av

  • Page 147 and 148:

    Planløsningen besto i hovedsak som

  • Page 149 and 150:

    Fig. 3.33 Etasjeplaner etter ombygg

  • Page 151 and 152:

    Bebyggelsen som den fremsto i 1829

  • Page 153 and 154:

    over tid. Sosial nivåheving kan fo

  • Page 155 and 156:

    Dronningens gate 10 er tatt med bla

  • Page 157 and 158:

    en klarere forankring i Christiania

  • Page 159 and 160:

    På tomtens kortside mot øst lå i

  • Page 161 and 162:

    Når 1807-taksten bare opererer med

  • Page 163 and 164:

    hjemme hos Schibsted, mens trykning

  • Page 165 and 166:

    Fig. 3.44Plan, snitt og fasade fra

  • Page 167 and 168:

    3.2.6 Akersgaten 17, mnr. 265Et tø

  • Page 169 and 170:

    arbeider finnes bl.a. i Fet, Skedsm

  • Page 171 and 172:

    kommet ganske raskt etter 1710, for

  • Page 173 and 174:

    Rommene i første etasje var i 1812

  • Page 175:

    Murtvangen var nå fast etablert, o

  • Page 178 and 179:

    det murte utbygget i første etasje

  • Page 180 and 181:

    nabo. Christen Jørgensen kan ha v

  • Page 182 and 183:

    BakgårdsbebyggelsenBranntaksten fr

  • Page 184 and 185:

    separat leilighet, ettersom brannta

  • Page 186 and 187:

    husrekken er nr. 5, med en økning

  • Page 188 and 189:

    I motsetning til de fleste av tomte

  • Page 190 and 191:

    med rullebod og lokum. Situasjonen

  • Page 192 and 193:

    PlanenHuset hørte til i kategorien

  • Page 194 and 195:

    Den betrukne og malte entréen må

  • Page 196 and 197:

    tverr-retning fremgår av snittet p

  • Page 198 and 199:

    Fig. 3.64Bakgården i Øvre Vollgat

  • Page 200 and 201:

    4.1.2 LaftingDen norske byggemåten

  • Page 202 and 203:

    Trehusene, som fantes i stort antal

  • Page 204 and 205:

    sin region, og at byen hadde en ann

  • Page 206 and 207:

    mange at de dannet forbilder for fo

  • Page 208 and 209:

    forsvarlig opføre bygninger af laf

  • Page 210 and 211:

    Norsk tegl får på grunn av det na

  • Page 212 and 213:

    • Materialmangel. I byen eller om

  • Page 214 and 215:

    Det kan ha vært de vanskelige grun

  • Page 216 and 217:

    klassebestemt valg. Det var noe for

  • Page 218 and 219:

    Murverket seiret som vi har sett

  • Page 220 and 221:

    I forstedene ble bindingsverket en

  • Page 222 and 223:

    indingsverk utført på samme måte

  • Page 224 and 225:

    tilhørende sperrebind. Svensk fags

  • Page 226 and 227:

    Fig. 4.19Ringsted under gjenreisnin

  • Page 228 and 229:

    frekvens enn danskene brukte; deres

  • Page 230 and 231:

    alltid ett eller flere tette fag ti

  • Page 232 and 233:

    indingsverkshus fra 1662, 56 og ved

  • Page 234 and 235:

    tilsynelatende solid mur kan ha vil

  • Page 236 and 237:

    Fig. 4.26Til venstre et gløtt inn

  • Page 238 and 239:

    Fundamentering i norsk byggetradisj

  • Page 240 and 241:

    Fundamentering på fast grunnVi kje

  • Page 242 and 243:

    HvelvkjellereAlle de åtte utvalgsg

  • Page 244 and 245:

    le trolig også utbredt allerede p

  • Page 246 and 247:

    Fig. 4.31Dronningens gate 11. Parti

  • Page 248 and 249:

    fargerike bybildet bekreftes av eie

  • Page 250 and 251:

    svungne gavler i nederlandsk reness

  • Page 252 and 253:

    I sin enkleste form er ankerjernet

  • Page 254 and 255:

    herskapelige Dronningens gate 11, o

  • Page 256 and 257:

    ygårder med forhus i to etasjer ha

  • Page 258 and 259:

    Fig. 4.38Til venstre Møntmestergå

  • Page 260 and 261:

    Fig. 4.40Typiske vinduer fra tre ep

  • Page 262 and 263:

    tak. Fagene i dansk bybindingsverk

  • Page 264 and 265:

    høydeformatet blitt idealet også

  • Page 266 and 267:

    ygget inntil senere på 1600-tallet

  • Page 268 and 269:

    som kjerneelementer. Etter at Chris

  • Page 270 and 271:

    hus i flatbygdene på Østlandet, o

  • Page 272 and 273:

    med stor bæreevne og fikk derfor s

  • Page 274 and 275:

    Fig. 4.47”Kehlbalkendach mit lieg

  • Page 276 and 277:

    Danmark er bokstavelig talt et nær

  • Page 278 and 279:

    lå godt under ”tagremmen”, og

  • Page 280 and 281:

    ut til Østlandsbygdene, hvor den g

  • Page 282 and 283:

    inntil moderne tid - gatesiden av t

  • Page 284 and 285:

    4.3 Bebyggelsen4.3.1 BygårdenEie e

  • Page 286 and 287:

    tilhørte rådmann Christen Eskilds

  • Page 288 and 289:

    Meget få skattytere med egen husho

  • Page 290 and 291:

    ildhus innerst i hver gård, var op

  • Page 292 and 293:

    Byggemåter i bakgårdenEn systemat

  • Page 294 and 295:

    Tordenskjolds gate 57 på Strømsø

  • Page 296 and 297:

    ”to-romsplanen” og mente at den

  • Page 298 and 299:

    Blant de 141 gatehusene var det 50

  • Page 300 and 301:

    av Kristian Bjerknes kalt ”den as

  • Page 302 and 303:

    Avvik og nye planformerDe foregåen

  • Page 304 and 305:

    forankret i bygdenes byggeskikk. Et

  • Page 306 and 307:

    står i noe rimelig forhold til nyt

  • Page 308 and 309:

    ”rødstuen”. Det kan derfor rei

  • Page 310 and 311:

    kjøkkenet i en tilstøtende sidefl

  • Page 312 and 313:

    kjøkkenet. Veggfast inventar med t

  • Page 314 and 315:

    En tid fortsatte man å bruke en re

  • Page 316 and 317:

    trekkes av denne kilden, når den s

  • Page 318 and 319:

    Noen hadde flere titalls forskjelli

  • Page 320 and 321:

    ”Kjellerskapene” som fantes i m

  • Page 322 and 323:

    I samme hus, 1756Bestemoren til Chr

  • Page 324 and 325:

    Hos Maren Ole Gundersens i Kirkegat

  • Page 326 and 327:

    4.4.5 Endringer i boskikkeneDe før

  • Page 328 and 329:

    1700-årene: Modernisering, privati

  • Page 330 and 331:

    og respektabel. 1600-årenes ostent

  • Page 332 and 333:

    forstand brukte samme språk - de s

  • Page 334 and 335:

    ”input” (DeGraff 1999:53-56).

  • Page 336 and 337:

    åde fysisk og språklig programmer

  • Page 338 and 339:

    ”pre-literate ”, ”vernacular

  • Page 340 and 341:

    takbærende ledd heller ikke korres

  • Page 342 and 343:

    Også i ”frankisk” og ”aleman

  • Page 344 and 345:

    etning’. 11 I denne betydningen e

  • Page 346 and 347:

    en begrenset kreativ frihet. Brudd

  • Page 348 and 349:

    mange slike hus også må ha blitt

  • Page 350 and 351:

    istedenfor leirklining av bindingsv

  • Page 352 and 353:

    fullstendig frikobling mellom veggf

  • Page 354 and 355:

    Utbredelsen av alle slags menneskel

  • Page 356 and 357:

    og uvanlig tettstilte stolper med s

  • Page 358 and 359:

    utenlandske tømrere som var tilkal

  • Page 360 and 361:

    tilegnet seg lafting som ”første

  • Page 362 and 363:

    Fig. 5.13 Hus i landsbyen Muffendor

  • Page 364 and 365:

    markante skråbånd, og lange horis

  • Page 366 and 367:

    Kreoliseringshypotesen står styrke

  • Page 368 and 369:

    den borgerlige almuen endret daglig

  • Page 370 and 371:

    Bickerton, Derek. 1990. Language &

  • Page 372 and 373:

    Fox, James A. 1983. Simplified Inpu

  • Page 374 and 375:

    Krogstad, Morten, red. 1996. Kristi

  • Page 376 and 377:

    Roede, Lars. 1999. Grindbygg og bin

  • Page 378 and 379:

    StedsregisterAAker; 58f, 61; 204; 2

  • Page 380 and 381:

    Rheinland-Pfalz; 340; 361Ringerike;

  • Page 382 and 383:

    Haagen Nielsen; 116Inger Hellesdatt

  • Page 384 and 385:

    GGamrath; 52f; 66; 69f; 73f; 79Gans

Forskningskatalog 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
AHO Opptaksrapport 2009 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ...
Vi arbeider med byen din - Dansens hus
Tidsskrift for Oslo Guideforening vårnummer 2009 Innhold Som en ...
Minneboken «En bygd i byen - Bergen kommune
Opptaksrapport 2010 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Et hefte som tar for seg byens historie. - Sarpsborg kommune
Byens skjulte årer (utdrag). - Bergen kommune
Oslo Høyres Program 201...
Oslo B - Helge Hiram Jensen
opptaksrapport 2011 - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO
Oslo, byen med det store hjertet - vår vertsby National H.O.G. Rally
Icons - DUO - Universitetet i Oslo
Veileder - Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ... - UHF-Oslo
Oslos vektere står ofte overfor dilemmaer mellom ... - Kirkens Bymisjon
4/2011 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
Mer gammelt enn nytt 4/2012 - Vålerenga Historielag
filosofisk supplement - Universitetet i Oslo
View/Open - DUO - Universitetet i Oslo
“OSLO ER EN BY” M. M. MALVIN - Galleri Pingvin
1/2013 - DIS-Oslo/Akershus - DIS-Norge
Byposten nr. 3-2012 - Filadelfia Oslo
View/Open - DUO - Universitetet i Oslo
Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo