Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

episerver2.aho.no

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikkChristiania 1624-1814


© Roede, Lars 2001ISSNISBNCON-TEXTTHESIS 2Avhandling for doktorgraden innlevert til Arkitekthøgskolen i Oslo 1. april 2001.2. opplag trykt i november 2001.UTGIVER:Arkitekthøgskolen i OsloBILDE OMSLAG:Dops gate 7 i Bergfjerdingen, bakgården. Foto: LR.TRYKK:GCS as


Lars RoedeA city changes its building culture 1Christiania 1624-1814One objective of the thesis was to create a wider body of evidence for the vernacular buildingtraditions of Christiania (now Oslo) from its founding in 1624 until it became the capital ofindependent Norway in 1814. After the devastating fire of old Oslo in 1624, the city was renamed andre-founded at a new site, and traditional log houses were banned. Brick was promoted, but cheapertimber-framing with brick infill was permitted and chosen by 50 % of the burghers. Many log houseswere also built illegally, and the authorities periodically submitted to popular demand for the familiarhouses. Three different building techniques were employed side by side.Except for neighbourhoods destroyed by later fires, this slowly growing provincial townretained its urban fabric continuously through two centuries, although with many alterations toindividual buildings. During the 19 th and 20 th centuries, extensive urban renewal caused by rapidgrowth led to the mass obliteration of buildings, especially the log-built and timber-framed houses ofmodest scale and negligible value. The scarcity of surviving primary sources amounts to a greatmethodological challenge for the study of early-modern building traditions in the lost city.Studies of eight cases form the empirical base of this part. The cases are selected with theintention of being either representative of the vernacular or typical of discernible trends, and alsosufficiently covered by sources to be researchable. One house is still in situ, and two have been reerectedat the Norsk Folkemuseum. Methods of qualitative research have been used to write“biographies” of each case. Lack of early sources has been compensated by extrapolation based onlater material, using combinatorial, comparative, and inductive methods, as well as analogies.Part 4 sums up the vernacular building traditions of Christiania with a systematic examinationof the three methods of construction, and of the various parts of buildings, followed by an account ofhow properties and houses were organised and used. Changes over time have been duly discussed,and features of the local vernacular have been compared with similar features found in surroundingrural areas and in other town, as well as in foreign building cultures that might have exerted influence.Important questions throughout this part are such as where features originated and why they wereadopted locally. One important observation is the existence of two separate building cultures. Thefirst one recruited professionals from the country who mastered log building and related techniques ofnative origin. The second building culture was dominated by urban professionals, many of themforeigners who retained close connections abroad and had a monopoly on timber-framing, and werealso proficient in other foreign techniques, such as German roof constructions. German influenceseems to have been stronger than Danish, in spite of the political and cultural ties with Denmark.The second objective has been to trace the “change of building culture” that occurred in apopulation forced to abandon its familiar way of building and to adopt foreign ways. The mainproblem was to explain why timber-frames in Christiania are radically different from possible modelsin Denmark and Northern Germany. Structures in these regions form three-dimensional systems,adding equidistant and identical cross-frames defining bays. All systems are rigidly bound, in thatposts, roof beams and rafters always correspond. Christiania framing, in contrast, was completelyfree, with members only incidentally collocated, and not divided into bays. It appears as a flat, twodimensionalwall construction. Part 5 approaches this problem with structuralist theory and methodsin an attempt to substantiate the hypothesis that local framing may be viewed as a case of creolisation,analogous to the emergence of creole languages during encounters between ethnic groups withmutually incomprehensible languages. Carpenters of the first generation realised mental models of loghouses in timber-framing, as loan translations, creating a “pidgin”. After 1700, a fully developed“creole” crystallised and was assimilated into the vernacular of the city and its surroundings.1 The term ’building culture’ was introduced in English by Howard Davis in The Culture of Building, 1999. Although newto architectural historians of the English-speaking world, it seems to be the equivalent of a concept familiar to Scandinaviancolleagues – ’bygningsmiljø’.


ForordDette arbeidet springer ut av omgangen med gamle hus gjennom tretti års yrkesliv. Alleredemens jeg var arkitektstudent i 1960-årene våknet interessen for eldre bebyggelse, takket værevår lærer i arkitekturhistorie ved Norges Tekniske Høgskole, professor Erling Gjone, og fordibyen gjorde inntrykk. Å komme til Trondheim i 1965 var å komme i direkte inngrep medhistorien – så tett var levninger fra nesten tusen år sammenvevet i en levende bystruktur.Store, sammenhengende strøk med gammel trebebyggelse i Sanden, på Brattøra og påBakklandet sto som tankevekkende vitnesbyrd om at byer og boliger kunne formesannerledes, og kanskje bedre, enn vi lærte som arkitektstudenter – og helt sikkert bedre ennpolitikere, planleggere og hele byggebransjen maktet i de vekstglade og fremskrittstroendesekstiårene. Gjennom studietiden ble bygningsbestanden med potensiale som korrektiv forfremtidig planlegging desimert år for år. Et engasjement for vern var uunngåelig, og med detfulgte behovet for kunnskap om verneobjektene. Kunnskap og interesse var gjensidigforsterkende størrelser. Etter en tids vakling ble arkitekturen forsmådd og arkitekturhistorienvalgt. Det ble diplomoppgave om bypaléet Hornemansgården fra 1700-årene, arkeologiskeutgravninger i middelalderbyen, og registrering av den stående bebyggelsen. Dissegjøremålene vekket ambisjoner om bygningshistorisk forskning. Men de innledet også envarig konflikt mellom vern og vitenskap – og det ble vernet som foreløpig fikk overtaket.Byantikvaren i hjembyen Oslo ble neste arbeidsgiver, med verneinstinktet som drivkraft.Tilfeldigheter gjorde at min første bolig i byen ble et bindingsverkshus fra 1820-årene, en ruinsom jeg brukte ti år på å løfte til beboelig tilstand. Det ble bokstavelig talt plukket frahverandre og satt sammen igjen, og underveis ble jeg fortrolig med byggemåten, nysgjerrig påhvordan den fant veien til dette fremmede landet, og et stykke på vei utlært håndverker. Detvar et godt grunnlag for en senere teoretisk tilnærming til slike hus. Etter mange år ikulturminnevernet ble forskertrangen så sterk at jeg i 1983 søkte meg over til NorskFolkemuseum for å gi den utløp. Det ble det ikke noe av med det første. Praktiske problemersto i kø, og museets arkitekt fikk de fleste i fanget. Men forholdet til Christiania fikk næringav ansvaret for noen viktige bygninger i museets Gamleby, tre av dem bindingsverkshus.I 1994 åpnet det seg en mulighet til forskning gjennom programmet ”Menneske ogbomiljø” som Folkemuseet initierte. Året etter ble jeg invitert til å søke opptak veddoktorgradsprogrammet på Arkitekthøgskolen i Oslo, og det fremtvang en konkretisering ogpresisering av det temaet jeg lenge hadde grunnet på: hvordan gikk det til da en hel by byttetgammel byggeskikk med ny? I løpet av et år som forskningssjef ved Norsk Institutt forKulturminneforskning gjennomførte jeg den grunnleggende forskerutdannelsen ved AHO.Høsten 1996 fikk jeg et enestående og uimotståelig tilbud fra Norsk Folkemuseum: Fire årmed ¾ tid til forskning. Det var noen avsporinger underveis, noen selvforskyldte, andre fordimuseet trengte tjenester. Ledelsen var raus nok til å forlenge prosjektperioden ni måneder utover tidsfristen – det trengtes.Jeg står i gjeld til mange. Mest til Folkemuseet ved lederne som generøst lot meg fåarbeidsro så lenge og betalte prisen – Erik Rudeng og Liv Hilde Boe. Det blir aldri glemt.Der var mange andre gode hjelpere – Anne-Lise Reinsfelt sa aldri nei til å fotografere ogavfotografere, og arkivarer og bibliotekarer hjalp meg å finne skattene som museet eier.Stor takk skylder jeg også mine inspirerende veiledere og venner Kari Hoel og JohnErichsen. De var kritiske lesere, men oppmuntrende når det trengtes. Heldig var jeg ogsåmed de inspirerende omgivelsene, først i nettverket Menneske og Bomiljø, så i det lille5


kollegiet av doktorgradskandidater som sprang ut derfra. Det ble et uunnværlig forum forgjensidig utprøving av ideer. Mange flere av kollegene ved museet burde nevnes, men jeg månøye meg med de nærmeste i skjebnefellesskapet, Morten Bing og Espen Johnsen, ogsamtalepartneren ved Drammens Museum, Einar Sørensen. Jeg lærte mest av dem.Underveis har jeg fått hjelp og støtte fra mange hold. Byarkivet og Riks- og Statsarkivetble tilholdssted i lange perioder, og der møtte jeg bare hjelpsomhet. Det samme hosRiksantikvaren, NIKU, Oslo Bymuseum, kartkontoret i Plan- og Bygningsetaten, og StatensKartverk. Forskere i Norge, Danmark, England og Tyskland har beredvillig svart på spørsmålog kommet med viktige innspill.Arkitekthøgskolen i Oslo var en pålitelig klippe å klamre seg til. Takk til alle på samme”forskerkull”, særlig til Elisabeth Seip og Ola Storsletten som arbeidet med beslektede temaerog var gode å snakke med. Bibliotekarene ved AHO fortjener en helt spesiell utmerkelse forfaglig dyktighet og vennlig og overbærende service. Så til Halina Dunin-Woyseth som drodet hele i gang og fulgte oss underveis med aldri sviktende interesse: Takk!Min beste hjelper er ikke lenger her så jeg kan takke ham. Arno Berg gjorde det meste avfeltarbeidet mens det var et felt å arbeide i, før byen ble borte. Jeg håper at han ville ha sattpris på det jeg har brukt materialet hans til.Endelig må de forsømte barna og deres mor takkes for å ha holdt hjemmet sammenomkring en åndelig og ofte legemlig fraværende far og ektemann.Ladegaardsøen ved Christiania, den 1. april 2001Lars Roede6


InnholdForord 5Innholdsfortegnelse 7Del 1Innledning1.1 Temaer og problemstillinger 91.1.1 Å rekonstruere en tapt bebyggelse 91.1.2 Bytte av byggeskikk 101.2 Teoretiske perspektiver 111.2.1 Teorier om kultur 121.2.2 Tankemodeller for studiet av materiell kultur 121.2.3 Teorier om kulturell endring 141.2.4 Strukturalistisk teori 151.3 Grenseoppganger 191.3.1 Avgrensning i tid 191.3.2 Avgrensning i rom 211.4 Metodiske veivalg 211.4.1 Metoder til kunnskapsbygging 221.4.2 Metoder til teoridannelse 261.5 Kildematerialet 281.5.1 Eksisterende bebyggelse 281.5.2 Eldre skriftlig kildemateriale 291.5.3 Byggesaker 361.5.4 Karter og billedmateriale 371.5.5 Intendert antikvarisk dokumentasjon 371.5.6 Litteratur brukt som kildemateriale 381.6 Forskningsfeltet 391.6.1 Bygningshistorie som vitenskapelig disiplin 391.6.2 Forskningsfeltets temaer og problemstillinger 411.6.3 Forskningsfeltets metoder 431.7 Forskningsstatus 441.7.1 Forskning om bebyggelsen i Oslo 441.7.2 Forskning om andre byers bebyggelse 451.7.3 Forskning om byggemåter – ”Gefügeforschung” 47Del 2 Byen 492.1 Christiania blir til 492.1.1 Forhistorien: Oslo før 1624 492.1.2 Norge og byene 532.1.3 Christiania og omlandet 562.1.4 Befolkning, styring og næring i Christiania 622.1.5 Christiania blir til 672.2 Byens plan og struktur 702.2.1 Byplanen i 1624 702.2.2 Byen i endring 79Del 3 Åtte Christiania-gårder 883.1 Utvalget 883.1.1 Om å velge ut eksempler for nærstudier 883.1.2 Utvalgskriteriene 893.1.3 Kriteriene anvendt 913.2 Utvalgsgårdene 933.2.1 Fred. Olsens gate 13: Et tidlig tømmerhus 933.2.2 Kirkegaten 18: Et gåtefullt hus 1057


3.2.3 Tollbodgaten 14: Det siste bindingsverkshuset 1183.2.4 Rådhusgaten 12: Et murhus i vekst 1363.2.5 Dronningens gate 10: Et typisk bindingsverkshus 1523.2.6 Akersgaten 17: Tømmerhuset for småkårsfolk 1653.2.7 Akersgaten 15: Et lite byhus av bindingsverk 1773.2.8 Akersgaten 11: En bygård med røtter i 1600-årene 185Del 4 Husbygging i Christiania 1974.1 Byggemåtene 1974.1.1 Tre teknikkers møtested 1974.1.2 Lafting 1984.1.3 Murverk 2064.1.4 Utmurt bindingsverk 2164.2 Bygningsdelene 2354.2.1 Grunn og fundamenter 2354.2.2 Kjellere 2394.2.3 Fasader og farger 2414.2.4 Port, trapp og sval 2504.2.5 Vinduer 2574.2.6 Tak 2634.3 Bebyggelsen 2824.3.1 Bygården 2824.3.2 Forhus 2904.4 Boligen 3034.4.1 Kilder til innblikk i boligskikken 3034.4.2 Stue, kammer, kjøkken og sal 3054.4.3 Mur- og nagelfast innredning 3114.4.4 Hjemme hos Christiania-borgerne 3184.4.5 Endringer i boskikkene 324Del 5 Kreolbyen Christiania 3295.1 Språk og bygging 3295.1.1 Kulturmøter 3295.1.2 Kreolisering 3305.1.3 Bygging som språk 3335.2 Bindingsverk som byggesystem 3375.2.1 Bundne og ubundne byggesystemer 3375.2.2 Bundet bindingsverk i Danmark 3415.3 Christiania Creole 3525.3.1 Det ubundne Christiania-bindingsverket 3525.3.2 Har andre maken? 3595.3.3 Kreolspråk eller kulturimport? 363Ved veis ende 365Litteratur 367Registre 376Stedsregister 376Personregister 379Forkortelser 383Bindingsverkstermer 384Konverteringstabell for lengdemål 3878


Del 1Innledning1.1 Temaer og problemstillinger1.1.1 Å rekonstruere en tapt bebyggelseEtt av to hovedmål for denne avhandlingen har vært å samle fragmentarisk kunnskap ogetablere ny kunnskap om Christianias tapte bebyggelse. Det er ikke det enkelte byggverk somstår i fokus, men de mønstre som kan skimtes i bebyggelsen som helhet, det som her kallesbyggeskikker. På veien mot målet må et antall enkeltbygninger rekonstrueres for å samle endatabase stor nok til å oppdage mønstrene. Men rekonstruksjonene, uansett hvor interessantede måtte være, er først og fremst hjelpemidler på veien.Et overveldende flertall av byens gårder overlevde ikke den massive byfornyelsen isiste del av 1800-årene og i perioder av 1900-årene. Innenfor byens gamle grenser finnes idag 15-20 bygårder med forhus som helt eller delvis ble oppført før 1700, og ytterligere etfåtall hus fra 1700-tallet, de fleste i sterkt ombygget skikkelse. De eksisterende husene eroverveiende slike som tilhørte det økonomiske toppskiktet av byborgerne. Praktisk talt allefra 1600-tallet er murhus. Bare disse hadde slik kvalitet og soliditet at det ble funnetregningssvarende å bevare dem da stigende tomteprisene førte til press for mer rentabelutnyttelse. Mange var nettopp av den grunn innkjøpt av byen eller staten for å brukes tiloffentlige formål, og dermed unndratt de privatøkonomiske vurderingene som førte til atgårdeiere flest valgte fornyelse. Denne kategorien er dermed sterkt overrepresentert når mantar i betraktning at murhus bare fantes på 1/5 av samtlige 419 matrikulerte eiendommer i året1766. Til gjengjeld er den vanligste kategorien, bindingsverkshusene som fantes påhalvparten av eiendommene, blitt helt borte, eller så innkapslet i forblendinger og påbygg atde ikke lenger synes i bybildet. Synlig bindingsverk kan nå bare påtreffes i bakbygninger ogsvalganger mot gårdsrommene. Laftehusene, som en gang utgjorde omtrent 30 % avforhusene, er totalt borte.Den forholdsvis rikholdige litteraturen om ”Det gamle Christiania” har for det mestebeskjeftiget seg med begivenheter og mennesker som satte spor etter seg, og om bygningenesom dannet rammene. Det vil si byens ledende borgere og embetsmenn og deres storeboliger, for det var disse som etterlot seg skriftlig kildemateriale og stående bygninger. Enslik prioritering lå også bevisst eller ubevisst nedfelt i rådende historieoppfatninger førmikrohistorie og hverdagshistorie ble tilkjent vitenskapelig verdi. Bygningshistoriskforskning har av samme årsak hovedsakelig rettet oppmerksomheten mot de monumentalebygårdene – man måtte holde seg til de studieobjektene som var for hånden og som det fanteskilder til å supplere de direkte undersøkelsene med. Til en viss grad kan man betrakteforholdet mellom bygningsbestanden og vernebestrebelsene som en sirkulær prosess, derskjevheten i utvalget av bebyggelse påvirket oppfatningene om hva som fortjenteoppmerksomhet og dermed vern, noe som i sin tur ledet til en tiltagende skjevhet i utvalget,idet de utdefinerte husene forsvant.Den akkumulerte effekten av skjev seleksjon og derav følgende innsnevretforskningsfelt har etterlatt et tomrom i vår viten om Christiania-bebyggelsen, somundersøkelsen har tatt sikte på å utfylle. Ambisjonen var å bygge ”et monument over en taptbyggeskikk” ved å løfte frem i lyset den alminnelige, dagligdagse bebyggelsen som forsvantsporløst og nokså ubemerket etter 1850. To store emneområder står i fokus: byggeskikkenesom preget Christiania i det aktuelle tidsrommet, med hovedvekt på bygningstypologi og9


yggemåter, og boskikkene som både var forutsetninger for og produkter av bebyggelsen. Utfra dette perspektivet er temaet nærmest grenseløst; alt som angår bebyggelsen er av interesse,og i særdeleshet alt som belyser de jevne byborgernes boliger.Å rekonstruere de tapte skikkene er å svare på spørsmålet om hvordan Christiania-folkbygget og bodde. Men i forlengelsen av denne problemstillingen melder det seg andre ogvanskeligere spørsmål. Hvorfor bygget og bodde de slik, og ikke annerledes? Hvorfra komideene og forbildene som folk i byen fulgte – hva var hjemlig og hva var fremmed?Christiania inntok gjennom 250 år en særstilling blant norske byer som den enestemed murtvang, og derfor den eneste som fikk et dominerende innslag av bebyggelse i mur ogbindingsverk. Disse byggemåtene forble med få unntak fremmede ellers i Norge, også i deøvrige byene, selv om mange andre hadde vel så sterke kontakter til utlandet gjennom handelog innvandring. At Christianias særstilling skyldtes et kongelig maktbud, er velkjent ogtrenger ingen ytterligere forklaring. Men det er også mange ubesvarte spørsmål som har ågjøre med byens forhold til omlandet og til andre norske byer. Til byen kom ikke bareutlendinger; det var et stadig tilsig av folk fra bygdene, og de fleste byborgere haddeslektsrøtter og tradisjoner derfra. Et deltema for denne undersøkelsen er å oppspore detspesifikt norske i bygningskulturen – og omvendt: i hvilken grad ble Christiania etinnovasjonssentrum for bygge- og boskikker i det øvrige Norge?Endelig skal det minnes om at avhandlingen tar for seg et bygningsmiljø gjennommange generasjoner. Derfor er det viktig å kartlegge endringene som fant sted over tid og leteetter forklaringer på dem.1.1.2 Bytte av byggeskikkDet kan ha verdi nok i seg selv å skrive monografien over et bygningsmiljø. Men for etvitenskapelig prosjekt er en rent deskriptiv fremstilling ikke utfordrende nok. Derfor harundersøkelsen et annet og snevrere siktemål knyttet til byggemåtene som ble anvendt ibyggemiljøet. Den underliggende problemstillingen har bakgrunn i situasjonen som oppstoda kong Christian IV i 1624 påla Oslo-borgerne å gjenreise sin brente by på et nytt sted ogunder murtvang. Hva hender når en befolkning innforlivet med én bestemt byggeskikkplutselig får beskjed om å tilegne seg an annen og ukjent byggeskikk? Denneproblemstillingen kommer tydeligere til syne om vi tenker oss inn i valget som borgerne stooverfor:- å bygge ulovlige laftehus etter skikken, med de konsekvenser det kunne medføre åbryte kongens klare bud,- å bygge murhus, antatt å være 2-3 ganger så dyre som tilsvarende laftehus, ogdessuten med utsikt til endeløse problemer med å skaffe murmaterialer og kyndigemurere, eller- å bygge i bindingsverk, den anbefalte kompromissløsningen, men også beheftet medden ulempe at tømrere som behersket byggemåten knapt var å oppdrive.Det siste alternativet er det som i ettertid innbyr til å stille de mest interessante spørsmålene,og som derfor står i fokus for denne undersøkelsen. Av den grunn går jeg dypere inn i temaetbindingsverk og søker å kartlegge hvordan bygningsmiljøet tilegnet seg teknikken. Hvorhentet tømrerne forbildene fra? Hva karakteriserer bindingsverket som ble reist i Christiania?Kjernespørsmålet blir til slutt: Hvordan kan man forklare forskjellene mellom bindingsverketslik det ble realisert, og slik det ble praktisert i landene der teknikken hadde bakgrunn i lokaltradisjon? Arbeidshypotesen allerede før prosjektstart var at særtrekkene ved Christianiabindingsverketkanskje kunne forklares som resultater av kulturblanding i en eller annen form,10


1.2.1 Teorier om kulturDet finnes flere definisjoner av kulturbegrepet enn det er mulig eller umaken verd å gå inn på.Ehn og Löfgren (Ehn 1990:13) har karakterisert kultur som ”kollektivt medvetande” eller”system av betydelse och symboler”. Definisjonene samler de i tre hovedkategorier:kognitive systemer (som legger vekt på folks kunnskap om normer for adferd), strukturellesystemer og symbolske systemer. Kulturen er en totalitet av tanker, handlinger og omgivendeforhold, knyttet til tid og sted, men den kan romme mange subkulturer med ulike uttrykk. Detfinnes også en snever og enda eldre definisjon, knyttet til ’kultivering’, kunst og dannelse,som ikke angår denne fremstillingen. 1Det vide kulturbegrep som all moderne kulturforskning tar utgangspunkt i, ble førstetablert av Herder. 2 Kultur er de materielle og immaterielle resultater av menneskersvirksomhet, slik de overføres fra generasjon til generasjon i form av idealer, tradisjoner,regler, adferd, verdier, symboler, språk, mening, vaner, mønstre, organisasjon og struktur –uendelig mange flere elementer kan inngå i det kulturelle ”inventarium”. Selv om Herder nokbetonte kultur som noe almenmenneskelig, omtalte han den på en måte som impliserte at hanså den som noe spesifikt for hvert folk (Fink 1988:18-19). Som et folks åndelige felleseiekommer kulturen til uttrykk i alle former for tenkning, adferd og materielle frembringelser.Dette kultursynet ligger til grunn for all nasjonalisme og kan i sin negative ytterlighet lede tilet farlig skille mellom ”oss” og ”de andre”, hvis man forutsetter at alle innenfor skal ha felleskultur, mens alle andre bør holdes utenfor. Kulturen er da et lukket system (Eriksen 1994:15).Denne måten å betrakte kultur er mer utførlig drøftet i kap. 5.1.1.Opp mot dette synet på kulturer som statiske og homogene kan man stille et dynamiskkulturbegrep, der kulturendringer og kulturblandinger uavlatelig pågår som følge av kontaktog kommunikasjon. Internt i kulturene, så vel som mellom dem, finnes det både kløfter ogbroer (Ehn 1990:16). Denne avhandlingen er tuftet på teorien om at kulturer til visse tider ogpå visse steder er i stadig fluks, og spesielt bykulturer. Det interessante ved Christianiasbykultur, slik den kommer til uttrykk bl.a. i byggeskikkene, er samspillet mellom de statiskeeller tradisjonelle elementene og de dynamiske elementene eller impulsene som vardrivkrefter til endring.1.2.2 Tankemodeller for studiet av materiell kulturFor studiet av nåtidig bebyggelse har svenske forskningmiljøer 3 utviklet en modell som ogsåkan tillempes på fortidig bebyggelse. Den kan fremstilles som en trekant hvor sideneforbinder de tre faktorene menneske, samfunn og bygget miljø. (Fig. 1.1, venstre). RolfJohansson innvender at modellen er abstrakt, stedsuavhengig og generell. Konkrete tilfellerer imidlertid forankret i tid og rom, og for å studere dem må modellen kompletteres medaktører som har særskilte roller og interesser, med kulturen som aktørene i dette samfunnettilhører, og med stedet som er geografisk bestemt og har gitte naturlige og historiskeforutsetninger. Når denne modellen også forankres i tid, får den dessuten en historiskdimensjon. Tankemodellen kan ytterligere tillempes ved å markere skillet mellom fokus ogkontekst. Fokus er i dette tilfellet en bygård eller en byggemåte, konteksten er alle trekk vedstedet, kulturen og aktørene som kan bidra til å forstå objektet i fokus (Johansson 1997:12-15).1 Forholdet mellom de to kulturbegrepene er inngående drøftet av Johan Fjord Jensen (Jensen 1988).2 I Ideen zur Philosophie der Geschichte der Menschheit (1784-1791), her referert etter Fink (1988).3 Sven Thiberg (1975): Människa – närmiljö – samhälle. Etter Johansson (1997).12


Fig 1.1 TankemodellerTil venstre den klassiske svenske modell for bygningsanalyse. Til høyre Rolf Johanssons bearbeidedebearbeidede analysemodell. Etter Johansson (1997).Men Johanssons modell fanger ikke opp alle aspekter som er verd å studere ved noe såkomplisert som bebyggelse. Hus brukes til høyst ulike formål; Paulsson og Paulsson spalterbruken i tre deler – den praktiske, den sosiale og den estetiske (Paulsson 1956:13). Enlignende modell, men med andre begreper, er utviklet av arkeologen L. R. Binford 4 . Hankaller en gjenstands rent praktiske nytte dens technomic function. Den kan også ha en sosialnytteverdi, en socio-economic function. Endelig kan den tjene mer opphøyde formål påreligiøse eller ideologiske plan; det er gjenstandens ideo-technic function. Men begge dissemodellene blir for grove til å håndtere de finere nyansene ved bruken av tingene ut over detbasale praktiske eller teknomiske nivå. Rolf Johansson har bearbeidet en modell 5 somopererer med fire aspekter (fig.1.1, høyre):- Praktisk bruk (nytte)- Sosial bruk (trivsel)- Estetisk bruk (skjønnhet)- Symbolsk bruk (betydning)Denne modellen har jeg har funnet nyttig som analyseredskap for den fortidige bebyggelsen iChristiania, fordi den utgjør en huskeliste over spørsmål som bør stilles til hvert objekt somtrenger forklaring. Hvilke rent praktiske formål skulle bygningen tjene – og hvilke muligetekniske og stereometriske løsninger fantes i den lokale byggeskikkens repertoar? Hva slagssosiale relasjoner knyttet beboerne sammen som gruppe og skilte dem fra andre grupper?Hvilke estetiske vurderinger hos håndverkere og byggherrer lå til grunn for valg av former ogoverflater, og hvilke verdier ble de tillagt av andre? Representerte huset eller dets deler noeutenfor seg selv; hva slags assosiasjoner eller minner vekket det, og ble det brukt bevisst ellerubevisst til å kommunisere meninger? (Johansson 1997:17-22). Bjarne Stoklund har hatt enlignende modell i tankene da han skrev det følgende:”Bygningsforskerens udgangspunkt må være en erkendelse af, at huset ikke blot er en bygning, der yder ly forregnen, læ for vinden, og som beskytter mod kulde og varme, men en institution med et bredt spektrum aføkonomiske og sociale funktioner, som varierer fra samfund til samfund. Men huset er mere end det; det er ogsået symbol for det samfund, hvori det bruges . Husets ydre udformning, dets opdeling i rum eller rummenesopdeling i zoner, såvel som de møbler og andre genstande, som placeres i huset – alt dette er i større eller mindregrad ladet med kulturel betydning. Huset er et af de medier, hvormed man kommunikerer kulturelttilhørsforhold til andre, samtidigt med at det er et dagligt middel til bekræftelse af beboernes egen identitet.Gennem boligens indretning og reglerne for dens brug videregives et kulturelt mønster til næste generation.”(Stoklund 1996:20).4 Archaeology as Anthropology (1962), her sitert etter Deetz (1977).5 Opprinnelig foreslått av Marita Lindgren-Fridell (1966), her etter Johansson (1997).13


Både Binfords og Johanssons kategorier for inndeling etter funksjon må selvsagt brukes medforbehold om at svært mange gjenstander kan henføres til flere kategorier samtidig. Detgjelder ikke minst tingene som er vesentlige bestanddeler i det bildet folk projiserer motomverdenen, slik som klær og hus. Huset er både prosaisk værhud og arena for praktiskegjøremål, men også symbol og meningsbærer.Siden det også er det mest seiglivede av alle forbruksgoder, kan meningsinnholdet i ethus forandre seg med tiden, i takt med endringer i den kulturelle konteksten. Det betyr at enform eller byggemåte som i sin tid symboliserte høy status, kan bli devaluert til å uttrykke detstikk motsatte. En slik betydningsendring kan ligge til grunn for tendensen omkring 1800 til ågjemme bort gamle fasader bak ekte eller imitert murverk. Fasader som i utgangspunktet varverdinøytrale eller endog hadde høy anseelse kunne trenge modernisering for å overdøvederes stadig mer ”høylytte” vitnesbyrd om fattigdom eller gammelmodighet. Økendespennvidde mellom form og innhold tilskynder til å utligne spenningen eller oppgi bygningen(Stoklund 1996:22).1.2.3 Teorier om kulturell endringTo ideer har dominert kulturforskernes teoretiske grunnlag gjennom de siste hundre år.Kulturdeterminismen ser tilhørigheten til et bestemt folk og dermed en bestemt kultur somavgjørende for både adferd og materiell kultur, og innrømmer lite spillerom for å unnslippekulturens gitte normer og verdier. Diffusjonismen oppfatter endringer i kulturen somresultater av at ideer sprer seg ved handel eller andre former for kontakt, eller ved at folk påflyttefot tar ideene med seg (Olsen 1997:125). I sin diskusjon av diffusjonismen påpekerOlsen problemet med å skille mellom diffusjon av ideer og migrasjon av folkegrupper. Enantagelse har ofte vært at kulturtrekk spredte seg som påvirkning eller kulturlån fra mer tilmindre siviliserte samfunn. I den eldre, snevre kulturarkeologien har søking etter kulturersopprinnelse og opphav gått sammen med forestillinger om kulturer som statiske ogkonservative enheter uten indre dynamikk og evne til forandring (Olsen 1997:127-130).Mekanikken bak kulturell diffusjon kan med fordel forklares ved hjelp av memetiskteori. Flere forskere hadde lekt med ideer om en ”minste kulturell enhet” før RichardDawkins lanserte begrepet ’mem’ i boken The Selfish Gene (1976). Memer tilsvarerbiologiens gener, begge er replikatorer som kopierer seg selv. Memet er ifølge Dawkins ”aunit of cultural transmission, or a unit of imitation”. Alle tanker og ideer som spres vedimitasjon er memer. De lagres i menneskers hjerner og formidles ved handling, tale ellerskrift. Memetikken ser memene som autonome størrelser som søker å bli kopiert, uten hensyntil nytteverdien. Menneskene er bare verter for memene, men ideelle verter takket være storlagringskapasitet og formidlingsevne. I et mem-perspektiv er det altså ikke menneskene somskaper og viderefører ideer til sitt eget beste, men memene som inntar menneskene for sineformål ved å hoppe fra hjerne til hjerne. Byggeskikker fremholdes av Dawkins som et typiskeksempel på fenomener som kan forklares memetisk (Blackmore 1999). Teorien er merinngående omtalt i kapitel 5.2.2 i sammenheng med kreoliseringsspørsmålet. Den kanimidlertid med utbytte anvendes på alle slags kulturytringer, og ikke minst på byggeskikker 6 ,og den motsier ingen andre teorier om kulturell endring, men supplerer dem.Strukturalisten Lévi-Strauss skilte mellom ”kalde” eller ”statiske” samfunn somtenderer mot å opprettholde initialtilstanden og motsette seg endring, og moderne, vestlige”varme” eller ”mobile” samfunn som er progressive, akvisitive og oppfinnsomme. Vestensikke-isolerte kultur har utviklet seg kumulativt gjennom konflikt og teknologiske sprang. 76 Byggeskikker fremholdes av Dawkins selv som typiske memer (Blackmore 1999:6).7 I La pensée sauvage, 1962, s. 233-236, her referert etter de Gramont (1970).14


Byene må alltid ha vært ”varme” samfunn med stor kontaktflate mot omverdenen og åpenhetfor kulturell endring. Allerede i de tidligste norske byanleggene kan arkeologene påvise at etutall av forskjellige byggemåter og bygningstyper forekom samtidig. (Se s. 50-53). Høy gradav normløshet er typisk for bondesamfunn i oppbrudd eller bysamfunn under etablering, mensensartet bygge- og boskikk karakteriserer velintegrerte samfunn med stor enighet om verdier(Stoklund 1996:20). Teorien bekreftes av mangfoldet i Christianias byggeskikker.Pierre Bourdieu har lansert begrepet ’habitus’ som redskap til å beskrive og forståmenneskelig praksis. Habitus er sosialt genererte individuelle holdninger, felles for gruppereller klasser. Den er varig og treg, men likevel påvirkelig. Gjennom habitus internaliserer viveiledende grunnskjemaer for all adferd, og habitus kan derfor forklare felles trekk i stil,vaner og kroppsholdninger. Begrepet bidrar til å forklare kulturell stabilitet, idet vi uten ytretvang følger foreskrevne normer som oppfattes som selvfølgelige, rimelige og riktige(Kjeldstadli 1996). Endringer i boskikk og byggeskikk som så tydelig kommer til uttrykk på1700-tallet, i Christiania som i hele det urbaniserte Europa og dets kolonier, kan med fordelbetraktes som en radikal endring av habitus.Ifølge Anthony Giddens kan teorier om samfunn grovt inndeles i ”subjektivistiske”(aktørorienterte) og ”objektivistiske” (strukturorienterte). De førstnevnte forklarermenneskers handlinger som bevisste og intenderte, mens de sistnevnte legger større vekt påstyrende strukturer og systemer. Giddens har med sin strukturasjonsteori forsøkt å forlikedisse teoriene ved å vise til den gjensidige påvirkningen mellom sosiale strukturer ogindividuelle handlinger. Kulturen vil derfor endre seg i en kontinuerlig prosess. Bådeuforutsette og forutsette konsekvenser av handling vil bidra til strukturelle endringer, som isin tur legger til rette for nye handlingsmønstre osv. Men endringer kan også være”episodiske”, slik som når hele systemer omlegges – byttet av byggeskikk i Christiania i 1624må være en episodisk endring. Giddens mener ellers at de fleste kulturelle endringer skjer nårkontaktsituasjoner mellom ulike samfunn (”time-space edges”) åpner for nye tenkemåter. 8Også denne teorien ser ut til å gjelde for byggemiljøet i Christiania.Henry Glassie har ut fra en strukturalistisk posisjon gitt verdifulle bidrag til å forståkulturell endring i boken Folk Housing in Middle Virginia (1975). Hans analysemodell ermer utførlig omtalt i neste kapitel.1.2.4 Strukturalistisk teoriClaude Lévi-Strauss var omkring 1950 sentral i etableringen av den franske strukturalismesom teoretisk plattform for sosiologi og antropologi. Hans grunnleggende postulat var atmenneskene har en uforanderlig natur, innebygget i hjernen. Den tvinger oss til å adlydelover som vi ikke selv har oppfunnet. I forordet til Histoire et ethnologie (1949) skrev han:”Hvis hjernens ubevisste aktivitet består i å påtvinge innholdet form, og hvis disse formergrunnleggende er de samme for alle hjerner – i fortid som i nåtid, hos primitive så vel somsiviliserte – er det nødvendig og tilstrekkelig å begripe den ubevisste struktur som ligger tilgrunn for enhver institusjon og enhver skikk for å komme frem til et tolkningsprinsipp som ergyldig for andre institusjoner og skikker”. 9Han overførte strukturanalysen fra lingvistikken til sine egne undersøkelser avslektskapsforhold, myter, kunst og omgangsformer, idet han mente å se at disse fenomenenevar strukturert på samme måte som språk. Utgangspunktet var arbeidene til Ferdinand de8 Giddens’ teorier er fremsatt i Central Problems in Social Theory (1979) og The Constitution of Society –Outline of a Theory of Structuration (1984). Sammendraget her vesentlig etter Bjørnar Olsen (Olsen 1997:164-171) og Lars Bo Kaspersen (Kaspersen 1995).9 Her oversatt fra engelsk etter (Hughes 1970:27).15


Saussure, som ble grunnleggende både for semiologi og lingvistikk. 10 Lévi-Strauss mente atdet finnes underliggende strukturer for all menneskelig tenkning og alt menneskeligsamkvem, og at de best kan analyseres etter lingvistisk metode. Han så kultur bokstavelig taltsom en syntaks, hvor alle uttrykk får mening bare i relasjon til det underliggende systemet.Alle kulturytringer er i likhet med talen former for kommunikasjon, og som den har de enstruktur som er ubevisst og har opphav i menneskets medfødte evne og hang til å struktureresine omgivelser (Bringéus 1986:68f). Det strukturalistiske prosjekt er å gjøre det usynligesynlig – å rekonstruere de dypereliggende mentale systemer som kan forklare mønstrene somerfares på overflaten av menneskelig adferd.En annen sentral strukturalist, Michel Foucault, har uttrykt dette i sin omtale av de tredisiplinene han ser som modeller for humanvitenskapene: biologien, økonomien oglingvistikken. Fra hver disiplin henter han begrepspar som ”fullstendig dekker hele detområdet som er knyttet til erkjennelsen av mennesket”: funksjon og norm, konflikt og regel,og betydning og system. Språket ser han som ”en projeksjons-skjerm hvor menneskets måte åte seg på fremtrer som et signifikant uttrykk for å ville si noe; dets minste gester, selv gestenesufrivillige mekanismer eller deres feilslag, har en mening; og alt det som mennesker lagerrundt seg i form av objekter, riter, vaner, diskurser, alle de sporene de etterlater, danner enkoherent helhet og et system av tegn” (Foucault 1996).Vesentlig hos Lévi-Strauss var den oppfatning at kulturelementene får betydning førstog fremst i relasjon eller opposisjon til hverandre. Han søkte derfor å ordne verden i etsystem av binære opposisjoner – liv/død, lyst/mørkt, rent/urent osv. Slike motsetninger erfundamentale i alle språksystemer og antas å gjenspeile selve hjernens struktur, og derforinngår de i kodesystemene som preger myter og fortellinger (Bringéus 1986:68). Ideen ombinære opposisjoner lar seg overføre til konkrete strukturer, som jeg mener å kunne plassere ikategoriene bundne eller ubundne byggesystemer. Disse ser jeg som utslag av to uliketankemodeller for det å bygge. (Se kap. 5.2.1).Direkte impulser fra de franske strukturalistene merkes lite hos bygningshistorikereflest; bl.a. fordi språket er tett og tungt og tankeverdenen vanskelig å trenge inn i. Men derestanker har tatt andre veier, bl.a. gjennom den innflytelsesrike amerikanske lingvisten NoamChomsky. Han er opphavsmannen til ideene om språket som et medfødt instinkt og om en”universell grammatikk” eller ”dypstruktur” som er felles for alle språk. (Chomsky 1972;Pinker 1995). Hans forfatterskap har vært skjellsettende innenfor lingvistikk og kognitivevitenskaper – mer om det i del 5. I denne sammenheng skal han trekkes frem som formidlerav strukturalistisk teori til andre forskningsfelter.Strukturalistisk bygningsforskning: Henry GlassieDen amerikanske folkloristen Henry Glassie er den som mest konsekvent har forsøkt enstrukturalistisk tilnærming til bygningshistorien. Påvirket både av Lévi-Strauss og Chomskyhar han i Folk Housing in Middle Virginia (1975) søkt å avdekke ”the architecturalcompetence” eller det regelverket som genererer folkelig bebyggelse, regler for ”how a houseis thought”. Han beskriver kompetansen som et skjema, analog til en grammatikk. (s. 19-21).Ut fra analysen av et stort materiale av oppmålingstegninger har han utledet ni hovedregelsettsom han antar at bygningsfolkene formet husene etter. Regelsett nr. 1 antar en kvadratiskgrunnenhet som kunne forlenges eller forkortes (transformeres) med multipla av et smalererektangel. En grunnplan kan da bestå av én slik enhet, kvadratet eller en større transformasjon10 de Saussure forutså allerede i Cours de linguistique générale (1916) muligheten for å overførestrukturanalysen fra lingvistikk til andre samfunns- og humanvitenskaper. Her etter sammendrag i (De George1972).16


av det, eller av flere rektangulære enheter på rekke. Ytterligere regelsett tar for seg hvordangrunnplanen vokser til tre dimensjoner, hvordan romavgrensninger får masse eller volum, oghvordan åpninger kan anbringes i dem. Videre følger regler for hvordan hus kan vokse ibredden og høyden, og hvordan taket skal formes og gjennombrytes. Ved hjelp av detteregelverket kan Glassie identifisere 17 distinkte bygningstyper i sitt materiale.Valgfrie tillegg til grunnstrukturen kan bestå av underordnede ledd som ”porches”,analoge med åpnings- eller avslutningsformularene i en fortelling, eller av dekorativt utstyrsom tilsvarer fortellerens forsiringer. Huset var altså produktet av et geometrisk grunnsystem,eventuelt påhengt tilbygg og ornamenter, og materialisert i et teknisk system (en byggemåte).(s. 39). Glassie bruker strukturalistisk teori til fortolkning av eldre byggeskikker, men går irette med Lévi-Strauss for å avvise den historiske dimensjonen ved bevisst å velge ut”tidløse” samfunn for undersøkelse. (s. 42). For å forstå kulturell endring må det erkjennes atkultur kun eksisterer i individuelle hjerner, som ikke er beholdere for lagring av fakta, menustoppelige mekanismer for håndtering av fakta. Ved å anta en vilje til design bak den bygdevirkelighet kan forskeren forklare endringer og variasjoner.”The person who will be the maker of houses travels through architectural experience from the beginning of hislife. The experience that bounces from walls, through space, and along the corridors of his senses areaccumulated randomly, but they are systematically ordered, so that when it comes his time to act he is not acopyist but a fluent practitioner. Perhaps, like the learning singer of epics or chanter of sermons, he passesthrough an apprenticeship of imitation. But at maturity, like the best of epic singers, he is reliant not on oneoriginal, but on a competence constructed out of numerous originals. He labors within tight lines of correctness,but his design competence allows for a variable range of actions. The houses he makes are similar each to theother, but never are they identical in every particular”. (s. 67).De eldste husene i Glassies materiale hadde to-romsplan med ”hall-and-parlor”, en vanligbritisk type på 1500- og 1600-tallet. Varianter av denne planen var enerådende til omkring1760. Da opptrådte en helt ny hustype, ”the Georgian house”, en parallell til midtgangshusetsom omtrent samtidig ble moderne i Norge. Selv om ideen var ny i Middle Virginia, var denikke mer fremmed enn at den kunne aksepteres og inkorporeres i det lokale repertoaret. ”Thenew image (new, but not too new) was broken apart and compared with the forms that the oldcompetence could generate; a new system was then developed that enabled the builder todesign both the old and the new forms.” Bygningsmiljøet kunne heretter produsere hus bådeetter gammelt og nytt system, men også et sett av mellomformer. 11Det tilgjengelige materialet fra den jevne Christiania-bebyggelsen er for tynt ogfragmentarisk til å tillate en strukturalistisk analyse etter samme metode som Glassie bruker.Men hans tilnærming og begrepsapparat har vært et forbilde for denne undersøkelsen, ogmetoden venter på å bli prøvet på et mer egnet norsk materiale.Historical Archaeology: James DeetzEn strukturalistisk posisjon inntar også antropologen James Deetz. I en uhyre leseverdig bok(Deetz 1977) har han redegjort for ”historisk arkeologi”, en amerikansk disiplin medbakgrunn i landets spesielle historie. Mens forhistorisk arkeologi i USA nødvendigvis måbeskjeftige seg med urinnvånerne, har arkeologer som vil utforske røttene til landets nårådende anglo-amerikanske kultur en bakre tidsgrense omkring år 1600 og et studiefelt somomfatter ”the cultural remains of literate societies that were capable of recording their ownhistory”. Kildekombinasjon som metode kjennetegner derfor faget. Selv om det skriftligekildematerialet fra denne kulturen er rikt, mangler opplysninger om dagliglivet. ”Simple11 Kfr. tilsvarende løsninger i Bergen da før-moderne plantyper samtidig ble konfrontert med den barokkemidtgangsplanen. Se s. 293f.17


people doing simple things, the normal, everyday routine of life and how these people thoughtabout it, are not the kinds of things anyone thought worthy of noting”. Men de etterlotmaterielle levninger, eller med Glassies ord: ”They left no writing, but they did leave allthose houses” (Deetz 1977:5-8).Deetz definerer kultur som sosialt overførte regler for adferd, for måter å tenke på oggjøre ting. Kulturen arves ikke genetisk, men ved læring fra og etterligning av de eldre og desom omgir oss. 12 Hans definisjon av materiell kultur er videre enn den de fleste bruker:Material culture is that sector of our physical environment that we modify through culturallydetermined behavior. Den kan dermed inkludere slike forgjengelige kulturytringer sommåten vi stykker opp slaktekjøtt eller pløyer åkrene. Endog hesten inngår, siden systematiskavl har modifisert hestens egenskaper for å tilfredsstille kulturelt betingede idealer, ellermenneskets egen kropp og dens kroppsspråk (Deetz 1977:24).Skipet som landet i Plymouth i 1620 fraktet en dyrebar last: mennesker som inne ihodene sine hadde ”mentale arbeidstegninger” for hvordan de skulle gjenskape den kulturende nettopp hadde forlatt. De bar på tradisjoner fra engelsk middelalder som da var på vei ut.Det gjorde at kolonistene, overveiende småkårsfolk i landlig isolasjon, konserverte arkaiskekulturformer gjennom flere generasjoner, mens hjemlandet omkring 1660 gikk inn i en radikalmoderniseringsprosess. Omkring 1760 skjedde så en brå ”re-anglifisering” som gjorde atamerikanerne ved løsrivelsen var mer engelske enn de hadde vært på over hundre år. Det varen bølge av ”Georgian culture” som veltet inn over koloniene.Ved dette tidsskillet gikk amerikanerne over fra en folk culture – tradisjonsbundet,konservativ og stabil over tid, men med geografisk variasjon – til en popular culture, meråpen for brå forandringer, men med felles trekk over store avstander. Deetz illustrerer vedhjelp av kildekombinasjon hvordan kulturen forandret seg dramatisk i alt fra matlagning,spiseskikker, avfallshåndtering og tiltagende bruk av keramikk, til møblering og gravskikker.I byggeskikken ble de gamle ”hall-and-parlor houses” avløst av strengt symmetriske tredeltemidtgangshus. Han ser alt dette som utslag av et nytt verdensbilde, ”mechanical where theold was organic, balanced where the older had been asymmetrical, individualized where theolder had been corporate”. Mest slående var overgangen fra kollektive til individuelle ellerprivate løsninger på alle områder (Deetz 1977:52-60). I avhandlingens del 4 har jeg beskrevettilsvarende endringer i den borgerlige boskikken i Christiania noe tidligere på 1700-tallet.Mellom 1760 og 1800 må det ha skjedd en endring på et mentalt dypnivå, siden den gaseg så mange utslag på overflaten. Noe grunnleggende nytt må ha nedfelt seg i det kollektiveubevisste hos amerikanerne. I de sammensatte forklaringene som Deetz antyder, inngår bådesekulariseringen og sammenbruddet for det predestinerte liv i en gudegitt, heliosentriskverdensorden. Hvis dette er holdbare forklaringer, må de ha gyldighet også for Europa.Inspirert av Glassie og Deetz har jeg valgt en strukturalistisk tilnærming til studiet avbyggeskikkene i Christiania. Jeg deler oppfatningen om at det fantes ”a mind-set” som pregetall tidlig bebyggelse og en identitet i vesen mellom språk og materiell kultur. Med referansetil Glassies ”grammatikk” for folkelig byggeskikk, skriver Deetz (1977:108):”A grammar, in linguistics, is a set of rules for the formulating of utterances in such a way as to be mutuallyaccepted by all speakers of a language. Likewise, a grammar can be thought of as a set of rules for the creationof artifacts mutually accepted by the members of the culture producing them. Such rules definitely exist, even ifthey cannot be explicitly stated by their users. Otherwise, there would be no consistency in design traditions orin methods of creating houses, tools or weapons. On occasion, anthropologists have been able to determine suchrules for material culture production”.12 Dette impliserer en memetisk teori for kulturell transmisjon, jfr. kapitel 5.2.2.18


1.3 Grenseoppganger1.3.1 Avgrensning i tidDen formelle bakre tidsgrensen for undersøkelsen gir seg selv – byen reiste seg av intet i1624. For grunnleggeren Christian IV var det kanskje godt for selvbildet å betrakte brannen iOslo og flyttingen til et nytt sted som et kontinuitetsbrudd. Men for byborgerne var det velbare en gradsforskjell mellom denne brannkatastrofen og de mange foregående, og fra deresperspektiv var nok kontinuiteten tydeligere. Menneskene var de samme, byens konstitusjonog privilegier forble uendret, og det samme gjaldt næringsgrunnlaget. Selv om byen blepåtvunget en ny byggeskikk i 1624, var samfunnet intet tabula rasa. Det hadde alle slagsskikker på forhånd, ogbyggeskikker. Derfor kan tidsgrensen ved året 1624 ikke trekkeshelt skarp. Også forhold og skikker i det gamle Oslo må trekkes inn som forutsetning for detsom hendte i Christiania. Mange faktorer som påvirket Christiania-bebyggelsen lå dessutenutenfor byen selv, ikke minst utenlands. Også på disse stedene må trådene forfølges bakover itid så langt som nødvendig for å etablere tilstrekkelig innsikt og forståelse.Perioden i sentrum for undersøkelsen er 1600-tallet og 1700-tallet. En antagelse vedprosjektstart var at byens byggeskikker endret seg lite gjennom de første to hundre år – enantagelse som nok var farget av at territoriet og folketallet holdt seg forholdsvis stabiltgjennom perioden, før begge eksploderte i 1800-årene. Denne antagelsen er ikke bekreftetunderveis, eller bare bekreftet for så vidt gjelder repertoaret av byggemåter og bebyggelsensskala i gatebildet. Den kan også sies å være gyldig ved sammenligning med siste del av 1800-årene, etter ca. 1840. Men mange andre aspekter ved byggeskikkene var i stadig endring, tildels som reflekser av endringer i underliggende boskikker og arkitektoniske normer. Åpostulere et tidsskille ved år 1800 ville således bare tilfredsstille forfatterens eller leserenshang til orden eller tallmystikk. Bedre da å trekke den formelle grensen ved året 1814, ethistorisk merkeår, og historisk viktig ikke minst for byen som da ble hovedstad i enselvstendig stat. Lokaliseringen av politiske og administrative hovedstadsfunksjoner tilChristiania ble en betydelig spore til vekst og forandring.Langsomt ble byen borteMen heller ikke 1814 førte med seg noe kontinuitetsbrudd. Det meste fortsatte som før, ihvert fall i et mikrohistorisk perspektiv. Endringene som fulgte foregikk gradvis og over langtid inntil en foreløpig kulminasjon i året 1858, da den første store byutvidelsen ble besluttet.I mellomtiden meldte de seg én etter én, faktorene som i sum skulle komme til å endre byensfysiognomi dramatisk. Stikkordmessig skal noen av de viktigste nevnes. Generelt vokstefolketallet i perioden betydelig raskere enn før, av mange årsaker, som til dels var innbyrdesforbundet. Industrialisering var én av dem, og økende etterspørsel etter arbeidskraft trakkinnflyttere til byen. Etableringen av et statlig byråkrati skapte arbeidsplasser både direkte ogindirekte ved et større behov for varer og ytelser av alle slag. Universitetet trakk til seg lærereog studenter som trengte husvære. Kommunikasjonene bedret seg raskt i perioden, medordnet veistell og diligence-ruter, med dampskipstrafikk, og til slutt med åpningen av telegrafog jernbane. Bygningsloven for Christiania og innføringen av kommunalt selvstyre i 1837førte snart til et mer initiativrikt lokalt styre, særlig på det kommunaltekniske område.Folkevekst og økonomisk vekst drev i forening opp eiendomsprisene, som i sin turmotiverte grunneierne til å intensivere grunnutnyttelsen for å få større avkastning. Helt opp til1830-årene var bygninger i én og to etasjer så godt som alene i bybildet, og nybygg var stadigbegrenset til to etasjer. De eneste forløperne før 1814 var Rådhusgaten 15 fra 1765,19


opprinnelig i fire etasjer, men snart nedbygget til tre (se s. 296), og Mariboe-gården påPrinsens gate 20, reist i 1810 (Berg 1965:66). Men omkring 1840 ble det reist bygninger ibåde tre og fire etasjer på nyregulerte tomter ved Grev Wedels plass og langs Karl Johansgate. Disse var av en helt ny bygningstype for denne byen, leiegården i moderne forstand,bygninger reist og utformet med utleie som hovedformål. Både i funksjon og form brøt dedermed radikalt med den tradisjonelle bygården. De spesialiserte utleieboligene innvarsletogså et brudd med den integrerte bygården og begynnelsen til den differensiering mellombosted og arbeidssted som med tiden skulle gjøre sentrum til en folketom bydel.Utnyttelsespresset i byens sentrum førte til en gradvis byfornyelse som gjennom 1800-årene endret bybildet radikalt. Stigende tomtepriser ga seg synlige utslag i at byggehøydenesteg fra to til tre, fire og fem etasjer i løpet av århundret. I en tidlig fase av denne prosessenble økt forrentning hovedsakelig oppnådd ved påbygging fra én eller to til tre etasjer. Menbyggeteknisk var de gamle byhusene jevnt over for svake til å tåle større høydevekst. Derforble det mot slutten av århundret, og særlig under ”jobbetiden” i 1890-årene, mer alminnelig åfornye ved total utskiftning av bygningsmassen. De karakteristiske ”forretningspalassene”med massiv tomteutnyttelse og en tidligere ukjent teknisk kvalitet markerte et høydepunkt forbyfornyelsen. Men vendepunktet inntraff en generasjon tidligere med bybrannen 14. april1858, som raserte det meste av bebyggelsen mellom Karl Johans gate, Dronningens gate,Prinsens gate og Kongens gate. Brannstrøket ble gjenreist med gårder som slo an tonen forutviklingen videre og definerte en ny standard for ”storstadsmessig bebyggelse”. (S. 82).Avviklingen av ”Det gamle Christiania” var en langdryg prosess over fleregenerasjoner, men som kulminerte i 1858, året for byutvidelsen og den siste store bybrannen.En øvre grense i tid for denne undersøkelsen av byggeskikkene i den før-moderne byen børderfor ikke være absolutt, men defineres som en overgangsperiode. Sånn sett passer det best åta utgangspunkt i ”begynnelsen til slutten” og la året 1814 være det formelle sluttpunktet.Men den underliggende forutsetningen er en langvarige prosess, og ikke et plutselig brudd.Kildemateriale ex post factoEt moment å ta i betraktning ved tidsavgrensningen, er at mye av det nyttigste kildematerialetnedfelte seg etter at kjerneperioden tok slutt. Det gjelder så godt som alt billedmateriale oghovedtyngden av det skriftlige. Branntakstene fra før 1827 er både fragmentariske og litedetaljerte, mens de senere gir både oversikt og flere detaljer. Metodisk er undersøkelsenbasert på tilbakeslutning fra nyere kilder til eldre forhold, der slutninger sannsynliggjøres vedkildekombinasjon og sammenfall. (Se s. 23). Det er derfor nødvendig å følge bebyggelsenbåde som helhet og bygningene enkeltvis langt oppover i tid. En brå grense ved årstall som1800 eller 1814 ville avskjære viktige tråder.I fokus for arbeidet står byggeskikken i 1600- og 1700-årene, men de viktigste kildenetil å kartlegge den var bygningene selv. De fantes i stort antall, men stadig færre, gjennom1800-årene og 1900-årene, inntil det ved siste århundreskifte bare er noen fattige fragmentertilbake for førstehånds studium. Indirekte kan vi imidlertid komme den tapte bebyggelse innpå livet ved å rekonstruere den. Det betyr å følge sporene den etterlot seg i bilder og tekstetter at byggeskikken den sprang ut av var forlatt, også om de fører langt forbi den formelletidsgrensen.20


1.3.2 Avgrensning i rom”Kvartalerne”Undersøkelsen tar for seg et avgrenset geografiske område – Christiania innenfor bygrensen.Den markerte seg i utgangspunktet klart i landskapet: i sør Akershus slott og festning, i vestog nord vollene, og i øst Bjørvika. Byens territorium fikk bare en beskjeden utvidelse iperioden. Tre rekker kvartaler ble anlagt i strandsonen mot Bjørvika, men det tok hundre år åfå dem bebygget. Da vollene falt etter brannen i 1686, ble også dette terrenget innlemmet oglangsomt bebygget. Ytterligere byutvidelser fant ikke sted før helt på slutten av perioden, daVaterlands Storgate (nåværende Storgaten og Brogaten) ble innlemmet i 1784, og enda noengårder i Vaterland i 1794 (Sprauten 1992:410-411).Nær 400 år etter grunnleggelsen markerer den eldste byen seg stadig i topografien ogpå kartet med sin rektangulære kvartalsstruktur. De snorrette gatene danner en sterk kontrasttil det tilgrensende gatenettet. Forstadsbebyggelsen utenfor grensen var ikke styrt av noenoverordnet plan, og gatene følger spontant naturlige ferdselsårer, radiært inn mot byens porter.Denne synlige forskjellen mellom innenfor og utenfor reflekterer mer fundamentaleforskjeller som i sin tid gjaldt både befolkning, bebyggelse og juridisk status. Inne i byen varbebyggelsen alltid regulert, mens et visst anarki rådet i forstedene gjennom de første hundreår. Avhandlingens sentrale problemstillinger, som nettopp knytter seg til konsekvensene avbyggerestriksjoner, belyses derfor best ved å studere bebyggelsen i selve byen. Mangegrunner taler således for å begrense undersøkelsen til den historiske bykjernen.I moderne tid har strøket fortsatt en klar identitet i folks bevissthet, nå under navnet”Kvadraturen”. Opprinnelsen til dette navnet, og når det kom i bruk, har det ikke lykkes åfastslå. 13 Det brukes også om bykjernen i Kristiansand, grunnlagt av samme konge med likestram geometri. Sannsynligvis er navnet oppstått i det 20. århundre. I eldre tid skrev manalltid ”Kvartalerne”. Det het vel strøket også i dagligtalen når man uttrykkelig skulle omtaleforhold i selve byen, i motsetning til i de uregulerte forstedene. 14For den spatiale avgensningen gjelder noe av det samme som for den temporale. Selvom forholdene innenfor står i fokus, må materialet suppleres med data utenfra. Byen sto heletiden i vekselvirkning med egne forsteder, med bygdene rundt, og med andre byer i inn- ogutland. Selve byen er i nyere tid så radikalt fornyet at det bare er ubetydelige rester tilbake avden bebyggelsen som er emnet for undersøkelsen. Viktige sider ved byens byggeskikk kanderfor bare observeres gjennom forekomstene utenfor, først og fremst i de gamle forstedene.1.4 Metodiske veivalgMetoden eller veien til måloppnåelse har ikke fulgt bare én fast rute. Det har vært nødvendigå følge flere veifar, både parallelle og divergerende, siden avhandlingen har flere ulike mål.13 Forfatteren brukte navnet ”Kvadraturen” i reguleringsforslaget for Kristiania, utarbeidet i 1974. Navnet bleikke brukt i de viktigste arbeidene av Chr. H. Grosch (1972) eller Arno Berg (1965).14 I forbifarten er det verdt å gjøre oppmerksom på en filologisk godbit som få er klar over: at ordet kvartal ibetydningen ’en bebyggelse omgitt av gater på alle sider’ er særnorsk og ukjent i dansk og svensk. Ordet finnesi nabospråkene, men bare med andre betydninger. Begrepet ’kvartal’ har et presist svensk synonym i ordet”kvarter”. På dansk brukes nå ”karré” om det samme. ”Kvarter” betegner på dansk og norsk en ’bydel’, og detble tidligere brukt om den administrative inndelingen av byer. I København fikk kvarterene til dels poetiskenavn som Snarens Kvarter, Frimands Kvarter og Klædebo Kvarter, men også Øster, Vester og Nørre Kvarter(Lindberg 1996). I Christiania fikk de fire kvarterene bare prosaiske navn etter himmelretningene.21


For å oppnå det grunnleggende målet, kunnskapsbygging om bybebyggelsen, har jeg benyttetnoen av fagets innarbeidede metoder, nærmere omtalt i kapitel 1.6.1:- Kartlegging av feltet for å få oversikt over bebyggelsen og kildene.- Kildekombinasjon for å rekonstruere tapte objekter.- Eksempelstudier (”case studies”) eller dybdestudier av utvalgte objekter.- Induksjon.- Komparasjon av beslektede fenomener eller ulike fenomener med felles trekk for å etablerekunnskap.I de videre bestrebelsene i retning av årsaksforklaringer, teoribygging oggeneraliseringer har jeg forsøkt å bruke arbeidsmåten Grounded Theory. Den inngår i enstørre samlepost for forskjellige humanistiske forskningsstrategier, Qualitative research.Begrepet ’Qualitative research’ (heretter forkortet QR) har bakgrunn i amerikanskpositivistisk antropologi og sosiologi gjennom 1900-tallet. Det er et sammensatt og uklartavgrenset felt, der mange metoder og tilnærmingsmåter inngår – ’case studies’, deltagendeobservasjon, intervjuer og fortolkende analyser. QR er grundig behandlet av Denzin ogLincoln i Handbook of Qualitative Research (Denzin 2000). En treffende karakteristikk avforskeren i denne sammenheng er ”altmuligmannen”, le bricoleur, som låner teorier ogmetoder fra mange disipliner. 15 Fordi forrådet av egnede redskaper og materialer har værtmangelfullt, har også jeg måttet ty til ’bricolage’ og improvisere med brokker og biter fraverktøykassa, og med materialer av ymse slag funnet langs veien og lånt fra andre. Mange avstoffbitene til å lappe sammen en slags helhet er klippet ut av litteraturen.Mens den kunnskapsbyggende fasen i stor grad har bestått i grunnforskning gjennomstudier av primære kilder, har den teoribyggende fasen bestått i å kombinere egen oppsamleterfaring og kunnskap fra kildestudiene med den innsikt og oversikt som kan hentes ut avforeliggende litteratur. Litteraturstudier og andre metodiske grep som inngår i ’GroundedTheory’, blir nærmere omtalt i egne avsnitt i kapitel 1.6.2.1.4.1 Metoder til kunnskapsbyggingKartleggingEn ideell undersøkelse begynner med en kartleggingsfase for å skaffe den nødvendigeoversikt til å stake ut kursen for det videre arbeidet. I en komplisert virkelighet kan arbeidetsjelden struktureres i helt klare faser som gjennomføres suksessivt. Kartleggingen har måttetforegå kontinuerlig gjennom hele prosjektperioden, parallelt med mer målrettet innsamling ogbearbeidelse av data. Den første innfallsporten har vært litteraturstudier innenfor generellOslo-historie, lokal bygningshistorie og et begrenset utvalg av relevant norsk og utenlandsklitteratur. Det andre hovedmoment i kartleggingsfasen har vært orienteringen ikildematerialet, dels systematisk, dels ved å følge spor som litteraturen anviser.Den slitte metaforen ”veien blir til mens du går” gir en nokså treffende beskrivelse avvekslingen mellom forskjellige arbeidsmåter. Gradvis har konturene av et uoversiktliglandskap avtegnet seg tydeligere og brakt inn i synsfeltet fenomener og mønstre som fortjeneroppmerksomhet. Det har skjerpet de grunnleggende problemstillingene og gitt opphav til nye15 ”Bricolage” er et begrep lånt fra Lévi-Strauss (La pensée sauvage, 1966). Han brukte det om eksotiskekulturers totemer som ”redskaper for tanken”, representasjoner av kompliserte relasjoner. Egentlig var lebricoleur en omstreifende altmuligmann som utførte forefallende arbeid og reparasjoner, uten spesialiserteredskaper eller materialer. Lévi-Strauss brukte ordet til å betegne det å sette sammen kjente ting på nye måter.Den videre overføringen til moderne vitenskap er derimot en amerikansk idé fra 1990-tallet (Denzin2000:4,1060-61).22


spørsmål og ny hypotesedannelse. Samtidig har økende oversikt over kildesituasjonen gittbeskjed om hvilke spørsmål som er mulige å stille med utsikt til å finne svar. Prosessen haren viss likhet med den hermeneutiske sirkel, som for hver omdreining øker forståelsen avfenomenene, mens forståelsen i sin tur reiser nye spørsmål som peker ut empiri å observere.(Kjeldstadli 1991:117-123). En annen treffende metafor er triangulering, også den et lånordfra kartografien. Anvendt om forskning betegner ordet kombinasjonen av mange metoder,kildetyper, tilnærminger og perspektiver (Denzin 2000:5).KildekombinasjonKildekombinasjon er en velkjent metode i all historieforskning, men neppe noen annen grener så knyttet til den som bygningshistorien. Det måtte ellers være amerikansk ”historicalarchaeology”, omtalt foran (s. 17-18). For bygningshistorien er kombinasjonen av direkteobservert materiell virkelighet med skriftlige og billedlige kilder det sentrale metodiskegrepet, og noe som må karakteriseres som fagets store styrke. En hypotese bygget på utsagnetfra bare én kilde står svakt, men om den blir underbygget av direkte observasjon eller av enhelt annen kildetype, kan den nærme seg verifisering på grunn av synergieffekten.Kildekombinasjon, sammen med den fortrolighet med stoffet som tillater forskeren å brukeanalogier, gjør det mulig å fremsette begrunnede antagelser om forhold som ligger forut forkildene i tid. Slik ekstrapolasjon åpner for hypotetiske rekonstruksjoner av tapt virkelighet.For Christiania er det bygningshistoriske kildematerialet utover de få eksisterendebygningene svært begrenset. (Se kap. 1.5). Egentlige bygningsbeskrivelser begynner førstmed branntakstene fra 1766. Materialet er ufullstendig og opplysningene knappe gjennom deførste tiårene, men blir fyldigere og mer detaljert etter 1800. Utbyttet av denne kildetypenalene kan bli magert. Men to suksessive branntakster kan sammen si mer enn én, og ikke barefordi man får inn diakroni og dynamikk gjennom bygninger som kommer til, forandres ellerblir borte. De kan også utfylle hverandre – der den ene angir ytre mål, kan den andre røpe noeom vedlikeholdstilstanden.Størst nytteverdi får branntakstene når de stilles sammen med protokollene forbygningsavgiften (1802) og ildstedsskatten (1812). De oppgir henholdsvis ytre mål for hverbygning og indre mål for hvert oppvarmet rom, og de dekker hele byen. Sammen kan dissekildene gi et henimot totalt bilde av bygningenes stereometri og rominndeling, konstruksjonog innredning. Best effekt av kildesammenfallet oppnås for det mindretall av gårdene som erdekket av samtidige branntakster. Likevel kan sammenstilling av en romoppmåling fra 1812og en branntakst fra 1827 som regel gi pålitelige resultater hvis det utøves streng kildekritikk.Selv om den rekonstruksjon man slik oppnår strengt tatt bare gjelder for perioden rettetter 1800, kan den også ha utsagnskraft for tidligere faser i bygningsbiografien hvis man kanetablere kontinuitet bakover i tid. Ofte kan man lese dette ut av tilfeldige kommentarer omalder og vedlikehold. Når en takst fra 1777 sier at et hus er ”gammelt og brøstfeldigt”, må detnødvendigvis ha stått lenge. Er beskrivelsen ellers i samsvar med forholdene 30 år senere, børkontinuiteten tilbake til tidlig i 1700-årene være fastslått. Fortrolighet med lokalhistorien ernødvendig for å bruke materialet kombinatorisk. Et tømmerhus nevnt i 1807 må da ha værtmer enn hundre år gammelt, ettersom det neppe var reist etter at murtvangen ble innskjerpet i1708. Når taksten beskriver et murhus, og skjøter eller andre kilder refererer til tomtebrev fra1629 for samme eiendom, er det sannsynlig at bygningen (eller kjernen i den) var reist førdette året, ettersom bebyggelse var betingelsen for å få eiendomsretten stadfestet. Ellers vilde nevnte tekstlige kildene gi betydelig større tolkningsmuligheter hvis det i tillegg foreliggeravbildninger eller bygningstegninger. Disse tillater rekonstruksjoner av tilstanden langt forutfor avbildningstidspunktet, idet de eldre målene på hus og rom gir holdepunkter for å skrellebort utvidelser og påbygninger som har skjedd i mellomtiden.23


Endelig kan en viss ”serendipity” eller tilfeldig finnerlykke til tider gi stor uttelling. Vedstikkprøver i tungt tilgjengelige kilder eller ved spredt lesning kan det dukke opp materiale avverdi, slik som i rettsreferater, i kommunale aktstykker eller i selvbiografier (s. 319) ogskjønnlitteratur. Den slags kilder er for uhåndterlige til at det kan brukes tid på systematiskgjennomgåelse, men tilfeldige ”spadestikk” tilskyndet av referanser fra litteraturen kanstundom avsløre opplysninger av verdi på neste side i dokumentet.EksempelstudierDen empiriske kjernen i avhandlingen er åtte ”case studies” eller dybdeundersøkelser avutvalgte bygårder. De følger en klassisk mal for bygningshistoriske undersøkelser: denenkelte bygnings ”bygningshistorie”, dens levnetsbeskrivelse eller biografi. Denne sistebetegnelsen blir for enkelhets skyld brukt videre i avhandlingen, med forbehold om at jeg ikkedermed antyder noe som nærmer seg en besjeling av livløse gjenstander.Spørsmålene som i slike studier tradisjonelt stilles til den enkelte bygning, er opplistetpå s. 41. Min hensikt har vært å etablere mest mulig pålitelige, objektive data om bygningensalder, formål og byggemåte, dens byggherre og senere eiere og brukere, og endringene somhar funnet sted over tid. Målet for hvert tilfelle har vært å rekonstruere fortidige tilstander iden grad og på de tidspunkter det foreliggende materialet tillater. Rekonstruksjonene harverdi i seg selv, men større verdi som hjelpemiddel til å forstå fortiden ved å sette dem isammenheng med faktorer som kan forklare dem (Pedersen 1985:32). Den viktigste grunnentil å undersøke et antall bygninger er imidlertid å samle et bredere erfaringsmateriale, ”a bodyof evidence”, som kan brukes til komparative studier, typologisering og generaliserendeteoribygging (Rapoport 1990:163). Eksempelstudier er langt på vei sammenfallende medhistorisk metode, hvor forskeren ikke kontrollerer situasjonen, men må stole på overlevertempirisk materiale (Merriam 1994: 22f).I rekonstruksjonsfasen nærmer arbeidsmåten seg til den naturvitenskapelige i jakten påobjektive, verifiserbare fakta. Bygningene er eller var fysisk manifesterte produkter avfortidige handlinger, de representerer det som Collingwood kalte utsiden av handlingene.Innsiden refererer derimot til tankene og intensjonene bak (Collingwood 1976:213). Siden defantes i virkeligheten, kan kunnskap om dem fremkalles hvis kildene finnes. Dermed kanderes faktiske, fysiske beskaffenhet i heldige fall rekonstrueres. Hvis flere uavhengige kildergjensidig bekrefter hverandre, kan rekonstruksjonen betraktes som verifisert. 16 Fortolkningsfasensom følger, eller løper parallelt med rekonstruksjonsfasen, må derimot fullt og helt gjørebruk av humanistiske arbeidsmåter. I denne fasen er det innsiden som skal kartlegges; detspørres etter hvorfor man formet hus som man gjorde, og hva folk tenkte og mente om dem.Slik viten skapes gjennom forskerens virksomhet, er ikke iboende i tingene selv, og kan ikkegis universell gyldighet. Ut av fortolkningsfasen kommer forståelse, meninger, spørsmål ogspirer til teori, men aldri generelle, nomotetiske forklaringer (Olsen 1997:117-121).Et grunnleggende spørsmål til ”case studies” er hva det enkelte tilfellet kan lære oss.”What is it a case of?” spør Robert E. Stake, som om tilfellet måtte tilhøre eller representerenoe annet for å bli utvalgt til forskningsobjekt. Men det kan være like interessant å undersøkeet avvikende som et illustrerende tilfelle. Som regel er det et videre emne eller et genereltfenomen som står i sentrum for interessen, mer enn det enkelte eksempel. Dette kan hellerikke forstås til bunns uten på bakgrunn av andre eksempler. Men under prosessen rettesoppmerksomheten mot akkurat dette alene. Riktignok kan flere eksempler bli undersøktsamtidig, men hvert av dem står foreløpig isolert. ”Intrinsic case studies” gjennomføres nårtilfeller er interessante i seg selv, enten de er singulære eller alminnelige. Formålet er ikke16 Verifiseringen gjelder selvsagt bare innenfor kildenes detaljeringsnivå. Det er som regel temmelig lavt, slik aten rekonstruksjon bare etablerer sikker viten om hovedtrekkene i den fortidige situasjonen.24


teoridannelse, skjønt det kan komme senere. ”Instrumental case studies” tar for seg tilfellersom er egnet til å belyse det mer omfattende emnet, men som enkeltvis er av mindrebetydning. Undersøkelsen understøtter et prosjekt med videre siktemål. Men siden forskerenhar flere jern i ilden, er det ingen klare grenser mellom de to typene, men en stor gråsone medkombinerte formål. ”Collective case study” omfatter flere instrumentelle studier. På forhåndkan det være usikkert om hvert enkelt eksempel i utvalget vil inneha fellestrekk. De velges utfra en forventning om at fordypelsen vil gi bedre forståelse, og kanskje teoridannelse,omkring en større kategori av objekter. Kriterier for ikke-sannsynlighetsbasert utvelgelse ergrundig drøftet av Merriam i Fallstudien som forskningsmetod (Merriam 1994: 61f).Metoden forventes sjelden å lede til vitenskapelig generalisering. De fleste studier er”intrinsic” og uten ambisjoner om skape generell viten. Studieobjektet og dets umiddelbarekontekst utforskes ut fra dets eget interne perspektiv. Forskeren produserer en ”thickdescription” som er innholdsrik nok til at lesere kan leve seg inn i den og trekke sine egnekonklusjoner, som kan være andre enn forskerens. Men også ”intrinsic studies” kan værebyggesteiner til generell teori, særlig når tilfellet virker anomalt (Stake 2000:436-438).Mine kriterier for utvalget av eksempler er omtalt i kapitel 3.1.2. Hensikten var dels ågjennomføre målrettede ”instrumental studies” som kunne belyse de sentrale spørsmålene,men relativt få gårder syntes lovende i så måte – det er langt mellom bindingsverkshus somoverhodet lar seg rekonstruere. For kunnskapsbyggingen trengtes ”intrinsic studies” av et merallsidig utvalg innenfor kategorien ”jevn borgerlig bebyggelse”. Men det avgjørendekriterium for begge slags undersøkelser var tilgangen til et kildemateriale som var fyldig noktil å brukes kombinatorisk. Det utelukket mange ellers løfterike tilfeller.Utfallet av hver dybdestudie var selvsagt uforutsigelig, utvelgelsen måtte til en vissgrad skje i blinde, og i ettertid kan den fortone seg noe vilkårlig. Forventningene tilkildematerialet viste seg i noen tilfeller å svikte, slik at det ikke lot seg gjøre å trekke opphovedlinjene i gårdens biografi eller rekonstruere dens fysiske struktur. Likevel kan dissetilfellene absolutt ikke avskrives som mislykkede. Også de har avfødt innsikter som ellersville ha forblitt uforløst, og til dels meget uventede. Til tross for all berettiget kritikk som kanrettes mot ”naiv empirisme” og ”naiv induksjonisme”, kan det komme resultater ut av denarbeidsmåten som Oscar Montelius beskrev som den arkeologiske metoden: ”vi samla såstort material som möjligt och ordna det så, att resultaten omedelbart falla i ögonen”. 17InduksjonI bygningshistorisk som i arkeologisk praksis har induksjon vært en vel anskrevet metode tilinnsikt og forståelse. Ved induksjon slutter man fra noe observert til noe ikke-observert, ellergeneraliserer ut fra et antall observasjoner. Konklusjonen vil da inneholde mer informasjonenn premissene. Generaliseringene gir kunnskap, men ikke sikker kunnskap. En årsakssammenhengkan sannsynliggjøres, men ikke bevises, fordi forbindelsen mellom årsak ogvirkning ikke kan observeres. Men om sikker viten er uoppnåelig, blir antagelser likevelunderbygget hvis årsak og virkning er nære i tid og rom, hvis virkning alltid følger etter årsak,og hvis samme årsak erfaringsmessig gir samme virkning (Olsen 1997:79-82). Induktivforskning består i å lete etter teori som kan forklare de observerte data, mens deduktivforskning skjer i håpet om å finne data som passer til en gitt teori (Merriam 1994:33).Når erkjennelsesgjenstandene overveiende er borte, og når kildematerialet er såfragmentarisk som tilfellet er for Christiania, finnes det knapt andre arbeidsmåter enn deninduktive til å bygge opp ny kunnskap. Jeg har i stor grad gjort bruk av metoden til å formeantagelser om ”hvordan det egentlig var” og om årsakene til at det ble slik og ikke annerledes.17 Montelius: ”Typologien eller utvecklingsläran tillämpad på det mänskliga arbetet” (Montelius 1900:267f).Her sitert etter Bjørnar Olsen (Olsen 1997:80).25


Slike antagelser må bli stående som hypoteser inntil de bekreftes eller avkreftes. Virkeligbekreftelse er ifølge Popper logisk umulig, men hypoteser som ikke blir avkreftet når deprøves mot ny empiri må regnes som plausible eller sannsynlige. Til tross for tvil er de daanvendelige til underlag for videre teoridannelse (Olsen 1997:94f).En analogislutning er et særtilfelle av induktiv slutning. Også der slutter man frakjente til ukjente forhold ut fra antagelsen om at likhetstrekkene gjør det sannsynlig at ogsåandre trekk er like. Jeg har til stadighet brukt analogier til å rekonstruere utvalgsgårdene ogtil å fylle ut lakunene i tynt kildemateriale. Analogislutninger forutsetter sammenligningmellom sammenlignbare fenomener, og de springer naturlig ut av metoden ’case studies’.Men også andre enn utvalgsgårdene kan trekkes inn for sammenligning eller komparasjon.Komparasjon”Comparison … is a grand epistemological strategy, a powerful conceptual mechanism, fixingattention upon one or a few attributes,” skriver Stake (Stake 2000:444). Beskrivelsen somFinn-Einar Eliassen har gitt av arbeidsmåten i sin avhandling, dekker også min bruk avkomparative studier. ”Den komparative metode” er i virkeligheten flere beslektedearbeidsmåter for å etablere kunnskap. Å vinne ny innsikt ved å sammenligne beslektedefenomener, eller ulike fenomener med felles trekk, inngår i de fleste humanistiskevitenskaper. Man er ikke alltid bevisst at ens arbeidsmåte er komparativ; den oppfattes oftesom en selvsagt bestanddel i det å forske. Det gjelder å ha øynene åpne for hva et materialekan oppvise av variasjoner, anomalier og brudd. Eller hva det tvert imot byr frem avfellestrekk, mønstre, struktur og generelle sammenhenger (Eliassen 1999:38f).Eliassen har prøvd å følge den komparative metoden som Marc Bloch skisserte i 1925under merkelappen ”sammenlignende kulturforskning”. Bloch søkte å avsløre genuint uliketrekk ved forskjellige samfunn, for deretter å formulere problemstillinger og utvikleårsaksforklaringer ved testing av hypoteser. Han karakteriserer dette som vanskelig i praksisfordi kilder og litteratur som belyser urbane forhold er så ulike. Kildene er produsert medandre mål for øye enn de som forskeren i ettertid forsøker å oppnå. Eldre forfattere har ogsåhatt andre mål og prioriteringer og har betraktet virkeligheten fra andre synsvinkler. Deresoppmerksomhet var rettet mot andre utsnitt enn de som jeg her og nå vil vite mer om. Endavanskeligere er det selvsagt å trekke inn utenlandske forhold, hvor det tar lang tid å skaffe detnødvendige overblikket til å avgjøre hvilke fenomener som egner seg for komparasjon.I denne avhandlingen er komparasjon den arbeidsmåten som fremfor noen andrebidrar til kunnskapsbyggingen. Utvalgsgårdene som beskrives i del 3 er selvsagte gjenstanderfor sammenligning i letingen etter felles trekk som karakteriserer byggeskikkene iChristiania. Utallige elementer og aspekter ved dem kan studeres komparativt, på alledetaljeringsnivåer og abstraksjonsnivåer. De sammenlignes ikke bare innbyrdes, men ogsåmed annen dokumentert bebyggelse i byen. Forstedene og østlandsbygdene leverer ogsåeksempler for komparasjon, og helt sentralt i de to siste delene av avhandlingen stårsammenligningen med forholdene i utlandet, særlig Danmark og Tyskland.1.4.2 Metoder til teoridannelseGrounded Theory”Grounded Theory” eller teoridannelse på empirisk grunnlag ble ”oppdaget” i 1967 av Glaserog Strauss i boken The Discovery of Grounded Theory (Merriam 1994:153). De forsvartekvalitativ forskning mot det den gang dominerende syn at all god forskning var kvantitativ.26


Ifølge Kathy Charmaz og medforfatterne av Handbook of Qualitative Research (Charmaz2000:509-530) består metoden av induktive retningslinjer for innsamling og analyse av datafor å bygge ”middle-range theoretical frameworks” 18 som forklarer dataene. Gjennomforskningsprosessen må forskeren tolke sine data analytisk som hjelp til videredatainnsamling, som så igjen brukes til å skjerpe den gryende teoretiske analysen. Dennebeskrivelsen minner sterkt om det som foran er sagt om undersøkelsens kartleggingsfase (s.22), som også kan ligne en hermeneutisk sirkel. Den passer godt på den forskningsstrategienjeg selv har ment å følge i dette prosjektet, hvor jeg forsøker å generere teorier gjennomanalysen av materialet.Denne strategien har opphavsmannen Glaser i senere bøker (1978, 1992) utdypetnærmere, og lenger enn jeg selv vil innestå for, ved å anbefale datainnsamling utenforutinntatte standpunkter eller begrensninger. 19 Han skriver varmt om systematiskkomparasjon: ”Categories emerge upon comparison and properties emerge upon morecomparison. And that is all there is to it”. 20 Dette noe overforenklede utsagnet følger av detgrunnleggende standpunktet at poenget med GT er å generere teori, ikke å verifisere teori. Sålangt er dette også retningsgivende for første del av arbeidet som her fremlegges.Forskningsstrategien har disse arbeidsmomentene:- Samtidig innsamling og analyse av data,- Koding (definering og klassifisering) av data,- Komparative studier,- Hyppige skriveøvelser for å bygge begrepsanalyser,- Eksemplifisering for å skjerpe gryende teori, og- Integrering i teoretiske rammer. (Charmaz 2000:510f).Hovedkriteriet for en god ”grounded theory” er at teoretiske kategorier må væreutviklet fra de analyserte data og må passe til dem; kategoriene må forklare dataene despringer ut av. GT-forskere kan derfor ikke plukke fritt blant gitte begreper og henge demutenpå dataene. Begrepene må gjøre seg fortjent til å komme med i analysen.Bruk av mangfoldige og varierte kildetyper kjennetegner ”qualitative research”. Denedfelles i ”thick descriptions” som er ”grounded” i empiri og som kan gi rom for uliketolkninger. GT anviser veien videre gjennom analyse til teoridannelse.LitteraturstudierLitteraturstudier har inngått i alle faser av undersøkelsen, fra den kartleggende ogkunnskapsbyggende til den analyserende og teoribyggende. Del 2, med kontekst-kapitleneom byhistorie og samfunnsforhold, er basert på foreliggende norsk og nordisk litteratur. Helttuftet på egentlig grunnforskning med utgangspunkt i primære kilder er bare del 3 medbiografiene over åtte utvalgte gårder. Resultatene av egen erfaring og egne undersøkelser erogså utnyttet i del 4, der jeg forsøker å gi et samlet bilde av byggeskikkene i Christiania. Mender er det i større grad også trukket veksler på andres arbeid, nedfelt i litteraturen ombygningshistorie og boskikk. Fenomener i Christiania forsøker jeg å forklare ved åsammenligne med tilsvarende fenomener på andre steder og til andre tider, og til dette har jeghovedsakelig måttet ty til litteraturen. En vesentlig del av den lokale empirien er gjort18 ”Middle range theory” ble innført i amerikansk sosiologi (Merton) for å forbinde det praktisk-empiriske ”lavnivå”med mer høytflyvende samfunnsteori – ”grand theories” (Olsen 1997:97f) (Merriam 1994:69).19 Datainnsamling uten forutinntatte standpunkter kan bare være anbefalelsesverdig i en situasjon med ekstremkildefattigdom, der hvert datum blir like viktig. Til en viss grad er dette tilfellet for den tidlige Christianiabebyggelsen.Men forskeren drukner i data hvis de ikke samles selektivt etter en plan som springer ut av teorierog problemstillinger.20 Montelius var av samme oppfatning, se s. 25.27


tilgjengelig av bygningshistorikeren Arno Berg, som alene opptar en anselig bit avlitteraturlisten. Uten hans livsverk i form av bøker, artikler og rapporter hadde det overhodetikke vært mulig å nærme seg temaet i dag. For andre miljøer i Norge har jeg gjort bruk av letttilgjengelig standardlitteratur.Litteraturstudiene har dels vært rettet mot konkret bygningshistorie, først og fremst forå bli fortrolig med bindingsverk og beslektede konstruksjoner i Danmark, Tyskland ogNederland. Dernest har jeg som hjelpemiddel til dypere forståelse av fortidig virkelighetbrukt utvalgte verker fra den kulturhistoriske og mentalitetshistoriske litteraturen.I del 5, hvor jeg forsøker å underbygge hypotesen om at bindingsverket i Christianiabest kan forklares i et kreoliseringsperspektiv, har jeg måttet bevege meg inn på fagligfremmed territorium. Det har betydd en ny kartleggingsfase for å få overblikk over litteraturinnenfor lingvistikk og tilgrensende vitenskaper. Med knapp tid til rådighet gjaldt det åoppspore bøkene som mest direkte belyser mine utsnitt av disse store vitenslandskapene.Ekskursen utenfor det egne fagets kjente landskap har gitt større utbytte enn det var mulig åforutsi. Synsfeltet er bokstavelig talt utvidet, horisonten er flyttet utover, og flere veier eråpnet. Teoretiske tilsig fra andre fag kan berike bygningshistorien med nye perspektiver, mermateriale for analogier og metaforer, og et fyldigere begrepsapparat. Godt innarbeidedebegreper fra litteraturen om kreolspråk, som substratum og superstratum, har utvilsomtoverføringsverdi til andre fag som undersøker kulturell påvirkning og endring. 211.5 KildematerialetDen som setter seg fore å utforske og fortolke tapt bebyggelse, står overfor helt spesielleutfordringer, slik som i tilfellet Christiania. Av bebyggelsen som skulle ha vært bådestudieobjekt og primærkilde finnes bare ubetydelige levninger. I noen tilfeller finnesoppmålingstegninger og rapporter etter bygningsundersøkelser ved tidligere forskere. Mennår også slik intendert dokumentasjon mangler, må de øvrige kildene presses til det ytterstefor å avgi noen dråper faktisk kunnskap. En bygningshistorisk undersøkelse uten materiellbasis er likevel ikke umulig, slik det er bevist av Kirsten Lindberg. I sin avhandling omKøbenhavns bebyggelse forut for brannen i 1728 har hun langt på vei klart å rekonstruere detapte bygningene bare ved hjelp av skriftlige kilder (Lindberg 1996). For Christianias del erdet arkivaliske kildematerialet fattigere, men i kombinasjon med andre kildetyper kansynergieffekten gi bedre resultater enn kildene enkeltvis.Kildene kan grovt inndeles i seks kategorier, nærmere omtalt i avsnittene som følger:- Eksisterende bebyggelse,- Eldre skriftlig kildemateriale fra offentlig administrasjon,- Byggesaker,- Kart og billedmateriale,- Intendert antikvarisk dokumentasjon,- Litteratur brukt som kildemateriale.1.5.1 Eksisterende bebyggelseSom mulig kildemateriale inngår i prinsippet all overlevert bebyggelse fra Christiania,medregnet forstedene og Aker. Men for denne undersøkelsens formål er mesteparten mindreegnet fordi den representerer sosiale grupper godt hevet over den jevne borgerstand, eller21 Et varmt forsvar for fortsatt og utvidet innlån av ekstern teori til arkitekturhistorien er nylig gitt av Alice T.Friedman (Friedman 1999).28


ygningstyper som ikke tilhører selve byen. Likevel er også ukurante bygninger kilder tilkunnskap på visse felter, særlig om tekniske løsninger. Bindingsverk er samme sak,uavhengig av lokalisering og sosial sammenheng, så lenge vi befinner oss innenfornedslagsfeltet for lokal byggeskikk. For det rent bygningstekniske har jeg derfor hatt et stortmateriale, fra murgårdene i sentrum til uthusene i Aker.Kjernen i denne kildekategorien er imidlertid fåtallet av byhus eller bymessige hus fraforstedene som har tilhørt midlere eller lavere sosialt nivå. Bare en håndfull står ennå tilbakei byen, noen flere når bygninger flyttet til Norsk Folkemuseum inkluderes. Som kilder harbestående bygninger den ulempen at de som regel har begrenset tilgjengelighet. Men når de itillegg er dokumentert gjennom oppmåling eller tidligere undersøkelser, kan endog en flyktiggjennomgang gi stort utbytte. Husrekken på Rådhusgaten 10-14 har jeg hatt anledning til åstudere under istandsettelsen på 1970-tallet. Velvillige eiere har også åpnet for innsyn i andrebygninger. Bebyggelse i Akersgaten, Grensen, Bergfjerdingen og Telthusbakken, og påGrønland, Sagene og Kampen, har direkte eller indirekte vært studert.Bygningene på Folkemuseet har tapt betydelig kildeverdi gjennom flytteprosessen.Noe er kompensert ved grundig dokumentasjon under demonteringen, slik som i Fred. Olsensgate 13, forbilledlig registrert av Arne Berg i 1957. Dessverre ble tidligere flytteprosessermer lemfeldig dokumentert. Det gjelder ikke minst det første byhuset som kom på museum,Tollbodgaten 14, hvor vesentlige detaljer og sammenhenger ikke lar seg avsløre i ettertid – ihvert fall ikke uten destruktive metoder. Til gjengjeld byr museumshusene på den fordel at destår på et temporalt sidespor hvor endringer skjer kontrollert, og hvor forskeren får ubegrensetadgang. De her nevnte, sammen med husene fra Rødfyllgaten 12 og Kanten 3 B, er sentralekilder for denne undersøkelsen.1.5.2 Eldre skriftlig kildematerialeUnder denne overskriften inkluderer jeg alt skriftlig materiale som er nedfelt gjennomoffentlig og privat administrasjon. Kategorien er meget sammensatt, men av praktiskegrunner er den begrenset til dokumenter utarbeidet før ca. 1850, altså innenfor tidsgrensen forundersøkelsen. Karakteriserende for kildetypen er at dokumentene er produsert ut fra heltandre motiver enn å være til nytte for bygningshistorikere i ettertid. Dette i motsetning til detjeg kaller intendert antikvarisk dokumentasjon, som er behandlet i kapitel 1.5.5. I enmellomstilling i så måte står dokumenter som er produsert gjennom offentligbyggesaksbehandling. Fordi de mer eksplisitt enn andre kilder beskriver og avbilderbygninger, har jeg valgt å behandle dem som en egen kategori i kapitel 1.5.3.BranntaksterChristiania Byes Brand-Assurance-Casse begynte sitt virke i 1755 som en frivillig, kommunalforsikringsordning. Allerede første år ble det tegnet 150 poliser i byen og 25 i forstedene, ogti år senere var flertallet av byens gårder innmeldt, i alt 250 (Johnsen 1942:125-139).Takstene ved tegning av forsikring var summariske og gir få opplysninger om husene, bortsettfra byggemåte, etasjetall og antall ovner. Et fragmentarisk og uoversiktlig arkivmateriale gjørdenne kilden lite brukbar for bygningsforskning. 22I 1766 ble det innført tvungen forsikring for alle kjøpstadshus i den ”alminneligebrannkasse”, forløperen til Norges Brannkasse. I Christiania ble medlemskapet imidlertidgjort frivillig, siden byen fra før hadde sin egen ordning. De fleste valgte å beholde det22 SAiO. Christiania magistrat. Branntakstpakker.29


illigere medlemskapet i byens brannkasse. Derfor er relativt få gårder beskrevet i denalminnelige brannkassens protokoller, som etter hvert skulle utvikle seg til å bli den bestekilden til bygningshistorisk kunnskap.I forbindelse med opprettelsen av brannkassen ble en taksering av alle byens 406gårder avholdt i 1766. 23 Totalbildet som protokollen gir av bebyggelsen er uvurderlig, menopplysningene om hvert hus er sparsomme – vi får bare vite betegnelsen, byggemåten, antalletasjer og takstsummen. Neste år ble det ført takstprotokoll over de eiendommene somvirkelig gikk inn i den alminnelig brannforsikringen, men de utgjorde bare omkring ¼ avbygningsmassen (Johnsen 1942:163-179). Protokollen fra 1767 er altså ufullstendig, men harnoen flere detaljer – bl.a. antall ovner og vurderinger av tilstanden. Deretter var det alminneligomtaksering med ti års intervaller, men individuell taksering ved endringer av bebyggelsen imellomperioden. 24 Ved takseringen i 1777 ble opplysninger om bruken av enkelte romprotokollert. I 1787 og 1797 ble ytterligere detaljer inkludert: taktekking, antall vinduer, ogstundom også opplysninger om behandlingen på innvendige vegger. Fra 1807 ble ytre mål påhver bygning tatt med. Utover gjennom 1800-årene ble beskrivelsene stadig meromstendelige, men desto mer verdifulle for bygningsforskeren.Fra 1828 ble forsikring i Den alminnelige Brannkasse gjort obligatorisk også forhovedstaden, og generalforsamlingen i Christiania Byes Brand-Assurance-Casse vedtok idesember 1827 nedleggelse og kollektiv innmelding i rikets brannkasse fra 1. januar 1828(Johnsen 1942:419). Fra og med 1827 ble dens protokoller dermed altomfattende. 25Jeg har gjennomgått samtlige foreliggende branntakster for alle utvalgsgårdene fra1766 til 1846, for noen også frem til 1860. Fire av dem er imidlertid ikke dekket for perioden1766-1827. I tillegg har jeg analysert samtlige takserte eiendommer i 1807 og 1817, i denperioden da branntakstene blir særlig innholdsrike og kan stilles opp mot andre kildetyper.Bygningsavgift og ildstedsskattStørst nytte får branntakstmaterialet når det sammenholdes med to andre kilder som nedfelteseg rett etter 1800, da staten forsøkte nye fiskale utveier til å rette på sin skakkjørte økonomi.Fra 1802 ble det i en periode innkrevet en årlig bygningsavgift av alle kjøpstadsbygninger. 26Oppmålingene som dannet grunnlag for utligningen ble ført i en ferdigtrykt protokoll, gård forgård etter matrikkelnummer, og bygning for bygning innen gården. Denne kilden er dentidligste som oppgir mål på bygningene, og målene er trolig mer pålitelige enn de som senereble oppgitt i branntakstene, ettersom de ga seg direkte utslag i avgiftens størrelse og derfor bleomhyggelig kontrollert av huseierne. Kilden angir også bruken av bygningene og etasjetallet.I 1812 fulgte ildstedsskatten, også den innkrevet for alle landets byhus. 27 Den bleutregnet etter volumet på alle oppvarmede rom og var dermed en sosialt rettferdig skatt somrammet folk etter evne og levestandard. Også her ble det brukt ferdigtrykte protokoller. Forhvert rom ble største bredde, dybde og høyde målt, sannsynligvis meget nøyaktig til nærmeste¼ alen. Presisjonsnivået fremgår av at rom i hus med utkraget overetasje er oppgitt medstørre dybde i annen enn i første etasje. 28 For enkle og oversiktlige bygninger gir kilden fullbeskjed om planløsningen, ettersom de ytre målene også kjennes fra bygningsavgift ellerbranntakst. Planen kan rekonstrueres som i et puslespill med rommene som brikker, dersomman husker at yttervegger og delevegger også opptar plass. Problemer oppstår imidlertid medrom som har uregelmessig form eller ikke parallelle vegger, siden oppmålerne for enkelhets23 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoller.24 Ibid.25 SAiO. Norges Brannkasse.26 RA. Rentekammeret. Byavgifter.27 Ibid.28 Dette forholdet gjør det mulig å oppspore tidlige bindingsverkshus, slik som Kirkegaten 10 (s. 299).30


skyld overså slike avvik. Men den største vanskeligheten ligger i at rom uten ildsted ble heltutelatt. Det gjaldt svalganger, trapperom, korridorer, kott og boder, men også et og annetkammer som av forskjellige grunner sto uoppvarmet. I en typisk oppramsing av en romrekke– ”1. Værelse fra søndre Kant, 2. Værelse fra søndre Kant, 3. Værelse fra søndre Kant” – kanman ikke vite sikkert om de virkelig ligger i ubrutt rekkefølge, eller om et kaldt kott kiler seginn i rekken. Det er også vanskelig ut fra en slik oppramsing å avgjøre om huset hadde énromrekke eller to. Rom i halve husbredden later det til at man oppregnet parvis.Protokollene for disse avgiftene er systematisk innhentet for alle utvalgsgårder og fordem som har vært vurdert som eksempler. I tillegg er det foretatt stikkprøver for flere gårder,bl.a. for å kontrollere antagelser.Skifte- og auksjonsprotokollerSkifteprotokollene for Christiania går tilbake til slutten av 1600-årene. 29 Offentlig skifte blesom regel holdt for å gjøre opp dødsbo, og i skifteprotokollene ble alle slags verdier registrert,fra bygninger og løsøre til kontanter og utestående fordringer – eller gjeld. Men privateskifter, og det var de fleste, ble ikke ført i protokollen. Derfor finnes det bare i heldige tilfellerskifter fra den bygården som opptar forskeren, men desto mer tilfredsstillende er det når manen sjelden gang får en slik døråpner til et fortidig hjem. De altomfattende listene over alle enhusstands eiendeler er uovertrufne kilder til kunnskap om materielle kår i dagliglivet, og desier også mye om folks mentalitet, både på og mellom linjene.Auksjonsprotokollene supplerer skiftene og går som dem tilbake til 1690-årene. 30Auksjoner var også offentlige handlinger, administrert og ført til protokolls av byensauksjonsdirektør. I forbindelse med arveoppgjør ble det ofte holdt auksjon over eiendelenesom en praktisk måte til rettferdig fordeling av verdiene. Konkurser var en annen årsak til åholde auksjon. I begge tilfeller ble alle gjenstander opplistet og forhåndsvurdert. Kjøperneog tilslagsprisene fremgår også av protokollene – opplysninger som kan gi opphav tilforskning. Mange auksjoner ble også innført i byens pantebøker.Begge kildetyper er som regel redigert over samme lest, med innboet fordelt påkategorier. Først opplistes verdisaker av gull og sølv, deretter dekketøy og kjøkkenutstyr avtinn, kobber, messing, jern og blikk, og så ”træboeskab”. Denne kategorien omfatter alleslags møbler, men også slikt som gardiner, bilder på veggene og redskaper i kjeller og uthus.Endelig fyller duker og sengetøy godt opp i listene, og til slutt gangklær. Hvis huset er stortog innholdsrikt blir kategorien ”træboeskab” ofte underdelt rom for rom. Da oppgis rommetsbruk eller betegnelse, og rekkefølgen kan antyde noe om strukturen i grunnplanen. Men hosde småkårsfolkene som vi gjerne skulle vite mer om, var både eiendelene og rommene så få atman ikke fant det umaken verd å beskrive boet rom for rom.Skifter og auksjoner utfyller de rent bygningsbeskrivende kildene ved å fortelle hvahusene inneholdt, og noen ganger om den indre organiseringen. Men de er i prinsippet reneinnbofortegnelser, og de sier sjelden noe konkret om selve huset. Hvis det også ble ropt oppfor salg, fikk mulige kjøpere riktignok en kort omtale av det, men ikke mer detaljert enn i deeldste branntakstene. Antallet ovner var ofte det vesentligste å få protokollert, både fordi devar blant de dyreste ”mur- og nagelfaste” bygningsdelene, og fordi antallet sa noe omstørrelsen og verdien av huset.For utvalgsgårdene har det bare lyktes å finne noen ganske få innbofortegnelser. Bestdekket er Tollbodgaten 14. Jeg har imidlertid også analysert andre skifter som antas å værerepresentative for borgerlige husholdninger på 1700-tallet, og som kan gi holdepunkter fornoen generelle betraktninger om endringer i boskikkene. Sammendragene finnes i kap. 4.4.6.29 SAiO. Christiania skifteprotokoller.30 SAiO. Christiania auksjonsprotokoller.31


Eiendomstransaksjoner og pantsettelseDe eldste kjente hjemmelsdokumentene er en serie tomtebrev som ble utstedt av stattholderJens Juel i løpet av noen aprildager i 1629. Et lite antall er bevart i original i Riksarkivet. Isenere kilder er det imidlertid referert til flere slike tomtebrev som ble fremlagt ved seneretransaksjoner. Etter kongens byggebestemmelser fra 1624 (s. 68) skulle brevet ikke utstedesfør eiendommen var bebygget, og når det opplyses om tomtebrev for gårder med kjentemurhus, kan huset derfor med en viss sikkerhet dateres til byens grunnleggelsestid.Tilsvarende tomtebrev ble også utstedt av etterfølgende stattholdere når jomfruelig grunn bleutparsellert, slik som ved byutvidelsen i strandsonen etter 1657. Tomtebrevene oppgir ofte,men ikke alltid, grunnens lengde og bredde, og stedfester den ved å navngi naboene.Fra 1701 ble det ført pantebøker hvor skjøter og pantobligasjoner ble innført for åsikre partenes rettsvern. 31 Disse skulle i prinsippet gjøre det mulig å stille oppsammenhengende eierrekker for bygårdene, men i praksis er kilden lite tilgjengelig. Førmatrikkelnumrene ble innført, identifiserte man tomtene bare ved henvisning til naboene, slikat det krever stor kombinasjonsevne å bestemme adressen. Pantebøkene er ført fortløpendekronologisk, og det er derfor tidkrevende å oppspore transaksjoner som gjelder én bestemteiendom. I pantebøkene innførte man også magistratens approbasjoner til utbygging pågategrunn. Slike finnes for karnappene på Tollbodgaten 14 og Akersgaten 17 (s. 125 og 172).Ved matrikuleringen i 1736 fikk hver eiendom sitt entydige nummer fra 1 til 419 etteret system som ble stående i mer enn hundre år, fortløpende innenfor hvert av de fire kvarterer:østre, søndre, vestre og nordre (Wasserfall 1946). (Se kartet på s. 76). Etterhvert ble dissenumrene også brukt i alle slags registre, og fra midten av 1700-tallet ble det ført etpanteregister ordnet eiendomsvis, der også tidligere hjemmelsdokumenter ble innført.I denne undersøkelsen er bare de to første pantebøkene for perioden 1701-1714gjennomgått systematisk. For de etterfølgende har jeg begrenset meg til å oppspore referanserfra litteraturen. Jeg fant det for tidkrevende å føre arbeidet videre, siden nøyaktige eierrekkermed tidspunkter for eierskifter kan unnværes i denne sammenheng. Grove eierrekkerfremkom i alle fall med mindre tidsforbruk fra skattelister og branntakster. Dessuten var detgrunnleggende arbeidet med å koble eiere til bestemte tomter allerede utført. Tidligerebyarkivar Finne-Grønn har etterlatt seg notater med eierrekker for alle bygårder, basert påpantebøkene og 1600-talls skattelister. 32 De har vært til stor hjelp for rask identifisering avpersoner og eiendommer i annet kildemateriale.Manntall og skattelister”Gaarde Mandtal udi Christiania” 1661Med eneveldets innførelse ble administrasjonen styrket for å ivareta statens økende behov forkontroll med innbyggerne og ikke minst mer effektiv skatteinndrivelse. Det er derfor neppetilfeldig at det tidligste kjente manntallet for Christiania ble satt opp i 1661. Originalen ertapt, men en avskrift finnes heldigvis trykt (Collett 1889). Det er ført som en fortløpenderekke med eiernavn, og med rubrikker også for verditakst og kommentarer om næring ogformuesforhold. Slik ble også alle senere manntall gjennom de følgende hundre år redigert iprinsippet. Den eneste redaksjonelle inndelingen følger de fire kvarterene, som besto med desamme grensene gjennom to hundre år. Innenfor hvert kvarter tok takstfolkene ett kvartal adgangen og oppførte eierne fortløpende rundt kvartalet. Men noen helt streng rekkefølge fulgtede ikke, og særlig i den mer glisne bebyggelsen i utkanten kan det skape problemer for31 SAiO. Christiania magistrat, pantebøker.32 Materialet foreligger i Oslo Byarkiv på 55 håndtegnede og annoterte kartskisser, ett eller flere for hvertkvartal. Finne-Grønns notater virker skissemessige og uferdige og inneholder adskillige feil.32


tolkningen at må ha hoppet over ledige tomter og kanskje også sprunget fra side til side langset gateløp. Problematisk er det også at de ikke konsekvent arbeidet med eller mot solen, menskiftet retning fra kvartal til kvartal. Det største problemet med denne kilden er imidlertid atdet ikke fremgår når man avsluttet ett kvartal og begynte på et nytt.I ettertid er det vanskelig å knytte navnene til bestemte tomter. Men for kvartalene ibyens fornemste strøk har det lyktes, takket være den større mengden av supplerende kildersom ble generert blant de rikeste borgerne.Særskilte manntall 1662-63De to følgende årene ble det tatt opp nye manntall. Ett gjaldt alle borgere som bodde ileiegårder og alle svenner hos kjøpmenn og håndverkere. 33 Materialet har mest statistiskinteresse og gir lite i bygningshistorisk sammenheng, ettersom vi ikke kan knytte navnene tilbestemte gårder. Men fra de samme årene 1662 og 1663 foreligger også en meget verdifullfortegnelse over ”Grundmurit och Bindingswercks Huusser och Gaarder der findes udjChristiania”. 34 Rekkefølgen er den samme som i det fullstendige manntallet fra 1661. 196gårder er opplistet, men dessverre uten at mur skilles fra bindingsverk. Når det året før var325 gårder totalt, må differansen på ca. 130 representere antallet laftehus. (Se s. 200 for endrøftelse av kildens gyldighet og fordelingen mellom byggemåtene).Manntall 1675-1683Fra perioden før den store bybrannen i 1686 foreligger en serie manntall:- ”Kaaberschadt Mandtal … aff Christiania” fra 1675 35 ,- ”Christiania Mandtal” fra 1680 36 ,- Manntall for byskatten 1683,- Manntall for Folkeskatten 1683, 37- Manntall for ”Kop og Quegschat” 1683. 38Tre av disse manntallene har samme disposisjon som manntallet fra 1661 – renlisteform, med inndeling i fire kvarterer. To av dem er også ført kvartalsvis med eller motsolen. Vanskelighetene med å knytte skattyterne til bestemte tomter er derfor de samme somer beskrevet foran, men det hjelper at kildene innbyrdes kan støtte hverandre. 1675-listenbidrar i så måte ved at man stort sett har fulgt én gateside sammenhengende, og ikke hvertkvartal for seg. I den grad lokalisering lar seg gjennomføre, gir denne manntallserien samletgod beskjed om eiendomsforhold og eierrekker over tid.Manntallet fra 1680 skiller seg ut ved at rekkefølgen er tilfeldig innenfor hvert kvarter.Det bidrar derfor lite til oppgaven å koble eiere og gårder. Til gjengjeld har det rubrikkerbåde for eiendomstakst og næringsskatt, og dessuten en påtegning med henholdsvis M formurhus og T for tømmerhus. ”M” omfatter i dette tilfellet både virkelige murhus og hus iutmurt bindingsverk, noe som bekreftes av samsvaret med murhusfortegnelsene fra 1662-63.”Kop og Quegschatt”-manntallet fra 1683 er en uvurderlig kilde til viten om samfunnsforholdog dagligliv. Den deler befolkningen i fire klasser etter økonomisk evne. Bare 8 skattytereble lignet i første klasse, 28 i annen. Til sammen utgjorde de toppskiktet av kjøpmenn ogembetsmenn. Tredje klasse omfattet en middelstand av kjøpmenn og velstående håndverkere,og fjerde samlet resten av håndverkerne, høkerne og andre med beskjeden skatteevne. Den33 Oslo Byarkiv34 RA. Rentekammeret. Kontribusjonsregnskaper, sikt og sakefall 1632-1663.35 RA. Rentekammeret. Kontribusjonsregnskaper 1669-1674.36 Oslo Byarkiv37 Begge trykt hos Vigerust, 1996.38 RA. Rentekammeret. Kontribusjonsregnskaper 1664-1684.33


største fordelen ved denne kilden er at den oppgir alle personer og deres relative stilling innenhver husstand (hovedpersonen med eventuell ektefelle, hjemmeværende barn, slektninger ogøvrige husstandsmedlemmer, og piger og drenger) og bestanden av husdyr (hester, kyr, sauer,svin og gjess). (Se kap. 4.3.1).Det er nedlagt mye arbeid i å analysere og sammenligne skattelistene med sikte på årekonstruere et tomtekart med eiere før brannen i 1686. Ikke minst ville det ha vært av verdi åfå utredet eiendomsforholdene i de kvartalene på Kontraskjæret som etterpå ble utlagt tilesplanade for festningen. Men operasjonen har vært for komplisert og variablene for mangetil at oppgaven lot seg løse. En utfordring til andre forskere. 39Byskattmanntall 1688-1750Jeg har gjennomgått også en serie manntall for byskatten fra perioden etter bybrannen.Følgende år er representert: 1688, 1695, 1697, 1701, 1713, ca. 1720, 1742 og 1750. 40Formålet har stadig vært å få orden på eiendomsforhold og eierrekker, særlig i utkantstrøkeneder byens småborgere bodde. Ved å følge verdiansettelsene over tid vil man dessuten blioppmerksom på diskontinuiteter som kan gi mistanker om store endringer i bebyggelsen,mens stabile eiendomsverdier ventelig indikerer stabilitet.For denne oppgaven var det til stor hjelp at manntallene fra 1742 og 1750 følgermatrikkelen fra 1736, slik at hver skattyter er entydig lokalisert. De tidligere manntallene erstadig bare navnelister, ordnet som før medsols eller motsols rundt kvartalene, men uten atinndelingen ble markert. Metoden som ble forsøkt ved gjennomgåelsen, besto i å arbeidesuksessivt bakover fra 1742 for på den måten å lokalisere personer uten adresse i de tidligeretakstene. Igjen lot dette seg gjøre for de sentrale kvartalene i ”gode” strøk, mens utkantenefor en stor del er forblitt uløste puslespill forut for 1742. Én grunn er at eierstrukturen varmest stabil blant de velstående i strøk som allerede var godt kartlagt, mens småkårsfolk iutkantene var på stadig flyttefot, eller bodde til leie, slik at fastpunktene mangler. Den andregrunnen er diskontinuiteten etter brannkatastrofene, spesielt i 1686 og 1708. Gjennomlangvarige gjenreisningsperioder ble brannstrøkene liggende med glissen bebyggelse, noesom også generelt gjaldt for byutvidelsesområdet mot Bjørvika forut for brannen i 1708.Lakuner og systembrudd i listene vanskeliggjør sammenstilling.”Formue, Kop, Hæste og Carosse Skatter” 1743 41Denne ekstraskatten ble innkrevet etter et manntall hvor hovedpersoner i husstandene bleoppført sammen med sine tjenestefolk. Øvrige familiemedlemmer ble ikke angitt. Iforbindelse med ligningen ble borgerne avkrevet selvangivelser over formuesforhold, og dissefinnes som bilag til protokollen. Siden dette ikke var en skatt på gård og grunn, brukte manikke de nylig innførte matrikkelnumrene, men fulgte nesten samme rekkefølge. Det har gjortdet vanskelig å identifisere utvalgsgårdene. Men en særlig fordel er at kilden tydelig plassererhusstandene i hver enkelt bygård. Gården har et løpenummer, og hver husstand angis vedlitra a, b, c osv. Tekstene følger formelen: ”Udi samme Huus logerer ….”. Kilden sier mestom økonomiske forhold, men antallet av tjenere og tilstedeværelsen av hester og vognerforteller om levekårene hos de mest velstående. Rubrikken ”Commissionens Annotationer”inneholder meget åpenhjertige vurderinger av den enkeltes skatteevne.39 Ingen har ennå forsøkt (eller klart) å gjøre det samme for Christiania som Henry Berg gjorde for Trondheimmed boken Trondheim før Cicignon, 1951.40 Alle fra Statsarkivet i Oslo, Magistratsarkivene, Christiania.41 RA. Rentekammeret. Byregnskaper, Christiania, pakke 11, Kontribusjonsregnskaper 1743.34


TingbøkerTingbøkene er ikke undersøkt, til tross for at de kan avgi usedvanlig verdifull viten omskikker, leveforhold og mentalitet i perioden. Indirekte rommer rettsreferatene ventelig ogsåen stor mengde nyttige opplysninger om bebyggelsen i form av vitneutsagn som beskriveråsteder for forbrytelser eller eiendommer som har vært gjenstand for tvister. Tiden har værtfor knapp til å forsvare å lete gjennom tungt leselige protokoller uten register. Et håp var attingbokprosjektet ved Historisk Institutt i Oslo skulle komme så langt som til å få Christianiamaterialetdigitalisert og tilgjengeliggjort over internettet i mer leselig form. Inntil det skjer,forblir mye ukjent stoff begravet i kildene.Imidlertid er de eldste tingbøkene for Bragernes transkribert og lagt ut for offentligbruk, og jeg har gjennomlest en serie av rettssaksreferater derfra gjennom 1680-årene. Dissehar etter min mening en generell overføringsverdi ved å kaste lys over adferd og normer blanttidens småbymennesker. Jeg har i kap. 4.4.1 om boskikker sitert fra vitneforklaringene til enrettssak i 1681 (s. 304).FolketellingerFolketellingen i 1801 var den første som inneholdt personlige data om alle landetsinnbyggere, ordnet etter bosted og personnavn. Protokollene har rubrikker for tilknytning tilhusstanden (ektefelle, barn, tjenere, losjerende osv.), personenes alder, sivile status og yrke.Ut av disse opplysningene kan forskere på utallige felter hente kunnskap, fra genealoger ogsosialhistorikere til bolighistorikere. I tillegg kommer verdien dette materialet får når størremengder data bearbeides statistisk. Den neste folketellingen med enda mer detaljerteopplysninger fant sted i 1865, formelt sett etter perioden som undersøkes, men ikke for sent tilå være av interesse ved å belyse fortettingen som førte til en utskifting av bebyggelsen. Pågrunn av folketellingenes store kildeverdi er de gjort tilgjengelige over internettet. 42Folketellingene av 1801 og 1865 er gjennomgått for utvalgsgårdene og gårder som harvært vurdert for utvelgelse. Det er også etter behov innhentet data for andre bygårder.Sammenholdt med opplysninger om bebyggelsen gir folketellingens beboeroversikt et bedreunderlag for tolkninger. Spesielt heldig er det at tellingen i 1801 fant sted omtrent samtidigmed at noen andre viktige bygningshistoriske kilder nedfelte seg. Den har gitt mulighet til åkontrollere slutninger som er trukket på bakgrunn av annet materiale. Forbygningsbiografiene har folketellingen vært et vesentlig hjelpemiddel til å ”befolke” gårderog hus og til å kaste lys over boligskikkene generelt.Andre offentlige kilderMagistratens sesjonsprotokoller fra begynnelsen av 1700-årene inneholder mye stoff avinteresse for byens eiendoms- og bygningshistorie, men bortgjemt blant innførsler om alleslags andre saker. 43 Behandlingen av en del byggesaker fra de første tiårene er referert, bl.a.approbasjoner til bygging av karnapper. Jeg har ikke kunnet gå lenger enn til sporadiskestikkprøver i dette omfangsrike materialet. Til dels har jeg kunnet støtte meg til Arno Bergshenvisninger. Han må ha gjennomgått protokollene og notert opplysninger av interesse.Noen nedfelte seg i hans forfatterskap, til dels med henvisninger i noteapparatet. Andrefinnes som notater i det omfangsrike arkivet han overlot til Oslo bymuseum. (S. 38). Jeg harbrukt Arno Berg som veileder til de magistratssakene som syntes å ha størst verdi generelteller for utvalgsgårdenes historie.42 www.hist.uib.no/arkivverket43 SAiO. Christiania magistrat, sesjonsprotokoller.35


Statsadministrasjonens kilder til Christiania-historie har jeg hovedsakelig brukt gjennomtrykte avskrifter og ved å foreta stikkprøver eller følge ledetråder fra litteraturen. NorskeRigs-Registranter er gjennomgått for perioden etter 1624 og til eneveldets innførelse i 1660(bind V-XII) for å hente ut kongebrevene som opplyser om Christianias grunnleggelse ogbebyggelse. Overhoffretten behandlet noen få saker som kaster lys over bygningshistorie oghverdagsliv, blant andre om kontrakter for byggearbeider. 44 Stattholderarkivene inneholderutvilsomt mye stoff av interesse, men jeg har ikke forsøkt å trenge dypere ned i materialet,bortsett fra et forgjeves forsøk på å oppspore en rapport om aktuelle byggesaker som byensstadskonduktør skal ha innsendt i 1720-årene (Berg 1965:33).1.5.3 ByggesakerKommunale kilder fra 1700-årene inneholder sporadiske opplysninger om offentligbyggesaksbehandling, men det var først med Lov om Bygningsvæsenet i Christiania av 1827at byggemelding og offentlig bygningskontroll ble gjennomført i ordnede forhold.Eldre arkivsaker etter Bygningscommissionen og dens arvtager Oslo bygningskontoller for en stor del overført til Byarkivet etter å ha ført en omflakkende tilværelse, bl.a. lagret påHovedøya. Ved riving og nybygging fulgte bygningskontrollen tidligere den regelen åmakulere byggemeldinger og tegninger som omhandlet den gamle bebyggelsen. Storemengder verdifullt kildemateriale er dermed gått tapt, og i det oppdaterte arkivet hos Plan- ogBygningsetaten finnes bare opplysninger om eksisterende bygninger.Byarkivets eldre byggesaker er gjennomgått for alle utvalgsårdene og tilgrensendeområder. Utbyttet er magert på grunn av tidligere makuleringspolitikk. Eksempelvisinneholder mappene for Kirkegaten 14, 16 og 18 bare materiale om den nåværendebankbygningen på tomtene, oppført i 1916-17. Tidligste dokument for hver enkelt gård erbyggemeldingen fra 1915 i forbindelse med rivning av bebyggelsen, med svært knappetilstandsbeskrivelser. Man kan bare gjette på hvilket vell av mulig kunnskap som er blittborte sammen med gamle byggemeldingstegninger.I de heldige tilfellene der det har vært kontinuitet i bebyggelsen, er tegningsmaterialetakkumulert gjennom mer enn 150 år stadig tilgjengelig. Hvis de ikke ble revet i forbindelsemed byfornyelsesprosessen på 1800-tallet, ble flertallet av Christianias gamle bygårderombygget, påbygget eller tilbygget. Ved de fleste byggesakene ble det levert inn tegninger avsituasjonen før og etter det anmeldte byggearbeidet. Tegningene av før-situasjonen viser daen tilstand som i enkelte tilfeller kan ha vært nokså stabil gjennom generasjoner. Selv ombygningene hadde vært ombygget før, vil tegningene likevel gi holdepunkter for årekonstruere enda tidligere og kanskje opprinnelige tilstander.Noen få gamle byggesaksmapper er ved en eller flere anledninger overført fra Oslobygningskontroll til Riksantikvaren i forbindelsen med rivning. Materialet inneholder megetverdifulle tegninger av en rekke forsvunne bygårder, men dessverre er få av utvalgsgårdeneblant dem. Antikvarisk arkiv har ellers enkelte kopier av tegninger fra bygningskontrollen,innhentet for dokumentasjonsformål eller i forbindelse med behandling av bevaringssaker.Hos Byantikvaren i Oslo oppbevares en serie ringpermer med notater utarbeidet avkunsthistorikeren Bjørn Sverre Pedersen, som omkring 1960 gjennomgikk hele arkivet hosBygningskontrollen mens det var mer fullstendig. Han noterte hovedpunktene i allebyggesaker som da var tilgjengelige, men som nå til dels mangler. Materialet inneholder ogsåenkelte kopier av originaltegninger. Permene er gjennomgått for hele ”Kvadraturen”.44 Overhoffrettsdomar, Norsk Historisk Kjeldeskrift-institutt, Oslo 1981.36


1.5.4 Karter og billedmaterialeSom ledd i undersøkelsen er kartsamlingene hos Riksantikvaren og i Nasjonalbiblioteket,Riksarkivet, Statens Kartverk, Byarkivet, Oslo Bymuseum og Plan- og bygningsetaten i Oslogjennomgått, og utvalgte kart er avfotografert. I tillegg er det gjort bruk av kart som finnesavbildet i Oslo-litteraturen, for en stor del materiale som befinner seg i danske samlinger.Byarkivet i Oslo har protokollen med målsatte oppmålingstegninger av alle byenseiendommer, utarbeidet av stadskonduktør C.H.Grosch i årene omkring 1830. De gjør presistrede for form og areal både på tomter og bebyggelse.Eldre billedmateriale er en av de mest verdifulle bygningshistoriske kildene.Dessverre finnes få pålitelige avbildninger fra før 1700. De få byprospekter som finnes erdesto viktigere, som Geelkercks perspektiv fra 1648 og Jacob Conings malerier fra 1699. Fra1700-årene har vi Milter Lunds prospekt fra 1745 i Nasjonalbiblioteket, men ellers lite før detkom et oppsving omkring 1800, med tallrike utøvere av akvarellkunsten. De fleste eldreprospekter er avstandsbilder sett fra Ekeberg i en målestokk som viser få detaljer.Av største verdi for denne undersøkelsen er seriene av gatebilder som ble laget av flereinteresserte amatører i slutten av 1800-årene, flittige bidragsytere til en genre av tegnekunstensom kan kalles ”Det Christiania som forsvinner”. Flere samlinger finnes nå ved OsloBymuseum. Særlig er akvarellene av Henrik Helliesen og T. Kielland-Torkildsen påliteligekilder til bygningshistorien. Mindre pålitelig er dessverre den store serien akvareller etterarkitekt Peter Blix. Sammenligning med fotografier røper at han ofte tok seg friheten til åidealisere virkeligheten, slik at bildene fra hans hånd må benyttes med stor forsiktighet.Arkitekt Wilhelm von Hanno laget derimot realistiske tegninger. Han var en av flereillustratører som leverte tegninger for xylografisk gjengivelse i datidens illustrerte presse,Skilling-Magazin og Ny Illustreret Tidende.Fra ca. 1860 kom fotografiet til å bli den viktigste kilden til visuell dokumentasjon.Mediets muligheter ble påfallende lite utnyttet gjennom de første tiårene, mens fotografenehovedsakelig drev med portrettfotografering. Først mot slutten av 1800-tallet var det fleresom interesserte seg for utendørs opptak, og etter 1900 ble fotografiet også brukt av antikvarertil å dokumentere bebyggelse. De viktigste fotosamlingene med Oslo-materiale er benyttet tildenne undersøkelsen. I Oslo Bymuseum er fotografier fra utvalgsgårdene systematiskgjennomgått. Norsk Folkemuseums billedsamling inneholder også fotodokumentasjon fra etstort antall Christiania-hus, og ikke bare slike som ble flyttet til museets Gamleby.Folkemuseet og Bymuseet har til sammen hele arkivet etter den produktive fotografA.B.Wilse, med utallige bymotiver. I tillegg til museene har Riksantikvaren en betydeligsamling fotografier, som for utvalgsgårdenes del er gjennomgått systematisk.Endelig er Oslo Bymuseums presseklipparkiv fra utvalgsgårdene gjennomgått.Mange av dem ble omtalt og avbildet som historiske minnesmerker, og det ble ofte lagetreportasjer i forbindelse med rivning.1.5.5 Intendert antikvarisk dokumentasjonAntikvarisk Arkiv hos Riksantikvaren har den største samlingen av arkivstoff innsamletuttrykkelig for kulturminnevernets egne formål. I tillegg til billedmaterialet som er nevntforan, har arkivet korrespondanse, notater og annet skriftlig materiale vedrørende fredede husog andre bygninger som har vært vurdert som bevaringsverdige. Der finnes også landetsstørste samling av oppmålingstegninger, dels utført av eller for Fortidsminneforeningen, delsfor Riksantikvaren selv. Samlingen omfatter adskillig Oslo-materiale, hovedsakelig i form avdokumenterende oppmåling, men også supplert med tegninger kopiert fra bygningskontrollen37


og andre kilder. Mange rivninger i perioden 1920-1960 førte til at antikvarene dokumentertebygningene gjennom undersøkelser og oppmåling før de forsvant. Særlig aktiv i så måte vararkitekt Arno Berg, enten på eget initiativ som sekretær for Oslo Byes vel, eller på oppdragfor Foreningen eller Riksantikvaren. Både tegningsmateriale, rapporter og notater ergjennomgått for hele Christiania, og alt vedrørende utvalgsgårdene er kopiert.Siden opprettelsen i 1956 har også Byantikvaren i Oslo initiert og arkivert storemengder Christiania-materiale, ikke minst som ansvarlig for pleie og restaurering avkulturminner i kommunens eie. Ved Byantikvarens arkiv har jeg gjennomgått alt av tegningerog dokumenter vedrørende sentrum og tatt kopier i nødvendig omfang. Adskillig antikvariskdokumentasjon fra Oslo finnes dessuten i Oslo Bymuseum og Norsk Folkemuseum, dels fordimuseene tidlig påtok seg et ansvar for kulturminnevernet, og dels fordi Folkemuseet etterhvertga asyl til verdifulle bygninger som ble fordrevet fra byen. Oslo Bymuseum overtok ogsåetter byantikvar Arno Berg hans store private arkiv av notater, skisser og rapporter.Materialet inneholder bl.a. notater nedtegnet under gjennomgåelsen av arkivalia fra 1600- og1700-årene som ingen andre har hatt anledning til å utforske. Det er dessverre ikke helt enkeltå bruke i ettertid fordi det ikke er fullstendig registrert og sortert, og fordi Bergs håndskrift ernærmest uleselig for andre. Samme sted finnes også notatet: ”Undersøgelser af en Seriegamle Christianiagårde i Byens forhen Centrum – ved Fritz Holland”, museets grunnlegger.Intendert antikvarisk dokumentasjon kan et stykke på vei erstatte tapet av mulighetenetil direkte observasjon og undersøkelse av bygninger som nå er borte eller utilgjengelige. Enfordel i så måte er at beskrivelser, tegninger og fotografier er laget av personer som betraktetkulturminnene med omtrent samme slags briller og fra samme synsvinkel som forskeren idag. Men en fullgod erstatning for tapt bebyggelse finnes ikke, og man fortviler over alle dedetaljene som forgjengerne ikke la merke til eller ikke fant viktige nok til å registrere.1.5.6 Litteratur brukt som kildematerialeLitteraturstudier som metode er omtalt i kapitel 1.4.2. Som der nevnt inngår litteraturstudier ialle faser av dette arbeidet, både i kunnskapsbyggingen og i den følgende analysen ogteoridannelsen. Det har ingen hensikt å gå mer detaljert inn på alle kategorier av anvendtlitteratur; listen bakerst taler for seg. Men her skal likevel nevnes noen ord om litteratur somkilde, om den bruk man kan gjøre av data som andre har innhentet når ens egne ikke strekkertil, eller når egen innsamling betyr meningsløst dobbeltarbeid.For avhandlingens ene grunntema, byggeskikken blant jevne borgere i Christiania, erdet primære kildematerialet for snevert til å bygge opp et troverdig helhetsbilde. Hverken detprimære materialet i form av eksisterende bygninger eller supplerende data fra skriftlige ellerbilledlige kilder gir nok holdepunkter for generaliseringer om emnet. Til unnsetning i nødensstund kommer da forgjengerne i faget med den rikdom av data som de har nedfelt i skrift.Den beste av den relativt fyldige litteraturen om Christiania er for en stor del skrevet på ettidspunkt da langt flere hus eksisterte og bygningsforskere kunne observere fenomenenedirekte. Strømmen av populære bøker om bygninger og beboere i Christiania fra de to sistetiårene inneholder hovedsakelig drøvtygget materiale etter en håndfull forskere som virkelighar gått til kildene. Alf Collett, H. S. Finne-Grønn, C. S. Widerberg og Arno Berg var de fireforskerne som hovedsakelig etablerte den databasen som senere forfattere har snudd og vendtpå, uten å legge til noe vesentlig nytt. I tillegg må nevnes de resultatene som arkeologer haroppnådd ved utgravningene på Kontraskjæret og i Revierstredet.Med bakgrunn i egen historisk kunnskap og forståelse bygget opp gjennom mange årsomgang med gammel bebyggelse, og ytterligere konsolidert gjennom arbeidet med denneavhandlingen, har jeg kunnet bruke andres data kritisk, ikke som ”ready-made historical38


knowledge, to be swallowed and regurgitated by the historian’s mind”, slik Collingwood haradvart mot. Alt er ”evidence” hvis historikeren kan bruke det, og hvis han stiller de riktigespørsmålene til det. Man må lære å utnytte alle slags erkjente fakta, også slike som andre harløftet frem, men ikke selv utnyttet til fulle (Collingwood 1976:246-248).1.6 Forskningsfeltet1.6.1 Bygningshistorie som vitenskapelig disiplinRøtteneAvhandlingen knytter seg til en forskningstradisjon som i Skandinavia går tilbake til midtenav 1800-tallet. I Norge begynte bygningshistorisk forskning i moderne forstand med prestenEilert Sundt og hans artikkelsamling om byggeskikkene på bygden. Det var for øvrig hansom lanserte begrepet ’byggeskikk’, som snart ble uunnværlig for både norske og danskeforskere. Den andre samtidige pionéren var antikvar Nicolay Nicolaysen, som redigerteFortidsminneforeningens årbøker og plansjeverk og skrev mye av artikkelstoffet. Den tredjeforfatter som bidro til å konstituere disiplinen, var kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson medsitt verk om stavkirkene.Allerede mellom disse tre er spennvidden stor nok til å omfatte det som i dag utgjørflere adskilte forskningsfelt. Det meste som de tre og etterfølgerne på 1900-tallet arbeidetmed, kan sammenfattes under betegnelsen bygningshistorie. Men dette er en alt for vid ogupresis kategori til å forklare hva den enkelte forsker gjør. I den ene enden av spekteret stårdisiplinene arkitekturhistorie og arkitekturteori, som hovedsakelig har beskjeftiget seg medden formelle eller akademiske arkitekturen, enten byggverkene var tegnet av akademiskskolerte arkitekter, eller opphavsmennene til eldre byggverk inntok samme relative posisjon isamfunnet som arkitektprofesjonen har gjort i nyere tid. For disse disiplinene er det verketsom utgjør studieobjektet – den individuelle bygning som kunstverk. Dette er historisk settden dominerende retningen innen internasjonal bygningsforskning.Det hverdagsligeDet kan kanskje tilskrives spesielle historiske og sosiale forhold i Norge at forskere hertidligere enn i andre land utvidet perspektivet til å omfatte ”vanlige folks” hus og boliger:”Hytter og hus, men (nesten) ingen borge”. I internasjonal sammenheng var Eilert Sundtforut for sin tid ved å interessere seg for fenomener som først godt inn på 1900-tallet ble ofretnevneverdig oppmerksomhet utenfor Norden og til dels Tyskland. I 1960-årene fikkinteressen for mer folkelige ytringer et kraftig oppsving, antagelig for en del fremskyndetbåde av et økende politisk engasjement og av kunnskapsbehovet innenfor det omseggripendekulturminnevernet. På samme tid skjedde en perspektivutvidelse i flere humanistiske fag,bort fra det unike og spesielle til det generelle. I historievitenskapen ble det legitimt å retteoppmerksomheten mot dagliglivet og almuens livsvilkår, og ikke ensidig mot politisk ogøkonomisk historie. 45 I estetiske fag skjedde en tilsvarende utvidelse av arbeidsfeltet, mens45 Innenfor ”Annales-skolen” i Frankrike ble slike temaer tatt opp allerede av Lucien Febvre, men med størretyngde av Fernand Braudel i Middelhavsverket (1949) og ”Les structures du quotidien” (1979), og endelig avskolens tredjegenerasjons historikere Philippe Ariés (Barndommens historie, 1960, og ”Histoire de la vie privée,1985-87) og Emmanuel Le Roy Ladurie (Montaillou, 1975). I etterkrigstidens Tyskland sto stat, politikk og krigav forståelige grunner i fokus. Først med en ny generasjon ble kulturhistorie fra ca. 1970 ”salonfähig” som39


ygningsforskningen fikk blikk for totaliteten i det bygde miljø, og ikke bare forelitearkitekturen og det enkelte verk. I Sverige ble det innført et nytt navn på detteforskningsfeltet – bebyggelsehistoria (Lindahl 1981). Det skulle signalisere avstand til denetablerte arkitekturhistorien og interesse for bebyggelse og bosetning som helhet.I norsk fagmiljø har denne betegnelsen ikke festnet seg, kanskje fordi vi fra før haddeen sterkere tradisjon for et bredere perspektiv. 46 ’Bygningshistorie’ kan omfatte bådebosetning og bygningsformer, sosio-kulturell kontekst og symbolsk mening. Det er etutpreget interdisiplinært felt med utøvere fra mange fag – etnologer, arkitekter, arkeologer ogkunsthistorikere. For bygningshistorikeren interesserer det enkelt byggverk mindre ennmønstrene eller skikkene som ligger bak, selv om forskeren nødvendigvis må beskjeftige segmed enkelttilfeller for bygge generelle teorier om mekanismene som former og endrerbebyggelsen.ByggeskikksforskningForskning om byggeskikk har som nevnt lang tradisjon i Norden, slik at det internasjonaleoppsvinget i den siste menneskealder ikke representerer noe brudd innenfor den nordiskedisiplinen bygningshistorie. Annerledes i engelsktalende land, der architectural history somfagbetegnelse har virket konserverende på disiplinen og bidratt til å fastholdeoppmerksomheten om viktige monumenter og akademisk arkitektur – som i hvert fall på debritiske øyer er rik nok til å ha holdt generasjoner av forskere sysselsatt (Rapoport 1990:11).Folkelige ytringer klarte ikke i samme grad å fange interessen, og om de gjorde det, måtteogså de rubriseres innenfor kategorien ’architecture’. I nordiske språk har de innarbeidedebegrepene ’byggeskikkog ’bebyggelse’ gjort det lettere å skille mellom kategoriene. Pågrunn av bindingen til arkitekturbegrepet har engelskspråklige forfattere måttet kvalifisereemneområdet med tilføyelser som vernacular, traditional eller folk for å få frem at det ikkehandler om den snevrere kategorien academic, high-style eller polite. Derfor oppfatter deogså utvidelsen av forskningsfeltet som et sterkere brudd med fagtradisjonen. 47 Forholdetmellom byggeskikk og bygningsforskning er mer inngående behandlet av Arne LieChristensen (Christensen 1996). Selv har jeg tidligere drøftet innholdet ibyggeskikksbegrepet og forsøkt å gå opp grensene mot arkitekturbegrepet (Roede 1992).Amos Rapoport har gitt vektige teoretiske bidrag til disiplinen vernaculararchitecture. Han har i senere år argumentert for å skille ut en egen disiplin med et videreempirisk fundament – ”… no longer buildings but the built environment”. Det han kallerEBS (Environment-behavior Studies) synes å ha mye til felles med skandinavisk bygnings- ogbebyggelseshistorie (Rapoport 1990:12).Bygningshistorie har også mange utøver i Tyskland, innenfor to retninger medflytende grenser – Bauforschung og Hausforschung (Grossmann 1993:5-8) (Bedal 1978).Forskjellen ligger i detaljeringsnivået for studiene. ”Hausforschung” søker å kartleggeutbredelsen av hustyper, byggemåter og bosetningsformer og å forklare historiskeendringsprosesser og regionale særtrekk. ”Bauforschung” studerer det enkelte byggverk idybden og søker å klargjøre dets egen ”bygningshistorie”, bl.a. ved bygningsarkeologi.Sentrale temaer er teknikk og materialbruk, men også eiere, brukere og skiftende formål som”Alltagsgeschichte”. Men kulturhistorie har hatt forløpere: Troels Lund i Danmark, Auguste Comte i Frankrike,J.R.Green i England, F.J.Turner og J.H.Robinson i USA, og Karl Lamprecht i Tyskland (Burke 1992).46 Begrepet ’bebyggelseshistorie’ ble brukt av Truls Aslaksby i titelen til hans bok om forstadsbebyggelsen.(Aslaksby 1986). Eir Grytli brukte det også i avhandlingen om Surnadalsøra fra 1993, men bare der hunrefererer til svensk litteratur (Grytli 1993).47 Engelsk og amerikansk terminologi drøftes bl.a. i (Bourdier 1989), (Glassie 1975), (Brunskill 1981),(Rapoport 1969), (Rapoport 1990), (Hillier 1993).40


huset har tjent. Den tyske distinksjonen er en nyttig påminnelse om at ordet’bygningshistorie’ i likhet med ’historie’ er mangetydig og kan ha minst fire betydninger.- ”levnetsløpet” eller ”fortiden” som er spesifikk for den enkelte bygning ellerbygningstype,- beretninger om den enkelte bygnings eller bygningstypes levnetsløp, fortid eller”bygningshistorie”,- det å produsere bygningshistoriske beretninger, og- fagmiljøet som produserer bygningshistoriske beretninger. 481.6.2 Forskningsfeltets temaer og problemstillingerObjekt-orienterte studier”Som kjent er det forskjellige veier å gå når vi skal studere gamle bygninger. Vi kan oppsøke bygninger somøver tiltrekning ved sine proporsjoner og ved sitt dekorative utstyr. Vi kan studere bygningens egenart ogarkitektoniske verdi. På denne måten kan vi komme frem til et utvalg av hus som utmerker seg ved kvalitet ogskiller seg ut fra det vanlige.I dette arbeidet kommer vi til å gå en annen vei. Det er andre sider ved bygningene som kommer til å opptaoss. De estetiske verdier kommer til å tre mer i bakgrunnen. Det er det vanlige som her blir vårt tema.Spørsmålet vi stiller er hvordan vanlige mennesker bodde. Dermed blir det vesentlig alminnelige gamle boligersom blir gjenstand for omtale” (Bjerknes 1978: 9).Disse ordene av Kristian Bjerknes, som like gjerne kunne ha vært skrevet om denneavhandlingen, beskriver den hovedretningen innenfor norsk bygningshistorisk forskning somEilert Sundt innledet. Studieobjektene har vært ”det vanlige” i motsetning til det eneståendeog særpregede. Også når siktemålet var syntesen som kartlegger generelle mønstre, måttedisse to som de fleste andre forskere ta veien om analysen av enkeltbygninger. God forskningkrever da pålitelige data, og man kommer sjelden utenom dybdestudier som resulterer i mereller mindre omfangsrike ”bygningsbiografier” (Christensen 1995:18). Stundom blir slikelevnetsbeskrivelser eller dybdestudier stående alene, uten at de derfor kan oppfattes sommindre verdifulle enn syntetiserende arbeider (Kjeldstadli 1991:216-218). Delstudiene kanbli byggesteiner som andre kan mure sammen til mer generelle teorier. Objekt-orientertestudier stiller gjerne spørsmål som disse til enkelthuset 49 :- Hvor gammelt er det?- Hvem var byggherre, hvem bestemte formen, og hvem sto for utførelsen?- Hva var bakgrunnen, årsaken eller hensikten bak byggingen av huset?- Hva slags materialer og teknikker ble brukt?- Hvilke forandringer har skjedd siden oppførelsen, og hvorfor?- Hvem har eid, bodd og arbeidet i huset, hvilke begivenheter har tilknytning til det?Metodisk har slike studier kombinert tradisjonell historisk kildeforskning med feltstudier ogpresis dokumentasjon, gjerne i form av oppmålingstegninger. Ragnar Pedersen har beskrevetarbeidsmåten (Pedersen 1985:32). Han skriver at gamle hus er:” … materielle levninger av skiftende tiders virksomhet. Gjennom forandringer, reparasjoner og slitasje er det etdokument til kunnskap om individuelle hendelser, men av og til også om prosesser av mer almen karakter. Deter bygningsforskerens oppgave å registrere disse sporene og videre på grunnlag av dem forsøke å rekonstruereden utviklingsgang huset har gjennomgått. Dette er ikke et mål i seg selv, men et middel til å forstå fortiden vedat de påviste bygningsmessige endringer settes i sammenheng med faktorer som kan forklare dem. En48 Listen er en omarbeidelse etter diskusjonen om historiebegrepet hos Strømholm (Strømholm 1991).49 Spørrelisten bygger på tilsvarende lister hos Upton (1985) og Hall (1995).41


sammenhengsanalyse av denne art vil kreve at alle andre former for relevante kildedata sammenstilles med deopplysningene som huset i seg selv kan gi. Dette er en velkjent undersøkelsesmåte innen bygningshistoriskforskning”.Han har vist hvordan man til tross for fattig og tilfeldig kildedekning kan oppnå et overblikkover byggeskikken i et distrikt. Ved dybdeundersøkelser av ett representativt anlegg etableresen modell som kan gi utgangspunkt for sikrere tolkning av de fragmentariske opplysningeneom tilsvarende anlegg.Komparative studierKomparative studier av flere bygninger er forutsetningen for å løfte forskningen opp på et mergenerelt plan. Akkumulerte data om et større antall bygninger åpner for å stille spørsmål omsammenhenger, utviklingsforløp, typologier og mønstre. Fagets akkumulerte empiriskedatabase, sammen med den enkelte forskers økende erfaring og fortrolighet med objektene,virker tilbake på nye undersøkelser og skjerper problemstillingene. Rapoport argumenterergodt for betydningen av et bredt erfaringsmateriale, ”a body of evidence”:”Much of science begins with pattern seeking – a search for patterns that reveal singularities. These areinevitably based on large and varied bodies of data, that is, observations of some sort related to someproblematic situation. … The search for pattern also implies the use of sophisticated taxonomies andclassification to order the extraordinary variety of the full body of evidence. This is so as to be able to findcommonalities behind apparent differences and to become aware of differences behind apparent similarities.One looks for persistent patterns – in our case, persistent over time, across cultures, in differentenvironments – or in subsets of these. If they are persistent they are likely to be significant. Persistent patternsand their connections and linkages can become generalizations en route to theory – they express regularities thatare taken to be real features of the world.In connection with science, knowing implies understanding and explanation (avoiding for the momentthe debate about whether these are the same or different). This means that one must go beyond descriptions andgeneralizations to concepts and theories. One must begin to look for connections and linkages by asking whysuch patterns or regularities? By trying to answer ”why” questions, one is well on the way to understanding andexplanation, particularly if one can also propose the mechanisms that are involved.” (Rapoport 1990:63).Rapoport oppsummerer metoden for ”sitt” forskningsfelt EBS i to trinn:”1. Inference about what was. One can then ask what that means and why. This leads to step2. Explanation – which is still inferential, but at higher levels.” Første trinn blir altså årekonstruere bestemte steder, anlegg, grupper, perioder osv., altså historiefagenestradisjonelle kjernevirksomhet. Annet trinn består av generaliseringer og teoridannelse basertpå slike rekonstruksjoner ved å stille spørsmål til materialet (Rapoport 1990:84-85).Listen over hvilke spørsmål som kan stilles til et materiale er selvsagt uten ende. Entype overordnet problemstilling utover rekonstruksjonen og den biografiske beskrivelsen erallerede skissert ovenfor: kan det skjelnes noen klare mønstre i mengden avbygningshistoriske data?Mønster og typeMønstrene det kan spørres etter kan gjelde struktur, planform eller andre faktorer, som så kanordnes typologisk i klasser eller kategorier, altså i en taksonomi. Deretter kan det spørres ettergeografisk, kronologisk eller sosial utbredelse av fenomener eller typer. Er utbredelsenkontinuerlig, eller opptrer fenomenene som spredte forekomster i rom, tid og sosiale grupper?Likhetstrekk innenfor temporalt, spatialt eller sosialt utbredelsesområde kan reise spørsmålom det er tale om reelle sammenhenger, og om forklaringer. Hvis mange bygningergjennomgår omtrent de samme endringer over tid, kan det indikere betydningsfulle mønstre.42


Antatte sammenhenger mellom typer i folkelig byggeskikk og akademisk arkitektur reiserspørsmål om hvilke veier innflytelse kan ha tatt, og hvilke økonomiske, materielle og mentalemekanismer som har virket. Forskeren må også spørre etter sammenhenger mellombygningers form og innhold, og sammenheng med forhold i deres ytre kontekst. Endelig måforskeren lete etter sammenheng mellom bebyggelse og sosial eller mental kontekst, medepokens eller kulturens tenkesett og verdinormer. Erkjennelsen av den slags mønstre kan ledetil forklaringsmodeller for hvorfor hus ser ut som de gjør. Men vel så viktig er det motsatte –at fortolkning av bygninger kan bidra til å kaste lys over mentale prosesser og strukturer(Upton 1985). 50I avhandlingen har jeg forsøkt å komme lenger enn til rent deskriptive fremstillinger,taksonomi og påvisning av mønstre. Bygningsbiografiene i del 3 og den oppsummerende del4 er skrevet med ambisjonen om å gi i hvert fall antydninger til årsaksforklaringer. I denavsluttende del 5 har jeg forsøkt å forfølge én problemstilling helt ut til fagets ytterste grenserog et stykke til – inn på fremmed territorium.1.6.3 Forskningsfeltets metoderBygningshistorisk forskning har hovedsakelig beskjeftiget seg med eksisterende bebyggelse.Bygningene selv har da vært forskerens primærkilde, enten oppgaven var å undersøkeenkeltbygninger eller gjøre komparative studier. Gjenstanden som kilde og studieobjekt påsamme tid har faget til felles med arkeologien, og en av de mest anvendte metoder kallesderfor bygningsarkeologi. Metoden ført ut i sin ytterste konsekvens er destruktiv, slik detogså er tilfellet ved en arkeologisk utgravning. Men i praksis kan bygningsforskeren kommelangt med observasjon alene, om nødvendig supplert med begrensede inngrep. Stratigrafiskestikkprøver vil som oftest være tilstrekkelige for en erfaren forsker som vet å velge de mestkostnadseffektive angrepspunkter. Velvalgte stikkprøver kan til sammen danne ethelhetsbilde av en situasjon, avhengig av utøverens evne til fortolkning. Metoden er enforutsetning for den gren av disiplinen som på tysk kalles ”Bauforschung”, også karakterisertsom ”arkitekturhistoriens kildekritikk” (Grossmann 1993:5-8).Stående bygninger som erkjennelsesgjenstander, som emner for undersøkelse, inntaren dobbeltstilling ved å være både levninger fra fortiden og virkelig eksisterende i nåtiden.Levninger som vekker vår nysgjerrighet er ofte innfallsporten som får oss til å stille spørsmålom hvorfor de er som de er, og hvordan de kan ha sett ut. Letingen etter svar fører til at manogså må søke bakover i tid til bebyggelse som ikke lenger finnes, eller til abstraksjoner somsosiale relasjoner, juridiske forhold, tradisjoner, ideer og forestillinger. Tapt bebyggelseinntar i denne sammenheng en annen slags tosidighet enn den eksisterende. Dens fortidigeeksistens kan etableres som et faktum, men den er og blir likevel en teori, en fortelling om noesom er hinsides reell erkjennelse.Som en gren av kulturhistorien, og med røtter i historiefaget, gjør bygningshistorienogså bruk av skriftlige og billedlige kilder, og dessuten den intenderte dokumentasjon som ernedfelt gjennom fagets praksis. Denne kombinerte bruk av materielle og skriftlige kilder –gjerne også muntlige, hvis temaet gjør det aktuelt – er karakteristisk for bygningshistoriskforskning og må sies å være fagets styrke. Kildekombinasjon og andre arbeidsmåter ernærmere beskrevet under gjennomgåelsen av denne avhandlingens metoder i kapitel 1.4.50 Kfr. avhandlingens del 5, som drøfter mulige sammenhenger mellom bygningsstruktur og mental struktur.Mange forfattere har drøftet om mentale modeller kan gi opphav til realiserte byggverk, men Upton er noksåalene om å argumentere for at man også kan speilvende problemstillingen – at bygningsforskning kan utnyttes ikognitiv teoribygging. Dette antydes også av James Deetz (1977).43


1.7 ForskningsstatusI dette kapitlet omtales hovedsakelig forskning på egen hjemmebane, altså innenforbygningshistorie og bolighistorie. Jeg har ingen ambisjoner om å være noe mer ennalminnelig godt orientert på andre forskningsfelter. Men jeg har likevel gjort utstrakt bruk avlitteratur fra fremmede fag for å prøve ut teorien om kreolisering som opphav til sider vedbyggeskikkene i Christiania. Referansene til relevant forskning på dette feltet er innarbeidet iden løpende teksten i del 5. Vitenskapsteoretisk og metodologisk litteratur er også omtalt itilknytning til de aktuelle kapitlene i innledningen, 1.2 og 1.4.I de kapitlene som følger her, er overskriften ”forskningsstatus” mest treffende for defeltene jeg selv behersker best. Jo mer perifere de er i min egen forståelseshorisont, desto merfår teksten karakter av å være et resymé av den litteratur jeg selv har lest. For svensk, danskog enda mer for tysk byggeskikk er fremstillingen derfor snarere et utvalg av tilgjengeliglitteratur enn en kartlegging av hvor forskningsfronten befinner seg.1.7.1 Forskning om bebyggelsen i OsloTidlige bidrag til Christianias bygningshistorie ble levert av L. Daae i ”Det gamleChristiania” (1871) og av Alf Collett i ”Gamle Christiania-billeder” (1893). Deres resultaterble benyttet i samtidige og senere samleverker som kommunens ”Femtiaars-Beretning omChristiania Kommune for Aarene 1837-1886” (1892) og Amund Hellands ”Kristiania” (1917-18). Alf Collett var også sammen med Harry Fett den første som behandlet bindingsverksbebyggelseni en artikkel i Fortidsminneforeningens årbok (1911). C. S. Widerberg bidromed utforskningen av fortifikasjonshistorien for Akershus og byen. I 1924 innledet ArnoBerg sitt langvarige forfatterskap med bidragene til katalogen for jubileumsutstillingensamme år. Datidens viten om byen ble oppsummert av Edvard Bull i hans ”Kristianiashistorie” (1927). På dette grunnlaget skrev Harald Hals II i 1937 beretningen om byensgrunnleggelse og eldste bebyggelse.Arno Berg ble den dominerende skikkelsen på feltet gjennom tiårene midt på 1900-tallet. Han var en flittig fremskaffer av faktisk viten og en betydelig folkeopplyser. Somredaktør av tidsskriftet St.Hallvard publiserte han nær 450 artikler og bokomtaler.Hovedverkene er monografiene om Domkirken (1950), Akershus slott (1950) og BygdøyKongsgård (1952). Sin altfavnende viten om bybebyggelsen rakk han aldri å sammenfattehelt, men to bøker blir stående som standardverker: Det gamle Christiania (1965) og denmindre kjente historikken Bygg- og tømmermestrenes forening Oslo 1846-1946 (1946).Begge er å regne som kildeskrifter for denne avhandlingen.Berg var typisk for den overveiende teorifattige og deskriptive forskningstradisjoneninnenfor bygningshistorien. Produksjonen består av kronologiske fremstillinger avbegivenheter som har funnet sted, basert på grundige kildestudier, feltundersøkelser ogbygningsarkeologi. Med intuisjon og skarpsindighet rekonstruerte og formidlet han ethelhetlig og samtidige detaljert bilde av bygningskulturen i Oslo. Men teoriene han gikk løspå oppgavene med, var neppe andre enn antagelser om fortidens virkelighet, at det har verdi årekonstruere den, og at det også er mulig. Den eldre bebyggelsen i Oslo befant seg lenge i enforskningsmessig bakevje etter at Arno Berg endte sitt virke for mer enn en menneskealdersiden. Etter ham kom lite ny kunnskap frem, men desto mer ble det snudd og vendt pågammel kunnskap i populærvitenskapelig sammenheng. Særlig leseverdige bidrag i dennegenre ble levert av Odd Brochmann med bl.a. ”By og bolig” (1958) og ”Hus i Oslo” (1971).Et merkverdig intermezzo i forskningshistorien var ildsjelen Christian H. Groschopphav til. Med glødende interesse for ”Gamle Christiania” skrev og talte han varmt for sine44


idéer om å gjenreise den tapte by i full målestokk – både Bygdøy og selve byområdet var påtale. Han klarte å samle adskillig støtte for planene gjennom sine konstruksjoner ”Stiftelsenfor Rekonstruksjon av Christiania”, ”Stiftelsen Gamle norske Byer” og ”Christianienserne,den gamle bys venner”. I verket ”Christiania – Bevaring og fornyelse” (1972) presenterte hanplanen om å finansiere gjenreisningen av forsvunne bygninger langs Rådhusgaten ved å”sanere” flere kvartaler langs Karl Johans gate og bebygge dem med kompaktforretningsbebyggelse. Resultatet ble heldigvis ingen fullskala rekonstruksjon, men enmodell i målestokk 1:50 som Oslo kommune ble forledet til å ta ansvaret for, og som OsloBymuseum senere har overtatt forvaltningen av. 51 Både i tekst, tegning og modell errekonstruksjonene gjennomgående upålitelige. Merkelig nok er de likevel blitt stående somautoritative, og mange senere populære byhistoriske skrifter kolporterer ukritisk både bilderog tekst. Om prosjektet som helhet altså ikke har vært ganske harmløst, er det en formildendeegenskap ved boken at man intet annet sted finner så mange verdifulle illustrasjoner samletmellom to permer, og adskillig nyttig informasjon – hvis man vet å bruke stoffet kritisk.I den siste menneskealder er viktige bidrag til lokal bygningshistorie levert av KariHoel Malmstrøm med ”Fabrikk og bolig ved Akerselva” (1982) og Truls Aslaksby med”Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie” (1986), riktignok om forstadsbebyggelsen.Men dybdestudiene av husene utenfor har stor verdi som sammenligningsmateriale medhusene innenfor. Verd å nevne er også Bjørn Sverre Pedersens arkitekturhistoriske analyse avbebyggelsen i Akersgaten (1967), ”4 Christiania-Hus i Norges Banks kvartal” (1989) og”Kristiania i Sentrum” (1996) med Henrik O. Anderssons byplanhistoriske innledning. Medulik faglig bakgrunn og ut fra forskjellige perspektiver er det kommet en del artikkelstoff somåpner for dypere forståelse av Christiania-bebyggelsen. Jeg selv (1975) og Kjell Magnussen(1988) var de første som i senere år skrev om bindingsverk, mens Harald Moberg (1988) ogØystein Ekroll (1991) har skrevet artikler om anleggstiden og om bebyggelsens bakgrunn iOslo. I den forbindelse må også nevnes bidragene fra det arkeologiske miljøet i Gamlebyen,med gravningsrapporter både derfra og fra Christiania. Viktigst for denne avhandlingen harvært ”Fra Christianias bygrunn” (1981), rapporten om utgravningene i Revierstredet, medErik Schia som redaktør.1.7.2 Forskning om andre byers bebyggelseNorgeBergens jevne borgerbebyggelse er beskrevet av Kristian Bjerknes i de to bindene av ”GamleBorgerhus i Bergen” (1961 og 1978). I første bind ordnet han et stort empirisk materiale om1700-tallsbebyggelsen etter planformer. Han klarte seg med bare tre taksonomiske kategorier– ”to-romsplanen”, ”den usymmetriske” og ”den symmetriske” plan. Andre plantyper var åbetrakte som enkelttilfeller. To-romhusene så han som levninger av middelalderens vanligehustyper både i byene og på landet. De hadde overlevd en periode med store kulturendringerfra omkring 1550 til 1650. De smale, usymmetriske husene (ofte gavlhus) så derimot ut til å51 Bymodellen i Høymagasinet på Akershus viser alle byens gårder ”rekonstruert” etter beskrivelser ibranntakster fra 1827 og plassert på et terreng laget etter Næsers kart fra ca. 1860. Men anakronismene er blittmange og sterke fordi Grosch ikke kunne motstå fristelsen til å vise utseendet hver enkelt gård hadde da den varmest pittoresk. Det vil si at alle hus som i 1827 forlengst var forblendet eller overpusset får lov til å prange medmalerisk bindingsverk, og at rådhuset ved det gamle Torget har fått tilbake både trappegavler og tårn som haddevært fraværende i hundre år. Enkeltbygninger som ikke var dokumentert ved fotografier eller oppmålinger viserseg jevnt over å være feilaktig rekonstruert i den grad etterprøving er mulig. Resultatet er altså direktevilledende som redskap for folkeopplysning, og det er uforståelig at Oslo Bymuseum har latt seg bruke somfaglig garantist.45


være kommet inn i repertoaret nettopp i denne perioden. Bjerknes antydet impulser utenfra,uten å forfølge spørsmålet, men pekte også på felles trekk med svalgangshus og brygger framiddelalderen. Denne hustypens gjennombrudd forklarte han med henvisning til tekniske ogmaterielle fremskritt, mens utbredelsen av den symmetriske hustypen ble sett som estetiskmotivert. De symmetriske husene var lokale nedslag av idealer i europeisk arkitektur somoppsto under renessansen, og som hos oss vanligvis får merkelappen barokkhus.I annet bind gikk Bjerknes løs på ”forbindelser over landegrensene” og fulgte denusymmetriske plan – nå betegnet som ”bolighus med sidegang” – til steder der han ventet åfinne forbilder, Danmark og Nord-Tyskland. For midtgangshusenes del viste han hvordanbergenserne til å begynne med presset det nye symmetri-idealet inn i vante bygningstyper.Bjerknes omtalte prosessen som karakteristisk for folkelig måte å forholde seg til nye behovog impulser. 52 Ved å ta utgangspunkt i kjente former fikk nyheter raskere aksept,kontinuiteten ble beholdt mens typedannelsen pågikk. Bildet av Bergens bebyggelse er senereberiket med bidrag av bl.a. Hans Emil Lidén og Per Jonas Nordhagen.Trondheims bebyggelse er beskrevet av Guthorm Kavli i avhandlingen ”Trøndersketrepaléer” (1966), men titelen forteller at jevne borgerhus ikke sto i fokus. Likevel inneholderden mye verdifullt stoff også om denne kategorien. Kerstin Gjesdahl Noach (1975) og KnutEinar Larsen (1988, 1972) har vesentlig arbeidet med 1800-talls bebyggelse, men også trukketlinjer bakover. Kristian Bjerknes har bidratt til kaste lys over svalgangshusene i Trondheimmed sin artikkel om hustypen (1978).Datidens viten om bybebyggelse ble oppsummert i samleverket ”Byborgerens hus iNorge” (1963). I tillegg til artikler om de allerede nevnte byene, inneholder den RoarHauglids introduksjon om middelalderens byhus og mindre artikler om andre byer. Av størstinteresse for denne avhandlingen har vært Henning Alsviks artikkel om Drammen ogKongsberg. Alsviks arbeid som lokal bygningshistoriker er senere fulgt opp av Jo. Sellægmed en rekke verdifulle bidrag i tidsskrifter.NordenDanmarks bybebyggelse er studert av flere generasjoner av forskere, og det har værtnødvendig for mitt formål å skaffe et overblikk, men også å være selektiv og hente ut kun detviktigste fra denne rike litteraturen. Grunnleggende bidrag er gitt av Reinhold Mejborg(1888), Chr. Axel Jensen (1933) og Vilhelm Lorenzen. En vesentlig del av dansk litteraturhar rettet oppmerksomheten mot bindingsverket.Harald Langbergs samlede fremstilling ”Danmarks Bygningskultur” (1955) har værttil stor hjelp ved sin fyldige, periodevise behandling av borgerlig byggeskikk, stadigpresentert på bakgrunn av den ”store” arkitektur for adel og øvrighet. Fra etterkrigstidenforeligger en lang rekke artikler og mindre bøker. Som forfattere av særlig betydning fordenne avhandlingen må nevnes Hans Henrik Engqvist, som særlig har tatt for seg plan- oghustyper i den samme perioden, Jørn Ørum-Nielsen med ”Længeboligen”(1988), og endeligKirsten Lindberg med ”Sirenernes stad København” (1996). Ellers er Danmark velsignet meden meget rik litteratur av lokal bygningshistorie, ofte i form av registreringer forkulturminnevernets formål. Kjeld Kaysers ”Københavner bindingsværk” (1985) har gitt enuunnværlig innføring i den konstruktive siden av byggeskikken.I Sverige var Sigurd Erixon den sentrale forsker i første del av 1900-tallet med”Svensk byggnadskultur” (1947). Gregor Paulsson samlet mange tråder i verket ”Svenskstad” (1950). Erik Lundberg behandlet bolighusets historie i ”Svensk bostad”(1942, 1978) ogpresenterte interessante tolkninger av treets konstruktive logikk i ”Trä gav form” (1971). I52 Dette folkelige svaret har sin klare samtidige parallell i de amerikanske kolonistenes måte å forholde seg til”the Georgian house”. Også der resulterte de nye impulsene til dels i ”hybride” løsninger (Deetz 1977:113f).46


nyere tid har Erik Werne skrevet godt om svensk byggeskikk, i tillegg til sine øvrigearkitekturteoretiske verker.Fra tiden etter 1970 er artikkelstoffet for omfattende til annet enn summarisk omtale.Men arbeidene som ble resultatene av prosjektet ”Den nordiska Trästaden” i 1972 utgjør tilsammen et enestående samleverk om trebybebyggelsen. Blant forfatterere som har værtnyttige for arbeidet med avhandlingen skal ellers nevnes Göran Lindahl og Björn Linn.TysklandFra tysk bygningshistorisk litteratur har jeg først og fremst forsøkt å oppspore bøker ombindingsverket og hvordan utførelsen har variert med tid og sted. (Se 1.7.3 nedenfor). Menhustyper, plantyper og boskikk i byene har det også vært nødvendig å kartlegge grovt. I denforbindelse er det viktig å bemerke at overgangen mellom landlig og bymessig byggeskikkvar mer glidende i Tyskland enn mange andre steder – eller mellom landsbyer og byer.Mange landsbyer befolket av bønder kan for en fremmed fortone seg merkelig urbane, mens”Ackerbürger” i de uendelig mange småbyene bygget seg hus av samme slag som kollegenepå landet. Det betyr at mye av litteraturen om regional byggeskikk er relevant for både by oglandsby, mens den eldre rent urbane bygningshistorien ofte fokuserer mer på konstruksjon,overflate og dekor enn på plantyper og boskikk.For det sistnevnte aspektet ved tysk byggeskikk har jeg hatt stort utbytte avsamleverket ”Geschichte des Wohnens” (red. Ulf Dirlmeier, 1998). Spesielt for nordtyskeforhold har Stefan Baumeiers bok om Warendorf (1974) og Ruth-E. Mohrmanns ”Wohnenund Wohnkultur” (1985) vært nyttige, mens Michael Imhofs bok om Königsberg i Franken(1993) har belyst sydtyske forhold. Det har ellers vært adskillig å hente hos bygningsforskeresom Konrad Bedal, Karl Baumgarten og Josef Schepers.1.7.3 Forskning om byggemåter – ”Gefügeforschung”Den norske forskningen på dette feltet er for en stor del omtalt foran under 1.7.1. Forskningomkring eldre byggeteknikk har for det meste inngått i den generelle bygningsforskningen.Stavverk er således grundig behandlet i den fyldige litteraturen om norske stavkirker, menslafteteknikken har fått en mindre fremtredende omtale i den øvrige tidlige bygningshistoriskelitteraturen.Halvor Vreim var den første som skrev mer uttømmende om lafteteknikken i”Laftehus” (1940) og i ”Norsk trearkitektur”(1939). Hilmar Stigum bidro med mange artiklerom samme emne. Mens mye forskning omkring nyere tids lafteteknikk ennå gjenstår, harArne Berg levert det definitive verket om lafting og laftehus i middelalderen med ”Norsketømmerhus frå mellomalderen” (1989-98). Håkon Christie oppsummerte datidens viten omperiodens byggeteknikker i sin bok ”Middelalderen bygger i tre (1974), og har dessutenredegjort for byggemåtene i flere bind av ”Norges kirker”. Et verdifullt bidrag tillaftelitteraturen er Kristian Strømshaugs ”Lafting” fra 1997.Konstruksjoner av reist virke er ikke like godt dekket av litteraturen, om vi ser bort frastavkirkene. Vreim og Molaug skrev tidlig om regionale uthustyper, og Per Gjærder ga enoversikt i ”Vestnorske utløer i stavverk” (1977). Et interessant og lite kjent bidrag er LøveStokkes posthume bok ”Hus og husbygging i Romsdalen”(1997). Jon Bojer Godal og SteinarMoldal har trukket frem mye tidligere ukjent stoff fra den nære fortid og direkte fratradisjonsbærere i ”Beresystem i eldre norske hus” (1994). Viktig er også GunnarRønningens forskningsprosjekt ”Byggeteknikk og bygningshåndverk i Norge fra 1300- til47


1600-tallet”. Hans publikasjon ”Byggverk i tre 1100-1700” (1993) tar særlig for seg tårn- ogtakkonstruksjoner i kirkene, og i den sammenheng også tak over byhus i Christiania.Et tverrfaglig miljø av arkeologer, arkitekter, etnologer og kunsthistorikere hargjennom de siste tiårene bidratt til å utforske byggeskikkene innenfor ”nordsjøkulturen” .Likhetene mellom historiske byggemåter og de forhistoriske langhusene som kan påvises ihele området har avfødt interessante teorier om sammenhenger. Denne forskningen eroppsummert i to viktig publikasjoner: ”Vestnordisk byggeskikk gjennom to tusen år ” (1982)og ”Grindbygde hus i Vest-Norge” (1999). Et tysk bidrag til emnet er gitt av Hermann Hinzmed ”Ländlicher Hausbau in Skandinavien vom 6. bis 14. Jahrhundert” (1989).Litteraturen om bindingsverk er av naturlige årsaker fattig i Norge. Desto meromfattende er den i bindingsverksland som Danmark og Tyskland. Bortsett fra et sideblikk tilEngland, har jeg konsentrert oppmerksomheten om disse to landene som de mest sannsynligeopphavssteder for Christiania-bindingsverket.I Danmark er de mer dekorative aspektene ved bindingsverket behandlet av pionerenReinhold Mejborg (1888). De konstruktive sidene og sammenhengen med forhistoriskebyggemåter ble tatt opp av Chr. Axel Jensen i ”Stolper og Suler ” (1916). Viktige bidrag tilutforskningen av dansk bindingsverk er siden gitt av Mogens Clemmensen i ”Bulhuse” (1937)og i artikkelstoff av Svend Jespersen (1956), Axel Steensberg og Halvor Zangenberg. En godsammenfatning av bindingsverk og beslektede konstruksjoner i landsbebyggelsen gir BjarneStoklund i ”Bondegård og byggeskik før 1850” (1980).Svenske hus i bindingsverk fantes og finnes på gammelt dansk territorium, og densvenske litteraturen om emnet er det derfor naturlig å knytte direkte til den danske. Et tidligbidrag var Axel Nilssons artikkel ”Öfvergångsformer mellan blockhus och korsvirke” (1903),hvor forfatteren med sin evolusjonistiske tilnærming kom i skade for å oppfatte laftehus somden forhistoriske byggemåten, gradvis videreutviklet via ”skiftesverk” til ”korsvirke”. Emnetfikk en hel avhandling av Carl Werner med ”Korsvirkesarkitekturen i Sverige” (1924).Byenes bindingsverk ble behandlet av Chr. Axel Jensen (1933), og siden er en mengdemonografier over lokale varianter kommet til. Jeg har i denne sammenheng særlig gjort brukav bøker om Randers, Bornholm og Ålborg, men først og fremst Kjeld Kaysers”Københavner bindingsværk” (1985). Fra nyere tid er også den populærvitenskapelige boken”Byhuset – byggeskik i købstaden” av Curt von Jessen m.fl. (1980) verd å nevne. Byhus iSkåne er behandlet av bl.a. Einar Bager og Erik Lundberg.Tyskland har en særlig sterk tradisjon for forskning om bygningskonstruksjoner,grunnlagt av Schäfer i slutten av v 1800-årene og videreført av Ostendorf, Gruber og Phleps.Ledende skikkelser i etterkrigstiden var Schepers, Eitzen og Baumgarten. 53 Disse har skrevetom nord-tyske forhold, og til dem slutter Konrad Bedal seg med sitt grundige verk om”Ländliche Ständerbauten” i Schleswig-Holstein (1977). Bedal har også skrevet ombebyggelsen i Franken (1980, 1990). Midt-tysk (frankisk) bindingsverk var tidligerebehandlet av Heinrich Walbe (1942). En utradisjonell vurdering av konstruktive løsninger frastore deler av Europa er gjort av Klaus Thinius-Hüser i ”Historische Holzkonstruktionen”(1998).53 Tysk forskningshistorie er her hovedsakelig referert etter (Bedal 1977:19-23).48


Del 2Byen2.1 Christiania blir til2.1.1 Forhistorien: Oslo før 1624En by i vekst etter avfolking og statustapOslo var i 1624 et bysamfunn i vekst etter langvarig nedgang og stagnasjon som følge avSvartedauden i 1349 og tapet av status som rikshovedstad og residensstad i senmiddelalderen.Reformasjonen betydde også en svekkelse av byens økonomi ved at kirkens inntekter ikkelenger gikk til institusjoner i Oslo, men kunne bli anvendt andre steder til kongens mangevirksomheter og kreditorer. Men samtidig var Akershus slott og festning et stadig viktigeresentrum, hvor aktiviteten også fikk gunstige ringvirkninger for Oslo (Sprauten1992:15-16).Trelasteksporten skjøt fart i 1500-årene, takket være de nye vanndrevne oppgangssagene, ogskapte et grunnlag for ny økonomisk vekst.I 1500-årene opptok Oslo et areal på omtrent 270 dekar mellom Hovinbekken ogAlnaelva. Folketallet, som har vært anslått til bare 1000-1500 personer omkring 1550, ble iløpet av et par generasjoner fordoblet. I 1620-årene kan de henimot 3000 innbyggerne hafordelt seg på omkring 500 husstander (Sprauten 1992:81).Styringsorganer for riket, lenet og byenDette lille bysamfunnet – like folkerikt som en middels kommune i det 20. århundre – varlikevel en slags hovedstad i kongeriket Norge. Landets stilling i konglomeratstaten vartvetydig og er stadig omdiskutert, ettersom Christian IIIs danske håndfestning av 1536 haddedegradert Norge til provins i Danmark. Men dokumentets statsrettslige gyldighet for Norgesdel er tvilsom, og landet vedble i praksis å bli betraktet som et eget rike. Ideen om Norge somet separat arvekongedømme var i høyeste grad i dynastiets interesse under dets vedvarendemaktkamp med den danske adel. Norge beholdt noen særskilte institusjoner med gyldighetfor hele landet, og disse ble lokalisert til Oslo.Her fant kongehyllingene sted fra reformasjonen til eneveldets innførelse, og dettebidro til å opprettholde bevisstheten om Norge som en egen nasjon med Oslo som hovedstad.Kanslerembetet besto også som riksdekkende institusjon, med enkelte avbrudd, og det haddealltid sete i Oslo. Det samme gjaldt stattholderembetet, som ble opprettet i 1572 og varkombinert med stillingen som lensherre over Akershus hovedlen. De fleste herredagene bleholdt i Oslo, men de kunne også finne sted i andre byer. Oslo hadde nok en førstestillingblant byene, men rettsvesenet var ennå ikke sentralisert (Sprauten 1992:46-59).Akershus slott var kongemaktens midtpunkt på Østlandet og for landet som helhet,med bolig og kontorer for stattholder og lensherre og deres administrative apparat og militærestyrker. Dette var distriktets klart største arbeidsplass og den viktigste økonomiske faktorenfor Oslo by. Mye av byens handel og håndverk må ha vært rettet mot å dekke behovene forvarer og tjenester til slottets beboere.Byens interne styresett var fastlagt i de kongelige privilegiene fra 1508 og i byrådetsvedtekter fra 1595. Men politisk og administrativ praksis var også i stor grad basert påsedvane inntil felles regler for begge rikers byer ble innført i 1619. Byen hadde antagelig toborgermestre og tolv rådmenn gjennom hundreåret før 1624. Eldste borgermester var rådets49


faste formann og ble rekruttert blant rådmennene, men noe klart skille i ansvar og oppgavervar det ellers ikke mellom de to gruppene av øvrighetspersoner. Borgermestrene kunneimidlertid handle med en viss selvstendighet på byens vegne i hastesaker, og de haddesterkere befatning med byens daglige administrasjon. Både rådmenn og borgermestre varutnevnt av kongen gjennom lensherren, og ikke valgt av borgerne, men blant dem.Nærdemokrati og kommunalt selvstyre var det altså ikke tale om, bortsett fra at byens skatterble utlignet på borgerne etter innstilling fra valgte takserborgere. I noen år omkring 1600virket imidlertid et utvalg på 24 valgte borgere som pressgruppe overfor byens myndigheter.Administrasjonen var ytterst beskjeden. Byens fast ansatte tellet bare en håndfullmenn: byskriveren til å gjøre kontorarbeidet, og byfogden med sine svenner til å ta seg avpolitioppgaver og rettspleie (Sprauten 1992:91-109).BefolkningenDen viktigste enheten i bysamfunnet var husstanden. De ca. 3000 innbyggerne fordelte segpå omkring 500 husstander, hvis stilling ble bestemt av husfarens posisjon. De fleste varborgere, det vil si selvstendig næringsdrivende innen handel eller håndverk. Borgerne varformelt likestilt, men det var en økonomisk kløft mellom rike kjøpmenn og jevnehåndverkere. Borgerbrevet var adgangsbilletten til å drive næring og delta i byens styre, meninnebar også forpliktelser til å betale skatt og bidra til byens forsvar. Over borgerskapet i rangsto en fåtallig gruppe av adel og øvrighet, de fleste geistlige. Bare en håndfull adelsfolk holdttil i Oslo, mange var dansker som for kortere tid hadde stillinger i kanslerens eller lensherrensadministrasjon eller i rettsvesenet. Geistligheten omfattet biskop, sogneprest, slottsprest,kapellan, klokker og kantor, og lærerstaben ved Oslo skole (Sprauten 1992:85-90).Under den sammensatte borgerstanden fantes et bunnskikt av folk uten borgerlignæring – tjenestefolk og arbeidere. Hovedregelen i det gamle standssamfunnet var at alle sombodde i byen skulle inngå i en borgerlig husstand, hvor husherren, borgeren, hadde ansvar foralle. Tjenestefolk var en del av husstanden, og noen arbeiderklasse skulle egentlig ikkefinnes. Men i virkeligheten fantes det alltid et ganske stort skikt av dagarbeidere og folk utenfast tjenesteforhold, og dessuten en betydelig gjennomtrekk av ”løsgjengere” og omstreifere.Mange av disse hadde tilhold utenfor byens grenser, i forstedene som var begynt å vokse oppi Pipervika, langs Akerselva eller på Akersneset rundt Akershus.Bebyggelsen i OsloFig. 2.1Oslo avbildet på relieff på Fredrik IIs sarkofag i Roskilde domkirke. Sarkofagen av marmor viser scener frakongens militære bedrifter, og ett relieff avbilder Oslo og Akershus under kampene mot svenske tropper i 1567.Det gir sannsynligvis et idealisert bilde av bebyggelsen i Oslo slik byen ble gjenreist etter krigen. Det ertvilsomt om den faktisk hadde palisader og byport som vist, og Hallvardskirken ser ut til å være speilvendt.50


For å vite hvordan byen så ut, har vi bare én avbildning til hjelp, relieffet på Fredrik IIssarkofag i Roskilde, fig. 2.1. Dets etterrettelighet som historisk kilde er omstridt, og det girtrolig bare en antydning om bebyggelsen. Relieffet viser de militære operasjonene i 1567,men på det tidspunkt var byen avsvidd. Fremstillingen fra 1588 er derfor formodentlig enkombinasjon av faktiske underretninger om byens topografi etter gjenreisningen, og tidenssedvanlige idealisering av bybilder (Magnussen 1965:12-18). Arkeologiske utgravninger harimidlertid bidratt mye til vår viten om hvordan Oslo så ut før brannen i 1624.Noen få, store offentlige bygningene må ha dominert bybildet, til tross for uttynningog forfall i senmiddelalderen. Av middelalderens seks kirker var det bare domkirken,Hallvardskirken, som eksisterte etter ca. 1550, også den forfallen og forsømt, og brannskadetetter krigshandlingene i 1567. Den gamle bispeborgen ble degradert til steinbrudd forbyborgerne etter reformasjonen, men var stadig delvis intakt og tjente også senere som boligfor de lutherske superintendentene. I 1579 gikk den over i privat eie og fikk etterhvertbetegnelsen Oslo Ladegård, og gjennom flere betydelige ombygginger beholdt den karakterenav herskapsbolig. De lutherske biskopene fikk etter 1550 tilhold i det tidligere Olavsklosteret,der en ny standsmessig hovedbygning ble reist så sent som i 1623 og skulle overleve brannenåret etter. (Fig. 4.42). Nonneseter kloster forsvant derimot uten å etterlate seg annet ennarkeologiske spor. Fransiskanerklosteret utenfor byen ble i 1538 forært byen som hospital.Svenskene satte fyr på det i 1567, men bygningen ble gjenreist etterpå.Byborgernes bebyggelse var overveiende av tre og derfor et lett bytte for branner nårde først oppsto. Mange branntilløp utviklet seg derfor til altutslettende katastrofer, slik at helebebyggelsen med uregelmessige mellomrom ble totalt fornyet. Slike storbranner inntraff i1523, 1567 og 1624. En noe mindre brann i 1611 rammet 55 bygårder (Ekroll 1991:74).Fig. 2.2Utsnitt av Jacob Conings maleri fra Gamlebyen i 1699 med Geitabru og Alna i forgrunnen. I bakgrunnen Oslohospital på ruinene av det gamle fransiskanerklosteret. Husene på motsatt side av Alna unngikk antageligbrannen i 1624 og kan gi et inntrykk av hvordan bybebyggelsen så ut hundre år tidligere. Laftehus med bordtakeller torvtak må ha vært vanlige. Original i Oslo Bymuseum.I siste fase av byens liv, mellom brannene i 1567 og 1624, var bebyggelsen organisert omtrentsom vi kjenner fra senere norske byer opp mot nyere tid. Bygården var enheten foreiendomsinndeling og bebyggelse, og både i form og funksjon kunne den ligne en konsentrertutgave av en samtidig bondegård. Eiendomsstørrelsen ser ut til å ha vært omtrent den sammei gjennomsnitt som i middelalderen, og ”normaltomten” i Oslo kan ha vært en styrende faktorda Christiania ble planlagt (Schia 1986:56) (Schia 1987:216f). Likevel må Oslo etter 1567 hagjort et åpnere inntrykk, mest fordi mønsteret nå var færre og større bygninger for flereformål. Et utstrakt hagebruk inne i byen må ha bidratt til et landlig bybilde (Ekroll 1991:83).51


Fig. 2.3Forslag til rekonstruksjon av bebyggelse påvist ved utgravninger på ”Søndre felt – Mindets tomt” i Gamlebyen,slik den kan ha sett ut i perioden fra 1567 til 1624. Illustrasjon av Marianne Brochmann, etter Schia (1991:165).Middelalderens bystruktur besto av langstrakte gårder med parallelle rekker av hus gavl motgavl, henvendt til smale passasjer og organisert som ”dobbeltgård” eller ”enkeltgård”. Ennåer mønsteret bevart på Bryggen i Bergen. Etter reformasjonen later det til at ”firkantgården”gradvis fortrengte rekkebebyggelsen og var blitt vanlig før 1624. Bygningene i firkantgårdenlå omkring en gårdsplass, og våningshuset vendte ut mot gaten (Schia 1987:215).De fleste hus var laftet og bare én etasje høye, men høyere bygninger forekom. Dahadde de adkomst til øvre plan via en svalgang på langsiden mot gården. Enkelte hus kan havært i mur eller utmurt bindingsverk (Ekroll 1991:76). 1 Kjellere til brann- og tyverisikkeroppbevaring var på denne tiden i ferd med å avløse loft og bur som lagerplass forhusholdningene. Omkring 40 kjellere fra perioden er påvist arkeologisk (Ekroll1991:75,82,84). Tekking med bord og torv var formodentlig hovedregelen, men importerttegl var stadig oftere å se på takene. Peiser og lukkede ovner med skorstein avløste i løpet av1500-tallet årer og røykovner, og omtrent samtidig kan husene ha fått glassvinduer. Funn avovnskakler viser at kakkelovner var en utbredt ildstedstype, i hvert fall i velstandshus.I middelalderen var byhusene vanligvis korte og hadde ofte den samme treromsplanensom kjennes fra bygdene, med et omtrent kvadratisk stuerom og to mindre rom på den enesiden. De påviste hovedbygningene fra Oslos siste byggeperiode hadde derimot som oftest ensmal grunnplan med gjennomgående rom, to eller tre i lengden (Ekroll 1991:81). Den typiskegrunnplanen fra det sene Oslo ser ut til å være like typisk for det tidlige Christiania etter 1624.Planen med gjennomgående rom på rad fulgte altså med på flyttelasset og bestyrkerantagelsen om en viss kontinuitet i byggeskikken.Om huset hadde mer enn to etasjer, var det organisert som et svalgangshus. Hvorvanlige slike to-plans bygninger var, er uvisst. Skal vi dømme etter forholdene i det senereChristiania, bør Oslo overveiende ha bestått av lave hus. Men svalgangshuset må utvilsomtha stått for den tids mennesker som innbegrepet av det moderne byhus, og det reflekterer veldets prestisje at så mange eksempler kjennes både fra andre byer og som våningshus påØstlandets gårder gjennom 1600- og 1700-årene. ”God kjøbstedsbygning” var et ståendeuttrykk i tidens bygningslovgivning. Med det mentes i Danmark en representativ bygning imur eller bindingsverk med tegltak og helst to etasjer (Lindberg 1996:II,48) (Gamrath1 Ekroll nevner at minst 14 bygninger er tolket som steinhus på grunn av kraftige kjellermurer. Men detteoverraskende høye tallet kan skyldes en feilvurdering. En kraftig kjeller i den fulle utstrekningen av en hustuftkan også ha båret et trehus, slik vi vet fra tallrike samtidige og senere byhus i mange byer.52


1968:76]. 2 Dette var det ideelle krav som myndighetene klamret seg til også når de lot segpresse til dispensasjoner. Fra slutten av 1500-tallet og gjennom det følgende århundre hørtesvalgangen nesten alltid med til en ”god kjøbstedsbygning”. Idealet i skikkelse avsvalgangshuset fikk også innpass i Norge, men som oftest materialisert i hjemlig lafteteknikk.Slik må det antas å ha vært vel kjent i Oslo og andre tettsteder allerede før brannen i 1624, ogspredningen ut over Østlandet kan ha vært godt i gang da typen fikk ytterligere aktualitetgjennom Christian IVs påbud om at den nye byens beste hus skulle være ”to Loft høye”. 3Fig. 2.4 Til venstre plantyper funnet ved utgravninger i gamle Oslo, etter Schia (1991:169). Hus med to ellertre gjennomgående rom var alminnelige i byens siste tid. Til høyre et 1700-talls svalgangshus fra Rakkestad,illustrasjon fra Genealogiske Optegnelser … av Anders Heyerdahl, 1890. Storgårder i flatbygdene kan ha hentetforbilder til slike hus fra Oslo og senere Christiania. Etter Horgen (1991).2.1.2 Norge og byeneFolketallet i byeneSelv om Oslo bar på tradisjonen som Norges hovedstad og kunne fremvise noen fåriksinstitusjoner til bekreftelse, var den omkring år 1600 i et større perspektiv bare enubetydelig flekk med sitt folketall på 2500. Bergen med rundt 8000 innbyggere var denoverveldende største byen i Norge, og den eneste som kunne måle seg med København ogStockholm. Resten av de norske byene var både få og små, og nærmest i størrelse etter Oslokom Trondheim med anslagsvis 2000 innbyggere. Ingen av de øvrige – Konghelle,Marstrand, Oddevald, Fredrikstad, Tønsberg, Skien og Stavanger – hadde over 1000innbyggere. Samlet hadde byene kanskje omtrent 20 000 av de rundt 300 000 innbyggerne ihele landet (Rian 1995:124). Byene vokste i antall og størrelse gjennom de neste 200 år, slikat Norge i 1800 hadde 30 byer med 100 000 innbyggere, eller 10-12 % av det totale folketallet(Eliassen 1999:12-13).Danmark hadde på samme tid både en virkelig storby i København med godt over10 000 innbyggere 4 og et mye bredere urbant miljø med omtrent hundre tettsteder som haddebystatus. De fleste var riktignok småsteder med ned til noen titalls beboere, men det fantesogså mange mellomstore byer på Oslos størrelse, som Odense, Århus, Ålborg og Lund.Samlet var det en langt større bybefolkning i Danmark enn i Norge.2 Gamrath kjenner til én enkelt definisjon av dette stadig forekommende uttrykket, nemlig fra Varberg i 1578,hvor det heter at en god kjøpstadsbygning er en ”som mures mellem stænger og tækkes med tegltag”. Tegltaketsynes å ha vært det avgjørende kriteriet.3 NRR V s. 433 f.4 Et pålitelig overslag over folketallet finnes først for tiden omkring 1660, og da skal det ha vært rundt 30 000innbyggere. Man vet bare at tallet for 1600 må ha vært betydelig mindre (Gamrath 1980:29).53


Borgerstanden – en samfunnsfaktor med økende betydningNorge var altså et utpreget bondeland der både adel og borgerskap var forsvinnende smågrupper i forhold til en stor almue av bønder. Men byene var i vekst og borgerskapet påfremmarsj som en stadig mer betydningsfull samfunnsgruppe. Øystein Rian anslår at den delav befolkningen som kunne regnes til borgerstanden utgjorde omtrent halvparten av densamlede bybefolkningen, eller snaut 10 000 mennesker (Rian 1995:120). 5 Dette var engruppe som behersket en stadig økende del av håndverk og handel, og som takket værekongelige privilegier fikk hånd om de utpregede vekstnæringene, trelast- og fiskeeksport.Det var også en langt mer åpen gruppe enn adelen, som var en lukket stand med litenrekruttering. Borgerskapet fikk derimot et stort tilsig fra bygdene, også av lavadelige somikke lenger kunne opprettholde adelskapet, og av embetsmenn og storbønder. Flertallet avinnflytterne fra bygdene var nok eiendomsløse som havnet blant byens fattige arbeidsfolk,men det var ingen formelle hindringer for at de i neste omgang kunne rykke opp i borgernesrekke. Men ”utviklingslandet” Norge med sin relativt svake borgerstand ble også en magnetfor initiativrike og kompetente mennesker fra utlandet. På mange områder innenfor håndverk,handel og administrasjon fantes det liten kompetanse, og i et slikt vakuum var det lett forhandlekraftige innvandrere å etablere seg. De kom først og fremst fra andre riksdeler i sammestat, Danmark og hertugdømmene. Men også fra det øvrige Tyskland og fra Sverige,Nederlandene, England og Skottland kom det innvandrere til norske byer.I Bergen var noe under halvparten av de nye kjøpmennene i tidsrommet 1600-1650innfødte nordmenn. Tyskerne var den største innvandrergruppen, som man kunne vente pågrunn av hanseatenes gamle dominans, men danskene var nesten like mange. Og disseinnvandrerne utgjorde en uforholdsmessig stor andel av de aller rikeste borgerne. ITrondheim kom sønderjyder og holsteinere til å spille en særlig aktiv rolle gjennom mangegenerasjoner. Også i Oslo og det senere Christiania med ladestedet Bragernes var detteinnslaget sterkt gjennom 1600-årene. Ikke minst kom en innvandrergruppe fra Haderslev til ådominere byens økonomiske liv gjennom Niels Toller og hans slektninger ved navn somMechlenburg og Stochfleth (Rian 1995:178-183).Fig. 2.5 Et ektepar fra det ledende borgerskap i 1600-årene. Christianias første borgermester Lars Ruus(1586-1642) og hans annen hustru Marthe Jensdatter (ca. 1596-1667). Ukjent kunstner, original i NG.Borgerstanden var også kulturelt sett en åpen stand med kontakter til mange miljøer på tversav geografiske, profesjonelle og sosiale grenser. Borgernes barn fikk mer skolegang oglærdom enn barn flest, og mange gikk veien videre til universitetsstudier i København ogkarrierer i embetsverket. De utenlandske kontaktene var nære, både på grunn av manges5 Rian tar antagelig ikke byene i Båhuslen med i dette regnestykket. Hvis vi gjør det, blir tallet noe høyere.54


utenlandske bakgrunn og fordi handelsforbindelsene var tette. Alt dette må ha gjort byene tilkulturelle smeltedigler der gammelt og nytt, velkjent og fremmed ble prøvet ut og blandetsammen på nye måter. Oslo i tiårene før brannen i 1624, og Christiania gjennom årene somfulgte, tåler kanskje sammenligning med oversjøiske kolonisamfunn, der møtene mellom vidtforskjellige folk og kulturer avfødte fruktbare og spennende blandingskulturer. Dansk og tyskhar i språklig henseende satt varige spor i bymålet, og ikke minst i håndverkernes vokabular.Et hovedsiktemål med denne avhandlingen er å få rede på om brytningene mellom hjemligetradisjoner og fremmede impulser i dette ”kulturelle veikryss” 6 har gitt seg utslag i tilsvarendesynteser innenfor byggeskikk og boskikk, og om det er berettiget å anvende språkforskernesbegreper om kreolisering på disse. (Mer om dette i del 5).NæringsveieneI en økonomi med høy grad av naturalhusholdning var varebyttet mellom de enkelteregionene ubetydelig. De færreste bygder produserte noe overskudd som kunne omsettes iandre bygder. Unntaket var sildefiskeriene, som leverte et ettertraktet proteintilskudd tilkostholdet også i innlandsbygdene. En viss omsetning av trelast fant også sted innenlands.Men handelen i 1500-årene rettet seg hovedsakelig mot utlandet, ikke mot et innenlandskmarked.Landets to store eksportartikler var fisk og trelast. Tørrfisken var en gammelhandelsvare som Bergen og senere også Trondheim kontrollerte utførselen av. Sildefisketfikk et oppsving i 1500-årene, men som alltid har dette fisket vært ustabilt; innsiget forflyttetseg uforutsigelig til nye kyststrekninger etter en menneskealder eller to med overflod ett sted.Sørvestlandet opplevde et sildeeventyr i midten av århundret. Båhuslen fikk sitt rikesildefiske litt senere, før silda omkring 1600 begynte å søke inn mot Nord-Møre og Trøndelag(Rian 1995:90-92).Trelasteksport var den nye vekstnæringen som særlig skjøt fart på 1500-tallet, davanndrevne oppgangssager for alvor kom i bruk. De krevde relativt liten kapitalinnsats, oglenge var det slik at små bygdesager ga initiativrike bønder en kjærkommen ekstrainntekt.Men utover på 1600-tallet fikk byborgere i stadig større grad kontroll over sagbrukene, medkronens aktive medvirkning. Nesten hele produksjonen gikk til eksport, direkte tilutenlandske havner. Til å begynne med var det utenlandske og særlig nederlandske skipperesom hentet trelasten fra norske havner, men også norske borgere engasjerte seg i sterkere gradi skipsfart etter 1550. Ledende Oslo-borgere deltok aktivt i trelasteventyret og fikk etter hverten økende andel i flåten som fraktet trelasten til utlandet (Rian 1995:92-96).Selv om både sild og trelast til en viss grad ble eksportert direkte fra fiskeplasser ellersager langs kysten, var det byene som etterhvert overtok kontrollen over de innbringendeeksportnæringene. Dette la grunnlaget for den veksten og velstandsøkningen som byene ogborgerskapet dro fordel av gjennom 1600- og 1700-årene, og som skulle gjøre Christiania tilet økonomisk kraftsentrum på Østlandet. Det ble riktignok også eksportert trelast og drevethandel i ladesteder, men disse lå under byens jurisdiksjon. Derfor måtte alle som skulle drivenæringsvirksomhet i ladestedene først løse borgerbrev i byen. De viktigste ladestedene underOslo og senere Christiania var Bragernes (Drammen nord for elven), Son og Drøbak.I bytte med havets og skogens produkter ble det innført mat og drikke, tekstiler ogandre ferdigvarer fra håndverk og industri. Norge hadde alltid et underskudd på kornvarersom måtte dekkes gjennom import. I tillegg til korn og mel og flesk førte skutene med seghumle, øl og vin. Dessuten varer til torg- og krambodhandelen i byene – tøyvarer, knapper ognåler, hatter og pynt, steintøy og kniver, og krydder og kolonialvarer. Disse varene ble i1620-årenes Oslo omsatt gjennom byens ca. 40 kramboder. De dekket bybefolkningens eget6 Titelen på en leseverdig bok av Thomas Hylland Eriksen (Eriksen 1994).55


ehov, men hadde også mer tilfeldige korttidsbesøkende som kunder. Byen hadde monopolpå detaljhandel til bønder og bygdefolk i hele opplandet, som for Oslos del omfattet det mesteav Østlandet. Bondehandelen foregikk til daglig på torget, som hadde sin største omsetningpå lørdager. Men det årlige markedet i Oslo over fire dager midtvinters har nok stått for envesentlig del av varehandelen. Byborgerne benyttet seg utover i 1500-årene i stadig størregrad også av sin rett til å drive omførselshandel i landdistriktene (Sprauten 1992:34-38).Hver by en øyNorge i de første hundre år etter reformasjonen kan betegnes som en nokså løs samling avregioner, der avstandene var store og bindeleddene svake. Kysten og fjordene var gjennomalle tider en naturgitt allfarvei som folk visste å utnytte til handel og samkvem, og vinterenbød på godt sledeføre, men ellers var landet praktisk talt veiløst. Kommunikasjon til landsmåtte skje til fots eller på hesteryggen, og varer ble fraktet på kløv eller rygg.Regionenes relative isolasjon skyldtes ikke bare topografiske forhold, men også atnæringsliv og handel utfoldet seg temmelig uavhengig innenfor hver enkelt region, i etsamspill mellom regionens dominerende by og opplandet, mens kontakten med andre regionerinnenlands var ubetydelig. Byene lå nesten uten unntak ved kysten og kunne dra nytte av atsjøveien var den optimale for all varetransport – og den gikk til og fra utlandet. Noe forenkletkan det sies at byene hadde sine forbindelseslinjer utover til utlandet og innover til sittinnenlandske oppland, men ikke ”på tvers” til andre byer i Norge. Slik ble hver by ettyngdepunkt i det territoriet hvor dens privilegier tillot borgerne å virke. Oslo fikkeksempelvis nære kommersielle bånd til nordtyske, danske og nederlandske byer, oghandelsforbindelsene førte selvsagt til at det også ble knyttet kulturelle og personlige bånd.Innenlands hadde byene hver for seg et nett av forbindelseslinjer utover i sitt distrikt gjennomkrambodene, markedene eller omførselshandelen, og disse kanalene for varebytte formidletnok også immaterielt tankegods.Norge var på sett og vis et øyrike av isolerte byer i hvert sitt oppland, med få og svakekontaktlinjer byene imellom, men med bred kontaktflate mot verden utenfor. Impulser fraEuropa kunne dermed komme samtidig til hver by enkeltvis fra de byene som var viktigehandelspartnere, og derfra finne veien videre utover i distriktet. Landet hadde ikke somDanmark eller Sverige et ubestridt sentrum som mottok, filtrerte og fordelte impulsene.Christiania var ingen hovedstad i kulturell henseende, bare én av flere byer som hver spilterollen som hovedstad og formidlingssentral i sitt distrikt.2.1.3 Christiania og omlandetBeliggenhet og adkomstVed sin beliggenhet i enden av en fjord som strakte seg langt inn mot hjertet av Østlandet,hadde både Christiania og forløperen Oslo fordelen av et stort oppland. Denne fordelen varimidlertid ikke fullt så stor som kartet antyder, idet de store vassdragene med godefløtningsmuligheter munnet ut andre steder. Derfor kom vekstbetingelsene som fulgte medtrelasteksporten for en stor del andre byer til gode. Også den lokale topografien motarbeideteffekten av den sentrale beliggenheten. Stengende åser på alle sider satte grenser forfremkommeligheten til lands, og trafikken til og fra byen måtte søke seg vei langs en av de fåfarbare traséene. Egentlig var det (nesten som idag) bare tre veier ut av Oslo-gryta – gjennomGroruddalen nordover, gjennom Bærum vestover og over Ekebergplatået mot sør.56


Fig. 2.6Kart over Christiania med omgivelser fra 1792. Statens Kartverk.Til gjengjeld var havnemulighetene ypperlige, om vi ser bort fra ulempene ved at byen noksåårvisst ble stengt inne av is om vinteren. Men isen var samtidig den aller beste vei forsledetransport, og skuter kunne selvsagt legge til ved iskanten. Arkeologiske utgravninger idet gamle Oslo har forøvrig vist at tilmudring og landheving i tidens løp må ha forverrethavneforholdene. Dette kan ha vært et medvirkende motiv for beslutningen om å flytte byen i1624 (Schia 1988:111). Stort bedre ble det imidlertid ikke i Christiania på motsatt side avBjørvika. Der var det også langgrunt, slik at det måtte bygges lange brygger ut til dypt vann.Også der virket utilsiktet og tilsiktet oppfylling sammen med tilmudring til at strandlinjenflyttet seg utover. Utløpet av elva var allerede lenge før byflyttingen blitt byensutskipningshavn for trelast, med bordtomter på elvebreddene ut mot Bjørvika. Derfor var detneppe tvil om at havnen i det nye Christiania måtte vende seg østover mot den samme vika.Da Christiania ble anlagt i 1624, var det ut fra en fortifikatorisk idé om samvirkemellom festning og befestet by. Akershus lå allerede dominerende på Akersneset, hvorborgen fra middelalderen opptok den naturlige fjellryggen på vestsiden mot Pipervika. Iårene forut var festningen blitt utvidet og modernisert med en fremskutt linje av murtebastioner mot nord og øst. Allerede ved bygrunnleggelsen lå det en iboende motsigelse iselve beliggenheten. Forsvarslinjen, enceinten, rundt byen måtte være så kort som mulig,men samtidig måtte et tilstrekkelig stort belte omkring festningen ligge som en åpenesplanade, behersket av festningens ild som en garanti for handlefrihet under beleiring. Detskulle heller ikke gå lang tid før hele ideen måtte oppgis, idet både festning og by rykket fremfra hver sin side på bekostning av esplanaden. Festningen fikk en rekke fremskutteutenverker i 1670-årene, mens byen fikk utløpere i tre kvartaler syd for byggelinjen langs detnåværende Revierstredet. Etter brannen i 1686 ble den ytre forsvarsvollen nedlagt, mensAkershus fikk nye utenverker på byens bekostning. Byens tyngdepunkt flyttet seg dermedmot nordøst (Widerberg 1946:49-52).57


Fig. 2.7Isaac van Geelkercks perspektivtegning av Christiania, 1648. Original i Det Kgl. Bibliotek, København.Selv om valget av beliggenhet innebar en rekke kompromisser og kryssende hensyn, varAkersneset likevel det mest naturlige sted i forhold til de overordnede krav til militærefordeler, gode havnemuligheter og tilstrekkelig og anvendelig byggeareal. Havnen dannetden naturlig grensen mot øst. Herfra skrånet terrenget nordøstover mot fjellryggen somdannet en naturlig grense og forsvarslinje på vestiden. Nordover fantes ingen naturgittegrenser, men vollene ble anlagt slik at en dam ved det nåværende Stortorget kunne utnyttes tilå danne vollgrav, og bastionene ble knyttet til eksisterende fjellknauser i området.Terrenget var antagelig betydelig mer kupert enn det fremtrer idag, etter at bådeplanlagt og tilfeldig oppfylling har jevnet det ut. En rekke høyderygger i retning nord-sør skalha vært et dominerende trekk ved topografien, og disse kan ha spilt en rolle for orienteringenog plasseringen av gatenettet i Christiania. Det kan også ha vært en del bebyggelse på densenere bygrunnen før grunnleggelsen, noe kanskje knyttet til gården Aker. Ellers er det lett åforestille seg at Akershus som lokalsamfunnets største arbeidsplass kan ha generert en god delbyggevirksomhet i nærheten, både offentlig og privat. Men skog var det neppe på neset; denmåtte av hensyn til festningen holdes nede, om den noen gang var særlig tett i etkulturlandskap som var intenst utnyttet langt tilbake i tid (Moberg 1988:123-125).Forbindelsene til det nære omland var lenge besværlige, både før og etter byflyttingen.Fra Oslo var det umulig å legge veien sørover langs stranden. Vestover lå det store våtmarkerog mange bekker og sperret, og man måtte et godt stykke oppover langs Akerselva for åkrysse den over broen ved Foss, inntil Vaterlands bro i 1654 ble anlagt nærmere utløpet.Nøyaktig de samme vanskelighetene måtte det nye Christiania stri med, omenn fra motsattkant. Mye av lokaltrafikken har sannsynligvis foregått med båt, for eksempel ferdselen tversover Bjørvika. Bare nordover var det lett fremkommelig landeveisforbindelse. Det må hagått enkelte gamle ferdselsveier tvers over byens areal fra før. Akersgaten antas å følge etgammelt veifar mellom neset og gården Aker, som har gitt både det og hele bygda navn, ogsom ble det naturlige sted for bygging av middelalderens sognekirke. Kongens gate følgermuligens traséen for den kjøreveien som ble anlagt fra Akershus til Nedre Foss og videre tilGalgeberg da festningsarbeidene ble intensivert fra 1592 (Moberg 1988:128).58


BymarkenInnbyggerne i middelalderens Oslo fikk antagelig mesteparten av matbehovet dekket gjennomtilførsler fra landdistriktene i form av landskyldytelser til kirken og staten. Disse naturalieneble solgt videre til bybefolkningen i bytte mot varer, tjenester og kontanter. Etterreformasjonen ble tilførslene mindre, og bybefolkningen så seg tvunget til en større grad avselvberging. Etter lang tids strev for å få et eget jordbruksareal lagt til byen, lyktes det i 1582å få lagt ut gårdene Teisen, Bryn og Ulven til byens mark. Her fikk borgerne sommerbeite tilhester og kyr, slik at det ble lettere å skaffe melk og ferskt kjøtt (Sprauten 1992:44).Etter bybrannen og flyttingen til Christiania ble Oslos gamle bymark øst for Akerselvaoverlatt til Akershus festning som erstatning for arealene som ble avstått til anlegget av dennye byen. Kongen sørget snart for å erstatte tapet med en ny og langt større bymark. I årene1629 og 1630 ble en rekke gårder nord for byen forært borgerne til felles bruk. Bymarken påomkring 4500 dekar omfattet gårdene Aker, Rud, Bjølsen, Lindern, Stein, Valle og Vøyen.Meningen var at borgerne skulle disponere dette arealet i fellesskap. Store deler ble snartutparsellert til løkker og innhegnet, men foreløpig uten at privat eiendomsrett gjaldt. Løkkeneskulle følge vedkommende bygård og ikke kunne avhendes separat, og arealet skulle tilpassesbygårdens størrelse. Fra 1638 ble det innkrevet en årlig skatt beregnet etter arealet av hverløkke. Restområdet utenfor løkkene var til fri utnyttelse for alle de øvrige byborgerne, menble etterhvert stadig innskrenket og kom til å bestå av de minst brukbare arealene. Byensledende borgere, som bestyrte bymarken i kraft av posisjonene som borgermestre og rådmenn,sørget snart for å sikre seg de beste og største løkkene, og etterhånden fikk de et fastere ogfastere grep om dem, inntil fullstendig privat eiendomsrett var et faktum.I 1697 ble 323 løkker oppmålt og jordeboksført, slik at den årlig avgiften kunneinnkreves på en mer betryggende måte. De ble da disponert av 220 husstander, og det vil si atenkelte borgere hadde flere enn én løkke. Størrelsen varierte også, fra godt under en dekar forde fleste, til nesten 100 dekar for den største – Ruuseløkka (Sprauten 1992:163-167). Menmange, om ikke alle, husholdninger i byen kunne nyte godt av hagebruk og landbruk påløkkene og dermed et verdifullt tilskudd til kostholdet. Denne adgangen til jord varforutsetningen for at Christiania helt inn på 1800-tallet beholdt sin store grad av selvforsyningog sitt agrare preg, med stall og fjøs i langt de fleste bygårder.Bymarken var ikke noe særskilt for Christiania, men et alminnelig europeisksmåbyfenomen. I alle de mange små danske og svenske kjøpstedene hadde borgerne tilgangtil en bymark som kunne bidra med en vesentlig del av matforsyningen (Elkjær 1999:55)(Paulsson 1950). Også tyske byer hadde sin ”Stadtfeldmark”, og i mange småbyer utgjorde”Ackerbürger” som utelukkende eller overveiende levde av landbruk en stor del avbefolkningen (Baumeier 1974:32).En forutsetning for å utnytte bymarken var at borgerne ikke skulle ha adgang til å setteopp beboelseshus på løkkene. Dette forbudet ble lenge overholdt, stort sett. Men man fant ensnedig måte å omgå det på – ved å bygge en midtark med rom for opphold og overnattingoppå den tillatte låven. Disse ”arklåvene” var det mange av. 1700-tallets tiltagendenaturromantikk og sans for det pastorale liv førte etterhvert til at byggeforbudet falt helt bort,og fra slutten av århundret ble bymarken oversådd med vakre landsteder som byfolk brukte tilutflukter og sommeropphold.ForstedeneChristiania var allerede ved grunnleggelsen belemret med forstadsbebyggelse utenfor selvebyen, noe som gjennom flere hundre år skulle bli oppfattet som et alvorlig problem. Noebebyggelse fantes antagelig fra langt tilbake i Pipervika, der fiskere og andre med tilknytning59


til sjøen eller til Akershus var bosatt. Langs Akerselva var det også en tiltagende bosetning avfolk som tjente sitt levebrød på bordtomtene ved munningen eller på sagbrukene ved fossenehøyere oppe. Det tidligere Oslo eller Gamlebyen ble også fra første stund en forstad til detnye Christiania ved at adskillige kirkelige og sosiale institusjoner fikk forlengetoppholdstillatelse. En del vanlige boliger må dessuten ha fått stå i fred for brannen, eller varikke verre skadet enn at de kunne settes i stand.Men virkelige forsteder ble disse bosetningene først med Christiania som etablert byog kontrast. De fikk sitt sterkeste incitament til vekst ved nærheten til den byen som mislikteforstedene, men likevel ikke kunne unnvære dem. Som befestet by med gitte grenser villeChristiania før eller senere bli rammet av plassmangel. Men mer avgjørende for at mangevalgte å klore seg fast utenfor, var byens strenge reguleringsbestemmelser. Det ble for dyrt åbygge i mur eller bindingsverk, mens forstedene var nesten uten offentlige reguleringer ogtillot folk å bygge som de var vant til, det vil si i laftet tømmer og med torv eller bord påtaket. Hvor stor den reelle prisforskjellen var mellom et murhus og et trehus av sammestørrelse kan vanskelig avgjøres, bl.a. fordi murhusene gjennomsnittlig må antas å ha værtstørre og mer påkostet i utstyr og fast innredning – murtvangen ble jo håndhevet merkonsekvent overfor de rikeste borgerne. Ut fra takstmateriale fra 1600-tallet ser det ut til at etmurhus kan ha kostet mer enn dobbelt så mye å bygge som et laftehus av samme størrelse,mens prisen for et bindingsverkshus har ligget et sted imellom – kanskje nærmest laftehuset. 7Sammenligning mellom eiendomstakster i selve byen og i Vaterland og Pipervika i 1661 viserdramatiske forskjeller, med gjennomsnittstakster i forstedene helt nede på 8 og 5 riksdaler,mens byeiendommene i håndverkerstrøket Nordre kvarter gjennomsnittlig var verd 230riksdaler. Men denne forskjellen må bero på at forstedene bare tre år tidligere hadde værtsvidd av, slik at det stort sett må ha vært ynkelige provisorier som ble taksert (Collett 1889)(Bull 1927:157). 8I prinsippet skulle all handel og alt håndverk drives innenfor byens grenser avaktverdige borgere som bar sin del av byens byrder, men det ble også gitt borgerbrev til ådrive visse næringer i forstedene – håndverk og høkeri eller småhandel. For dem som drevhandel i smått kunne tilværelsen i forstaden by på fordeler. Der fikk man første sjanse til åhandle med eller beverte bønder på vei til byen. Tjenesteytelser fra byens side var neppe noeå regne med, men til gjengjeld var plikter og byrder færre. Og for noen kunne det værefordeler forbundet med de mindre regulerte og overvåkede, men også mer lovløse tilstandene.Kriminaliteten var et stadig omkved fra borgernes side i kampen mot forstedene, men dettemotivet har nok i stor grad vikariert for ønsket om å bli kvitt brysom konkurranse.For hovedgrunnen til byborgerskapets stadige uvilje var selvsagt ønsket om å sikreprivilegier og enerett til handel og produksjon (Bull 1927:157). Men forstedene varuunnværlige av to grunner: de skaffet byen ekspansjonsmuligheter som den ikke hadde7 Oslo byarkiv. Skattemanntall 1680. ”Christiania Mandtal Paa Kongl: May.ts Grund met Næring och BrugSchatt for Anno 1680”. Denne taksten angir byggemåten – T for trehus, M for murhus. Murkategorien omfatteri dette tilfellet også hus i utmurt bindingsverk, mens tre står for rene laftehus. Av de 164 gårdene i Nordre ogØstre kvarter var omtrent halvparten tømmerhus. Takstene for disse varierte mellom 50 og 600 riksdaler med etgjennomsnitt på 170 riksdaler. For hus i mur og bindingsverk var det større forskjeller, også i denne gruppen varlaveste takst 50 riksdaler, mens den høyest vurderte gården – nå kjent som Rådhusgaten 23 – var satt til 3000.Denne større spredningen må forklares ved at kategorien omfatter både bindingsverk og mur, fra de minstebindingsverkshusene til de mest påkostede murgårdene. Gjennomsnittet for disse lå på 520 riksdaler. Innenfordet mer homogene håndverkerstrøket i Nordre kvarter var utslagene mindre – 313 rd. for hus i mur ellerbindingsverk, 201 rd. for tømmerhus. Her var eiendomsstørrelsen mer ensartet enn nede i byen, og det sosialenivået jevnere, slik at differansen i gjennomsnittlig vurdering kan antas å gjenspeile den reelle prisforskjellenmellom byggemåtene, uten at faktorer som bygningsvolum og innredningsstandard forstyrrer bildet.8 Kilden ”Gaarde Mantal udi Christiania . . . Anno 1661” er siden gått tapt, men Collett fikk lykkeligvispublisert en avskrift i Personalhistorisk Tidsskrift, 1889. Han refererte der gjennomsnittstakster for forstedene,men unnlot å ta med avskrift av disse.60


innenfor egne snevre grenser, og de kunne huse den reserven av arbeidskraft som byborgerneog deres virksomhet trengte. Borgerne trengte et proletariat til å bemanne sine sager, møller,sjøboder, bordtomter og skip, og de kunne rekruttere folk til disse oppgaven ved å tilby demsteder å være. Plassen inne i byen var begrenset og husleiene antagelig av den grunn relativthøyere enn i forstedene, og fra arbeidstakernes synsvinkel kan det også ha vært andre fordelerved å bo utenfor, under friere forhold.Forstedene kom dermed til å absorbere mesteparten av veksten gjennom byens første150 år, både i areal, bygningsvolum og befolkning. Antallet bygårder i 1661 var 330, og i1734 var det ikke øket til mer enn 371 (Bull 1927:160). Det stabiliserte seg på 419matrikulerte eiendommer i slutten av århundret. 9 Forstedene hadde i 1661 omtrenthalvparten så mange bebygde eiendommer, 232, men de huset nok i gjennomsnitt færremennesker. I samme tidsrom økte imidlertid antallet eiendommer til omkring 540, ogfolkemengden tilsvarende meget. Ved folketellingen i 1801 bodde 4861 mennesker iforstedene, som altså hadde vokst forbi byen med dens da bare 4071 innbyggere. Dissetallene gjelder imidlertid bare forstedene på byens grunn. Vi bør ta med forstedene i Aker ogpå festningens grunn, som også hadde bynæringer som inntektsgrunnlag. Da øker forstedenesfolketall med ytterligere 2657, og deres overvekt i forhold til byen blir enda større. 10Likevel sto bygrensene fast i nesten hundre år etter at vollene falt, fordi byborgernenidkjært voktet sine rettigheter og slett ikke ønsket å påta seg de sosiale forpliktelsene somville ha blitt følgen av å absorbere forstedene med deres mange fattige innbyggere. Først i1784 ble byens handelsterritorium utvidet, ved at det ble tillatt å drive kjøpmannshandel igårdene langs Vaterlands Storgate frem til Vaterlands bro.Piperviken og Vaterland var ”gamle” forsteder, etablert allerede ved grunnleggelsen,og Oslo eller Gamlebyen fikk samtidig slik status. Også oppover langs Akerselva var det enbegynnende forstadsbebyggelse knyttet til sag- og møllebruk, derav navnet Sagene. Men iløpet av noen menneskealdre oppsto en rekke nye forsteder. På grunn som byen eide –Bymarken – ble det snart tettbebyggelse langs viktige innfartsveier som Storgaten ogMøllergaten. Dessuten oppsto det konsentrasjoner rett utenfor bygrensen – en av dem undernavnet Grensen. På høyden ovenfor lå Hammersborg, og litt lenger mot nord fulgteBergfjerdingen og Fjerdingen. Områdene øst for Akerselva tilhørte ”landet”. Også her komdet tidlig uregulert bebyggelse langs elva og – særlig etter et Vaterlands bro ble bygd i 1654 –langs hovedinnfartsveiene Grønland og Leiret.Da befolkningsveksten for alvor skjøt fart på 1800-tallet, fant det sted en fortetningbåde av bebyggelse og mennesker i de eksisterende forstedene. Samtidig skjedde det enkolonisering i de bynære landområdene ved fremveksten av helt nye forsteder i et belteutenfor de gamle. Nå oppsto Enerhaugen, forstedene rundt Aker kirke og en rekke nyebosetninger knyttet til den fremvoksende industrien langs Akerselva. Først i 1859 – ettersterk politisk motstand fra byens side – kom den første betydelige byutvidelsen, som omfattetalle da etablerte forsteder. Det viste seg snart bare å bety en forskyvning av problemet, fordimurtvangbestemmelsene straks ansporet de mindre pengesterke, eller spekulanter somhenvendte seg til dem, til å anlegge enda et nytt belte av forsteder utenfor.9 Av disse var omkring 400 egentlige bygårder – resten var hager, ubebygde tomter og vognskur, eller offentligeanlegg som ”corps de guarden”, sprøytehusene og domkirken.10 Folketellingen i 1801. Tallene her er hentet fra Sprauten (1992:367).61


2.1.4 Befolkning, styring og næring i ChristianiaFolketallet: to skritt frem og ett tilbakeSom vi har sett, var det i mangt den gamle byen som gjenoppsto i ny ytre form under navnetChristiania. Befolkningen var den samme, i hvert fall de ledende menneskene innenforembetsverket og borgerskapet. Også det store flertallet av jevne innbyggere var uforandret,selv om det vel kan tenkes at katastrofen både fordrev enkelte hardt rammede og ga levebrødfor noen innflyttere. Edvard Bull har pekt på at Christianias befolkning må ha fått et noeannet preg på grunn av nærheten til Akershus, dens garnison og de mange sivile som varknyttet til festningen. Mange av disse var allerede før flyttingen bosatt på Hovedtangen, somnå kom til å bli en forstad tett innpå byen (Bull 1927:53).Innbyggertallet er grovt anslått til omkring 3000 ved flyttingen. Noen ble boende iOslo og andre bosatte seg i forstedene, slik at det må ha tatt tid før folketallet i Christianianådde opp til Oslos tidligere nivå. Tilstrekkelig med husvære var heller ikke tilgjengelig i denførste tiden. Innflyttingen bidro imidlertid snart til folkevekst. Behovet for arbeidskraft tilgjenreisningen og økningen av garnisonen på Akershus var viktige faktorer for å trekke folktil byen. Omkring 1650 kan folketallet ha steget til oppunder 4000 for byen og forstedene, ogved den første folketellingen i 1769 hadde det nådd 7500 i byen og de nære forstedene, ogytterligere 1800 på Hovedtangen og øst for Akerselva. Denne fordoblingen på litt overhundre år skjedde imidlertid ikke jevnt. Det var et forløp preget av raske vekstperioderavbrutt av kraftige tilbakeslag. Tidvis ble byen hjemsøkt av pest, med drastisk mangedødsfall til følge. I 1630 kan mer enn 1000 mennesker ha mistet livet. En ny pest slo til i1654 og utryddet kanskje så mange som 1500 i løpet av få måneder. Men selv under normaleforhold var det årlig flere dødsfall enn fødsler blant byboerne. Bylivet var usunt! Veksten ifolketallet har altså sin forklaring i et tilsig av innflyttere, men også dette preget av sterkesvingninger. Epidemiene ryddet bokstavelig talt plass i arbeidsliv og ektesenger (Sprauten1992:194-206).Det var altså en befolkning som vokste sprangvis og til enhver tid må ha vært sterktpreget av innvandrere. Ett stort tilsig besto av almuefolk fra Østlandet, flest fra de nærmestebygdene. Denne gruppen var helt dominerende i forstedene rundt byen. Men innenfor byenvar det også et stort innslag av utlendinger, mange av dem ”ressurspersoner” med høyprofesjonell kompetanse, enten de ernærte seg ved borgerlige yrker som handel og håndverk,eller inntok stillinger i kirke og undervisning, militærvesen eller sivil administrasjon.Christiania var ingen by av heimfødinger. Der var stor gjennomtrekk av folk med høyst ulikbakgrunn og erfaring. Det må ha gjort byen til et sted hvor mange forskjellige forestillingerog skikker ble rystet sammen og prøvet mot hverandre, og hvor levesettet ikke så lett stivnet itradisjonelle former.PrivilegieneI 1600- og 1700-årene var mange sider ved samfunnslivet gjennomregulert ved offentligeinngrep, og detaljstyringen fikk et kraftig oppsving under eneveldet. Men samtidig hersket engrunnleggende rettssikkerhet som ble håndhevet av et godt utbygd juridisk apparat. Et av deviktigste redskapene for offentlig styring, og et sentralt begrep i folks rettsoppfatning, varprivilegiet.Byene på denne tiden, og Christiania blant dem, kan karakteriseres somprivilegiesamfunn. Privilegiene kunne være eldgamle og grunnfestet gjennom sedvane, ellertilkjent ved kongelig nåde. Eneveldet hadde som forutsetning at all myndighet utgikk frakongen, og at han alene kunne delegere den videre. Privilegier ble utdelt til enkeltpersoner62


eller korporasjoner for å fremme statens mål og interesser, og de kunne inndras når de ikkelenger var formålstjenlige, men ikke uten at den tapende kunne reise krav om erstatning.Innehaverne hadde enkeltvis eller samlet enerett eller førsterett til visse goder, virksomhetereller rangposisjoner. Dette var rettigheter som de tviholdt på og søkte å befeste og utvide ogforsvare mot angrep fra øvrighet eller konkurrenter. Privilegiene måtte gi opphav til mangekonflikter når økonomiske interesser sto på spill. Konfliktene havnet ofte i rettsvesenet ellerkom til uttrykk gjennom henvendelser til lokale myndigheter eller til kongen i form avsupplikker. Det skriftlige materialet som i den forbindelse har avleiret seg, er i ettertid enviktig kilde til kunnskap om dagligliv og forestillinger i tiden (Sandvik 1992:1-9).Byene var siden middelalderen tuftet på privilegier som ga dem monopol på eller retttil produksjon og omsetning innenfor visse bransjer og distrikter. Christiania overtok Oslosprivilegier uten andre endringer enn at bynavnet ble skiftet ut. Senere ble privilegienesupplert med en del nye bestemmelser, og hele den gyldige samling av dokumenter somutgjorde byens rettsgrunnlag ble i 1649 samlet i én bok og siden oppbevart på Rådhuset.Privilegiene ga Christiania-borgerne rett til handel langs hele kysten fra Åna-Sira til Båhusfestning, men avbrutt av enerett for de andre kystbyene på kortere strekninger. Ved anleggetav Christiansand i 1641 mistet Christiania sine privilegier langs Agderkysten. Enerett haddebyen innenfor Gullholmen. Forholdene i innlandet var mer uklare, og byen konkurrerte hermed byer og ladesteder rundt Oslofjorden. Den fikk kontroll med det meste av Østlandet,men måtte dele rettighetene i Glomma-vassdraget med Fredrikstad (Bull 1927:173-182).Etter eneveldets innførelse fikk alle byer i riket nye felles privilegier i 1662, supplertmed særskilte privilegier for hver – Christiania fikk sine 30. august 1662. Det nye i disseprivilegiene var at byens enerett til trelasthandel ble fastslått, og rettighetene til annenvirksomhet innskjerpet. Alle som eide eller leide hus ble pålagt skatteplikt til byen. Viktigerevar det at privilegiene nå innførte nye bestemmelser om rettsvesenet. De nye byprivilegienefikk sterkere karakter av å være en grunnleggende bylov, og dette lovgrunnlaget ble ståendenokså uendret til godt inn i på 1700-tallet (Bull 1927:291-296). I 1735 kom nye privilegiersom formaliserte den første borgerrepresentasjonen, ”de eligerede Mænd”.Fra borgermestere og råd til magistratByens styresett i de første tiår etter flyttingen var det samme som i Oslo før brannen, ettersomprivilegiene besto uendret og ble håndhevet av de samme øvrighetspersonene. Mange trekkved byens ”forfatning” var knyttet til gammel sedvane, men det var også kommet nyeelementer inn ved Christian IVs store forordning om kjøpstadsstyrelsen i 1619. Selv ommange av dens bestemmelser forble på papiret, var den et forvarsel om den omlegning tilembetsmannsstyre som skjedde senere i århundret. Kongens motiv for å innføre reformer varhensynet til ”den gemene mand” – han trengte beskyttelse mot rådmenn og borgermestre somble rekruttert fra det økonomiske toppskiktet og tviholdt på hvervene, mens de på utilbørligvis utnyttet posisjonene til egen vinning (Bull 1927:183-185).Rådet skulle heretter bli oppnevnt av lensherren istedenfor å supplere seg innen sinegen krets, og kontrollen skulle skjerpes. Reformer ble også gjort i regnskaps- ogligningsvesenet, som bl.a. fikk bestemmelser om årlig revisjon. Et påbud om at borgernehvert år skulle velge et antall takserborgere til å bistå med skatteutligningen, ble ikke realisertfør mange år senere, men var den første begynnelse til noe som minner om representativtdemokrati. Fra tid til annen ble det også oppnevnt utvalg til å utrede særskilte spørsmål, mende fungerte i begynnelsen bare ad hoc. Et minne om tidligere tiders mer autonome bystyresettvar det årlige bymøtet på Thomasmessedagen 21. desember, der privilegiene ble opplest.To borgermestre og tolv rådmenn var byens øverste myndighet, men de var altsåoppnevnt fra høyere hold, som også hadde avgjørende innflytelse på de beslutninger som ble63


tatt. Den lille administrasjonen besto av byskriveren og byfogden med sine betjenter.Inntektsgrunnlaget var skatter som ble utlignet på borgerne etter formue og næring. Men fra1634 fikk byen en ny og viktig inntektskilde i form av accise eller avgift av importert øl ogvin, og etter hvert også på andre varer som ble innført til byen (Bull 1927:197).Eneveldet ga byene nye felles privilegier og etter hvert et mer utpregetembetsmannsstyre. Det begynte med at borgermestre og råd ikke lenger ble oppnevnt av denlokale lensherren, men direkte av kongen. De nye amtmennene som avløste lensherrene blefratatt rollen som en overøvrighet; byens myndigheter kunne nå henvende seg direkte tilregjeringen. Hvervene i byens styre ble tillagt faste inntekter og ble etterhvert profesjonaliserttil embeter. I 1665 ble det besluttet at eldste borgermester skulle bære tittelen president, og atantallet rådmenn skulle reduseres til seks. President og borgermester fikk hele inntekten avden innsparingen som fulgte med at rådmennene ble færre. I 1685 ble antallet rådmenn skåretytterligere ned til to, og da var det disse som fikk lønnspålegg av de innsparte midlene.Rådets opprinnelig karakter av å være en delibererende forsamling var nå helt forsvunnet.Den kollektive betegnelsen for byens byråkratiserte øvrighet – president, borgermester ogrådmenn – ble i forbindelse med reformene endret til magistraten (Bull 1927:297-299).Fra og med 1661 var også et utvalg av 12 takserborgere i funksjon for å vurdere sinemedborgeres skatteevne. Men først i 1730 fikk byen en fast borgerrepresentasjon, ”de tolveligerede Mænd”. Deres oppgaver ble presisert i privilegiene av 1735 – de skulle sammenmed magistraten ”paaakte hvad til byens og menige borgerskaps tarv og beste kan tjene,derover at høre borgerskapet og dets anliggender paa en sømmelig maate for magistraten atandrage og med dennem derover at conferere . . .". Utvalget var ment som et rent rådgivendeorgan, men med tiden kom det mer og mer til å få beslutningsmyndighet i mange saker (Bull,1927:306-307).Under eneveldet ble byens administrasjon pålagt stadig flere og mer kompliserteoppgaver, og dette kom til uttrykk i en voksende stab av kommunale embets- ogtjenestemenn. Det vil føre for langt å nevne alle her, men vi kan ikke forbigåauksjonsdirektøren (1667), brannmesteren (1692), havnefogden (1715), stadskonduktøren1713), vanninspektøren (1722) og politimesteren (1744). Dessuten skjedde det i perioden enomorganisering av fattigvesenet, og byen oppførte i den forbindelse nye bygninger til OsloHospital og det prektige Tukthuset i Vaterlands Storgate, begge ferdige omkring 1740 (Berg1946:77-96) (Bull 1927:309-320).Borgere og innvånereByens privilegier var et felles gode som alle borgere hadde del i, og bare de. Borgerskapetmåtte formaliseres ved å løse borgerbrev og sverge borgered hos rådmenn og borgermestre.Vilkårene var at man var over 25 år (eller over 18 år for kjøpmannssønner) og ble funnet åinneha de nødvendige kvalifikasjoner. Hver borger kunne bare drive én næring – handel,skipsfart eller ett av håndverksfagene. Men borgerbrevet ga stor handlefrihet for dennæringsdrivende, og beskyttelse mot fuskere innenfor byen og konkurrenter utenfor.Borgerskapet innebar også byrder – skatt, deltagelse i kommunale hverv og iborgerbevæpningen. I prinsippet måtte alle selvstendige næringsdrivende innenfor byensterritorium og på ladestedene inneha borgerskap. De som sto utenfor, var avskåret fra egennæringsvirksomhet.Fra 1745 ble det ført en ”borgerbok” ved det nye politimesterembetet, slik at det skullebli lettere holde oversikt over hvem som drev lovlig eller ulovlig virksomhet. Alle nyutstedteborgerbrev ble heretter innført, men også de allerede etablerte borgerne måtte vise frem sineborgerbrev og få dem registrert (Finne-Grønn 1921).64


I perioden mellom 1745 og 1791 økte antallet skattytere med borgerlig næring fra 445 til 545for byen med forsteder. Det var altså rundt regnet 500 husstander som hadde en selvstendignæringsdrivende borger til overhode. For 1791 spesifiserer manntallet også hvilke kategorierskattyterne tilhørte. Av kjøpmenn som handlet en gros var det 131, og 11 av disse utgjordedet økonomiske toppskiktet, trelasteksportørene. Det var noen flere høkere som drevdetaljhandel, 160 personer. Når vi også tar med 12 landkremmere og 19 borgere som virket iladestedene, utgjorde handelsborgerne til sammen 322 personer. Til sammenligning var det223 håndverkere. Sannsynligvis var forholdet mellom antallet håndverkere og handlendeomtrent det samme gjennom hele perioden siden bygrunnleggelsen (Sandvik 1992:38-39). 11Hva gjorde så alle de andre? De rundt 500 borgerne var jo bare omkring 5 % av enbefolkning som i samme tidsrom økte fra omkring 9000 til omkring 11000. Mange av deøvrige var husstandsmedlemmer, som ikke kommer til syne i kildene. Ektefeller, barn ogtjenestefolk utgjorde en stor gruppe. En gjennomsnittlig husstand tellet antagelig 5-6mennesker, og større jo mer velstående husstanden var. Multipliserer vi med en faktor på 6,bør det borgerlige skiktet av befolkningen kunne anslås til omkring 3000 personer (Sprauten1992:81-82). 12 I tillegg kom svenner og lærlinger hos håndverkerne, og skrivere,krambodbetjening og andre ansatte hos handelsborgerne.Manntallet for ”Formue-, Kop-, Hæste- og Carosseskatten” fra 1743 gir en påliteligoversikt over andre kategorier av befolkningen. 13 Der er oppført 14 embetsmenn, 114betjenter, 18 rentenister og pensjonister, og 83 militære. Disse var fordelt over alle sosialelag, men hadde det til felles at de ikke betalte skatt. Lavt på samfunnspyramiden sto 233husstandsoverhoder som var dagarbeidere, svenner eller drev smånæringer – noen igrenselandet for det lovlige. Helt på bunnen fantes 202 ”fattige”. Alle disse, med tillegg avet trolig svært varierende antall husstandsmedlemmer, utgjorde de ikke-borgerligeinnvånerne. Som ventet var flertallet av embetsmenn, kjøpmenn og håndverkere bosatt i”kvartalene” i selve byen, mens lavstatusgruppene var i stort flertall i forstedene.Håndverkerne utgjorde imidlertid en lite homogen gruppe med stor sosial spennvidde, og devar relativt tallrike også i forstedene.”Haandverksfolket, ved hvad Navn de nævnes kan . . . ”Som vi har sett, utgjorde håndverkerne en vesentlig del av byens borgere, kanskje omkring40 %, mens resten drev handel i større eller mindre målestokk. Håndverkerne var økonomisksett en mer homogen gruppe enn de handlende, men også blant dem var det store forskjeller,både i økonomi og sosial anseelse. Noen håndverk var betydelig mer innbringende enn andre,særlig gullsmeder og skreddere kunne ofte være svært velstående. En av de rikestehåndverksmestre mot midten av 1700-tallet var bokbinder Fredrik Jacobsen Bruun iTollbodgaten 14 (Sandvik 1992:35). 14 (Se kap. 3.2.3). Sosialt kan håndverkerne som gruppeplasseres et sted mellom de fåtallige kjøpmennene som dominerte i byens styringsorganer, ogden store gruppen av høkere og andre småhandlere. Håndverkerne ble ofte anklaget avhandelsborgere for å drive ulovlig handel som attåtnæring, mens håndverkerne fremmetmotklager over at krambodene tilbød ulovlige håndverksprodukter. Slike saker endte ofte irettsapparatet (Bull 1927:206-208).11 Sandvik har undersøkt næringsskattemanntallene for 6 årstall innen perioden og utarbeidet tabeller som viserkvinneandelen blant borgerlige skattytere. Hun har påvist at omkring 10 % av de næringsdrivende var kvinner,de fleste av dem enker som drev den avdøde mannens forretning videre.12 Sprautens begrunnede anslag for husstandsstørrelser i byen gjelder 1600-tallet, men bør kunne anvendes ogsåfor 1700-tallet.13 Her gjengitt etter tabell hos Sandvik (1992:32).14 Bokbinder Bruuns enke Marthe hadde i 1743 en formue på over 4000 riksdaler, mens formuene til alle andrehåndverkerenker lå under 1000 rd.65


Nesten all vareproduksjon var håndverksbasert i en periode da industri ikke fantes, om viunntar jernverkene og sagbrukene, og de manufakturer og fabrikker som kom i stand gjennomDet norske Kompani ved midten av 1700-tallet. En stor del av denne produksjonen skjeddepå bygdene i uorganiserte former, for det meste til eget bruk på egen gård. Når bygdefolk istor utstrekning også arbeidet for andre, var det i prinsippet ulovlig, men myndighetene haddehverken evne eller vilje til å gripe inn. Det som derimot ikke ble tolerert, var regulæromsetning andre steder enn i byer og på godkjente markeder – her var det byeneshåndverkere som hadde enerett til å markedsføre sine produkter.Håndverkerne var registrert som utøvere innen bestemte fag, og bare innen ett. Desøkte så godt de kunne å organisere seg i laug til forsvar av felles interesser og for å begrensekonkurransen, noe myndighetene reagerte på med skiftende politikk. Det som kunnelegitimere laugene, var forbrukernes fordel av høy faglig standard og kvalitetskontroll. Men ibegynnelsen av 1600-årene drev staten en laugsfiendtlig politikk og forsøkte å avskaffe dem,men måtte etterhvert nøye seg med en sterk overvåking og regulering av virksomheten (Bull,1927:199-201) (Gamrath 1980:31f,102f). Under eneveldet fikk myndighetene full kontrollgjennom nye riksdekkende laugsforordninger av 1681 og 1682. Laugsskråene eller statutteneble nå utarbeidet av magistraten før endelig godkjennelse i København. Magistratenoppnevnte også laugenes tillitsmenn og skulle ha en bisitter på alle møter.Laugsvesenet sto forholdsvis svakt i Christiania, og før midten av 1600-tallet var detbare tre håndverk som var ordentlig organisert – skredderne, skomakerne og gullsmedene.Utover på 1600-tallet kom flere til – vevere, slaktere, smeder, bakere, snekkere ogfellberedere. I 1730-årene var det stadig bare ni fag som hadde fulle laugsrettigheter. Detskyldtes selvsagt at byen var et for lite marked til å gi levebrød for mange mestre i de merspesialiserte fagene, og det måtte være et minimum av medlemmer for å danne laug. Destørste fagene var de som produserte bekledningsartikler og tilberedte matvarer – skreddereog skomakere, og slaktere og bakere. Blant fagene med flest utøvere var også smedyrket,som i tillegg til grov- og kleinsmeder omfattet spesialister som knivsmeder, sverdfegere,bøssemakere, sporemakere, spikersmeder og urmakere (Sprauten 1992:188-190). De flestefagene hadde ganske få spesialister som utøvere, slik som knappmakere og possementmakere.Motens skiftninger kommer klart til uttrykk i den raske vekst for parykkmakerfaget motslutten av 1600-årene.Bygningsfagene hadde relativt få utøvere blant de registrerte borgerne. I 1661 var detbare 4 murmestre, 2 tømrere og 2 glassmestre (Bull 1927:208). I 1723 var det bare tobyggmestre blant byens håndverksmestre, og i 1745 fem tømrere med borgerskap (Berg1946:86,96). For tømrerfagets del virker disse tallene helt urimelige i forhold til denbygningsmassen som skulle fornyes og holdes vedlike. Riktignok kunne hver tømrermesterha flere svenner, men det må ha vært langt mer arbeid enn disse to kunne utføre. Forklaringener selvsagt at det meste ble gjort av folk uten borgerskap, med myndighetenes uttalte ellerstilltiende aksept. Mange tømrere som holdt til i forstedene løste aldri borgerbrev. De kan foren stor del ha vært innflyttere fra bygdene som for kortere eller lengre tid arbeidet i byen, ogsom hadde støtte i en etablert praksis for hvordan byggevirksomheten ble organisert der.Mange har dels tatt små selvstendige oppdrag, dels vært en arbeidskraftreserve som kunnetilkalles av de større entreprenørene når store oppgaver skulle løses. Vi kjenner til at tømrerefra landet stort sett utførte alt laftearbeid, mens bindingsverk ble sett på som noe byens egnetømrere hadde enerett til å utføre (Berg 1946:101-103). Byggefagene vil bli nærmeregjennomgått i del 4. Her skal bare kort anføres at tømrerfaget hadde relativt lav anseelse iChristiania, og at det må ha vært økonomisk risikabelt. Tømrerne maktet aldri å etablere noelaug under disse forholdene, og dermed var de også avskåret fra ”vandring” i faget og deimpulser som det kunne gi (Berg 1946:42-114).66


2.1.5 Christiania blir tilEn beleilig brann?Natten til den 17. august 1624 ble Oslo rammet av en brann som raste i tre dager og la så godtsom hele byen øde. Dette var den siste i en lang serie brannkatastrofer; minst 14 gangertidligere var byen helt eller delvis nedbrent (Schia 1988:107). Det forteller oss at hverinnbygger kunne regne med å oppleve minst én storbrann i løpet av sin levetid, kanskje flere.Denne brannen ble byens siste fordi kong Christian IV, straks nyheten nådde ham,besluttet å flytte den til motsatt side av Bjørvika. Kongen hadde tidligere på året vært påAkershus i forbindelse med en reise til Sandsvær for å se på de nye sølvgruvene som varunder utbygging rundt stedet som snart skulle bli byen Kongsberg. Det er mulig at han veddette besøket allerede hadde i tankene å flytte Oslo, og at han gjorde undersøkelser i markenfor ved selvsyn å vurdere planens gjennomførbarhet. Eksistensen av en slik plan eromdiskutert, men historikeren Ludvig Daae mente å vite at den fantes: ”Allerede Aaretforinden denne sidste Ildebrand havde nemlig Christian den fjerde fattet Planen til at anlæggeen ny Stad paa Akershagen . . . ” (Daae 1871:17). 15 Den raske reaksjonen på brannen, og denbeundringsverdige farten i arbeidet med å anlegge Christiania, kan tyde på at planene alleredelå klare og at brannen kom meget beleilig for kongen.Sikkert er det at kongens far, Frederik II, beordret flytting etter brannen i 1567. Menpåbudet om å gjenreise byen innunder Akershus ble den gang etter bare et års tid trukkettilbake etter bitre klager fra byråd og borgerskap, og advarsler fra militært hold om atbebyggelse tett innpå festningen ville hindre militære operasjoner (Sprauten 1992:148f). I detfølgende halvsekel var ideen såvidt vites ikke offentlig fremme, heller ikke da anledningenigjen bød seg ved brannen i 1611.Rask handlingI 1624 handlet Christian IV raskt. Det må ha tatt noen dager før beskjed om brannen nåddeKøbenhavn, og senest et par uker senere må det ha gått brev tilbake til Oslo med ordre om åinnstille gjenreisningsarbeidene. En slik skrivelse er ikke kjent, men må forutsettes sombakgrunn for byrådets brev av 20. september, hvor det kom med sterke argumenter for å fålov til å bygge byen opp igjen på de gamle tomtene (Sæther 1987:36). Reaksjonen kunneellers bare forklares som en følge av at planer om flytting på forhånd forelå og var alminneligkjent.Omtrent samtidig med at byborgerne fikk kongens beskjed midt i september, la hanselv ut på reisen nordover. 24. september kom han til Akershus, og der gikk han straks i gangmed den praktiske gjennomføringen av flytteprosjektet. Han må ha vært personlig engasjert iplanleggingen på papiret, som resulterte i det ”Afrids” som nevnes i det senere brevet somredegjør for detaljene i planen. 16 Og han var aktivt med på utstikkingen i marken, om vi skaltro hans egne dagboksnotater fra tiden. I almanakken står notert under 28. september:” . . . fuldendte hans majestæt fundationen og blev den kaldet Christiania” (Bull 1927:4).Men dagen forut ble siden regnet som byens offisielle grunnleggelsesdag, og denne datoenstår å lese på to steiner som antas å ha tilhørt byporten: ”Die 27 septembris anno 1624fundata hæc civitas Christiania”. (Fig. 2.15).15 Daae henviser til ”Schlegels Gesch. Chr. d. IV von Slange 3, 229”. Dette må vel være Johann HeinrichSchlegels ”Geschichte der Könige von Dänemark aus dem oldenburgischen Stamme”, Kopenhagen 1771-1772.Men Edvard Bull (1927:2) er kritisk til ”en løs en-passant-bemerkning i Slanges Kristian IV’s historie” om atplanen skulle ha vært under overveielse året før.16 NRR V (1874:433). Brev til Jens Juel fra Sem i Eiker 4. oktober 1624.67


Etter at utstikkingen var ferdig og byen formelt grunnlagt, forfattet borgerne den 29.september et brev til kongen, hvor det fremgår at de hadde oppgitt tanken på å gjenreise Oslo.De ba om utsettelse med nybygging til neste vår og tillatelse til i mellomtiden å bli boende ide husene som hadde overlevd brannen. Samtidig begjærte de skatte- og tollfrihet, rett tilhandel på Nordland og påbud om at borgere på Bragernes og Moss måtte flytte tilChristiania. Kongen rakk bare såvidt å motta dette brevet før han igjen forlot byen til fordelfor mer gledesfylte opplevelser i Sandsværs sølvfelter. Hans svar er forfattet 4. oktober underet opphold underveis på Sem i Eiker og stilet til stattholder Jens Juel.”Reguleringsbestemmelsene”Kongens brev til stattholderen gir i 18 paragrafer utførlige retningslinjer for hvordanbebyggelse og bosetning skal ordnes. De strenge byggebestemmelsene må ha representert etbrudd med tidligere sedvane i slike forhold; eiendomsretten må ha stått såvidt sterkt juridiskat myndighetene hadde tvilsom hjemmel for å gripe inn i gårdeiernes disposisjoner. MenChristian IV sikret seg kontrollen gjennom et klokt trekk: Han besluttet å anlegge sin nye bypå et territorium som allerede var kronens eiendom og å utdele tomtene gratis til borgerne; dakunne han samtidig stille betingelsene (Bull 1927:6). De viktigste bestemmelsene ombebyggelsen finnes i de første åtte paragrafene. De er gjengitt i utdrag her: 17”For det første skal Borgerskabet udi Oslo, saavel de, som ingen Skade, som de, Skadelidt haver, tilholdes til førstkommende Paaske udi fornevnte Christiania at indflytte”. For detannet skal ingen midlertidige sjøboder eller brygger bygges i Oslo, og de allerede gjenreiste”skal igjen ruineres og nederrives”. Så følger bestemmelser og vilkår for tomteutdelingen:”Pladserne skal af eder, efter den Afrids, eder derpaa naadigst tilstillet er, til enhver efter sinFormue uddeles, hvorimod I deres Revers skal tage, at de samme Plads inden 4 Aars Forløbville bebygge, og derudi Længden og Bredden indføre”. Fremlån og salg av tomtene varheller ikke tillatt før de var ordentlig bebygget, og eiendomsretten avhang likeledes av atborgerne oppfylte byggeplikten.Videre fulgte bestemmelser om bygging av sjøboder ute i vannet ”saa at de lige forGaderne kommer at ligge” og en dispensasjon til å bli boende i Oslo for geistlige, hospitaletog ”gemeen Folk, som ingen Haandtering og Næring bruger”. Deretter kom de viktigstebestemmelsene om bebyggelsen i selve byen:”For det sjette: Adelen, som antager Pladse, skal bygge med Steen af Grund saavidtderes egne Vaaninger anlanger, hvilket Borgerskabet, som Formue haver, og skal gjøre. Denanden Bygning skal bygges paa Dansk Maneer, imellem Stænger muret, med høie Tag, saa atIlden, om nogen Ulykke, det Gud naadeligen afverge, paakommer, ikke saa letteligen kundeblive liggendes”. Det betydde altså at murtvang bare skulle gjelde for adelsfolks ogformuende borgeres egne boliger, ettersom de på grunn av standspretensjoner eller økonomiskevne kunne pålegges en slik byrde. For det jevne borgerskap ble det åpnet for å byggebilligere i utmurt bindingsverk, men med brattere tak enn sedvanlig. Den følgendebestemmelsen fastslo at dette også skulle gjelde formuende håndverkere: ”Haandverksfolket,ved hvad Navn de nævnes kan, som Formue haver, skal ogsaa udvises Pladse til at bygge paa. . . ”. Men forbudet mot fremleie ble presisert, og vilkåret om at tomten skulle være bebyggetog brukt i ”Aar og Dag” før skjøte kunne utstedes.Paragraf 8 slo fast at ”de bedste og beleiligste Pladse” skulle bebygges i to etasjer, ogat den som tilegnet seg en av disse også var forpliktet til å overta og bebygge en tomt ”oppe iByen, hvorudi Haandverksfolk for Leie kan have deres Værelse”. Kongen innså altså at ikkealle ville ha råd til å bygge selv, og at det derfor trengtes utleieboliger. Han ventet stort sett åfinne håndverkere i denne kategorien, og derfor ble de nevnt her, uten at dette skal forstås17 NRR V (1874:433).68


som et påbud om å samle dem i en slags ghetto ”oppe i byen”. Som det fremgår avparagrafen foran, var velstående håndverkere velkomne til å slå seg ned i byens bedre strøk(Moberg 1988). Når betingelsen for å få skjøte på eiendommene var knyttet til relativtstrenge og detaljerte bestemmelser om byggearbeidets fremdrift og utførelse, har det antageligbakgrunn i erfaringene fra utbyggingen av Christianshavn. Der tok det lang tid før tomteneble bebygget, bl.a. fordi det ikke ble gitt tidsfrister i forbindelse med utparselleringen(Gamrath 1968:93f).Fig. 2.8”Reguleringsbestemmelsene”. Innledningen til kongebrevet av 4. oktober 1624 om byens flytting og nyanlegg.Til verketMidt på høsten 1624 sto altså byens myndigheter og borgere foran den krevende oppgaven åbygge opp en ny by på jomfruelig mark, motstrebende og etter store økonomiske tap formange. Kongen hadde riktignok gitt henstand med flyttingen til påsken 1625. Hvordan folkløste problemet med å skaffe seg tak over hodet i overgangsperioden, kan vi bare spekulereover. Men vi må gå ut fra at det fantes mange muligheter for innkvartering i den nedbrentebyen. Noen hus må ha stått igjen, kjellere kunne formodentlig gis en provisorisk overdekningog tjene som nødsbolig, og det er mulig at en del av bryggene fortsatt sto. I tillegg kan vi leseut av kongens brev at noen hadde foregrepet begivenhetene ved å gjenreise hus og brygger førforbudet ble kjent. Mange har nok slått seg ned i forstedene, midlertidig eller inntil videreDiktatet om innflytting før påske neste år stemmer tilsynelatende dårlig med at det samtidigble gitt en frist på fire år for å få opp ny bebyggelse. Meningen må ha vært å tillateprovisorisk bebyggelse i en overgangsfase. Det kan også ha vært en løsning for dem som blerammet av murtvangen å begynne med den påbudte utleiegården ”oppe i byen”. Den kunneraskt bygges i bindingsverk – eller laft, som det skulle vise seg at mange valgte til tross forforbudet – og brukes som midlertidig bolig inntil den mer tidkrevende byggingen av enpermanent bygård var fullført. 18I neste kapitel omtales mer utførlig de vanskelighetene som den ambisiøse”byfornyelsen” kom til å møte i gjennomføringsfasen. Ut fra det begrensede kildematerialetkan vi trygt slå fast at kongens plan var over evne. Allerede året etter måtte han lamurtvangen fare, og la dem ”som det ikke annerledes formaa, efter den Norske Maneer med18 Svein Solhjell har i brev til forfatteren fremkastet forslaget om denne løsningen på den akutte bolignøden.69


Bolverk bygge…” – men på de beste tomtene skulle ”bulhusene” i hvert fall bygges to lofthøye. Samtidig måtte han forlenge flyttefristen til utgangen av 1625. 19 Som vi senere skal se,er det mye som tyder på kongen stadig undervurderte den tiden det ville ta å få byen på fote.Påfallende få større bygårder er med sikkerhet oppført før 1640, mens et stort antall harinskripsjoner som daterer dem til 1640-årene.Christiania etter 1624 var både et nytt byanlegg og et gammelt og etablert bysamfunn.Røttene var rykket opp, men det var en intakt organisme som ble omplantet på ny jord.Tidens mennesker hadde noe ulike forestillinger omkring spørsmålet om brudd ellerkontinuitet. Kongen selv foretrakk nok å betrakte Christiania som en nyhet, til desto størreheder for ham selv, i hvert fall i arkitektonisk henseende (Hals 1937:277). Men bortsett fra atgamle naboskap og lokale møtesteder ble revet opp, var befolkningen den samme som før, ogvi må gå ut fra at både familiebånd, vennskapsbånd og sosiale nettverk basert på yrkes- ogstandsfellesskap besto omtrent som før (Bull 1927:1). 202.2 Byens plan og struktur2.2.1 Byplanen i 1624Byplankunsten – en kongelig pasjonForrige kapitel omtaler hvordan Christian IV på rekordtid fikk utarbeidet sitt ”Afrids” til dennye byplan og fikk gatenettet stukket ut på jomfruelig terreng. Man undres over det rasketempoet, og spørsmålet som stadig står ubesvart, er om planen var tenkt ut og festet til papiretpå forhånd, enten året i forveien eller i kongens ledige stunder etter at han fikk meddelelsenom byens brann.Vi vet at kongen var levende interessert i byplanlegging og fortifikasjonskunst – hanhadde på denne tid allerede stått for flere betydelige nye byanlegg. Før 1600 anla hanChristianopel i Blekinge, under Kalmarkrigen fulgte flyttingen av Konghelle i Båhuslen ogurealiserte planer om det samme for Oddevald i samme len. I årene etter føyde Glückstadt iHolstein, Bredsted i Slesvig og Christianstad i Skåne seg til listen over nye eller planlagteanlegg. Samtidig gjennomførtes flyttingen av Varberg og omreguleringen av Halmstad iHalland. Hovedstaden fikk sin naboby Christianshavn i 1617 (Gamrath 1968), sinegjennomgripende reguleringer og offentlige bygninger i havneområdet og på Slotsholmen i defølgende år, og deretter fulgte de ytre befestningene og den store utvidelsen Ny-København.Christiania fikk følge av flere nye byer – bergstedene Kongsberg samme år og Røros i 1644.I mellomtiden fikk Christian IV i 1641 også grunnlagt Christiansand på Skagerrak-kysten.Flere av disse byanleggene forutsatte at eksisterende byer skulle nedlegges og borgernetvinges inn i de nye (Lorenzen 1937).Til å hjelpe seg med planleggingen knyttet kongen til seg utenlandske eksperter,byggmestre og ingeniører med en teoretisk skolering som i ettertid gjør det berettiget å kalledem arkitekter. Hans Steenwinkel d.e. fra Antwerpen var ”Kgl. Majestæts og RigensBygmester udi 18 Aar” til han døde i 1601, altså fra før Christian IVs tronbestigelse. Etter19 NRR V (1874:477). Brev til Jens Juel 5. mai 1625.20 Bull understreker kontinuiteten. Av de fire elementer som utgjør byen; innbyggere, territorium, økonomiskgrunnvoll og rettslig organisasjon; ble bare territoriet forandret. ”Alle de tre andre fortsætter sit liv efterflytningen, en kunde næsten si som om ingen ting var hændt”.70


ham fikk ingen et like omfattende ansvar; de følgende tekniske ekspertene fikk ansvar forenkelte distrikter eller prosjekter, ofte tidsbegrenset. Blant folk som virket i Norge var JanJansen, også en nederlender, som ledet arbeidene på Akershus til 1633, og landsmenneneWillem Cornelissen og Hans Steenwinkel d.y. De danske fortifikasjonsingeniørene AxelUrup og Hans Schiørt bidro til å gjøre staten mer selvhjulpen med ekspertise. Etter atHannibal Sehested overtok stattholderembetet i 1642, ble det ansatt egne ingeniører foroppgaver i Norge. Den mest kjente er Isaac van Geelkerck, som foruten store arbeider påBåhus festning har etterlatt seg den tidligste kjente avbildning av Christiania (Lorenzen1937:26-35).Men kongen var selv en habil planlegger med omfattende kunnskaper, og han bidroaktivt til mange av de prosjektene han fikk satt i gang. Allerede i ungdomstiden skal han selvha deltatt i planleggingen av Christianopel, og det er derfor grunn til å feste lit til den sammeopplysningen for Christianias del (Lorenzen 1937:4). Han må ha vært fortrolig med teorieneom byplanlegging og festningsanlegg – den ideelle by var også en festning – som oppsto irenessansens Italia på 1400-tallet og kulminerte med Vasari og Scamozzi. Ideene blevidereutviklet og praktisert i Frankrike og Nederland, med særlig vekt på det fortifikatoriske.Nederlenderne ble omkring 1600 de ledende festningsbyggerne, og deres spesielle topografivar forutsetningen for det nye ”gammel-nederlandske” system med jordvoller istedenformurte bastioner, et system som bl.a. ble satt ut i livet da Christiania fikk sine omsluttendevoller. Det er sannsynlig at Christian IV eller hans tekniske medarbeidere har kjent til de merbanebrytende anleggene i Europa, ved selvsyn eller gjennom publiserte arbeider (Lorenzen1937:376-384).Fig. 2.9 Isaac van Geelkercks kart over Christiania og Akershus, antagelig fra 1648. Original iUniversitetsbiblioteket. Datidens gatenavn er angitt – men Torget er inntegnet i feil gatekryss.Henrik O. Andersson mener at kongen og hans hjelpere i byplankunsten også kjente og fulgteet av Vitruvius’ prinsipper for å skape sunne og bekvemme byer. Vitruvius anbefalte i sinførste bok om arkitektur å dreie gatenettet 22,5° eller 1/16 i forhold til himmelretningene for åunngå vindenes helsefarlige virkninger, og dette stemmer noe nær for Christianias del. Detsamme skal ifølge Andersson også gjelde for Frederikstad og Christiansand (Andersson71


1996:16). Men en dessverre bare tilnærmet Vitruviansk orientering kan kanskje like godtforklares ved gitte topografiske forhold, som hovedretningene for strandlinjen og fornordsiden av Akershus festning.Med hensyn til byplanens geometri hadde man valget mellom to løsninger – denrektangulære eller den radiale. Den første ga hensiktsmessige kvartaler og tomter medrettvinklede hjørner, men sameksisterte dårlig med den ideelle festningsformen, som varpolygonen eller stjernen. Det radiale gatenett var teoretikernes foretrukne løsning, overlegentden smukkeste som plangrafikk, og godt tilpasset den omsluttende enceinte, men ikke så greifor dem som skulle bygge på de skjeve tomtene. I praksis seiret rutenettet og den rette vinkel.Det ble også valgt for alle Christians nye byer, unntatt Glückstadt. Plasser og torg var bådepraktisk og estetisk motiverte elementer i en byplan. De kunne formes ved å spare ut ett ellerflere kvartaler (Christianstad), ved å rykke byggelinjer i ett eller flere kvartaler tilbake(Christianshavn), eller ved utsparinger i kvartalene omkring et gatekryss (Christiania), slik atplassrommet fikk en mer sluttet form. Rundt plasser og torg ble det lagt særlig vekt på å få tilen regelmessig og monumental bebyggelse, og viktige offentlige bygninger som kirke ogrådhus hadde sin selvskrevne beliggenhet her.Vilhelm Lorenzen mente med rette at Christian IVs mange byanlegg bærer preg avambisjonen om byen som kunstverk. Til tross for topografiske forhold som sjelden stemtemed de teoretiske idealene i faglitteraturen, strebet man så godt det lot seg gjøre etter åoppfylle tidens estetiske krav. De kan karakteriseres ved oversikt, orden og regularitet.Selvsagte grep var snorrette gater, av jevn bredde eller differensiert etter gatens viktighet. Tilbyens ”zirat” burde bygninger langs en gate ha et ensartet preg, med jevn høyde, og helst toetasjer. Fondmotivet, et point de vue som blikkfang og mål for et gateløp, var av mindreviktighet i denne perioden, og kom først for alvor inn i byplankunsten under barokken.Christiania-planen: idealer møter virkelighetChristiania dannet en tilnærmet kvartsirkel, begrenset av en sirkelbue – vollene – og to radieri rett vinkel – havnefronten og grenselinjen mot festningen. Men denne geometriske klarhetvar bare omtrentlig, og det er slett ikke sikkert at kongen og hans hjelpere hadde den itankene. Vilhelm Lorenzen spekulerte på om det var en ”halv” byplan, der Akershus opptokdet ”speilbildet” som ville ha gjort byen til en komplett halvsirkel med havnegaten somdiagonal grunnlinje (Lorenzen 1937:390). Man fristes til å gi ham medhold når man ogsåbetrakter det planlagte og påbegynte ”revieret” som ville ha dannet symmetriaksen i dentenkte geometriske figuren. Men ingen andre elementer i planen bestyrker en slik tolkning.Anlegget har en viss likhet med forløperen Christianshavn, som utgjør en drøyhalvsirkel omgitt av sine voller og bastioner, og med Strandgaden som grunnlinje. Der finnesogså kanalhavnen, men lagt parallelt med havnefronten, og ikke perpendikulært som iChristiania. Christianshavn ble ellers gjennomført med en langt klarere geometri, bl.a. medfull symmetri omkring hovedaksen Torvegade, som også gjennomskjærer det sentraltplasserte torget, og i utgangspunktet med jevnstore kvartaler og tomter. (Fig. 2.11).I Christianias kvartsirkel er et rettvinklet gatenett innpasset med orientering etter de toradiære hovedretningene. De var fra naturens side ikke entydige, og det kan tenkes at enavgjørende faktor i retningsbestemmelsen har vært den formodentlig eksisterende hovedveieninn til Akershus i den traseen som tilsvarer Kongens gate (Moberg 1988:128). I systemkollisjonenmellom rutenettet og vollens bue oppsto her som i mange andre byanleggufullstendige kvartaler med irregulær form.Et særtrekk ved Christiania er at gatene, skjønt de skjærer hverandre rettvinklet, eranlagt med sterkt avvikende intervaller – eller med andre ord at kvartalene får ulike former ogstørrelser. Enda mer påfallende er det at tomtene i liten grad opptrer med ensartet form og72


størrelse, eller i det minste med modulbestemte bredder. I de andre rutenettsbyene fraChristian IVs tid var kvartaler og tomter langt mer standardisert. Christianshavn har somforan nevnt jevnstore kvartaler (hvor de ikke beskjæres av vollpolygonen), hvis form varbestemt av en gjennomført modul for bredden på de gjennomgående tomtene. Disse var tenktusedvanlig store, med en bredde på 48 alen (ca. 30 m) og en dybde på 96 alen. Iutbyggingsfasen ble de da også for det meste videre oppdelt i mindre enheter, slik det synes åha vært intendert (Lorenzen 1937:87) (Langberg 1976:19) (Gamrath 1968:37-39,77,86).Christianstad hadde den samme modulbestemte tomteinndelingen, men noe større avvik forkvartalenes og tomtenes dybder. Der var det også lagt opp til en større modul for tomtenesom omkranset det store torget (Holmér 1937:167,175). Ens tomtebredder var også forutsattfor Marstrand i Geelkercks plan av 1647 (Hals 1937:251f).Fig. 2.10Christianshavn på Amager ca. 1635-41. Etter kart i Det Kgl. Bibliotek, København.Når Christiania-planen i mindre grad enn flere av de andre byanleggene realiserte tidensgeometriske idealer, kan en mulig årsak være de naturgitte topografiske forhold. Terrengetvar betydelig mer kupert enn vi kan forestille oss nå, med flere høyderygger i retning nordsør,adskilt av dype dalsøkk. Omfattende oppfylling, både i utgangspunktet for å planerebyggegrunnen, og senere ved tilsiktet og utilsiktet terrengheving, er påvist ved graving fleresteder i byen. Kulturlagene kan på sine steder være mer enn 2 m dype (Roede 1989:56,73). 21Men på høyderyggene var det fjell i dagen, og her er kulturlagene ubetydelige. Som HaraldMoberg antar, kan høyderyggene til en viss grad ha diktert plasseringen av tverrgatene iretning nord-sør (Moberg 1988:123-125). I byens øvre (vestre) deler er det imidlertid smalekvartaler begrenset av gater med noenlunde jevn avstand, mens avvikene er å finne i de nedredelene mot havnen. Her kan de dypere kvartalene også forklares ut fra ønsket om å gi størretomter til de rike og fornemme som kongen uttrykkelig hadde tiltenkt bosetning her. Menhverken topografi eller hierarki kan forklare hvorfor Kirkegaten fikk sin trasé akkurat der denfaktisk ble stukket ut, og hvorfor de nederste kvartalene ikke ble gjort like dype. Heller ikke21 Kulturlagsdybder flere steder i byen er også omtalt av Arno Berg i rapport om riving av Kongens gate 16,1934, AA. Dessuten av Svein Solhjell i rapport av 08.09.1998 til byantikvaren.73


er det påviselige ytre faktorer som kan forklare valget av traséer for de øst-vestgående gateneog deres ulike avstander.Tomteutstikking uten overordnet plan?Forsøk på å analysere tomtestørrelser og tomtegrenser har ikke avdekket noen tydeliglovmessighet. Men de fleste øvre, jevnbrede kvartalene har (eller hadde) en gjennomløpende,eller tilnærmet gjennomløpende, tomtegrense på langs, slik at de enkelte eiendommer strekkerseg halvveis inn og møtes ”rygg mot rygg”. Selv om mønsteret ikke er gjennomført, kan detvære berettiget å tale om en ”normaltomt” med bredde fra 18 til 20 alen og dybde fra 36 til 40alen, altså med forholdet bredde/dybde omkring 1:2. Nærmest dette omtrentlige idealetkommer kvartalet V7 mellom Akersgaten, Rådhusgaten, NedreVollgate og Tollbodgaten. Deter delt på langs med en sammenhengende grense nesten nøyaktig på midten, og på beggesider er mange av grensene på tvers sammenfallende. To tomter mot Nedre Vollgate (281 og282) må være oppstått ved deling, mens fire tomter mot Akersgaten (269-272) har en samletbredde som tre ”normaltomter”. Kvartalets samlede lengde på ca. 180 alen gir plass til 9tomtebredder, hvilket her gir en gjennomsnittlig bredde på 20 alen. Andre planlagte norskebyer har bare antydninger til standardiserte tomtestørrelser, eller variasjoner over”normalmål” i flere kategorier, som i Mandal (Eliassen 1999:145).Fig. 2.11 Kvartal V7 med tomteinndeling ca. 1830, etter kart av Chr. H. Grosch. Akersgaten nede på utsnittet,med utvalgsgården nr. 17 på hjørnet av Tollbodgaten (til høyre). Den gjennomgående tomten er Akersgaten 11.Det kan i denne forbindelse være verd å sammenligne med det omtrent samtidige anleggetGöteborg, der man i 1621 delte ut tomter i tre kategorier. For murhus ble det avsatt tomter påca. 18 x 50 alen, mens de øvrige kategoriene var for trehus med murte gavler og for renetrehus på ”de dårligste steder i byen”. Den formodede ”normaltomt” i Christiania med bredde18-20 alen og dobbelt så stor dybde har en parallell i Friederichsstadt i Slesvig, anlagt i 1619.Den var beregnet for nederlandske kolonister og fikk de smale og dype tomtene som disse varvant til. De største fikk ca. 10 m fasadelengde, mens de minste for håndverkere og arbeideremålte henholdsvis 18 x 72 fot eller 16 x 60 fot (Gamrath 1968:94-96).Utgravninger på Kontraskjæret, i bebyggelsen som brant i 1686 og ikke ble gjenreist,har vist et lignende mønster på sørsiden av Rådhusgaten. Tomtedybden var ca. 41 alen, mensbredden på de to fullt utgravde tomtene var ca. 28½ alen (Schia 1988:118). Dette harformodentlig vært tomter for folk fra et høyere sosialt skikt. Mål i denne størrelsesorden, ellerbetydelig større, finner vi en overvekt av i de nedre delene av byen, men uten iøynefallendetegn til modultenkning.Det ser ut til at man ikke hadde en ferdig plan for tomteinndeling tegnet ut på papiretfør man gikk i gang med utparselleringen. Snarere må det antas at stattholderen har tattkongens bud bokstavelig og delt ut ”Pladserne . . . til enhver efter sin Formue” i den74


ekkefølge borgerne meldte seg, og skjønnsmessig tildelt dem det antall alen som ble funnet åsvare til stand og stilling. Kanskje ble det tatt hensyn til arealet av tapte eiendommer i Oslo.Hypotesen om at man arbeidet uten forhåndsbestemte moduler bekreftes av at det i kongensbrev til stattholderen 4. oktober 1624 sies at han skal la ”Længden og Bredden indføre” i denrevers han tar av de nye eierne, og som forplikter dem til å bebygge tomten innen fire år. 22Det ville jo ikke ha vært nødvendig å oppgi mål dersom de var standardisert.I det merkelige dokumentet som rikets skriver Augustinus Olufssøn Vro forfattet i1641, etter at han var forflyttet til Agdesiden som lagmann, er utparselleringen levendebeskrevet (Friis 1916). ”Der byen blef anlagt og funderet anno Christi 1624, da blef torvet,gaderne og streder, strax afstuken, og gader samt streder blef givet navn, og siden blefborgeriet bevilget, at udkaare denom pladser, og tomter til at bygge paa, og de som saaledespladserne vedtog, maatte revercere sig i en bog byfogden dertil havde, hvor udi pladsenslengde og brede, samt hvad gade eller strede, den beliggendis er, blef indteignet, med derhosforpligtelse paa samme deris plads forinden aar og dag et hus at skulle have opsat, ogbøgningen ganske fuldferdiget inden dend friheds tid, dennom af Ko. Ma. naadigsten givenvar.” Slik han ordlegger seg, får vi bekreftet at man skred til verket uten en forhåndsplan forutstikking av de enkelte tomtene. At den ”bog byfogden dertil havde” er blitt borte, kan iettertid registreres som et ubotelig tap for Christiania-forskningen.”De bedste og beleiligste Pladse”, som adel og rikfolk ble tilvist nederst i byen oglangs hovedgatene, er særlig lite preget av systematisk modulbruk. Kongen påbød som kjentdisse velstående grunneierne også å ”tage en Plads oppe i Byen, hvorudi Haandverksfolk forLeie kan have deres Værelse”. For den rene utleiebebyggelsen, som i motsetning til eiernes”iboende” gårder ikke skulle reflektere deres personlige status, er det større grunn til å anta atman ville gå ut fra en standard tomtestørrelse. Og nettopp i disse øvre bydelene beregnet påleiegårder er det at vi faktisk finner tilløp til moduler i tomteutmålingen. Beslutningstagerneunder utparselleringen var overveiende danske, i hvert fall kongen og hans nærmeste. Pådenne bakgrunn er det verdt å undersøke om de svært utbredte danske rekkehus eller ”boder”for utleie kan ha vært modell for utleiekvartalene i Christiania. Men mulige forbildene iDanmark er jevnt over betydelig smalere, med husbredder mellom 8 alen (Sct. Annægade påChristianshavn, 1625), og 10 alen (Skipperboderne, København, 1614) (Ørum-Nielsen1988:54-71) (Lindberg 1996:II,512-532). Så smale tomtebredder ser det ut til at man iChristiania bare finner som resultat av senere oppdeling.Gatenett og kvartersinndelingChristiania ble regulert med fem langgater i retning øst-vest, stigende fra havnen i Bjørvikaopp til høyderyggen og skrenten som dannet byens naturlige grense mot vest. Disse gateneble betegnet som stræder, i motsetning til de sju tverrgående gader fra vollen til Akershus.Denne terminologiske distinksjonen ga seg ikke utslag i praktisk utforming – alle fikk sammebredde, teoretisk 24 alen eller ca. 15 m. I realiteten er det en viss variasjon, dels som følge avunøyaktig utstikking, og dels oppstått i ettertid ved fornyelse av bebyggelsen.I tidens løp er betegnelsen ”stræde” blitt glemt, og alle gikk snart over til å bli kaltgater. De individuelle navnene endret seg også underveis, og ingen av de nåværende har værti kontinuerlig bruk. Skiftende gatenavn kan lett føre oss på villspor, og derfor vil bare någjeldende navneformer heretter bli brukt i denne fremstillingen, bortsett fra i direkte sitater.Men først skal gatenavnhistorien oppsummeres i følgende tabell:22 NRR V (1874:433).75


Nåværende navn Navn i mellomperiode Opprinnelig navnRevierstredet(navnløs)RådhusgatenRådhus-strædeTollbodgatenVater-strædePrinsens gateOver-strædeKarl Johans gate Kirkestræde, Østre gade (navnløs eller ”ved Volden”)Øvre Vollgate(navnløs)Nedre VollgateOver-gade (Øvre gade)Akersgaten Nordre gade AggersgadenØvre SlottsgateRådhus-gadeNedre SlottsgateSlotsgadeKongens gate Store Voldportgade Kongens gadeKirkegatenPrindsens gadeDronningens gate(Strandgaden?)SkippergatenFred. Olsens gateStore Strandgade(Gatene utenfor den oppr.strandlinjen mot Bjørvika erStrandgatenLille Strandgadeanlagt etter 1650)Fig. 2.12Kvartersinndelingen inntegnet på kart av Stadskonduktør Grosch fra 1836 (nytrykk 1963). Grensene fulgteTollbodgaten og Kongens gate, og de sto fast fra ca. 1660 (eller før) til nye gatenumre ble innført omkr. 1850.På kartet er også inntegnet kvartalsbetegnelsene som blir brukt i avhandlingen.76


Tidlig i byens historie begynte man å dele den administrativt i fire kvarterer. De opptrådteallerede i det eldste gårdmanntallet fra 1661 og var da navngitt etter de fire ”kvartermestre”som foresto skatteinnkrevningen på vegne av kemneren (Collett 1889). Siden fikk kvarterenefaste betegnelser etter himmelretningene, og ved matrikuleringen i 1736 tok manutgangspunkt i de samme kvarterene. Grensene fulgte de to gatene som til sammen deltebyen i fire omtrent like store deler – Kongens gate og Tollbodgaten. Byutvidelsen ut iBjørvika og forbi vollene førte til at Søndre og Østre kvarter vokste seg større etterhvert,mens brannen i 1686 skar bort tre kvartaler fra Vestre kvarter. Grensene forble imidlertiduforandret, slik at likevekten ble sterkt forrykket. Ved gatehjørnet der de møttes lå deeiendommene som fikk det laveste matrikkelnummer i hvert kvarter (Wasserfall 1946). Manskulle vente at byens torg ville bli lagt i dette geografiske og administrative midtpunktet, somogså lå ved den eneste gaten som definitivt pekte seg ut som hovedgate ved å føre fravollporten til slottet. Men torget fikk en mer perifer plassering i krysset mellom Rådhusgatenog Øvre Slottsgate, underlig også i betraktning av at dette var i en del av byen som skullebebos av de mindre fremtredende og bemidlede borgerne.ArealbrukDen rimeligste forklaringen på torgets perifere plassering er den som Harald Hals II harfremsatt: at man bevisst valgte et av de høyestliggende gatekryss i byen ut fra en estetiskvurdering og ut fra en tradisjon for plassering av offentlige monumentalbygg (Hals1937:267). For det var noe av en selvfølge at kirke og rådhus skulle ligge høyt og fritt vedtorget og få en dominerende plassering både i de nære omgivelser og i fjernere perspektiv. 23 IChristiania ble de også med tiden lagt diagonalt overfor hverandre på hvert sitt hjørne avtorget. Det fikk en virkningsull sluttet utforming ved at det ble skåret ut av hjørnene på defire kvartaler som møttes i gatekrysset. Typen er kjent fra byplanteoretisk litteratur ogutenlandske forbilder, 24 men ble brukt for første gang her til lands i Christiania (Hals1937:268). Senere i århundret finner vi den igjen i Trondheims regulering etter brannen i1681.Torgets nøyaktige beliggenhet ble kanskje ikke fiksert umiddelbart og var i så fallheller ikke tegnet inn på kongens nå tapte ”Abrids” fra 1624. En indikasjon på at plasseringenble fastlagt i ettertid kan vi muligens lese ut av et eksisterende kart fra 1646 som kan væretegnet etter den forsvunne originalen. Harald Moberg har gjort oppmerksom på at torgetmangler på 1646-kartet, og derfor kanskje også på 1624-kartet. Dessuten er det påGeelkercks kart fra 1648 tegnet inn på feil sted, nemlig i krysset mellom Rådhusgaten ogNedre Slottsgate (fig. 2.10). Her ser det ut til å være tegnet inn i ettertid, kanskje fordi ogsådette kartet for kvartalenes del bygger på eldre kart uten angivelse av noe torg (Moberg1988:128). Hvordan disse kartografiske detaljene enn skal forklares, må Torget ha værtstukket ut og anlagt på sitt endelig sted kort tid etter bygrunnleggelsen. Det er vanskelig åtenke seg utformingen av rådmann Laurits Hansens gård, med eldste del datert 1626, utenbeliggenheten ved Torget som en viktig faktor. Riktignok vet ingen med sikkerhet athovedfløyen mot Torget faktisk ble oppført like tidlig, men både Rådhuset og HelligTrefoldigheds kirke er i hvert fall reist godt før det eldste nå eksisterende kartet ble tegnet, ogbegge relaterer seg tydelig til Torget.23 Hals fremsetter i sin artikkel en ytterligere forklaring: at et yrende torgliv ved den militært viktige Kongensgate ville ha hindret ferdselen til og fra Akershus og virket ”bremsende på enhver fremrykkende trafikk”.Argumentet overbeviser ikke – man ville nok ha fått varsel om fiendtlige tropper i anmarsj i god tid før enmilitær fremrykning, slik at man ville ha rukket å få torget ryddet på forhånd.24 Det tidligste realiserte torg av typen finnes i Livorno, et nyanlegg fra 1500-tallet (Girouard 1985).77


Havnefunksjonen var viktig for en kjøpstad, og byplanen var derfor orientert mot havnen iBjørvika. Ved byens grunnleggelse bestemte kongen at sjøboder og ”broer” skulle anvisesute i vannet ”saa at de lige for Gaderne kommer at ligge”. 25 Kartene fra Christian IVs tidviser at kongens påbud ble fulgt; bryggene ligger nøyaktig i forlengelsen av de viktigste østvest-gåendegatene, Nordre Brygge ut for Tollbodgaten og Søndre Brygge ut forRådhusgaten. Men sjøbodene eller lagerhusene som var uunnværlige innslag ihavnelandskapet, vises ikke på kartene. De finnes imidlertid antydet på Geelkercksperspektivtegning, plassert vinkelrett ut fra bryggene på pålefundamenter. Sjøbunnen mellombryggene skulle med tiden ende som fastland og byggegrunn, dels ved utilsiktet tilmudring,men fra 1657 også ved planlagt oppfylling som ledd i en utvidelse av byen. Denne prosessenblir nedenfor beskrevet mer inngående.Fig. 2.13 Havnefronten med brygger og sjøboder tegnet av Isaac van Geelkerck. Detalj av kart fra 1646 eller1647 i Det Kgl. Bibliotek, København. Etter Hals (1937:259).For å øke havnekapasiteten ble planen om en kanalhavn, et ”revier”, satt ut i livet i 1632.Revieret var planlagt som en 12 m bred og 2 m dyp kanal opp fra Bjørvika. Idéen varformodentlig kongens egen, og den ble energisk oppfulgt i et par år, til prosjektet ble oppgittsom utjenlig. Restene av den påbegynte kanalen ble liggende åpen gjennom lang tid, menmer og mer gjengrodd, inntil gatenavnet Revierstredet nå er det eneste minnet om den (Bull1927:135). Byens viktigste eksportvare, trelast, ble imidlertid ekspedert fra munningen avAkerselva og fra bordtomtene på begge bredder, utenfor den egentlige byen.Havn og torg var de eneste funksjonene som markerte seg særskilt i byplanen. Restenav ”kvartalerne” besto av udifferensierte kvartaler og gater. Sosialt og demografisk var detimidlertid lagt opp til en viss differensiering, og den lot seg gjennom århundrer avlese både ibebyggelsens form og befolkningens sammensetning.Sosial differensieringBygrunnleggeren hadde klare oppfatninger om at lagdelingen av samfunnet også skulle ellermåtte komme til uttrykk i den fysiske organiseringen av byen. Han påla adelen og deformuende blant borgerne å bygge ”med Steen af Grund” og tok for gitt at de ville velge seg”en af de bedste og beleiligste Pladse at bygge”, men da ”to Loft høie”. Det later til at dette ertenkt å være i kvartalene ”nede” i byen, altså nær havnen. Kongen sier nemlig videre i sinedirektiver at disse rike byggherrene også skal ”tage en Plads oppe i Byenog bygge25 NRR V (1874:433).78


utleieboliger for håndverksfolk, og det er vanskelig å forstå språkbruken på annen måte enn atden refererer til rent topografiske forhold. En lignende differensiering synes å ha værtplanlagt i Christianshavn, der man antagelig har tilsiktet ”en fornemmere Nederby med størrebebyggelse ud mod stranden og en mindre fornem, fjernere liggende Overby med mindrebebyggelse liggende bagved”. Samme tankegang lå til grunn for Friedrichsstadt i Schleswig,som hertug Friedrich III av Gottorp anla i 1619 som en nederlandsk ”koloniby” inndelt i en”Vorderstadt” og en ”Hinterstadt” (Gamrath 1968:90-94).Tanken om en sosial differensiering ser også ut til å være innarbeidet i kongensdirektiver for byggemåten, idet adelen skulle bygge sine egne hus i mur, mens ”Den andenBygning skal bygges paa Danske Maneer, imellem Stænger muret”, altså i utmurtbindingsverk. Dette siste må antas å gjelde de utleieboligene som skulle bygges ”oppe iByen”. Kvartalsinndelingen kan også tolkes som en måte å legge til rette for sosialdifferensiering. De største kvartalene lå nederst mot havnen og ga selvsagt større muligheterfor å innpasse særlig store tomter. Men målene på det aller største kvartalet (S 3) strakte seglangt forbi det som var praktisk betinget, slik at kvartalets indre ble liggende som en uutnyttetressurs helt til det ble tatt i bruk som ridebane for Krigsskolen.2.2.2 Byen i endringByutvidelserChristiania var ved grunnleggelsen fysisk innestengt av naturlige eller menneskeskaptegrenser – havnen, Akershus og vollene. Denne omringningen ble neppe oppfattet som noeproblem. Det må ha vært relativt rikelig plass innenfor grensene, og det var til enhver tidganske mange ubebygde eller underutnyttede tomter. Dessuten hadde byen arealer til vekst iforstedene utenfor byen, og der kom det meste av folkeøkning og bygningsmessig fortetningtil å foregå gjennom de første 200 år. Men byen vokste også innenfor grenselinjene.Som omtalt i forrige kapitel, tok det lang tid før byen kan sies å ha vært ferdiggjenreist etter brannen og flyttingen. Få bygninger er sikkert datert til før 1640, mens et stortantall, også av de største og mest påkostede, har ankerjern og andre inskripsjoner som datererdem til 1640-årene. Forklaringen kan være at mange borgere reiste provisoriske laftehus førde fikk overskudd til å gå løs på den brannsikre bebyggelsen som de var pålagt etter stand ogstilling. Og under eksisterende bebyggelse er det påtruffet bygningsrester som kan skrive segfra slike provisorier (Moberg 1988:131) (Schia 1971:33). (Se også fig. 4.11). Så sent som i1638 påtalte Christian IV at ”mange Pladser udi Byen … befindes øde og ubygte” og pålaeierne å bebygge dem innen tre år, ellers ville de være forbrutt til ham og byen og ville blisolgt ”til dennem som meest derfore ville give og inden 2 Aar derefter samme Pladser kunnebebygge”. 26Fortetting ved utbygging av ledige eller underutnyttede tomter kunne dekke en del avbyens behov for større bygningsvolum utover i 1600-årene. Noen tomter ble likevel liggendeubebygget til tross for at det fantes kjøpere på eiendomsmarkedet, slik at det også oppsto etbehov for byggearealer innenfor befestningene i tillegg til de regulerte kvartalene.Oppfinnsomme byggherrer kunne med myndighetenes uttalte eller stilltiende aksept bygge irandsonene mot Akershus, vollene eller havnen. På festningens esplanade syd for detnåværende Revierstredet og dets forlengelse vokste det frem en bebyggelse som fra militærtsynspunkt ble sett som meget uheldig, og som det derfor gjaldt å bli kvitt. Som ledd igjennomføringen av generalkvartermester Coucherons plan av 1680 ble det derfor i reskript26 NRR VII (1880:411).79


av 8.10.1681 nedlagt forbud mot reparasjon av disse husene eller ytterligere påkostninger pådem, og de ble revet etterhvert som nye utenverker ble realisert. Brannen i 1686 frigjorde”Kontraskjæret” og skjerpet de militæres appetitt på ytterligere arealer, men på østre flankemåtte de nøye seg med å rykke frem til Revierstredet, Christian IVs byggelinje (Widerberg1946:49-70). 27Den betydeligste utvidelsen av byggearealene innenfor byen skjedde imidlertid vedutfylling i havnen mot Bjørvika. På Geelkercks perspektivtegning fra 1648 (fig. 2.7) seesallerede sammenhengende husrekker syd for Dronningens gate mellom Prinsens gate ogRådhusgaten. En offentlig organisert byutvidelse gjennom utfylling kom i gang fra 1657. 28Stattholder Niels Trolle delte da ut byggetomter hvor mottagerne sto fritt til å velgebyggemåte, og den eneste restriksjonen av hensyn til brannsikkerheten var at takene skulletekkes med tegl (Bull 1927:138). Utbyggingen gikk sent og var langt fra avsluttet da alt branti 1708. Vi kan følge prosessen gjennom kartmaterialet og skattemanntallene, og det fremgårat tomtene til dels var store og lite utnyttet, og at bebyggelsen ikke var sammenhengende.Byens fysiske grenser ble bokstavelig talt sprengt etter brannen i 1686, som rammetkvartalene lengst mot vest og nord. De militære benyttet anledningen til å kreve de helt ellerdelvis nedbrente kvartaler syd for Rådhusgaten utlagt til utvidelse av esplanaden, og dette fikkde medhold i. Byen mistet tre kvartaler og kirken, men den fikk kompensasjon ved at vollenble besluttet nedlagt. Kirken ble anvist plass på et parti av den nedbrutte vollen (Widerberg1946:79-81). Torget skulle med tiden følge etter. Tilintetgjørelsen av vollen øst forbruddstedet var snart gjennomført, mens det trakk ut med den vestlige delen fra Stortorget tilPipervika. Store Vollport på det nåværende Stortorget ble først revet i 1718 (Sprauten1992:155), og rester av vollene fantes ennå i 1720-årene.Byen innvant betydelige byggearealer ved nedleggelsen av vollene, men disse arealeneble aldri ordentlig regulert. Østre gate – som fantes fra før som en kort, navnløs gatestumplangs et parti av vollen – ble forlenget i begge retninger, men hverken snorrett eller i sammebredde som de opprinnelige gatene. Særlig vest for Stortorget fikk gatenettet et svært uryddigpreg som følge av en planløs utbygging. Etter bortfallet av vollen ble byens formelle grensemot Bymarken og forstaden Grensen trukket noe lenger utover. Det ga ekspansjonsmuligheternok i forhold til den bedagelige veksten i byens næringsliv og folketall gjennom1700-årene. Forstedene kunne dessuten absorbere anlegg som ikke fikk plass innenforgrensene. Men det lå en bremse mot utvidelse i byens konstitusjonelle grunnlag, som varknyttet til privilegiesystemet. Den gruppen som nøt godt av byens privilegier – borgerne –voktet nidkjært på sine rettigheter og ville nødig se at flere fikk del i dem. Man ønsket ikkekonkurrenter, og et godt middel til å holde dem unna var å begrense etableringsmulighetene.Etter at vollene falt, sto grensen derfor fast gjennom det meste av 1700-tallet. En vissoppmykning fant sted ved at enkelte kjøpmenn fikk bevilling til handel i forstedene. Menførst i 1784 ble et nytt territorium formelt lagt til byen da Vaterlands Storgade – nå Storgatenog Brogaten – ble innlemmet (Sprauten 1992:410f). Ytterligere utvidelser av betydning måttevente til det følgende århundre.Bybranner og reguleringByens flytting og den nye reguleringsplan av 1624 var i høy grad motivert ut fra ønsket om åforebygge nye brannkatastrofer i forlengelsen av den rekken som stadig hadde hjemsøkt27 Bebyggelsen på det midtre av de tre uønskede kvartalene må ha vært revet i 1684, slik det vises på et kart frasamme år. På kart fra 1687 vises også det vestligste kvartalet syd for Revierstredet uten bebyggelse. Etterbrannen i 1686 ville de militære også rasere all bebyggelse syd for Rådhusgaten, men oppnådde bare ågjenerobre det siste gjenstående kvartalet syd for Revierstredet. Det siste huset her, salig skomaker NilsOttersens, ble nedbrutt i 1696, og enken fikk 150 rdl. i erstatning.28 NRR XII (1891:59,105). RA, yngre diplomer, 10.08.1658.80


gamle Oslo. Også i kongens bestemmelser om bebyggelsen kommer frykten for branntydelig til uttrykk. De gode intensjoner og de brede brannforebyggende gatene maktetimidlertid ikke helt å eliminere faren. De strenge begrensningene på tre som byggematerialeble langt på vei papirbestemmelser. Under ugunstige omstendigheter – tørke og kraftig vind –fikk ilden derfor raskt godt tak i den brannfarlige bakgårdsbebyggelsen, slik at den sjelden lotseg begrense til én enkelt eiendom. Riktignok skulle det aldri mer forekomme altutslettendebranner, men henimot halve byen skulle komme til å stryke med ved den største Christianiabranneni 1686. I de følgende århundrer forekom også flere branner som rammet ett ellerflere kvartaler. Nedenfor skal de viktigste omtales:Fig. 2.14 Større bybranner etter 1624, inntegnet på Oslo Kommunes kartverk. Omfanget av noen branner erusikkert, bl.a. fordi bebyggelsens utstrekning ikke kjennes nøyaktig. Flere mindre branner kan overhodet ikkestedfestes. Ett og samme kvartal ble rammet av brann både i 1787 og igjen delvis i 1858.1686Denne mest omfattende brannen etter 1624 utslettet det meste av bebyggelsen i byens vestligste kvartaler, vestfor Øvre Slottsgate og langs øvre del av Nedre Slottsgate. Med unntak for tomtene nærmest Torget hadde dissekvartalene en fattigslig bebyggelse med en overvekt av ”leiegårder” befolket med håndverkere og andreubemidlede borgere. Men brannen rammet også kirken ved Torget, som skjønt den etter bygningskyndigesutsagn kunne ha vært reparert, ble revet av militære hensyn. Ønsket om en oversiktlig esplanade rundtAkershus førte også til at kvartalene på Kontraskjæret fikk byggeforbud. En ny kirke ble ti år senere reistutenfor vollen, men sydskipet kom til å strekke seg inn i vollen og fremtvang at et stykke ble fjernet. Alleredeforeliggende planer om en ny befestningslinje utenfor den gamle gjorde at kongen i desember 1696 godkjente degamle vollenes ”ruinering og de nyes innrettelse”. Bebyggelsen i nordre kvarter fikk derfor etterhvert bre segutover på vollområdet og forbi. De øvrige kvartalene beholdt etter gjenoppbyggingen det gamle preget medhovedsakelig en-etasjes bebyggelse og beboere i små kår. Ettervirkningene av brannen gjorde at Torget bleliggende mer perifert i forhold til bebyggelsens tyngdepunkt, og det ble allerede i 1717 foreslått å flytte det etterkirken til det frigjorte vollområdet (Widerberg 1946:79-92). Men opparbeidelsen måtte vente til 1730-årene, ogdet nye Stortorget ble først i 1736 innviet til markedsplass for byen (Sprauten 1992:403).81


1694Brannen 26. juli 1694 utslettet antagelig all bebyggelse i kvartal S1. Den brøt ut i borgermester Johan Bergmansmurgård i Kongens gate 8 (mnr. 154) og spredde seg til 13 gårder i kvartalet (Sprauten 1992:161).170810. oktober 1708 brøt det ut brann i havneområdet ved Bjørvika. 60 sjøboder og 39 bygårder øst forDronningens gate ble ødelagt. Den solide murbebyggelsen fra Christian IVs tid virket her som et effektivtbrannskille. Brannen førte til at de nye sjøbodene ble reist enda lenger ute i Bjørvika og med et bredt åpent beltesom branngate mot bykvartalene. Her hadde ilden fått godt tak i den gamle bebyggelsen som var reist på oppfyltstrandgrunn etter at murtvangsbestemmelsene i praksis ble tilsidesatt i 1657. En forklarlig følge av brannen varderfor at murtvangen igjen ble innskjerpet, slik at brannstrøket fikk en ny bebyggelse overveiende av utmurtbindingsverk. Noen år senere, etter noen flere mindre branner i 1712 og 1713, ble regelverket innstrammet meden ny brannforordning av 24. februar 1714. Den var i kraft helt til 1827 og stadfestet murtvangen i byen, itillegg til å gi omfattende pålegg om slukningsutstyr i alle gårder og bestemmelser om brannkorps og feiervesen.Alt dette må ha bidratt til at senere branntilløp gjennom de neste 150 år ikke fikk så katastrofal utvikling.Dessuten ble murtvangen nå gjort gjeldende i et 300 alen bredt belte utenfor bygrensen. I resten av forstedenekunne én-etasjes hus fortsatt bygges i laftetømmer, men murtvang – med aksept for bindingsverk – ble også herinnført for høyere bygninger (Sprauten 1992:161). 1708-brannen kom dermed til å bli en banebryter forbindingsverket både i byen og forstedene, og først fra dette tidspunktet ble det den dominerende byggemåten.Laftehus var heretter så godt som forbudt, mens det bare i meget liten utstrekning ble reist nye murhus nårbindingsverk hadde fått status som fullverdig i brannteknisk henseende.1785 og 1787Brannforordningen av 1714 skulle vise seg som et effektivt tiltak mot nye katastrofer gjennom de neste 150 år.Et par mindre branner er registrert i 1720 og 1721 (Bull 1927) 29 , men ingen branntilløp fikk utvikle seg tilvirkelige storbranner. De nærmeste til en slik betegnelse ser ut til å ha vært brannene i 1785 og 1787. Brannen29. juni 1785 begynte ved bryggene og raserte tollboden og alle de ca. 150 sjøbodene. Det tok også fyr i BerntAnkers Palé (Fred. Olsens gate 2) og Jørgen Pløens gård (Tollbodgaten 1), men uten at ilden tok overhånd (Bull1916:6). Den neste brannen 10. april 1787 ødela nesten hele kvartalet Ø2, mellom Østre gate, Prinsens gate,Kongens gate og Kirkegaten. Bare gårdene langs Prinsens gate ble reddet (Sprauten 1992:393-394).1819Brannen på ”bordtomtene” 5. mai 1819 rammet ikke selve byen, men ødeleggelsen av trelastlagrene langsAkerselva med 80 til 100 skipslaster rammet byens ledende handelshus hardt, da den inntraff samtidig medkrisen etter Napoleonskrigene (Bull 1916:7).1858Brannen den 14. april 1858 markerte et vendepunkt i byens historie. Etter brannen ble det reist gårder av enganske annen størrelse enn før; tre og fire etasjer ble nå vanlige der det tidligere bare hadde vært to, og enmoderne historiserende fasadearkitektur avløste den innarbeidede byggeskikkens nøkterne klassisisme.Tendensene til en mer ”storstadsmessig” bebyggelse var allerede til stede, men fornyelsen av tre sentralekvartaler under ett må ha satt ytterligere fart på endringen av gatebildet. Brannen bidro nok derfor sterkt til dethamskiftet som man i samtiden var opptatt av, fra provinsby til ”moderne storstad”. Brannen var også denutløsende årsak til at byen endelig fikk et nytt vannverk og et moderne ledningsnett med kapasitet til å sikre nokvann med tilstrekkelig trykk til slukning i tilfelle av nye branner. To hele kvartaler – Ø5 og Ø8 – ble fullstendigrasert, og i kvartalet Ø2 vestenfor ble gårdene mot Østre gate og Kirkegaten ødelagt. Gatehusene på motsatt sideav Prinsens gate og Skippergaten ble dessuten skadet (Bull 1916:8-10).Brannene i de første 200 år medførte sjelden gjennomgripende forandringer i byens fysiskeorganisering og plandisposisjon. Den mest omfattende i 1686 var også den mestbetydningsfulle i så måte, ved at den ga et påskudd til å radere ut tre kvartaler fra byplanen ogpå lengre sikt også førte til nedleggelse av Torget og overskridelse av voll-linjen. Men man29 Det er ikke fastslått hvor disse brannene fant sted. Bulls kilde er en tilstandsrapport om byene i Akershus stiftfra stiftamtmannen til kanselliet i 1735. (Kallske Saml. nr. 203, Kgl. Bibl., København). Det heter i rapporten:”… 1720 brændte atter et kvarter av byen og 1721 et andet kvarter, …”.82


unnlot å gjennomføre noen formell regulering av gatenettet i det innvunne vollområdet –Christiania fikk ingen boulevarder i likhet med dem som mange andre europeiske byer fikk daderes voller ble sprengt. Noen fremsynte personer tok til orde for et sterkere offentligengasjement, slik som ingeniøroffiseren Schøller i begynnelsen av 1700-årene, opphavsmanntil det Scheel-Schøllerske prosjekt til befestet byutvidelse som aldri ble satt ut i livet(Widerberg 1946:86-88) 30 . I stedet fikk den realiserte byutvidelsen mot nordvest påvollterrenget en uregelmessig og ”selvgrodd” struktur uten overordnet plan. Oppryddingen idenne kaotiske bydelen måtte vente helt til 1840 og realiseringen av Linstows plan for enforbindelse mellom ”Kongeboligen og Christiania Bye”, den som senere ble kalt Carl Johansgate (Pedersen 1967:36).Ellers var det brannene i havneområdet som fikk de største byplanmessige følger vedat brygger og sjøboder ble trukket lenger ut i havnebassenget for å skape et brederebrannintervall mot selve byen. Dette skjedde både i 1708 og 1785.Byggebestemmelser og bygningskontrollDe mest gjennomgripende følger av bybrannene kom ikke i form av store byplangrep, mensom innskjerpinger i lovgivningen om byggevirksomhet og brannbekjempelse. Offentligemyndigheter i tidlig moderne tid hadde to måter å reagere på etter en storbrann (i tillegg tilden utvei intet å foreta seg):• Man kunne akseptere en innarbeidet, men brannfarlig byggeskikk, men forsøke å endrebyplanen med bredere gater og effektive sperrer mot spredning av ilden. Deadministrative og byråkratiske konsekvensene var store, men huseiere flest fant detantagelig mer problematisk å akseptere helt nye byggemåter. Dette var utveien som blevalgt i de fleste norske byer, som Bergen og Trondheim, der trebebyggelse forble tillatt,men brede allmenninger eller full omregulering ble fremtvunget.• Alternativt kunne man akseptere det trange og uryddige middelalderske gatenettet og istedet forsøke å oppnå større brannsikkerhet gjennom strengere byggebestemmelser. Detsparte samfunnet for de mange opprivende stridighetene omkring tomteavståelsene somkrevdes for å utvide og rette ut gatene. Store og mer tettbygde byer med en bebyggelsesom tidligere var dominert av utmurt bindingsverk valgte denne strategien, slik somLondon etter 1666 og København etter 1728 og 1795 (Larsen 1988:59f).I det gamle Oslo valgte man ”norsk strategi” etter brannene fram til 1624, og byens flytting ognye grunnleggelse kan betraktes som et ekstremt utslag av denne tradisjonen. Men kongeninnførte samtidig byggebestemmelser som knyttet an til den tradisjonelle reaksjonsmåten iutlandet. Christiania hadde derfor allerede fra 1624 både den mest moderne ogbrannforebyggende byplanen i landet, og byggebestemmelser som forbød brannfarligebyggemåter. Som vi har sett, ble disse bestemmelsene gjennom 1600-årene dels sabotert og30 Widerberg viser til et brev fra Fredrik IV til general Wedel i 1717, vedlagt en ”forestilling” fra da avdødeoberst Schøller som anbefaler utstikking av et torg. ”… når byen videre legges ut med hus som etterhåndenskjer, har man allerunderdanigst skullet forestille, at dennem som vil bygge hus blir plasser anvist utenkommandantens eller vedkommendes vitende, hvorover denne konsekvens kan følge, at om D.K.Maj.allernådigst skulle godtfinne å la Christiania by fortificere, måtte en del hus igjen nedrives til skade for dem somså irregulærement og hvor dennem best synes oppbygger deres hus, - hvorfor det uforgripelig innstilles tilallernådigste res. om det ikke var fornøden, at gatene kunne avstikkes og anvises etter det dessein som D.K.Maj.år 1704 så vel over fortifikasjonen for Christiania som og over gatenes innretning allerunderdanigst er insinueret,hvoretter enhver som hadde lyst til å bygge kunne anvises tomter til regulære bygninger og til mer sikkerhet iframtiden.” Den ”insinuerte dessein” fra 1704 er Schøllers eget planforslag, utarbeidet sammen med daværendemajor Scheel. Dette Scheel-Schøllerske prosjekt for byens befestning og regulering kom aldri til utførelse.83


dels uthult av offentlig unnfallenhet. Men brannen i 1708 førte til en ny innstramming og etendelig forbud mot ren trebebyggelse, unntatt for sjøbodene. Dette ble fulgt opp medbrannforordningen av 1714, som ga anvisninger for organiseringen av et offentlig brannvesenog feiervesen, med et fast brannkorps – vesentlig bemannet av tømrere – og en kontinuerligbrannvakt av vernepliktige borgere. Det ble også stilt minstekrav til brannslukningsutstyr ialle gårder i form av spann, stiger, brannhaker, lykter og økser. Året før fikk byen også sinførste stadskonduktør, en stilling som ble kombinert med brannmesterembetet og sikret enviss offentlig kontroll med byggearbeider (Berg 1946:82f). Krav om forutgåendebyggemelding og samtykke fra magistraten ble i noen grad praktisert, særlig forbyggearbeider som kunne gå ut over offentlige interesser, slik som karnapper på gategrunn. 31Bygningslovgivningen i Christiania var med dette på det nærmeste ”fullført” og ble ståendeuendret til godt inn på 1800-tallet. Den eneste større endring var politiforordningen medforbud mot karnapper i 1745 (Berg 1965:34). Etter brannen i 1787 ble det for første gang oguten direkte lovhjemmel stilt krav om innsendelse av bygningstegninger for ”at opnaa denudvortes anseelse og ziir” som var ønskelig i et bedre strøk av byen (Berg 1946:106f).I mellomtiden opplevde andre byer større brannkatastrofer som i mange tilfeller gastøtet til å endre bygningsbestemmelsene, noe som i sin tur førte til at den alminnelige opiniongradvis endret seg i retning av å akseptere strengere offentlig regulering. Københavns forbudfra 1683 mot fremskytende karnapper og utkragende overetasjer fikk ingen direkte følger forChristiania, som lenge fortsatte både med karnapper og sprang i vegglivet. Men forholdene ihovedstaden må ha vært sterkt normdannende og bidro nok til at man også i Christianiaetterhvert innskrenket utkragningene. Københavns brann i 1728 kom til å bety at murtvangendelig ble gjennomført. Men for å få fart på gjenoppbyggingen måtte kongen i 1731midlertidig gi tillatelse til likevel å bygge i bindingsverk. På forhånd hadde man i 1729måttet tillate at bakbygninger ble reist i bindingsverk for å avhjelpe den akutte husnøden blantyrkesutøvere som var avhengige av verksteder og andre næringslokaler. Først i 1737 vågetman igjen å stramme inn ved å forby bindingsverk i forhusenes gatefasader, men da vargjenreisningen på det nærmeste fullført (Kayser 1985:11f).Københavns gatebilde ble etter 1737 mer og mer dominert av murte fasader, og dettemå i sin tur ha befestet murverkets sosiale status og stemplet alternativene – bindingsverk ogsærlig laftetømmer – som gammeldags og mindreverdig. Vi må gå ut fra at København var etideal for de tallrike Christiania-borgerne som mot slutten av 1700-årene valgte å forblendeeller i det minst rappe sine yttervegger av bindingsverk eller laft. Brannen i 1787 kan habetydd et gjennombrudd for denne skikken, idet de fleste gårdene i kvartal Ø2 ble gjenreistmed yttervegger av murforblendet bindingsverk (Berg 1946:106f).Københavns neste store brann i 1795 resulterte i et fullstendig forbud motbindingsverk og mot gesimser og takrenner av tre. Byplanmessige bestemmelser som påbudom ”brukne hjørner” skulle etterhvert finne veien til Norge – først som utvendig motetrekk, 32senere som en del av bygningslovgivningen. Men det skjedde ikke før nye og skjerpedebestemmelser ble innført i byene enkeltvis, som oftest etter at de i tur og orden selv blerammet av storbranner. Et initiativ til en felles bygningslov for alle landets kjøpsteder i 1818førte ikke frem, men utkastet fikk innflytelse på de senere individuelle bygningslovene.Christiania fikk sin i 1827 med forandringer og tillegg i 1833, uten at det denne gang var noenbrann som provoserte frem loven. Her var det behovet for å regulere en raskt akselererendebyggevirksomhet som var årsaken, og ikke som i Bergen og Trondheim storbranner i31 Fra 1720-årene finnes flere søknader om oppføring av karnapper i Christiania magistrats sesjonsprotokoller iStatsarkivet i Oslo. Protokoll nr. 5, 31.07.1722: Tollbodgaten 14 (nå på Norsk Folkemuseum, se kap. 3.2.3).Protokoll nr. 6, 29.8.1725: Nedre Slottsgate 9, og Samuel Diurmans gård med ukjent adresse. 12.06.1728:Frans Pedersens Smeds gård, Østre gate 8.32 For eksempel i Trondheim etter ”julebrannen” i 1813.84


henholdsvis 1830 og 1841-42 (Larsen 1988:69-95). Med loven av 1827 fikk byen etregelverk som med små forandringer besto gjennom hele den påfølgende ekspansjonstiden ogsom ble myndighetenes redskap til å holde styr på en byggevirksomhet som skulle komme tilå endre byens ansikt radikalt – fra det gamle Christiania til ”storstaden Kristiania”.Nytt og fremtidsrettet i loven av 1827 var opprettelsen av et sterkt byråkrati til åovervåke byggevirksomheten og til å arbeide for en overordnet og fremsynt planlegging. Detgamle stadskonduktørembetet ble vitalisert og fikk ansvaret for bygningskontroll,gateregulering og kartografisk oppmåling. Det ble forlangt at konduktøren skulle være ”en iMathematik og Architektur kyndig Mand”. Nytt i loven var også kravet om byggemeldingermed tegninger og beskrivelser som forutsetning for approbasjon til utførelse. I bygningscommissionenfikk stadskonduktøren med seg brannsjefen og politimesteren som medlemmer.De samme herrer satt også i reguleringscommissionen, supplert med magistraten og 7 avbyens formenn. En ny bygningslov i 1842 beholdt i alt vesentlig bestemmelsene i den eldreloven, men med modifikasjoner bl.a. som følge av at Formannskapsloven var trådt i kraft i1837 (Larsen 1988:85-91). Men lovgivningen på 1800-tallet og dens følger faller utenforrammen for denne fremstillingen.Offentlig byggevirksomhetFør byen fikk hovedstadsstatus – og ennå et godt stykke tid fremover – var det et beskjedentantall offentlige bygninger i selve byen, om vi holder Akershus slott og festning utenfor. Ogfestningen lå som en statlig enklave fullstendig utenfor byens jurisdiksjon. Vollene omkringbyen var derimot en integrert del av dens struktur, inntil de forfalt og til slutt ble revet. Detmest iøynefallende trekk ved vollanlegget var Store Vollport, som lå på nordsiden, for endenav Kongens gate, omtrent der den i dag munner ut på Stortorget. Lenger øst lå Lille Vollporteller Vaterlandsporten i enden av Dronningens gate, og mot vest på skrenten mot Vika vendtePiperviksporten ut for gateløpet som forsvant i 1686 i forlengelsen av nåværende Myntgaten.Begge de to sideportene var nødtørftige trekonstruksjoner uten arkitektoniske pretensjoner, ogbegge forsvant tidlig. Store Vollport var derimot tenkt som et mer imponerende byggverk.Den ble oppført i murverk og fikk et bratt valmet teglsteinstak med flaggstenger ellervindfløyer på mønet. Den vises på Geelkercks perspektivtegning fra 1648, fig. 2.7.Til tross for Christian IVs bud om å bygge den ”slet og ret foruden nogen Zirat”, bledet investert i en fint utformet portal i huggen sandstein, laget av billedhuggeren Lorentz deFries. Det er formodentlig vederlagssteinene til buen over portalen vi stadig har i behold somde eneste restene av byggverket. De er prydet med hver sin halvdel av en latinsk innskriftsom daterer byens grunnleggelse til 27. september 1624 (Sprauten 1992:153f). (Se foran s.68). Byporten tapte sin funksjon da vollen ble perforert i 1690-årene, men den ble ennåstående i mange år. Først i 1718 ble porten revet og materialene brukt til å bygge en nybrannvaktstue på Stortorget.Fig. 2.15Vederlagssteinene fra hvelvet over Store Vollport, funnet i Oslo Ladegård og oppbevart i Oslo Bymuseum.85


Blant de få offentlige bygningene var det kirken som virkelig dominerte bybildet. Byensførste Hellig Trefoldigheds kirke ved Torget ble også et offer for brannen i 1686, og etter eninterimsordning med kirke på Hammersborg ble Vår Frelsers kirke oppført i 1690-årene. Fåår etter kirken sto Rådhuset også ferdig på diagonalt motsatt hjørne av Torget, og det var medsitt høye tårn på baksiden et imponerende byggverk. Men etter langvarig forfall ble detoppgitt til fordel for Rådhusgaten 7, en tidligere privat bygård, som kongen forærte byen i1733. Vi kjenner til en mulig forløper for det første rådhuset, en liten bygning midt påTorget, som er avbildet på et gammelt kart. Arno Berg mente at det kunne være et provisoriskrådhus, opprinnelig brukt til bytingets møter og i noen år etter 1714 som brannvakt (Berg1932:229-231). 33 De nevnte bygningene var de eneste som ved sin utforming eller plasseringmarkerte seg som noe annet enn borgerlige gårder. Stort sett klarte man seg med alminneligebyhus til offentlige formål, slik det var tilfelle med rådhuset. Det samme gjaldt for skolene ogde sosiale institusjonene, bortsett fra Hospitalet i gamlebyen og det prektige Tukthuset.Fig. 2.16 Offentlige bygninger i 1600-årene:Til venstre Hellig Trefoldigheds Kirke i en fantasifull fransk avbildning fra 1685. Bibliothéque Nationale, Paris.Til høyre Torget med det gamle ”Byetings Huus”, som i 1714 ble tatt i bruk som brannstasjon. Etter et kart i DetKgl. Bibliotek i København, gjengitt etter Berg (1932). På tegningen sees også vannkunsten fra Christian IVs tid.Fig. 2.17 Offentlig bygninger i 1700-årene:Til venstre Tollboden fra 1776 som brant i 1785. Den ble tegnet og oppført av murmester Hesler, mens tømrerarbeidetantagelig ble gjort av Johan Reinhardt Schimpf fra Hessen-Kassel. Oppmåling av professor Meyn. Tilhøyre Glasmagasinets bygning på det nåværende Jernbanetorget, oppført i 1786 av byggmester A. J. Kirkerupfra København (Berg, 1946:106). Tegning av arkitekt Jens Bang. Begge tegninger er gjengitt av Arno Berg.33 Se også Widerberg (1946:66) med feltmarskalk Wedels fortegnelse fra 1691 over bygninger som foreslås revetav hensyn til Akershus. Der er oppført både ”Byetinghaus” og ”Das Raadthaus” og i tillegg ” Die Schulte”.86


Mot slutten av 1700-tallet ble det inne i selve byen reist noen få nye offentlige bygninger avuomtvistelig arkitektonisk kvalitet og klart innrettet for sine formål. I 1776 fikk byen nytollbod, tegnet og oppført av murmester Hesler. Bindingsverket ble antagelig utført avtømrermester Schimpf, en innvandrer fra Hessen-Kassel (Berg 1946:91,106). (Se s. 357). Detvar en prektig ”akademisk” bindingsverksgård etter danske og tyske forbilder, med stortvalmtak, frontispis og en rikt utformet portal med Christian VIIs navnesiffer. Den rakk ikke åbli gammel før den ble ødelagt av bryggebrannen i 1785. Glasmagasinet reiste i 1786 etbyggverk av tilsvarende kvalitet like i nærheten, der Sentralstasjonen ligger nå. Arkitekt ogbyggmester for dette var A.J. Kirkerup fra København (Berg 1946:95,104), og det var etgjennomført ”københavnsk” bindingsverkshus i slekt med idealfremstillingene på tidensmestertegninger. Fasaden var symmetrisk organisert omkring en midtstilt port og hadderegelmessig plasserte vinduer med dobbelt stolpeverk imellom. (Fig. 2.17).På ett område av offentlig virksomhet var byen et eksempel for andre bysamfunn.Etter krig og brannkatastrofer gikk man i 1720-årene inn for å skaffe byen et vannverk sombåde kunne tilfredsstille etterspørselen etter godt vann til husholdningene og til slukking vedbranntilløp. Med stolthet ble det i 1763 omtalt som ”Christiania Byes kostbare Vandverk,hvis liige ikke findes i nogen anden bye hverken i Danmark eller Norge, ja end ikke i denKongl. Residentz stad Kjøbenhavn” (Berg 1946:231). Vannledninger fra Akerselven førtevann til poster i alle viktige gatekryss og åpnet dessuten for å legge ledninger videre inn iprivate gårder.Som vi har sett, var det vanlige – eller helst litt bedre – borgerhus som måtte gjøretjeneste når bygninger trengtes til offentlige formål. Men i den lille provinsbyen Christianiavar det ikke så mange institusjoner som trengte mer enn en udifferensiert bygård. Akershusog Domkirken var i det meste av perioden omtrent de eneste bygningene som helt ut vartilpasset spesielle formål. Da byen i 1814 brått fikk status som hovedstad, sto man derforoverfor et massivt behov for raskest mulig å fremskaffe egnede lokaler for alle deinstitusjoner som fulgte med den nye verdigheten.Fraværet av offentlig bebyggelse i noe vesentlig omfang betydde at man lokalt haddeet nokså beskjedent repertoar av skoledannende forbilder for utforming av borgerlig arkitekturog folkelig byggeskikk. Impulsene var man henvist til å søke i egen lokal tradisjon, i utlandeteller i litteraturen. I del 4 skal vi forsøke å oppspore noen faktorer som kan ha værtbestemmende for byggeskikkene i Christiania.87


Del 3Åtte Christiania-gårder3.1 Utvalget3.1.1 Om å velge ut eksempler for nærstudierDet ble tidlig klart at avhandlingens empiriske kjerne måtte være nærstudier av et antallbygårder som kunne antas å tjene som vektige eksempler med stor utsagnskraft om byensbyggeskikker og boligforhold. Det endelige utvalget ble imidlertid ikke foretatt før arbeidetmed å skrive ”bygningsbiografier” begynte. Men i lang tid hadde utvalgskriteriene værtgjenstand for adskillig gjennomtenkning, og om de ennå ikke var eksplisitt formulert, vargrunnen godt beredt da valget måtte treffes. Det finnes en omfattende litteratur om ”casestudies” som forskningsmetode, omtalt i kapitel 1.4.1.Utvalget måtte omfatte gårder som kunne gi vesentlige momenter til svarene påavhandlingens sentrale problemstillinger om byggeskikk og boskikk. Det måtte nødvendigvisforetas blant bygårder som tilhørte avhandlingens ene sentrale tema – de jevne, borgerligebygårdene, nå for en stor del tapt, men i sin tid hovedmassen av bebyggelsen. Og det måttegjenspeile bredden i byens byggeskikker ved å fange opp eksempler som var mest muligrepresentative for variasjonene over tid og over flere sosiale nivåer. Alle de tre byggemåtersom ble praktisert i byen måtte være representert. Utvalget måtte omfatte både slike hus somvar relativt godt bevart i opprinnelig skikkelse, og slike som i tidens løp var blitt betydeligforandret ved om-, på- og tilbygging. Endelig måtte utvalget være egnet for anvendelsen avavhandlingens metode, som er basert på at kombinasjonen av forskjellige typer empiriskmateriale vil tillate tilbakeslutninger om forhold som i tid ligger forut for selve kildene. Ellerom man vil: synergieffekten av forskjellige kilder, fra i beste fall direkte observasjon avbygningene selv, via initiert dokumentasjon som oppmålinger og bygningsbeskrivelser, tilmer tilfeldige avbildninger og arkivalia. I heldige tilfeller vil synergieffekten sannsynliggjøreslutninger som hver enkelt kilde alene ikke kan frembringe. Dette innebar at utvalget i høygrad måtte rette seg etter kildesituasjonen. Et rikt kildemateriale var en forutsetning, mensavnet av én type empiri ville til en viss grad kunne oppveies av en overvekt av andrekildekategorier.På bakgrunn av disse overveielsene ble det foretatt en grov utsortering av ca. 20bygårder som ”kandidater” til det endelige utvalget. Med denne listen som underlag blearkiver og billedsamlinger deretter systematisk gjennomgått, og tilgjengelige opplysninger blenedtegnet, dersom de ikke allerede var innhentet. Gjennom denne fordypelsen i et grovtutvalg ble selve kriteriene skjerpet. Det målrettede arbeidet med innsamling og analyse avdata, kombinert med de første forsøk på å lage syntetiserende beskrivelser, avfødte i sin tur enstørre sikkerhet overfor det neste veivalget. Prosessen kan lignes med en innadrettetspiralbevegelse, der hver omdreining bringer en nærmere inn mot et representativt oganvendelig kjernestoff, mens det mer perifere eller ikke formålstjenlige materialet blir skalletav underveis.Skrivearbeidet ble innledet med to gårder som utmerker seg ved faktisk å være ibehold, om enn overflyttet til en ny museal kontekst, med alt hva det innebærer av svekkedemuligheter til å etterprøve gammel forskning. Gjennom fordypelse i Fred. Olsens gate 13 ogTollbodgaten 14, begge på Norsk Folkemuseum, ble det samlet verdifull erfaring i å beskriveog tolke fortidige situasjoner. Begge var velsignet med rik dokumentasjon i museets egne88


arkiver, og når de dertil var håndgripelige realiteter, burde de kreve mindre tidkrevendegrunnlagsinvesteringer i det å rekonstruere de fortidige situasjonene først. Det skulle vise segat ingen av disse forløpene lot seg forutsi. Jo flere faktorer som er for hånden til å dannetråder i den totale vev som en bygningsbiografi utgjør, desto mer komplisert blir det å vevedem sammen. Derfor utkrystalliserte det seg, noe uventet, ingen fast mal for disponeringenav stoffet og fortellingen av den enkelte biografi. Men disse innledende studiene kastet etskarpere lys på kildematerialet og bidro dermed sterkt til å styre valget av studieobjekter.En idé som underveis ble prøvet og forkastet, var konsentrasjon om avgrensede strøkav byen, slik at man kunne studere et sosialt og geografisk sammenhengende miljø. Tankenhar mye for seg, men den lar seg vanskelig forene med kravet om et så rikt kildemateriale sommulig. Dette siste er et produkt av tilfeldigheter, og ikke av lokalisering. 1 En annenerkjennelse som modnet under prosessen, var at det geografisk kontekstuelle har relativt litenbetydning i et større perspektiv. Hver bygård er på sett og vis en individuell fortelling. Hverbyggherre sto i begynnelsen fritt til å velge formål, byggemåte, størrelse og stilutrykk for sinbygning, uavhengig av hva de nærmeste naboene måtte finne på. Hendelsesforløpet videre erogså i det vesentlige individuelt og uavhengig av kontekst. Noen gårder hadde stabile eiere,mens andre skiftet eier hyppig, men slike forhold kunne med tiden snu seg, på samme måtesom det kunne skje til dels dramatiske vekslinger i velstand og sosial posisjon. Beliggenhethar imidlertid en viss sammenheng med generelle sosiale forhold, slik som når håndverkereog andre av lavere stand og stilling bevisst ble styrt mot bosetning ”oppe i byen”, mens derike kjøpmennene bosatte seg nær havnen og langs hovedgatene. Et annet strøks-spesifiktkriterium er at utvalget bør omfatte flere byggeperioder. I den forbindelse må det tas hensyntil at bybrannene ofte opptrådte kvartalsvis. Søker vi etter gårder fra byens første år, må viderfor unngå de kvartalene som senere ble utslettet i de store brannene. (Fig. 2.14). På denannen side er vi også sikre på at gårder vest for Akersgaten ikke kan være eldre enn fra 1686,hvis vi nettopp ønsker å få grep på hus fra gjenreisningstiden eller senere.Det endelige utvalget bærer til en viss grad preg av forsøket på geografiskkonsentrasjon, idet tre av dem tilhører samme husrekke i Akersgaten, nr. 11, 15 og 17. Helehusrekken kunne godt ha vært gjenstand for studier i dybden, men det ble funnet riktig åutelate noen som enten var mindre fyldig dokumentert, eller som ikke mentes å gi tilstrekkeligny kunnskap til at det var verdt umaken å inkludere dem. For resten av eiendommene fra nr.1 til 9 er det imidlertid innhentet nok kildemateriale til at de blir trukket inn for komparasjonmed de utvalgte gårdene. Også nabogårdene Tollbodgaten 14 og Kirkegaten 18 tilhører,sammen med gårdene videre langs Kirkegaten, nr. 10-16, en sammenhengende husrekke somble vurdert som mulige utvalgsgårder. Flere av tomtene har referanse til tomtebrev fra 1629,og ettersom kvartalet har vært spart for branner, kan deler av bebyggelsen være blant byenstidligste. Kildetilfanget varierer sterkt, men særlig nr. 10 og 14 er forholdsvis godtdokumentert. Når disse likevel er utelatt, er det først og fremst fordi utvalget måtte begrenses.Men også disse er representert i det underliggende materialet som er brukt til analysen i del 4.Det samme gjelder nabogårdene på begge sider av Rådhusgaten 12.3.1.2 UtvalgskriterieneForan er det redegjort for noen underliggende prinsipper for utvelgelsesprosessen. Kriteriene,som til dels ble til underveis, kan i ettertid oppsummeres i stikkordsform slik det er gjort1 Skjønt det kan argumenteres for det motsatte, ved det at byens ”beste” strøk har en overvekt av rike borgere ogverdifulle bygninger, som i sin tur avføder et rikere kildemateriale – flere skifter, ”tykkere” beskrivelser, merinnholdsrike takster og flere personalhistoriske nedtegnelser. Disse beste og dyreste bygårdene har avinnlysende årsaker også i større grad overlevet alle ”saneringstrusler” og er derfor tilgjengelige for direkteobservasjon.89


nedenfor. Det har vært ansett som viktig å få med i utvalget en eller flere gårder somoppfyller hvert kriterium.Datering:- Tomtebrev fra 1629, som indikerer at tomten ble bebygget umiddelbart etter bygrunnleggelsen, og atomtalt bebyggelse kan være den opprinnelige.- Bebyggelse med sannsynlig datering til 1600-tallet.- Bebyggelse i brannstrøket fra 1686, altså med tidligste datering samme år.- Bebyggelse i brannstrøket fra 1708, altså med tidligste datering samme år, og etter at murtvang bleinnskjerpet.- Bebyggelse med etappevis utbygging i flere byggetrinn.Byggemåte:- ”Grundmur”, altså bygninger oppført i massivt murverk av tegl eller naturstein.- Utmurt bindingsverk, den mest utbredte byggemåten, i hvert fall etter at strengere bygningskontroll bleinnført som følge av 1708-brannen.- Laft, den ”nasjonale” byggemåten, bekjempet av myndighetene, men motstrebende tillatt gjennomperioder av 1600-tallet og frem til 1708; deretter bare tillatt i forstedene for bygninger i inntil én etasje.- Kombinasjoner av byggemåtene i samme bygning, som følge av på- eller tilbygging.- Forblending med teglmur eller rapping og ”bandstaking” på vegger av tømmer eller bindingsverk for ågi dem utseende som murverk.Formkriterier:- En etasje.- To etasjer.- Påbygging fra en til to etasjer.- Utkraget overetasje.- Hvelvet kjeller.- Karnapp på gategrunn.- Andre særtrekk (f.eks. kvistetasje, særlig lav etasjehøyde).Sosialt nivå:- Eid og bebodd av borgere på midlere eller høyere økonomisk nivå..- Eid og bebodd av borgere på lavere økonomisk nivå.- Eid og bebodd av kjøpmannsfamilie.- Eid og bebodd av håndverkerfamilie.- Varierende økonomisk og sosialt nivå.- ”Leiegård”.Bruk:- Gård med husdyrhold.- Gård uten husdyrhold.- Gård med verksteder for håndverk.- Gård med krambod eller lager for handelsnæring.Kildetilfang:- Eksisterende gård.- Flyttet gård.- Oppmålingstegninger, initiert på grunn av erkjent verdi som kulturminne.- Oppmålingstegninger i forbindelse med planlagte byggearbeider.- Rapporter om bygningsundersøkelser i regi av kulturminnevern eller museer.- Avbildninger på maleri, tegning eller fotografi.- Skifter, auksjoner og andre begivenheter som har avfødt innbofortegnelser.- Identifiserbare eiere før ca. 1700.- Medlem av ”Rikets alminnelig brannkasse”, altså med relativt fyldige beskrivelser i branntakstenemellom 1767 og 1827. (Alle byens gårder ble tatt med ved den summariske takseringen i 1766 og vedtaksering etter 1827).90


- Litterære kilder og andre typer kildemateriale.- (For alle gårder finnes folketellinger i 1801 og 1865, oppmålinger for bygningsavgift i 1802 ogildstedsskatt i 1812).3.1.3 Kriteriene anvendtFig. 3.1. Utvalgsgårdene markert og identifisert ved gamle matrikkelnumre på utsnitt av kart over Christiania,ca. 1775. Statens kartverk.Tabellen nedenfor viser hvordan kriteriene oppfylles av utvalgsgårdene, inkludert tre gårdersom ble høyt vurdert under utvelgelsesprosessen. Under hver gruppe kan flere kriterier væreindikert på grunn av endringer i tidens løp. For hus hvor flere byggemåter opptrer, er hverenkelt måte angitt i tillegg. Bruken av eiendommene har variert mye, bl.a. som følge aveiernes yrke og sivilstand. Disse rubrikkene er relativt omtrentlig utfylt, og opplysningenegjelder fremherskende forhold inntil ca. 1800. Husdyrhold har forekommet i nesten hvergård, i hvert fall i lange perioder. I de få tilfellene hvor dette ikke har nedfelt seg i kildene,vitner det om ekstraordinære tilstander, for eksempel når eierne bruker alle tilgjengeligearealer til utleieboliger. Verksteder har det sikkert vært langt flere av enn kildene eksplisittangir, men mange slags håndverk har kunnet utøves i rom som kun betegnes som ”værelser”.For det endelige utvalget har kildesituasjonen vært det viktigste kriteriet, ogfortrinnsvis sammenfall av flere typer kilder. Når dette underlaget av pålitelig empiri var tilstede, ble det en oppgave å sikre at utvalget både var representativt og samtidig typisk for denjevne bebyggelsen i Christiania. Begrepet ’representativ’ anvendes her for å beskrivefenomener som var vanlig og statistisk mest utbredt, mens ’typisk’ betegner fenomener somikke alltid var tallrike, men som var særlig karakteristiske for byen, for visse perioder ellerfor visse kategorier av bebyggelsen. 22 Morten Bing har gjort oppmerksom på denne nyttige distinksjonen, som Knut Kjelstadli er opphavsmann til.91


DateringByggemåteFormSosialtnivåBrukKilder102 182 170 172 174 197 206 265 266 267 268Tomtebrev 1629 * * * *Antatt før 1708 * * * * * * * * * *Brent 1686 * * * *Brent 1708 *Flere byggetrinn * * * * * *”Grundmur” * * *Utmurt bindingsverk * * * * * * *Laft * *Flere byggemåter *Forblending * * * *1 etasje * * * *1 ½ etasje *2 etasjer * * * * * * * * *Påbygging til 2 etg. * * *Utkraget overetasje * * * *Hvelvet kjeller * * * *Svalgang * * * * * * * *Karnapp * * * * *Andre særtrekk * * * *Middels og høyt * * * * *Lavt * * * * *Kjøpmann * *Håndverker * * * * * * *Varierende nivå * * * * * * *”Leiegård” * * *Husdyrhold * * * * * * * * *Ikke husdyrhold * * *Verksteder * *Krambod eller lager * *Eksisterende *Flyttet * *Oppmåling, initiert * * * * *Oppmåling for omb. * * * * * *Bygningsundersøk. * * * *Avbildning * * * * * * * * * *Innbofortegnelser * *Eiere kjent før 1700 * * * * * * *Branntakst1767-1817 * * * * * * *92


3.2 Utvalgsgårdene3.2.1 Fred. Olsens gate 13, mnr. 102Et tidlig tømmerhusFig. 3.2Fred. Olsens gate 13 i gatebildet før flytting til Folkemuseet. Foto i NF arkiv.Det eneste bevarte tømmerhus fra ”kvartalerne” i selve byen er dette som ble gjenreist påNorsk Folkemuseum etter at gården ble revet for å gi plass til et nybygg i 1957. Blant denneundersøkelsens utvalgsgårder er den derfor en av de få som kan studeres som primærkilde tilegen bygningshistorie. Den er også blant de best dokumenterte, takket være en grundigoppmåling av Henrik Bull i 1948 3 og det omfattende materialet som ble samlet av museetsarkitekt Arne Berg under demonteringen i 1957-58. 4 Fra 1827 og senere finnesbranntakstbeskrivelser med tiltagende detaljeringsnivå. Én enkelt eldre branntakst foreliggerogså fra 1766. Bygningen og det skriftlige materialet bekrefter at denne til forskjell fra defleste bygårder er relativt lite endret siden oppførelsen. Dens opprinnelige planstruktur ser ihovedsak ut til å ha fått stå urørt gjennom tre århundrer.3 AA. Riksantikvaren.4 NF arkiv. Oppmåling, fotografier, byggemelding, approbasjon og ferdigmelding for rivning.93


Tomten ligger godt utenfor havnefronten mot Bjørvika i Christian IVs byanlegg. Kvartaleneøst for Dronningens gate ble gradvis utfylt og bebygget etter at Frederik III åpnet for dette i1657. Det var vel også på forhånd blitt reist en del bebyggelse langs stranden og i tilknytningtil de to utstikkerne – nordre og søndre brygge. Men området var langt fra fullt utbygget daen omfattende brann rammet bryggene og de nærmeste kvartalene i 1708. (S. 82).Skattelistene fra 1661 og frem til 1701 viser at det må ha vært glissen bebyggelse med mangeåpne luker imellom, og at kvartalene ikke fremsto som sluttede blokker. Rekkefølgen imanntallene ble av den grunn springende, slik at det i ettertid er vanskelig å stedfeste nøyaktighvor hver enkelt skattyter var bosatt. Dermed har det heller ikke lyktes å fastslå om Fred.Olsens gate 13 er blant de gårdene som står oppført i skattelistene. Men brannen i 1708bekrefter i hvert fall at huset var reist på forhånd. Det er et rent trehus og kan derfor ikke havært tillatt oppført etter at murtvangen ble innskjerpet som følge av brannen. Kildene tillaterikke en nærmere datering av huset enn til årene omkring 1700 – bare dendrokronologi kan giet mer presist svar.Husets form bekrefter at det må ha vært høy grunnvannstand og ustabil grunn iområdet. Det står på en forholdsvis høy kjeller som ved demonteringen rakk omtrent 80 cmover fortausnivået. Det er god grunn til å tro kjelleren var betydelig høyere i utgangspunktet,men at både landheving, setninger i ustabil grunn og utilsiktet oppfylling i gatene har bidratttil at den til slutt lå både absolutt og relativt lavere enn opprinnelig. Antagelsen om atboligetasjen lå relativt mye høyere før i tiden, styrkes av at huset har en ”hengende” sval motgårdsrommet, selv om det bare har én etasje. Individuelle trapper til hver dør i bakveggenville ha vært en mer rasjonell løsning for å overkomme den tross alt begrensedenivåforskjellen som fantes i nyere tid. Lenger tilbake i tid må vi derimot forestille oss enbetydelig høyere kjeller, mer over enn under bakken, slik at huset fremsto nærmest i toetasjer. Det bildet gir en rimelig forklaring på den nå overflødige svalgangen.Fig. 3.3Bakgården etter maleri av Lars Larsen, p.e.Gjennom de første år av husets levetid sto tømmerveggene synlige, og en del av tiden med rødmaling på gatesiden. 5 De kan ha hatt bordkledning i en periode før fasaden ble forblendet ogpusset, men denne muligheten bekreftes hverken av kilder eller bygningsarkeologi.Bakveggen der nordre sidefløy støtte inntil har ikke spor av maling, men laftehodene ser ut til5 Rødmaling ble påvist av Arne Berg under demontering i 1957. Taket hadde også synlige sperre-ender med rødmaling, senere skjult inne i den rikt profilerte gesimskassen.94


å ha vært tjærebredd. Et iøynefallende trekk var den lave loftsetasjen som kraget enstokkbredde utenfor vegglivet i hovedetasjen. I kapitel 4.1.1 er det begrunnet hvorfor denutkragede overetasjen må oppfattes som en etterligning av det tilsvarende fenomenet ikontinentale bindingsverkshus, og kanskje også som indikasjon på at slike hus har vært åfinne i Christiania på 1600-tallet.Fig. 3.4 Spranget i vegglivet fotografert under nedrivningen i 1957. Bildet viser et av de fremskytendebjelkehodene og tømmerveggen i hovedetasjen med den senere forblendingen i ½ steins mur. Tømmeret iloftsetasjen har ”bandstaking” av kløvede hasselkvister som armering for rappingen. Foto NF.Fasaden mot gaten ble i ettertid forblendet med halvsteins teglmur som helt skjulte husetstømmervegger, og som også visket ut spranget i vegglivet, slik at veggen fremsto som ettplan. Mot gårdsplassen har ytterveggen stående vekselpanel – antagelig fra begynnelsen av1800-tallet. Laftekassene bidrar til å tydeliggjøre at det virkelig er et laftehus vi står overfor,til tross for den forkledde gatefasaden.Huset har åstak med den relativt slake takvinkelen som ser ut til å ha vært vanlig pålaftehusene i byen. Med en hellingsvinkel på litt over 30° er taket slakere enn vanlig for hus imur eller bindingsverk. Vinkelen ville gjøre det mulig å tekke med never og torv, uten at vidermed kan fastslå at taket faktisk har vært tekket slik. Det er rimeligere å anta at forskjellenskyldes at laftehusene ble tømret opp av bygdefolk som fulgte vanlig østlandsk byggeskikk,mens bytømrerne med eneretten til bindingsverk rettet seg etter de normer for takfall somgjaldt på de stedene der forbildene til bindingsverkshusene ble hentet.GårdsbebyggelsenDen eldste beskrivelsen er en branntakst fra 1766. 6 Gård nr. 102 beskrives slik: ”PederHansen Aarøes Enkes Gaard er beliggende i Øvre Strandgaden – Forbygningen af Laft Værk1½ Etage 520 Rd. – Een Vedhammer af Laft 2 Etager 120 Rd.” Situasjonen er den sammesom vi gjenfinner på et bykart fra ca. 1775 (fig. 3.1), det eldste med bebyggelsen inntegnet. Itillegg til hovedhuset hadde gården altså bare én uthusfløy vestover langs sydgrensen. Detlaftede uthuset i to etasjer skulle nokså snart bli erstattet av et nytt i bindingsverk. På6 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstpakke nr. 13, 1767-178795


Stadskonduktør Grosch’s oppmåling fra 1831 7 vises en kortere sydfløy, formodentlig densamme som ved branntaksering i 1827 ble beskrevet som ”En Sidebygning mod Syd af Muurog Bindingsværk, 1 Etage høy, tækket med Tegl, 7 al lang 5½ al dyb, deri Brændebod ogLoft”. 8 Grosch-kartet viser dessuten en ny fløy som fylte hele tomtens nordgrense, og den vari 1827 av utmurt bindingsverk i 2 etasjer, 25 alen lang og 6 alen dyp. 9 Der fantes rom bådefor husdyr og beboelse, blant dem også det kjøkkenet som på denne tid manglet i hovedhuset.I 1837 var det i tillegg kommet en tverrbygning av bindingsverk, som allerede ved nestetaksering i 1846 var revet til fordel for en ny og større lagerbygning av murverk i 2 etasjer. I1859 ble den tilstøtende del av sydfløyen påbygget i høyden og forblendet med tegl, mensbakbygningen i 1872 fikk enda en etasje. I denne sammenheng skal vi ikke følgebakgårdsbygningene lenger fremover i tiden.Fig. 3.5 Til venstre utsnitt av bykart fra ca. 1775, Statens kartverk. Fred. Olsens gate 13 (Mnr. 102) ermarkert med kraftig strek. Nabotomten var hage for tilstøtende eiendom mot Skippergaten. På motsatt side av”Store Strandgade” ligger Paleet med Paléhaven utenfor mot Bjørvika. Til høyre eiendomsoppmåling avstadskonduktør Grosch, 1831.Planen – og noen forsøk på å rekonstruere utgangssituasjonenPlantegningen på fig. 3.6 er Henrik Bulls ”Rekonstruksjon av 1ste etasjes plan”. I sinbeskrivelse til oppmålingen kaller han tegningen ”det oprinnelige grunnriss”, 10 mensituasjonen må snarere være den som ble etablert i det første tiår av 1800-tallet, etter enomfattende modernisering både av eksteriøret og interiøret.Østre Qvarteer, Store Strand Strædet, 102 Justitsraad Blom 11Etage VærelseHøyde al. Lengde al. Bredde al.a. Forbygningen til Store Strandgaden1 1. Værelse fra S. Kant 5 (3,2m) 8½ (5,4m) 11 (6,9m)2. Værelse - - - 4 (2,6m) 8½ (5,4m) 6 (3,8m)3. Værelse - - - 4 (2,6m) 8½ (5,4m) 5 (3,2m)4. Værelse - - - 4 (2,6m) 8 (5,2m) 6 (3,8m)5. Værelse - - - 4 (2,6m) 8 (5,2m) 5 (3,2m)Utdrag av oppmålingprotokollen for ildstedsskatten, 1812.7 Original i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune8 SAiO. Christiania branntaksprotokoll nr. 8.9 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8. Nordfløyen var på plass allerede i 1812 ved oppmåling for”ildstedsskatten”.10 AA. Notat av Henrik Bull 28.04.1948.11 RA. Rentekammeret. Byavgifter, Pakke 26, Ildstedsskatt Christiania 1812.96


Oppmålingen for ”ildstedsskatten” i 1812 bekrefter at rominndelingen på den tid var nøyaktigsom vist på Bulls rekonstruksjon. Målene i tabellen fra 1812, vist i utdraget ovenfor, stemmeroverbevisende med den virkelighet som kan observeres i bygningen selv, og det er bareplasseringen av vinduer og dører som kan diskuteres.Huset har en rektangulær, åttelaftet bygningskropp; altså delt med fire tverrvegger i treomtrent like lange seksjoner. I tillegg kommer portrommet, som ligger utenfor den laftedekjernen og er begrenset mot naboeiendommen i vest av en vegg i stenderverk. I hele husetslengde, også over portrommet, skyter den lave loftsetasje frem en stokkbredde på gatesiden.Kneveggen i det utkragede loftet utgjøres av 6 stokker med en samlet høyde omkring 1 meter.Tverrveggene er laftet helt opp til mønet for å bære takets åser, unntatt veggen mellomportrommet og selve huset. Den er bare ført opp til overkant av ytterveggene, hvor denavgrenser et lavt laftet rom over selve innkjørselen. Ytterst mot syd er gavlveggen laftet tilmønet over portrommets stenderverk. De langsgående skilleveggene omtrent i husetslengdeakse er ikke laftet og er neppe opprinnelige. Planens klare hovedgrep er tredelingen,og huset ser ut til å kunne plasseres i kategorien ”celletypen”. 12Fig. 3.6 Planrekonstruksjon av Henrik Bull, 1948. Bull mente å tegne opprinnelig plan, men den svarer ivirkeligheten heller til situasjonen i 1812. De to vinduene som er tegnet i rommet lengst til høyre motbakgården har aldri vært der – i 1812 og senere støtte nordfløyen inntil hovedhuset her. Ved rivningen fantesbare en gammel, lav døråpning omtrent midt på bakgårdsveggen i dette rommet. Det kan i tillegg ha vært etmindre vindu nær skilleveggen mot neste rom.Bare i det midtre rommet kan skilleveggen gå så langt tilbake som til 1700-årene. Vi skalimidlertid ikke utelukke en enda tidligere oppdeling av de store romenhetene med eldrelettvegger. En del gamle spor på vegger og himlinger viser at planen også i eldre tid var merkomplisert enn hovedstrukturen antyder, uten at den kan rekonstrueres med sikkerhet. Vi kanheller ikke gjøre fullt rede for plasseringen av vinduer og dører i husets eldste fase – dertil erde senere inngrepene for omfattende.Det ser ut til at alle hovedrommene har hatt dør ut til svalen, men ikke nødvendigvispå samme tid. I tillegg har det i en periode vært en ytterdør på gatesiden i midtrommet. Denkan ha sammenheng med lettveggene som har etterlatt spor i vegger og himling. Inne i”rommet” som disse lettveggene har avgrenset, sto både yttervegg og bjelker opprinneligumalt, mens tømmer og bjelker utenfor hadde maling. Det ser ut til at både rom 1 og 3 har12 Betegnelsen brukes ofte om svalgangshus med addisjon av flere romenheter, fortrinnsvis uten innbyrdeskommunikasjon, men med adkomst fra svalen. Ordet er lånt fra svensk og brukes bl.a. av Sigurd Erixon (Erixon1947).97


hatt hver sin kraftige drager i husets lengderetning til avlastning for bjelkene, uten at disseopprinnelig har sammenheng med skillevegger. Plantegningen på fig. 3.7 visertømmerveggene avkledd og med påviselige spor etter eldre åpninger og skilleveggerinntegnet.Fig. 3.7Plan av tømmerkjernen med spor etter eldre åpninger og skillevegger inntegnet, og medromnummer etter Arne Bergs dokumentasjon under demontering. Skravur markerer tømmervegger somsannsynligvis var uten åpninger opprinnelig. Sikkert påviste åpninger er markert med presis strek, antatteåpninger bare med avbrutt skravur.Ildstedenes opprinnelig plassering er det få holdepunkter for å bestemme. Ildsted var å ventepå den ene eller begge sider av veggen mellom rom 2 og 3, slik som nå. Pipen her går klar avmønsåsen. Derimot er det innhogg i mønsåsen for et annet pipeløp som korresponderer medveggen mellom rom 3 og portrommet, slik at det rimeligvis har vært et ildsted også her. Dennåværende pipen i rom 1 passer inn i et tilsvarende hogg i mønsåsen der, uten at vi dermedkan fastslå at den er opprinnelig. Denne pipen hviler på loftsbjelkelaget, og det samme kan havært tilfelle med andre eldre piper. I kjelleren fantes ingen særskilt fundamentering forildsteder, slik at disse alltid må antas å ha stått direkte på bjelkelagene, eventuelt understøttetmed stolper. Fraværet av det sedvanlige fundamentet for en kjøkkenpeis kunne tyde på atdenne uunnværlige innretningen alltid har vært å finne i en sidefløy, slik det var tilfelle i desiste 200 år. 13 Husets gulvbjelker spenner kontinuerlig fra gatefasaden til svalsveggen, medbakre del utkraget i svalens bredde. Avkappede bjelker utenfor den nåværende svalen gjør detsannsynlig at den opprinnelig strakte seg i hele husets lengde, fra portrom til nabogrense.Bygningen i 1700-åreneI de nå synlige delene av huset er det få opprinnelige elementer å finne, bortsett fra planen ogtømmeret, etter en gjennomgripende modernisering omkring 1800. Men i forbindelse medflyttingen har tømmerkassen vært blottlagt og nøye undersøkt. Vi har derfor holdepunkter foret stykke på vei å rekonstruere den opprinnelige tilstanden og følge de viktigstebygningsmessige endringene over tid.13 Men branntaksten fra 1766 har en ”vedhammer” som eneste bakbygning, så det er vanskelig å tenke segforhuset uten et kjøkken. Mer om dette i avsnittet om bygningens biografi.98


Som nevnt foran må bygningen ha overlevd brannen i 1708, men er neppe mye eldre.Skattelistene fra 1600-årene gir ikke holdepunkter for å identifisere byggherren eller andretidlige eiere. Finne-Grønns eierrekke, basert på overdragelser registrert i pantebøkene, angirassistensråd Must som første kjente eier av denne tomten og naboeiendommen mot nord,Fred. Olsens gate 15. 14 I 1709 – altså etter storbrannen i strøket – skal disse eiendommene havært overtatt av to forskjellige kjøpere. Vårt hus gikk til Michel Pedersen Wulf, eier i 1710,og fra ham videre til enken, mens neste overdragelse skjer fra Christopher Kindt tilundervisiteur Peder Hansen Aarøe i 1738. Hans enke sto som eier i 1742 og 1750, 15 og imanntallet for ”Kopskatten” i 1743 ble hun beskrevet som ”ganske fattig” – ved skiftet ettermannen var boet ikke tilstrekkelig til å nedbetale gjelden. Men hun holdt seg i hvert fall meden ”Pige”. Visiteur Trane bidro til økonomien som logerende i huset. 16 Hun ble etterfulgt avdatteren – Jomfrue Aarøe var eier ved den tidligste branntakseringen i 1766 og likeledes imagistratens eiendomsfortegnelse fra 1787. 17Endringene som skjedde gjennom 1700-årene lar seg vanskelig rekapitulere i detalj.Sporene etter lettvegger og eldre åpninger reiser flere spørsmål om bygningens historie enn degir svar. Lettveggen som avgrenser et mindre rom på gatesiden innenfor rom 2 må hakommet tidlig og stått lenge, ettersom bjelker og himling er umalte innenfor, men har minstfire lag maling inne i det lille rommet eller forgangen. Et lyst grønt fargelag ble fulgt av etmørkere grønt, og så av to grå – før bjelkene ble underkledd. Selve bjelkene har vært hviteeller grå; en periode hadde de røde faser. I rom 1 kan den svarte fargen på deler av himlingentolkes som tegn på at det en gang i tiden har vært et kjøkken i bakre del av rommet. Menfraværet av fundament for en kjøkkenpeis, eller utvekslinger i bjelkelagene, stemmer dårligmed en slik tolkning. Branntakstene fra 1827 og senere nevner aldri kjøkken i selve huset,bare i den tilstøtende nordfløyen. Branntaksten fra 1766 tier om detaljene, men utelukkerikke at det kan ha vært kjøkken i hovedhuset på den tid eller tidligere. Hvis det ikke var noekjøkken her, hvor kan det ellers ha vært, når den eneste bakbygningen ble oppgitt å være en”vedhammer”?På tømmerveggene finnes bare få rester av maling. I rom 2, på tverrveggen mot rom1, nærmest gaten, fantes spor av fire lag maling i grått og blått. I samme rom hadde veggenmot gaten rester av grønn maling på den delen som ikke var utskilt med lettvegg. Fraværet avmaling, unntatt i midtrommet, reiser spørsmålet om veggene har hatt en eldre kledning ennden nåværende. Men hverken bygningsarkeologi eller kildegranskning kan nå gi noe sikkertsvar. Den eldste lettveggen ser ut til å være den i midtseksjonen, rom 2, konstruert av to lagoppgangssagskåret rupanel på et lett bindingsverk. Rupanelet har spor etter to eldredøråpninger, den ene med merker etter hengsler som passer til det dørbladet som nå står somtapetdør i rom 3, på nordveggen, sekundært anvendt. 18 Siden den nåværende situasjonen irom 3 synes å være etablert forholdsvis tidlig på 1800-tallet, er det ikke urimelig å anta atlettveggen i rom 2 kan være eldre og gå helt tilbake til 1700-årene. I så fall må bådelettveggen, panelet på tverrveggen mellom rom 2 og 3 og brannmuren med ovnsnisjene væreav samme alder. Det er imidlertid grunn til å tro at disse elementene snarere skriver seg fraden omfattende ombyggingen som må ha skjedd omkring 1800. Rupanelet i det store rom 3er for det meste uhøvlet, men oppblandet med åpenbart gjenbrukte, høvlede bord. Arne Bergantyder i sine notater at de kan skrive seg fra den eldre lettveggen som er påvist i rom 1.14 Oslo Byarkiv.15 SAiO. Magistratsarkivene. Christiania byskattmanntall 1742 og 1750.16 RA. Rentekammeret. Byregnskaper Christiania, pakke 11, kontribusjonsregnskaper 1743.17 Oslo Byarkiv. ”Fortegnelse over hvad Brand-redskaber et hvert Huus eller Gaard i Christianiæ Bye …approberet af Stadens Magistrat den 17 Julii 1787.”18 NF arkiv. Arne Bergs notater fra demonteringen i 1957.99


Om vi skal oppsummere bygningens historie gjennom 1700-tallet, må den betegnes somuklar. De beskjedne sporene etter innredning tyder på en meget enkel standard. Kanskje kanvi se de temmelig fattigslige interiørene i sammenheng med beboernes status gjennom storedeler av århundret. Peder Hansen Aarøe døde nokså snart etter at han overtok gården i 1738,og enken ble boende der i mange år. Av skattemanntallene går det uttrykkelig frem at hun varfattig. Etter henne bodde den ugifte datteren lenge i huset, i en livssituasjon som sjeldenforbindes med ekstravagant livsførsel og byggelyst. Det bildet som tegner seg av huset motslutten av 1700-tallet, ser ut som en nokså forsømt og gammelmodig bolig.Fornyelse omkring 1800Etter en formodet stillstand i slutten av 1700-årene må gården under nye eiere ha gjennomgåtten meget omfattende modernisering ved århundreskiftet. Den føyer seg i så måte til en langrekke gårder som ble gjenstand for store ombyggingsarbeider på denne tiden.Høykonjunkturen som fulgte av Danmark-Norges nøytralitet under krigsårene ute i Europa,sammen med et merkbart sprang i kravene til komfort og innredningsstandard, ser ut til å haresultert i en byggevirksomhet uten sidestykke i byens tidligere historie. Den gode økonomiog generelle byggelyst satte også sine spor i Fred. Olsens gate 13.Oppmålingen for ildstedsskatten i 1812 forteller at ombyggingen da må ha vært ferdig.”1. Værelse fra S. Kant” hadde en høyde på 5 alen, mens alle de øvrige rom bare var 4 alenhøye. Situasjonen, som på den tid må ha vært etablert forholdsvis nylig, er stadig den samme.Et hovedgrep i den store ombyggingen var altså å fjerne det gamle bjelkelaget over søndrestue og erstatte det med et nytt, ca. 60 cm høyere. De gamle bjelkene ble saget tvert av, noesom må ha svekket husets stabilitet vesentlig. Dermed var det ikke lenger noen motvekt til deutkragende bjelkeendene som bar loftsetasjens yttervegg og deler av taket. Dette ville ha endtmed kollaps om man ikke samtidig – eller tidligere – hadde forblendet veggen utvendig i 1.etasje, slik at forblendingsmuren overtok bæringen av loftsveggen. Merkelig nok ble det nyebjelkelaget lagt inn på langs av bygningen, slik at det ikke bidro til å holde huset sammen itverr-retningen.Fig. 3.8 Snitt gjennom storstuen (rom 3). Til venstre etter oppmåling av Henrik Bull, 1948. Snittet visersituasjonen etter ombyggingen omkring 1810, da bjelkelaget ble løftet, ytterveggen forblendet og hele husetmodernisert. Det gamle bjelkelaget lå omtrent på samme nivå som taklisten under den kraftige hulkilen. Bulloppdaget ikke utkragningen i frontveggen bak forblendingen. Til høyre samme snitt etter oppmåling av ArneBerg under demontering i 1957. På de avkledde tømmerveggene vises gamle åpninger, bl.a. en meget lav dør.Det nye bjelkelaget over storstuen ble lagt på langs av huset.100


Bak det vidløftige inngrepet må ha ligget et sterkt ønske om å få større takhøyde. Inngrepetviser tydelig hvilket rom som var husets viktigste, og dette bekreftes ytterligere av den øvrigeinnredning det fikk ved samme anledning. Under det nye bjelkelaget ble det lagt en pussethimling som uten overgang gikk over i en kraftig hulkil med vederlag i en rikt profilertgesims omtrent i den gamle bjelkehøyden. Til dette virkningsfulle elementet føyer seg enbrannmur med ovnsnisje flankert av riflede pilastre i en stram klassisisme. Samtidig fikkveggene et høyt fotpanel med brystningslist over som overgang til den strietrukne ogtapetserte veggflaten. Vindusgeriktene ble ført ned på fotpanelet så det dannet seg en slagsfeltinndeling. Det eldste tapetet som hører til denne innredningen, hadde en intens sitrongulbunnfarge og friser med klassiske figurer i svart silhuett – åpenbart inspirert av greskevasemalerier.Moderniseringen begrenset seg ikke til denne storstuen. Som nevnt var forblendingenav gatefasaden en forutsetning for at bjelkelaget kunne fjernes, og det er sannsynlig atoperasjonene skjedde samtidig. Disse omfattende byggearbeidene daterer også vinduene somble fornyet i alle husets rom, med de store rutene som var moderne i tiden. Sammen medvinduene fulgte også ny gateport og nye dører i det meste av huset, samt nytt listverk i defleste rom. Også vekselpanelet på ytterveggen mot bakgården er det rimelig å datere tilsamme periode. Ombyggingen før 1812 har altså medført at omtrent alle eldre elementer ihuset enten er blitt fjernet eller skjult bak nye overflater, slik at det fremsto som helt moderne.Hvem sto bak husets metamorfose fra gammeldags og fattigslig tømmerhus til enmoderne bygård som tilfredsstilte kresne krav til standard? Eier ved folketellingen i 1801 varKgl. Toldbetjent Jørgen Wulff, som bodde i huset med hustru, tre små barn og totjenestepiker. Hans sosiale stilling må ha vært betydelig mer elevert enn gamle jomfruAarøes, og han kunne antas å ha vært sterkt motivert for å gi huset en tilsvarendeansiktsløftning. Men året etter, ved oppmålingen for bygningsavgiften i 1802, fortellerprotokollen at eieren, tollkasserer Wulff, bodde i Frederikshald, og at huset var ”beboet afPræst Wulfsberg”. Wulfsberg flyttet snart videre til Rådhusgaten 10 (Roede 1989:50). Disseutstabile boligforholdene gjør det sannsynlig at opphavsmannen til den store ombyggingenmå ha vært neste eier, som vi finner ved branntakseringen i 1807 og ved oppmålingen i 1812– Justitsraad Jan Blom. Som rangsperson ville han kanskje i enda høyere grad enn de forrigebeboerne finne 1700-tallets innredning utilfredsstillende. Han peker seg altså ut sombyggherren, selv om det ikke kan utelukkes at arbeidene kan ha skjedd etappevis, og delvisunder forrige eier. Sikkert er det at det største inngrepet var ferdig i 1812, før Jomfru KarenHagerup overtok gården som neste eier i 1815.Hva som videre hendte …Det faller utenfor emnet for denne undersøkelsen å følge bygningen videre i detalj gjennomdens ennå lange levetid frem til rivningen i 1957, men noen hovedtrekk i levnetsløpet skalrekapituleres. Jomfru Hagerup forble i huset – og i frøkenstand – lenge. Den førstebranntakst siden 1766 ble avholdt i 1827, mens hun stadig var eier. Huset ble da beskrevetsom et tømmerhus med murforblending, tegltak og ti vinduer. I dets seks værelser og eneportromkammer var det 5 ovner, hvorav en ”Steenovn”. Situasjonen var åpenbart omtrentsom på Bulls rekonstruerte plan. Huset beskrives med bare én etasje, selv om det halvhøyeloftet sikkert var der. 19 Kjøkken og spiskammer lå i den lange sidefløyen mot nord avbindingsverk, antagelig med svalgang som forbindelse til to værelser ovenpå.19 Når den halve loftsetasjen forties, kan det forklares ved at den var blitt mindre synlig etter murforblendingenog ”utplaneringen” av spranget i fasaden. Denne fortielsen må tas i betraktning ved fortolkningen av andrebranntakstbeskrivelser fra samme tid. Fraværet i protokollene av bygninger som kan plasseres i kategorien101


Ved neste taksering i 1837 var megler Bergh blitt eier. Hovedhuset var nå uforandret, menkanskje preget av forfall, siden taksten var redusert. Derimot var taksten for nordfløyenbetydelig forhøyet, og ovnene og vinduene var flere, fordi den delen som før inneholdt stallerog andre uthusfunksjoner åpenbart var blitt ombygget til beboelsesrom. Sydfløyen varerstattet av et bredere og mye lengre uthus med bl.a. stall, vognskur og lokum, og i tillegg vardet kommet en bakbygning av bordkledd bindingsverk.I 1846 var kjøpmann Alb. Mogensen eier, og huset var nå oppskrevet i verdi på grunnav at det var innredet tre loftsrom. Sidefløyen i bindingsverk var stadig den samme, men nåvar det kommet en ny bakbygning i murverk, sammenbygget med uthusfløyen i syd. En nyeier 20 fikk gården omtaksert i 1854 på grunn av forbedringer: ”Værelserne i første Etage vareoppudsede og malede foruden at tvende af disse befantes forsynede med nye Tapeter, ligesomi det ene … tillige var anbragt Decorationsmaling. … Værelserne i anden Etage vare ligeledesoppudsede og malede”. Her som i svært mange andre hus på denne tiden ble ”BygningensTag … nu forsynet med Bord under Teglsteenene, hvilket ikke forhen var Tilfældet”, og detfikk takvinduer av støpejern. Huset ble beskrevet som ”særdeles vel vedligeholdt”. En nyhetvar en ”Gasindretning, bestaaende af en Gasmaaler med 3 Blus og tilhørende Ledning-rør”.Situasjonen var uforandret ved branntaksering i 1867 for megler J. P. Heyerdahl.Mot slutten av 1800-årene ble bindingsverkfløyen mot nord erstattet av et lagerbygg imur. Nå var gårdens tid som fornem bolig forbi; kontorer, småindustri og engros-handelrykket inn. Disse virksomhetene kunne innpasses i hovedhuset uten nevneverdige inngrep, ogdet fikk stå praktisk talt uforandret, men stadig mer nedslitt, til siste slutt. Men ennå iadresseboken for 1909 sto kjørekarl David Aspelund oppført som beboer i annen etasje,kanskje den siste i huset. En avisreportasje fra 1957 fortalte med begeistring at strøket ”vilvinne ved å få et moderne bygg istedenfor de tre gamle gårder. Det kan i og for seg væremorsomt med minner fra svundne tider, men her gjelder det hus som ikke har så stor verdi atde bør stenge for utviklingen”. 21Norsk Folkemuseum så derimot verdien av huset og påtok seg oppgaven ådokumentere det grundig og demontere det for gjenreisning i friluftsmuseet. Det blebegynnelsen til en lang og ennå ikke avsluttet prosess. En omregulering av museets Gamlebyvar nødvendig for å finne plass til huset, og først omkring 1980 begynte gjenreisningen. Dener stadig ikke avsluttet, men interiørene er i mellomtiden blitt innredet til tannlegehistoriskutstilling. Gjenoppføring etter så lang tids lagring, og med håndverkere som ikke kjentehuset, er alltid problematisk, og den sterkt perforerte tømmerkjernen og den slette tilstandengjorde det ikke enklere. Det var nødvendig å legge inn vidløftige stålkonstruksjoner tilavstivning, og det førte til at innvendig panel og listverk måtte beskjæres for å få plass.Prosessen ble et antikvarisk lærestykke som avfødte mange refleksjoner omkring begrepet’autentisitet’. 22 Men det emnet er uvedkommende her.Et byhus – eller et bygdehus i byen?Konstruksjon, materiale og takform er foran karakterisert som utslag av bygde-byggeskikker.Planformen med tre relativt jevnstore rom på rad er derimot et utpreget Christiania-trekk, somkjennes fra en mengde byhus. Blant utvalgsgårdene er typen representert i Rådhusgaten 12,riktignok ikke slik huset opprinnelig sto. Nabogården nr. 14 er derimot idealtypen på den”tømmerhus med utkraget halv loftsetasje” må altså ikke tas som bevis på at de slett ikke fantes. Det kan ha værtflere hus av samme støpning som Fred. Olsens gate 13, og ikke bare i forstadsbebyggelsen. Se også kap. 4.1.1.20 Navnet i branntakstprotokollen er uleselig.21 Aftenposten 6.4.1957.22 Jeg har skrevet om disse problemene i to seminarrapporter: Etnologi og byforskning (1993), utgitt av NorskFolkemuseum, redaktør Morten Bing; og Teknisk bygningsvern (1993), utgitt av Norges Forskningsråd (FOKprogrammet).102


lokale treromsplanen i enkel bredde. Samme plantype finnes bl.a. også i Tollbodgaten 13,Rådhusgaten 19, Rådhusgaten 9, Dronningens gate 11, Kongens gate 5 og Øvre Slottsgate 6.Felles for alle er at hovedetasjen har tre rom på rad og i tillegg et portrom. De kan ha både énog to etasjer. Overetasjen har i tilfelle adkomst via en svalgang – eller den har hatt det. Somnevnt i kap. 2.1.1 ser det ut til at typen også var godt etablert i det gamle Oslo før 1624, ut fratolkningene av de arkeologiske utgravningene i Gamlebyen.Et annet bymessig kjennetegn er den utkragende loftsetasjen. Fra selve byen kjennesflere laftehus med utkragning, men da med annen etasje i full høyde. Et nærliggendeeksempel er utvalgsgården Akersgaten 17 (kap. 3.2.6), og i samme nabolag Akersgaten 23(fig. 4.6). Utkragning er også dokumentert fra Rådhusgaten 17 (fig. 4.39) og Prinsens gate 10allerede tidlig på 1600-tallet. ”Leiegården” på Kirkegaten 22 kan også ha vært fra 1600-årene. 23 Tollbodgaten 35 24 og Rådhusgaten 23 25 var begge oppført etter bybrannen i 1686.Bygninger med en utkraget halvetasje, som i Fred. Olsens gate 13, kjenner vi ellers bare fra enavbildning av Rådhusgaten 23 b. 26 Men det kan ha vært flere, uten at dette fremgår avbranntakstene. Det ser ut til at eventuelle halvetasjer nokså systematisk ble forbigått i taushet,slik det i hvert fall er tilfellet for Fred. Olsens gate 13. Alle takstene fra perioden 1827-1859omtaler konsekvent dette huset som enetasjes, til tross for at vi stadig kan observere denloftsetasjen som i 1766 var gjenstand for taksering. Som nevnt i kap. 4.1.2 må bindingsverkshusenepå Kontinentet antas å ha vært forbilder, enten direkte eller formidlet gjennomavleggere i Christiania.Om vi ikke har så mange sikre paralleller innenfor ”Kvartalerne”, var hustypen destomer utbredt i forstedene, slik det er omtalt i kap. 4.1.2, s. 203-204. Grønlandsleiret 2 fra tidligi 1700-årene er det eneste kjente hus av typen som i lengde og planform tilsvarer Fred. Olsensgate 13. Huset er 18 m langt og åttelaftet, altså med tre gjennomgående romenheter, til delsoppdelt med lettvegger. Det hadde også en innkledd svalgang mot gården (Aslaksby1986:28-34). Aslaksby mener at de fleste små trehus fra tiden var slik, som forstadsboernesforsøk på omgå forbudet mot trehus i mer enn én etasje. Men denne forklaringen svekkes avat det fantes hus 1½ etasje inne i selve byen før restriksjonene trådte i kraft. Ett av dem varFred. Olsens gate 13.Mer enn utkragningen er det imidlertid ”celleplanen” og svalgangen som motiverer tilå typefeste Fred. Olsens gate 13. Disse trekkene plasserer huset i kategorien svalgangshus, entype som var utbredt i store deler av landet. Hustypen regnes for å være oppstått i byene, hvorden utenlands ble oppført i mur eller bindingsverk, i Norge omsatt til lafteteknikk. (Se s. 292-295). Svalgangshusene var i 1600- og 1700-årene tallrike i byene på Østlandet og iTrondheim, og på 1700-tallet fikk de også stor utbredelse i landdistriktene – i første omganghos adelen og på embetsgårdene, senere mest i tettsteder og bypåvirkede strøk. 27 Sett i detteperspektivet er Fred. Olsens gate 13 et rendyrket østlandsk ”byhus”, et hus som videreførertradisjoner både fra svalgangshuset og de langstrakte hustypene i én etasje.23 Fig. 4.2, s. 199. Henrik Helliesens akvarell viser Prinsens gate 10 til venstre i bildet som et tømmerhus medpanel og kraftig utkragning. Huset skal være oppført allerede i 1630 av borgermester Arnt Hansen. På motsattside av hjørnegården lå dens ”leiegård” uten eget matrikkelnummer, med synlig tømmer så sent som i 1895 ogiøynefallende bjelkehoder i det utkragende etasjeskillet.24 SAiO. Christiania Branntakstprotokoll nr. 2, 1807. Bygningen er her beskrevet som et tømmerhus i to etasjer,”forblindet til Gaden med ½ Steen i underste Etage”. Det vil bokstavelig talt si at fasaden har vært ”glattet over”på samme måte som det skjedde på Fred. Olsens gate 13. Overetasjen har formodentlig stått ubehandlet, sidendet ikke sies noe om rapping her, men overflaten på begge etasjer må ha ligget i samme plan.25 OB. Tegning av Th. Kielland-Torkildsen 1890. Hjørnehuset i laft var panelt mot Nedre Vollgate, rappet motRådhusgaten.26 OB. Tegning av Th. Kielland-Torkildsen 1875.27 Se bl.a. Bjerknes (1978), Ekroll (1991), Sellæg (1991) og Christensen (1995).103


Om vi betrakter Fred. Olsens gate 13 som noe nær idealtypisk, kan vi kanskje også oppfatteidealet som noe man bare i gunstige tilfeller kunne realisere fullt ut – når huset varfrittliggende eller fasadelinjen mot gaten var lang nok (som her), og når økonomien tillot det.I trangere situasjoner – og det var det normale i byen, enten det var økonomien eller tomtensom satte grenser – måtte man renonsere på romprogrammet og forkorte huset. Eller vi kanbetrakte ”celleplanen” som et tilpasningsdyktig og regulerbart ideal, som byggherren kunnejustere til ønsket lengde. I lys av dette kan vi kanskje forstå den enda mer alminnelige toromsplanensom en variant av idealplanen for byhuset. Både i Christiania og i andreøstlandsbyer var dette kanskje den vanligste hustypen, og slik også i Bergen (Bjerknes1961:11-29).Fig. 3.9Fred. Olsens gate 13 gjenreist i Gamlebyen på Norsk Folkemuseum. Foto LR.104


3.2.2 Kirkegaten 18, mnr. 170Et gåtefullt husFig. 3.10Kirkegaten 18 fotografert omkring forrige århundreskifte. Til venstre i bildet går Tollbodgaten østover motBjørvika. Nærmest nabo i Tollbodgaten er utvalgsgården nr. 14 med sitt karnapp, nokså likt det påhjørnegården. Dessverre er Kirkegaten 18 overpusset, slik at man ikke ser bindingsverkets struktur ellerutstrekningen av det antatte tidligste byggetrinn i mur langs Tollbodgaten. Foto Oslo Bymuseum.På hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten lå inntil 1915 et hus som i det ytre hadde mye tilfelles med nabohuset østenfor – utvalgsgården Tollbodgaten 14. Begge var omtrent jevnhøyeog oppført i utmurt bindingsverk, og begge hadde brede karnapper skytende godt ut i gaten.Så langt tilbake som Kirkegaten 18 kjennes fra avbildninger, var imidlertid bindingsverketoverpusset, til forskjell fra nabohusets.Gårdens areal plasserer den blant de mer beskjedne, men den var godt beliggende på etgatehjørne i et av byens beste strøk. I samme kvartal fantes de største og mest verdifullegårdene i byen. Naboen i sør var Leuch-gården (Kirkegaten 16), og på de andre hjørnene igatekrysset lå Collett-gården (Kirkegaten 15) og Ankergården (Tollbodgaten 17). Det godenaboskapet kan gi noe av forklaringen på at dette beskjedne huset omkring 1750 kunne væretilstrekkelig som bolig for byens rikeste mann, Iver Elieson.Gården ble valgt ut for nærmere undersøkelse fordi den syntes å representere noe næret gjennomsnitt av bindingsverkshusene i Christiania. Tomten var blant de første som blebebygget etter 1624, idet et skjøte fra 1703 refererer til et tomtebrev fra stattholderen 11. april1629. 28 I et aldri brannherjet strøk var det således mulig at deler av bebyggelsen kunne gåtilbake til byens anleggstid. Men slik huset presenterte seg i senere år, kunne det også væregrunn til å anta at det i mellomtiden var fornyet – man skulle ha ventet at et bindingsverkshusi 1629 ville ha utkraget overetasje, hvis det da ikke opprinnelig var reist i bare én etasje. I28 SAiO. Christiania pantebok nr. 1, fol.112 a. Skjøte fra apoteker Johan Wilster til Jonas Lewin, 25.03.1703.Tomtens lengde mot Kirkegaten ble da oppgitt til 24 ¾ alen, mens lengden mot Tollbodgaten ble utelatt. Detoppgitte målet stemmer med situasjonen frem til 1915.105


løpet av undersøkelsen har det kommet for dagen nytt materiale som rokker ved tidligereantagelser om husets historie. Mens tidligere forfattere 29 har tatt for gitt at dette var et rentbindingsverkshus, forteller branntakstbeskrivelsen fra 1846 at ”Første Etage af Fløien modToldbodgaden er af Grundmuur, forøvrigt er Alting af udmuuret Bindingsverk, udenudvendig Beklædning”. 30 Utgangspunktet for den videre undersøkelsen er på denne bakgrunnen antagelse om at første byggetrinn var fløyen mot Tollbodgaten, et murhus i én etasje somallerede i 1629 sto ferdig og derfor gjorde eieren fortjent til sitt tomtebrev.Et stort antall eldre fotografier gir beskjed om bygningens ytre form i senere år, mentegninger er ikke påtruffet ved arkivundersøkelsene. En stor utfordring, men også enforutsetning for å forstå bygningen, var derfor å rekonstruere planene bare med bilder ogskriftlige kilder som underlag. Branntakster foreligger fra 1766 og 1767, og deretter viderehvert tiende år fremover med økende detaljeringsnivå. I 1802 ble bygningsvolumene oppmåltfor innkreving av bygningsavgiften. 31 I tillegg burde oppmålingen for ildstedsskatten i 1812gi holdepunkter for å rekonstruere etasjeplanene på den tid, og kanskje også bakover i tid.Situasjonsplanen i 1802Ved oppmåling for bygningsavgiften i 1802 ble forbygningen funnet å være 27¼ alen lang og10 alen bred. Dette må gjelde fløyen mot Tollbodgaten, og den passer godt til tomtens lengdepå omtrent 17 meter langs denne gaten. En ”Sidebygn. til Gaden” ble målt til 16½ alen ilengden og bare 5½ alen i bredden, altså omkring 10,4 x 3,5 m. I lengdemålet inngikkportrommet, 4 alen bredt. Denne fløyen faller ikke helt på plass langs Kirkegaten innenfor degitte tomtegrensene. Den er omtrent 2 alen for lang, antagelig på grunn av feilmåling. Detneste bygningsvolumet, omtalt som ”Udbygn. indvændig en lugt Gang”, der det bare oppgismål for annen etasje, må være en svalgang. Bredden var 3 alen eller 1,9 m, og lengden 8¾alen eller 5,6 m. Den kan mest sannsynlig tenkes å ha strukket seg fra det innvendige hjørnetlangs baksiden av fløyen mot Kirkegaten, hvor den presist ville ha støtt imot bakbygningen påsøndre siden. Denne inneholdt bryggerhus i første etasje og boder i annen, og målte 16¾ x 5alen (10,5 x 3,2 m). Østre bakbygning inneholdt spiskammer nede og et værelse ovenpå, ogresten ble brukt til vedlager gjennom to etasjer. Målene var 14½ x 4½ alen (9,1 x 2,8 m).Begge bakbygningen lar seg godt innpasse i en situasjonsplan med de gitt målene. 32 Så langter det grunnlag for en sannsynlig rekonstruksjon.Men flere bygningsdeler ble oppmålt og avgiftsbelagt. I tilslutning til nordfløyennevner kilden en ”Udbygn” i to etasjer, 9½ x 3 alen (6,0 x 1,9 m). Og på vestsiden nevnesenda et utbygg, 11 x 2½ alen (6,9 x 1,6 m). Det siste er det rimelig å forstå som det karnappetvi kjenner fra de eldre fotografiene, og målene stemmer dessuten nøyaktig med dem somoppgis for karnappet, etter at det omsider blir nevnt i de seneste branntakstene. Men noetilsvarende karnapp ut mot Tollbodgaten nevnes ikke i noen kilde, og vises heller ikke påfotografiene. Hvordan kan dette ha sett ut på situasjonsplanen og i tre dimensjoner?Det eldre kartmaterialet kan gi en antydning til løsning på gåten. Fig. 3.11 gjengirutsnitt av et bykart fra omkring 1730. 33 Kartet viser – sannsynligvis med stor nøyaktighet –de mange karnappene i dette kvartalet, som ellers i byen. Kirkegaten 18 ligger midt ikartutsnittet, på nordvestre hjørne av det største kvartalet. Påfallende ved denne eiendommener at den er tegnet med bebyggelsen trukket utenfor byggelinjen på begge sider av hjørnet.29 OB arkiv. ”Undersøgelser af en Serie gamle Christianiagårde i Byens forhen Centrum – ved Fritz Holland”.30 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 178 b.31 RA. Rentekammeret. Byavgifter Christiania, pakke 19, Bygningsavgift 1802. Kommisjonsprotokoll, fol. 48.32 Bortsett fra at sydfløyen mangler en alen på å fylle ut hele avstanden mellom de tilstøtende fløyene. Det kanha vært en passasje på en av sidene, eller kanskje helst en feil målangivelse.33 UB. Kartsamlingen, nr. 2314.106


Noe lignende finnes i nabokvartalet mot nord, på Kirkegaten 22, og i nærheten på Kongensgate 18. 34 Situasjonen er en helt annen enn på de eldste fotografiene. Lå det en eldre bygningpå hjørnet utenfor gatelinjen, før den som ble avbildet, eller var det lettere tilbygg utenfor denegentlige bygningskroppen?Fig. 3.11Utsnitt av bykart fra omkring 1730. Kirkegaten 18 er fremhevet med mørkere farge nederst til venstre i detstørste kvartalet. Gården vises med bebyggelse utenfor byggelinjen mot begge gater. En lignende situasjon visesi kvartalet nordenfor. UB, kartsamlingen, nr. 2314.Situasjonen lar seg delvis forklare av oppmålingen for bygningsavgiften. Hvis dens mål forvestre utbygg avsettes omtrent fra søndre ende av utbygget slik det vises på kartet, finner vigod overensstemmelse med karnappet på fotografiene. Men etter kartet å dømme fortsatteutbygget videre rundt hjørnet, og slik det er tegnet, blir det vanskelig å innpasse målene fordet utbygget som i 1802 ble beskrevet på nordre side.Den usedvanlige situasjonen gjenfinnes på noen senere kart fra 1700-tallet, mendessverre ikke på det særlig detaljerte kartet fra ca. 1775, fordi tegneren av dette utelot allekarnapper og lot gatelinjen begrense kvartalene. 35 Ennå så sent som i 1805 ble det tegnet etkart som viser fremspringende bebyggelse på hjørnet. 36 Det kan ikke utelukkes at kartografen34 Arno Berg undersøkte gården under nedrivning i 1923; notat i AA. Hovedfløyen lå langs tomtens kortsidemot Kongens gate, og gavlen mot Prinsens gate var trukket ca. 2 m utenfor gatelinjen. Berg har senere i enrapport fra stadskonduktør Jørgen Eilertsen til Stattholderen (RA, stattholderarkivet) funnet opplysninger om atdenne bygningen ble reist av Mogens Theiste i 1721. Huset i bindingsverk (med murtavlene malt i striper avgult og rødt) må ha erstattet et eldre hus med hvelvkjeller innenfor byggelinjene. Den senere oppførte fløyenlangs Prinsens gate måtte derimot trekkes tilbake til reguleringslinjen. Dette tilfellet, og flere fra karnapper frasamme tid, bl.a. på utvalgsgårdene Tollbodgaten 14 og Akersgaten 17, viser at det i 1720-årene var lett å oppnådispensasjon for å bygge ut på gategrunn. Det kan derfor være grunn til å anta at utbyggene på hjørnet avKirkegaten 18 er fra omtrent samme tid, selv om de ikke er nevnt i stadskonduktørens rapport.35 Gjengitt i kap. 3.1.3. (Statens kartverk).36 Rigsarkivet, København, Hærens arkiv FC 1 a 3, Heiligers kart.107


Heiliger brukte eldre forelegg da han tegnet sitt kart, og at den faktiske situasjon var en annen.Branntakstene i 1807 og 1817 har ingen antydninger om noe slikt utbygg, mens det altså til enviss grad stemmer med oppmålingen fra 1802.Kildematerialet er for tynt til at rekonstruksjonsforsøket overbeviser helt. Detnærmeste vi kommer, er situasjonsplanen på fig. 3.12, som har mål etter bygningsavgiften av1802. For å få dens opplysninger om to adskilte utbygg til å rime med kartene fra 1700-tallet,må vi tenke oss enda et utbygg på hjørnet mellom de to. Det kan ha vært et lavere utbygg foret formål vi bare kan spekulere omkring – men ikke for beboelse, ettersom det da ville ha værtmedregnet i underlaget for bygningsavgiften. Mulighetene kunne spenne fra et overdekket,men ellers mer eller mindre åpent skur for handelsvirksomhet, til en form for vognskur. Densiste funksjonen fantes i bakbygningen i ved branntaksering i 1787 og 1797 37 , men er ikkenevnt i tidligere kilder. En vognremisse er noe man ville vente å finne hos den rike familienElieson tidligere i 1700-årene, og det kan ha vært knapp plass til den i bakgården.Fig. 3.12Situasjonsplan 1802. Rekonstruksjonsforsøk etter oppmåling for bygningsavgiften i 1802 og kart fra 1700-årene. Utbygget mot Kirkegaten hadde i 1802 mål som karnappet vi kjenner fra fotografiene. Utbygget motKirkegaten bekreftes ikke av andre kilder, men bredden er den samme som ble angitt for fløyen mot Kirkegaten i1807. Utbygget på hjørnet, markert med prikket linje, antyder et mulig lavere bygningsvolum som ikke bleregistrert i 1802.Kan branntakstene bekrefte situasjonsplanen?I branntakstene i 1807 og 1817 ble de to fløyene i forbygningen oppført hver for seg. 38Fløyen mot Kirkegaten ble oppgitt å være 16 alen lang og 9½ alen dyp – 10m x 6m. Dentilstøtende delen mot Tollbodgaten var 17 alen lang og 10½ alen dyp – 10,7 m x 6,6m. Dissemålene er det vanskelig å få til å stemme med en tomt som målte ca. 15 m mot Kirkegaten og17 m mot Tollbodgaten, både den gang og hundre år tidligere da målene ble oppgitt i skjøtetfra 1703. De motsier også målene fra 1802, som er underlaget for rekonstruksjonen på fig. 3.Fløyen mot Kirkegaten må ha vært like lang som tomten, altså omtrent 25 alen istedenfor de37 RA. Kommersekollegiet, branntakster Christiania, pakke 14 og 15.38 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 97 og nr. 5, fol. 28 B.108


oppgitte 16 alen. Noe av forklaringen kan være at takstfolkene målte de to fløyene fra detinnvendige hjørnet mot gården, og glemte hjørnepartiet under arealberegningen. Men i tilleggmå de ha målt feil. Fløyen langs Tollbodgaten burde ha målt 19 alen fra indre hjørne tiltomtegrensen istedenfor de 17 alen som oppgis i taksten, mens fløyen langs Kirkegaten måltfra samme punkt burde ha vært ca. 14 alen, og ikke 16 som angitt.Hvis vi nå går tilbake til fig. 3.12 med rekonstruksjonsforsøket for situasjonen i 1802,legger vi merke til at fløyen langs Kirkegaten har samme bredde som det angitt utbygget motTollbodgaten – 9½ alen. Dette målet er ikke så langt unna den sammenlagte bredden forfløyen med tilhørende svalgang i 1802. Kan det tenkes at utbygget mot Tollbodgaten haddeen gavl som ble oppfattet som enden på en bredere vestfløy enn den som faktisk fantes? Vilegger også merke til at den oppgitte lengden for fløyen langs Tollbodgaten blir omtrentkorrekt hvis den regnes fra tomtegrensen til utbygget. Målene i branntaksten skaper til åbegynne med mye hodebry, men med litt godvilje kan man altså ta noen av målene sombekreftelse på at rekonstruksjonen på fig. 3.12 er i nærheten av det riktige. Fig. 3.13 viser densamme situasjonsplanen med målene fra 1807 inntegnet. Det fremgår at enten må mange målvære feilaktige, eller rekonstruksjonen må være misforstått. Vi merker oss at de feilaktigeeller uforklarlige målene fra 1807 ble gjentatt i 1817 – kanskje på grunn av ren avskrift utenkontrollmåling.Fig. 3.13Målene fra branntakstene i 1807 og 1817 inntegnet på den rekonstruerte 1802-planen. Det er antatt at fløyen motKirkegaten var 26 alen lang istedenfor 16 som angitt. Videre er det antatt at takstfolkene ikke målte dennefløyens egentlige bredde, men oppga målet på utbygget mot Tollbodgaten.Hvis rekonstruksjonsforsøket viser den virkelige situasjonen både i 1802 og 1807, måbygningen stadig ha stått uendret i 1817 – og dermed også i 1812, da rommene ble målt oppfor ildstedsskatten. Dermed burde rom-målene i 1812 gi en kontroll på riktigheten av denrekonstruerte situasjonsplanen. I det følgende avsnittet om planløsningene viser fig. 3.17 etforsøk på tegne inn rommene etter oppmålingen i 1812. Igjen ender det med et ikke heltoverbevisende resultat. Det kan skyldes at mange antagelser om plasseringen av rommene erfeilaktige. Problemet kan også ha som årsak at det er gale eller tvetydige målangivelser ikildene. Dessverre må det erkjennes at metoden som for andre utvalgsbygninger har gitt gode109


esultater, ikke helt strekker til i dette tilfellet. Sterkest savnes plantegninger, uansettnøyaktighetsgrad, og avbildninger av huset fra den tid det hadde sine gåtefulle utbygg.For å få rekonstruksjonen til å stemme med fotografiet på fig. 3.10, må det ha foregåtten radikal ombygging før 1827, da karnappet ble omtalt, men bebyggelsen ifølge branntakstenhadde helt andre mål. Det som kan ha skjedd, var en delvis rivning av utbyggene på hjørnet,men med bibehold av den delen som i hvert fall etterpå fremsto som et alminnelig karnapp.Situasjonsplanen senere i 1800-åreneUtover på 1800-tallet finnes det kilder som mer entydig beskriver situasjonen og ikke stillerflere spørsmål enn de kan besvare. Som nevnt var branntakstene i 1807 og 1817 likelydende,inkludert eventuelle feil og mangler. Den påfølgende taksten fra 1827 var redigert etter enannen mal, og den gir et klarere bilde. Dette bildet bekreftes av den pålitelige oppmålingennedenfor, som stadskonduktør Grosch laget i 1830.Fig. 3.14Stadskonduktørens oppmåling av mnr. 170, Kirkegaten 18, 1830. Originalen i Plan- og bygningsetaten, Oslokommune.Ved takseringen i 1827 ble Tollbodgate-fløyen målt til 27½ x 10 ½ alen, og fløyen motKirkegaten til 24 x 6 alen. 39 Lengdene passer med tomtens mål, dersom vi godtar en vissunøyaktighet og forutsetter at begge fløyer ble målt fra hjørnet, slik at hjørnepartiet strengt tatter tatt med to ganger. Karnappet er uttrykkelig nevnt, men ikke målsatt eller nærmerebeskrevet. 40 Når fløyen mot Kirkegaten ble oppgitt å være 6 alen bred, kan målet bare haomfattet selve bygningskroppen, og ikke også svalgangen. I 1802 ble den oppgitt å væreubetydelig smalere – 5½ alen. Forskjellen er ikke større enn at den kan tilskrivesunøyaktighet. Men Grosch-oppmålingen viser en mye bredere fløy, anslagsvis 8-9 alen.Bredden stemmer imidlertid hvis vi tar i betraktning at Grosch inkluderte den 3 alen bredesvalgangen på sin tegning, siden det for hans formål ikke var interessant å differensieremellom typer av bebyggelse, men bare mellom bebygget og ubebygget areal.Opplysningene i branntaksten fra 1846 er de første som helt utvetydig stemmer medde senere fotografiene, idet karnappet uttrykkelig ble nevnt og målsatt. Målene bekrefter at vikan feste lit til at Grosch dokumenterte virkeligheten i 1830 med stor presisjon. Fløyenemålte i 1846 henholdsvis 24½ x 8¾ alen og 28 x 10 alen. 41 Lengdene stemmer helt medtomtens mål, idet hjørnepartiet stadig må ha blitt regnet med i begge fløyer. Karnappet stakk2½ alen utenfor bygningskroppen og var 11 alen langt, ”forsynet med Frontespise, der er 4 alhøy til Spidsen”. 42 Disse presise målene, bekreftet av Grosch, er grunnlaget forsituasjonsplanen på fig. 3.15, som i motsetning til de tidligere forsøkene må regnes for sikker.39 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8, fol. 77 A.40 I protokollen for ildstedsskatten ble karnapper vanligvis særskilt angitt, men i dette tilfellet ikke. Branntaksterfør 1827 utelot derimot vanligvis slike detaljer.41 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 178 B.42 Identiske mål ble oppgitt for det ene utbygget i 1802, se s. 106.110


Situasjonen ser ut til å ha vært den samme også i 1827, slik at en ombygging må antas å haforegått mellom 1817 og 1827.Fig. 3.15Situasjonsplan etter tomteoppmålingen i 1830, med målene som er angitt i branntaksten fra 1846. Målene ibranntaksten fra 1827 er angitt til sammenligning.Uthusfløyene ble i 1846 angitt som en ”vinkelbygning mot øst og syd”, med mål 15 x 5½ alenmot syd og 14 x 5½ alen mot øst. Disse lar seg også rimelig godt innpasse i situasjonsplanenpå fig 3.15. Bare sydfløyens lengde volder problemer – det er ikke godt å vite om den skalregnes helt fra bakre hjørne, eller fra den tilstøtende østfløyen. Uansett stemmer lengden på15 alen dårlig. Bakbygningene kan i det vesentlige være de samme som ble målt både i 1807,1817 og 1827 – bredden på begge uthusfløyene var gjennomgående i disse takstene 5 alen, enforskjell som kan ha oppstått ved avrunding eller unøyaktighet. Men lengdene varierte noe,slik at det er grunn til å regne med at enkelte seksjoner er fjernet og andre kommet til.Ut fra en kritisk tolkning av de foreliggende oppmålinger og beskrivelser presenteresaltså to rekonstruerte situasjonsplaner, henholdsvis før (fig. 3.12) og etter (fig. 3.15) en antattombygging i perioden mellom 1817 og 1827. Det må understrekes at før-situasjonen er høystusikker, mens sluttresultatet er fotografisk bekreftet. I hvert fall i 1830, og antagelig gjennomresten av livsløpet, hadde gården fire sammenhengende fløyer rundt et trangt gårdsrom, slikdet også fremgår av fotografi, fig. 3.16. Kan vi så, med utgangspunkt i situasjonsplanene,komme videre ned i detalj og klarlegge den indre planstrukturen?PlanløsningeneTabellen nedenfor viser resultatet av oppmålingen for beregning av ”ildstedsskatten” i 1812,da alle rom med ildsted ble målt i tre dimensjoner. Hvis de rekonstruerte situasjonsplaneneer i nærheten av sannheten, burde det være mulig å innplassere de oppmålte rommene.Opplysningen fra 1846 om at første etasje mot Tollbodgaten var av murverk kan nå komme tilnytte. Hvis den før fremsatte hypotesen om en kontinuitet for denne fløyen helt tilbake til1629 er riktig, skulle man vente å finne et markert skille der denne ble avsluttet mot111


Søndre Qvarteer, Hiørnet af Toldbod og Kirkegaden, 170, Poul Casparij 43Etage VærelseHøyde al. Lengde al. Bredde al.1 a. Forbygningen til Toldbodgaden1. Værelse fra V. Kant 4 (2,5m) 10 (6,3m) 6 (3,8m)2. Værelse - - - 4 (2,5m) 10 (6,3m) 3 ½ (2,2m)3. Værelse - - - 4 (2,5m) 9 ½ (6,0m) 5 (3,2m)4. Værelse - - - 4 (2,5m) 9 ½ (6,0m) 4 ½ (2,8m)2 1. Værelse fra V. Kant 4 ½ (2,8m) 9 (5,7m) 11 ½ (7,2m)2. Værelse - - - 4 ½ (2,8m) 8 (5,0m) 10 (6,3m)3. Værelse - - - 4 ½ (2,8m) 9 ½ (6,0m) 5 ½ (3,5m)4. Værelse - - - 4 ½ (2,8m) 9 ½ (6,0m) 4 ½ (2,8m)b. Vestre Sidebygning1 1. Værelse fra N. Kant 4 ½ (2,8m) 10 ½ (6,6m) 8 ½ (5,4m)2 1. Værelse fra N. Kant 4 ½ (2,8m) 5 (3,2m) 8 (5,0m)2. Værelse fra N. Kant 4 ½ (2,8m) 4 ½ (2,8m) 5 ½ (3,5m)c. Søndre Bagbygning1 1. Værelse fra V. Kant 4 (2,5m) 9 (5,7m) 2 ½ (1,6m)2. Værelse fra V. Kant 4 (2,5m) 7 (4,4m) 4 ½ (2,8m)den øvrige bebyggelsen i bindingsverk. Det er ut fra vurderingene av andre byhus grunn til åregne med at murhus representerte slike verdier at eiere sjelden ga seg til å rive deler av dem,men heller bygget til og på. Vi vet strengt tatt intet om utstrekningen av dette antattemurhuset, om det strakte seg helt fra hjørnet til nabogrensen i øst, eller om det var trukkettilbake på én eller begge sider. Men det er nedenfor argumentert for at det ikke omfattethjørnet, som opprinnelig kan ha stått ubebygget eller hatt lettere bebyggelse. Dermed kan vitentativt fastlegge skillet mellom murverk og bindingsverk i første etasje.Fig. 3.16Bakgården i Kirkegaten 18, fotografert fra et utbygg (et trappehus?) på fløyen mot Kirkegaten.Foto: Oslo Bymuseum.Dette skillet bekreftes av at fløyen mot Tollbodgaten i 1802 ble kalt ”Forbygningen”, mensrommet som later til å ha omfattet karnappet og arealet innenfor ble regnet å tilhøre”Sidebygning til [Kirke-] Gaden”. Andre holdepunkter for en rekonstruksjon av etasjeplanenegir plasseringen av portrommet, vinduene og pipene, slik vi finner dem på fotografier. Piperopptrer vanligvis i skillevegger, mens vinduer tvert imot markerer hvor det ikke kan være43 RA. Rentekammeret, Byavgifter, Pakke 26, Ildstedsskatt Christiania 1812.112


tverrvegger. Dessuten er det en viss sannsynlighet for at minst ett av utbyggene ellerkarnappene tilhører en større sal.Fig. 3.17 viser forsøket på å rekonstruere husets planløsning i 1812. De fire førsterommene i ”Forbygningen” mot Tollbodgaten antas å definere det opprinnelige murhuset i énetasje. Selv om ytterveggene her var av ”grundmur”, er det rimelig å tenke seg skilleveggerav bindingsverk, i hvert fall de langsgående. Alle øvrige deler av bebyggelsen har vært avbindingsverk, også den påbygde annen etasje oppå murhuset. Husets største rom på 9 x 11½alen er det neppe med rimelighet mulig å plassere annerledes enn vist, som en sal i annenetasje. Også det største rommet i første etasje lar seg best innpasse i sammenheng medkarnappet mot Kirkegaten. ”Hvite flekker på kartet” er rom eller arealer som ikke varoppvarmet og derfor ble forbigått i 1812.Fig. 3.17Forsøk på planrekonstruksjon etter rom-mål fra oppmåling for ildstedsskatten i 1812. Første etasje til venstre,annen etasje til høyre. Røykpipene er bare antydningsvis plassert der de vises på eldre fotografier. I annenetasje kan ”2. Værelse fra Nordre Kant” i fløyen mot Kirkegaten like gjerne ha ligget helt ytterst.Rekonstruksjonen antyder at det eldste murhuset i bare én etasje har omfattet de fire rommene mot Tollbodgaten,nærmest mnr. 182, men ikke hjørnet.Det ligger adskillige feilmuligheter i fremgangsmåten som er anvendt, ikke minst fordimålangivelser kan være unøyaktige eller direkte gale. Man skal ikke se bort fra atskilleveggene mellom rom 1 og 2 og mellom 3 og 4 i forbygningen kan ha ligget i fløyenstverr-retning. Hvert rom-par danner et tilnærmet kvadrat som like gjerne kunne tenkes snudd90°. Men det synes å ha vært hovedregelen at man i oppmålingsprotokollen lot rommene fåsamme retningsbestemmelse som bygningskroppen, og ut fra denne forutsetningen blir deviste planløsningene mest sannsynlige. Videre er rekonstruksjonen basert på antagelsen om attakstfolkene inkluderte hjørnepartiet i ”Vestre Sidebygning”. Til denne antagelsen knytter detseg en viss usikkerhet, idet man like gjerne kunne vente å finne det integrert i ”Forbygningen”av murverk. Men det fremskytende hjørnet på 1700-tallskartene er det mest nærliggende åtolke som en særskilt bygningskropp i bindingsverk, slik at skillet burde gå mellom dette ogresten av lengden mot Tollbodgaten.113


Den antatt eldste delen, murhuset langs Tollbodgaten, ser ut til å ha vært delt i to seksjoner aven tverrvegg. Hver seksjon er så – kanskje i ettertid – delt av langsgående skillevegger, slik athuset i hvert fall omkring 1800 fremsto med dobbelt romrekke – et moderne trekk ved planen.Hjørnehusets planløsning er vanskeligere å få oversikt over, og heller ikke senere på 1800-tallet er det helt enkelt å tolke planløsningen ut fra skriftlige kilder og fotografier.Som nevnt i forrige avsnitt antas det at hjørnepartiet ble forandret ved en størreombygging mellom 1817 og 1827. Den medførte i så fall at utbygget mot Tollbodgaten bleborte, og at den tilhørende salen i 2. etasje ble beskåret. Ellers ser det ikke ut til at bygningenble vesentlig berørt. Beskrivelsen som ble gitt av huset ved branntakseringen i 1846 er stadigforenlig med hovedtrekkene i planrekonstruksjonen på fig. 3.17. Innholdet ble da oppregnetfor begge fløyer under ett, og det omfattet i 1. etasje en forgang med trapp, ett kjøkken og 6værelser, hvorav ett var butikk, og i 2. etasje 2 svalganger, 5 værelser og nok et kjøkken. 44Når innholdet forble omtrent det samme, er det imidlertid uforklarlig at antallet vinduer kunneøke fra 30 til 52 mellom 1827 og 1846. 45Det må innrømmes at forsøket på å rekonstruere husets plan ikke er heltoverbevisende. Metoden strekker ikke til for en så komplisert bygning som denne, med sintydeligvis omskiftelige historie, når det samtidig knytter seg stor usikkerhet til hvordankildenes målangivelser skal forstås. Mest sannsynlig virker rekonstruksjonene for fløyen motTollbodgaten, der romdimensjonene nokså presist lar seg innpasse i bygningskroppen, ogplasseringen av vinduer og piper samsvarer med antatt plan.Bygninger og eiereTil tross for mange usikkerhetsmomenter er det sannsynliggjort at gårdens eldste del var etén-etasjes murhus langs Tollbodgaten. Det strakte seg fra nabogrensen i øst, men ikke heltfrem til hjørnet. Murhuset ser ut til å ha vært gjennomgående fra 1629 til rivningen i 1915.På ukjent tidspunkt ble en annen etasje i bindingsverk påbygget, og samtidig må fløyen ha fåtten svalgang med adkomst til rommene ovenpå. Rommene kan i utgangspunktet ha værtgjennomgående, for senere å bli oppdelt med lettvegger i lengderetningen.Den tidligste kjente eier skal ha vært Claus Alexandersen Hoppener, bokhandler,rådmann og stadskaptein. Rekkefølgen i ”Gaarde Mandtal udi Christiania” plasserer ham i1661 her på hjørnet, hvor hans gård med en takst på 300 riksdaler var blant de mer beskjedne– men betydelig mer verdifull enn nabohuset på Tollbodgaten 14, som bare var verdt 80riksdaler. Om Claus Alexandersen sier manntallet at han ”Haffuer ingen Brug, men nærer sigaf hans Boghandling, som er ringe” (Collett 1889:183, 202). Året etter bekrefter et nyttmanntall at Claus Alexandersens gård fantes blant de brannsikre ”Grundmurit ochBindingswercks Huusser och Gaarder”. 46 I 1680 ser det ut til at gården var leid ut til ErikBerntsen Hutstaferer, som i dette året står i skattelisten for næringsskatt, men ikke grunnskatt.Dessverre får vi derfor ikke vite om huset er av mur eller tre, som kilden oppgir når eierenselv bebor det. 47 Da ”Kop- og Quegschat” ble innkrevet i 1683 bodde Erik Berntsen stadig ihuset med hustru, 3 barn og hustruens søster. I husholdningen fantes også ”1 Dreng, 2 Piger,1 Koe”. Erik Berntsen døde i 1695, og enken året etter. 48 Før sin død må han ha blitt eier av44 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 178 b.45 Kan man plutselig ha begynt å regne vinduer med midtpost som to fag, mens man tidligere regnet dem somett? Allerede i 1787 og 1797 hadde begge fløyer under ett 24 fag vinduer til gatene og 6 til gården. I 1807 og1817 var det derimot 12 vinduer i hver av de to fløyene, altså bare 24 til sammen, mens antallet igjen var økt til30½ fag i 1827. Tallet på vinduer er altså ikke noe godt hjelpemiddel for rekonstruksjonen. Antall istørrelsesorden fra 24 til 30 er sannsynlige i forhold til antatte planløsninger, mens 52 er helt usannsynlig.46 RA. Rentekammeret, byregnskaper. Kontribusjonsregnskap Christiania 1654-1664.47 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl. May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.48 Hun står oppført som ”Erich Berentsens Enche” i byskattemanntallet for 1695.114


gården. Deres bo gikk til auksjon i 1696, og registreringen gir både et interessant innblikk idagliglivets materielle rammer hos en byborgerfamilie, og dessuten enkelte opplysninger omhuset. 49Ved auksjonen etter ”Sahl. Erich Berentssøn og hans Sl. Hustrue” 14. januar 1696 ble gården – med tre jernkakkelovner – solgt for 852 daler til Johan Wilster. I tillegg ble det solgt en annen gård som paret hadde eid, ogsom før hadde tilhørt Peder Suendsen Nyegiere. Den hadde bare to ovner og gikk for 450 daler til Tron Abelsen.Paret var godt forsynt med verdisaker, tinn, kobber, messing, kjøkkentøy og sengetøy. Blant tekstilene ble nevnt7 blaa Ripses gardiner som vitnesbyrd om modernitet – eller om at gardiner var i alminnelig bruk tidligere ennkulturhistorikere har antatt. De var forresten høyt vurdert – de gikk for over 2 daler, som er det man den gangbetalte for to-tre gode stoler eller et spisebord. Noe av innboet ble stedfestet til rom i huset, bl.a. ”1 Sengested ibarne Cammerset, 1 dito i Senge cammerset”. Ett rom ble betegnet som stuen. På veggene var det påfallendemange bilder. Det ble nevnt ”12 gl. Schildrier a 12 sk, 2 smaa Papiir støcher og 1 gl. dito”, og i sengekammersetså mange som 11 ”schilderier”. På loftene fantes ytterligere ”14 gl. Contrafey støcher, 18 smaa papiir tafler og13 dito”. Prisene på kunst var meget lave – de 14 gamle kontrafeiene innbrakte ikke mer enn ½ daler. Husetrådde over 3 vinglass (men ingen pokaler) og 17 tallerkener i steintøy. Lageret av ”Kramwahre” viser at ErikBerntsen handlet med isenkram. Vareutvalget spente fra ”2 dosin blianspenner a 6 sk.” til et veldig arsenal avkniver. ”Elfenbeens knifuer” kan være tidlige bordkniver; de ble solgt parvis eller i bunter. ”3 par quindfolchdito” (altså kniver) tyder på egne typer som kan ha hørt til kvinnedrakter. Lageret hadde også mange ”fallekniver”, inkludert ”2 par hiorte tags folle dito”.Kjøperen på auksjonen var apoteker Johan Jacob Wilster, som senere bosatte seg iTollergården, Tollbodgaten 12, to hus bortenfor i samme kvartal. 50 I 1703 ble den solgtvidere til kjøpmann Jonas Levin, og skjøtet ved denne overdragelsen har interessanteopplysninger. 51 Gården beskrives i skjøtet slik: ”Een min Kjøbstedsgaard og Grund,liggende paa Hjørnet udi Prindsens Gade, Imellem Sr. Morten Leugs Gaard (Kirkegaten 16)paa den Søndre Side, som strecker sig fra Hiørnet og indtil bem.te Sr. Morten Leugs Tomt,efter sal. Hr. Stadtholder Jens Juls derom udgifne Tomtebrefs videre formelding, af Dato den11. April A.o 1629 … ” Så følger tomtens mål fra sør til nord, 24¾ alen, men ikke forstrekningen fra vest til øst langs Tollbodgaten. Vanskelig å tolke er det følgende : ” …hvorudinden samme bem.te 24¾ al. maal er medindberegnet Siuf Q.ter fra den nedersteHovedstolpe paa den Østre Ende som endnu icke er bebygget”. Disse 7 kvarter – litt over enmeter – som lå ubebygget, sies altså å ligge på østre ende, samtidig som de skal”medindberegnes” i distansen fra nord til syd, altså langs Kirkegaten. Om gården sies ellersikke mer enn at salget omfattet ”4.re Jern Kachelofner, samt Brygger Kiedel og ald NagelfastIndredning” og en løkke på byens mark ved Akers kirke. Jonas Levin pantsatte samme årgården til James Collett (på hjørnet vis-a-vis) for 500 riksdaler. 52 Det gikk visst ikke så bramed ham – Finne-Grønn skriver at Collett snart ble eier.I skattelister for 1713 og ca. 1720 sto Antoni Møller som eier, 53 før den riketrelasthandler Iver Elieson ifølge Arno Berg overtok i 1719 for 1905 riksdaler. 54 Ved dettetidspunkt hadde gården 7 ovner, altså en betydelig økning siden forrige opptelling i 1703.Økningen kunne tyde på at det var i den forrige eierens tid at gården ble påbygget til toetasjer, kanskje samtidig med at den fikk tilbyggene på hjørnet, som opptrer på 1700-tallskartene, jfr. fig. 3.11 og 3.12. 55 Arno Berg holder det for sannsynlig at Iver Elieson, enda49 RA. Christiania auksjonsprotokoll I 1, fol. 163.50 Oslo Byarkiv. Finne-Grønns kart med eieropplysninger.51 SAiO. Christiania pantebok nr. 1, fol. 112 a.52 SAiO. Christiania pantebok nr. 1, fol. 120 a.53 RA. Magistratsarkivene, Christiania manntall 1713 og udatert (ca. 1720).54 Berg (1959:105-127).55 Se note s. 107. Tiden omkring 1720 ser ut å ha vært en periode med utstrakt bygging av karnapper og utbyggpå gategrunn over hele byen.115


så rik han var, 56 ikke selv foretok større byggearbeider på gården. Han bygger denneantagelsen på at gården sank i verdi gjennom Iver Eliesons og enkens eiertid. I 1765 vartaksten 500 riksdaler lavere, og ved salget i 1775 gikk gården for bare 1000 riksdaler. 57 Detbidrar til å bekrefte Bergs teori om en forfallsperiode i Eliesons tid at det ved branntaksering i1777 ble nedtegnet at forbygningen var ”repareret og i god Stand”, mens bakbygningeneomtaltes som ”alt gammelt og Brøstfeldigt”. Ved samme taksering var det fortsatt 7 ovner ihuset, altså hadde det ikke skjedd noen økning av boligarealet. Men det ble nevnt ”betrukne,mahlede og panelede Værelser”. Antallet ble ikke nevnt, men formuleringen kan antyde atdette gjaldt alle de 7 rommene med ovner, og i så fall må huset etter tidens standard ha værtfornemt innredet, men kanskje i forfall? Kildematerialet lar oss ane at Iver Elieson overtokgården med et forholdsvis nytt tilbygg på hjørnet, men kanskje med et provisorisk og usolidpreg, slik at det etterhvert forfalt?Fra midt i Iver Eliesons eiertid får vi et innblikk i husholdningen gjennom manntalletfor ”Kopskatten” i 1743. 58 Som en av byens største skattytere betalte han 50 riksdaler, hvorav30 i kopskatt for egen del. For sin ”cariol” betalte han 10 daler, men den ble trukket av bareén hest. Kommerseråd Collets enke tvers over gaten betalte det dobbelte for ”cariol” medtospann. Elieson holdt seg med preseptor, skrivekarl, gårdskarl og 3 tjenestepiker, menfamiliemedlemmene ble ikke oppgitt i denne kilden.Etter Iver Eliesons død gikk eiendommen over til hans datter Karen, gift med justisrådChristian Ancher, Paléets byggherre. 59 Ancher døde i 1765, og justisrådinne Ancher forvaltetfarens bygård som leiegård, inntil den ble solgt i 1775. Den nye eieren var megler BertelMøller, og deretter enken Catharina. Eier ved neste taksering i 1787 var Hans Christian Lind,byens første profesjonelle arkitekt. I branntakstprotokollen fikk han attesten ”alt megetforbedret”. 60 Det skal ikke utelukkes at Lind, som med sin bakgrunn hadde de besteforutsetninger, kan ha vært den eieren som ga huset noe av det ordentlige og ryddige preg somde eldste fotografiene viser. Hvis Heiligers kart fra 1805 er misvisende fordi det henterdetaljene fra eldre forelegg, kan det godt tenkes at Lind i løpet av 1790-årene påbegynte enstørre modernisering. Den har i så fall bestått i at det antagelig forfalne utbygget på hjørnetble revet, men med unntak av deler som ble omdannet til mer regulære karnapper.I 1799 fikk gården en ny eier som skulle beholde den i mange år. 61 Det var densveitsiske ”sukkerbageren” Paul Caspary, som hadde innvandret til Christiania i 1793 (Berg1959:105-127). Flere av slekten innvandret samtidig og drev i samme bransje, blant demnaboen i Tollbodgaten 14, Jacob Caspary. Paul Casparys husholdning får vi innblikk igjennom folketellingen i 1801. Der finner vi ham i matrikkelnummer 170 som en ugift”sukkerbagger”, 34 år gammel. Den jevngamle svennen Luchas Mechley kan etter navnet ådømme ha vært en landsmann, liksom tredjemann i forretningen, drengen Joseph Caspary på14 år – kanskje en nevø. Disse ser ut til å ha dannet én husstand, sammen med totjenestepiker på 37 og 18 år. En del av gården var imidlertid utleid til kjøpmann StephanusRume og hans hustru Maria Harris, bare 29 og 26 år gamle, uten barn, men med entjenestepike.56 Ingen ble ilignet høyere næringsskatt enn Iver Elieson i 1750. Med 33 rd. slo han både Christian Ancher,Haagen Nielsen og Paul Vogt, de andre som betalte 30 rd. eller mer. (RA. Magistratsarkivene, manntal forbyskatt 1750).57 Berg nevner ikke kilden for taksten i 1765. Hans opplysning stemmer dårlig med branntaksten fra 1766, somverdsetter eiendommen til 2560 riksdaler. Denne takseringen har imidlertid generelt høye verdier. Allerede åretetter ble taksten redusert til 1800 riksdaler, for så å holde seg omtrent uforandret århundret ut.58 RA. Rentekammeret. Byregnskaper, Christiania, pakke 11. Kontribusjonsregnskaper 1743.59 Foreldre til de kjente brødrene Bernt, Jess og Peder Anker.60 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 14, 1767-1787.61 SAiO. Christiania byfogd, panteregister, rekke II, nr. 1, s. 81.116


Caspary kjøpte senere også løkkene Sommerfryd ved Holmen (nå Aker Brygge) ogSorgenfryd på Hammersborg, hvor han drev serveringssteder. I hovedhuset nede i byenhadde han ventelig sitt utsalg enten på hjørnet eller i karnappet. Bakeriet nevnes i allebranntakstene som et ”Bagerværksted med Skorsteen og Bagerovn” i sidebygningen mot syd.Som det foran er begrunnet, må det ha vært Paul Caspary som mellom 1817 og 1827 gabygningen dens endelige ytre form, kanskje i forbindelse med giftermålet. Han hadde nemliggiftet seg med en kvinne fra hjemlandet, men de fikk ingen barn, og hun reiste i 1830 hjem tilSveits som enke. Arno Berg mener at det var nevøen og yrkesbroren Jacob Caspary somovertok driften av konditoriet etter Paul Caspary (Berg 1959:235). Jacob kjøpte nabohusetTollbodgaten 14 på auksjon i 1814 og ble boende der lenge, men ser ikke ut til å ha drevetforretning derfra. Enda en konditor fra samme familie opererte i nabolaget – Nicolay Casparyi Kirkegaten 20. Virksomheten i Kirkegaten 18 ble senere overtatt av nok en annen konditor– Peters. Det var han som eide gården da den ble så detaljert beskrevet i 1846.Det ligger utenfor avhandlingens ramme å følge gården videre gjennom 1800-talletfrem til rivningen i 1915. Vi registrerer at alle fotografier fra 1800- og 1900-tallet viser enbebyggelse som ikke gjennomgikk nevneverdige ytre endringer i gårdens senere år. Densendelige skjebne ble beseglet da Centralbanken for Norge kjøpte denne og nabogårdene medtanke på rivning. De eldste arkivalia som nå finnes i kommunens byggesaksarkiv errivemeldinger og approbasjoner fra 1915. Kirkegaten 18 ble anmeldt til rivning 11.5.1915, ogmeldingens knappe opplysninger forteller at ”Bygningen er ca. 150 Aar gammel av Mur ogFakmur, indeholder foruten Butikker og Værksteder en Leilighet paa 7 Værelser og Kjøkkenpå et Areal: 400 m 2 i 2 Etager”. Approbasjonen forelå 14. mai.TilbakeblikkUndersøkelsene har kartlagt hovedlinjene i en meget komplisert bygningshistorie, men ogsåreist spørsmål som det ikke helt har lyktes å komme til bunns i. Én konklusjon som angårmetoden, er at den ikke fører frem til sikre rekonstruksjoner av tapte bygninger når de er såstore og sammensatte som her, og når det overhodet ikke finnes tegningsmateriale i kildene.Noen hovedtrekk ved bebyggelsen er imidlertid sannsynliggjort. Det må regnes somnokså sikkert at det var et av byens eldste hus som ble revet i 1915; opprinnelig et enetasjesmurhus med fasade mot Tollbodgaten, men kanskje ikke så langt et det nådde helt ut tilhjørnet. Det har ventelig også vært annen bebyggelse på eiendommen, antagelig i tømmereller bindingsverk. Murhuset må ha vært reist før 1629, da det ble utstedt tomtebrev tileieren.Omkring 1720 antas det at daværende eier Antoni Møller bygget på en overetasje ibindingsverk, slik at antallet ovner økte fra 4 til 7. Han var kanskje samtidig ansvarlig fornybygging eller ombygging på hjørnet og langs Kirkegaten, i en tid da det var lett å fåtillatelse til å bygge ut på gategrunn. Gjennom resten av 1700-tallet var det ett eller flereutbygg på hjørnet, men kildene gir ikke full beskjed om utseendet. Først ved begynnelsen av1800-tallet er det mulig å rekonstruere situasjonen noenlunde tilfredsstillende, takket værerikere kildemateriale. Da ser det ut til å ha vært to adskilte utbygg, begge i form av karnappermed brede gavler.Mellom 1817 og 1827 ble så det ene utbygget mot Tollbodgaten fjernet, ogsukkerbaker Paul Caspary ga gården det utseendet den skulle beholde gjennom de sistehundre år. Den presenterte seg som en tilsynelatende lettfattelig bygningskropp i vinkel, medet alminnelig karnapp. Men bak den regelmessige fasaden skjulte det seg mange byggetrinn iulike teknikker, slik at bygningen må regnes med i en kategori av Christiania-gårder som ådømme etter denne undersøkelsen må ha vært mer innholdsrik enn man tidligere visste. Dener en ”konglomerat-bygning”.117


3.2.1 Tollbodgaten 14, mnr. 182Det siste bindingsverkshusetFig. 3.18 Tollbodgaten 14, gatefasaden. Oppmåling av arkitekt A. Grimnes 1911, AA.Tollbodgaten 14 var en av fire bygårder som i 1915 ble revet for å gi plass til et ruvendenybygg for Centralbanken for Norge. Nabogården Kirkegaten 18, en annen av denneavhandlingens utvalgsgårder, fikk samme skjebne. Men Tollbodgaten 14 ble reddet forettertiden ved at Norsk Folkemuseum tok den inn som første anlegg i museets ”Gamleby”.Forhuset er i dag det eneste av byens mer enn 200 bindingsverkshus som fortsatteksisterer. Enestående er det også at anlegget utgjør en komplett bygård med gårdsplassenomgitt av gamle bygninger. Allerede ved flyttingen i 1915 var intakte bygårder sjeldne, noesom bidro til at denne ble funnet verdig til å bli anskaffet for museet. Valget ble ytterligerebegrunnet ved at man her hadde et av de få tilfellene der fasaden av utmurt bindingsverkfortsatt sto synlig, mens nesten alle andre var blitt overpusset mer enn 100 år tidligere. Manantok dessuten at huset var blant byens eldste i bindingsverk, oppført før 1661. Avgjørendevar imidlertid det faktum at gården hadde tilhørt en og samme håndverkerfamilie gjennom detmeste av 1700-tallet, og at den ble tolket som særlig representativ for dette viktige segmentetav Christianias befolkning.På museet ble gården raskt gjenreist og presentert som ”Håndverkergården”, enanskueliggjøring av rammene omkring dagliglivet for det jevne byborgerskapet tidlig på1700-tallet. Til uvurderlig hjelp for museet var det rike kildematerialet som var nedfelt vedhvert eierskifte i form av skiftedokumenter og innbofortegnelser, til dels med opplysningerom hvor i huset tingene befant seg, og hvordan de enkelte rom ble brukt og benevnt.Komplette lister over alle eiendeler hos én familie gir oss i ettertid bokstavelig talt innsikt,ikke bare i dens materielle kår, men også i tanker og forestillinger hos datidens mennesker.Den veldokumenterte borgerlige bygården på Norsk Folkemuseum skulle komme til åvinne internasjonal berømmelse som eksempel på fremveksten av en borgerlig bokultur itidlig-moderne europeisk bymiljø. Odd Brochmann brukte den slik i sin bok By og bolig i118


1958, og derfra hentet Norbert Schoenauer og Witold Rybczynski stoff til sine bolighistoriskefremstillinger i 1980-årene. 62 Litteraturen var fattig på gode beskrivelser av hjem, bolig ogdagligliv, og fortellingen om Tollbodgaten 14 ble derfor begjærlig mottatt og utnyttet.Annenhånds brukere av dette stoffet var imidlertid ikke klar over at Brochmann, hjulpet avmuseumsdirektør Reidar Kjellberg, hadde presset mye mer ut av kildene enn de egentligkunne yte og lagt til adskillig som må karakteriseres som fri diktning, om enn svært troverdig,fordi opphavsmennene var kunnskapsrike kulturhistorikere. 63På oppdrag fra Fortidsminneforeningen tegnet arkitekt A. Grimnes planer, snitt ogfasadeoppriss i 1911, dessverre ikke helt pålitelige. 64 Sammenligninger med fotografier ogsenere tegninger viser at Grimnes må ha tillatt seg en nokså impresjonistisk tilnærming; bl.a.tegnet han for mange bjelker i etasjeskillet. Disse tegningene ble publisert av Alf Collett ogHarry Fett i den første artikkelen om bindingsverk i Christiania (Collett 1912:61-80). Før ogunder flyttingen samlet Norsk Folkemuseum et stort materiale om gården i form av arkivaliaog fotografier. 65 Museets konservator Gisle Midttun laget grundige oppmålingstegninger”efter fjernelsen av alt nyere panel”, som det står skrevet på tegningene – men dermed fjernethan også adskillige historiske spor. 66 Fotomaterialet i museets samling er verdifullt, men detmangler bilder forut for og under de tidligste fasene av demonteringen.I bygningshistorisk forskning er bygningen selv vanligvis den viktigste kilden. I dettetilfellet er nok bygningen i store trekk bevart, men sterkt desimert – anslagsvis 50 % avtømmeret i bindingsverket er borte, sammen med alt murverk og alle detaljer som ble anslått åvære yngre enn rekonstruksjonstidspunktet. Dermed har vi også mistet mange av desammenhengene som behøves for å forstå byggverket, og stratigrafiene som kunne ha etablertden relative kronologien for begivenheter i bygningens livsløp. Museets tolkninger ogrekonstruksjon er derfor lite etterprøvbar, og kildeverdien for videre forskning begrenset.Tomt og bebyggelse i 1600-åreneTollbodgaten 14 lå i byens ”beste” kvartal, men var kvartalets minste eiendom og jevnt overden som fikk lavest takst i skattemanntallene. Selv om den lå til kvartalets bakre del, og ikkeut mot havnen, der de største tomtene fantes, var gatekrysset med Kirkegaten et sosialt ogøkonomisk kraftsentrum. Nærmeste nabo i øst var Tollergården, vestenfor på hjørnet boddebyens rikeste borger Iver Elieson i Kirkegaten 18 midt på 1700-tallet, og bortenfor hamfamilien Leuch. På samme hjørne bodde også familiene Collett og Anker. Forholdene ikvartalet er et vitnesbyrd om at de sosiale skillelinjene i Christiania ikke var så skarpt truknesom de senere skulle bli. Folk på grensen til fattigdom kunne godt bo vegg i vegg med byensmest velstående eller fornemme, uten at noen tilsynelatende tok anstøt av det. Menhovedskillet i byens bosetningsmønster var likevel klare – mellom håndverkere og høkere”oppe i byen” og kjøpmenn og embetsmenn ved havnen og langs hovedgatene.62 Tollbodgaten 14 er beskrevet hos: (Brochmann 1958:24-37) (Schoenauer 1981:113-117) (Rybczynski1986:44-49). Rybczynskis bok er oversatt til flere språk, bl.a. til svensk i 1988 som ”Hemmet – boende ochtrivsel sett i historiens ljus”.63 Jeg har skrevet om dette aspektet ved gården i artikkelen ”The Bourgeois Bookbinder’s Abode” i Slik vil vi bo,rapport fra avslutningskonferansen i prosjektet ”Menneske og bomiljø” (Roede 1998:36-50).64 Originaler i Antikvarisk Arkiv, kopier i NF arkiv.65 NF MS 85. Arkivundersøkelsene ble utført av Louise Helsing i 1915.66 NF tegningsarkiv. Midttun var amatør og autodidakt, og hans litt naive tegninger holder ikke mål etter denstandard for dokumentasjon som senere er etablert. De er unøyaktige, men samtidig overlesset med uvesentligedetaljer. Man undres over den nesten nevrotiske flid som har resultert i at undersiden av hver eneste takstein eromhyggelig tegnet inn på snittene, uten at noen blir klokere av det. Det ble ikke alltid redegjort for hvordandelene konstruktivt var føyet sammen, og viktige observasjoner ble utelatt eller uforklart. Nagler og tapphull erbindingsverksforskerens beste hjelpemidler, ikke minst de som ikke lenger er i tjeneste – men ikke en enestetapp eller nagle er tegnet inn.119


Den nesten kvadratiske tomten målte omtrent 20½ alen mot gaten, mens dybden var 25½alen. Dette gjør den til en av byens, og ikke bare kvartalets, minste tomter. Bredden er bareubetydelig større enn det som ser ut til å ha vært minimumsmålet ved utstykkingen i 1624,omkring 18 alen. Det er den tilnærmede modul som særlig kjennes fra tomtene øverst (lengstvest) i byen. Men der er til gjengjeld dybden som regel større (se kap. 2.2.1).Den tidligste kjente eier er skolemester Ole Lauritzen, som ut fra rekkefølgen iskattemanntallet for 1661 må ha bodd her (Collett 1889). ”Kiersten salig Olle Larssens”opptrer i manntallet for 1680, og høyst sannsynlig i samme hus. 67 Problemet er imidlertid atdenne kilden førte opp skattyterne i tilfeldig rekkefølge, slik at den ikke gir holdepunkter for åkoble huseierne til bestemte gårder. Det vekker tvil om stedsbestemmelsen at manntallet i1680 uttrykkelig sa at Kiersten bodde i et trehus, og med det mentes et hus av laftet tømmer. 68Ytterligere tvil vekker det at både Ole og Kiersten mangler i fortegnelser fra 1662 og 1663over dem som bodde i murhus (inkludert utmurt bindingsverk). 69 Hvordan kunne det ha seg,hvis bindingsverkshuset skulle være byens eldste?Kildene kan lede til to ulike tolkninger. Den ene muligheten er at Ole og enken blefeilplassert av forskerne, og at de i virkeligheten bodde et annet sted i nærheten, gjerne i etnabokvartal. (Se kap. 1.5.2, hvor problemene med tolkning av skattemanntall er drøftet).Den andre muligheten er at Ole og Kiersten virkelig bodde på Tollbodgaten 14, men i et laftettømmerhus som var en forløper for bindingsverkshuset. I så fall blir Hans Aalls datering tilfør 1661 avsannet (Aall 1915:6), den som er gjentatt i all litteratur og alltid har vært formidletpå Folkemuseet. Når to uavhengige kilder fra henholdsvis 1662-63 og 1680 begge må tolkesdithen at huset på Tollbodgaten 14 var et laftet tømmerhus, kommer vi ikke utenom enrevurdering av tidligere teorier om bebyggelsen. Ennå i 1680 lå et tømmerhus på tomten.Manntallene fra 1683 og 1688 gjør det rimelig å plassere Frands Jørgensen Friis iTollbodgaten 14, i 1683 sammen med sin ”Værmor” – som kan ha vært den samme Kierstensom bodde der i 1680. 70 Helt sikker er plasseringen ikke, så lenge den ikke bekreftes av andrekilder. Men deretter opptrer en eier som vi uten tvil kan knytte til denne gården, og somskulle bli boende der lenge og sette sitt varige preg på bebyggelsen: bokbindermester FredrikJacobsen Bruun. Ham og hans familie skal vi dvele lenge hos.Bokbinderens bindingsverkshusFridrich Jacobsøn Bogbinder (ca. 1668-1741) sto som eier av gården i skattemanntallet for1701. Han kan ha kjøpt den noen år før, kanskje kort tid etter at han giftet seg og tokborgerskap i året 1695. Sannsynligvis eide han allerede bygården da han i 1697 ble registrertsom eier av løkke nr. 83 i bymarken – løkke kunne man neppe eie uten å eie hus. 71 FredrikJacobsen var sønn av bokbinder Jacob Pedersen, som døde i 1692 uten å etterlate seg mer enn86 riksdaler til fordeling mellom barna. Fredrik fikk verdier for 17 riksdaler, alt i form avfarens verktøy og materialer. Han begynte altså sitt yrkesliv som en helt ubemidlet ung mann,men var antagelig byens rikeste håndverker ved sin død. Han tok borgerskap som bokbinder23.12.1695 (Finne-Grønn 1921) etter at han samme år hadde giftet seg med IngerHellesdatter. 72 Svigerfaren Helle Buntmaker var ikke velstående, så Fredriks voksende67 Oslo Byarkiv. Manntall 1680.68 Både mur og utmurt bindingsverk betegnes i denne kilden med bokstaven M.69 RA. Rentekammeret, byregnskaper, kontribusjonsregnskaper Christiania 1654-1664. ”EffterschreffneGrundmurit och Bindingswercks Huusser och Gaarder der findes udj Christiania oc er Taxerit Anno 1662 …”70 (Vigerust 1996:233) Frans Jørgensson Friis, skredder og borger … betaler byskatt i 1683 sammen medKirsten skolemesters, … krigshjelp 1683 for seg selv og sin værmor.71 Jordebog over Christiania Bys Løkker, Hauger og Grunde. Avskrift i NF arkiv.72 Christiania Ministerialbog nr. 1, avskrift i NF arkiv.120


formue skyldtes neppe medgiften. 73 En vitnemål om formuens vekst får vi etter at IngerHellesdatter døde i 1703 og enkemannen holdt skifte med deres fire barn, i alder fra 7½ år til17 uker. Gården utgjorde den største formuesposten i et bo som ellers kunne oppvise svært fåverdigjenstander. Med fradrag for gjeld beløp formuen seg til 555 riksdaler til fordelingmellom far og barn. 74Skiftet er interessant som milepæl på Fredrik Jacobsens vei til velstand. Formuen var i1704 ennå beskjeden, men solid nok i forhold til startkapitalen på 17 daler. Et helt annet bildegir skiftet fra 1741 etter at Fredrik selv var død. Han etterlot seg til deling mellom arvingene12 520 riksdaler. En viss startkapital kan han ha fått gjennom annet ekteskap med MartheChristiansdatter Ritter (1680-1755), men heller ikke denne gang var svigerfaren formuende.Alt tyder på at Fredrik Jacobsen må ha vært en usedvanlig dyktig forretningsmann som”begynte med to tomme hender” og skapte sin egen formue.Skiftet fra 1704 gir den første sikre opplysningen om huset som Fredrik hadde eid ihvert fall siden 1701: ”Huus og Gaard med Istaaende 3de Jern Kachelofner … for 400 (Rd.)”.Var dette det gamle tømmerhuset som ble taksert i 1680, og som formodentlig var bebodd avskolemester Ole Lauritsen allerede i 1661? Eller var det et forholdsvis nytt bindingsverkshus?Mest sannsynlig er det at hovedhuset i mellomtiden var fornyet, ettersom taksten i 1680 barevar 100 riksdaler. Omkring år 1700 må Fredrik Jacobsen ha revet det gamle tømmerhuset ogsatte opp et nytt i utmurt bindingsverk, men også den forrige eieren, Frans Jørgensen Friis,kan ha vært byggherren. I alle fall blir den tidligere dateringen avsannet. Huset kan ikke føreslangt tilbake på 1600-tallet. Tidligste mulige datering blir begynnelsen av 1680-årene, mentrolig heller et tidspunkt omkring århundreskiftet. Det må opprinnelig ha vært i bare én etasje,for senere å bli påbygget til to – noe som stemmer bra med takster på henholdsvis 400 rdr. i1704 og 700 rdr. i 1741, og med en økning i antallet ovner fra 3 til 5 i samme tidsrom. HansAall fant under demonteringen bevis på at det hadde stått i én etasje – ”der er nemlig taphullerefter takspærrer paa hver eneste bjelke” mellom 1. og 2. etasje.Bokbinderens hus var en lav bygning av ”blaamalet bindingsverk, utmuret med rød oggulmalede mursten” (Aall 1915:6). Vinduene hadde små ruter i blyglass, og de kan ha værtlavere og sittet høyere i veggen enn nå. Et dominerende trekk var et steilt tegltak. Loftetstrakte seg ventelig i hele tomtens bredde og ut over portrommet, til endeveggen mot naboen iøst. Under huset (bortsett fra portrommet) lå en kjeller med bjelkehimling. Den kan ha virkethøyere enn i senere år, idet gatenivået har steget betraktelig siden 1700 på grunn av tilsiktetog utilsiktet oppfylling. 75 Grunnplanen må i hovedtrekkene ha vært som nå, med tre rom pårad, hvorav det største i midten. Plantypen gjenkjennes som en av de mest vanlige for byhuspå 1600-tallet, nærmere omtalt i kapitlet om Fred. Olsens gate 13 og i kap. 4.3.3.Første etasje i hovedhuset mot gaten er altså første byggetrinn i det nåværendeanlegget. Det har sikkert vært uthus bakenfor det tømmerhuset vi hører om fra 1600-årene, ognoen av dem kan ha blitt stående etter at forbygningen var fornyet. Det andre byggetrinnet –som må tilskrives Fredrik Jacobsen – er nokså sikkert vestfløyen. Hans Aall argumentereroverbevisende for at den må ha vært reist i to fulle etasjer mens hovedhuset stadig hadde bareén, men han kan ta feil når han daterer fløyen før 1704. 76 Det er intet i skiftet fra 1704 somuttrykkelig bekrefter at nybygget allerede var reist. Vi kjenner den relative kronologi, menikke den absolutte kronologi for de enkelte delene av anlegget. Et trekk å legge merke til vedvestfløyen er den utkragende overetasjen. Bjelkene i etasjeskillet skyter omtrent 4” frem og73 RA. Rentekammeret. Byregnskaper, kontribusjonsregnskaper 1664-1684. ”Kop og Quegschat”1683.74 SAiO. Christiania skifteprotokoll nr. 2, fol. 228.75 Ved den nærliggende Collettgården (Kirkegaten 15) hadde terrenget hevet seg nærmere 2 m siden 1640-årene,skriver Arno Berg i 1956 i sin rapport fra rivningen av Kongens gate 5, i Oslo Bymuseums arkiv.76 Aall kaller den ”nordre fløy”, men det stemmer hverken med beliggenheten i byen eller på Folkemuseet (Aall1915:6).121


ærer den profilerte ”overgangsfoten” eller svillen for bindingsverket i 2. etasje. Dette kanvære det eldste bevarte eksempel på slik utkragning i Christiania – en beskjeden etterlevningav en skikk som nok var både mer utbredt og ble praktisert med større fakter tidligere i 1600-årene. Nesten identiske detaljer kjennes fra samtidige hus i danske provinsbyer.Fig. 3.19Etasjeskillet i vestfløyen med utkragning og profilerte bjelkehoder og ”overgangsfot”. Foto LR.Innredningen i 1704Inne i huset må det store midtrommet ha vært stuen, som å dømme etter innbofortegnelsen i1704 var temmelig overfylt med sitt ovale malte bord og til sammen 13 stoler, hvorav seksvar kostbare røde lærstoler, de øvrige bare malte trestoler. Stuens møblering vitner om atdette var det daglige oppholdsrom hvor måltidene ble inntatt. Men den var også soverombåde for husbondsfolket selv og for ett eller flere barn, siden innboet dessuten omfattet enslagbenk og ”1 Rødt Mahled Sengested med Himmel og forgylte Knapper”. En av husets treovner har selvsagt stått i stuen. Der fantes også mer overskuddspreget innbo som ”1 SlaugUhrverck med Klochehuus”, to speil og fire ”Schilderier”. Og huset hadde allerede i 1704 ”2stk. Catuns Gardiner 2¾ al. lange” og ”2 Støcher Slesting Leritz Dito”. Minst ett par – ellerkanskje begge – hang vel foran stuevinduene. 77Rommet nærmest porten antas på denne tid å ha vært kjøkken, en antagelse sombygger på at det skal ha vært sotspor på vegg og bjelker der kjøkkenpeisen ble rekonstruert påFolkemuseet 78 . Oppmålingstegningene fra kjelleren før demontering viser dessuten iendeveggen mot portrommet uregelmessigheter som kan være spor etter et tidligerepeisfundament. I kjøkkenet fantes husets kjøkkenredskaper og dekketøy. Tinntøy var detstore mengder av, bl.a. 11 fat og 28 tallerkener, mens det var ytterst lite av glass og steintøy.Rommet på motsatt side av stuen må da ha vært det som i skiftet benevnes”Verchstedet ved Stuen” og som kom i tillegg til gårdens hovedverksted. Dette kan også havært ”Camred”, hvis stedsangivelsen ikke skal tas helt bokstavelig. Det var møblert med engammel ”Stand Seng”, en lenestol og fire lave lærstoler, samt to rokker og diverse kister ogkofferter. En seng fantes dessuten i det egentlige verkstedet, antagelig til en bokbindersvenneller lærling, mens slagbenken i kjøkkenet vel har vært soveplass for en tjenestepike.77 Opplysningen om gardiner i et typisk småborgerlig hjem så tidlig som i 1704 er egnet til å rokke ved utbredteforestillinger blant kulturhistorikere om at den slags innbo tilhørte en mer moderne tid. Museumsdirektør ReidarKjellberg kan ikke ha vært klar over at gardiner fantes allerede i 1704 da han i en artikkel i Bonytt nr. 11-121947 skrev om innredningen i samme hus femti år senere: ”Foran vinduene i karnappet henger lyselerretsgardiner med trykte mønstre. Det er ett av de nymotens påfunn som har innledet en ny hjemkultur”.78 Usignert og udatert notat i NF arkiv. Protokollen ved auksjonen over huset i 1787 synes også å bekrefte at detstadig var kjøkken i dette rommet.122


Noen av rommene i beskrivelsen må ha ligget i en annen fløy, siden det rett og slett ikke erplass til så mange rom i hovedhuset. Fordelingen er det umulig å si noe sikkert om. Detsamme gjelder spørsmålet om den nå eksisterende sidefløyen i to etasjer allerede fantes i1704. Kjøkkenet kan ha vært å finne i en tilstøtende sidefløy, hvis det ikke på den tid lå ihovedhuset. ”Mad Camred” er det enda bedre grunn til å plassere i sidefløyen, i hvert fall hvisogså kjøkkenet lå der. Verkstedet – der alt bokbinderverktøyet befant seg – hører noksåsikkert til i et uthus, og det samme gjelder ”Bryggersed”. Hvis det var to etasjer i sidefløyen,ville det også være god plass til ”Camred” der. En sikker innvåner i en nå forsvunnetbakbygning var ”1 Sort flecket Koe” verd 4 riksdaler. I samme bakbygning har det nok ogsåvært vedskjul, do og høyloft. En siste interessant opplysning i skiftet er at det ”I Gaarden”fantes ”2 Kramboder at opsette paa Torfvet” – sikkert en viktig inntektskilde for bokbinderen,hvis forretning omfattet forlagsvirksomhet og bokhandel.Påbygging og utbygging i 1700-åreneDet kan forundre at bokbinderen i stadig bedre kår ble boende i en liten, småborgerlig bygård.Men blant utvalgsgårdene finnes flere som demonstrerer at rikdom og anseelse ikkenødvendigvis ble signalisert tydelig ved hjelp av prangende hus; i nabohuset av lignendestøpning bodde på samme tid byens rikeste kjøpmann. Fredrik Jacobsen – som med tidenbegynte å skrive seg med familienavnet Bruun – foretok imidlertid stadige forbedringer på singård, slik at den så å si vokste i takt med velstanden.Fredrik Bruun (eller forrige eier) oppførte et nytt forhus av bindingsverk i én etasje, ogderetter en sidefløy mot vest i to etasjer. Tredje byggetrinn kan ha vært bakbygningen motsyd, som ifølge Aall må ha kommet etter vestfløyen. Aall skriver videre at bakbygningen ogden åpne svalgangsfløyen mot øst ut fra tekniske bevis må være bygget under ett. 79 Men dafår han et forklaringsproblem: Hvorfor skulle man bygge svalgangen frem til enhovedbygning som ennå sto i bare én etasje? Mer sannsynlig er det at hovedhuset først blepåbygget til to etasjer, for så umiddelbart å bli fulgt av østfløyen som med sin trapp og svalskaffet nødvendig adkomst. I tredje byggetrinn må ut fra dette resonnementet inkluderes bådehovedhusets 2. etasje og fløyene mot øst og syd, mer eller mindre i én og samme operasjon.Svalgangen var nok etter tidens skikk åpen, slik den er rekonstruert på Folkemuseet.Siden gulvbjelkene for 2. etasje var de gamle loftsbjelkene fra første byggetrinn, måtte svalenhenges på som en løs konstruksjon, ikke som det vanligvis ble gjort ved å forlenge bjelkeneutenfor bakveggen. Her ble korte bjelker lagt inn ved siden av de gamle. Taket over svalenmå også ha vært en separat konstruksjon, og ikke integrert i hovedtaket, slik som senere og iden gjenreiste gården. Hovedtaket spente med sine sperrebind symmetrisk mellomytterveggene, med tekking ”på åpen lekt” direkte festet til sperrene. 80 Svalstaket ble båret avkorte sperrer fra raften til svalens rem, og det hadde antagelig en mye slakere vinkel for å gitilstrekkelig ganghøyde ytterst.Når kan disse store byggearbeidene ha skjedd? Aall antyder hele perioden fra 1704 til1741 som mulig. Et hjelpemiddel til å anslå tidspunktet mer presist kunne være FredrikJacobsens familiesituasjon. Etter kort tid som enkemann giftet han seg for annen gang i 1704eller 1705 med Marthe Christiansdatter Ritter (1681-1755), datter av fellbereder Christian79 (Aall 1915:6). I ettertid er det ikke så lett å forstå at dette er riktig. Bakbygningen ser nå ut til å ha vært etavsluttet hele, hvor svalgangen mot øst er bygget inntil. Men Aalls oppfatning lar seg vanskelig etterprøve pågrunn av at store mengder av originale materialer ble skiftet ut ved gjenreisningen.80 Spor etter lektene vises på sperrene mot bakgården, der det senere er lagt opp en øvre sperre. Museet må havurdert å rekonstruere taket slik, å dømme etter skisser i arkivet. Men man valgte løsningen som må ha kommetved en senere ombygging, med nye slakere sperrer ovenpå de gamle fra møne til yttervegg i sval.123


Ritter (Rogne 1973:205). 81 De fikk snart mange barn sammen, som i tillegg til hans barn fraførste ekteskap må ha gjort huset temmelig trangbodd. Ut fra dette kunne det ventes atbehovet for større boflate meldte seg en gang i tidsrommet fra 1710 til 1720.Fig. 3.20 Snitt gjennom gården ”efter fjernelsen av alt nyere panel”, oppmåling av Gisle Midttun i NF arkiv.På loftet vises utvekslingen av sperrene på gatesiden i karnappets lengde. Den opprinnelige svalgangen var dafjernet, men i etasjeskillet kan man se hvordan de gamle bjelkene springer ut på gårdssiden, hvor de tidligereinngikk gesimsen. Merk også at bjelkene er skjøtt over den opprinnelige ytterveggen.Men for ytterligere å komplisere gårdens bygningshistorie, ser påbyggingen av 2. etasje ut tilå ha skjedd i forbindelse med at karnappet ble bygget til. Huset selv gir ikke nå noen klareindikasjoner på om 2. etasje kom før karnappet, eller om disse elementene kom samtidig.Takkonstruksjonen kunne antyde to ulike byggeperioder, idet hovedtakets sperrer går i ubruttrekkefølge gjennom karnappets loft. Løsningen virker ufornuftig dersom byggherren gjordeseg tanker om noen gang å utnytte karnapploftet som bruksrom, men er forståelig hvis taketssperrebind allerede var på plass da karnappet ble tilbygget. Et trekk som derimot antyder ensamtidighet for karnappet og overetasjen, er at loftsbjelkene går ubrutt gjennom hele salenovenpå, fra bakveggen til karnappets front. Det er selvsagt tenkelig at man kunne ha skiftet utloftsbjelkene med nye og lengre bjelker ved en påbygging av karnappet, men en så vidløftigoperasjon er mindre sannsynlig enn den løsningen som ble brukt i første etasje. Der erbjelkene skjøtt på en avlastende drager som erstattet den gamle ytterveggen.Over karnappet er sperreføttene mot gaten ikke ført helt ned på salens takbjelker, mentappet ned i en utvekslingsbjelke som spenner over hele karnappets bredde. (Se fig. 3.20).Forståelig nok ville man ikke gi de allerede uvanlig lange loftsbjelkene ytterligere punktlasterved å la dem ta imot taksperrene. Én mulighet er at sperrene opprinnelig hvilte på en ubruttyttervegg mot gaten, for så i ettertid å bli kappet ved påbygging av karnappet. Men utførelsenutelukker heller ikke at sperrene og karnappet kom samtidig, som en blott og bar utvei til åavlaste loftsbjelkene. Dessverre er det ikke mulig å lese noe ut av knutepunktene inne i81 Ifølge Rogne bodde Marthe Christiansdatter en tid hos sin bror i København, hvor hun ble gift med”privilegert bokhandler i Christiania Friderich Jacobsen Bruun”.124


hjørnene mellom karnappet og selve veggen, fordi mesteparten av materialene her ble fornyetved gjenreisningen – her som så ofte ellers har kilrennene gitt opphav til store taklekkasjer ogråteskader i tidens løp. En sannsynlig teori, men vanskelig å verifisere, er at sperrebindenesom nå spenner over annen etasje, opprinnelig hørte til taket over første etasje og blegjenbrukt ved påbyggingen. 82 Tømmermannsmerkene på sperrene (se kap.4.1.3) er av sammetype som kjennes fra flere 1600-talls gårder.Fig. 3.21Tømmermannsmerker på sperrebind nr. 12. Til venstre vanlige romertall på sperre mot bakgården, til høyre påsperre mot gaten. Foto LRArgumentet som blir avgjørende, er at bindingsverket i hele 2. etasje ser ut til å være byggetunder ett som det nå står, altså med karnappet som et opprinnelig element. Hjørnestolpenehar ingen tapphull etter den gamle ytterveggen som eventuelt skulle ha vært fjernet vedtilbyggingen. Konklusjonen på disse drøftelsene må bli at karnapp og overetasje komsamtidig. Og da er vi nå heldigere stilt enn Hans Aall var, når vi skal våge oss på en datering.Arno Berg har senere gjort oppmerksom på en byggemelding for karnappet i Tollbodgaten 14,approbert av byens myndigheter i 1722 (Berg 1965:34). Magistratens sesjonsprotokollopplyser under 31. juli 1722 at Friderich Jacobsen Brun ”bliver bevilget et Karnap for hansiboende Huus til gaden at bygge med vidre … Betræffende den begierede tilladelse at maattesette et Carnap i hans gaard til gaden, da naar som helst samme iche gaar lengere ud til gadenend som hans Stachetter, Tillades hannem hermed samme at maae forfærdige og opsette”. 83Approbasjonen daterer i hvert fall karnappet, og sannsynligvis også hele overetasjen,selv om den ikke nevnes uttrykkelig. Det var heller ikke å vente – magistratens samtykke varneppe nødvendig for å bygge i høyden, bare for å bygge ut på offentlig grunn.Rekkefølgen i Fredrik Jacobsen Bruns byggearbeider ser dermed ut til å ha vært slik:1. Nytt forhus av bindingsverk i én etasje til erstatning for et eldre i laftet tømmer, ca. 1700.2. Sidefløy mot vest av bindingsverk i to etasjer, til verksted og beboelse. Antagelig oppførtfør 1704, men kan også være senere.3. Bakbygning mot syd av bindingsverk i to etasjer til rene uthusfunksjoner, oppført mellom1704 og 1722.4. I 1722 blir forhuset utvidet med et karnapp og samtidig påbygget en overetasje medtilhørende sval mot bakgården. I samme byggetrinn oppføres østfløyen med trapp og åpensval som adkomst til hovedhuset. 84De fire byggetrinnene resulterte til sammen i en fullstendig fornyelse av hele gårdensbebyggelse. Etter 1722 ser det ikke ut til at den da aldrende bokbinder Bruun har foretatt nyebyggearbeider av noe større omfang. Han hadde vel på denne tid både nådd høydepunktet isin yrkeskarriere og klart å realisere en boligstandard som svarte til hans stand og stilling.82 Tilsvarende gjenbruk av sperrebind antas også å ha skjedd i Rådhusgaten 12, se kap. 3.2.4.83 SAiO. Christiania magistrat. Sesjonsprotokoll nr. 5 1720-1723, s. 209.84 En alternativ mulighet skal fremkastes: Huset kan ha stått i én etasje da karnappet ble byggemeldt ogapprobert i 1722. Hele ensemblet kan så ha blitt påbygget til 2 etasjer på et senere tidspunkt.125


BindingsverketSom byens eneste bevarte bindingsverksgård er Tollbodgaten 14 verd et detaljert studium avkonstruksjonene. Omdateringen etter oppdagelsen av nytt kildemateriale gjør dessverre at viikke lenger kan bruke gården som sannhetsvitne for utførelsen av bindingsverk på 1600-tallet.Men den blir ikke mindre interessant om den hovedsakelig skriver seg fra 1700-årene. Også idenne henseende er gården nokså enestående – bindingsverk i større omfang finnes ellersmest utenfor selve byen og fra en noe senere tid.Bindingsverket i forhusets eldste del har den nøkterne og rasjonelle utførelse som ertypisk for Christiania. Alle ledd er firhogne i omtrent samme dimensjon, 7” x 6”, menhjørnestolper og ”bundstendere” har til dels større dimensjon. Materialene er telgjet, menikke høvlet. Det ser ut til at stolpene var tappet ned i svillene uten nagler, 85 slik skikken varher i byen, mens forbindelsen til den overliggende remmen er fornaglet. Stolpene står medomtrent jevn senteravstand fra 105 cm til 115 cm, unntatt i fag som er utstyrt med skråbånd,dører eller vinduer. Modulsystemet er fraveket der åpningen gjorde det nødvendig. I normalefag er det satt inn to losholter som tredeler etasjehøyden, mens fag med skråbånd har énlosholt i halve høyden. I vindusfagene sitter losholten lavere. Her ville man vente å finne atde opprinnelig satt høyt, men senere ble senket da vinduer med tresprosser erstattet eldreblyglassvinduer. Det er imidlertid ikke påvist gamle naglehull. 86I den påbygde overetasjen og det samtidige karnappet er bindingsverket utført påomtrent samme måte. Den viktigste forskjellen er at påbygget konsekvent har bare én losholtmidt i vegghøyden, ikke to som i eldste del. En annen er at fagene nede er jevnbrede, mensde ovenpå er smalere, unntatt der det finnes skråbånd – altså større differensiering. Vindueneser ut til alltid å ha hatt sin nåværende høyde, med losholtene i samme posisjon. I gavlene, ogsærlig i frontispisen over karnappet, er det brukt noe spinklere dimensjoner i bindingsverket.Bjelkene som nå bærer 2. etasje, var opprinnelig loftsbjelker. De er kammet ned iremmen og stikker omtrent 5” utenfor vegglivet på begge sider. Bjelkehodene har en formsom kjennes fra adskillige andre 1600- og 1700-talls bygninger, bl.a. fra tømmerhuset påRådhusgaten 17 (Mnr. 239). Deres elegante avslutning kunne tenkes å være en senerebearbeidelse i forbindelse med påbyggingen av den utkragede annen etasje. Men når sammeform gjenfinnes på husets bakside, hvor overetasjens vegg er ført videre opp i samme liv somnede, må den heller ses som en opprinnelig løsning i forbindelse med husets takgesims.Fig. 3.22Detaljer av bindingsverket i Tollbodgaten 14. Oppmåling av Grimnes 1911. Til venstre fra forhusets gateside,hvor bjelkene før bar loftsgulv og taksperrer. Til høyre fra bakbygningen, med den utførelsen for slettbygdefasader som ble normen for bybindingsverk utover i 1700-årene.85 Begge løsninger forekommer, men det er sannsynlig at utførelsen med nagler skriver seg fra gjenreisningen.86 Det er vanskelig å fastslå dette helt sikkert. Kun noen få stolper er med sikkerhet originale. Museet unnlot ådokumentere slike detaljer ved demonteringen. Det er forøvrig intet i veien for at blysprossevinduene kan hahatt samme høyde som de nåværende.126


Siden utførelsen i etasjeskillet er resultatet av en påbygging, kan vi ikke uten videre se densom utslag av en lokal skikk for detaljering i forbindelse med utkragende overetasje. Menkanskje den likevel er påvirket av en den gang eksisterende tradisjon. Slik kan den oppfattesnår den blir sammenholdt med den tilsvarende utførelsen av sidefløyen, som skal ha vært reistunder ett i to etasjer før hovedhuset ble forhøyet. Detaljene er påfallende like, se fig. 3.19.Kan det ha vært en tradisjon for å lage takgesimser og etasjeskiller på samme måte?Spørsmålet kan vanskelig besvares med henvisning til andre bygninger – de fleste som nåeksisterer eller kjennes fra bilder har rikt profilerte gesimskasser i 1700-årenes manér, entende er opprinnelige eller senere tilføyelser. Bare ett kjent tilfelle kan bidra til å kaste lys overspørsmålet – den ofte avbildede takgesimsen på Øvre Slottsgate 2, som i tillegg tilfremskytende loftsbjelker har rikt utskårne knekter og annen dekor som viser innflytelse fradanske og tyske byhus. 87 (Fig. 4.23).Det er verdt å merke seg at man i forbindelse med påbyggingen ikke bare byggetvidere i samme veggliv som nede og kappet av de fremskytende bjelkehodene. Det kunneman kanskje ha ventet på et tidspunkt da utkragende overetasjer var i ferd med å bliumoderne, og allerede lenge (siden 1683) hadde vært forbudt i København. Men å kappehodet av bjelken ville svekke konstruksjonens sammenheng alvorlig, og å la hodet stikke fremuten overdekning fra en ellers slett vegg ville snart føre til råteangrep, eller se merkelig ut.(Slik ble det faktisk gjort på baksiden, men der ble de fremskytende bjelkehodene skjermet avsvalgangen.) Det ligger i selve konstruksjonens natur at man ved påbygging går ut frabjelkeenden, ikke fra vegglivet. Akkurat dette poenget er vesentlig for den hittil mesttillitvekkende av hypotesene om hvordan utkragningen i sin tid oppsto. Dette trekket vedeuropeiske bindingsverkshus har vært like utbredt som omstridt, og forklaringsforsøkene ermange. (Se s. 346). Carl Lachner foreslo at utkragningsfenomenet skyldtes hensynet tiltømmerforbindelsenes styrke, og dermed var en naturlig konsekvens av påbygging, idet hanavviste tidligere teorier basert på arealgevinst, statiske fordeler (Semper) eller beskyttelse motslagregn (Fritze). 88 Hans argumentasjon er den samme som kan forklare valget av utførelseda Tollbodgaten 14 ble påbygget. Huset kan altså føre oss på sporet av en løsning på ett av demest omdiskuterte spørsmålene i bindingsverksforskningen!Planen rekonstruertDen opprinnelige planen i første etasje var delt i tre rom, en plantype som i kap. 4.3.3 blirbetegnet som utpreget urban. Det er sannsynlig – men ikke sikkert – at kjøkkenet opptok dendelen som lå nærmest portrommet, og at de to andre seksjonene var stuen og et kammer. Vedpåbyggingen i 1722 ble denne inndelingen neppe endret, bortsett fra at karnappet gjorde stuenbetydelig større. Gevinsten for bokbinderfamilien var tre nye rom i 2. etasje: en stor sal imidten, flankert av to mindre kamre. Adkomsten til den nye etasjen gikk via en åpensvalgang, som igjen var forbundet med svalgangen og trappen i østfløyen.Planen ble forsøkt rekonstruert på Folkemuseet, etter at den i mellomtiden hadde værtforandret. Museet brukte tapphull og andre spor i materialene til å rekonstruere planen.Avgjørelsene lar seg ikke nå etterprøve med de samme metodene, fordi vesentlige spor ogsammenhenger gikk tapt sammen med mange av de overleverte delene. Men oppmålingen iforbindelse med ildstedsskatten i 1812 lar oss kontrollere forgjengerne – og bekrefter at de måha fått til en korrekt planrekonstruksjon.87 Ytterligere ett hus kan ha hatt en lignende utførelse – Prinsens gate 24 , reist etter brannen i 1686. Det kjennesfra en akvarell av Peter Blix (gjengitt hos Grosch (1972:98)). Men Blix er notorisk upålitelig og idealiserende isine avbildninger.88 Teoriene om utkragning er nærmere omtalt i kap. 4.1.3 og 5.2.2.127


Fig. 3.23Planer oppmålt av Grimnes 1911. Situasjonen må ha vært omtrent den samme i 1812, bortsett fra butikkene iførste etasje og endringer i vestfløyen, der verkstedet er oppdelt og omgjort til kjøkken. I annen etasje ersvalgangen fjernet, og det er i stedet lagt en korridor inne i bygningskroppen. Rommet over porten er utvidet påbekostning av salen i midten. Disse endringene ble omgjort ved restaureringen på Folkemuseet.Søndre Qvarteer, Toldbodgaden, 182, Kiøbmand Niels Nielsen juniorEtage Værelse Høyde al. Lengde al. Bredde al.a. Forbygningen til Toldbodgaden1. 1. Værelse fra Ø. Kant 4 4 9½2. - - - - - - - - - - - - - - 4 7½ 12½3. - - - - - - - - - - - - - - 4 7 52. 1. Værelse fra Ø. Kant 4 5½ 102. - - - - - - - - - - - - - - 4 10½ 10Carnappet 4 8 2½3. Værelse fra Ø. Kant 4 4 10b. Vestre Sidebygning1. 1. Værelse fra N. Kant 3½ 8 5½Utdrag av oppmålingsprotokollen for ildstedsskatten, 1812.Målene som oppgis i tabellen stemmer fullstendig med dagens situasjon i annen etasje, oglangt på vei også i første. Den eneste uoverensstemmelsen er å finne i ”3. Værelse fra ØstreKant”, som helst skulle ha omtrent de samme målene som i ”1. Værelse”. Her må det noksåsikkert ha skjedd en feilmåling, for det kunne umulig bli plass til et rom som målte 7 alen(lengde i tabellen), altså nesten like bredt som stuen. Kan skriveren feilaktig ha notert 7istedenfor 4 alen? Den avvikende dybden (bredde i tabellen) på 5 alen lar seg lettere forklare128


hvis seksjonen var delt i to med lettvegg mellom et oppvarmet og et uoppvarmet rom, kanskjeen forgang. 89 Også målene for det ene oppgitte rommet i sidefløyen stemmer medrekonstruksjonen – det må være bokbinderverkstedet som senere ble kjøkken.Rammen om dagliglivetVi har altså noe nær full oversikt over plandisposisjonen gjennom 1700-årene og kansammenholde den med opplysninger fra annet arkivmateriale. Som før nevnt ble det holdtskifte etter avdøde Fredrik Jacobsen Bruun i 1741. 90 Dessverre gir skiftet bare summariskeoppgaver over verdiene, slik at det bygningshistoriske utbyttet er magert. Men det erinteressant nok å registrere velstandsøkningen siden forrige skifte i 1704 – boets formue varnå mer enn 22 ganger så stor. Gode ”velstandsindikatorer” var tilstede i form av betydeligemengder gull, sølv og rede penger. Gården Skar i Maridalen var innkjøpt av Bruun i 1728, ogi tillegg til løkken som fulgte med bygården, var også en mindre engløkke, en lade og en tomtog hage i Vaterland lagt til de faste eiendommene. Byhuset (med fem ovner) og løkken bletaksert under ett for 700 riksdaler. En stor del av formuen var knyttet til varelageret, men detmeste var plassert i obligasjoner. Husholdningens dyr var behørig oppført – en gal (gul?)Hest og en Ko, til sammen verd 8 riksdaler. Boets restanse på lønninger fortalte dessuten attjenerskapet besto av en bokbindersvenn, en stuepike, en kokkepike og en gårdsdreng.Enken Marthe Christiansdatter Ritter ble boende i huset og drev bokbinderforretningenvidere, inntil hun selv døde. I 1743 anslo hun i selvangivelsen sin formue til å være 2600riksdaler, men Commissionen bemerket at hun ”Ansees for at være af bedre Vilkaar ogFormue end andført” og lot henne betale formueskatt av 4000 daler. I tillegg måtte hun betale10 daler for en Cariol og 2 daler for en hest. Kopskatt betalte hun for seg selv, en svenn, 2piger og en gårdsdreng. 91Rett før hun døde i 1755 ble bygningene taksert for byens brannforsikringsordning.Eiendommens verdi ble nå satt til 1450 riksdaler, derav var forbygningen med sine 4 ovnerverd 858 rdr. Denne kilden forteller i tillegg til vurderingen bare at tre fløyer var avbindingsverk i to etasjer, mens den fjerde var en meget lavt vurdert ”Hammer eller Høe-Loft”,som må være den åpne svalgangen med bod på østsiden. 92 Året etter ble hennes dødsboauksjonert bort, og denne gangen ble hver eneste ting i huset omhyggelig listet opp, medforhåndsvurdering, tilslag og navn på kjøper. 93 Først ble de faste eiendommene solgt.Bygården var nå uten løkken forhåndsvurdert til 1000 rdr, og høyeste bud lød på hele 1430rdr. Takstfolkenes vurdering året før var altså meget riktig. En mer enn fordoblet verdi siden1741 kan neppe forklares bare ved en generell prisstigning. Hovedsakelig må økningenskyldes en betydelig standardhevning. Den kan ikke ha omfattet planendring ellervolumøkning, i hvert fall ikke i hovedhuset og vestre sidefløy, men kanskje i bakbygningen.Verdiøkningen er snarere et resultat av høyere kvalitet på innredningen. Mye tyder på at det ide foregående 15 årene ble gjennomført en stor modernisering. Hva den gikk ut på, må blimest gjettverk, siden hverken kildematerialet eller huset selv gir tydelig beskjed. Én sikkerforbedring var at antallet ovner steg fra 5 til 6. Andre tiltak kan ha vært paneling og89 Beskrivelsen kan tyde på at dette var kramboden med forgang som ble nevnt ved auksjonen i 1787, s. 132.90 SAiO. Skifteprotokoll Christiania, 1741, avskrift NF MS 85.91 RA. Rentekammeret, byregnskaper. Christiania pakke 11, kontribusjonsregnskaper 1743, ”Formue, Kop,Hæste og Carosse Skatt”.92 SAiO. Christiania magistrat, branntakster, pakke 1, legg 2. Takstsummen på 1450 rdr. ble imidlertid etterbeslutning av direktørene og interessentene avkortet med en fjerdedel ”ihenseende til de Priiser som Huuse ogGaarde her i Byen udi nerværende Tiid Sælges og Kiøbes for, og paa det Brandt Assurance Cassen saavelsomandre, der for etertiiden vil udlaane Penge paa pant, desbedre kand være betrygget med Pantet”.93 SaiO. Christiania Pantebok nr. 8, s. 55.129


tekstiltrekk i rom som før hadde enklere utstyr, stukkatur i himlinger og brannmurer, nyedører og vinduer, og innkledning av åpne svalganger.Auksjonsprotokollen forteller om en overdådig materiell standard når det gjeldersølvtøy, bordstell og kjøkkenutstyr. 94 Det viktigste i bygningshistorisk sammenheng er hva vikan lese ut av rommenes betegnelser og tyngre møblering. Skriverne gikk fra rom til rom dade registrerte innboet, og rekkefølgen bidrar til innsikt i hvordan huset var disponert. Skiftetvar museets hovedkilde både for planløsningen og møbleringen. Men det åpner for fleretolkninger, ettersom takstfolkene ikke kan ha fulgt en systematisk rute gjennom gården.Dagligstuen kan plasserer med sikkerhet. Der fantes ikke lenger noen seng, men 3bord og 16 stoler må ha gjort det trangt, selv med karnappet. ”Pigernes Kammer” følger etterstuen og har derfor vært tolket som rommet umiddelbart vestenfor. Men det virker litesannsynlig at pikene skal ha disponert et så fremtredende rom, og det spørs om de ikke hellersov i 2. etasje eller sidefløyen. Neste rom er ”Salen”, og her er det ingen tvil om plasseringen– og dermed kan pigernes kammer like gjerne ha vært ett av de to flankerende rommene. Nårvi så går videre til ”et Kammer næst ved”, kan dette være det andre av de to – og helst detvestligste, ut fra sammenhengen. ”Svende Kammeret” bør etter rekkefølgen være et rom isidefløyen eller bakbygningen, mens ”Svalen til Loftet” utvilsomt er i den åpne østfløyen, derdet innelukkede kottet kunne ha rommet kistene og sengetøyet som ramses opp. ”Et kammeri Gaarden næst ved Svendenes Kammer” kan ha vært en del av bakbygningen. Selv om dersto to senger, var innholdet ellers så mangfoldig at det ser ut til å ha vært et lager.Deretter følger loftet, ”det lidet Spisekammer” og ”Spise-kammeret næst ved Salen”.Disse er problematiske, men det ene må ha vært i 2. etasje, og det omfattende innholdet pekeri retning av et forholdsvis stort rom – kanskje rommet over porten, som foran er foreslått som”pigernes kammer”. ”Bryggerhuset” nevnes rett foran ”Øl-Kjælderen”, og det kan tyde på atbegge lå i kjelleren. ”I Gaarden” sto bl.a. slipestein, vaskesaker og bredslede, ventelig undersvalgangen i østfløyen. ”Stalden” og ”Hø-loftet” befant seg i bakbygningen, hvorhusholdningens ene hest og to kyr holdt til. Vandringen gjennom rommene ble foreløpigavsluttet med ”Kjøkkenet”, som stadig bør ha ligget i hovedhuset nærmest porten. 95Auksjonsprotokollen tar så en omvei innom klesskapene med sengetøy og lintøy, før denender i ”Værkstedet”. Dette lå vel stadig i vestfløyen, slik museet antok da huset blegjenreist, og slik det bekreftes av auksjonbeskrivelsen i 1787: ”En Side Bygning til Gaarden i2 Etager hvorudi er et Kammer og et stoert Værksted under, og 2de Kammere oven over …”.1700-årenes sivilisasjonsprosessVed sin død var Marthe Ritter 75 år gammel, og hennes barn var for lengst flyttet ut av huset.Antagelig bodde hun de siste årene alene, bare med tjenestefolkene og en ”Canariefugl” tilselskap. Det er med denne livssituasjonen som bakgrunn vi må tolke innbofortegnelsen ogundersøke hva den kan gi av innsikt i datidens boskikker. Dermed kan den neppe si noe omhvordan en ”vanlig” familie organiserte tilværelsen. Likevel må det være lov å trekke noententative slutninger.Differensiering og privatisering har vært fremhevet som kjennetegn på densivilisasjonsprosess som foregikk blant Europas byborgere i 1600- og særlig i 1700-årene94 Boet er inngående beskrevet i litteraturen (se note s. 119), og detaljene skal derfor stort sett forbigås her. Mendet er interessant i lys av situasjonen i samme hus 50 år før at husholdningen denne gang rådde over 6 ½ dusintinntallerkener og 22 tinnfat, for bare å nevne noe – og i tillegg kom helt eller delvis nye gjenstandskategoriersom stentøy, porselen og glass i store mengder. Alt bekrefter det ofte omtalte paradigmeskiftet for borgerliglevesett og bokultur midt på 1700-tallet.95 Slik var det ennå i 1787, ifølge auksjonsbeskrivelsen fra dette året. ”En Hoved Bygning til Gaden i 2deEtager, i underste er En Stoer Stue, en Kramboe med Forgang og Kiøkken. I øverste En Stoer Sahl og 2deKammere”.130


(Elias 1989). Hus ble til ”hjem” (Rybczynski 1986), mer komfortable og hyggelige, mindreoffentlige enn i middelaldersamfunnet, mer reservert for den snevre familiens privatliv – menstadig med bibehold av funksjonen som regisserte scenarier for egenpresentasjon overforoffentligheten. Opplysningstiden åpnet også for mer bevisste, rasjonelle forandringer idagliglivet, samtidig med at tekniske nyvinninger ble tilgjengelige. 96 Disse endringene ogderes mulige årsaker er nærmere omtalt i kapitel 4.4.5. Kan Bruun-familiens hjem tas tilinntekt for slike tendenser i en avkrok av Europa?Rybczynski bygger en del av sin argumentasjon på nettopp dette eksemplet, menkanskje på noe sviktende kildegrunnlag (s. 119). Men han kan likevel ha rett i en delkonklusjoner. Vi kan nok ta fraværet av soveplasser i stuen og salen som tegn på enbegynnende differensiering i bruken av rommene og et skille mellom private og offentligesoner. Siviliseringen av dagligliv og omgangsformer kommer til uttrykk i nye drikke- ogspiseskikker, og et mer forfinet bordstell. De nye drikkevarene kaffe og te var i løpet av 50 årblitt vanlige, slik det vises i mengden av tilbehør – kanner av tinn og sølv og kopper avsteintøy og porselen. Maten ble i hvert fall til selskap servert på tallerkener av steintøy (2dusin blå og hvite) eller porselen (6 forgylte). Men til daglig bruktes kanskje fremdelesgammeldags tinn – huset hadde i 1756 enda flere tinntallerkener enn i 1704. Glass til annetenn pryd og seremonielle skåler var kommet på bordet, kanskje som tegn på at vin i glassbegynte å avløse øl i krus.Både stue og sal hadde nå flere bord og stoler. Stolene var også mer komfortable, allemed lærtrukne seter, og lenestoler var kommet inn som en ny kategori. Bordene var supplertmed ”gueridons” til avlastning. Gardiner med kapper var å finne ved de fleste vinduene, ogdessuten fantes ”døre-gardiner” i dagligstuen. På veggene hang flere bilder enn før – ni små”Skilderier” og to store portretter som ble bokført i kammeret ved salen har vel til daglighengt i stuen og salen.Mengden av dyre, vakre og moderne gjenstander kan bare representere én side av1700-årenes sivilisasjonsprosess. I tillegg må den ha kommet til uttrykk i selve huset og detsfaste innredning. Det skuffende er imidlertid at vi ikke har kilder til å underbygge den sammeprosessen for husets del. Auksjonslister og innbofortegnelser regner bare opp løsøre, mens alt”mur og nagelfast” blir borte i summariske bygningsbeskrivelser. For Tollbodgaten 14 finnesingen branntakster mellom 1766 og 1827, 97 og derfor vet vi enda mindre om dette huset ennom mange andre. Man kan vanskelig tenke seg det rike løsøret med naknebindingsverksvegger som bakgrunn. Ikke desto mindre er det slik Folkemuseet presentererhuset i mangel av konkret viten – men kanskje også i en trassig tro på det moralsk høyverdigeved ikke å bevege seg hinsides grensene for sikker viten. Først i de senere branntakstene på1800-tallet hører vi om ”betrukne og panelede Værelser”. 98 Noen av dem, og i hvert fall derepresentative, må ha vært kledd innvendig allerede i 1756, om ikke før. Fotografier ogskisser fra demonteringen viser panel, tapeter og stukkhimlinger i mange rom, og noen avdisse innslagene kan antydningsvis dateres til 1700-tallet. Men håndfaste bevis for en slikstandardhevning mangler, og det eneste som kan underbygge antagelsen om en moderniseringav bygningen, er den store verdiøkningen mellom taksten i 1741 og auksjonen i 1756.Siste generasjon av bokbinderfamilien BruunVed auksjonen i 1756 ble huset kjøpt av enda en bokbinder, Niels Haslef (1721-67), kanskjeallerede da forlovet med Fredriks og Marthes sønnedatter Christine Bruun (1738-87). Hennes96 ”Svenskeovnen” med dens effektive vitenskapelig funderte konstruksjon (Cronstedt, 1791) er et typiskprodukt av denne tendensen.97 Bygningen var ikke forsikret i den alminnelige brannkassen, men i byens brannkasse. Se kap. 1.5.2.98 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 48 a.131


far var bokbinder og bokhandler Jørgen Fredriksen Bruun (1709-87), sønn i huset ogrimeligvis utdannet i farens verksted. Niels Haslefs eldre bror Paul var gift med Jørgenssøster Anne (1713-41). Niels Haslef og Christine Bruun giftet seg i 1758 og bosatte seg ihans nylig innkjøpte gård, som på denne måten forble i samme familie og i samme bransje iytterligere en generasjon. 99Niels og Christine Haslef fikk i årene fra 1759 til 1763 fem sønner. Men Niels døde i1767, og Christine ble alene med barna. Branntaksten året før viser at han ikke gjorde noemed husene i sin eiertid; beskrivelsen og taksten på 1450 rdr. var uforandret. 100 Det er muligat hun som sin farmor har fortsatt mannens håndverk og forretning etter hans død, kanskje fraen krambod i vestre ende av hovedhuset. 101 Selv om ekteparet tilhørte byens beste borgerligelag, kan Christine ha sittet i trange økonomiske kår. I så fall foretok heller ikke hun størremoderniseringsarbeider på gården. Det kan styrke en slik antagelse at gården fikk laveretilslag ved neste auksjon i 1787 – bare 1137 riksdaler, mens prisen en generasjon tidligerehadde vært 1430 riksdaler.Madame Haslef døde altså i 1787, og hele hennes bo ble auksjonert bort. Nok en gangble det bokført en omfattende innbofortegnelse over alt fra selve huset til avdødes gangklær.Innbofortegnelsen er like omstendelig som ved forrige auksjon, men mangelen på verdisakerer påfallende. Arvingene kan ha tatt ut det mest verdifulle på forhånd, men det kan ogsåtenkes at enken faktisk var fattig på gull og sølv. Huset var ellers rikt på møbler og løsøre, ogtendensene fra midten av 1700-tallet kan følges videre i form av en overflod av småting ogpyntegjenstander. 102 Gården ble beskrevet slik:”Sterboe Gaarden beliggende i Toldboed Gaden imellem Madame Maschmans iboende Gaard paa den Østre ogBygmester Linds Gaard paa den vestre Side, bestaaende af1, Een Hoved Bygning til Gaden af Bindingsværk 2 Etager høj, I underste Etage een stoer Stue, Kramboed medFor Gang og et Kiøkken, I øverste een stoer Sahl og tvende Kammere. Under denne Bygning ere tvende godeBielke Kieldere og i den eene Bryggerhuus med indmuuret Kobber Brygger Pande samt Bagerovn.2, Een Dito Side Bygning til Gaarden hvorudi neden under et Kammer og et stoert Værelse, til Værkstædindrettet, der oven over tvende Kammere.3, Een Dito Side Bygning indeholdende Stald Rum til 2 Hæste, Fæehuus til 3de Kiør, med videre, og der overfor nøden Høe Loft, samt et Kammer.4, Een Side Bygning hvorudi befindes et Kammer og Lofte Rum.-I samtlige Værelser befindes 7 Jern Kakkelovne og I Gaarden Vandspring med Kum.-”Registreringen av løsøre ble gjort rom for rom, etter følgende rute:- Stuen. Den inneholdt bl.a. 8 ”smaa Skilderier”, 5 ”Familie Skilderier”, 12 høyryggede”Guld Læders Stoele og tvende Lehne Dito”, til sammen 8 kaffe- og tekanner, 9 partekopper og 12 par kaffekopper mm.- Senge Kammeret. Siden rommet vest for stuen var kramboden, må dette rommet ha ligget i sidefløyen. Derfantes ”1 Top Sængestæd med blaat og hvidt Trykket Omhæng”,kanskje tjenestepikens. Underlig nok var det også plass til 7 ”diverse Lavryggede Læder Stoele” og ”1aabenrygget Dito Lehne Stoel”, ett ovalt og ett stort slagbord, ett tebord, en gammel dragkiste og ”1 ComodStoel med Bekken”.- Værk-Stædet. Også der sto en seng med sengeøy, men ellers intet.- Kiøkkenet. Der fantes godt med tinntøy, men ikke så mye som i bestemors tid. Kjøkkenutstyr i kobber,messing, blikk og jern var det også nok av, men sammenlignet med situasjonen 30 år tidligere var det lite avfinere bordservise – ikke et eneste glass, og relativt enkle tallerkener i steintøy.99 De personalhistoriske opplysningene er meddelt av Christine C. Heftye i brev til NF 1996. Brødrene Haslefvar sønner av Århus-kjøpmannen Jens Jensen Haslef og Anna Jensdatter Bang.100 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoller, pakke 13.101 Kramboden med forgang fantes i alle fall i huset ved auksjonen etter Madame Haslef i 1787. Verkstedet isidefløyen nevnes også blant rommene, uten at det uttrykkelig sies at det ble brukt til bokbinding. Men løsøret iverkstedet tyder ikke på aktiv bruk ved hennes bortgang.102 SAiO. Christiania auksjonspakker rekke I nr. 94.132


- Bryggerhuset (som ligger i kjelleren).- Kielderen.- Gaarden. Der sto slipesteinen og en stor ubrukelig kvernstein.- Sønnens kammer. Det har bare vært en hjemmeværende tilbake av den avdøde enkens fem sønner. Dettemå være i annen etasje, antagelig over portrommet. Der fantes ”1 Top Sænge Stæd med blaat maqueisOmhæng, Tepper og Kappe” (som ble overtatt av husets kjøper), 6 stoler og et slagbord.- Sahlen. Den var rikt utstyrt med bilder: ”2 Kongelige Skilderier med Forgyldte Rammer” og ”12 Styckersmaa Dito med Dito”. Dessuten et stort speil, et stort slagbord, et blåmalt tebord, ni åpenryggede stoler medblå seter og to lenestoler.- Kammeret nest hos. Dette må være rommet vestenfor salen, som ved auksjonen hadde preg av lagerrom.Der fantes en himmelseng som inneholdt store mengder dyner, puter og annet sengetøy, mengder av løsegardiner, tre bord, en feltseng og en sengebenk, fem stoler og diverse kister, bommer og kjørler.- Loftet. Eneste registrerte gjenstand var ”1 Markeds Kramboed i Complet Stand”.- Klæde Kammeret. Dette må være det vindusløse kottet på svalen mot øst. Det inneholdt kister med klær,duker, servietter, håndklær og sengetøy.1800-årene – byboligene fordrivesVed auksjonen i 1787 ble gården solgt til ”Fegtemester Yve Jolivet” for 1137 riksdaler. 103Han står også i protokollen under navnet ”Schioliwee” som kjøper av en god del innbo. Detlystige selskapslivet i Tollbodgaten 14 tok snart slutt, for allerede etter to år solgte han gårdenvidere, og den fortsatte å gå fra hånd til hånd gjennom en årrekke. 104 Panteregisteret manglerhjemmelsdokumenter for den neste blivende eieren, som må ha overtatt gården omkring 1795.Vi finner ham første gang i folketellingen for 1801 og ved innkreving av bygningsavgiften i1802 – vinhandler Niels Nielsen. Sammenlignet med det yrende livet som utfoldet seg igården gjennom generasjoner, var det nå en meget adstadig beboermasse. Husbonden selvvar 60 år og ugift, og hans eneste selskap var en 50 år gammel tjenestepike i enkestand og enlosjerende 66 år gammel kantor ved latinskolen. Kjøpmann Niels Nielsen var fortsatt eier dagården ble oppmålt for ildstedsskatten i 1812. Perioden fra 1787 til 1814 må betraktes som etintermezzo i gårdens historie, først med raskt vekslende eiere, deretter med en eier som kanmistenkes for å ha vært lite initiativrik. Det var neppe noen av dem som investerte mye igården, og den ble stående uforandret til godt inn på 1800-tallet. Det forklarer hvorforavgiftsprotokollen i 1802 meldte at vurderingen var redusert fra 1000 til 900 riksdaler. 105I 1814 gikk eiendommen ved en ny auksjon over til en eierfamilie som skulle ha denlenge. Konditor Jacob Caspary tok den i bruk som sin egen bolig, mens han drev bakeri ogkonditori i nabogården Kirkegaten 18 (kap. 3.2.2) som han overtok etter onkelen PaulCaspary. Begge var i likhet med en tredje slektning og yrkesbror innvandrere fra Sveits.Branntakstene i familien Casparys eiertid omtaler hverken utsalg eller bakeri på eiendommen.Det var i denne perioden hovedhuset må ha fått mye av den innredningen som ble vraket daFolkemuseet flyttet gården, og som nå bare kjennes fra oppmålingsskisser. I deres tid var detformodentlig også at kjøkkenet ble flyttet fra hovedhuset, og det gamle verkstedet omgjort tilkjøkken – om det ikke skjedde allerede i tiårene omkring 1800. Sukkerbaker Caspary nedla103 Fektemester Yves Jolivet tok i 1787 borgerskap som tobakksfabrikant og handlende i øst- og vestindiskekolonialvarer. Han er ellers en av bipersonene i Conradine Dunkers ”Gamle Dage” (Dunker 1871). Hunforteller: ”Der kom en ung Franskmand til Byen, hans Navn var Jolivet; han kjøbte en Gaard i Kirkegaden(feilerindring, Conradine!), og Rygtet vilde vide at Fru Oppen gav ham Pengene dertil. Jolivet gav Selskaber,hvor der gik meget lystig til”. Conradine Dunker antyder at Jolivet var elskeren til den rike enken etter generalOppen. Han skal senere ha giftet seg med hennes husjomfru.104 Eierne var i rekkefølge, etter grunnboken:- Yves Jolivet 1787-1789,- Galanteriskredder Johan Gottfred Zahr 1789-1791,- Skredder Hans Peter Lindrup 1791-1793,- Cathrina, salig Reins, 1793-105 RA. Rentekammeret, Byavgifter. Bygningsavgift Christiania 1802, pakke 19.133


også kramboden som fantes i forhuset i 1787 og sannsynligvis ennå i 1812. 106 Bindingsverketi ytterveggen var antagelig i sin tid revet ut av hensyn til butikkfasaden, for i branntaksten fra1846 heter det ”… dog at Ydervæggen mod Gaden i 1ste Etage i 4½ Alens Længde er afGrundmuur”. 107 Videre er det sannsynlig at han også kledde inn svalgangen i 2. etasje med”Bordpaneling” og la den inn under samme tak som selve huset med nye oversperrer.Jacob Caspary døde i 1843, og enken ble boende i gården til hun selv døde i 1862.Kort tid etter solgte arvingene den videre for 5000 speciedaler til Corpsbøssemager JohanAndersen Myhrvold. Allerede før skjøtet var tinglyst innleverte Myhrvold byggemelding foren større ombygging av både forhuset og bakbygningen. 108 Som vedlegg fulgte enplantegning av første etasje i alle gårdens bygninger og annen etasje i bakbygningen, ogdessuten utsnitt av fasadene der inngrep skulle gjøres. Myhrvolds plan var å leggeeiendommen bedre til rette for inntjening ved å innrede butikker i forhuset og verksted medutleiebolig ovenpå i bakbygningen. Som fig. 3.24 viser, skulle det lages modernebutikkfasader i første etasje, med butikkdører rett inn fra gaten. Planen forutsatte senking avgulvnivået i hele etasjen. Rominndelingen avviker vesentlig både fra den rekonstruertesituasjonen i året 1812 og fra oppmålingen i 1911.Fig. 3.24Vedlegg til byggemelding fra 1862. Hele første etasjes plan til høyre, plan av bakbygningens annen etasje tilvenstre. Butikker med senket gulv og nye fasader skulle innredes i alle rom mot gaten, og bakbygningen skulletotalombygges. Men rommet nærmest porten ble ikke ombygget, og heller ikke alle innvendige vegger bleflyttet som planlagt, kfr. fig. 3.23.Det er derfor sannsynlig at Myhrvolds tegning var ment å vise planen etter en ombygging sombare delvis ble realisert. Av senere fotografier og oppmålinger fremgår det at ombygging bareble utført i midtpartiet og vestre seksjon, mens rommet nærmest porten fikk beholde singamle yttervegg, og at inngrepene i planstrukturen også ble mindre omfattende enn planlagt.Men bakbygningen må ha blitt nesten fullstendig fornyet. Der det før fantes bare ett vindu,ble det satt inn nesten sammenhengende vindusbånd i begge etasjer.106 Opplysningene i forbindelse med ildstedsskatten i 1812 kan tyde på at kramboden med forgang ennå fantesder mot slutten av Niels Nielsens eiertid.107 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, fol. 48 a.108 AA. Pakke med byggemeldinger for revne eiendommer overført fra Oslo bygningskontroll.134


Endringen som Myhrvold gjorde, markerte ham som en ny type gårdeier, representativ for etbysamfunn som var radikalt forandret siden forrige eierskifte. Forgjengeren Caspary tilhørtesiste generasjon av byborgere som selv bodde i sin bygård og ofte drev sin næring sammested, og bare i liten utstrekning leide ut til andre næringsdrivende. I siste halvdel av 1800-årene sprengte byen sine gamle grenser, og normene for byggehøyder økte fra en og to til fireog fem etasjer. Den historiske bykjernen ble et pressområde med sterkt stigende tomtepriserog derav følgende behov for bedre forrentning. Boliger ga ikke lenger den nødvendigeinntjening, enten de ble bebodd av eierne selv eller ble leid ut til andre. Kravet om enintensivert utnyttelse skulle sette et mer kommersielt preg på bebyggelsen.For denne eiendommen kulminerte utviklingen med oppførelsen av Centralbankensnybygg og flyttingen til Bygdøy. Men da hadde den allerede lenge huset et mylder avskiftende virksomheter og beboere. Både i hovedhuset og bakbygningen var det utleieboligeri overetasjen helt til det siste, og noen leieboere kombinerte stadig bolig og næring.Nedenunder var det bare næringsvirksomhet. De siste ti årene var det skoforretning istorstuen og melkebutikk i sideværelset, mens det ble drevet smie og mekanisk verksted ibakgården. Men det er en nesten påfallende tilfeldighet at H.M.Hansens bokbinderi holdt til i2. etasje i hovedbygningen så sent som i 1914, og dermed tok opp igjen en ærverdig tradisjonFig. 3.25Til venstre fotografi av Tollbodgaten 14 før flytting. NF. Til høyre bygningen i Gamlebyen på NorskFolkemuseum. Ved gjenreisningen forsøkte museet å oppfylle mange ønsker på en gang, med mangeanakronismer til følge. Stuen ble møblert etter auksjonskatalogen fra 1756, men med møbler som skrev seg fraen langt tidligere tid, fordi man gjerne ville presentere boskikken tilbake til perioden da bokbinder Bruunetablerte seg i huset. Eksteriøret gir heller ikke noe synkront bilde med vinduer av en type fra slutten av 1700-tallet sammen med et fargeskjema som tilhører tiårene rundt 1700. Foto LR.135


3.2.4 Rådhusgaten 12, mnr. 197Et murhus i vekstFig. 3.26Rådhusgaten omkring 1900. Bortest på hjørnet mot Dronningens gate ligger Rådhusgaten 8, Hotel Victoria.Mot høyre følger så Rådhusgaten 10, 12 og 14. Disse tre er alle bevart og integrert i Norges Banks nybygg overhele kvartalet. De eldste delene av forhusene skriver seg fra 1600-årene. Foto: Oslo Bymuseum.Hovedbygningen på Rådhusgaten 12 inngår sammen med tre andre eldre bygninger i kvartaletsom opptas av Norges Banks nye hovedsete. I årene fra 1976 til 1984 ble de restaurert ogintegrert i bankens nybygg, tegnet av arkitektene Lund & Slaatto. Jeg deltok i prosessen sommedlem av det rådgivende utvalg oppnevnt av banken til å styre restaureringen. Før og underarbeidet utførte jeg bygningsundersøkelsene og arkivstudiene som ga premissene. Oppdragetble avsluttet med at jeg skrev artikkelen ”Fire gårder fra det eldste Christiania”, denbygningshistoriske delen av boken ”4 Christiania-Hus i Norges Banks kvartal”, utgitt av i1989 (Roede 1989:54-69). Fremstillingen som følger bygger for en del på det materialet somder er presentert. 109Rådhusgaten 12 er tatt med blant utvalgsgårdene fordi den hører til de bestdokumenterte og undersøkte bygningene fra Christiania, og den står fortsatt og tillateretterprøving av de konklusjoner som er trukket med hensyn til bygningshistorien. En annengrunn til å inkludere den i undersøkelsen, er at en del av bygningen med stor sikkerhet kandateres til byens grunnleggelsestid. Den er ikke det eneste minnesmerket fra Christian IVstid, men kanskje det eneste bevarte småborgerlige huset fra tiden. De øvrige bygningene avsamme alder representerer unntak fra den vanlige byggeskikken både i størrelse, prakt oganseelse. Rådhusgaten 12 viser kontrasten til de store murgårdene som ble reist av rikekjøpmenn og embetsmenn. Den fikk også et murhus, men ett av de minste som kjennes.Husets senere vekst i høyden, lengden og bredden gjenspeiler en interessant, men ikke uvanlig109 Videre i dette avsnittet er referanser for enkelt detaljopplysninger sløyfet av plasshensyn. For slikeopplysninger vises generelt til ”4 Christiania-Hus”.136


historisk prosess. Underveis ble det bygget på både i mur og bindingsverk, og bakre del avhuset er nå et av de beste eksemplene på bindingsverk i større omfang innenfor ”Kvartalerne”.Tomt og eiereEtter ”reguleringsbestemmelsene” i byens fundas skulle tomter utdeles til borgerne, enhveretter sin formue. (Se kap. 2.1.5). Men mottagerne måtte forplikte seg til å bebygge tomteninnen fire år, og i syvende punktum ble det presisert at skjøte ikke skulle utstedes før dettevilkåret var oppfylt: ”Skal og ingen regnes at have Hevd paa sin Gaard, uden at han denferdig bygger og derefter den udi Aar og Dag besidder, og naar slige Reqvisita findes, da maaI dennem Gaardene efter Maalet, som før omrørt er, skjøde, hvilket generaliter med alle skalholdes”. 110 Et titalls kjente tomtebrev utstedt av stattholder Jens Juell i løpet av fire aprildageri 1629, 111 men ingen tidligere, gir grunn til å formode at han da foretok en større opprydning ibunken med ventende saker og fikk ferdig tomtebrev til alle gårdeiere som minst ett årtidligere hadde fått opp hus på de tilviste tomtene.Eieren av den tomten som senere skulle bli Rådhusgaten 12 var blant dem som underden store tildelingsrunden fikk sitt tomtebrev av stattholder Jens Juell 11. april 1629. 112 Dettemå bety at eieren minst ett år i forveien hadde fått ferdig bygninger som oppfylte kongenskrav. Siden eldste del av murhuset som stadig står uten tvil må være meget gammel, er detgrunn til å anta at denne delen ble reist i byens første år. Byggherrens identitet kjenner viikke, bare tomtens mål: 27 alen langs gaten og 65½ alen i dybden. Dermed var den blant derelativt større tomtene i byen, noe som burde bety at eieren rådet over en tilsvarende formue.Beliggenheten ved Søndre Brygge gjorde tomten etterspurt innenfor kjøpmannsstanden.I det tidligste skattemanntallet fra 1661 må det ut fra rekkefølgen antas at GunhildFredrichs gård, som da ble taksert til 250 riksdaler, er identisk med denne (Collett 1889).Taksten antyder, noe overraskende, en nokså beskjeden bebyggelse. Verdien lå godt underden vanlige for kjøpmannsgårder i byens beste strøk; nabogården nr. 14 hadde tilsammenligning en takst på 900 rdlr, mens de virkelig rike i nabokvartalet mot øst eide gårdermed verdier fra 2000 til 4000 rdlr. Men 250 daler var samme verdi som på den andrenabogården, nr.10. Begge eiere fikk i manntallet samme kommentar: ”Er en fattig Enche”.Likevel var gårdene deres i takserborgernes øyne verdifulle i forhold til de virkelig enkleboligene med takster fra 100 daler og helt ned til 40.Gunild Friderichss sto som eier også ved de neste takseringene i 1662 og 1663, stadigmed gården verdsatt til 250 riksdaler. 113 Denne kilden bekrefter også det som foran er nevnt –at det må ha stått et murhus på tomten, eller i det minste et bindingsverkshus. Tolv år senerevar gården overtatt av Anders Olsøn Kiørboe. 114 Han ble da ilignet en skatt som plassertegården på samme relative trinn på verdistigen som før. Denne Anders Olsen må være densamme som i flere andre kilder ble benevnt Mow (Mo?) (Vigerust 1996:220). Han var eiergjennom en menneskealder og kan følges helt frem til 1720. Manntallet for ”Kop- ogQuegschat” fra 1683 plasserer Anders Ollufsen i tredje klasse, altså over gjennomsnittet. 115 I110 NRR V (1874:433)111 Riksarkivet har originale tomtebrev fra 1629 for tre eiendommer, mens mange andre kjennes fra referanser isenere skjøter. Alle er datert fra 10. til 13. april 1629. Blant utvalgsgårdene kjennes to som med sikkerhet fikktomtebrev i denne utdelingsrunden: mnr. 170 og 197. For begge er selve tomtebrevet tapt, men dato og innholder referert ved senere overdragelser.112 Oslo Byarkiv, Finne-Grønns notater.113 RA. Rentekammeret. Byregnskaper. Kontribusjonsregnskaper Christiania 1654-1664. ”… Grundmurit ochBindingswercks Huusser och Gaarder … taxerit Anno 1662 …”114 RA. Rentekammeret. Byregnskaper. Kontribusjonsregnskaper Christiania 1669-1674. Kobberskatt-manntall1675.115 RA. Rentekammeret, byregnskaper. Kontribusjonsregnskaper 1664-1684. ”Kop og Quegschat” 1683.137


hans eiertid økte gårdens takst mye mer enn for nr. 10, som før hadde hatt omtrent sammeverdi. Det kan tyde på at Anders Olsen forbedret gården, kanskje ved å bygge på eller til. 116(Se side 141). Han eide en tid også gården på Akersgaten 1. Den var kanskje kjøpt sombranntomt etter 1686 og bebygget av Anders Olsen til bruk som leiegård. 117I 1728 ble gården kjøpt av Alexander Gjerdrum, som i 1736 solgte den videre tilfirmaet Collett & Leuch. I en periode ble den brukt som leiegård, inntil den ble overtatt avgullsmeden Marcus Møller i 1749. I hans lange eiertid ble gården betydelig forbedret, før deni 1785 gikk over til Iver Hesselberg. I 1790-årene skiftet eierne raskt, og vi fester oss bare iforbifarten ved navnene til byfogd Søren Hagerup, oberst Johan Haffner og generalauditørFlor. Felles for dem er at de alle var embetsmenn, noe som kan tyde på at gården fikk størreanseelse i perioden. Et sosialt løft ser ut til å ha gjort seg gjeldende for hele kvartaletshusrekke mot Rådhusgaten.Den neste eieren hadde et like kortvarig forhold til gården, ettersom han døde alleredei 1803, bare 36 år gammel. Men politimester og assessor Balthazar Sechman Fleischer sattevarige spor etter seg gjennom en omfattende ombygging i 1802, nærmere omtalt i følgendeavsnitt. Fleischer bodde i gården ved folketellingen i 1801 sammen med hustruen ChristianeHelene (31) og 4 små døtre i alderen fra 9 til 4 år. Familien hadde 3 tjenestepiker og 1 tjenertil å oppvarte seg. Store byggearbeider ble også foretatt av den neste eieren, kjøpmann ogoverkrigskommissær Otto Collett. Med ham fikk gården en eier i byens absolutte toppskikt,sosialt og økonomisk. Som arving til handelshuset Collett & Søn overtok han gården i 1808,før bryllupet med sin nære slektning Marthine Collett. Men før de rakk å flytte inn, dødefetteren John Collett og overlot både firmaets ledelse og Collettgården i Kirkegaten 15 tilOtto, som i stedet bosatte seg der.Etter et kort mellomspill med svogeren Iver Steen som eier, overtok Marcus Pløen i1812. Han ble den første stabile eieren på lenge, helt til 1835. Gården var under forgjengerneblitt så moderne og velutstyrt at den kresne Marcus Pløen 118 kunne nøye seg med å foretaganske små endringer. Eierrekken videre gjennom 1800-tallet har mindre interesse for denneundersøkelsen, og det skal bare nevnes at den fra 1835 og helt til 1929 tilhørte fleregenerasjoner av familien Hesselberg. Grunnleggeren av familiebedriften, AbrahamHesselberg, bodde selv i gården, men etterkommerne fullbyrdet omstillingen til en renforretningsgård, innvarslet ved byggingen av en tre-etasjes lagerbygning i tegl til erstatningfor de gamle bakgårdsbygningene.Forhuset i 1629Foran er det begrunnet hvorfor forhuset – eller en del av det – må antas å ha vært reist rettetter byens grunnleggelse. Undersøkelser under istandsettelsen for Norges Bank i 1970-åreneviste at huset eldste del strakte seg fra nabogrensen i vest omtrent til midten av det nåværendehuset. Det var bare én etasje høyt, men sto til gjengjeld på en kjeller som opprinnelig må hahevet seg mer enn 1,5 meter over gatenivået. Gravearbeider inntil husveggen brakte fordagen en fint murt kjellervegg av gråstein som med sikkerhet sto fullt synlig. I boligetasjenvar den innvendige høyden bare 4 alen eller 2,5 meter, men kjelleren under og det steile taketover bidro til en utpreget høydevirkning. En fasadelengde på bare litt mer enn 7 m, sammenmed en husbredde på 7,5 m, må gjort sitt til en nesten tårnaktig virkning.Husstanden: ”Anders Ollufsen og hans hustrue, 4 børn, 1 tienestepige og 1 dreng, 1 arbeidshest, 1 goss, 1 Koe.”116 Anders Olsen Mow er registrert som eier i skattemanntall for 1680, 1683, 1688, 1695, 1701, 1713 og 1720.117 Mnr. 273 var ifølge skattemanntallet for 1713 ”Anders Olsen Mous Leyegaard”. Også skattemanntallene for1701 og 1695 oppgir ham som eier.118 Marcus Pløen (1778-1836) ble en av byens rikeste kjøpmenn og klarte å redde seg gjennom krisene etternapoleonskrigene. Han er også kjent som eier av gården Høvik i Bærum.138


Fig. 3.27Forsøk på rekonstruksjon av fasaden til det opprinnelig huset fra 1629, inntegnet på nåværende fasade. (EtterRoede, 1989) Svein Solhjell har gitt verdifulle innspill til forslaget.Kjelleren opptok hele grunnflaten innenfor tykke murer – nesten 1 meter mot gaten ogbakgården. Den har stadig et lavt tønnehvelv med aksen i gatens retning. Ut til gården førteen bred dør i hjørnet, og midt på bakveggen fantes et lite vindu som med tiden ble stengt avden tilbygde sidefløyen. Åpningen midt på veggen mot gaten viste seg også å ha vært en dør,ganske smal og overdekket med en kurvhanksbue av tegl. Stigende gatenivå førte til atgatedøren tidlig ble omgjort til et vindu.Fig. 3.28Plan av første etasje og kjeller i 1976. Oppmåling ved Marianne Brochmann og Ola Storsletten. (Etter Roede,1989). De tykkeste kjellermurene omkranser den nesten kvadratiske hvelvkjelleren som tilsvarer eldste del. Påplanen av hovedetasjen til venstre utgjør vestre del (til høyre) første byggetrinn, svarende til hvelvkjelleren.Hovedetasjen var av ren ”grundmur” i en blanding av tegl og gråstein. Tre av veggene blemed tiden praktisk talt helt fjernet på grunn av senere forandringer, men nok sto igjen til åvise murverkets karakter. I fasadene utad må det ha vært overveiende teglstein, menssideveggen mot nr. 14 vesentlig besto av ”sparestein” med et lite innslag av tegl til pinning.Fordelingen av tegl og bruddstein viser at importert tegl var et kostbart materiale som måttereserveres for viktige oppgaver. Teglsteinen har tidens vanligste format, ca. 23 cm x 11 cm x4,5 cm, med overveiende gult gods og gule løpersider, mens koppsidene for det meste er røde.Størrelsen og plasseringen av åpninger i veggene må forbli ren gjetning, men det er ikkeurimelig å tenke seg tre av tidens vanlige vinduer i fasaden – forholdsvis brede åpninger medkurvhanksbuer over, og kryssposter med blyglass i rammene.139


Hovedetasjen i dette nesten kvadratiske huset utgjorde sannsynligvis ett stort rom, skjønt detikke skal utelukkes en oppdeling med lettvegger som i ettertid ikke lar seg påvise. Noeninngang fra gatesiden var det neppe, siden den i så fall hadde trengt en høy trapp. Motbakgården var trappen like nødvendig, men der var den kanskje innarbeidet i en svalgang. 119Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det lille kvadratiske huset sto alene mot gaten.Det fylte bare halve tomtebredden og kan umulig ha tilfredsstilt hele rombehovet for enbyhusholdning. Men det var kanskje tilstrekkelig mye av et murhus til å tilfredsstilleKongens påbud om å bygge i mur? Spørsmålet er om vi her er på sporet etter etbebyggelsesmønster som kan ha vært utbredt i byens første tid. Var det kanskje fleretomteeiere som reiste et mer eller mindre symbolsk murhus, som de så supplerte med tilbygg ibilligere byggemåter? Sannsynligvis hadde murhuset en forlengelse i bindingsverk ellertømmer for å utnytte verdifull fasadelengde og gi nok rom til alle formål. Kjellerplanen kangi en antydning om en mulig tilstøtende bygning på østsiden. I forlengelsen av hvelvkjellerenfinnes et smalere kjeller-rom, en bjelkekjeller med noe tynnere vegger. Det underlige meddette rommet er at det ikke strekker seg helt frem til portrommet, slik som vanlig iChristiania-kjellere. Murverk og andre detaljer ble ikke tilstrekkelig nøye studert mens de vartilgjengelige før og under ombyggingen, slik at det i dag er vanskelig å mene noe bestemt omdateringen av bjelkekjelleren. Det er ikke usannsynlig at den er samtidig med hvelvkjelleren.I så fall innbyr fenomenet til å fremkaste hypotesen om at det ble reist et tilbygg i letterekonstruksjon inntil murhuset, på en kjeller som fornuftig nok fikk spinklere murer.Husets nåværende tak er båret av forholdsvis tettstilte sperrebind med hanebjelker.Sperrene på gatesiden i vestre del av loftet er nummerert på samme måte som i de eldsteChristiania-gårdene, men i tilfeldig rekkefølge. Dette betyr at de har vært brukt før, og detkan vanskelig tenkes at de har vært brukt noe annet sted enn på samme hus, men én etasjelavere. Sperrene videre østover er merket med vanlige romertall i rekkefølge. De må værelaget mye senere og tilhøre et separat byggetrinn. Takkonstruksjonen bekrefter altså både athusets vestre halvdel er den eldste, og at dette første byggetrinnet sto i bare én etasje.Forhuset vokserDet eldste murhusets utstrekning i lengden svarte til den bevarte hvelvkjelleren, og skillet erstadig påviselig i form av et sprang i vegglivet på fasaden mot bakgården. Østenfor murhuseter det argumentert for at det kan ha stått et kortere tilbygg av bindingsverk eller tømmer,gjerne fra samme tid. I så fall må det være revet for å gi plass til en forlengelse av murhusetøstover, forbi kjelleren som definerte lengden på det antatte første tilbygget, og helt frem tilnabogrensen i øst. Ved denne tilbyggingen har man valgt en forenklet fundamentering utenkjeller. Gangen i utbyggingsprosessen ser ut til å bli bekreftet av kjellerplanen. Det er ingenkjeller under portrommet, og så langt svarer situasjonen til hovedregelen for kjellere i byen.Men den kjellerløse delen strekker seg her et par meter videre inn under det nåværendemurhuset. Det ble kanskje ikke funnet umaken verd å grave ut kjeller i full dybde når denikke ville få større utstrekning.Ved tilbyggingen må første etasje ha fått sin endelige inndeling med tre rom iavtagende bredde, og portrommet som tillegg. Vi kan slå uttrykkelig fast at tilbygget barehadde én etasje. Husets opprinnelige kontur avtegner seg nemlig på østveggen i loftet. Herkan man avlese høyde, bredde og takvinkel nesten som på en snitt-tegning, slik huset sto førdet neste gang ble påbygget i høyden. Et usedvanlig fenomen er at en røykpipe også markerer119 Utvalgsgården Fred. Olsens gate 13 har en lignende situasjon med en-etasjes hus på høy kjeller. Svalgangenga adkomst til rommene. Det er et langt tidsintervall mellom de to husene, men svalgangen er også for dentidlige Rådhusgaten 12 en sannsynlig løsning på samme problem. Svalgangen må antagelig betraktes som etstatus-symbol, siden den inngikk i tidens ideal for ”god kjøbstedsbygning”.140


seg tydelig på østgavlen, litt uventet her over et portrom som neppe har hatt noe ildsted.Forklaringen kan være at det har ligget et oppvarmet kammer over portrommet, med gulvetca. 1 meter høyere enn i den egentlige førsteetasjen. Portrommet ville likevel få en brukbarhøyde, ettersom dets gulv må ha ligget på samme nivå som gaten, 1,5-2 meter lavere enn imoderne tid. Lignende portromskammere på annet nivå enn huset ellers er kjent fra en delandre byhus, for eksempel i Dronningens gate 11.Fig. 3.29Snitt med oppriss av loftets østgavl (venstre) og vestgavl (høyre), oppmålt av Marianne Brochmann og OlaStorsletten. (Etter Roede, 1989). Østgavlen viser konturen av gavlen på det eldre tilbygget i én etasje, med sporav en røykpipe. Vestgavlen må ha blitt helt fornyet ved påbyggingen av det opprinnelig huset i én etasje. Taketspente etter påbygging over den samlede bredden av murhuset med tilbygget svalgang.Neste byggetrinn må ha vært en påbygging i høyden, men i første omgang bare på vestre del,altså med samme trinnvise vekst som i første etasje. At påbyggingen ikke har skjedd underett, bekreftes av at den karakteristiske fasadebehandlingen med vekselvis gul- og rødmalteskifteganger bare kan påvises på vestre del. Denne observasjonen gjør det rimelig å daterevestre del av 2. etasje til et tidspunkt før ca. 1750 – på den tid var fargeskjemaet temmeliggammeldags. På østre del finnes bare ensfargede kalklag. Takkonstruksjonen bekrefter ogsåantagelsen om en to-trinns påbygging av annen etasje. Det passer godt med eierrekken åtilskrive Anders Olsen Mow eller Kiørboe denne første påbyggingen. Han var eier fra ca.1675 og i hvert fall til 1720, kanskje helt til 1728, og i hans tid steg husets takst mer ennnabohusets. Stripemalingen ville stemme godt med en datering til midt i hans eiertid.Ved påbyggingen, som altså kan anslås til omkring 1700, ble gavlveggene i det eldstehuset revet helt ned til etasjeskillet, både den som ville ha blitt stående midt i loftet, og densom vendte mot naboen i vest, på mnr. 14. Dette fremgår av at det ikke er spor etter en laveretaklinje på loftets vestvegg, slik som på østveggen. Vestveggen ser tvert imot ut til å værebygget under ett, og for en bredere bygningskropp enn den opprinnelige, med et symmetrisktak som spente over den samlede bredden av murhuset og svalgangen.Gjennom store deler av 1700-tallet har huset altså stått med vestre halvdel i to fulleetasjer, østre i bare én. Situasjonen bekreftes av branntaksten fra 1766, som uttrykkeligbeskriver huset med ”1 og 2 Etager”. 120 Men allerede ved neste års taksering hadde huset toetasjer. 121 Den siste påbyggingen er altså eksakt datert til årene 1766-77, og da fikk huset sinnåværende lengde og høyde. Det skjedde midt i gullsmed Marcus Møllers tid som eier. Frafør hadde annen etasje bare ett stort kvadratisk rom jevnstort med stuen nede. Nå fik denytterligere to rom, gjennomgående fra front til bakvegg. Skilleveggen fikk samme plasseringsom nede. Forhusets takst var i 1767 950 daler og holdt seg på samme nivå århundret ut. 122120 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania pakke 13, protokoll 1766 s. 85.121 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania pakke 13, protokoll 1767-1787 fol. 12 B.122 Taksten var 900 daler i 1777, 1787, og 1797. I 1802 ble den hevet med 100 daler etter forbedring, ifølgebranntakstprotokollen 1797-1807. Men et uforklarlig fenomen er taksten i 1766 på hele 2230 daler for et forhus141


Gullsmeden må altså ha fått gården i en slik stand at både han selv og de etterfølgende eiernekunne finne seg til rette. Gjennom de neste 30 år ble det bare utført vedlikehold og mindreominnredninger.Østgavlen i det enetasjes huset ble ikke som ved forrige påbygging revet ned tiletasjeskillet, men ble stående som underlag for videre påmuring. Ytterveggene ble murt avvanlig tegl, og denne gangen bare hvittet – det finnes ingen spor av stripemaling som på deeldre delene av huset. Men skilleveggene fikk en forenklet utførelse av utmurt bindingsverk.Takkonstruksjonen ble laget helt ny, med sperrer nummerert med romertall i rekkefølge.Sperrebindene med hanebjelke er symmetriske og spenner over den samlede bredden avmurbygningen og svalgangen.Takket være de bevarte sperrebindene har vi kjennskap til et element som må hakommet til ved påbyggingen i 1766-67 – svalgangen som ga adkomst til rommene ovenpå.Den er ikke uttrykkelig nevnt i de eldste branntakstene, men må ha vært der; vestre delkanskje også tidligere, allerede fra første påbygging. Av takkonstruksjonen kan svalgangensbredde anslås til omkring 1,6 meter. Dette målet bekrefter oppmålingen for bygningsavgifteni 1802, der svalgangen omtales som ”en med Bord inklæd Gang”, sannsynligvis den sammesom allerede fantes i 1767. 123 Målene i annen etasje ble oppgitt til 19 x 2½ alen, altså sompåviselig 1,6 meter i bredden, og med en lengde som tilsvarte hele bakveggen fra sidefløyentil nabogrensen. Første etasje var bare 12 alen lang, og som rimelig er, strakte den seg bare tilporten. Men også bredden var litt mindre i første enn i annen etasje, bare 2¼ alen.Bakveggen må altså ha sett ut som ytterveggen på et vanlig trehus med utkraget overetasje.Fenomenet kan forklares som et rent lånemotiv, men det kan også ha en mer praktiskforklaring, kanskje som en løsning for å skaffe passasje forbi et trappeløp. Hovedhensiktenmed svalganger var jo å gi plass til trappen. Svalgangsveggen av bordkledd bindingsverkhadde få og små vinduer, bare ett i 1787 og fire i 1802. 124Fig. 3.30Etasjeplaner etter siste påbygging i 1767. Rominndelingen i 1767 er inntegnet med tykk strek på eksisterendeplaner. Rekonstruksjon etter branntakster, bygningsavgift 1802 og ildstedsskatt 1812, samtbygningsarkeologiske undersøkelser. Det er ikke gjort forsøk på å innplassere vinduer og dører korrekt, bortsettfra én gjenfunnet åpning i i bakveggen til stuen i første etasje. Forhuset hadde 9 vinduer mot gaten og 1 motbakgården i slutten av 1700-tallet. Huset kan ha hatt lettvegger i tillegg til dem som er vist.som ennå ikke var påbygget, og nedgangen til 950 daler etter påbygging. Det er mulig at verdiene vedtakseringen i 1766 – som omfattet alle byens gårder – ble satt urealistisk høyt. Alle gårdene som også bletaksert året etter kan oppvise en nedgang i taksten, men ikke så dramatisk som i dette tilfellet.123 RA. Rentekammeret. Byavgifter. Afgift af Kjøbstæd-Bygninger 1802, protokoll 19.124 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoller, pakke 13. Legg: Forandringer fra 1801 til 1802.142


1700-årenes interiørerRestene av interiørbehandlingen viste at huset i løpet av1700-årene gjennomgikk den sammestandardhevningen som kjennes fra mange andre hus i byen. Borgernes økte krav til eleganseog komfort i innredningen gjorde at man ikke lenger var tilfreds med overflater i murverkeller bindingsverk med bare kalkhvitting som behandling. Nye normer ble først gjennomført iledende samfunnsskikt. Håndverkere som Marcus Møller var noe senere ute. Da han ble eier,var rommene sannsynligvis bare pusset og hvittet innvendig – spor av mange lag med slikbehandling kom til syne under tapeter og panel fra 1800-tallet. De eldste kalklagene var renthvite. I det største rommet i 2. etasje fantes de tidligste sporene etter andre farger. Her varveggene malt i kraftig rødt over et brystningsfelt i hvitt. Skjemaet ser ut til å være et utslag avbarokkens fargepreferanser og bør kunne tidfestes til første halvdel av 1700-tallet.Ved neste gangs oppussing hersket rokokkoens idealer, med lyse farger og ekte ellerimiterte silketapeter over panelte brystninger. Hos de mindre velstående eller nøyeregnendekunne kravet til moderne innredning oppfylles ved illusjonsmaleri på det underlag som var forhånden. Marcus Møller var åpenbart tilfreds med billigutgaven av det moderne interiør.Sannsynligvis var det i hans tid at rommet ble modernisert med maling som illuderer etbrystningspanel. Øverst var veggen malt i en okerfarge som kan tenkes å ha vært ment somimitasjon av silketapet. Ca. 95 cm over gulvet var det malt en grå ”profilert brystningslist”med fint illuderte skygger. Nedenfor var selve ”brystningen” ensfarget grå. 125 Gullsmedenfikk ellers attest for godt vedlikehold i branntakstene, og det kan være han som også harbegynt en forsiktig standardhevning ved å trekke murveggene med strie. Det ble funnetspiker og rester av strie festet direkte på murpussen, utenpå illusjonsmaleriet. Takstene fraFig. 3.31Bak tapeter og blindpanel fra 1800-tallet kom 1700-årenes veggbehandling til syne. Den pussede murveggen ermalt i oker farge over en brystning i grått. ”Brystningslisten” ca. 95 cm over gulvet er dyktig illusjonsmaleri.Møllers tid tier om dette – de var ennå meget summariske. Men i neste takst fra 1787, da IverHesselberg var blitt eier, nevnes også veggbehandlingen. Huset hadde da ”4re Værelser,hvoraf 2de Betrokne”. 126 Det store rommet ovenpå, som kanskje etter tidens terminologi ogboskikk ble kalt salen, hadde gjennom mesteparten av 1700-tallet synlige bjelker og glatt125 Roede (1989:60).126 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania pakke 14, protokoll 1787, fol. 47.143


himling av pløyde bord, alt malt i hvitt. Da naborommene ble bygget til i 1666-67, fikk ogsåde synlige bjelker, men himling av vekselpanel med typiske rokokko-profiler.Modernisering i 1802 …Århundreskiftet innvarslet en omskiftelig tid for Rådhusgaten 12. I løpet av få år medhyppige eierskifter gjennomgikk gården to store moderniseringer, som det forholdsvis rikekildematerialet fra perioden gir et detaljert innblikk i.I 1802 ble det holdt en ekstraordinær branntakst i anledning av at gården var ”anseeligforbedret” av den nye eieren siden året før, assessor og politimester Balthazar Fleischer(1767-1803). Selv skulle han få kortvarig glede av byggearbeidene, ettersom han dødeallerede året etter. Ombyggingen ser ut til å ha sammenheng med det sosiale løft som helestrøket opplevde i disse årene, da embetsmenn og velstående kjøpmenn overtok mange avgårdene. Tiden rundt 1800 var ellers en periode med livlig byggevirksomhet over hele byensom en følge av det økonomiske oppsving under Napoleonskrigene. I byens sentrum førtevelstanden til en utstrakt modernisering av eldre gårder. De fleste fasadene som ennå hadderenessansens og barokkens uttrykk i behold, ble nå overpusset med slett puss utenpå tegl,tømmer eller bindingsverk. En moderne boform krevde også mer praktiske planer og størrekomfort og eleganse. Istedenfor de tradisjonelle enkeltromsplanene med gjennomgåenderom på rekke, og mer eller mindre åpne svalganger som forbindelse, krevdes nå dypere planerog innelukkede trapperom. Panel på veggene ble etterhvert en selvfølge, eventuelt somblindpanel med strie for tapetsering eller maling.Assessor Fleischers forbedring fordoblet eiendommens takst, og forhuset alene steg iverdi fra 900 til 1600 daler. 127 Verdiøkningen må først og fremst tilskrives en høyereinnredningsstandard, siden husets plan og ytre form ikke ble vesentlig endret. Antalletbeskrevne rom økte fra fire til sju, kanskje ved oppdeling eller fordi enkelte først nå fikk eninnredning som gjorde dem til fullverdige ”værelser”. Antallet ovner økte også fra 4 til 7 somfølge av at underordnede rom må ha blitt innlemmet i boligarealet. Huset hadde nå fått 13 fagvinduer i fasaden, mot tidligere bare 9. Vinduene fikk moderne format og inndeling med 6store ruter. Om det ikke hadde skjedd tidligere, måtte de store endringene i fasaden nå hagjort det nødvendig å skjule sår og gjenmurte åpninger bak en pusskappe. Ved istandsettelseni 1970-årene ble det påtruffet en gammel, gjennomfarget rosa kalkpuss på øvre del, som ikkehadde vært berørt av senere butikkvinduer. Dette var kanskje puss fra Fleischers ombygging,da fasaden fikk det utseendet den skulle beholde til godt inn på 1900-tallet.Alle de sju værelsene var etter ombyggingen ”betrukne og mahlede”. Rom som førhadde strie rett på murveggen, må nå ha fått et blindpanel som underlag for ny bekledning.Tapeter er ikke uttrykkelig nevnt i taksten, men kan ha inngått i begrepet ”betrukne vegger”.I salen ovenpå ble som det eldste av flere lag fra 1800-tallet funnet et særlig fint tapet medblågrønne draperier mellom gylne klassiske søyler, alt naturalistisk avbildet og skyggelagtved hjelp av mange trykkplater. Det er imidlertid usikkert om dette tapetet kom i 1802, ellerved neste ombygging i 1810. 128De to største stuene i begge etasjer fikk nye ovnsnisjer med klassisistisk dekor,marmorert i farger avstemt til interiørene forøvrig. Samtidig ble himlingene senket oggipspusset, og de fikk takrosetter og profilerte gesimser. De fleste innvendige dørene bleskiftet ut, og mange en-fløyede dører ble erstattet med to-fløyede, hvert dørblad med tre ulikehøye fyllinger. Store deler av denne innredningen fantes intakt i annen etasje helt til NorgesBank overtok, like til geriktene i flere rom. (Fig. 3.37).127 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania pakke 15, Forandringer 1797-1807.128 Tapetet ble kopiert og nyprodusert for bruk i samme rom ved restaureringen omkring 1980.144


Planløsningen besto i hovedsak som før. Ett inngrep som nødvendigvis må forutsettes,dersom det oppgitte antall værelser og ovner er riktig, var en deling av rommet lengst øst iannen etasje, over porten. Bare med en delevegg her kan sju rom og ovner innpasses medrimelighet. Et alderdommelig trekk som åpenbart ble beholdt i 1802, var den gamlesvalgangen mot bakgården. Den skulle først bli borte ved neste ombygging i 1810.… og igjen i 1810Få år etter Balthazar Fleischer tidlige bortgang ble Rådhusgaten 12 overtatt av Otto Collett,som fullførte forgjengerens radikale ombygging og modernisering. Kjøpmann ogoverkrigskommissær Collett var arving til et av byens største handelshus, og han stilte krav tilsin bolig som denne gården ikke oppfylte, selv i nyombygget stand. Collett overtok gården i1807, under forberedelsene til sitt bryllup året etter. Men brudeparet utsatte antageliginnflyttingen mens byggearbeidene pågikk. De varte i mer enn ett år – det ble notert iprotokollen for bygningsavgift at ”Den hele Gaard … har været under Reparation ogubeboelig til 1. april 1810”. 129 Hvordan ombyggingen innvirket på planløsningen, fortelleroppmålingene i forbindelse med ildstedsskatten i 1812. 130 (Fig. 3.33).Fig. 3.32Bindingsverksveggen mot bakgården, reist ved Otto Colletts ombygging i 1810. Rekonstruksjon ved forfatterenetter undersøkelser i 1976. Etter Roede, 1989.Hovedgrepet ved denne ombyggingen var rivningen av den gamle svalgangen. I dens stedkom en ny og bredere sval av utmurt bindingsverk, 4 alen dyp. Den kunne gi plass til en merkomfortabel trapp enn den gamle, smale svalgangen, men trappens utseende og posisjonkjennes hverken før eller etter. Atkomsten til huset og trapperommet ble lagt til tilbyggetsendevegg mot portrommet. Samtidig ble den tilstøtende sidefløyen fornyet. Den gamlelaftebygningen ble erstattet av en ny i bindingsverk, så mye kortere som bredden av den nyesvalgangen. Husets totale bredde, inkludert svalgangen, økte fra 14 til 16 alen. Dette fikkkonsekvenser for takkonstruksjonen, som måtte fange opp utvidelsen. Løsningen var åbeholde de gamle sperrebindene og mønets gamle posisjon, men å legge nye, slakere sperrer129 RA. Rentekammeret, Byavgifter, Bygningsavgift Christiania 1810.130 RA. Rentekammetet, Byavgifter, lldstedsskatten 1812-13, Oppebørselsregistrant, pag. 72.145


ovenpå fra mønet til remmen i den nye bindingsverksveggen. Takflaten ble altså løftet oppmed mønet som akse, slik at takets tverrsnitt ble asymmetrisk. Konstruksjonen var overmåtedristig – da den gamle svalsveggen ble revet, forsvant også understøttelsen for de gamlesperrene, som fortsatt ble stående og måtte bære en vesentlig del av takets vekt.I veggen mot bakgården ble det satt inn seks store vinduer, to i første og fire i annenetasje. Disse var mer gammeldags – og billigere – utført enn frontvinduene, med 16 små ruteri hvert. Bindingsverket sto synlig til det ble overpusset i 1929 etter en radikal ombygging.Det meste var likevel i behold, og det opprinnelige utseendet lot seg rekonstruere med storsikkerhet og ble utgangspunkt for restaureringen. (Fig. 3.32). Både murfag og bindingsverkble påført en rosa kalkfarge, og samme farge ble brukt også på gatefasaden.Den største nyheten innvendig var at seksjonen lengst øst i 2. etasje ble slått sammentil ett stort rom som strakte seg fra gaten og helt ut til bakveggen i det nye tilbygget motgården. Rommet fikk altså mål på 8 x 15½ alen og ble husets største, med et areal på 49 m 2 .Rommet eller salen ble senere igjen delt i to, formodentlig av neste eier, Marcus Pløen,omkring 1830, og de to rommene fikk da en del ny innredning, bl.a. med nye stukkhimlinger.Ellers var alle oppholdsromrom etter ombyggingen i 1810 ”betrukne” og til dels tapetsert påunderpanel., og alle hadde moderne vinduer, dører og listverk. Nøyaktig hvilke elementersom kom i 1802, og hvilke som eventuelt først kom inn i 1810, er vanskelig å avgjøre.Otto Colletts krav til en standsmessig bolig ble ikke tilfredsstilt av værelser mednormal takhøyde. I den nye salen ble derfor høyden hevet fra 4 til 5 alen. 131 Dette var etteknisk komplisert inngrep, som bl.a. innebar at takflaten også på gatesiden måtte løftes ogfasaden påmures i hele lengden. Men de forholdsvis nyinnredede interiørene vestenfor bleikke berørt. Takløftet ble besørget med et sett nye sperrer i slakere vinkel over de gamle.Over salen ble loftsbjelkene kappet, og nye ble lagt inn en alen høyere og sammenbladet medsperrene. På grunn av det lange spennet måtte bjelkene henges opp i to dragere, som igjenble opphengt i sperrebindene.Otto Collett selv fikk som forgjengeren liten glede av anstrengelsene. I hans tilfelleskyldtes det at fetteren John Collett døde samme år, og som arving overtok Otto bådehandelshuset og Collett-gården i Kirkegaten og flyttet inn der i stedet. Rådhusgaten 12 ble i1812 solgt til svogeren Iver Steen for 5 000 riksdaler, og en måned senere videre til MarcusPløen for 50 000 – et vitnesbyrd om det kaotiske pengevesenet.Da byggearbeidene var avsluttet 1. april 1810 hadde Rådhusgaten 12 fått sitt”endelige” utseende. Forhusets eksteriør ble stående uendret helt til 1929, da det fikkmoderne butikkvinduer mot gaten og funkisfasade mot bakgården. Utseendet fra 1810 erogså det tidligste som med stor sikkerhet kan rekonstrueres, dels fordi mange av elementenevar bevart, dels fordi kildematerialet fra tiden er særlig rikt. 1810-situasjonen ble derforutgangspunktet for Norges Banks restaurering.BakbygningeneSom alle bygårder hadde også Rådhusgaten 12 en gårdsplass omkranset av sidebygninger oguthus for mange formål. De kan ikke følges lenger tilbake enn til den første branntaksten i1766, men må ha vært betydelig eldre, siden de da ble beskrevet som laftehus. Det betyr at deikke kan ha vært oppført etter 1708, i hvert fall ikke lovlig. Gjennom de siste tiårene av 1700-tallet var situasjonen åpenbart uforandret. Gården hadde en laftet sidefløy i to etasjer påvestsiden, og her lå kjøkkenet og bryggerhuset i første etasje. Det betyr altså at gården vardisponert etter et svært vanlig mønster med kjøkkenet utenfor selve forbygningen, mensannsynligvis nærmest denne. Under var det kjeller. De tre værelsene, hvorav bare to hadde131 Samme operasjon ble gjort i utvalgsgården Fred. Olsens gate 13 omtrent samtidig, se s. 100.146


Fig. 3.33 Etasjeplaner etter ombygginger i 1802 og 1812. På nåværende plan er rommene inntegnet etteroppmåling for ildstedsskatten 1812 og branntakster. Etter Roede, 1989.1. etasje1 1812: 1. værelse fra v. kant 11 x 10 alen2 1812: 2. værelse fra v. kant 6 x 10½ alen3 1812: 3. værelse fra v. kant 4 x 10½ alen4 1802: Portrum 4 alen bredt5 1817: Tilbygget Svalgang af Muur og Bindingsværk (tilbygg 1810)6 1812: 1. værelse fra n. kant 7 x 7 alen1817: Sidebygning af Muur og Bindingsværk 10 x 10½ alen (nybygg 1810)2. etasje1 1812: 1. værelse fra v. kant 10 x 11 alen, høyde 4 alen2 1812: 2. værelse fra v. kant 6 x 10½ alen, høyde 4 alen3 1812: 3. værelse fra v. kant 8 x 15½ alen, høyde 5 alen (utvidet i dybde og høyde 1810)4 1817: Tilbygget Svalgang af Muur og Bindingsværk (tilbygg 1810)1827: En Hovedtrappeopgang5 1812: 1. værelse fra n. kant 6½ x 9½ alen. (Målene kan bety at rommet fylte hele sidefløyensdybde, eller at det gjaldt naborommet mot syd.)1817: Sidebygning 2 Etager af Muur og Bindingsværk 10 x 10½ alen (nybygg 1810)147


ovner, lå formodentlig i annen etasje. Bygningen hadde fire fag vinduer, men hvordan de varfordelt i veggen kan bare antydes så lenge vi ikke sikkert kjenner hvor alle værelsene lå.Målene kjennes fra branntaksten i 1807, lengden var 14 alen og bredden 7 alen. Dette sistemålet ble bekreftet av spor i hovedhusets bakvegg, som viste hvor sidefløyen støtte til.Sidebygningen ble ifølge en påtegning i branntakstprotokollen forbedret i 1802, ogverdien ble da oppskrevet fra 300 til 400 riksdaler. 132 Ved samme byggearbeider bletverrbygningen revet. Den ble i 1787 omtalt som en ”Bag-Bygning i Synder tvers overGaarden, i 2 Etagier, opført af laft, 2 ovner, samt i øvrigt inndrettet til Boeder og Loffter”.Den har altså delvis vært brukt til beboelse, men rommet vel også vanlige uthusfunksjoner,med rom for eventuelle husdyr og fôret de trengte. Branntakstene på 1700-tallet nevner ikkefjøs og stall, men den tidligere eieren Anders Olsen Kiørboe holdt som vi senere skal få vite”1 arbeidshest, 1 goss, 1 Koe” i 1683. (S. 285.) Tverrbygningen kan meget vel ha vært enlevning fra 1600-årene. Gjennom den må det ha vært port til den indre bakgården, der det i1777 var ”en Veede Hammer (vedskjul) af Bindingsværk tækket med Rød Teglsteen”. Denvar ved neste taksering i 1787 nedrevet og lagt ut til hage. 133Etter at tverrbygningen var revet i 1802, fikk Balthazar Fleischer oppført en ny seksjoni forlengelsen av den gamle sidebygningen. Den var like bred, men bare 12 alen lang, ogfulgte murtvangsbestemmelsene ved å være av utmurt bindingsverk. Nede var det to rom,hvorav det ene var innredet til nytt bryggerhus med ”skorsten” og innmurt bryggepanne.Ovenpå var det også to rom, begge med ovner. Deretter ble det skaffet erstatninger for detapte uthusfunksjonene ved å oppføre enda en sidebygning i forlengelsen, en vognremisse avbordkledd stenderverk, og på østsiden av gårdsplassen nok en vognremisse og et uthus medfjøs, stall, locum og høylofter. 134 Det er uklart hvor mye av anlegget som ble ferdig iFleischers tid, og hvor mye som ble gjort av etterfølgeren Otto Collett.I 1810 var det igjen tid for store forandringer i anlegget, denne gang med Otto Collettsom ansvarlig. Nå ble det bare åtte år gamle uthuset på østsiden revet og erstattet med enbakbygning langs hele tomtens sydgrense, 27½ x 9 alen av bindingsverk i to etasjer. Herble de rene uthusfunksjonene samlet – to hestestaller, locum, vognremisse, redskapsrom oglofter for ved og høy. I samme operasjon fikk Collett revet den eldste gjenståendelaftebygningen, sidefløyen nærmest hovedhuset. Den ble erstattet med et nybygg i utmurtbindingsverk, 3 alen bredere enn den gamle sidefløyen. Til gjengjeld var det 4 alen kortere,bare 10½ alen. Men forkortelsen skyldtes at hovedhuset ved samme ombygging ble utvidet ibredden (s. 145), slik at det ikke var plass til en like lang sidefløy når man samtidig valgte åbeholde den nyeste utvidelsen sydover, forlengelsen i bindingsverk fra 1802. Også den nyesidebygningens bredde lar seg avlese som spor på hovedhusets bakvegg. En bit av den erstadig bevart etter Norges Banks ombygging, nå brukt til trapperom.Nybygget fikk de samme funksjonene som den forrige sidefløyen, med to rom i hveretasje, hvorav det ene i første etasje nærmest hovedhuset ble innredet som kjøkken. Under dethele lå en kjeller, også den med to rom. De påfallende mange vinduene, 9 til sammen, må alleha vendt ut mot bakgården. 135 På en så kort fasade betyr det en uvanlig tett plassering. Detkan tenkes at man her fulgte dansk skikk og lot vinduene danne sammenhengendevindusbånd, bare adskilt av stolpene.132 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 15, protokoll 1797-1807.133 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 13 (protokoll 1777) og 14 (protokoll 1787).134 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, 1807, s. 2.135 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 5, 1817.148


Bebyggelsen som den fremsto i 1829 (fig. 3.34) ble i årene som fulgte supplert medytterligere to uthus. Mellomrommet mellom vestfløyens bakre del og tverrfløyen fra 1810 bleutfylt med en vognremisse i én etasje, og på østsiden av gårdsplassen, direkte inntiltverrfløyen, ble det reist et to-etasjes uthus. 136 De bakre delene av uthusanlegget ble i sin turrevet som ledd i den store moderniseringsprosessen i annen del av 1800-tallet. Uthusene forden gamle typen integrert husholdning var ikke lenger tjenlige etter differensieringen sometterhvert skilte bolig fra erhverv. I 1876 oppførte Abraham Hesselberg en stor tre-etasjes136 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18, 1846. Fol. 18 a.149


lagerbygning i murverk for sin engros-bedrift, som forhandlet malervarer, oljer, kjemikalierog metaller. Men han selv fortsatte å bo i forhuset livet ut, som medlem av den sistegenerasjonen av rike kjøpmenn som opprettholdt den gamle boskikken.Fig. 3.36Snittet, slik det har forandret seg i tidens løp, forteller om en komplisert bygningshistorie i Rådhusgaten 12.Skravert flate viser den antatte utgangssituasjonen i 1629. Heltrukket kontur viser påbygging av annen etasje ogsvalgang før 1767. Stiplet kontur viser bygningen etter ombyggingen i 1810. Etter Roede (1989).Den begivenhetsrike bygningshistorienUndersøkelsen av Rådhusgaten 12 har kartlagt en uhyre komplisert bygningshistorie, menogså et sjeldent tilfelle av kontinuitet. Få hus har gjennomgått så mange omskiftelser og erblitt til i så mange separate utbyggingsetapper. Men gjennom hele den lange historien har etav byens aller tidligste hus overlevd og latt seg tilpasse til stadig skiftende situasjoner – etuvanlig seiglivet byggverk. Tre ganger er selve bygningskroppen utvidet, først i lengden, såto ganger i høyden; og underveis er svalganger bygget til, revet og gjenreist i større bredde.Under og innimellom de store hamskiftene har det skjedd ominnredninger og moderniseringeri mindre skala innendørs; flere ganger enn det har vært mulig å få oversikt over. Så langt vikan følge bakgårdsbebyggelsen, aner vi stoff til en minst like omskiftelig historie. Stiltoverfor et hus som dette blir det innlysende at spørsmålet om datering er nesten meningsløst.Vi har å gjøre med et hus som ikke kan oppvise noe absolutt byggeår, bare et førstebyggetrinn i en stadig gjentatt rekke. Det er et særlig iøynefallende utslag avpåbyggingsskikken, et tidligere lite påaktet aspekt ved byggeskikken (Christensen 1991)(Christensen 1995).Blant utvalgsgårdene finnes eksempler på bygninger som i hovedsak ikke harforandret seg i det hele tatt, om vi ser bort fra det mer overfladiske. Fred. Olsens gate 13 er ethus i denne kategorien; hovedhuset har gjennom 200 år hatt samme lengde, bredde og høyde.Men det er et spørsmål om dette huset snarere representerer unntaket enn regelen. Mye tyderpå at det kompliserte forhuset på Rådhusgaten 12 er et mer typisk byhus. Eierrekkene i dettehuset og i nabolaget, sammen med verdien av tomter og bebyggelse gjennom århundrene,synes å antyde sterke fluktuasjoner i gårdens og strøkets anseelse. Kulminasjonen inntraff i såmåte tidlig på 1800-tallet, men det kan også påvises store avvik mellom gårdene innbyrdes og150


over tid. Sosial nivåheving kan forklare mange endringer, men årsaken lå i mange tilfellerogså i at boligskikkene endret seg. Alle byhus var avhengig av tilpasning til endrede formål,skikker og ambisjoner dersom de skulle bestå. Noen ganger kunne tilpasningen skje utenstørre inngrep. Andre ganger, som i Rådhusgaten 12, måtte eierne ty til mer drastiske fysiskeinngrep. Normalhuset i en bysituasjon, der selve bystrukturen og befolkningssituasjonen erforholdsvis stabil, ser ut til å være det vi finner her – huset som vokser.Fig. 3.37Oppriss av østveggen salen i annen etasje (rom 1 på fig. 3.33), slik den ble etter ombygginger i 1802 og 1810.Rommet fikk moderne to-fløyede dører og klassisistisk himling og brannmur i stukk. På veggene ble det sattopp elegante franske tapeter med mange farger. “Søyler, base og arkitrav” var i nyanser av orange med svarteornamenter, og draperiene i blågrønt med fiolette border.151


3.2.5 Dronningens gate 10, mnr. 206Et typisk bindingsverkshusFig. 3.38Dronningens gate 10 før rivning i 1938. Foto i Antikvarisk Arkiv. Bindingsverket er synlig gjennom rappingen.På Dronningens gate 10 sto inntil september 1938 et bindingsverkshus som ble oppført etterden store brannen 17. oktober 1708. To kvartaler nærmest Bjørvika mellom Rådhusgaten ogTollbodgaten ble totalt rasert sammen med deler av to tilstøtende kvartaler. Dronningens gatedannet vestgrensen for brannstrøket, antagelig fordi den kompakte rekken med solidemurbygninger på vestiden av gaten virket som en effektiv brannvegg. Men en lang strekningpå østsiden av gaten ble jevnet med jorden. Dessuten – og økonomisk sett mer alvorlig forbyen – ble 60 sjøboder med innhold rammet. Omfanget av brannen er vist på kart i fig. 2.14.Bebyggelsen som forsvant var for det meste oppført i løpet av de foregående 50 år,etter at det i 1657 ble åpnet for tomteerhvervelse i det tidligere havneområdet øst forDronningens gate. Ved samme anledning ble det lempet på murtvangen, slik at det var enovervekt av brannfarlige tømmerhus i de nye kvartalene. Som omtalt i kap. 2.2.2 gabrannkatastrofen i 1708 et påskudd for myndighetene til å innskjerpe byggebestemmelsene.Murtvang ble nå for godt gjort gjeldende innenfor selve byen, men i praksis betydde det etpåbud om å bygge i utmurt bindingsverk, for borgerne valgte bare unntaksvis det dyremurverket. Brannen kom dermed til å befestet bindingsverkets posisjon som den foretruknebyggemåten og gi det en varig posisjon innenfor by-byggeskikkene.Strøket var neppe helt utbygget da det brant, og det tok adskillige år før det igjen varferdig gjenreist. Skattemanntallene gjennom de følgende år har lakuner som vitner om atmange tomter lenge ble liggende ubebygget. Det gjaldt for eksempel den nærliggendeDronningens gate 14, som ennå i 1742 var registrert som ”Johannes Theistes øde Tomt”. 137137 RA. Rentekammeret, Byregnskaper, Christiania.152


Dronningens gate 10 er tatt med blant utvalgsgårdene i denne undersøkelsen fordi gården serut til å være representativ for byggevirksomheten i det avbrente strøket og i byen forøvrigetter storbrannen. Det er forholdsvis godt dokumentert ved fotografier og tegninger, og detble undersøkt av Arno Berg under rivningen.Tomt og tidlige eiereTomten var blant de minste i byen, bare 16½ alen bred og 35 alen dyp, altså i underkant avdet som kan betraktes som en omtrentlig norm for mindre bygårder (Se s. 74). Det er ikkefastslått når den ble utmålt og klargjort for bebyggelse. Den tidligste sikre eier var PederHansen ved Bryggen, som må ha bodd på denne tomten i 1675 ut fra rekkefølgen i etskattemanntall for dette året. 138 Den samme Peder Hansen ”ved Brøgen” var også å finne imanntallet for 1680 som innehaver av en gård i mur – hvilket i dette tilfellet helst burde betyutmurt bindingsverk. 139 Gårdens takst på 250 riksdaler var blant de lavere i byen. Noen årsenere må den ha vært overtatt av Gullik Alfsen, som bodde i den tilstøtende gården påSkippergaten 13, senere mnr. 208. I skattemanntallet for 1688 oppførtes ”Niclas Garfuer iGullich Alfssens Gaard” og i 1695 og 1701 ”Gullich Alfsens Leyegaard”. 140 Finne-Grønnoppgir Christen Pedersen Skomaker som eier fra 1700, og ham finner vi også i manntallet for1701, kanskje i første omgang som leieboer. At han i hvert fall etter en tid ble eier, bekreftesav et skjøte fra 1703. Christen Pedersen overdro da til Monsr. Johan Jørgensen ”Min Ejendeog nu iboende Gaard, beliggende her udi Christiania imellem Helle Bundtmagers (mnr. 205)… og Petter Lapiers Huus (mnr. 207 A)”. 141 Det neste manntallet er fra 1713, etter brannen.På dette tidspunkt var det bare få bebygde tomter i kvartalet, men i rekken av eiere medgjenreiste hus fantes Helle Buntmaker og Jørgen Eilertsen Tømmermand. 142 Merkelig nokstår Christen Pedersen skomaker stadig oppført mellom disse to i manntallet. Ettersom vi vetat han solgte tomten i 1703, og at Jørgen Eilertsens eierskap bekreftes av andre kilder, måforklaringen være at skomakeren ble boende som leieboer i sin tidligere gård, både før ogetter brannen i 1708. Ifølge Finne-Grønn skal Jørgen Eilertsen ha overtatt gården i 1706. 143Etter alt å dømme var tømmermannen Jørgen Eilertsen eier av gården da den brant i1708, og han må snart ha sørget for å få opp et nybygg på branntomten. For en gangs skyld erdet derfor mulig å identifisere byggmesteren for et vanlig borgerhus, for det er lite sannsynligat den høyt kvalifiserte gårdeieren lot en annen håndverker overta oppdraget. Denne JørgenEilertsen satte spor etter seg i byen som stadskonduktør fra kort tid etter at stillingen bleopprettet i 1713. Han tok borgerskap som tømmermann i 1704 og ble snart en av de ledende ifaget. Fra 1714 til 1722 var han stadskonduktør og brannmester, samtidig som han drev sinbyggmesterforretning. Arno Berg bekrefter at han eide et nyoppført hus ”i Krantzen” i 1709 –det må være Dronningens gate 10 (Berg 1946:83-91). 144 Der skal han ha bodd først somenkemann og senere med sin andre kone, inntil han solgte gården i 1719.Jørgen Eilertsen hadde en rekke offentlige byggeoppgaver. I 1719 hadde han oppdragpå Fredrikstad festning, i 1722 ble han konsultert om kirkebygget i Halden. I Christianiaoppførte han den nye Corps de Guarde ved Torget i 1718 og arbeidet på Akershus Slott, i138 RA. Kontribusjonsregnskaper Christiania 1669-1674. ”Kaaberschadt mandtal … aff Christiania” 1675.139 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.140 SAiO. Magistratsarkivene. Christiania skattemanntall 1688-1750.141 SAiO. Christiania pantebok nr. 1, fol. 119 a. Naboen Helle Buntmaker var far til den Inger Hellesdatter sompå denne tid bodde i utvalgsgården Tollbodgaten 14 med sin mann, bokbinder Fredrik Jacobsen.142 SAiO. Magistratsarkivene. Christiania skattemanntall 1688-1750.143 Oslo Byarkiv. Finne-Grønns notater.144 Berg oppgir feilaktig at ”Krantzen” skulle bety det frigjorte terrenget på den tidligere byvollen, men Finne-Grønn plasserer Krantzen på hjørnet av Rådhusgaten og Dronningens gate, mnr. 207 (vestre del av Rådhusgaten5) Da blir det mer forståelig at han i 1713 bodde her i nr. 206 (Dronningens gate 10).153


Bispegården og på Vaterlands bro. I Vår Frelsers kirke bygget han pulpiturer og deler avorgelet (Berg 1946:88-89).Hovedbygningens bindingsverkByggherren og byggmesteren var altså en og samme person, byens senere stadskonduktørJørgen Eilertsen. Huset oppgis i 1709 å være nybygget, 145 så det må ha vært oppførtumiddelbart etter brannen høsten 1708. Som en ledende tømmermester med borgerskap varJørgen Eilertsen selvsagt vel bevandret i kunsten å hogge bindingsverk. Det må antas at han idette huset ønsket å vise en mønstergyldig utgave av Christiania-bindingsverket slik det bleanvendt på alminnelige borgerhus av normal størrelse.Fig. 3.39Arno Bergs rekonstruksjoner av fasadene på Dronningens gate 10 og Skippergaten 17. (Berg, 1946).Bindingsverket har klare likhetstrekk, men også prinsipielle forskjeller. Det visuelle inntrykket blir sterktpåvirket av ulike grunnmurhøyder, men først og fremst av takhøydene. Den iøynefallende forskjellen mellomdem skyldes at Dronningens gate 10 har en smal bygningskropp med rom i enkelt bredde, mens Skippergaten 17har dobbelt romrekke.Arno Berg har rekonstruert fasadens bindingsverk etter undersøkelser under rivningen.(Fig.3.39). De to etasjene var jevnhøye og hadde ens oppbygging av bindingsverket, bortsettfra at en seksjon i første etasje var avsatt til porten. Dette medførte at stolpene i annen etasjesto rett over dem i første – et trekk som avvek fra det vanlig mønsteret i Christiania, menminner om det vanligvis mer regelmessige bindingsverket i Danmark. Et trekk som ogsåviste slektskap med dansk bindingsverk, var at vinduene sto tett gruppert, to eller tre sammen,med bare en stolpe imellom. Slike tette vindusfag var hovedregelen i Danmark, der rekken avvinduer ofte fylte hele fasadebredden. I Dronningens gate 10 dannet vindusfagene grupper,men ble så brutt av smalere vindusløse fag. Stolpene fikk dermed en ujevn takt, diktert ut frahensynet til en hensiktsmessig planløsning, mer enn av hensynet til regularitet. I dette aner vi145 Oslo Byarkiv. Finne-Grønns notater.154


en klarere forankring i Christiania-tradisjonen og en avstand til dansk skikk. Et interessanttrekk var fraværet av skråavstivninger i fasaden.Bindingsverkets struktur viser klare likhetstrekk med et annet samtidig hus som ogsåble undersøkt av Arno Berg før rivning, Skippergaten 17. Berg antyder at også dette, ”somhadde en velpleiet fasade”, kan ha vært bygget av Jørgen Eilertsen (Berg 1965:31-33). Hanfremhever bruken av kraftige materialdimensjoner, og bemerker spesielt at tømrerne ”harpasset på at annen etasjes stolper ikke er blitt plassert rett over dem i første”. Skippergaten 17fulgte altså i motsetning til Dronningens gate 10 helt det vanlige Christiania-mønsteret. 146Heller ikke i denne fasaden ble det påvist skråavstivninger, men den hadde de sedvanlige”dokkene” under vinduene.Christiania-skikken kom tydelig til uttrykk i begge fasader ved at bjelkene varuavhengige av stolpene. Bjelkene i etasjeskillet var i begge hus plassert med jevn avstand, ogtrolig med en avstand som var regnet for optimal når hensyn til bæredyktighet skulle veiesopp mot spennvidder og kurante materialdimensjoner. Bjelkeavstanden ser ut til å ha værttilnærmet standardisert i lokal byggeskikk, enten husene var av tømmer, mur ellerbindingsverk. Som omtalt i kap. 4.1.1 var manglende korrespondanse mellom stolper ogbjelker karakteristisk for Christiania, i motsetning til den gjennomførte regularitet som pregetdanske og nordtyske hus. I Danmark var det endog slik at spennvidden mellom bjelkenekunne bli faretruende stor fordi de måtte følge bredden på stolpefagene. (Kap. 5.2.2).Vinduene var opprinnelig så brede at de helt fylte faget mellom to stolper – temmelignøyaktig to alen i lysmål. Høyden gjorde at losholtene under vinduene ikke kunne væregjennomgående i halve etasjehøyden, slik det sannsynligvis var vanlig på 1600-tallet, men bleplassert omtrent i tredjedelshøyden. Berg har rekonstruert vinduene med kryssposter ogblyglassruter av tidens vanlige format. På begge hus har han tegnet inn gerikter rundtvinduene – en utførelse som senere skulle bli vanlig praksis i Christiania, men var og ersjelden i Danmark. 147 Er dette en antagelse fra Bergs side, eller har han kunnet påvise at detfaktisk var slik, kanskje av negative malingspor på bindingsverket?Fig. 3.40Snitt og oppriss av utkragningen i etasjeskillet på Dronningens gate 10, etter Arno Berg. Skippergaten 17 har ennesten identisk utførelse, noe som kan bekrefte at opphavsmannen er den samme.146 I dette spesielle tilfellet ser det ut til at Berg kan ha rett i at man bevisst tilstrebet ”en fin rytme i fasaden”, ogikke bare oppnådde denne effekten utilsiktet, som resultat av andre hensyn. Det er påfallende et vinduer ogstolper var forskjøvet litt fra etasje til etasje, også der det ville synes mest rasjonelt å la dem stå i sammeloddlinje.147 I kap. 4.2.5 argumenteres det for at gerikter på bindingsverksfasader kan skyldes ”kontaminasjon” fra denvanlige byggeskikken knyttet til laftehus. I dansk bindingsverk, som i rene murhus, er utvendige gerikter etfremmed element.155


Overetasjen var i begge hus utkraget ca.5½”. Det var gjort slik at bjelkene stakk ut ca. 4”,mens den overliggende ”overgangsfoten” hadde en profilert forkant som skjøt ut ytterligere1½”. Bjelkehodene var helt uten forsiring, bare rett avkuttet, i motsetning til utførelsen påTollbodgaten 14. Mellom bjelkene var det som vanlig murt et rullskift. og dette stakk utomtrent halvt så langt som murlivet oppe. 148 Bindingsverket var opprinnelig malt rødbrunt,mens murflatene var malt skiftevis røde og gule, slik tidens mote foreskrev. Berg antok atvinduene og porten var gråmalt.GårdsbebyggelsenBykartet fra ca. 1775 149 med omrisset av bebyggelsen inntegnet er i dette tilfellet ikke noenbrukbar kilde. For denne og nabogården viser det nemlig ikke bakgårdsbebyggelsen, bareforhusene langs gaten. Det er utenkelig at gårdene bare skulle ha vært bebygget slik, og dettemå tas som en advarsel mot å stole for mye på kartet. Så langt tilbake som kildene rekker,omtaler de bebyggelse på alle fire sider av gårdsplassen. Slik var situasjonen ved den førstebranntakseringen i 1766: ”Forbygningen af bindingsverk 2 Etager … Toe Side og een Bagbygning af Bindings Værk een Etage”. 150 Og slik var situasjonsplanen fortsatt da Christian H.Grosch målte den opp i 1830, skjønt noen endringer hadde skjedd i mellomtiden. 151På nordsiden må det antas at det alltid var en sidebygning. Gjennom 1700-årene varden i én etasje, men rett før 1807 ble den påbygget av daværende eier Bertel Langballe. I1800 var seksjonen nærmest hovedhuset i to etasjer og ble beskrevet sammen med dette,mens fløyen videre bakover var i én etasje. I 1807 og 1817 ble hele nordfløyen beskrevet somen toetasjes bygning av utmurt bindingsverk, 27½ alen lang og 6 alen bred. 152 Med dissemålene må den ha fylt tomten i hele dybden fra forhuset til bakre grense. De samme kildeneopplyser at ”den anden Etage (er) nye opført med Svalgang”. Etter ordlyden å dømme måførste etasje eller deler av den ha vært der på forhånd, mest sannsynlig helt fra begynnelsen.Eiendommens eneste kjøkken ble i 1807 oppgitt å ligge i nordfløyen, i seksjonennærmest hovedbygningen. 153 Dette trekket plasserer gården i en gammel og velkjent kategorisammen med bl.a. Fred. Olsens gate 13, Rådhusgaten 12 og Akersgaten 11 og 15. I dettetilfellet er det en viss mulighet for at mønsteret nylig var etablert, for i branntakstene fra 1787og 1797 opplyses det at ”Kiøkken med Skorsteen” lå i hovedhuset. 154 Men når det så alleredeved omtakseringen 1800 ble notert at hovedbygningen hadde ”en Vinkel til Gaarden”, er detrimelig å mene at kjøkkenet lå i denne vinkelen, som senere ble regnet for å tilhøre dentilstøtende nordfløyen, etter at denne var påbygget til samme høyde. 155 Resten av nordfløyeninneholdt i 1787 matbod og pikekammer med kakkelovn. Ved omtakseringen i 1800 var den”indrettet til Contoir, hvorudi 1 toe Etages Jern kakkelovn, et Kammer og Pakbod, de 2deVærelser panelede med falsede Bord … 3 Fag Vinduer …”. Kort tid etter ble nordfløyensom nevnt påbygget og kanskje også forlenget, og ved takseringen i 1807 inneholdt den 7værelser med tilsammen 10 vinduer og 3 ovner, og under kjøkkenet lå en kjeller.148 Opplysningene har er hovedsakelig hentet fra Arno Bergs rapport i Antikvarisk Arkiv, ”Dronningens gate 10– Innberetning fra bygningsarkeologisk undersøkelse ved nedrivningen september 1938”.149 Statens kartverk. Se utsnitt i fig. 3.1.150 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntaksprotokoller, pakke 13, protokoll 1766 fol. 12 B.151 Plan- og Bygningsetaten, Oslo kommune.152 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr.2, pag. 372 og nr. 5, fol. 41 b.I protokollen fra 1807 er det angitt en dybde på 37½ alen, men dette må være feilskrevet, ettersom bygningen iså fall ville strekke seg langt inn på nabotomten. Branntaksten i 1817 har det antagelig riktige målet 27½ alen.153 Dette fremgår av en senere branntakst fra 1827, som beskriver hovedhuset som en vinkelbygning med bl.a.kjøkken, mens resten av sidefløyen beskrives separat. Christiania branntakstprotokoll nr. 8, fol. 96 a.154 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoller, pakke 14 (1787, fol. 49) og 15 (1797).155 Ibid, pakke 15 (1797-1807), legg: Forandringer fra 1800 til 1801, takst 15.10.1800.156


På tomtens kortside mot øst lå i 1766 en enetasjes ”Bagbygning” av bindingsverk, også denformodentlig av eldre dato. Året etter ble det opplyst at den rommet ”Stald og Fæehuss samtHøe-loft”. Den later til å ha stått uforandret lenge, men i 1800 må også denne ha blittforbedret, noe som fremgår av en betydelig høyere takst og av at den nå ble beskrevet med1½ etasje, og med vedskur og 3 fag vinduer. Det var formodentlig stadig den sammetverrbygningen som i 1807 og 1817 målte 10 x 5 alen og inneholdt stall, fjøs og lokum, og”Ovenover Lofter”.På søndre side lå i 1767 ”Een nye Vee Hammer”, altså nybygget, og ifølge taksten i1777 av bindingsverk og i god stand. I 1800 var fløyen enten fornyet eller betydeligforbedret, idet taksten hadde steget fra 50 til 400 riksdaler, og høyden til 1½ etasje. Innholdetvar ”en Pakbod og en Madbod, hvis Gulve belagte med Muursteen paa Kant”. Det var noksamme bygning som i 1807 målte12 x 4 alen og inneholdt ”2de Pakboder” og ”OvenoverWeedhammer”. Samme år var sydfløyen blitt forlenget med ”1 Trappegang til anden Etage iHovedbygningen … tækket med Spærrer og Tagsteen”. Den må altså ha vært en helt åpenkonstruksjon, bortsett fra taket. Sydfløyen later fortsatt til å ha stått i samme skikkelse daanlegget ble taksert i 1846. 156 Avstanden til bakbygningen ble da målt til 3 alen, mens fløyenhadde ”umiddelbar Berørelse med Hovedbygningen”.Bygningstype og planformHovedhuset hadde to etasjer med adkomst til overetasjen fra en svalgang mot gården. I hveretasje var det to gjennomgående seksjoner. De var like store i første etasje, der portrommetopptok et parti på søndre side. I annen etasje var nordre seksjon omtrent like stort som dettilsvarende i første, mens den søndre strakte seg ut over porten og var husets største –sannsynligvis i sin tid betegnet som ”salen”. Arno Berg målte ikke opp planene da hanundersøkte huset før rivning, men vi har eldre byggemeldinger fra 1905 og 1927 med enkleplantegninger som viser situasjonen før de anmeldte endringene.Planen fra 1905 viser at første etasjes plan neppe kan ha vært mye endret sidenoppførelsen, bortsett fra at en gatedør var kommet til og at vinduene var flyttet. I annen etasjevar derimot deleveggen forskjøvet til midten av huset, slik at det nordre rommet var utvidet påbekostning av salen. Men adkomsten til etasjen var stadig en svalgang med åpen trapp fragårdsplassen. Hovedinndelingen i fire seksjoner har hele tiden stått fast, men tidvis kan etteller flere av dem ha vært videre oppdelt. Det kan ha vært tilfellet i 1787, da huset hadde ”5Værelser, hvoraf tvende betrokne, med iværende 5 enkelte Jern-Kakkelovner”, men det er mersannsynlig at det femte værelset var i vinkelen inn mot gårdsplassen, over kjøkkenet. Antalletfem ovner var gjennomgående både i de tidligere og senere branntakstene frem til 1800, noesom indikerer en stabil situasjon. Det samme gjaldt antallet værelser, selv om dette ikke bleoppgitt før 1787. Da er det sannsynlig at alle rom var gjennomgående i det meste av tiden.Oppmålingen i forbindelse med ildstedsskatten i 1812 gir beskjed om rommenesstørrelse og kan utfylle de ytre målene i branntakstene. Utdraget av tabellen på neste side laross rekonstruere planen i de to første decennier av 1800-årene. Branntaksten i 1807 opplyserat første etasje da hadde ”2 Værelser, hvoraf et er Krambod”. Ovenpå var det ”Sahl og etVærelse”. I 1817 var kramboden nede tydeligvis avviklet; da beskrives bare ”2 Værelser”.Den rekonstruerte planløsningen (fig. 3.41) stemmer godt med Arno Bergs rekonstruksjon avden tidligste fasaden. Men Berg oppgir de to rommene nede som like store og antyder atdeleveggen lå på samme sted oppe, mens 1812-oppmålingen entydig forteller at de ikke kanha korrespondert. Hvis han har rett, må deleveggen ha vært flyttet omtrent en meter nordoveri mellomtiden. Begge skilleveggene som de må formodes å ha stått i 1812 stemmer imidlertid156 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18.157


godt med Bergs rekonstruksjon av bindingsverket – begge vil sammenfalle med stolper ifasaden, stolper som altså har vært ”bundstendere” ifølge senere terminologi.Søndre Qvarteer, Dronningens Gade, 206, Kjøbmand Peder Iwersen 157Etage Værelse Høyde al. Lengde al. Bredde al.a. Forbygningen til Dronningens Gade1 1. Værelse fra S. Kant 4 ½ 7 ½ 7 ½2. - - - - - - - - - - - - - 4 ½ 5 ½ 7 ½2 1. - - - - - - - - - - - - - 4 9 7 ½2. - - - - - - - - - - - - - 4 6 ½ 7 ½b. Østre Sidebygning1 1. Værelse fra N. kant 4 ½ 7 ½ 6 ½2. - - - - - - - - - - - - - 4 ½ 5 ½ 5 ½2 1. - - - - - - - - - - - - - 4 5 ½ 6 ½2. - - - - - - - - - - - - - 4 8 5 ½3. - - - - - - - - - - - - - 4 5 ½ 5 ½Utdrag av protokollen for Ildstedsskatten i 1812.Fig. 3.41Rekonstruksjon av situasjonen omkring 1812 etter branntakster og oppmåling for ildstedsskatten.157 RA. Rentekammeret. Byavgifter, pakke 26, Ildstedsskatt Christiania 1812.158


Når 1807-taksten bare opererer med fire rom i hovedhuset, mens de tidligere takstene oppgirfem, er årsaken at man fra og med 1807 regnet den tilstøtende vinkelen som en del avsidefløyen, mens den før ble regnet å tilhøre hovedhuset.Plantegningene fra 1900-tallet bekrefter at dette huset i store trekk beholdt sammeplandisposisjon gjennom hele levetiden, selv om deleveggen i begge etasjer kan ha værtforskjøvet noe. Dette er en nokså sjelden foreteelse, idet de fleste hus gjennomgikk langt merradikale forandringer. Ikke minst var det alminnelig at så vidt smale hus med enkeltromrekke ble utvidet til dobbeltromsplan.Her står vi ganske sikkert overfor den kanskje mest utbredte toetasjes hustypen iChristiania, med smal bygningskropp og bare to gjennomgående rom i hver etasje, og medsvalgang mot gården. Kjøkkenet lå i hvert fall siden omkring 1800 i en sidefløy. Det erkanskje et kjennetegn ved plantypen at den legger kjøkkenet utenfor selve bygningskroppen?Parallellene til dette huset er mange. Blant utvalgsgårdene har vi en slektning i Fred.Olsens gate 13. I Trondheim var lignende planer vanlige omkring 1700. Etter storbrannensom rammet Trondheim i 1708, utarbeidet general Wibe fire forskjellige typeplaner forgjenreisningen. De regnes for å ha vært bearbeidelser av planløsninger som allerede varvelkjente i byen (Kavli 1966:82-94). Det er mulig at de også kan oppfattes som mer generellemoderne urbane hustyper med en videre utbredelse. Flere av dem har likhetstrekk med vårChristiania-gård, bl.a. har tre av dem kjøkken plassert i en sidefløy, og de to minste har portog to seksjoner i hovedhuset, den største benevnt stue, den minste delt i krambod og kammer.På tre av planene vises ingen trapp, noe som må forstås dithen at annen etasje skulle haadkomst fra en svalgang. Noen slik er riktignok ikke tegnet, men det skyldes at generalenikke tegnet overetasjens plan. Men Wibe la stuen til den enden der sidefløyen støter til, slik atden fikk direkte kontakt med kjøkkenet. I Dronningens gate 19 lå stuen derimot nærmestporten, uten innendørs forbindelse med kjøkkenet. Fra Danmark og tidligere danske byer iSør-Sverige kjennes typen fra tidlig på 1600-tallet, for eksempel i Vestergade 7 i Køge,Östergatan 28 i Malmø, Stora Norragatan 36 i Landskrona, Västra Storgatan 7 i Kristianstad,og Kattesundet i København (Engqvist 1978:100-106) (Johansson 1979). Mange avtegningene som ble laget til mesterprøven for opptak i tømrerlauget i København kanbetraktes som varianter av typen. Alle de her nevnte husene har to eller tre rom på rad ogkjøkken i tilstøtende sidefløy.Innredning og brukArno Berg gjorde viktige iakttagelser om innredning og farger inne i huset under rivningen i1938. Det fremgår at veggene i den første tiden sto uten innvendig kledning, slik atbindingsverket var synlig. Murfyllingene var da pusset og det hele hvittet med kalk. Kanskjevar kalkpussen også trukket ut på bindingsverket, med mer eller mindre solid resultat – idealetvar en mest mulig slett vegg, hvor bindingsverket ble kamuflert, eller i det minste ”malt bort”.I salen ovenpå hadde veggene en 40 cm høy lyserød sokkel, avgrenset med en 1” bredsvart strek mot den øvrige veggflaten, som sto hvitkalket. Et tilsvarende fargeskjema kjennesfra Rådhusgaten 12 (Roede 1989:60). De fasede loftsbjelkene var mønjerøde, og loftsbordenevar hvittet. Sokkelen ble senere malt gråblå. I de øvrige værelsene registrerte Berg densamme malte blågrå sokkelen, 35 til 40 cm høy, uten eldre fargespor.Berg mente at alle rom i løpet av 1700-årene ble kledd med profilert vekselpanel i 7-8”bredde, tidligst i det søndre rommet i første etasje. Her noterte han denne fargekronologien:rødbrunt, gulgrått, lyst blågrønt og til slutt hvitt. I det senere panelte nordre rommet fant hankornblått, lilla, lyst grågrønt og til slutt gult. De tidligste branntakstene sier lite ominnredningen, og de bekrefter ikke Bergs antagelse om paneling før 1800. I 1787 158 og 1797158 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 14 og 15.159


var to av de fem værelsene ”betrokne”, men intet ble anført om øvrige. Takstfolkene kan haunnlatt å nevne paneling som kanskje var der, men det er mer sannsynlig at Berg har feildatertpanelene, og at de fleste rommene stadig sto med overkalket bindingsverk. Dette synes åfremgå av en ekstraordinær branntakst som kjøpmann Bertel Langballe rekvirerte høsten 1800”Da jeg har anvendt betydelige Bekostninger paa min eyende og iboende Gaard”. Bygningensinnhold av rom og ovner forble uendret, slik at takstøkningen fra 730 til 1250 riksdaler måforklares med en hevning av innredningens kvalitet. Etter ombyggingen hadde hovedhuset”5 Værelser, hvoraf de 2de betrukne og de øvrige panelede”. 159 I 1846 var alle åtte rom bådei hovedbygningen og nærmeste del av sidebygningen (som ble beskrevet under ett som envinkelbygning) ”panelede og malede”. Gården hadde altså gjennom hele perioden entemmelig nøktern innredningsstandard, først med rapping rett på bindingsverket, menetterhvert med to strietrukne rom, og så fra 1800 overveiende panel og maling. Også i dettesynes den å være representativ for den jevne borgerlige boskikk.Vi finner da heller ikke fremtredende eller særlig velstående eiere gjennom denneperioden. Jørgen Eilertsen solgte gården i 1719. Etter kort tid gikk den i 1724 videre tilvisitør Niels Fins, og etter ham til enken, som stadig bodde der i 1742. Prokurator LeonhardScheitli (1750-1766) og magister Johannes Winther (1766-1787) var senere eiere på 1700-tallet. I branntaksten fra 1787 står Jomfrue Reene som eier. Det fortelles at den enslige lærdemagister testamenterte gården til sin husholderske Elisabeth Reine ”for den Omhyggelighedog Troskab, med hvilken hun nu i en Tiid af 38 Aar har forestaaet hans Huus”, og hun boddeder til hun selv døde i 1798. Neste eiere var kjøpmann og bestyrer av Bærums Verk BerthelLangballe. 160 Foran omtales hans omfattende modernisering av hovedhuset og fornyelse avbakgårdsbebyggelsen. Ved folketellingen i 1801 var han 36 år gammel og bodde der sammenmed sin 12 år eldre kone og deres fosterbarn på 10 og 2 år. Til husstanden hørte enkramboddreng og to tjenestepiker. Drengen betjente kramboden i første etasje og haddekanskje også soveplass der. Tjenestepikene sov ventelig i sidefløyen, nær kjøkkenet. Husetrommet også fire losjerende, formodentlig også disse i sidefløyen. En av dem var selvkjøpmann, den ugifte Westye Egeberg på 31 år. 161 De øvrige var ”Discipler paa CathedralSkolen”, 14 til 17 år gamle. 162Langballe solgte i 1809 til kjøpmann og senere stadskaptein (i borgergarden) PederIversen. 163 Branntakstene i hans og enkens eiertid (til 1838) nevner ingen krambod, så handrev neppe detaljhandel og kunne derfor innlemme kramboden i boligarealet. 164 Senere blegården overtatt av en eier som skulle komme til å gi den rett til en fotnote i norskpressehistorie – boktrykker Christian Schibsted. Her i Dronningens gate 10 fikk Aftenpostensin beskjedne begynnelse i 1860. Vi har en detaljert branntakstbeskrivelse fra 1846, året etterat Schibsted flyttet inn. Der finnes ingen omtale av noe trykkeri, hverken i hovedbygningeller uthus. Men alle rom var på denne tid panelt og malt, og ”Ydervæggen mod Gadenrappet eller pudset udvendig”. Overpussingen av fasadens bindingsverk (som likevel skimtespå fotografiene, kanskje fordi gammel tjære slår igjennom pussen) skjedde sannsynligvistidligere, helst omkring 1800, perioden da de fleste fasader ble pusset.Ved folketellingen i 1865 bodde boktrykker Christian Schibsted (54) i gården sammenhustruen Edel Elise Dorothea (50) og deres 17 år gamle studerende sønn Theodor Amandus.De klarte seg med bare én tjenestepike, men to unge mennesker losjerte hos dem. Heller ikkei folketellingen finnes spor av næringsvirksomhet. Aftenposten ble formodentlig redigert159 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 15, Legg: Forandringer fra 1800 til 1801.160 Oslo Bymuseum, klipparkivet. Avisartikkel om gårdens eiere av Anders Daae, 1910.161 Westye Egeberg skulle bli stamfar til den kjente Egeberg-familien i Oslo.162 http://www.hist.uib.no163 SAiO. Christiania byfogd, panteregisteret, rekke II, nr. I, pag.100.164 SAiO. Christiania branntakstprotokoller nr. 5 fol. 41 B (1817) og nr. 8 fol. 96 a (1827).160


hjemme hos Schibsted, mens trykningen foregikk annetsteds. Ved tellingen ti år senere, i1875, bodde boktrykkeren og frue stadig i Dronningens gate 10 sammen med en tjenestepikeog sønnen Theodor Amandus, som nå ble titulert redaktør. I 1876 solgte Schibsted gården tilgrosserer J.S.Øwre, som bodde tvers over gaten i Dronningens gate 11 og drev sin forretningderfra, men kan ha brukt Nr.10 som tilleggsarealer og boliger for ansatte.Fig. 3.42Tegninger av Øivind Sørensen til avisartikkel fra 1910 om Dronningens gate 10. Oslo Bymuseums klipparkiv.Situasjonen er den samme som på byggemeldingen fra 1905; søndre sidefløy er ennå ikke revet. Mot bakgårdener tegnet en døråpning som ikke finnes på plantegningene eller på senere foto.Ved forrige århundreskifte var Dronningens gate 10 fullstendig kontorisert, muligens medunntak for noen rom i sidefløyens annen etasje. Fra 1905 finnes tegninger i forbindelse meden byggemelding (fig. 3.43), og de viser at hovedhuset stadig hadde samme plan som hundreår tidligere, bortsett fra at skilleveggen i hovedhusets overetasje var flyttet, og at sidefløyenmå ha vært utvidet i bredden, eller kanskje mer eller mindre fornyet.Den siste byggemeldingen fra 1927 gjaldt flytting av en dør fra nordre kant til midtenav fasaden, og større åpning i veggen mellom hovedhuset og sidefløyen. Forut for dettetidspunktet var sidefløyen mot syd blitt revet, og trappen til svalgangen var formodentlig vedsamme anledning omgjort til rettløpstrapp (fig. 3.45).Konstruktive problemerTegningen til byggemeldingen i 1927 (fig. 3.44) er spesielt verdifull som kilde ved å vise etsnitt av hovedbygningen. Snittet viser både utkragningen i etasjeskillet og ulike romhøyder ide to etasjene – et forhold som ble registrert også i 1812 i forbindelse med ildstedsskatten, kfr.tabellen ovenfor. Man ser også hvordan mønet ligger midt over den egentligebygningskroppen, mens takflaten er forlenget i samme plan ut over svalgangen, slik attakformen blir asymmetrisk. Løsningen er prinsipielt den samme som bruktes på samtidigetømmerhus, man da med slakere takvinkel, f. eks. på Fred. Olsens gate 13. Mønet midt overselve bygningen ble også brukt på de eldste murhusene fra 1600-tallet. Da fikk svalgangenimidlertid et separat tak, ofte med slakere vinkel, slik som Tollbodgaten 14 må ha hattopprinnelig. Utover på 1700-tallet ble det mer vanlig på nybygg i mur og bindingsverk ålegge taket symmetrisk i forhold til den samlede bredden av bygningskroppen med svalgang.Ved ombygging valgte man derimot som regel å behold den eldre takkonstruksjonene, menanbrakte et sett slakere oversperrer fra mønet til ytterveggen i svalgangen.161


Fig. 3.43Oppmåling i forbindelse med byggemelding 1905, kopi i Antikvarisk arkiv. Planene var ihovedsak som hundre år tidligere, og for hovedhusets del neppe mye endret siden det var nytt.Et ubesvart spørsmål som snitt-tegningen reiser, er hvordan konstruksjonen kan ha virket istatisk henseende. Tegningen synes nesten å antyde en dansk løsning med loftsbjelkene træddigjennom stolpene og sperrene opplagt på en ”takrem” ovenpå stolpenes forlengelse overloftsbjelkelaget. 165 Men en slik utførelse kjennes overhodet ikke fra Christiania; der ersperrene alltid tappet direkte ned i bjelkene, slik at det dannes sperrebind med den stivhet somselve trekantformen gir. Denne byens bindingsverkshus er alltid konstruert etter ”stokkverkprinsippet”med stolpene avsluttet mot en ”rem” som bjelkene ligger på. Men da blir etsnittbilde som det her gjengitte statisk umulig. Hva skal hindre sidetrykket fra taket i å”sparke” den korte kneveggen på loftet ut? Svaret kan være at tegningen er ufullstendig ogikke viser mulige underliggende sperrebind som er innfestet direkte i loftsbjelkene. Vi kan ståoverfor en situasjon der man har ønsket å forhøye veggene for å gjøre loftet mer anvendelig,og oppnådd dette ved å gi taket et oppløft på nye knevegger. Men i så fall måtte det nye taketunderstøttes slik at sidetrykket ble ført ned på bjelkelaget med strebere og tenger eller entilsvarende konstruksjon.165 Løsningen ville svare til det som på tysk kalles ”Geschossbau”, i motsetning til ”Stockwerkbau”, der hveretasje er et sluttet hele. I Christiania kjennes kun ”Stockwerkbau”. Disse prinsipielt ulike konstruksjonene ermer inngående drøftet i kapitel 4.1.4, s. 227.162


Fig. 3.44Plan, snitt og fasade fra byggemelding 1927, etter kopi i Antikvarisk Arkiv. Søndre sidebygning er på dettetidspunkt revet, og fasaden fikk samme år det utseendet som kjennes fra de seneste fotografiene. Tegningengjengir også et snitt av bygningen.Fasaderekonstruksjonen fra Arno Bergs hånd (fig. 3.39) besvarer ikke spørsmålet. Den viseren temmelig høy gesims eller knevegg ovenpå den vanlige ”remmen” som avslutterbindingsverket i annen etasje. Men det forblir uklart hvordan denne hindres i å bli presset utav sidetrykket fra taket.Med forbehold for en del uklarheter omkring konstruksjonen av taket, bekrefterundersøkelsene at Dronningens gate 10 må kunne regnes som representativ for to-etasjesbindingsverkshus i Christiania omkring 1700. Noen trekk synes å antyde en nærmeretilknytning til dansk tradisjon enn det som var vanlig. Spørsmålet er da om dette skyldes atopphavsmannen Jørgen Eilertsen var fra Danmark, 166 eller hadde hatt sin læretid der, eller omtilsynelatende danske trekk kan forklares som mer alderdommelige enn de som etterhvertfestnet seg i Christiania-skikken. Kan det tenkes at Dronningens gate 10 hadde trekk sompeker bakover mot de tapte bindingsverkshusene fra 1600-tallet?166 Navnet kunne tyde på dansk herkomst. John Erichsen har elskverdigst undersøkt i Københavns Stadsarkivuten å finne opplysninger om noen person ved dette navn. Det utelukker ikke at han kan ha vært fra en annendansk by – en mulighet som det vil være uforholdsmessig tidkrevende å undersøke.163


164Fig. 3.45Fotografi av hovedhuset sett fra bakgården etter at søndresidebygning er revet. Den innelukkede svalgangen er densamme som vises på tegningen fra 1910, men trappen er imellomtiden omgjort til rettløpstrapp. I motsetningtil ØivindSørensens tegning fra 1910 viser fotografiet ingen dør på hjørneti første etasje. Foto i Oslo Bymuseum.


3.2.6 Akersgaten 17, mnr. 265Et tømmerhus for småkårsfolkFig. 3.46Akersgaten 17 omkring 1900. Til venstre Akersgaten, til høyre Tollbodgaten. Foto Oslo Bymuseum.Den gamle bygningen på Akersgaten 17 ble revet i 1938. Gården ble valgt ut for nærmereundersøkelse fordi den er forholdsvis godt dokumentert og ble antatt å ha et av de eldsteeksisterende laftehus i byen da den ble revet. Den burde derfor være en vesentlig kilde tilkunnskap om byens laftehus på 1600-tallet. Spesielt for denne gården er også at den imotsetning til de fleste i strøket kan følges bakover i tid både til brannåret 1686 og forut fordette, og at vi nokså sikkert vet hvem som var byggherre.Huset ble oppmålt før rivning av arkitekt Otto B. Broch, som også utarbeidet et notatom sine iakttagelser. Arno Berg undersøkte dessuten huset og supplerte sin rapport medskisser og fotografier under rivning. 167 I forbindelse med undersøkelsen er det innhentetbranntakster fra årene 1766, 1827 og 1846. I branntakstprotokollene mellom 1767 og 1817 ergården utelatt fordi den ikke var forsikret i rikets alminnelige brannkasse. Fra 1802 finnesoppmåling for beregning av bygningsavgift, og i 1812 ble rommene målt innvendig iforbindelse med ildstedsskatten. Dessuten er skattemanntall og pantebøker fra 1600- og1700-tallet gjennomgått.Tomt og eiere før brannen i 1686Fordi mesteparten av byens Nordre og Vestre kvarterer ble helt utradert av bybrannen, er det iettertid vanskelig ut fra det sparsomme kildematerialet å knytte sammen eiendommer og eierei disse strøkene forut for 1686. I omtalen av manntall og skattelister under kapitel 1.5.2 er detredegjort for problemene med å stedfeste skattyterne i hele perioden før matrikkelen av 1736167 Antikvarisk Arkiv.165


innførte faste numre på gårdene. I tillegg til dette generelle problemet førte brannen til etkontinuitetsbrudd som gjør det vanskelig å følge de enkelte eiendommene bakover i tid frakjente forhold midt på 1700-tallet. Mange gårdeiere oppga sine utbrente tomter og flyttetannetsteds, og adskillige tomter ble liggende øde i årevis. I de første årene etterpå ble det gittskattefritak for brannskade, slik at heller ikke gjenreiste hus ble tatt med i skattelistene. Trekvartaler i Vestre kvarter ble jevnet med jorden og inndratt til forterreng for festningen. I deeldre manntallene har det vist seg umulig å finne ut nøyaktig hvilke sekvenser av opplistedeborgere som holdt til i kvartalene som forsvant, og hvilke som tilhørte kvartaler som fikkbestå. Kildemateriale både fra 1600-tallet og tidlig 1700-tall er altså for det meste umulig åreferere til bestemte gårder, og dermed lite anvendelig for forskningen.Men noen få steder i strøket er ekstrapolasjon tilbake til før brannen mulig takket værelangvarig kontinuitet i eierrekkene. Ett av disse faste holdepunktene er Akersgaten 17, derden samme familien holdt til i hvert fall fra 1670-årene, gjenreiste sitt brente hus og beholdtdet ut århundret. Christoffer Bilthugger opptrer første gang som gårdeier her i 1675. 168 Omhan bodde der så tidlig som i 1663, ville han ikke ha kommet med i det årets taksering avmurhus, ettersom huset hans var et tømmerhus. Det fremgår av skattemanntallet for 1680, derChristopher Bildthuger står oppført med et rent trehus. Med 4 riksdaler i næringsskatt var hanen av de mest velstående borgere i strøket, og gårdens takst på 350 riksdaler lå også godt overgjennomsnittet i nabolaget. 169Før storbrannen må de to eiendommene som senere ble til Akersgaten 17 (mnr. 265)og Tollbodgaten 36 (mnr. 284) ha vært én og samme eiendom. Det var i denne størrelsen denble utparsellert etter 1624, med de målene som var en tilnærmet standard for strøket ”oppe ibyen” – bredder omkring 20 alen og dybder omkring 40 alen. Senere ble den delt, og de totomtene ble da blant byens minste. Men før delingen tilhørte den Christoffer Bilthugger, somaltså eide en dobbelt så stor tomt som den vi skal følge videre fremover i tid.Christoffer RidderDa undersøkelsen av huset ble påbegynt, fantes det gode grunner til å anta at Christopher etterbybrannen i 1686 nokså snart reiste et nytt hus på branntomten, og at dette huset var detsamme som ble stående helt til 1938. Denne Christopher Hendrichsen Ridder har et navn inorsk kunsthistorie som den ledende treskjæreren på Østlandet i annen halvdel av 1600-årene. 170 Det falt naturlig å søke etter bakgrunnsmateriale om en historisk person som for engangs skyld kunne lokaliseres til en utvalgsgård, ikke minst når det viste seg at personen haretterlatt seg mange spor i skriftlige kilder. Resultatene av undersøkelsen var imidlertidnedslående, idet det viste seg at Christopher gjenreiste sitt hus på den bakre delen av tomten,og at hjørnetomten ble bebygget og fraskilt senere. Han har altså ingen direkte tilknytning tilAkersgaten 17, annet enn som tomteeier før gården ble bebygget. Likevel skal han få en kortomtale her, ettersom han må antas å ha vært en typisk representant for de bedrestilte borgereav håndverkerstanden, som utgjorde et viktig innslag i befolkningen ”oppe i byen”.Christopher Bilthugger må ha drevet verksted i Christiania allerede fra 1650-årene.Fra selve byen kjennes ingen dokumenterte arbeider fra hans hånd, men i en rekke kirkerfinnes altertavler, prekestoler og annet kirkeinventar utført av ham. Sikkert dokumenterte168 RA. Rentekammeret, byregnskaper: Kontribusjonsregnskaper Christiania 1669-74. ”Kaaberschadt Mandtal… aff Christiania … 1675” Chr. Ridder betaler samme år til ”familielandshjelpen” avgift for 7 personer.169 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl: May.ts Grund met Næring och Brug schatt for Anno 1680”.170 Se artikler i Norsk kunstnerleksikon (1986) av Helen Holager, og i Norges kunsthistorie (1982:204-206) avSigrid Christie. Christopher Ridder arbeidet i tidens motestil, bruskbarokken. Hans arbeider har arkitektoniskoppbygning, figurstilen er ofte grov og kraftig, men i senere arbeider ”karakterfulle og ganske særpregede. Herfinner man noe av manierismens elegante figurstil”, skriver Sigrid Christie.166


arbeider finnes bl.a. i Fet, Skedsmo, Eidsberg, Risør og Brevik kirker, og en rekke andreverker er attribuert til ham. Han kan også ha vært kunstneren bak en del tidlige ovner istøpejern.I manntallet for ”Kop og Quegschat” fra 1683 ble Christopher bildthuger registrert iklasse 3. Den omfattet ganske velsituerte borgere, grovt regnet 1/3 av det totale antallskattytere. I de to øverste klassene til sammen var det bare 36 virkelig formuende. Den fjerdeog siste klassen samlet godt over halvparten av befolkningen, og der finner vi de fleste avChristopher Ridders naboer. I hans kvartal V7 var det bare fire gårdeiere som sammen medham befant seg i tredje klasse. Christopher bildthuger og hans hustrue betalte 3 riksdaler forseg selv, 1 daler for tvende børn, 2 ort for 1 svenn og 2 ort og 16 skilling for tjenerskapet, endreng og en pige. Svennen arbeidet i gårdens store verksted. I kontrast til mange andreborgerlige husholdninger hadde denne hverken hest eller ku. Hos naboen Matthies Schrederfantes derimot ”1 hest, 1 goss, 2 kiør, 3 svin”.Trehuset på hjørnet av Tollbodgaten og Akersgaten brant ned til grunnen i 1686.Forholdsvis raskt må Christopher Ridder ha fått opp ny bebyggelse på branntomten. Han bleoppført i skattemanntallet for 1695 på en tomt som ut fra rekkefølgen må være den han eideogså før brannen. Men samme år døde han, og to år etter var det Christopher BilthugersEnche som ble ført opp i manntallet. 171 I auksjonen som i mellomtiden ble holdt over hansetterlatte midler, ble gården beskrevet med en ”hosliggende hiørnetompt”. Denneopplysningen gjør det sannsynlig at bolighuset lå på den delen av tomten som senere bleTollbodgaten 36 (mnr. 284), mens hjørnetomten Akersgaten 17 stadig var ubebygget.Auksjonen 4. mai 1696 ”udi sal. Christopher Ridder Bilthuggers Gaard ofuer ald dendSl. Mands efterlatte Midler” var begjært av ”hans efterlatte hustrue Karen Eliasdatter og hansKiere Søhn”. 172 Gården med ”I staaende 3de Jern Kachelofne og hosliggende hiørnetomptsamt underliggende Kornløche paa Byens Marck” gikk for 300 riksdaler til Zacharias Gran.Auksjonsprotokollen gir inntrykk av solid velstand, men har dessverre ingen opplysninger om huset, hverken påeller mellom linjene. Christopher eide både et stort sølvkrus, to begre og 15 skjeer i sølv. Sønnen, som haddearvet både navn og yrke etter faren, kjøpte alt draktsølvet: ”5 dosin og 7 Kiol Knapper, 1 par boxe knapper, 1par skiorte dito, og 1 par schoespender”. Tinn var det overdådig mye av; en stor del gikk til Anders Kandstøberfor omsmelting. Enken Karen Bilthuggers kjøpte mange av møblene; hun ble boende i gården, slik det fremgikkav neste års manntall, men nå som leieboer. Mange inventarstykker kan ha vært laget av avdøde selv og fintutskåret, men det tier kilden om. Prisene på ”træwerck” var jevnt over lave. Sønnen Christopher Ridder kjøpteverktøyet for 20 daler, den største formuesposten utenom sølvtøyet. Husets kunstsamling besto bare av 9papirstykker og 3 gamle stykker på lerret; boksamlingen av 1 tysk bibel, en forklaring på Cathecismi, 2salmebøer og 10 gamle bøker. Siste nummer i auksjonskatalogen var ”1 liden Koe” av samme verdi som husets13 stoler.To leiegårderSom nevnt var det antagelig den vestre delen av tomten, senere Tollbodgaten 36, som først blebebygget etter brannen, mens hjørnetomten, senere Akersgaten 17, var ubebygget daChristopher Ridder døde i 1696. Den nye eieren har formodentlig hatt enken Karen somleieboer i huset. I neste manntall fra 1701 står Biert Bilthuger oppført i en gård som etterrekkefølgen må være den samme som Christopher eide, i så fall som leieboer. Men det kanikke helt utelukkes at hjørnetomten allerede var bebygget, og at det var der Biert bodde tilleie. 173 Her må det ha kommet bebyggelse en eller annen gang i tidsrommet mellom 1696 og1708, året da murtvangen ble gjeninnført etter et langt avbrudd. Tomteeieren Zacharias Gransto i hvert fall som eier av ”2de leje Voninger” på samme ”leye gaard” da han igjen lot dem171 SAiO. Magistratsarkivene. ”Christiania Byeskatt Mandtal for Anno 1695” (og 1697).172 SAiO. Magistratsarkivene. Christiania auksjonsprotokoll I 1, fol. 179 B.173 SAiO. Magistratsarkivene. ”Christianiæ Byeskat Mandtal for Anno 1701”167


gå til auksjon i 1710. De ble da solgt til Hans Erichsen Snedker ”paa egne og Knud AndersenKandstøbers vegne”, og det fremgår av skjøtet at begge kjøperne allerede bodde i hver sin avde to leievåningene. 174 Husene hadde nå til sammen 5 ovner, og når Christopher Bilthuggershus hadde 3 i 1696, må det ha vært 2 i den nyere utleieboligen på hjørnet. Det bekreftes avskjøtet til Knud Andersen Kandstøber. 175Hjørnegården fra ca. 1700Hvis vi nå går til rivningsrapportene fra 1938, kan vi danne oss et bilde av bebyggelsen somen gang omkring år 1700 ble reist på Akersgaten 17. Arkitekt Otto Broch antok at førstebyggetrinn var en bygning på hjørnet med lengderetning langs Tollbodgaten, mens en fløynoe senere ble bygget inntil langs Akersgaten. Dette stemmer helt med en opplysning iskjøtet til Knud Kandstøber, som overtok gården som den ”bebygt og indheignet forefindesog strecker sig fra det opsatte Planche werck som er imellem fornefnte 2de Vaaninger og Ilengden indtil Sr. Christen Jørgensens Gaard”. Det var altså i 1710 foreløpig bare etplankegjerde langs Akersgaten, mellom hjørnehuset (den ene av to våninger) og ChristenJørgensen Bærums nabogård, som senere ble Akersgaten 15.Denne eldste bygningskroppen langs Tollbodgaten var et tømmerhus med utkragetoveretasje. Første etasje hadde utvendige mål på omtrent 7 x 6 meter. Sannsynligvis varplanen todelt, men senere ombygginger fjernet alle spor etter eventuelle skillevegger, enten devar laftevegger eller lettvegger. I første etasje strakte tømmerkassen seg ikke helt tilnabohuset på samme eiendom; det gjensto en passasje i to alens bredde. Denne var i senere ården eneste adkomsten til bakgården, og altså ikke kjørbar. Men i 1710 var det vel enkjøreport i plankegjerdet mot Akersgaten. Det kan også tenkes at den smale passasjen skalforstås på bakgrunn av situasjonen med to hus på samme eiendom. Nabohuset motTollbodgaten hadde ikke noen tilsvarende mulighet til å etablere innkjørsel fra en annen gate.Kan de to husene opprinnelig ha vært sammen om en felles innkjørsel, hvorav halvparten gikktil hvert ved delingen i 1710?Annen etasje var utkraget en stokkbredde mot begge gater. Over passasjen var etasjenogså utkraget helt frem til nabohuset, hvor gavlveggen og takkonstruksjonen måtte klare seguten den understøttende veggen eller stolpestillingen som man her skulle vente å finne. Igjener det situasjonen med to hus på samme eiendom som kan forklare løsningen. Når Brochmente at fløyen mot Akersgaten var et eget senere byggetrinn, kunne han ikke støtte seg tildetaljer i møtet mellom bygningskroppene – alt var endevendt av senere endringer. Hanobserverte imidlertid at denne fløyen ikke hadde den utkragende overetasjen som fantes iTollbodgate-fløyen. Denne forskjellen mellom fløyene ble ikke registrert av Arno Berg vedrivningen kort tid senere. Men Berg fikk anledning til å notere rødmaling på fasadene og denopprinnelige størrelsen på vinduene. De var som på alle eldre tømmerhus lavere og bredereenn det som ble vanlig utover på 1700-tallet, og satt høyere i veggen. Høyden var 1 meter,bredden 1,2 meter og brystningshøyden 1 meter. En datering av første byggetrinn tilbegynnelsen av Zacharias Grans eiertid, altså de siste årene av 1600-tallet, virker sannsynlig.Han brukte eiendommen som leiegård, og det kan ha vært lønnsomt for ham å bygge en”leievåning” i tillegg til den som Christopher Ridder hadde bodd i.Vi vet ikke når tilbyggingen mot Akersgaten skjedde, men det kan ikke ha gått lang tidmellom de to byggetrinnene. Året 1724 markerer en øvre tidsgrense; ifølge Finne-Grønn blekarnappet påbygget da. 176 I 1710 var tilbygget ennå ikke på plass, som det fremgikk avopplysningen om gjerdet langs Akersgaten i skjøtet fra dette året. Men tilbygget bør ha174 SAiO. Christiania pantebok nr. 2, fol. 160 a.175 SAiO. Christiania pantebok nr. 2, fol. 160 b.176 Oslo Byarkiv, Finne-Grønns notater på kartskisser.168


kommet ganske raskt etter 1710, for murtvangen var allerede blitt innskjerpet etter brannen i1708 – men det tok kanskje noe tid å få den gjennomført i praksis. Annet byggetrinn synes detrimelig å datere til de første år etter at Knud Kandstøber endret status fra leieboer til selveier,noe som gjorde investeringer i eiendommen mer innbydende. Et indisium på at det virkeligvar han som oppførte tilbygget, er at han bare en uke etter auksjonen pantsatte eiendommenfor et lån på 1200 riksdaler, altså fire ganger mer enn han måtte betale for gården. 177 Skulleen større eller mindre del av beløpet gå til byggmesteren? Alt tyder på at 1710 var byggeåretfor fløyen langs Akersgaten.Planene i 1812 …Både Broch og Berg avviste at det var mulig å bestemme den opprinnelige plandisposisjonenpå grunn av senere gjennomgripende forandringer. Det er likevel verd å gjøre et forsøk ved åkombinere alle tilgjengelige kilder, og ved å ta utgangspunkt i Brochs nøyaktige oppmåling.Mange av de forandringene som herrene beklaget må ha skjedd sent i bygningenslivsløp. Branntaksten i 1846 forteller således at ytterveggene mot gårdsrommet besto avtømmer ”uden nogensomhelst udvendig Beklædning”. Høyden var da overalt ”eens og udgjør9½ alen”, et mål som tyder på at forhøyelsen av 2. etasje skjedde senere. Da må vi i verstefall regne med samme tilstand en generasjon tidligere, i beste fall en mer opprinnelig tilstand.Det burde da være interessant å undersøke om målene i 1812 fra beregningstabellen forildstedsskatten kan bidra til å rekonstruere planene da og tidligere.Westre Qvarteer, Hiørnet af Toldbod og Nordre Gade, 265, Kjøbmand Petter Blumer 178Etage Værelse Høyde al. Lengde al. Bredde al.a. Forbygningen til Nordre GadeKjelder 1. Bryggerhuus 3½ 9½ 5½1. 1. Værelse fra W. kant 179 3½ 10 ½ 92. - - - - - - - - - - - - - - 3½ 4½ 73. - - - - - - - - - - - - - - 3½ 11½ 52. 1. - - - - - - - - - - - - - - 3 8½ 9½2. - - - - - - - - - - - - - - 3½ 7½ 4½3. - - - - - - - - - - - - - - 3 4 7Utdrag av protokollen for beregning av Ildstedsskatten 1812.Innenfor første etasjes tømmervegger er utfordringen å innpasse så store rom som nr. 1 og 3.Første værelse måler i meter 6,6 x 5,7. Dette lar seg bare plassere i fløyen mot Tollbodgaten,men der viser det seg å utfylle hele arealet nøyaktig. Neste værelse måler 2,8 x 4,4 m, målsom stemmer presis med karnappet, inkludert dets areal innenfor fasadelinjen. Det må derforantas at karnappet var et separat rom med eget ildsted. Tredje værelses lengde svarer til heletilbygget mot Akersgaten, og lar seg ikke innpasse noe annet sted. Men bredden på 3,2 mfyller ikke hele tilbygget. La oss anta at 3. værelse er kjøkkenet, og at det resterende opptas177 SAiO. Christiania pantebok nr. 2, fol. 160 b. Obligasjon 12.03.1710 fra Knud Andersen borger og kandstøbertil Sorenskriver Hans Giedde for 1200 Rd. ”som hand mig effter begier til min Nyelig Kiøbte gaards afbetahlingudi een samlet Summa laant …” Knud Andersen pantsetter ”min eiende og paa offentlig Auction tilforhandledeKiøbsted Gaard her udi Christiania beliggende imellem Hans Erichsen Snidkers vaaning (Tollbodgaten 36) ogGaard paa den Øfre og Christen Jørgensens (Bærum) Gaard (Akersgaten 15) paa dend Nedre … ”178 RA. Rentekammeret, byavgifter, pakke 26, Ildstedsskatt Christiania 1812. Oppebørsels Registrant, pag. 94.179 Tabellen regner opp rommene fra ”Westre Kant”, hvilket stemmer dårlig med bebyggelsens orientering.Dette må være feil. Antagelig skal rommene regnes fra nord og sørover. Slik forstått passer målene best til denobserverte virkelighet. I de øvrige gårdene i Akersgaten regnes rommene fra sør til nord.169


av uoppvarmede rom. Antagelsen kan stemme med at trapperom og spiskammer er nevnt isenere branntakster .Annen etasje byr på større vanskeligheter. Første rom på 5,4 x 6 meter kan med littgodvilje få plass i fløyen mot Tollbodgaten, og helst på hjørnet, hvis vindusplasseringen ikkesenere er endret. Resten av fløyen må ha bestått av uoppvarmede rom. Neste roms målpasser dårlig til karnappets bredde, og det antas derfor at de gjelder nordre del av fløyen motAkersgaten. Den oppgitte bredden svarer godt til fløyens bredde. Hvis dette er riktig, harannen etasje i karnappet vært uoppvarmet. En tverrvegg anbrakt der rommets lengde tilsier,vil etterlate nok areal til å innplassere rom 3 mot gaten. Det som blir til overs, kan ha værtøvre del av et trapperom.Fig. 3.47 Rom-mål fra 1812 (ildstedsskatten) inntegnet på etasjeplanene for Akersgaten 17. Underlaget erOtto Brochs oppmåling fra 1938, AA.… og hundre år tidligereDen foreslåtte rekonstruksjon av planene i 1812 åpner for begrunnede gjetninger om hvordanhuset kan ha sett ut hundre år tidligere, da fløyen mot Akersgaten var kommet til, og i sin allerførste skikkelse før 1700.Første byggetrinn defineres av de tømmerveggene som kjennes fra oppmålingen. Nårdet var ett stort rom nede i 1812, er det godt mulig at situasjonen var den samme også iutgangspunktet. Rommet må vel i så fall ha fungert som kombinert kjøkken og stue, men deter også mulig at et kjøkken kan ha vært skilt ut bak en lettvegg, eller at det har ligget i enbakbygning. Annen etasje er det rimelig å rekonstruere med en oppdeling i to rom, sal ogkammer. For så vidt kan planen ha vært den samme som antatt for 1812. Men skilleveggenkan også ha hatt en annen plassering, og den kan tenkes både som laftevegg og som lettvegg.Man kan vanskelig forestille seg annet enn at adkomsten til overetasjen gikk via en svalgang.Hvis det tilsvarer andre tømmerhus fra tiden, har huset hatt åstak med mønet midt overtømmerkjernen. Takflaten mot bakgården har sannsynligvis vært forlenget ut over svalen. Pådet samtidige huset på Akersgaten 23 var veggene laftet et par omfar høyere ennloftsbjelkelaget, og en tilsvarende utførelse var å vente på nr. 17. Det ville gi rimelig høydeunder taket også ute i svalen.Broch har i sitt notat gjort oppmerksom på at taket var hevet et par ganger, og Bergnevner det samme. Det ser ut til at huset i 1812 fremdeles hadde sin opprinnelige høyde –rommene i annen etasje (bortsett fra karnappet) ble oppgitt å være bare 3 alen høye eller1,9 m.Dette var ingen helt uvanlig takhøyde for småkårshus i forstedene, og heller ikke inne i byen.170


Rommene i første etasje var i 1812 og vel også hundre år tidligere litt høyere, 3½ alen eller2,2 m. Men det opprinnelig gulvet i første etasje lå høyere enn det gjorde ved rivningen. Detmå ha blitt senket nesten til gatenivå etter 1812, mest sannsynlig i forbindelse med en størremodernisering etter midten av 1800-tallet.Fig. 3.48Forsøk på rekonstruksjon av situasjonen omkring 1700 (t.v.) og etter tilbygging omkring 1710. Plan og opprissmot Akersgaten. Vinduer er tegnet inn på steder der det var åpninger i tømmerveggene i 1938, men antallet ermeget usikkert. Svalganger og trapper er bare antydninger. Det er ikke gjort forsøk på å plassere dører,ildsteder, piper eller lettvegger.Rekonstruksjonen på fig. 3.48 viser et mulig utseende da huset var nytt, antagelig rett før år1700. Mellom huset og naboen i sør (Akersgaten 15) var det et ”Planche werck”, og det kanha hatt en port. Huset er vist med utkraget overetasje til begge gater, og med takvinkel ogsvalgang etter forbilde fra Akersgaten 23.Til høyre i samme figur er vist situasjonen etter at fløyen mot Akersgaten ble byggettil i 1710. Man må regne med at den eventuelle svalgangen samtidig ble fjernet og erstattetmed en ny på baksiden av tilbygget. Taket er det rimelig å tenke med en forlengelse inn overtaket på den eldre delen. Hvordan taket var tekket, er et åpent spørsmål. Så tidlig somomkring 1700 kan det ha forekommet både torvtak og bordtak, selv om takstein var påbudt.Tilbygget hadde ikke utkraget overetasje.Arno Berg fant ingen spor etter dekor på tømmerveggene. De fleste sto opprinneligumalt, bortsett fra i ”gavlværelset mot Tollbodgaten i 2nen etasje” 180 – der skal det ha værtflere lag lyserød maling. Bortsett fra dette ene rommet fikk de andre etterhvert innvendigpanel, sannsynligvis i løpet av 1700-årene, og altså før man begynte å male veggene. Paneletkom antagelig nokså snart etter 1724, slik det redegjøres for i neste avsnitt. Formodentlig bledet da gjort så omfattende endringer at det var behov for å dekke over skjøter mellom nytt oggammelt. Første gang innvendig maling nevnes, er i en branntakst fra 1846. Da var alleværelser ”panelede og malede”, og det hadde de formodentlig vært lenge.180 Arno Bergs rapport fra rivningen i 1938. Nøyaktig hva som menes er uklart – huset har neppe hatt noen gavlmot Tollbodgaten. Antagelig er det snakk om rommet på hjørnet i fløyen mot Tollbodgaten.171


Et lidet Karnap ud paa Gaden – og annet nytt i 1724I 1716 ble eiendommen overtatt av skredderen Christen Sørensen Bloch. 181 Han bodde stadigder i 1750 og var da blant byens mer velstående håndverkere med en næringsskatt på 3riksdaler. Han betalte også 2 daler i avgift for en vannpost i gården. 182 Noen år etterovertagelsen foretok han en større ombygging. Antagelig medførte arbeidene at de toseparate tømmerbygningene på tomten ble fastere sammenbygget. Om det ikke hadde skjeddtidligere, fikk hele huset nå et samlende tak med valmet hjørne, til avløsning for den gavlensom den eldste fløyen not Tollbodgaten må ha hatt. Et mulig spor etter forandringen vargavlen av utmurt bindingsverk som denne fløyen hadde mot nabohuset Tollbodgaten 36. Deter lite sannsynlig at man på det opprinnelige huset ville ha satt et røst av bindingsverk oppå entømret endevegg uten understøttelse. Takvinkelen ble nå betydelig brattere og mer svarendetil den urbane tradisjon som preget husene av mur og bindingsverk. Istedenfor åstaket, somvar den typiske løsningen for et laftehus, ble det nye taket konstruert med sperrer og tekketmed tegl på åpen lekt.Vi kjenner dette byggearbeidet – eller rettere sagt en del av det – fra en anførsel ibyens pantebok 23. februar 1724. Da fikk Christian Søfrensen Bloch etter søknad tilMagistraten tillatelse til ”at lade bygge et lidet Karnap ud paa Gaden”. Dette ønsket han å fåutført ”formedelst hans iboende Huuses knappe og smaa Værelser, sampt trange Gaards Rum”– en begrunnelse som i dette tilfellet var høyst forståelig. Magistraten innhentet naboenes ogfestningskommandantens uttalelser. ”Da som Magistraten har indhented underretning, atsamme Karnaps opbyggelse ej i nogen Maade er hans Naboer paa nogen af Sidene tilPræjudice eller Dennem imod, saa med Høyædle og Velbaarne Hr. General Krigs Commissairog Commendant de Bartouchs gotbefinnende bevilgis og tilladis hermed bem.te Huus, ud paaGaden 3 alne og langs med Huuset 7½ alen til hans Nøtte og Brug”. 183 Skredderen holdt segnøyaktig innenfor arealgrensene som magistraten spesifiserte – målene i bevillingsbrevet erpresis de samme som ble målt i 1938.Behovet for utvidelse oppsto kanskje fordi skredderen utvidet virksomheten og tok innflere svenner. Vi vet ikke om stordrift var etablert allerede i 1724, men i hvert fall var det sliki 1743. 184 Da ble Christian Bloch Skræder notert for ikke mindre enn 7 svenner, men fikkslippe å betale kopskatt for dem, ”siden de for Ugeløn arbejder”. Det betyr kanskje at de ikkebodde i huset, som knapt ville gi plass til så mange. Commissionen tvilte nok på skredderensselvangivelse av en formue på 155 riksdaler, for den skrev opp skatten og begrunnet det med”Af hans goede Næring siden han ellers saare brist i Formue har angivet”.Det er forståelig at panteboken ikke anførte noe om andre byggearbeider. Det var barebygging ut på offentlig gategrunn som krevde myndighetenes samtykke, forøvrig sto man fritttil å bygge innenfor rimelighetens grenser. Vi må regne som sikkert at skredder Bloch gjordemer enn å bygge karnappet. Forandringen av taket er allerede omtalt. Ytterligere inngrep varnødvendige fordi karnappet ble anbrakt slik at det berørte begge de to eksisterendebygningskroppene og dessuten ser ut til å ha blitt skåret inn i begge, i hvert fall i første etasje.Partier av tømmerveggene med et hjørne av hver laftekasse ble skåret bort, og karnappet ble”dyttet” inn i åpningen. I annen etasje, på nordsiden av karnappet, måtte tømmerveggenfjernes på et lengre stykke, nesten helt til neste hjørne, fordi den var utkraget og nå mistetunderstøttelsen. Hvor mye av de innvendige tømmerveggene som samtidig ble fjernet, er iettertid umulig å fastslå, ettersom senere omfattende endringer slettet sporene.181 Oslo byarkiv. Finne-Grønns notater. RA.182 SAiO. Magistratsarkivene. Skattemanntall 1742 og 1750.183 SAiO. Christiania pantebok nr. 4, fol. 169.184 RA. Rentekammeret, Byregnskaper Christiania, pakke 11, Kontribusjonsregnskaper 1743. ”Formue, Kop,Hæste og Carosse Skatter”.172


Murtvangen var nå fast etablert, og det nye karnappet ble derfor bygget av utmurtbindingsverk. I den delen som skjøt ut i gaten sto det stadig godt bevart innenfor en senerekappe av puss da gården ble revet. Veggene som avgrenset det mot rommene innenfor må imellomtiden ha forsvunnet og til dels ha blitt erstattet i senere tid med andre skillevegger. Isin oppbygning er det nesten identisk med det samtidige karnappet på Tollbodgaten 14. Mender var dybden bare 2½ alen, slik at det kun ble plass til halve vindusfag på sidene. HosBloch ble det tillatt å bygge ytterligere en alen ut i gaten, slik at han fikk hele vinduer tilbegge sider. 185 Arno Berg kunne påvise at de opprinnelige vinduene i karnappet var lavereenn de som fantes ved rivningen – 102 cm høye, bare ubetydelig høyere enn de litt eldre ilafteveggene. Bredden på ca. 120 cm eller omtrent 2 alen mellom stolpene i vindusfaget tyderogså på at det ble lagt vekt på å få samme format på alle vinduer. 186Fig. 3.49Detalj av hjørnet på karnappet, fotografert under nedrivning 1938. Under avhugget puss kommer bindingsverkettil syne. Overetasjen krager ut 4 cm og ”overgangsfoten” profilert.Romhøyden i begge etasjer var omkring 220 cm til underkant av bjelkene, det samme som itilstøtende rom i første etasje, men godt høyere enn rommene i annen etasje på sammetidspunkt. I etasjeskillet var det en antydning til utkragning på alle tre sider, men ikke merenn ca. 4 cm – det samme som på karnappet i Tollbodgaten 14, og gjort på samme måte ved at”overgangsfoten” eller svillen for overetasjen fikk et karnissprofil. Som vi har sett var det enordentlig stokkbreddes utkragning på det eldste tømmerhuset, men ingen utkragning på detyngre. Karnappet fikk altså en mellomting, en nesten umerkelig utkragning som en sisteutløper av en hendøende tradisjon. Det var gått over førti år siden slette fasader utenutkragning var blitt påbudt i København.Også karnappet var rødmalt, skrev Arno Berg i sin rapport. Det fremgår ikke om hanmente bindingsverket, murtavlene eller begge deler. Helst det siste, for karnappet sto mot enbakgrunn av rødmalte tømmervegger, og det må ha vært et ønske å la alt fremstå som enhelhet. Både bindingsverk og tømmer sto nok lenge eksponert, for branntaksten fra 1766nevner hverken forblending eller puss. Da besto gården av ”Forbygningen af Laft Wærck 2Etager ” til 880 riksdaler, og ”Een Bindings Værks bygning 2 Etager” til bare 30 riksdaler.Denne siste bygningen bør også tilskrives skreddermester Bloch, siden byggemåten gjør detusannsynlig at den skulle være fra før hans eiertid. Den lave taksten forteller at grunnflaten185 Kanskje skredderen hadde arbeidsplass i karnappet. I så fall trengte han godt lys og kunne ha et særlig behovfor store vinduer.186 I Tollbodgaten 14 fikk vinduene i karnappet allerede i 1722 større høyde, slik at formatet ikke senere ser ut tilå være endret. Men der sto det inntil et bindingsverkshus som hadde betydelig større etasjehøyder og tilsvarendehøyere vinduer på selve bygningen.173


1812. (Se fig. 3.47). Kjøkkenet i hver etasje har antagelig ligget ut mot gaten i samme fløy.Det var 6 ovner i huset, et antall som kan tyde på at planen var blitt mer oppdelt siden 1812,eller at minst ett tidligere uoppvarmet rom hadde fått ovn. 191 Under huset lå to vanligekjellerrom og et bryggerhus, alle med bjelkehimling. I bryggerhuset var det også bakerovn. I1827 hadde huset 23½ fag vinduer. 192 Mer enn ett uthus var det ikke plass til – det var avutmurt bindingsverk, 6 x 6 alen i grunnflate, og rommet en bod, et fjøs og et lokum. De tosiste har vel ligget på bakkeplan og boden ovenpå.Fra 1846 har vi neste undersøkte branntakst. Da var Uhrmager Colbjørnsen eier –antagelig en sønn eller annen slektning av eieren i 1827. 193 Beskrivelsen tyder på at husetikke var mye forandret siden forrige takst. Høyden ble oppgitt til 9½ alen, som svarer tilkarnappets høyde ved rivningen, målt fra gateplan til skjæringslinjen mellom vegg ogbordtak. Det står uttrykkelig at den var ”eens”, og det bør helst forstås slik at selve husetennå ikke var påbygget til den høyden det senere hadde. Det sies også uten forbehold atytterveggene både mot gate og gård var av tømmer; mot gården stadig ”uden nogensomhelstudvendig Beklædning”. De senere endringene mot bakgården var altså ennå ikke utført.Nå var det i første etasje tre rom, hvorav ett var butikk; forøvrig et kjøkken, enmelbod, et bakerverksted og en trapp. Alle disse funksjonene tyder på en langt drevetoppdeling med lettvegger. I annen etasje fantes fire panelte og malte værelser, kjøkken,kledekammer og trapp til det uinnredede loftet. Her bekrefter kjøkkenet at huset rommet toseparate leiligheter. De tre bjelkekjellerne ble brukt til bakeri. Med bakeri i kjelleren ogmelbod i første etasje er det rimelig å regne med at butikken var et bakeriutsalg, og at bakerenvar leieboer i første etasje, mens gårdeieren bodde ovenpå. Huset hadde stadig 6 ovner som i1827, og de 25 vindusfagene bekrefter at hovedbygningen sto nesten uforandret.Sidebygningen var derimot vokst til tre etasjer. Den inneholdt nå nederst en stall(formodentlig menes hestestall), på mellomplanet to priveter, og på tredje plan to melboder. 194Arno Berg mente ut fra sine observasjoner at det må ha vært foretatt en størreombygging ved midten av 1800-tallet, i så fall helst etter 1846. Han antok at fasadene varblitt ompusset slik at den samlede pusstykkelsen ble hele 2”, og at det ble trukket et profilmed nygotisk karakter i etasjeskillet. Bakgrunnen for fasaderenoveringen var sannsynligvis athuset ved samme anledning ble påbygget i høyden. Det ble murt med tegl oppå de gamletømmerveggene og på gavlene av bindingsverk, og det hele måtte gis en helhetlig overflate.De tidligere meget lavloftede rommene i annen etasje fikk nå en mer anvendelig høyde på2,35 m. På bakgårdssiden og over bakbygningen ble det anbrakt en tredje etasje i nesten fullhøyde, mens det ble innredet loftsrom med arker på gatesiden. Karnappet ble bare ubetydeligforhøyet. Berg antok at gulvene i første etasje mot Tollbodgaten ble senket som et ledd i densamme moderniseringen. De eldste fotografiene (fig. 3.46) viser butikker med storeutstillingsvinduer og dører nesten på fortausnivå i denne fløyen.Selv om det ikke ble nærmere omtalt i rapportene fra Berg og Broch, er det grunn til åtro at bakbygningen ble mer eller mindre fullstendig fornyet mens arbeidene pågikk. Det serut til at dybden ble redusert litt, og det ble anbrakt en ny trapp i bakbygningen til erstatningfor den gamle inne i hovedbygningen. Den kompliserte situasjonen på baksiden avhovedhuset kan også høre til samme byggetrinn, men den kan like gjerne ha oppstått i flereetapper. Perioden frem til 1938, da tilstanden ble dokumentert ved tegninger og fotografier,er mer enn lang nok til å gi rom for forandringer i flere omganger. Mest sannsynlig er det at191 Oppmålingen for ildstedsskatten i 1812 oppgir 6 værelser. Hvis ett av dem var kjøkken, burde det ha vært 5ovner i huset på den tiden.192 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8, fol. 125 a. Målene som oppgis i taksten viser at hjørnepartiet blemålt to ganger – det inngår både i fløyen mot Akersgaten og i fløyen mot Tollbodgaten.193 Hvis det ikke er én og samme person, og yrkesbetegnelsen er feil oppfattet i den siste taksten. ”Skoemager”og ”Uhrmager” kan muligens forveksles i utydelig gotisk håndskrift.194 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18.175


det murte utbygget i første etasje og det sammenhengende vindusbåndet i neste hører tilmidten av 1800-årene og er samtidige med påbyggingen på loftet. Den ekstra trappen inne ifløyen mot Tollbodgaten kan antas å være et senere innslag, kanskje nødvendiggjort av enoppdeling i flere bruksenheter.Fig. 3.50Bakgården i Akersgaten 17 etter at det tilstøtende huset på Tollbodgaten 36 er revet. Endeveggen har tømmer iannen etasje, påbygget med et røst av bindingsverk, formodentlig i 1724. Gavlen, som resten av huset, er såpåmurt for å få høyere rom. Til høyre i bildet bakveggene til uthusrekken på Akersgaten 15. Omrisset avbindingsverksgavlen fra skredder Blochs tid er markert. Foto Oslo Bymuseum.Et typisk byhus?Forsøket på å klarlegge denne gårdens kompliserte historie har rokket ved noen avantagelsene som gjorde at den ble valgt ut for nærmere undersøkelse. Den ble ikke, som førstantatt, reist umiddelbart etter brannen i 1686, og det er usikkert om den overhodet kan daterestil 1600-tallet. Likevel synes den som type å peke bakover mot de eldste byhusene og åformidle viktig kunnskap om den mer fattigslige bybebyggelsen, spesielt om laftehusene.Den lærer oss at byhus kan være langt mer kompliserte enn man skulle tro ved første blikk,både med hensyn til historiens forløp og til de fysiske strukturer som blir avleiret underveis.Et spørsmål som reiser seg ved studiet av dette og andre laftehus i byen, er om det erberettiget å tale om to mer eller mindre adskilte byggemiljøer i Christiania. Vi vet at byggingav hus i mur og bindingsverk var forbeholdt byens egne håndverkere med borgerskap, menslaftehusene ble reist av tømrere fra bygdene. Dette er nærmere omtalt i kap. 4.1.1. Når visammenligner de påfallende lave, enkle og rustikke laftehusene med de mer ekspressive murogbindingsverkshusene, dannes et inntrykk av at håndverkerne har befunnet seg i ulikeverdener. Kan vi tale om to parallelle byggemiljøer med hver sin byggeskikk?176


3.2.7 Akersgaten 15, Mnr. 266Et lite byhus av bindingsverkFig. 3.51Akersgaten 15 avbildet på brevpapir for firmaet M. Nissen-Lie Kontormaskiner i 1929.Den gamle bebyggelsen på Akersgaten 15 ble revet så sent som i 1970-årene og erstattet av etnytt forretningsbygg. Med tanke på en mulig modernisering istedenfor full fornyelse ble det i1970 utarbeidet etasjeplaner av arkitektfirmaet F.S.Platou. I bygningskontrollens arkiv finnesogså en mer summarisk plantegning i forbindelse med en ombygging i 1927. 195 Bygningen erdokumentert med fotografier fra før rivningen, og branntakster og andre arkivalia lar oss følgegården og beboerne tilbake til 1700-tallet.Hele strøket ble rammet av storbrannen i 1686. Den bebyggelsen som sto til 1970-tallet hadde trolig elementer som kunne gå tilbake til gjenreisningstiden etter brannen. Detgjaldt nokså sikkert hovedhuset og nærmeste del av sidefløyen mot nord. Hovedhuset var i150 år et en-etasjes hus, på mange måter typisk for den mer anonyme bebyggelsen somutgjorde hovedtyngden av byens bygningsmasse, og som særlig preget dette strøket ”oppe ibyen”. Akersgaten 15 er sammen med flere relativt godt dokumentere gårder i den sammehusrekken tatt med blant utvalgsgårdene for nærmere studium.Tomt og eiereDa stadskonduktør Grosch målte opp alle byens eiendommer omkring 1830, fant han at dennetomten var nesten nøyaktig 20 alen bred og 40 alen dyp. Det er praktisk talt de sammemålene som begge nabogårdene hadde i utgangspunktet. 196 Denne størrelsen ser ut til å havært en tilnærmet standard for tomtene ”oppe i byen” da disse ble utparsellert til utleieformåletter 1624, og kanskje en indikasjon på at man her opererte med en mekanisk inndeling, imotsetning til fremgangsmåten for de individuelt utmålte tomtene nede i byens bedre strøk.Før 1686 er det vanskelig å identifisere eierne til denne tomten ut fraskattemanntallene med deres lange, udifferensierte navnelister. (Se kap. 1.5.2). Sannsynligvisvar Christen Jørgensen Houg eier i 1695, etter rekkefølgen i skattemanntallet å dømme. 197Dette kan være den samme som senere skrev seg Christen Jørgensen Bærum, og som heltsikkert eide tomten i 1701 og ennå i 1710, da han i et skjøte vedrørende nr. 17 ble nevnt som195 Oslo Byarkiv, bygningskontrollens byggesaker.196 Se beskrivelsen av Akersgaten 17, som inntil 1710 også omfattet tomten bakenfor, Tollbodgaten 36.197 SAiO. Magistratsarkivene. ”Christiania Byeskatt Mandtal for Anno 1695”.177


nabo. Christen Jørgensen kan ha vært den som reiste nye bygninger på tomten etter brannen i1686.I 1713 oppgir skattemanntallet en ny eier, Friderich Barberer. Han var fortsatt eieromkring 1720, da under navnet Friderich Emanuelsen. Enken solgte gården i 1729 tilHerman Jørgensen Wissing, som sto oppført som eier ennå i 1750. 198 Ved førstebranntaksering i 1766 tilhørte den Niels Tobiesen, deretter i 1769 Christian Nagel. Så fulgte i1777 Niels Møller og fra 1787 Visiteur Schou. 199 Etter disse raske eierskiftene overtok i 1791hjulmaker Anders Ecklund, hvis bror og yrkesbror Ole Ecklund overtok ved skifte i 1811. I1821 ble gården kjøpt av enda en hjulmaker, A. Boudin (eller Bodin), 200 og i 1830 varskreddermester Omberg blitt eier.Eierne gjennom perioden før 1830 synes å ha hørt til en lavere sosial klasse med litenskatteevne. Bebyggelsen tilsvarte det sosiale nivået – den besto av et beskjedent forhus i bareén etasje, ett av byens minste, og en sidefløy som delvis hadde tømmervegger. På denne lilleeiendommen bodde det i 1801 21 mennesker fordelt på tre husstander, en folketetthet sombekrefter at det var beboere i små kår. Folketellingen dette året oppga ”Juulmagermæster”Andreas Ekeland 201 som hovedperson, 36 år gammel og ugift. I samme husstand bodde fireugifte hjulmakersvenner i 20-årene og to yngre hjulmakerdrenger, antagelig brødre. Etternavnene å dømme kan både mesteren og minst tre av svennene ha vært innvandrere fraSverige. Dette mannsdominerte bo- og arbeidsfellesskapet holdt seg med to tjenestepiker. Isamme gård bodde også parykkmakermester Chresten Borch, 30, med jevnaldrende kone AneMaria og deres barn på 12 og 2. De var uten tjenerskap – en indikasjon på dårlig økonomi,noe som kan ha bakgrunn i uheldig yrkesvalg. Det var neppe noe godt marked for parykkeromkring år 1800. Enda en husstand bodde på samme adresse: Rustmester ved arsenalet JensChristian Øborg og hans annen hustru, med fire barn og tjenestepike.ForhusetI alle branntakstene fra 1766 til 1797 var huset åpenbart det samme – et enetasjes hus avbindingsverk, med bare to værelser, to ovner og fire vinduer. Under lå en bjelkekjeller.Begge værelser var allerede i 1777 ”betrukne og malede”, altså etter tidens målestokk avganske høy standard. Taksten var fra tiår til tiår den samme. 202 Selv om det ikke kan fastslåssom sikkert, er det grunn til å tro at dette huset var det første som ble reist etter brannen i1686, i hvert fall før 1695, av Christen Jørgensen.Fra og med taksten i 1807 oppgis også mål på huset. Det var av bindingsverk i énetasje, 20 alen langt (som tomten) og 10 alen bredt. Bindingsverkets beskaffenhet er det iettertid ingen opplysninger om. Det var allerede i 1807 ”bandstaget” mot gaten, altså rappetpå en armering av kløvede hasselkjepper. Planen var svært enkel – to værelser med én ovn ihvert. Kjøkkenet som betjente forhuset, lå i den tilstøtende sidefløyen. Forhusets fire vinduerkan alle ha sittet på gatesiden, hvis det ikke også var en gatedør der, som i tilfelle ville haforvist ett av dem til baksiden. Under huset lå fortsatt en bjelkekjeller. I tillegg til de toværelsene opptok innkjørselen en seksjon ytterst mot syd. Ut fra beskrivelsene er detsannsynlig at taket også strakte seg forbi porten, og at huset var avsluttet med en endevegg198 SAiO. Magistratsarkivene. Skattemanntall 1701, 1713, 1720, 1742 og 1750.199 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller, pakke 13 (1766, 1769 og 1777), pakke 14 (1787).200 SAiO. Christiania Byfogd, panteregister, rekke II nr. 1. pag. 130. Ole Eklund solgte til A. Boudin medtinglyst rett for selgeren og hans kone for livstid å ha fri bolig i gården.201 Folketellingslisten eller transkripsjonen for internett skiver feilaktig ”Ekeland”, mens alle andre kilder har”Ekelund, Eklund eller Ecklund”.202 Men betydelig høyere i 1766 enn senere, et forhold som er nærmere diskutert under omtalen avRådhusgaten 12.178


mot syd. Oppmålingen for bygningsavgiften i 1802 bekrefter branntaksten. 203 Boligdelen avforhuset målte da 15½ x 10 alen, men uten det avgiftsfrie portrommet. Beskrivelsen ogrimeligvis også huset selv var den samme ved de neste branntakstene i 1817 og 1827. 204Bandstakingen må vi regne med at en av eierne på slutten av 1700-tallet fikk på plass,dels for å hindre trekk, dels for gi huset et mer moderne utseende. Vinduene var antageligogså skiftet fra opprinnelige blyglassvinduer til høyere tresprossevinduer, kanskje ved sammeanledning. Ellers er det intet ved beskrivelsen i begynnelsen av 1800-tallet som ikke ogsåkunne gjelde originaltilstanden før 1700. Strukturelt og konstruktivt ble det neppe endret imellomtiden, men overflatene både utvendig og innvendig fikk trolig som på de fleste hus denstandardhevningen som fulgte med økende krav til komfort og tidsmessig utseende.Planen lar seg rekonstruere ved hjelp av oppmålingen for ildstedsskatten i 1812. 205Den besto av to ulike store rom; det største nærmest porten ble ventelig kalt ”stuen”, detmindre mot nord antagelig ”kammeret”. Rekonstruksjonen etter ildstedsskatten bekreftesfullkomment av oppmålingen fra 1927. Huset kan dermed regnes med i den store klassen avbyhus med toromsplan, hvorav mange i likhet med dette også hadde kjøkkenet i en sidefløy.Dette synes å ha vært den vanligste plantypen for små tomter, men med tilstrekkelig bredde tilå plassere to rom mot gaten. Enda smalere tomter – men dem var det ikke så mange av iChristiania – måtte organisere planen annerledes, siden det bare ble plass til ett rom i tomtensbredde, i tillegg til innkjørselen. Videre i samme husrekke mot Akersgaten var nr. 3 eteksempel på den smale typen, som har paralleller i Danmark og i Bergen. (Se s. 297-299).Westre Qvarteer, Nordre gade, 266, Hjulmager Ole EeklundEtage Værelse Høyde al. Lengde al. Bredde al.a. Forbygningen til Nordre Gade1. 1. Værelse fra S. Kant 4½ 8 9½2. - - - - - - - - - - - - - - 4½ 6½ 9½b. Nordre Sidebygning1. 1. Værelse fra Ø. Kant 3 8 6½2. 1. - - - - - - - - - - - - - - 3½ 6½ 6½c. Væstre Bagbygning1. 1. Værelse fra S. Kant ½ * 5 10 9½ 5 10 92. 1. - - - - - - - - - - - - - - 4 8 8½2. - - - - - - - - - - - - - - 3½ 5 5½* Kommentar i protokollen: 2 Ildsteder, derfor deelt.Nabogården nr. 13, med samme tomtebredde, hadde til sammenligning tre rom på rad medkjøkken og avpanelt spiskammer innenfor bygningskroppen, altså en variant av den planensom vi tidligere har støtt på i flere av utvalgsgårdene, og som synes å ha vært utbredt både iChristiania og forløperen Oslo. De skriftlige kildene, som går tilbake til 1800, oppgir at dettehuset hadde to etasjer, men det er meget sannsynlig at det opprinnelig hadde bare én. En heltidentisk to-romsplan fantes derimot i neste gård, nr. 11, og der i et hus med bare én etasje,men med et arkværelse på loftet. 206 (Kap. 3.2.8). Enda et hus i rekken, Akersgaten 5, ser ut tilå ha vært av samme type, men ble senere påbygget både i bredden og høyden.203 RA. Rentekammeret. Byavgifter. Pakke 19, Bygningsavgift Christiania 1802.204 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 51, nr. 5, fol. 20 a og nr. 8 fol. 125 b.205 RA. Rentekammeret. Byavgifter. Pakke 26, Ildstedsskatt Christiania 1812.206 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 49, nr. 5, fol. 19 a, nr. 8 fol. 126 b.179


BakgårdsbebyggelsenBranntaksten fra 1766 opplyser at gården hadde en ”Side bygning deels Laft ogbindingsværck 2 Etager”. Den må ha ligget på nordre side og ser ut til å ha blitt liggenderelativt uforandret århundret ut, bortsett fra at taksten økte som følge av det var kommet innen bakerovn i 1787. I 1769 inneholdt den ”neden til Kiøkken og Spise Kammer, og oven tilVærelser med een Kakkelovn”. I flere av takstene omtales bygningen bare som laftet, mennår den såvel i 1766 som i 1807 beskrives som oppført både av laft og bindingsverk, må mangå ut fra den var slik hele tiden, men kanskje med laft som den fremherskende byggemåten.Allerede i 1769 var det reist enda en bygning i bakgården, ”Een nye tvær Bygningmed en liden tilføyed Vinkel 2de Etager og 1 Bielke Kielder under, Bygningen indreeded til2de Kiøckener og 3de Værelser med Kakelovner”. Gården fikk altså et nybygg avbindingsverk (byggemåten fremgikk først av neste takst i 1777) beregnet på utleie. De tokjøkkener gjør formålet tydelig. Bakbygningen hadde ved takseringen også ”Svalegang ogopgang” og var ”i god og forsvarlig Stand, med 11 Fag Vinduer”. Dette var gårdens mestverdifulle bygning med en takst på 500 riksdaler, mot bare 400 for forhuset. 207 Denmellomliggende laftede sidebygningen ble betegnet som ”gammel”.Fig. 3.52Oppmåling av tomten Akersgaten 15 ved Christian H. Grosch, 1830. Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune.Sydsiden av gården, innenfor portrommet, var ubebygget. Situasjonen var stadig slik daGrosch målte opp eiendommen i 1830. (Fig. 3.52). I 1846 hadde den imidlertid fått uthusogså på sydsiden, med stall, priveter og trapp.Fig. 3.53Bakveggen i sidefløyen til Akersgaten 15, fotografert fra Tollbodgaten 36 under rivning i 1938. Første etasjenærmest hovedhuset (til venstre) var av bindingsverk, deretter fulgte en laftet seksjon. Det hele ble så påbyggeten øvre etasje i bindingsverk. Foto Arno Berg, AA.207 Branntakster 1766-1797, Riksarkivet – se note s. 178.180


Fløyen mot nord besto i 1807 av to seksjoner, begge med to etasjer. Delen nærmesthovedhuset var 7 alen dyp og omtrent dobbelt så lang, ”deels Tømmer, deels Muur ogBindings Verk, bandstaget”. Et fotografi tatt fra nabotomten (fig. 3.53) under rivning viser atdet var første etasje i bakre halvdel som var laftet. Partiet foran var av bindingsverk somhovedhuset. Over begge disse delene var det en sammenhengende overetasje avbindingsverk. Etter fotografiet å dømme må gangen i utbyggingen ha vært slik: Først ble dennærmeste delen av sidefløyen oppført i én etasje, og det er rimelig å anta at den ble byggetsamtidig med hovedhuset, siden den trolig inneholdt husets kjøkken. Deretter ble dennefløyen i én etasje forlenget med et omtrent like langt laftet tilbygg. Til slutt ble hele fløyenpåbygget i høyden med enda en etasje i utmurt bindingsverk.Videre vestover på nordre side fulgte enda en sidebygning i forlengelsen av den første,like høy, men bare 7 alen lang og 4½ alen dyp. Den inneholdt kun en trappegang og støttedirekte mot tverrbygningen i vest. Sannsynligvis var denne delen av sidefløyen identisk medden ”liden tilføyed Vinkel” som ble oppført samtidig med bakbygningen i 1769, etter at restenav sidefløyen med dens mange byggetrinn antagelig var ferdig utbygget.Tverrbygningen på vestsiden var i 1807 fortsatt av bindingsverk i to etasjer. Heleførste etasje ser da ut til å ha bestått av ett stort rom, et verksted (for hjulproduksjon) medskorstein og enda et ildsted, slik det også fremgår av ildstedsskattoppmålingen. Formodentligvar det hjulmakeren som hadde omgjort en tidligere leilighet til verksted. Ovenpå var det enseparat leilighet med ett værelse og kjøkken, foruten en bod. 208 Denne bakbygningen må hagjennomgått en større ombygging mellom 1827 og 1846 mens skreddermester Omberg vareier, for i dette siste året var verkstedet i første etasje delt opp til tre værelser og et kjøkken,og loftsetasjen var innredet for beboelse med tre værelser og en forgang. 209Før 1846 må også den siste sidebygningen mot syd ha stått ferdig. Den målte 17½ x 5alen i to etasjer og hadde en avstand på to alen fra tverrbygningen, men støtte direkte mothovedhuset. Der må den ha kommet i konflikt med innkjørselen, men den var kanskje ikkelenger så viktig etter at hjulmakerverkstedet var nedlagt. I første etasje av dette uthuset lå i1846 fjøs, hestestall og to priveter, og et åpent parti i forlengelsen av portrommet med entrapp til 2. etasje og videre til loftet.Alle disse uthusbygningene var i behold helt til gården ble utradert i 1970-årene. Menlangt på vei ble de behandlet som ytre skall med fornybar innmat. Av de eksisterendeetasjeplanene fremgår det at særlig sidefløyen mot nord har vært gjenstand for flere radikaleombygginger som neppe etterlot mer enn det ytre skallet, og knapt nok det, intakt.Mellombygget med trapp ble i tidens løp utvidet til samme dybde som resten av nordfløyen.Av uthuset mot syd ble den innerste halvparten revet før 1927, rimeligvis fordi fjøs og stallikke lenger trengtes.Påbygging av forhusetBranntakstene for 1807, 1817 og 1827 opplyser samstemmig at hovedhuset i utmurtbindingsverk hadde bare én etasje gjennom denne perioden, mens hjulmakerne holdt til der.I 1830 må vi gå ut fra at det ennå ikke var påbygget, for Grosch-oppmålingen gjengir det utentilbygget mot syd, altså uten trappen som kunne gi adkomst til en eventuell overetasje. Men i1846 hadde huset to fulle etasjer. 210 Overetasjen må ha vært påbygget av skreddermesterOmberg, som var blitt eier i 1830 og fortsatt var det ved takseringen i 1846. Denne etasjenfikk samme inndeling som første etasje, idet seksjonen som tilsvarte portrommet nedeutgjorde det minste av tre værelser. Etasjen later til å ha vært innredet og brukt som en208 SAiO. Christiania branntaksprotokoll nr. 2, pag. 51.209 SAiO. Christiania branntaksprotokoll nr. 20, fol. 48 b.210 Ibid.181


separat leilighet, ettersom branntaksten oppgir at det i tillegg til de tre rommene fantes enentré, og ettersom det nå var kommet enda at kjøkken i sidefløyens annen etasje, som må havært brukt sammen med denne leiligheten. Alle rom i annen etasje hadde nå gipshimlinger.Branntaksten fra 1846 inneholder ellers den alarmerende opplysning athovedbygningen var av ”Grundmur”. Dette kunne oppfattes slik at Omberg ikke bare byggetpå i høyden, men at han først hadde revet det gamle bindingsverkshuset ned til grunnen. Vedførste blikk ser dette ut til å bli bekreftet av at husets bredde også var øket fra 10 til 12½ alen.Men sammenholdt med det som kan leses ut av plantegningene fra 1900-tallet, måkonklusjonen likevel bli at Omberg lot den gamle bygningen bli stående. Rom-målene slik devar i husets siste tid svarer nemlig helt til ildstedsskattens oppmåling, både med hensyn tillengder og bredder, og et slikt sammenfall kan vanskelig skyldes tilfeldigheter. Om det haddevært tale om et fullstendig nybygg, ville man så sent som omkring 1840 neppe ha valgt dennealderdommelig plantypen med smal bygningskropp og rom i én rekke.Men ombyggingen må ha vært så gjennomgripende at hele det gamlebindingsverkshuset ble kamuflert og snart ”glemt”. Det er mest nærliggende å forklare detteved at hele huset ble forblendet mot gaten, mens det før bare hadde vært ”bandstaget”, altsårappet på armering. En full forblending med ½-steins mur ville også være nødvendig for å gihuset den ytre kappe av dekorativ puss som vi kjenner fra fotografiene. Annen etasjesarkitektoniske uttrykk kan meget vel skrive seg fra 1840-årene, klart preget avsenklassisismen – uten at vi helt kan utelukke en senere fasadeendring.Fig. 3.54Plan av første etasje (t.v.) og annen etasje (t.h.) i Akersgaten 15, 1970. Oppmåling ved arkitektkontoretF.S.Platou. Oslo Byarkiv, bygningskontrollens saker.Samtidig med påbyggingen i høyden fikk gården et tilbygg mot gårdsplassen, i branntakstenomtalt slik: ”Udenfor en Deel af Bygningen til Gaardsrummet er opført Svalegange, der erelukkede af Bindingsverk udfyldt med Muur, der udgjøre Ydervæggen mod Gaardsrummet, oget Tag der er ¾ al. lavere end Hovedbygningens Tag”. Når vi samtidig kan lese at entréen i 2.etasje (som må ha vært identisk med den tilbygde svalgangen) hadde pussede vegger182


innvendig, er det forståelig at den gjenstående bygningskroppen ble feiloppfattet som et rentmurhus. Det kan ellers leses ut av branntaksten at huset må ha hatt et symmetrisk tak medmønet i den gamle bygningskroppens akse, og at svalgangen fikk et separat, lavere tak. Nårdet opplyses om fem fag innvendige vinduer, må dette helst forstås slik at eldre vinduer motbakgården ble beholdt innenfor den nye svalgangen – men det er ikke lett å se at det ble plasstil så mange som fem. De 11 fag vinduer som nevnes, må ha fordelt seg med åtte eller ni motgaten og resten mot bakgården. Taksten nevner også 4 fag utvendige lemmer, antageligskodder for vinduene i første etasje. Fire dobbelte dører (to-fløyete) synes å antyde en sosialoppgradering i forhold til det enkle preget som tidligere kildeskrifter vitner om. Slike dørermå ha vært et av datidens statussymboler, og de bør kunne tas som tegn på at skreddermesterOmberg har definert seg selv på et høyere sosialt nivå enn forgjengerne i huset. 211FortettingOvenfor er det omtalt hvordan Omberg ikke bare bygget på og moderniserte forhuset, menogså bygget til et nytt uthus med trapperom på sydsiden av gården og ominnredet de øvrigefløyene. Sidefløyen fikk kjøkken i begge etasjer, åpenbart fordi nærmeste del ble brukt itilslutning til hovedhuset, der hver etasje utgjorde en separat leilighet. Tverrbygningen bak igården ble innredet til beboelse gjennom tre etasjer, med kjøkken i de to nederste. Disseendringene kan sees som utslag av et økende press på den gamle bykjernen i en periode daveksten i folketall og økonomi for alvor skjøt fart.Til tross for at vi har tolket Ombergs eierperiode som et sosialt løft for gården, kan viogså se hans inngrep som utslag av en mer langsiktig tendens mot fortetting og overutnyttelse.Utover gjennom 1800-tallet ser det ut til å ha skjedd en proletarisering av befolkningen i detgamle håndverkerstrøket. Selv om strøket helt fra begynnelsen hadde vært ment å husemindre velstående borgere, var det gjennom de første 200 år alltid et visst innslag avrangspersoner og formuende. Disse ble færre fremover mot år 1900. Noen av de mestvelstående beholdt i det lengste sine bypaléer i sentrum, men bare i strøk som alltid hadde hattgodt omdømme.Det gamle patriarkalske mønsteret med gårdeiere som kombinerte bolig og næring varstadig dominerende ved inngangen til 1800-tallet. Akersgaten 15 er i så måte representativ,med hjulmakere som drev verksted i egen gård og hadde sine ansatte mer eller mindreintegrert i egen husholdning. Enda mer typisk var nr. 17, hvor en gullsmedmester boddealene med sin familie, dreng og svenner, uten andre leieboere. Flere gårder vitner om sammemønster, selv om det i de fleste er et innslag av leieboere, og noen hadde utleie til losjerendesom levebrød.Mot slutten av 1800-tallet tiltok utleievirksomheten i omtrent alle gårder, og særlig ide mindre ansette. Et nytt innslag var utleie til småbedrifter – butikker, agenturforretninger,lager og mindre verksteder som ble drevet løsrevet fra bolig. Denne anvendelsen av sentralebygårder ble særlig utbredt omring forrige århundreskifte og inn på 1900-tallet, etterhvert tilfortrengsel for boligene. Gjennom folketellinger og adressebøker kan disse endringenekartlegges. De som bodde i bygårdene ble stadig flere, inntil folketettheten ser ut til å hakulminert idet utleie til bedrifter ble mer innbringende enn fortetting med flere og mindreboenheter.For husrekken i Akersgaten 1-17 gir folketellingene i 1801, 1865, 1875 og 1900dramatiske bilder av de demografiske endringene i perioden. Mens nr. 17 hadde 9 beboere i1801, var antallet i 1865 blitt 17. Utgangspunktet var høyere i Akersgaten 15; men også derble folketallet henimot fordoblet, fra 21 til 40. Det mest oppsiktsvekkende tilfellet i211 Mens Akersgaten 15 fikk fire dobbelte dører som resultat av Ombergs store ombygging, sto nabohuset pånr. 17 stadig i sin alderdommelige skikkelse med bare gamle dagers enkelte (enfløyete) dører – hele 18 stykker.183


husrekken er nr. 5, med en økning fra 5 til 53 beboere. Selv om noen slike eksempler kan gitilfeldige utslag, og det også finnes gårder der folketallet sto stille eller gikk tilbake, ertendensen klar – og den bekreftes av den offentlige befolkningsstatistikken for innbyggertalleti byen.Utvalgsgården Akersgaten 15 var ved folketellingen i 1865 omdannet til en renleiegård, hvor de 40 beboerne fordelte seg på 9 husstander. Eieren var furér ved artillerietJohan Engelstad, som selv bodde der med kone, tre barn og tjenestepike. Hovedpersonene forde andre husstandene var vesentlig arbeidsfolk eller enker som tok inn losjerende. Etterårhundreskiftet rykket kontorbedrifter inn i forhuset, først på gateplan, senere også i annenetasje og innover i sidefløyen. Men bakbygningen huset et stort antall leieboere helt inn i1930-årene. 212Det lille byhusetUndersøkelsen av Akersgaten 15 har vist at kjernen i det forhuset som sto til 1970-årene troligvar det første på tomten etter den store bybrannen i 1686. Det hørte med blant byens allerminste våningshus med sin ene etasje og sin grunnflate på under 80 kvadratmeter, portrommetmedregnet. Tomten ser ut til å ha svart til den ”omtrentlige modul” som ble brukt i 1624 vedutstykkingen til leievåninger ”oppe i byen”, med bredder omkring 20 alen og dobbelt dybdeinnover i kvartalet.Som et enetasjes hus i utmurt bindingsverk på en minimums normaltomt er det grunntil å anta at vi her står overfor normaltypen for ”det lille byhuset”. Halvparten av byensvåningshus var i bindingsverk, og av disse over halvparten i bare én etasje. 213 Om dette ikkekan føres helt tilbake til byens første tid, fulgte det formodentlig en tradisjon som var godtetablert. Dessverre har vi ingen data om hvordan bindingsverket i dette huset var konstruert;det kan bare antas at også det må ha fulgt normen for tid og sted. I så måte kan utvalgsgårdenTollbodgaten 14 kanskje brukes som utgangspunkt for en rekonstruksjon på papiret. Husetder var fra samme tid og opprinnelig av samme størrelse.Romhøyden i Akersgaten 15 ble i 1812 målt til 4½ alen eller ca. 2, 8 m. Det var ½alen høyere enn i Tollbodgaten 14, men en hel alen høyere enn i tømmerhuset på nabogårdenAkersgaten 17. Det andre tømmerhuset blant utvalgsgårdene, Fred. Olsens gate 13,varimidlertid høyere, så det kan ikke av disse tilfellene trekkes konklusjoner om samsvar mellombyggemåte og romhøyder. Likevel er det grunn til å tro at murhus og bindingsverkshusnormalt ble bygget noe høyere enn tømmerhus av samme størrelse. Det kan delvis være eniboende konsekvens av byggeteknikkene, idet grensekostnadene for økende høyde blir størrefor lafteverk (og for murverk) enn for bindingsverk. Forskjellen ligger i arbeidskostnadene.Hvis høyden økes med 10 % (ett omfar), øker også arbeidsmengden med 10 %. Forbindingsverket gir 10 % større høyde bare ubetydelig større arbeidsmengde, og hovedfaktoreni kostnadsøkningen utgjøres av det langt mer beskjedne merforbruket av materialer.Planen lar seg med stor sikkerhet rekonstruere, siden den i hovedtrekkene bestouforandret til huset ble revet. (Fig. 3.54). Akersgaten 15 var også en idealtypisk representantfor den planløsningen som var mest utbredt for små hus Christiania og i andre byer påØstlandet: toromsplanen med gjennomgående rom.212 Bryggearbeider Jacob Jacobsen var et stabilt innslag, leieboer både i 1909 og 1930. Bryggearbeider Granerudog enkefrue Thorsholt var også langtidsbeboere etter at forhuset var blitt skrivemaskinforretning.213 Dette er et grovt anslag basert på gjennomgåelse av de 125 bygårdene som er registrert ibranntakstprotokollene for 1807 og 1817. Hus i to etasjer utgjorde da noe over halvparten av totalen, men det ertatt hensyn til at et stort antall av disse opprinnelig må ha stått i bare én etasje.184


3.2.8 Akersgaten 11, mnr. 268En bygård med røtter i 1600-åreneFig. 3.55 Akersgaten 11 omkring 1900. Huset var byens postkontor i 1700-årene. Foto Oslo Bymuseum.På Akersgaten 11 lå til 1906 et lavt bindingsverkshus som må ha vært reist kort tid etterbrannen i 1686. Huset hadde bare én full etasje, men tidlig ble det påbygget en midtark medbeboelsesrom, og senere en tilbaketrukket loftsetasje i hele bredden. Det er valgt ut fornærmere undersøkelse fordi det antas at det i utgangstilstanden var representativt for byensjevne borgerhus i slutten av 1600-årene. Det hører til i en husrekke av tilsvarende enkle hus,hvorav mange besto til inn på 1900-tallet og ble dokumentert for ettertiden.Fasadene mot gaten og bakgården ble fotografert før rivning, og fra rivningsåret 1906finnes oppmålingstegninger i forbindelse med byggemelding for nybygg. Da oppførtearkitekt Henry Bucher for grosserer A. Pleym en forretningsgård i tre etasjer, som fortsatteksisterer (Krogstad 1996:92-93). Billeddokumentasjonen sammen med branntakster ogannet skriftlig kildemateriale gjør det mulig å rekonstruere den eldre gårdens opprinneligetilstand og skissere hovedlinjen i det historiske forløpet.Gården og eierne før 1800Tomten lå i et kvartal som ble helt utslettet ved den store bybrannen i 1686. Tomtegrenser ogeiendomsforhold besto imidlertid og sikret en viss kontinuitet mellom før og etter katastrofen.Den regelmessige inndelingen av kvartalet i relativt jevnstore tomter er et trekk som må gåtilbake til byen grunnleggelse i 1624 og som er forblitt leselig til tross for full utskifting avbebyggelsen. Som omtalt i kap. 2.2.1 antas det at tomtene ”oppe i byen” ble utparsellert etterat overordnede trekk ved eiendomsstrukturen var fastlagt på forhånd, og med en ”veiledendemodul” for tomtestørrelser på omkring 20 alen i bredden og 40 alen i dybden. (Se fig. 2.11).Akersgaten 11 hadde mål som bare var ubetydelig større enn modulen. I 1830 ble tomtenmålt til 21 alen 6” i bredden og ca. 41 alen i dybden. 214 (Fig. 3.56).214 Tomteoppmålinger ved stadskonduktør C.H.Grosch, i protokoll hos Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune.Ved oppmålingen 22. april 1830 omfattet eiendommen også et tilsvarende stort areal i samme bredde ut motNedre Vollgate som senere ble utskilt som egen eiendom, og som også ved utparselleringen i 1624 må ha værttenkt som en selvstendig tomt.185


I motsetning til de fleste av tomtene i strøket er det for denne eiendommen mulig å forlengeeierrekken bakover til tiden forut for bybrannen. Før 1686, og kanskje allerede vedutstykkingen i 1624, besto eiendommen av to sammenslåtte tomter, én mot Akersgaten og enbakre tomt mot Nedre Vollgate. Forhuset antas å ha ligget ut mot Akersgaten, mensbaktomten ble brukt til hage. Finne-Grønn har identifisert denne dobbelte eiendommen som”Romedalsgården”, som i 1661 tilhørte den lærde litterat Herr Christen Steffensen Bang,tidligere sogneprest i Romedal. 215 I en fortegnelse over byhus i mur eller bindingsverk fra1662 er denne gården med, og med en takst på 1200 riksdaler må den ha gitt plass til et avbyens større murhus. I Vestre kvarter var det bare fem gårder som overgikk denne i verdi. 216I skattemanntallet for 1680, to år etter hans død, sto murgården stadig oppført som ”Sahl. Hr.Christen Bangs Gaard ved Kierchen”. 217 Denne gården gikk altså tapt i brannen, men det ersannsynlig at hvelvkjellerne overlevde og ble benyttet som fundament for et nytt hus. Tohvelvede kjellere ble nevnt i branntakstene gjennom 1700-årene og igjen i 1827 og 1846, 218og de vises på et fotografi tatt under rivningen i 1906, fig. 3.61.Gården er ikke å finne i skattelistene utover i 1680- og 1690-årene, og det er derforsannsynlig at det tok lang tid før den ble bygget opp igjen etter brannen. Finne-Grønnsnotater oppgir Arne Thorstensen som eier i 1698, deretter Fredrik Storhammer, 219 og fra 1701skoleholder Jokum Schweder. Om det ikke hadde skjedd før, må det antas at det var han somi løpet av sin eiertid bygget det nye huset på branntomten. I så fall må det ha stått ferdig før1707, året da parykkmaker Jens Schram skal ha overtatt gården. Jens Schram sto som eier iskattemanntallene fra 1713 og 1720, og begge ganger var han den største skattyteren ikvartalet. 220 Det er derfor rimelig å vente at parykkmakeren også bodde mer fornemt ennnaboene, og det er ikke usannsynlig at det var han som utstyrte huset med en midtark. Hanskal ifølge Finne-Grønn ha solgt gården til Lars Raabech i 1730 for selv å flytte til ØvreSlottsgate 3.Lars Raabech var byens postmester, og gården hans ble derfor også byens posthus.Dette formålet tjente den lenge, og postmester Raabech var stadig eier av gården i 1766 og1767. Han var sannsynligvis også byggherre for midtarken, hvis den ikke allerede fantes påhuset da han overtok det. 221 Postmesteren hørte til byens fåtall av statsfunksjonærer på fastgasje, 456 riksdaler årlig, og han ble i 1743 beskattet for en formue på 400 riksdaler. Men tilå skjøtte postkontoret klarte han seg med bare en skrivekarl til arbeidshjelp. 222I branntaksten fra 1767 beskrives huset som ”gammelt”, noe som bekrefter at det måha stått lenge og antagelig var det første som ble reist på tomten etter storbrannen. Motslutten av århundret var Christian Weyman eier. Branntakstene fra hans tid bekrefter igjen atbebyggelsen var gammel og til dels ”brøstfeldig og skrøbelig”, og en gammel toetasjes laftetbakbygning i vest var formodentlig av den grunn nylig revet i 1777. Men takstfolkene fantdet ved samme anledning nødvendig å tilføye at hovedhuset var ”i beboelig Stand”.Branntaksten fra 1797 har hovedsakelig samme innhold som i 1787, men tilføyer at ett av215 Oslo Byarkiv, Finne-Grønns notater, og Collett (1889), note s. 208.216 RA. Rentekammeret, byregnskaper. Kontribusjonsregnskaper Christiania 1654-1664. Ut fra den relativeverdien antas det å ha vært et murhus, men man kan ikke helt utelukke et fornemt bindingsverkshus.217 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl: Mayts. Grund met Næring och Brug Schatt for Anno 1680”.218 Men i branntakstene for 1807 og 1817 nevnes ”2de Bjelkekjeldere”. Dette må være en åpenbar feil, sidenhvelvkjellerene omtales både i eldre og yngre takster, og intet tyder på noen fornyelse i mellomtiden.219 Generalgewaldiger Fredrik Storhammer var tidlig i 1700-årene eier av Akersgaten 3 og 5 i samme kvartal.Hvis han også eide nr. 11, var dette formodentlig en kapitalplassering.220 RA. Magistratsarkivene. Skattemanntall 1695 og 1697.221 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller pakke 13, protokoller 1766 og 1767. Kvisten erikke nevnt i 1766, men siden denne taksten er meget summarisk, kan den godt ha vært der likevel. I 1767omtales i hvert fall huset som ”Hovedbygning bindings-værk 1 Etagie med qvist paa”.222 RA. Rentekammeret, Byregnskaper, Christiania pakke 11. ”Formue, Kop, Hæste og Carosse Skatt”.186


uthusene ”er nu som ganske forfalden i Grund nedrevet”. Dessuten var det bygget en nykjeglebane. 223I mellomtiden var kjøpmann Jørgen Sabroe blitt eier; han hadde kjøpt gården påauksjon i 1796. 224 Han er å finne i folketellingen fra 1801, 61 år gammel, sammen med sin 47år gamle kone Susanna Elisabeth, deres tre barn i alderen fra 17 til 6 år, og tjenestepikenJørine Olsdatter. I rubrikken for yrke står det at Jørgen Sabroe ”lever af sine logerende”, ogdet var ganske riktig 6 unge menn i gården, ”alle elæver ved det militaire institut”. 225Bebyggelsen i 1800-åreneMer utførlige opplysninger om bebyggelsen finnes først i det rike kildematerialet omkring ogetter 1800. Oppmålingen for bygningsavgiften i 1802 forteller at forhuset målte 16 alen ilengden og 10¾ alen i dybden, mens kvisten var 8 alen lang og 5¾ alen dyp. Til dette komportrommet, som var 4½ alen bredt. Sidebygningen hadde boliginnredning i en lengde av18½ alen, med dybde 6 alen. 226 Husene ble igjen beskrevet i branntakstprotokollen for 1807,som bekrefter målene fem år tidligere. 227 Våningshuset var av utmurt bindingsverk i én etasje”med Frontispice til Gaden”. Grunnflaten var 20½ x 10 alen, og huset var altså av sammestørrelse som det nærliggende på nr. 15, om vi ser bort fra midtarken. Dermed ble det plass tiltre værelser og tre ovner i dette, mot bare to i hint. Takstene for de to husene står i rimeligforhold til bruksarealet i hvert, henholdsvis 700 og 500 riksdaler.På nordsiden av tomten lå en tilstøtende sidebygning av bindingsverk i én etasje, 19alen lang og 6 alen dyp. Den var innredet til ett værelse og kjøkken. Videre i forlengelsen avsidefløyen lå et 9 alen langt bordkledd uthus av bindingsverk med to boder. De trebygningene opptok til sammen hele lengden av den tomten som vendte mot Akersgaten, altsåtil midtlinjen på langs av kvartalet. Men det var også hus på den tilhørende tomten mot NedreVollgate: ”Et aabent Skuur i samme Linie af Stænder Verk med Steen Tag indrettet til KegelBane 40 Alen lang 3½ Alen dyb.” Det siste takserte byggverket var en mur av bindingsverksom lukket tomten mot Nedre Vollgate. Hele den bakre halvdelen av dobbelt-tomten var altsåstadig underutnyttet, fremdeles i bruk som hage, og bare bebygget med kjeglebanen som var”af nye anlagt” i 1797. Hvorvidt kjeglebanen ble leid ut til offentlig bruk, eller var forbeholdthusets beboere, må stå ubesvart. Men det er rimelig å tenke seg at den i hvert fall forlystet deseks kadettene som losjerte hos Sabroe.Situasjonen var uforandret i 1817. Det var den i det vesentlige også i 1827, bortsett fraat det nå var Kjøbmand J. Sabroes Enke som eide gården. Taksten var riktignok mer ennfordoblet for alle hus, men i samme innbyrdes forhold, slik at økningen må tilskrivespengenes kjøpekraft eller generell prisstigning på eiendommer, snarere enn forbedringer påbygningene. 228 Når hovedhuset nå ble beskrevet med 1½ etasje, kan det ha vært en annenmåte å angi midtarken på. Men huset ble sagt å inneholde fire værelser, en matbod og entrappeoppgang, mot tidligere bare tre værelser. Dette forholdet er nærmere drøftet i nesteavsnitt. Sidefløyen ser ut til å ha vært den samme i hele perioden, bortsett fra at en av bodenei indre del var innredet for beboelse. Kjeglebanen var stadig på sin plass. På sydsiden avgården var det i mellomtiden kommet et helt nytt uthus, en liten bordkledd bygning i én etasje223 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoller, pakke 13 (1777), pakke 14 (1787) og pakke 15(1797).224 SAiO. Christiania byfogd, panteregisteret, rekke III nr. 1, pag. 131.225 http://www.inst.uib.no226 RA. Rentekammeret. Byavgifter. Bygningsavgift Christiania 1802, pakke 19.227 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 49.228 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8, fol. 126 b. Tilsvarende takstøkninger gjorde seg gjeldende forandre eiendommer i strøket.187


med rullebod og lokum. Situasjonen som ble beskrevet i 1827 stemmer helt medoppmålingen som Christian H. Grosch gjorde i 1830. (Fig 3.56).Fig. 3.56Akersgaten 11, tomteoppmåling av Christian H. Grosch, 1830. Akersgaten (Nordre gate) til venstre, NedreVollgate til høyre. På hovedtomten mot Akersgaten ligger forhuset og en sidefløy med to bygninger i sammelinje. På sydsiden (opp på kartet) ligger et forholdsvis nyoppført uthus. Tomten mot Nedre Vollgate ble bruktsom hage, men ga også plass til en 40 alen lang kjeglebane. Denne tomten ble senere utskilt som egen eiendom.I branntakstprotokollen fra 1846 finnes mer detaljerte beskrivelser og vitnemål om størrebygningsmessige endringer. 229 Gården hadde i mellomtiden fått en ny eier, enkefrue GustavaHolmboe. Ved samme eierskifte var den bakre tomten mot Nedre Vollgate, med hage ogkjeglebane, blitt frasolgt separat. Nå omfattet eiendommen bare hoveddelen mot Akersgaten.Hovedbygningen mot gaten var utvidet i bredden. Den skal få særskilt omtale i neste avsnitt,her skal vi bare ta for oss situasjonsplanen. Sidefløyen på nordsiden av tomten ble nåbeskrevet som én sammenhengende bygning frem til tomtegrensen midt i kvartalet, 31½ x 6alen. 230 Likevel var det nok de samme bygningene som før, bare ombygget slik at de fremstomer som en helhet. Langs tomtegrensen mot Nedre Vollgate 8 b var det kommet en nybakbygning av bordkledd bindingsverk, som i 6 alens bredde opptok hele avstanden på 9¼alen mellom de to eldre sidebygningene. Denne bygningen inneholdt vedboder med loft over.Sidebygningen mot syd var blitt betydelig forlenget og målte nå 24 alen fra bakre grense tilenden 4 alen fra hovedbygningen. Det var et meget innholdsrikt uthus med vedbod, fjøs,privet, hestestall og matbod. 231 Enkefru Holmboe ser ut til å ha fortsatt forgjengerens drift avgården nærmest som et pensjonat. Hun var stadig eier ved folketellingen i 1865; da var hun57 år gammel og hadde en 34 år gammel ugift datter. I tillegg til hennes egen husholdningbodde et bud med kone og fire sønner i gården, og dessuten fem losjerende. 232ForhusetSom foran nevnt kan huset helst dateres til Jokum Schweders eiertid tidlig på 1700-tallet. Detmå i utgangspunktet ha vært et lite enetasjes hus med to gjennomgående rom i enkelt bredde,og ellers bare et portrom. Bredden var antagelig som angitt i den tidligste branntaksten 10½alen eller ca. 6,6 m. Planen må dermed ha vært til forveksling lik den som fantes i mange husi nabolaget, blant andre i Akersgaten 15 og 7.I 1807 hadde gården en ”Frontispice til Gaden”, men den kan ha vært betydelig eldre,kanskje oppført av parykkmaker Schram eller postmester Raabech. Derimot var den derneppe helt fra begynnelsen, ettersom den hverken strukturelt eller arkitektonisk229 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 20, fol. 45 b.230 Den oppgitte lengden er for stor til å stemme helt med virkeligheten. Tomtens totale dybde var ikke mer ennca. 41 alen, så det ville ikke bli plass både til et forhus med bredde 13¼ alen og en sidebygning med lengde31¼ alen. Ett av husene har fått feil mål!231 Så sent som i 1846 er det ellers uvanlig å høre om både fjøs og stall i en sentral bygård. Hvis fjøset stadig vari bruk, må det ha rommet en eller flere av de siste kuene i byen.232 En av dem var den senere forfatteren Kristian Elster, student, 25 år gammel.188


korresponderte med første etasje. Bredden var 8 alen, 233 og den sto symmetrisk i forhold tilbygningens midtakse, men arkvinduene sto ikke i samme akser som vinduene nede.Fotografiet (fig. 3.55) og en snitt-tegning fra 1906 (fig. 3.57) synes å vise at arkens front varutkraget 15-20 cm utenfor vegglivet i fasaden. Utkragningen styrker en tidlig datering avarken, ettersom den vel må oppfattes som en utløper av den gamle tradisjonen som ble forlatttidlig på 1700-tallet. Rent teknisk må man gå ut fra at tømrerne som bygget arken konstruerteetasjeskillet på samme måte som det ellers ble gjort ved påbygging fra én til to etasjer, sliksom på utvalgsgården Tollbodgaten 14. (Se kap. 3.2.3, fig. 3.19). De gamle loftsbjelkenehadde vært forlenget utenfor vegglivet, der de dannet feste for gesimskassen og vederlag fortaksperrene. Bjelkene ble liggende etter at sperrene var fjernet, og direkte på de utstikkendebjelkehodene la man så svillen (”overgangsfoten”) for arkens bindingsverk. Det kan spørreshvorfor man ikke med det samme oppførte et fremskytende karnapp med samme slags gavlover, slik som så mange andre gjorde på denne tiden – for eksempel på Akersgaten 17. Menher på nr. 11 hadde man ikke som begrunnelse et like trangt gårdsrom å vise til.Fig. 3.57Snitt av Akersgaten 11, tegning av arkitekt Henry Bucher for eieren Gottfred Pleym, 1906. Snittet er lagtgjennom mønet på midtarken. Stiplet linje markerer tak og fasade på den tilbaketrukne loftsetasjen som blepåbygget mellom 1827 og 1846. Oslo Byarkiv, bygningskontrollens saker.Avbildningene av huset viser situasjonen etter at fasaden ble overpusset for å skjule detumoderne bindingsverket. Likevel er det mulig å påvise en del av leddene i bindingsverket påfotografiet (fig. 3.55). I første etasje kan man ved hjelp av vage skygger eller sprekker ipussen plassere flere av stolpene og losholtene. Mønsteret som avtegner seg svarer tilChristiania-tradisjonen, med stolpene plassert ikke så de danner jevnbrede fag, men tilpassetvinduene og rominndelingen. Vinduene er satt inn slik at de står symmetrisk i forhold til derespektive rom, to i hvert av dem. Dernest er stolpene oppstilt så de flankerer vinduene, og itillegg står det stolper – ”bundstendere” – der tverrveggene møter fasaden. I hvert fag er detbare én losholt på midten. Frontispisens fasade fremtrer mer homogen, og dens bindingsverk– nevnt i branntaksten fra 1846 – kan ikke skjelnes gjennom et kanskje tykkere pusslag. Deter ellers verdt å notere at vinduene oppe, av tidlig 1800-talls format, sto direkte i veggen utengerikter omkring, mens vinduene nede må ha vært av nyere dato og hadde gerikter. 234233 Mål finnes både i protokollen for Ildstedsskatten i 1812 og i branntaksten fra 1846. Begge kilder oppgir 8alens lengde, (langs gaten), og det er vanskelig å tenke seg at bredden noen gang ble forandret.234 Det er i ettertid umulig å avgjøre om forskjellen skyldes ulik datering av bygningsdelene eller av de to typenevinduer. Det var vanlig i Christiania – i hvert fall i den tiden vi har avbildninger fra – at vinduene ble forsyntmed gerikter, i motsetning til skikken i Danmark. (S. 262).189


PlanenHuset hørte til i kategorien med toromsplan, kanskje den mest utbredte plantypen iChristiania, og blant utvalgsgårdene representert i Akersgaten 15 og 7. Disse hadde én etasje,men toromsplanen var også vanlig i svalgangshus med to etasjer. Planen lar seg rekonstruereslik den var i 1812 etter oppmålingen for ildstedsskatten samme år. 235 Innenforbygningskroppen på 20½ x 10½ alen opptok portrommet søndre del, så fulgte stuen i enbredde på 9½ alen og i husets fulle dybde, og deretter et mindre beboelsesrom med en breddepå 6 alen. Dette fylte ikke ut hele husets dybde, bare de ytterste 7½ alen mot gaten. Indre delav dette partiet må enten ha vært et uoppvarmet rom, eller ha inngått i sidefløyen. Den sistemuligheten er mest sannsynlig ut fra ordlyden i branntaksten for 1846. Der beskrives ogsåførst to værelser, og så følger et tredje som sies å utgjøre en del av et værelse i sidefløyen.Nedenfor følger et utdrag av protokollen med rom-målene i 1812, og den rekonstruertesituasjonen er vist på fig. 3.58.Westre Qvarteer, Nordre Gade, 268, Bedemand Jørgen SagbroeEtage Værelse Høyde al. Lengde al. Bredde al.a. Forbygningen til Nordre Gade1. 1. Værelse fra S. Kant 4 9½ 10½2. - - - - - - - - - - - - - - 4 6 7½2. 1. - - - - - - - - - - - - - - 3 8 7½b. Nordre Sidebygning1. 1. Værelse fra Ø. Kant 3½ 8½ 5½2. - - - - - - - - - - - - - - 4 10 5½Fig. 3.58Plan av hovedbygningen med sidefløy i 1812, rekonstruert etter oppmåling for ildstedsskatten.Stiplet strek markerer arkværelset på loftet.235 RA. Rentekammeret. Byavgifter, pakke 26, Ildstedsskatt Christiania 1812.190


Plandisposisjonen i første etasje ser ut til å ha bestått i hovedtrekkene helt til huset ble revetnesten hundre år senere. Dette bekreftes av oppmålingstegningene fra 1906, fig. 3.59. Denhar samme inndeling av første etasje, bortsett fra at det da var delt av en gang fra stuen (rom1), og at et trapperom var utskilt i borteste ende av kjøkkenet i sidefløyen. Opprinnelig måplanen antas å ha vært idealtypen på Christiania-versjonen av to-romsplanen, idet vi noksåsikkert kan gå ut fra at begge rommene i forhuset opprinnelig hadde full dybde. Bakre del avrom 2 må en gang på 1700-tallet ha vært avgitt til rom 1 i sidefløyen. Vi noterer at kjøkkenetbefinner seg i sidefløyen, et trekk som ser ut til å være karakteristisk for hustypen.Omrisset av arken på loftet (frontispisen) er stiplet inn på planen. Da den i sin tid blebygget på, plasserte man den midt på bygningen, og slik at dens nordre sidevegg falt sammenmed tverrveggen nede. Arkens søndre sidevegg fikk derimot ingen vegg å stå på, men troligen av de gamle loftsbjelkene. 1812-oppmålingen oppgir rommets dybde til 7½ alen, som ermindre enn husets bredde. Det betyr ikke nødvendigvis at arken som bygningsvolum var likekort; den kan ha strukket seg helt til bakveggen, men med en uoppvarmet gang i bakre del.En slik løsning må vel nesten forutsettes som forklaring på hvordan adkomsten til arkværelsetble ordnet. (Se neste side og fig. 3.60). Branntakstene i 1807 og 1817 er helt tause om dette,men det er vanskelig å forestille seg et åpent trappeløp inne i stuen. Da gjenstår som enestesannsynlige løsning en trapp utenfor bygningskroppen, på baksiden av huset. Den kan havært uoverdekket, slik at den ikke ble oppfattet som del av en svalgang, og det kunne i så fallforklare hvorfor den ikke ble omtalt i beskrivelsene.1700-årenes bygning rekonstruertBranntakstene fra 1807 og 1817 hadde praktisk talt identiske beskrivelser av et hus i én etasjemed frontispise, inneholdende 3 værelser. I 1827 var ordlyden annerledes: da ble detbeskrevet med 1½ etasje, men uten at ordet frontispise var nevnt. Innholdet var nå 4 værelser,matbod og trappeoppgang. Men det er vanskelig å tro at den mer innholdsrike beskrivelseninnebærer at huset faktisk var blitt større, for antallet vinduer og ovner var uforandret, oggrunnflaten den samme – justert for unøyaktighet. Sannsynligvis var den faktiske situasjonenstadig uforandret, slik at opplysningen om en trappeoppgang må tas til inntekt for at en slikallerede fantes i 1807 og 1817, men da ble uteglemt ved takseringen.Først i branntaksten fra 1846 beskrives en vesentlig annen situasjon. Huset ble stadigsagt å være på én etasje, men arken strakte seg nå i hele bredden. Fra beskrivelsen kjenner viigjen utseendet på fotografiene (fig. 3.55): ” … en Ark, der paa Midten af 8 al.s Længde gaarlige ud til Bygningens Facade, men forøvrigt er rykket 1½ al indenfor Væggen. Arken er 3½al høi og gaar over hele Bygningen … ”. Den gamle tverrstilte midtarken var altså beholdt,men supplert med tilbaketrukne loftsrom på begge sider. Dermed ble det plass til hele fireværelser i loftsetasjen, antagelig to i midtpartiet og ett på hver side. Antallet vinduer var øktfra 12 til 15, og ovnenes antall var fordoblet til 6.Huset var i 1846 blitt 2¼ alen bredere enn tidligere. Utvidelsen, sammen med densamtidige innholdsfortegnelsen for første etasje, gir nøkkelen til å tolke situasjonen. Etasjeninneholdt:- 2 tapetserte og malte værelser med gipsede tak,- 1 værelse der utgjør en del av et værelse i sidebygningen,- 1 betrukken og malt entré,- 1 panelt kledekammer,- 1 portrom,- 1 åpen gang med avlukke og trapp til arken.191


Den betrukne og malte entréen må være et smalt rom utskilt fra den tidligere gjennomgåendestuen, men altså innenfor den gamle bygningskroppen. Utenfor bakveggen lå den åpnegangen med trapp. Den kan ha vært helt ny etter 1827, eller den kan helt eller delvis ha værten ombygget eldre konstruksjon, men i begge tilfeller må den ha presentert seg som såselvstendig at den fortjente omtale; kanskje var den også mer innelukket enn tidligereløsninger. Om vi følger beskrivelsen videre opp trappen til arken, møter vi først ”1 aapenForgang” omgitt av et trerekkverk. Dette gir inntrykk av å ha vært en åpen sval, med elleruten tak over – helst med, hvis situasjonen allerede nå var blitt den samme som gjengis påsnitt-tegningen fra 1906 (fig. 3.57). På snittet kan vi identifisere både den indre entréen ogden ytre åpne gangen med trapp, som ligger utenfor den gamle bygningskroppen, definert avkjellerens bredde. Snittet viser også hvordan det nye taket spenner over trappegangen ved atmønet er trukket bakover, mens det eldste taket må antas å ha hatt mønet i bygningensmidtakse. Den her skisserte forklaringen gir også mening om vi prøver den motplantegningen fra 1906, som ser ut til å dokumentere situasjonen slik den var etablert alleredei 1846. (Fig. 3.59).Fig. 3.59Planer av 1. og 2. etasje i 1906 etter oppmåling av arkitekt Henry Bucher, Oslo Byarkiv.Situasjonen antas å være etablert allerede før 1846. Fig. 3.58 viser til sammenligning første etasjes plan slik denkan ha vært i første del av 1800-årene. Fra den opprinnelige gjennomgående stuen ble det før 1846 avdelt enentré på baksiden mot gården. Utenfor bakveggen kan det tidligere ha vært en lettere trapp til arken, men i 1846var adkomsten inkorporert i en svalgangsløsning.Analysen av kildematerialet tillater nå å foreslå en rekonstruksjon av bygningsvolumet ibegynnelsen av 1800-årene. Rekonstruksjonsforslaget er vist på fig. 3.60, skjematiskinntegnet med snittet fra 1906 som bakgrunn (fig. 3.57). Denne rekonstruksjonen kan i altvesentlig også forklare originaltilstanden da huset var nytt hundre år tidligere. Første etasjesplan var da som vist på fig. 3.58, men uten arken på loftet.192


Fig. 3.60Rekonstruert snitt av bygningen i 1812 inntegnet på snitt fra 1906. Det antas at midtarken hadde adkomst somantydet fra en utvendig trapp på siden mot bakgården. Den stiplede linjen viser antatt kontur av taket på beggesider av arken. Denne formen må taket opprinnelig ha hatt i hele husets lengde, før arken ble påbygget.Det første husetFig. 3.61Hvelvkjellerne fra ”Romedalsgården” i 1600-årene, fotografert etter at bindingsverkshuset var revet. (OB 1367).Ved hjelp av kildemateriale fra 1800- og 1900-tallet har det lyktes for denne gårdens del årekonstruere hovedtrekkene ved bygningen som ble reist omkring 1700 på branntomten fra1686. Antagelsen om at hvelvkjellerne fra 1600-årene ble brukt som fundament, gjør detverdt å forsøke å ta ytterligere et skritt bakover i tid og antyde noe om utseendet på huset somsto der før brannen. Som fortalt innledningsvis, var dette en gård utenom det vanlige for dettestrøket, et murhus som ble kalt ”Romedalsgården” etter eieren, sogneprest til RomedalChristen Bang (1584-1678). Han utga i 1651 ”Christianiæ Stads Beskrifuelse”, en av deførste bøker som ble trykt i byen. Som byhistorisk kildeskrift holder innholdet dessverre ikkehva titelen lover. Hans neste store bokprosjekt, en ti-binds forklaring til Luthers katekismussom han utga på egen bekostning, førte til at han ble ruinert og døde på Oslo Hospital. HerrChristen var innvandret fra Ålborg og var kanskje medlem av den rike kjøpmannsfamiliensom har etterlatt seg ”Jens Bangs Stenhus” (Hals 1961:i-x) (Petersen 1988).I kildematerialet finnes ingen oppmåling av kjellerplanen, men både branntakstene oget fotografi tatt under rivningen viser to hvelvede rom i kjelleren. Utstrekningen i husets193


tverr-retning fremgår av snittet på fig. 3.57; de strakte seg fra gaten til bakveggen i 1700-årenes bindingsverkshus. Dermed er det grunn til å anta at murhuset før dette hadde sammedybde, ca. 10½ alen. Vanligvis finnes det god korrespondanse mellom rominndelingen ikjeller og hovedetasje. Hvis man kunne fastslå målene på hvelvkjellerne, ville man dermedogså få en god indikasjon på den interne planløsningen.Fotografiet av fasaden viser at hvert kjellerrom hadde ett vindu, begge plassert isamme akse som vinduet til venstre i de respektive rommene over. Vinduer i hvelvkjellereplasseres helst så høyt som mulig, altså nær hvelvets midtakse. Dette antyder at kjellerenkanskje hadde en annen inndeling enn den som ble valgt for det yngre huset ovenpå, med detminste rommet nærmest porten, og skilleveggen nærmere midten av huset. En slikdisposisjon av kjelleren bekreftes av fotografiet fra 1906. Det viser en døråpning i bakveggenpå nordre hvelvrom som neppe kan være noe annet enn adkomsten fra kjellerhalsen motbakgården. Den samme åpningen synes på et fotografi fra bakgården, 236 helt inne i hjørnetmot sidefløyen. Plasseringen fremgår også av planen, fig. 3.59. Flere uavhengige data bidraraltså til å sannsynliggjøre at deleveggen mellom hvelvkjellerne lå omtrent midt i bygningen,slik at kjelleren hadde sitt største rom mot nord, og sitt minste mot syd. Hvis antagelsen omen slik inndeling av kjellerplanen er riktig, blir det også sannsynlig at første etasje i 1600-årenes murhus var inndelt på samme måte. 237Fig. 3.62 Forsøk på rekonstruksjon av planløsningen i murhuset på ”Romedalsgården” før brannen i 1686.Basert på den indisiekjeden som her er fremlagt, avtegner det seg en planløsning som vist pårekonstruksjonsskissen, fig. 3.62 . Det finnes ingen holdepunkter for en mer detaljertredegjørelse for 1600-tallsbygningen; dens høyde og takform, dekor og farger, åpningenesplassering og format – alt er ukjente størrelser. Men dokumenterte fellestrekk ved samtidigbebyggelse kan åpne for hypotesedannelse.Rekonstruksjonsforslaget viser en variant av to-romsplanen med gjennomgående rom.Denne har et smalt rom nærmest porten og en større stue i vinkelen mot sidefløyen, somantagelig rommet kjøkkenet. Hans Henrik Engqvist har brukt betegnelsen ”vinkelbyggetgård” om denne typen (Engqvist 1978:73-78,100-106). Han viser en rekke eksempler fra236 Oslo Bymuseum, foto 1370.237 For et murhus med sine vesentlig tyngre vegger er det nesten utenkelig at tverrveggene ikke skulle haunderstøttelse av korresponderende kjellermurer. Derimot finnes det mange eksempler på at relativt lettebindingsverksvegger kunne plasseres uavhengig av kjellermurene, ikke minst ved byggearbeider på eldrefundamenter.194


København og andre danske byer i tidsrommet fra 1590 til 1650. Når det smale rommetligger nærmest porten, kalles det i danske hus helst ”forstue”. Engquist mener at typen er enetterkommer av middelaldergården der forhuset var en magasinbygning, mens stuehuset låinne på gårdsplassen. ”Formentlig i første halvdel af 1500-årene er stuehuset (den dagligebolig) rykket frem til forhuset, hvis magasinrum lidt efter lidt overtages til repræsentativeformål.” Med høyborgerlige murgårder som forbilde ble typen også tatt i bruk i mindrepretensiøse bindingsverksgårder. I de yngre eksemplene er den daglige boligens stuer å finnei forhuset. Men karakteristisk for typen er gjennomgående rom og kjøkkenet plassert i entilstøtende sidefløy. (Fig. 3.63).Det er ikke usannsynlig at det rekonstruerte murhuset på Akersgaten 11 tilhørte enbygningstype som var utbredt i danske byer, men som også var godt representert i Christiania.Der kjennes den i to utgaver, med stuen henholdsvis inne i vinkelen, som i ”Romedalsgården”før brannen, eller nærmest porten, som i bindingsverkshuset som ble reist på samme tomtetterpå. Spørsmålet er om det kan spores noen kronologisk lovmessighet i distribusjonen avde to variantene, og om én eller begge kan betraktes som innlån fra Danmark.Fig. 3.63”Vinkelbyggede gårde” fra tiden omkring 1600, etter Engqvist (1978:101). Til venstre en gård i Kattesundet iKøbenhavn, til høyre Stora Norregatan 36 i Landskrona. Denne utbredte danske bygningstypen kan ha vært etforbilde for Christiania-bebyggelsen.195


Fig. 3.64Bakgården i Øvre Vollgate 3-5. Tegning av arkitekt Einar Oscar Schou, april 1901, i Antikvarisk Arkiv.I alt sitt mangfold var dette bakgårdsmiljøet typisk for småkårsbebyggelsen ”oppe i byen”. Gården,matrikkelnummer 309 på det gamle vollterrenget, ble anvist til Rådstuetjener Johannes Nielsen i 1711 – forutviste tjenester overfor byen. Enken solgte til sersjant Fredrik Petersen Blaa. I 1729 overtok underbrannmesterHans Steffensen, i 1733 Morten Berntsen Bache, i 1735 skredder Ulrik Olsen Grubbe. I 1787 var dette ”HansLie og Albrecht Storms Lejegaard”. Senere ble eiendommen delt i to, henholdsvis nr. 3 (til høyre) og 5 (tilvenstre) i Øvre Vollgate, for så å bli slått sammen igjen. Det hadde skjedd da tegningen ble laget, sidengårdsplassen er felles. Skillet gikk fra hjørnet av ”murhuset” til høyre, bak doen.Murhuset på nr. 3 var antagelig et forblendet bindingsverkshus, og et av byens smaleste, så smalt at detikke var plass til egen innkjørsel. Fasadeoppriss og plan er gjengitt i en byggemelding fra 1894, vist på fig. 4.61.Det var i én etasje, men senere påbygget en ark i nesten hele bredden – og så enda en ark på toppen av denne.Nr. 5 var et bindingsverkshus i én etasje med svalgang og sidefløy i to etasjer, også den med sval.Bindingsverket kan anes inne i portrommet mot gaten. Sidefløyen er tegnet litt ”utbrettet” for oversiktens skyld.196


Del 4Husbygging i Christiania4.1 Byggemåtene4.1.1 Tre teknikkers møtestedChristiania var et særtilfelle blant norske byer – en by med murtvang, hvor hus i bindingsverkog mur dominerte bybildet. Men til tider ble det også reist mange hus i hjemlig lafteteknikk,som både før og etter 1624 var noe nær enerådende for de fleste byggeoppgaver overalt ellersi landet, i byer som bygder. Christiania var stedet der tre ulike byggemåter møttes, ogkonsekvensene av sammenstøtet mellom dem er det sentrale tema for denne avhandlingen.Dette kapitlet innledes med en gjennomgåelse av de tre byggemåtene enkeltvis.Fig. 4.1 Nedre Vollgate i 1891, etter akvarell av H. Helliesen i Oslo Bymuseum. Byfornyelsen hadde på dettidspunkt bare såvidt begynt. I dette gatebildet møtes alle byggemåterInnarbeidet i avsnittene om hver byggemåte finnes også fortellingen om myndighetenesvedvarende kamp for å få gjennomført mer brannsikre byggemåter. Den kampen ble ført i defleste av Nord-Europas byer, se s. 83-85. Der bindingsverk fra gammel tid rådet, ble det enkamp for murverk, mot bindingsverk. Men i byer med tradisjon for lafting ble fronten trukketlangs en annen linje – mellom lafting som ren trekonstruksjon på den ene siden, ogkonstruksjoner med murverk på den andre. I siste kategori samlet man både massivt murverkog utmurt bindingsverk, enten de reelt var eller bare ble antatt å være brannteknisk overlegne.Striden bølget litt frem og tilbake, men i det lange løp var det de mest branntryggekonstruksjonene som gikk av med seiren. I København seiret murverket endelig overbindingsverket i 1737, etter den store bybrannen i 1728. I Christiania var det bindingsverketsom seiret over lafteteknikken noen år tidligere, etter en annen ødeleggende brann i 1708. Detskulle gå mer enn hundre år før Christiania som den første norske by fikk en bygningslov somklart favoriserte massivt murverk.Under gjennomgåelsen av byggeteknikkene er det også forsøkt å påvise andre motiverenn de rent tekniske for myndighetenes motstand mot laftehus. Valg og preferanser ser ut til åha vært sterkt påvirket av estetiske og sosiale faktorer, og av ønsker om modernitet.197


4.1.2 LaftingDen norske byggemåtenLafting hadde siden middelalderen vært den foretrukne teknikken for de fleste sivilebyggeoppgaver. I Norge kan den føres tilbake til sen vikingtid og kanskje til jernalderen.Sikker viten om tidlige lafting er det vanskelig å etablere, ettersom laftehus forfaller uten åetterlate seg tydelige spor. Arkeologiske utgravninger har brakt for dagen stolpehull fratidsrommet fra yngre steinalder til vikingtid, noe som bekrefter at den eldre byggemåten medtak båret av stolper eller staver har vært en kontinuerlig tradisjon. Men dette utelukker ikke atlaftehus kan ha eksistert side om side med stavbygde langhus – vi vet det bare ikke.Lafteteknikken kan først påvises med sikkerhet og i større omfang i kulturlagene undermiddelalderbyene, der bevaringsforholdene har vært gunstige for konservering av trevirke. Ialle middelalderbyene er det funnet rester av laftehus, men også av hus i byggeteknikker derreist virke var de bærende ledd i konstruksjonene. Lafting var altså lenge én av flerevalgmuligheter for middelalderens byborgere, og laftehusene fortrengte gradvisstavbygningene. Fra senmiddelalderen synes lafting å ha blitt temmelig enerådende i bolighusog andre oppvarmede bygninger, mens stavverk og beslektede konstruksjoner ble et alternativfor uthus, svalganger og andre lette byggverk der uisolerte vegger kunne aksepteres. I 1600-årenes Oslo dominerte laftehusene i bybildet. Enkelte hus i mur eller bindingsverk menes åvære påvist arkeologisk eller fra skriftlige kilder, men mange av forekomstene er usikre,ettersom levningene like gjerne kan skrive seg fra grunnmurer eller kjellere under laftehus.Sannsynligvis har hus i andre konstruksjoner vært forsvinnende få.Et tolerert ondeLafting ble i prinsippet forbudt i den nyanlagte by Christiania. 1 Dette forbudet ble alleredeneste år lempet på, åpenbart fordi murtvangen gjorde at det gikk sent med å få reist nybebyggelse. 2 Men det ser ut til at mange flere enn ”de, som det ikke anderledes formaa”benyttet seg av dispensasjonen fra murtvangen. I 1635 ble de mer velstående blant borgerne,som slik hadde omgått murtvangen, pålagt å rive laftehusene sine (Berg 1965:3). Tre årsenere ble det igjen påtalt fra kongens side ”at mange Træhuse udi Christiania imod voresforrige og alvorlige Anordning og Befaling ere opbygte”, og nå ble stattholderen bedt om åsørge for å få revet halvparten av trehusene i bakgårdene kommende sommer, og restensommeren etter. Men kongens reaksjon var tvetydig, for i samme brev tillot han at ”de Husetil gaden af Bul 3 opbygt og to Loft høie maa til videre Anordning blive bestaaendes”. 4 Det serut til at han her siktet til enkelte laftehus av utvilsom kvalitet; hus som til tross for ”feilmaterialbruk” tilfredsstilte tidens ideal om ”god kjøpstadbygning”. Vi kjenner i det minste etthus fra denne kategorien, Rådhusgaten 17, som ble revet i 1938. Det hadde usedvanlig fintutførte laft og dekorerte bjelkehoder under den utkragende overetasjen (Berg 1965:6).Hovedmengden av laftehus fra byens første decennier må ha ligget i kvartalene vest for ØvreSlottsgate, men de fleste gikk dermed opp i flammer ved bybrannen i 1686 – hvis katastrofaleomfang og raske spredning nettopp skyldtes det store antallet trehus. Men gjenreisningen1 NRR V (1874:433)2 NRR V (1874:477)3 Betegnelsen ”bul” brukes på dansk om tømmer, og ble brukt av dansker i Norge også om laftehus. De danske”bulhuse” er imidlertid en form for stavhus helt uten slektskap med laftehus, selv om de taksonomisk nok bleregnet til samme kategori i 1600-årene, og igjen av tidlige bygningshistorikere på 1800-tallet. ”Bulhuse” ernærmere omtalt under bindingsverk, kap. 4.1.3.4 NRR VII (1880:411)198


etter brannen skjedde i en periode da murtvangen ble lemfeldig håndhevet, slik at dette strøketogså opp mot nyere tid var det som hadde flest tømmerhus. Ett av disse finnes blantutvalgsgårdene: Akersgaten 17.Vi registrerer altså en vaklende holdning hos kongen og myndighetene, og toleranseoverfor omgåelser av murtvangbestemmelsene. Og omgåelsene var mange og gråsonenestore, siden det ikke var presisert hvor formuende man måtte være for å forpliktes av reglene.Holdningene hos alle parter ser ut til å ha vært at det var fasadene som virkelig telte, mens detikke var så farlig hva som skjedde bakenfor. Når det gjelder bakgårdsbebyggelsen, kan det seut til at den i meget stor utstrekning ble oppført i lafteteknikk. Det vites ikke i hvilkenutstrekning kongens ordre om å rive de laftede bakgårdsbygningene ble fulgt – sannsynligvisikke helhjertet. Men om uthus med tømmervegger ikke nødvendigvis ble revet som ulovlige,forsvant nok de fleste etterhånden av andre årsaker. Omløpshastigheten for uthus må ha værtstor, dels fordi de var dårlig bygget og forfalt raskt, dels fordi man stadig måtte endre ogfornye uthus som skulle tilpasses skiftende formål tilknyttet eiernes næringsvirksomhet. 5Etter at murtvangen omsider ble endelig bekreftet i 1708, kom nye bakgårdsbygninger til å blireist i utmurt bindingsverk. I branntakstene fra første del av 1800-tallet er det relativt fålaftede uthus tilbake i de sentrale bydelene; men noen flere i de øvre kvartalene mot vest og iutvidelseskvartalene mot Bjørvika. Enkelte av dem overlevde helt inn i moderne tid, slik somstallbygningen til stiftsskriver Johan Gaarman 6 i Rådhusgaten 7 og sidefløyen i Rådhusgaten14. Av denne gårdens vestre sidefløy står stadig en liten rest av lafteveggen tilbake,inkorporert i Norges Banks omsluttende nybygg. (Fig. 4.64).Fig. 4.2Hjørnet av Kirkegaten (til høyre) og Prinsens gate (til venstre, nedover mot havnen) i 1895. Utsnitt av HenrikHelliesens akvarell, Oslo Bymuseum. På hjørnet murgården Kirkegaten 22, flankert av to tømmerhus. Det varet betydelig innslag av laftehus i denne delen av byen som aldri hadde vært rammet av brann.Den neste monarken, Frederik III, lempet igjen på restriksjonene i 1657 i forbindelse medutdelingen av nye byggetomter i utvidelseskvartalene mot Bjørvika, utenfor Dronningensgate. De som ”ikke formaar at bygge af idel Mur” fikk lov til å bygge ”god Kjøbstedsbygningaf Træ, dog at de med Tegl skal lade dennem tække”. 7 Ett hus i denne kategorien er med blantutvalgsgårdene, Fred. Olsens gate 13. Først fra 1708, etter en ødeleggende brann nettopp idisse kvartalene, ble murtvangen endelig konsekvent håndhevet, se s. 84.5 Utvalgsgården Rådhusgaten 12 fikk eksempelvis ny bakbygning av bindingsverk til erstatning for et 1600-tallslaftet uthus i 1802, men dette ble igjen revet i 1810 og erstattet med et større uthus. Se kap. 3.2.4.6 Stallbygningen står nå i Gamlebyen på Norsk Folkemuseum og er kjent som ”Hans Nielsen Hauges fengsel”fordi den tjente som arrestlokale mens gården var byens rådhus.7 NRR XII (1891:105)199


Trehusene, som fantes i stort antall gjennom 1700-årene, må for det meste ha vært oppført på1600-tallet, og i hvert fall før 1708. Innimellom omtaler branntakstene hus med blandedekonstruksjoner, der tømmer nevnes i tillegg til mur eller bindingsverk. Når de fleste nevnermurverk først, kan det henge sammen med at skriveren mest naturlig omtalte første etasje førannen (Grosch 1972:203-206). Slike beskrivelser må antas å gjelde opprinnelige enetasjeshus av mur eller bindingsverk som senere ble utvidet i lengden eller påbygget i høyden medtømmerkonstruksjoner, antagelig mellom 1657 og 1708, mens murtvangen i realiteten varopphevet.Bygningshistorikere har lenge kjent til en kilde som opplyser om mengden av laftehusi byen på 1600-tallet. Et skattemanntall fra 1680 8 har ut for hver skattyters navn enbokstavkode som angir byggematerialet for vedkommendes gård – ”M” for mur, som også måantas å inkludere utmurt bindingsverk, og ”T” for tre eller tømmer. Dessverre er rekkefølgeni manntallet så usystematisk at bare noen få gårder lar seg identifisere individuelt, menfordelingen av bokstavene M og T burde gi beskjed om antallet i hver kategori. Koden ”MT”er så fåtallig at den ikke kan bety utmurt bindingsverk, men må gjelde hus som var på- ellertilbygd i en annen teknikk enn opprinnelig. Det fremgår ikke eksplisitt hvilken kategoribindingsverkshusene tilhørte, men det store antallet gårder merket M tyder på at utmurtbindingsverk inngikk her, slik at T må stå for rene trehus i lafteverk. Manntallet har totalt 343gårder, og av disse er 144 eller nær 42 % angitt som trehus. Murhusene, som antas å omfatteogså dem i utmurt bindingsverk (altså slike som etter samtidens oppfatning var branntryggeog i hvert fall oppfylte kongens opprinnelige bestemmelser), utgjorde 187 eller 54,5 %. Deresterende 12 gårder var av blandet byggemåte.Denne undersøkelsen har brakt for dagen en enda tidligere kilde som bekrefter densamme fordelingen, og som dessuten tillater en sikrere identifikasjon av individuelle hus.Blant regnskaper innsendt til rentekammeret i København finnes en liste over ”Grundmuritoch Bindingswercks Huusser och Gaarder der findes udj Christiania oc er Taxerit Anno1662”. 9 Her er alle de rene trehusene utelatt, men eierne er oppført i konsekvent rekkefølge,kvartal for kvartal, slik at det er enklere å utlede hvor de har bodd. Listen omfatter 189 gårderi mur eller bindingsverk. 10 I tillegg er fire gårder beskrevet som ”½ steen ½ træ”, og allesynes å være blant dem som i 1680 ble betegnet med ”MT”. 1662-kilden gir altså det sammestatistiske resultatet – de manglende trehusene må utgjøre mellom 140 og 150, eller noe over40 %. En slik trehusprosent i 1600-årene virker sannsynlig i forhold til det som fremgår avbranntaksten for 1766, som omfattet alle byens matrikulerte gårder. Da var det 114 trehuseller ca. 30 % av til sammen 381 (Bull 1927:27). Nedgangen i mellomtiden kan forklaressom en naturlig følge av at murtvangen ble innskjerpet etter 1708.Trekk ved lafteteknikk og laftehus i ChristianiaLaftehusene som inntil nyere tid var i behold, lå hovedsakelig i de øvre kvartalene vest i byenog var oppført etter bybrannen i 1686, men før murtvangen ble gjeninnført i 1708. Arno Bergundersøkte flere av dem før de ble revet i mellomkrigstiden, og han nevner som fellestrekk aten eventuell annen etasje var utkraget en stokkbredde utenfor første, og at de hadde slakeretak enn man kjenner fra eldre hus i byen. Berg nevner også at husene opprinnelig sto med8 Oslo Byarkiv. Skattemanntall 1680 (Christiania Mandtal Paa Kongl: May:ts Grund met Næring och Brugschatt for Anno 1680)9 RA. Rentekammeret, byregnskaper Christiania, kontribusjonsregnskaper 1654-1664. Se også kap. 1.5.2.10 Tallet kan være noe høyere, siden kilden er upresis ved angivelsen av gårder som skattytere eier i tillegg til sinegen iboende. Eksempel: ”Borgerm: Hans Egerts: iboende og med 2de Pladzer”, eller ”Johan Gaarmandz gaardoch Andre Hanss Pladzer”.200


synlig, tjærebredd tømmer. 11 Etasjehøyden var lav, helt nede omkring 2 meter fra gulv til tak,og vinduene var lave og brede (Berg 1965:22). Utvalgsgården Akersgaten 17 hadde dennelave takhøyden i annen etasje. Den slake takvinkelen var den tradisjonelle for torvtak,”triungsraustet”, kanskje som en følge av at det var landsens tømrere som stort sett forestolaftebygging. Men det er tvilsomt om disse slake takene virkelig også var tekket med torv,ettersom påbudet om tegltekking ble opprettholdt gjennom hele tidsrommet.Mange av de nevnte trekkene er karakteristiske for laftehus generelt og kjennes frasamtidige byggeskikker på landsbygda – vitnesbyrd om den store innflytelsen derfra gjennominnflyttere, både av byggherrer og bygningsfolk. Sterkt forbundet med selve teknikken ersærlig de lave og brede åpningene som følger av tømrernes teknisk betingede motvilje mot åkappe flere enn høyst nødvendig av tømmerstokkene som bandt huset sammen. 12 I murverker det derimot åpningenes bredde som er kritisk, som følge av problemet med overdekning,mens høyden i prinsippet er noe man kan velge fritt. Utover gjennom 1700-tallet skulleimidlertid murverkets formale estetikk seire over lafteverket på grunn av dets stadig voksendeprestisje. Ønsket om en tillempning til klassiske arkitekturidealer tuftet på murverkstradisjonmå ha vært en sterk faktor bak panelarkitekturens fremgang – panelets slette flate illuderteselv murverk, og med det som bakgrunn kunne man lettere integrere klassiske formelementer.I samme bølge fulgte også de høye åpningene med inn i trehusfasadene, til tross for at de bødpå statiske og tekniske problemer.Fig. 4.3Laft i Rådhusgaten 17, oppmåling ved Arno Berg 1938, AA.Utførelsen av selve laftet var meget omsorgsfull på noen av de få dokumenterte byhusene.Det gjelder hovedsakelig forhus, synlige i gatebildet. Kvaliteten kan ha vært ringere pålaftearbeidet i rene uthus. Arno Berg mener at det gjennomgående var enklere utførelse iforstedene enn i selve byen (Berg 1946:57-58). Denne forskjellen mellom omhyggeligutførelse på prestisjehus og nødtørftig tilhogging på enklere bygninger kjennes også frabygdene, og det er derfor ikke uventet å finne paralleller i byen. På Rådhusgaten 17 (fig. 4.3)var tømmeret flatteljet på innsiden, men med naturlig runding utvendig. Laftene haddekinninger på oppsiden og presise underhogg med garpe (barke, kverke). Laftehodene varavsmalnende og endte i en elegant oval med rett avskårne kanter oppe og nede. Skolegaten 1i Pipervika var unntaket blant forstadshusene med sine fint utførte laft, der hodene hadde brattsekskantform. Berg antar at det må være en mestertømrers eget hus (Berg 1946:72, 73).Utvalgsgården Fred. Olsens gate 13 fra omkring 1700 er det eneste hele laftehuset i behold,men bare ett hjørne er tilgjengelig for inspeksjon. Utførelsen (fig. 4.4) viser en utforming avtømmer og laftehoder som var vanlig for tiden over hele Østlandet.Hverken teknisk eller strukturelt ser det ut til at laftehusene i Christiania står i noensærstilling i forhold til byggeskikkene ellers på Østlandet. Tvert imot kan vi konstatere at deviser så mange fellestrekk med bebyggelsen i andre byer og tettsteder i regionen, at de måtilkjennes plass i en felles bybyggeskikk (Alsvik 1963). At Christiania var den største byen i11 Eksempelvis Akersgaten 23.12 Utvalgsgården Akersgaten 17 hadde høytsittende vinduer med bredde 120 cm og høyde 100 cm.201


sin region, og at byen hadde en annen, importert og naturalisert byggeskikk ved siden av og ivekselvirkning med den hjemlige, gjør det imidlertid naturlig å spørre om trekk ved dennefelles bybyggeskikken kan ha hatt opphav her. Spørsmålet berører en av de sentraleFig. 4.4Laft i Fred. Olsens gate 13, fra bakre hjørne, opprinnelig mot nordvest. Laftehodene har en mørk brun farge somstrekker seg ca. 10 cm inn på selve veggtømmeret. Fargeforskjellen skyldes antagelig at nordre sidebygning harstøtt inntil her, men kan også skyldes tjærebredning av de mest utsatte delene under opplaftingen. Foto LR.problemstillinger i denne avhandlingen, og det er behandlet mer inngående i det etterfølgendekapitel 4.3.2 om bygården. Helt åpenbart er det at bybyggeskikken hadde en stor kontaktflatemot landdistriktenes byggemiljøer, som leverte mange av utøverne. Dette førte til engjensidig utveksling av ideer og impulser, som ikke minst kan spores i forekomsten avbyhuset på bygdene. Det er grunn til å mene at de mange svalgangshusene eller loftstuene i toetasjer over hele Østlandet er ”utvandrede byhus” (Sellæg 1991:144-146).Fig. 4.5Akersgaten 23, snitt etter oppmåling ved Arno Berg 1924-27, AA. Dette var kanskje typisk for laftehus i byen:utkragning i etasjeskillet, svalgang på baksiden, og slakt åstak med mønet midt over tømra, men forlenget isamme plan ut over svalen. Se også fig. 4.6.Akersgaten 23 var kanskje det typiske eksempel på Christianias laftehus fra perioden 1686-1708, i mangt en bygning som viser slektskap med byhus og bypåvirkede tømmerhus overhele Østlandet (Berg 1929). Den hadde mønet midt over tømmerkjernen og taket202


trukket videre i samme hellingsvinkel ut over svalen mot gården, en løsning som avvek fraden som bruktes ved svalganger på hus i mur og bindingsverk, men var vanlig på bygdenessvalgangshus. Det var takets slake vinkel som overhodet gjorde løsningen mulig og samtidigtillot folk å trafikkere svalen uten hodeskader. Taket ble båret av åser, slik som på nesten alledokumenterte laftehus i byen, mens hus i mur og bindingsverk utelukkende hadde sperretak.Utvalgsgården Akersgaten 17 er ikke like fullstendig oppmålt, men opplysningene tyder på atdenne var svært lik nr. 23. Rekonstruksjonen på side 171 støtter seg derfor på Akersgaten 23.Utkragning i etasjeskilletDen fremskytende overetasjen som var så alminnelig på byens laftehus, var neppe et lån fralandet og laftetradisjonen, men fra utenlandsk bindingsverksteknikk. (Se s. 385-388). I heledet nordeuropeiske bindingsverksbeltet var slik utkragning vanlig fra langt tilbake, ogfenomenet ble mange steder utnyttet estetisk og aksentuert med skulpturelt utformedebjelkehoder og knekter. I den følgende omtalen av bindingsverksteknikken skal opphavet tilfenomenet bli mer inngående behandlet. Her er det imidlertid på sin plass å nevne hvordanutkragningen tidlig må ha smittet over til laftehusene fra de mer prestisjetungebindingsverkshusene, kanskje allerede før Christiania ble grunnlagt. Den opptrådte ihvertfallpå Rådhusgaten 17 allerede i Christian IVs tid og dessuten på omtrent alle tømmerhus fra ennoe senere tid som Arno Berg undersøkte. På fig. 4.2 er flere slike hus fra nedre del av byenavbildet, antagelig hus fra 1600-årene. Når kildene nevner at tømmerhus er forblendet i førsteetasje, men bare rappet i annen etasje, dreier det seg sannsynligvis om tømmerhus medutkragning, hvor man forsøkte å utjevne spranget i vegglivet. I 1807 var Dronningens gate 28og Tollbodgaten 35 beskrevet slik, 13 og utførelsen kjenner vi også fra utvalgsgårdeneAkersgaten 17 (se forrige avsnitt) og Fred. Olsens gate 13. Eldste del av Akersgaten 17 fraomkring 1700 hadde som nevnt utkraget overetasje i full høyde, mens Fred. Olsens gate 13bare har en lav loftsetasje, utkraget på gatesiden.Fig. 4.6 Laftehus med utkragning. Til venstre Akersgaten 23, utsnitt av Helliesens akvarell i Oslo Bymuseum.Til høyre et tidlig 1700-talls hus med lav loftsetasje på Damstredet 1 i forstaden Bergfjerdingen. Foto LR.Selv om typen med lav loftsetasje nå er mest kjent fra forstedene, ble den antagelig tidligerevanlig i ”kvartalerne”. Det eldste kjente hus med denne formen var merkelig nok i murverk,sidebygningen til Rådhusgaten 19 (Berg 1965:4). (Fig. 4.9). Hus i 1½ etasje var kanskje så13 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2.203


mange at de dannet forbilder for forstadsbebyggelsen, selv om vi nå bare har i beholdutvalgsgården fra Fred. Olsens gate 13, flyttet til Norsk Folkemuseum. Et tilsvarende hus stopå Dronningens gate 20 til 1920-årene (Berg 1946:20). På Akersgaten 3 sto i 1766 et laftehussom kan ha vært av samme type. 14De fleste eksemplene på utkragning som stadig eksisterer, er å finne på denne typenhus i 1½ etasje, og flest i forstedene. Slike hus finnes bl.a. på Damstredet 1 (fig. 4.6) og påMaridalsveien 78 og 84 på Sagene. 15 Fra forstedene kommer også to hus som i moderne tider gjenreist på Norsk Folkemuseum, Smalgangen 5 fra Grønland og Rødfyllgaten 21 fraVaterland. Vaterland hadde flere slike hus, bl.a. Rødfyllgaten 12. 16Truls Aslaksby har behandlet hustypen i ”Grønland og Nedre Tøyensbebyggelseshistorie” (Aslaksby 1986:28-34). Foruten Smalgangen 5 nevner han i sammegate nr. 1, 8 og 12. Utkraget halvhøyt loft hadde også Lakkegaten 46 og Grønlandsleiret 6.Grønlandsleiret 2 eksisterer stadig, såvidt – 18 m langt og åttelaftet, altså med tregjennomgående romenheter, til dels oppdelt med lettvegger. Dette huset fra tidlig 1700-talltilsvarer i lengde og planform utvalgsgården Fred. Olsens gate 13, se kap. 3.2.1. Det haddeogså en innkledd svalgang mot gården. Aslaksby mener å kunne påvise adskillig flereeksempler ut fra ordlyden i byggemeldinger på 1800-tallet. Han antyder at den store mengdensom må ha eksistert kan forklares ved at de fleste små trehus fra tiden var slik – og ikke barehos alminnelige mennesker i forstedene. Som én av flere mulige forklaringer på hvordanhustypen kan ha oppstått, lanserer han ideen om at den kan ha vært forstadsboernes forsøk påå omgå forbudet mot å bygge trehus i mer enn én etasje. Men denne forklaringen svekkes avat vi finner hustypen med 1½ etasje også inne i selve byen, hvor det ikke var begrensninger påbyggehøyden så lenge trehus overhodet ble tillatt. Byhusene på Fred. Olsens gate 13 ogRådhusgaten 23 b er sannsynligvis eldre enn de tilsvarende i forstedene.Typen kjennes også fra andre steder på Østlandet. Et hus i 1½ etasje i Eikerveien påKongsberg synes å være en direkte parallell til Fred. Olsens gate 13. 17 I tilgrensende bygder iNumedal og Sandsvær finnes lignende hus. 18 På fogedgården Mork i Eidsvoll fra 1730-åreneopptrer den lave loftsetasjen i kondisjonert bygdemiljø (Stigum U.å.). I bygdene og i de andrebyene på Østlandet opptrer utkragning imidlertid oftest på hus med to fulle etasjer. I Akerkan nevnes ”Nansen-Frøen” (Brand 1975) og Skøyen i Østre Aker; på Romerike Låke iNannestad og Smedstad i Gjerdrum (Horgen 1991; Midttun 1934). Drammen hadde og harennå flere eksempler. Mange er også bevart i tettbebyggelsen Dynge på Hokksund, og ilanddistriktene på Ringerike er de tallrike (Sellæg 1991).I et større perspektiv må utkraget overetasje på laftehus i bygdene oppfattes mer somet overfladisk stiltrekk enn som et grunnleggende kjennetegn for typologisk klassifisering.Slike hus forekommer nokså spredt i landdistriktene, men med større frekvens jo nærmereman kommer Christiania og andre østlandsbyer. Utkragningen later til å være et urbant trekkmed utspring i Christiania, og særlig hustypen med utkraget halvetasje ser ut til å være etutpreget byfenomen.Landsens laftebyggereLafting var fra gammelt av et fag for folk fra landet, som kom til byene når det var arbeid å få(Berg 1946:43). Selv om Christiania fikk murtvang, fortsatte lafting lenge å være noe somutenbys tømrere kunne drive nokså uhindret i byen. Bindingsverk var i alle fall noe som14 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakster, pakke 13, protokoll 1766, s. 119.15 Sistnevnte gård ble så grundig ”rehabilitert” omkring 1980 at det neppe er originalmaterialer tilbake.16 OB. Tegning av Th. Kielland-Torkildsen, 1896.17 Foto NF, gjengitt av Sellæg (1991:138)18 Oppmålinger gjengitt i Norske Bygder VI: Numedal, 1953, pl. XVII og XXXIX. (Gjone og Gjærder).204


landets egne bygningsfolk ikke forsto seg på; det fremgår av et brev fra Christian IV i 1620vedrørende et trappetårn på Akershus. Kongen sier at det må bygges i mur, ”efterdi vinaadigst erfarer ingen tømmermænd hos Eder at være, som bindingsværk som det sig bør kanophugge” (Berg 1946:47). 19 Tilflyttede tømrere må etterhvert ha lært opp innfødte i kunsten,og en lokal bindingsverkstradisjon oppsto i byen. Dette skal bli mer inngående behandlet ineste kapitel, men det er verdt å nevne her at bindingsverk utviklet seg til en spesialitetforbeholdt byens tømrere med borgerskap, mens lafting forble et fritt yrke.Utenbys folk fortsatte altså å dekke byens etterspørsel etter laftehus, et marked somsvingte med graden av nidkjærhet i håndhevingen av murtvangen. Store muligheter haddebygdetømrerne særlig i byens første tiår, og så igjen i perioden fra 1657 til 1708. Selv ommurtvang fra da av gjorde bindingsverk enerådende som konstruksjonsprinsipp for trehus innei byen, var det stadig et stort marked i forstedene (så lenge man nøyde seg med én etasje). Etannet arbeidsfelt var sjøbodene ved havnen, som også var unndratt fra murtvangen, og somnettopp etter bryggebrannen i 1708 må ha sysselsatt mange tømrere.I Christiania ble det etablert et kompromiss som sikret byens tømrere enerett til åhugge bindingsverk. Til en viss grad drev de nok også med lafting, særlig hvis de hørte til demange innvandrerne fra bygdene. Arno Berg har i gjennomgåelsen av offentligebyggeregnskaper kommet over folk i denne kategorien, for eksempel byborgeren Erik Jensensom laftet et hus for majoren ved Akershus slott (Berg 1946:68-69). I 1713 gikk byensledende tømrermestre Jørgen Eilertsen og Hans Lorentz Reimand til magistraten med klageover ”fuskere” som ”præjudicerer dem udi deris bindingsverksarbeide”. Magistraten ga demmedhold og henviste de utenbys tømrerne til bare å lafte (Berg 1946:83).Også i andre byer var det for en stor del bønder som tok på seg byggeoppdrag, ikkeminst når etterspørselen tiltok etter bybranner. Berg nevner et lignende tilfelle fra Bergen, dertømrerne i 1699 gikk til sak mot bønder som kunne underby fagfolkene fordi de hadde sittlandbruk å falle tilbake på. Det førte til at bytømrerne i Bergen ved kongelig reskript av 10.september 1701 fikk enerett til mer krevende oppgaver, mens bøndene måtte nøye seg medlafting og sperreverk. En lignende sak kjennes fra Bragernes i 1697, der tre av byens tømrerelot innstevne for bytinget ”8te oplendsche tømmermend, formidelst de schall præjudicere,dennem som schatter och schylder paa stedet, med arbeide och tømring, och de derimod maaegaae ledige”. Dommen ble et kompromiss: ” … mens som byens tømmermend vel eyalleene, kand tilstreche at betienne en huer af stedetz jndvahnere saa eragtis for billigt, ateffter dags bør holdes dend maade med de til stedet ahnkomende bøyde tømmermend, at debør først fornemme om byens timmermend kand betienne borgerschabet eller nogen afdennem kunde vehre ledige at vehre fællig arbeide med dennem førend de noget tømmerarbeide ahntager …” Men ”schulle nogen oplændsche tømmermend, førend de sig saaledishos byens tømmermend hafuer forspurt, noget arbeide ahntage. Da bør de til byenstømmermand at hafue forbrudt dend fierde part, af deris ahntreffende arbeides betinging.” 20I 1768 gikk Christianias tømmermestre igjen til sak, denne gang mot tre laftehoggere fraGrønland som oppførte hus for Jacob Larsen i Storgaten og dristet seg til å hoggebindingsverk og annet som var forbeholdt byens egne tømrere. De ble frikjent fordi rettenfant at det dreide seg om et laftehus, og det var vel kjent ”at laftehuggen forrettes af en hverarbeidsmand som forstaaer at hugge med øxe”. Det påståtte bindingsverket manglet losholter”og altsaa umulig kan gjøres til bindingsværk”. 16 år senere er det en ny rettssak i forbindelsemed opplafting av nye sjøboder etter brannen samme år. Nå ville bytømrerne ha sin del avdet lukrative markedet også for laftebygging. De tiltalte James Collett og Johan FredrikSamuelsen påsto i retten at byens tømmermestre ”hverken selv forstaar eller har folk som kan19 Ytterligere dokumentasjon for nordmenns manglende mestring av bindingsverk er referert under det følgendeavsnittet om bindingsverk i kapitel 4.1.3, s. 216.20 Bragernes tingbok nr. 10, fol. 29, sak 84 08.07.1697.205


forsvarlig opføre bygninger af laftværk”. Formannen for laftehoggerne, Niels Tangen,forklarte at det var ukjent for dem at det nå plutselig skulle være forbudt ”her i byen at ladelaftebygninger forfærdige og opføre med hvem man vilde”. Retten fant det ikke bevist atbytømrerne ikke kunne lafte, men ville heller ikke forby byggherrer å engasjere utenbystømrere som de hadde tillit til (Berg 1946:101-103).Trehusene blir borteEtter brannen i 1708 ble murtvangen innskjerpet, og rene trehus ble i prinsippet forbudt.Unntaket var bare sjøbodene ved havnen, som fortsatt ble tillatt oppført i laft. Nyebyggeforskrifter i 1714 begrenset også adgangen til å bygge trehus i forstedene. Laftehus varbare tillatt i én etasje, mens høyere bygninger måtte oppføres i utmurt bindingsverk. Det skalikke utelukkes at enkelte gårdeiere oppførte ulovlige uthus i laftetømmer, men stort sett laterdet til at forbudet ble respektert. Omgåelser må formodes å ha etterlatt seg spor ikildematerialet, og fraværet av slike spor tyder på at de sjelden forekom.Laftehus som var oppført før 1708 fortsatte å være synlige i bybildet, noen få helt inn idet 20. århundre. Antallet ble formodentlig langsomt redusert ved ”naturlig avgang”. Noenhus brant, andre ble revet til fordel for nybygg, og i begge tilfeller ble de erstattet av hus i mureller bindingsverk. Så sent som i 1766 forteller branntakstene at 30 % av forhusene var laftet.Men i løpet av de følgende tiårene ble tømmerhusene langt på vei usynlige, og mer usynligeenn det reelle antallet skulle tilsi. Tømmerveggene ble forblendet eller pusset, slik at huseneved første blikk svarte til idealet for byhus. Ofte kan endringen tilskrives behovet for å skapeen ensartet fasade etter påbygging eller utvidelse av eldre tømmerhus, idet tilføyelsennødvendigvis måtte utføres i en avvikende teknikk. Men svært mange hus ble også forblendeteller pusset i rent kosmetisk øyemed, uten noen slik forutgående ombygging. UtvalgsgårdeneFred. Olsens gate 13 og Akersgaten 17 tilhører denne kategorien. Formodentlig har de stadigflere virkelige eller tilsynelatende murfasadene virket sterkt motiverende på etternølerne.Prosessen var kommet et godt stykke på vei før 1820. Branntakstene for 1807 og 1817har utførlige beskrivelser av slike forhold, men dessverre omfatter de bare ¼ alle byensgårder. 21 Hvis vi likevel behandler materialet statistisk, i tillit til at det er noenlunderepresentativt for helheten, fremgår det at 21 av 141 hus med gatefasade var helt eller delvislaftet – en betydelig nedgang siden 1766. Av disse 21 fasadene var 8 forblendet eller rappet,mens 3 uttrykkelig ble sagt å være bordkledd. Ennå sto altså halvparten av laftehusene medsynlig tømmer, om branntakstene er til å stole på. Men antallet laftehus må ha blitt ytterligeredesimert under den tiltagende byfornyelsen fra midten av 1800-tallet.4.1.3 Murverk”Grundmuur”I eldre bygningsterminologi var ”grundmuur” betegnelsen på et massivt murverk av stein ellertegl, ”murt fra grunnen”. Slik brukes uttrykket stadig på dansk, skjønt det i eldre tid ogsåkunne anvendes om forskjellige typer forblendingsmur (Lindberg 1996:II,50). 22 Poenget med21 SAiO. Christiania branntakstprotokoller nr. 2 og nr. 5.22 Norsk Riksmålsordbok har bare den moderne betydningen ”murverk som en bygning hviler på”. Men iavledningen grunnmuret gjenfinnes noe av den eldre betydningen ”1. muret fra grunnen av; av solid mur; etgrunnmuret hus. 2. litt., som ikke kan rokkes; urokkelig; solid; …” På dansk og i eldre norsk ble begrepetfundament heller betegnet med ”grundvold”, kfr. Riksmålsordbokens ”litt., særlig bib., fast (bygget) grunnlag206


”grundmuur” var ikke nødvendigvis dens innvendige beskaffenhet, men hvordan den så ut ogble oppfattet – som massiv, brannsikker og representativ. ”Grundmuur” var idealet sommyndighetene tilstrebet og gradvis nærmet seg, til det endelig ble gjennomført som etufravikelig krav i bygningsloven for Christiania av 24. juli 1827 (Larsen 1988:85 f.).Noen få bygninger ble murt av natur- eller bruddstein – til dels med stein hentet fraruinene i Gamlebyen og på Hovedøya. Den eldste delen av Collettgården, Kirkegaten 15, blei første del av 1600-årene oppmurt av bruddstein, men iblandet noe tegl, både avmiddelalderformat og av datidens moderne mindre format. Hjørnene var her av hognekvadre, men selve murflaten var pusset og rødmalt med opptrukne hvite fuger for å illudereteglmur. Senere ble et en-etasjes hus reist i samme teknikk på Revierstredet 7 (mnr. 186 B),et sjeldent tilfelle hvor gråsteinsmur opptrer i et hus av minimal størrelse. 23 Myndigheteneoppfordret til slike ressurssparende løsninger, og fra 1700-årene kjennes flere eksempler.Arno Berg nevner bl.a. Fred. Olsens gate 5 og Stortorget 2 (Berg 1965:30). På Akersgaten 22sto et to-etasjes hus, som i 1805 hadde ”nederste Etage af Graae Muur og den øverste afBindingsværk og Muur, til Gaden med een halv Steen forblendet”. 24 Hospitalet i Gamlebyenog Tukthuset i Vaterland ble også bygget i natursteinsmur. Til dels ble det dessuten bruktnaturstein som sparestein i teglmur, som i Rådhusgaten 12 og nabogården nr. 14.Tegl og forbandMen materialet i murene over fundamentet eller ”grundvolden” var overveiende teglstein. Alltegl måtte importeres fra utlandet. Leverandørlandene var Nederland, Nord-Tyskland ogkanskje Danmark. Importen av teglstein er ikke systematisk undersøkt gjennomtollregnskapene, men Edvard Bull gjør oppmerksom på en stor økning i anleggsperioden – i1628 oppgis det at 65 000 murstein kom til byen med nederlandske skip (Bull 1927:88).Arno Berg har gjennomgått regnskapene for Akershus slott og festning og funnet atmesteparten av steinen som ble brukt der, kom fra Nederland – Hinloopen og Harlingen ernevnt som opphavssteder. Dessuten kom det stein fra Sønderborg i 1620-årene, i det storemiddelalderformatet med mål omkring 3” x 5½” x 11½” (Berg 1951:12, 58). På Rådhusgaten7 fra 1647 og på Kongens gate 13 (Berg 1930) ble det derimot brukt frisisk eller nederlandskstein av et usedvanlig lite format, bare ca. 1¼ ” x 3” x 7”. Gjennom 1600-tallet og 1700-talletble en mellomstørrelse etterhvert innarbeidet som standardformat – 1½ ” x 4” x 8”. Detteformatet kalles i Danmark ”flensborgersten”, kanskje fordi slik stein opprinnelig elleroverveiende ble utskipet fra Flensburg. Da norsk teglproduksjon kom i gang mot midten av1700-tallet, var det dette formatet som ble brukt, og som forble en omtrentlig norsk standardinntil man ved oppførelsen av Slottet i Christiania gikk over til ”moderne” format medhøyden 2½ ”. 25 Ett kjennetegn for de eldre teglformatene er at høyden går opp fire ganger ilengden, mens det tilsvarende forholdet for moderne stein er 1:3. Eldre stein har dermed imotsetning til moderne en høyde som også går opp i breddeformatet, en klar fordelved muring av hvelv og ”rullskift”. 26for en bygning”. Betydningsforskyvningen i norsk har vel sammenheng med at det som oftest bare var og erfundamentet under bygningen som var bygget av solid murverk, mens danske hus gjerne har murer også overfundamentet eller ”grundvolden”.23 AA. Arno Bergs notat etter bygningsundersøkelser desember 1956 – januar 1957.24 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller, pakke 15, legg: Forandringer fra 1805 til 1806.25 Theodor Broch skriver i sin Lærebog (1848) at ”almindelige Murstene” har et format ”hvis Længde sædvanligforholder sig til deres Brede og Tykkelse som 4:2:1. … dog har man ogsaa de saakaldte Slotsstene, der ere 2 ½ ”tykke”.26 Et ”rullskift” er en skiftegang murt med stein på høykant, men med kortsiden eller ”koppen” ut.207


Norsk tegl får på grunn av det naturlige jerninnholdet i hjemlig leire alltid en rød farge.Fargen på den importerte teglen var også ofte rød, men nesten like vanlig var gul tegl fradistrikter der leiren har stort innhold av kalk. Begge farger forekommer både på nederlandskog nordtysk stein. En særlig variant har gult gods med ”marmorering” i rødt. På disse erlangsiden overveiende gul, mens koppsiden fremtrer som rød. Forskjellen har sannsynligvissammenheng med leirens kjemiske sammensetning og måten steinen blir stablet i ovnen underFig. 4.7Utsnitt av murverket i Oslo Domkirke, oppført i 1690-årene med utstrakt gjenbruk av tegl fra den revne HelligTrefoldigheds kirke. Dette er ”flensborgersten” med overveiende gule løpere og røde kopper, en fargevariasjonsom er ”medfødt” for slik stein. Når det som her mures i kryssforband, oppstår stripevirkningen automatisk.brenning. Slik stein i ”flensborgformat” ble bl.a. brukt på Rådhusgaten 19 tidlig på 1600-tallet og i Vår Frelsers kirke i 1690-årene. Når stein med vekslende fargespill mures ikryssforband, altså med avvekslende kopp- og løperskift, får overflaten en naturlig stripeeffekt(Roede 1989:55). Denne virkningen oppstår altså ”av seg selv” med utgangspunkt i énog samme type tegl, og ikke nødvendigvis ved at murerne har brukt vekselvis rød og gul teglunder muringen, slik det ofte har vært fremholdt. 27 Stripet murverk lærte man å sette stor prispå, og effekten ble etterhvert forsterket ved hjelp av gul og rød kalkfarge. Tradisjonen medstripemaling har temmelig sikkert sitt opphav i den naturlige virkningen av stein medfargespill murt i kryssforband. En nærmere omtale av denne populære skikken er å finne ikapitel 4.2.4. Det er også mulig at man i samme øyemed faktisk begynte å bruke vekselvisrød og gul stein, men noe slikt er ikke sikkert påvist i Christiania. 28 Et tilløp til27 F. eks. av Nils Petter Thuesen i ”Kongens nye by”, Oslo 1998, s. 55.28 Bevisst veksling mellom gul og rød stein menes å ha vært brukt i København på ”Efterslægtens Gård” påAmagertorv, oppført etter 1635. Dette opplyses av Bente Lange i Københavns Farver, 1996, s. 16, medhenvisning til Lorentzen, 1909, II, s. 47. Vekslingen mellom gule og røde tegl ser også ut til å være bevisst brukti København på det ennå eksisterende Strandgade 52-54 på Christianshavn, fig. 4.8.I et notat om Kongens gate 13 anfører Arno Berg (1930) at ”Veggene var muret med små hollandske tegl …avvekslende gule og røde … Det var ikke den almindelige frisiske stenen som man hentet fra Hinderlopen, menekte hollandsk som også er blitt brukt i Calmeyergården og til forblendingen av Hel. Trefoldighetskirken.” Menså sier han videre: ”Fasadene har været nesten helt røde. Murt med rød sten med noget forsenkede fuger, dethele er så rødmalt”. Ut fra dette må det antas at steinen var av en og samme type, men antagelig med fargespillsom varierte fra rødt til gult. Denne tolkningen bekreftes av at Halvor Vreim i et samtidig notat om samme gård(udatert og usignert, NF arkiv) ikke sier noe om vekslende farger i selve muren, men derimot bemerker at bueneover vinduene har røde kopper og gule løpere (standere). Han sier derimot eksplisitt i et samtidig notat (NFarkiv) at nabohuset Kongens gate 15 hadde ”vekslende gule og røde skifter, murt som kryssforbandt med guleløpere og røde binderskift, kopskift”. I dette tilfellet er det grunn til å mistenke Vreim for en feiltolkning, idetsteinen godt kan være ensartet, men med fargespill som har gitt en medfødt forskjell på løpere og kopper.208


mønstermuring finnes i Rådhusgaten 7 fra 1647. Der er det under vindusnivå tregjennomløpende skifteganger av tegl i normalt ”flensborgformat”, mens murverket ellers erav tegl i det minste nederlandske formatet. Hvorvidt denne forskjellen også ga seg uttrykk ien differensiering av den obligatoriske kalkfargen, er uvisst.Fig. 4.8Muring med avvekslende skifteganger av rød og gul tegl var heller ikke vanlig i Danmark, men dette huset måvære et unntak fra regelen. Strandgade 52-54 på Christianshavn. Foto LR.I 1600- og 1700-årenes Danmark og Norge ble det overveiende murt i kryssforband. Derveksler skifteganger med langsiden ut (løperskift) med skifteganger som vender koppen ellerkortsiden ut (koppskift). Dette gir maksimal spredning av de vertikale fugene ellerstøtfugene, 29 som er murverkets svakeste ledd, samtidig som de mange gjennomgåendekopper eller bindere sikrer god fasthet på tvers av muren. Det beslektede blokkforbandetomtales i eldre litteratur og kan også ha vært brukt, men betraktes som statisk svakere fordialle løperskiftene får sammenfallende støtfuger. Begge typer forband vil imidlertid fremviseregelmessig veksling mellom løperskift og koppskift, som i samvirke med visse typer tegl vilfrembringe den ovenfor omtalte stripevirkningen. I dette skiller de seg fra de typene forbandsom tidligere ble brukt i Nord-Europa, og som kjennes under navnene munkeforband, polskforband eller gotisk forband. Hollandsk eller flamsk forband har som disse også både løpereog kopper i samme skifteganger, slik at stripeeffekten uteblir.Til bindemiddel i murverket ble det hovedsakelig brukt kalkmørtel, under enkleforhold også leire. Mens teglen var importert, ble kalken brent på små kalkovner inærområdene, særlig i Bærum og Asker. Kalkbrenning var en kjærkommen attåtnæring forbøndene i disse områdene, der fjellgrunnen besto av den karakteristiske kalk- og leirskiferen.Mange stedsnavn rundt Oslofjorden vitner om produksjonen. Slependen var det størsteutskipningsstedet for kalk, og ”Slæbenkalk” ble den generelle betegnelsen for det lokaleproduktet (Broch 1848:112). Transporten foregikk mest på skuter, men også på sleder på denislagte fjorden (Marthinsen 1983:182-188).Motvilje mot murtvangenMurtvangen ble ingen umiddelbar triumf for kongen. Som foran fortalt, måtte det lempes påforbudet mot tømmerhus allerede i 1625, og det ser ut til at den bebyggelsen som i førsteomgang reiste seg i Christiania, hadde et stort innslag av provisorier. Det kan ikke ha værtenkelt å få satt opp murhus i en fart når så mange hindringer sto i veien som her:29 Støtfuger kalles blant murere også med et tysk lånord stussfuger.209


• Materialmangel. I byen eller omlandet fantes ikke teglverker på denne tiden, man var fullstendig henvist tilimportert stein. Både høy pris og usikker leveringstid må ha vært problemer.• Mangel på fagfolk. Byen hadde et betydelig antall murere, men vesentlig sysselsatt med offentligebyggeoppgaver på Akershus. Slottet og festningen fortsatte også etter 1624 å være den størstearbeidsplassen i distriktet. Oppgavene her absorberte en så stor del av arbeidskraften at det neppe var lett åskaffe kvalifiserte murere til byens behov – i hvert fall ikke uten å betale dyrt.• Manglende fortrolighet. Hverken innbyggerne eller utøverne i byggebransjen var fortrolige med murhus, ogman kan forestille seg at det har hersket en utbredt mistillit til å gi seg i kast med nye og uprøvde løsninger.Det er mulig at mye av innsatsen i første omgang ble kanalisert til de øvre delene av byen, dervelstående borgere var pålagt å reise gårder for utleie til mindre bemidlede i tillegg til degårder de oppførte for seg selv i byens bedre strøk. Kanskje har de benyttet seg av atmurtvangen ble opphevet og reist laftehus i vestre og nordre kvarter som de til å begynne medselv flyttet inn i, i påvente av at det skulle bli mulig å bygge på de anviste tomtene for deresegne bygårder. 30 Kildemateriale til å utprøve slike hypoteser finnes ikke, og husene forsvantved brannen i 1686. Dette må forbli en antagelse, men det er vanskelig å finne noen bedreforklaring på at det finnes så påfallende få sikkert daterte byhus fra før 1640-årene.Fig. 4.9Arno Bergs modell av Rådhusgaten 19 i opprinnelig skikkelse, OB. Sidefløyen mot Nedre Slottsgate (til høyre)er byens eldste hus, sikkert datert ved ankerjern til 1626. Forhuset kan være noe yngre.De store murhusene fra Christian IVs tidDet eldste sikkert daterte murhuset er sidebygningen til Rådhusgaten 19 (Berg 1965:4f).Fløyen mot Nedre Slottsgate er ved ankerjern datert til 1626. (Fig. 4.9). Den var i 1½ etasjemed overetasjen fremskytende i halvsteins bredde, det tidligste eksempel på en typebygningskropp som skulle komme til å bli meget vanlig for laftehus i byen og forstedene, seforegående avsnitt om utkragning. 31 Huset ble senere påbygd til to fulle etasjer, og30 Ideen er lansert av Svein Solhjell i notat til Byantikvaren i Oslo, datert 08.09.1998.31 Det reiser en del interessante spørsmål når vi finner denne formen på et hus i rent murverk, hvor slikutkragning ikke kan sies å være noe som byggemåten innbyr til. Derimot er utkragning en naturlig og velkjentløsning for bindingsverkshus, og det må derfor spørres om Rådhusgaten 19 er en ”oversettelse” til mur av etvanlig trekk ved bindingsverk, og at vi derav kan anta at det omtrent samtidig ble oppført mange lignende hus idenne siste teknikken, hus som kom til å danne forbilder. Hvis slike forbilder virkelig har vært å finne, får vi enforklaring på de ganske mange kjente hus av typen som ble oppført i lafteverk.210


utkragningen ble borte sammen med de svungne gavlene som Arno Berg mente å ha påvist.Noe senere fikk rådmann Lauritz Hansen reist hovedhuset mot Rådhusgaten. De tobygningene var frittstående, og hovedhuset hadde åpen svalgang med trapp på baksiden. Detnåværende trappehuset i bindingsverk er et senere tilbygg. Vi kan kanskje anta en datering til1630-årene og forklare forekomsten av tidlige murhus her ved Torget som et følge av at detvar god byggegrunn med fjell nesten i dagen, slik at det ikke trengtes så vidløftige tiltak forstabilisering av grunnen som nærmere havnen.Fra omtrent samme tid kjennes Kirkegaten 15 (Collett-gården). Den var reist i toetasjer av bruddstein med hogne kvadere i hjørnene. Tollbodgaten 12 (Tollergården) fulgte i1637, et av de få ”gavlhus” i byen (fig. 4.56). Det hadde en høyreist trappegavl mot gatenmed murflaten noe utkraget for hver etasje. Et annet samtidig hus var den seneredepartementsgården som senere skulle huse den første stortingssalen, Dronningens gate 15.Byfogd Mads Haraldsens gård Kongens gate 1 fulgte i 1640, med tre gavler på langsiden oget høyt trappetårn mot gården. Samme år ble Rådhuset ved Torget ferdig (Nedre Slottsgate1); det fikk byens høyeste trappetårn på baksiden. Videre gjennom 1640-årene reiste det segen lang rekke store murgårder, for det meste i byens beste kvartaler nede ved havnen.Fig. 4.10Utsnitt av Jacob Conings maleri fra 1699 av Christiania sett fra Ekeberg. (Oslo Bymuseum). Fargene ioriginalen viser bl.a. at de fleste hus hadde røde tegltak, men at de store og fornemme husene skilte seg ut medblåglassert tegl. På bildet kan en rekke av de største bygårdene identifiseres, bl.a. rekken langs Dronningensgate. Vi ser også trappegavlen og trappetårnet på lagmann Nils Hansens gård (nå Dronningens gate 15).Trappetårn skimtes også på Rådhuset opp ved Torget og huset som senere skulle bli Rådhus, Rådhusgaten 7.I 1640-årene reiste murgårdene seg på rad i byens største kvartal S3:• Tollbodgaten 10, 1644 (Krigsskolen),• Dronningens gate 13, 1643,• Dronningens gate 11, 1647 (Magistratsgården),• Rådhusgaten 7, 1647 (Gaarman-gården),• Rådhusgaten 9, 1647,• Rådhusgaten 11, 1640 (Grüner-gården)Selv om disse store murbygningene ikke er sentrale innenfor avhandlingens tema, er deviktige som forbilder og premissleverandører for hovedmassen av den mer jevne borgerligebebyggelsen. Til tross for alt de kunne fremvise av ytre prakt i form av tårn, trappegavler,karnapper og gilde farger, må de i verdensvante samtidiges øyne ha fortonet seg somtemmelig provinsielle. Men de var tross alt utløpere av den nordeuropeiskerenessansearkitektur som i forhold til etablert norsk byggeskikk må ha virketoppsiktsvekkende moderne. Slik ble de viktige brobyggere til europeisk arkitektur ogbykultur, og vi kan neppe overvurdere deres betydning for utformingen av den særegneChristiania-byggeskikken.211


Det kan ha vært de vanskelige grunnforholdene som førte til at det varte ca. 20 år før dissebyens mest ettertraktede tomter ble bebygget permanent. Nedenfor i kap. 4.2.1 er detredegjort for de omfattende tiltakene for å gjøre nabokvartalet byggeklart, og noe lignendekan ha vært tilfelle i de andre kvartalene nær Bjørvika. Kanskje har det i mellomtiden værtprovisorisk trebebyggelse her; noe slikt er muligens påvist i grunnen under Rådhusgaten 7(Moberg 1988:131) og i bakgården til Kirkegaten 16.Fig. 4.11Situasjonsplan og grunnplan for en laftebygning i grunnen under hjørnetomten Kirkegaten 18, oppmåling vedarkitekt Heinr. Jørgensen 1915, AA.Langt inne på sistnevnte tomt ble det ved byggearbeider i 1915 funnet et laftehus medinnvendige mål 6,80 m x 4,08 m, og med to omtrent like store rom. (Fig. 4.11). Skilleveggenvar av reiste planker notet ned i en firhoggen svill. Seks omfar av ytterveggen var bevart, oglangsvillene lå underst, rett på leire og uten grunnmur under. Gulvene lå mer enn 3 m lavereenn fortauet i Kirkegaten. Orienteringen ser ut til å ha vært som for byens gatenett. Husetkan ha vært et provisorium fra byens første tid, men det kan like gjerne ha vært eldre ennbyen. Eller var det rester av et enkelt uthus på Kirkegaten 16, delvis revet og omsluttet avfyllmasser ved en planering i bakgården? 32De store murhusene oppført for byens ledende borgere og embetsmenn eroverrepresentert i den Christiania-bebyggelsen som stadig eksisterer. Vi vet betydelig mindreom de forsvunne murhusene som ble reist av jevne byborgere. Det skal imidlertid nevnes atflere av de større bygårdene i to etasjer kan ha en forhistorie som énetasjes hus, men senere erblitt påbygget i høyden. Murankrene som daterer mange av dem kan i så fall skrive seg frapåbyggingsåret, og ikke fra første byggetrinn (Grosch 1972). Dette spørsmålet er imidlertidikke tilstrekkelig undersøkt, og det er få muligheter til å besvare det for de husene som nå erborte. På Tollbodgaten 19 står fremdeles et murhus med ankerjern fra 1687 i etasjeskillet.Dateringen er noe problematisk, siden kilder fra både 1662 og 1680 identifiserer dette som etmurhus. Kan det ha vært påbygget i 1687? Den hypotesen motsies av at branntakster fra1755 og 1766 angir bare én etasje, inntil det i 1787 noteres at huset er ”bestaaende af grund32 Arkitekt Jørgensen observerte situasjonen etter at all bebyggelse på flere sammenhengende tomter var revet.Funnet er derfor registrert som liggende på hjørnetomten Kirkegaten 18, selv om det ifølge hans målangivelsemå ha ligget på nabotomten. Etter tegningen å dømme må det ha ligget på bakre del av Kirkegaten 16.Jørgensen målsatte bare avstanden fra Kirkegaten, ikke fra Tollbodgaten. Men en uavhengig kilde finnes i NFarkiv, et udatert og usignert notat som må gjelde samme situasjon. Her er laftehuset innmålt med kortveggen 17meter fra ”murlivet til Toldbodgaden 14”. Referansen må være bakveggen i nr. 14. Langveggen er målt til åligge 27 meter fra ”Unions nye gaard”, som etter Adressebøkene må være Tollbodgaten 12. De to kildene gir tilsammen en nokså sikker stedsbestemmelse.212


Muur og nu 2 Etager, men det øverste af Bindingsverck”. 33 Man fristes til å spekulere overom dette var ett av de husene som ble bombardert fra Akershus mens Karl XII okkuperte byeni 1716. Det vender bredsiden mot festningen. Fikk det kanskje sin første overetasje fra 1687skutt bort, og måtte vente på ny påbygging i hundre år? 34Blant hus som kan dateres til de først decennier av byens historie, står tre tilbake iNorges Banks kvartal – Rådhusgaten 10, 12 og 14. Her vet vi sikkert at alle tre opprinneligvar reist i én etasje, men på høye kjellere som raget opptil 2 m over gatenivå (Roede 1989).Av disse utgjorde utvalgsgården nr. 12 opprinnelig bare halve lengden av det nåværende husetog må altså ha vært ganske lite og uanselig i sammenligning med husene rett overfor, serekonstruksjon i kap. 3.2.4. Det kan ikke utelukkes at murhus i denne størrelsen har værtalminnelige blant første generasjons Christiania-hus. For denne eiendommen ble et av deførste kjente tomtebrevene utstedt i 1629, og siden kongens fundas bestemte at dette førstkunne skje ett år etter bebyggelse, har vi her en relativt pålitelig datering av et tidlig murhus.Murhus for jevne byborgereStattholder Jens Juel brukte fire travle aprildager i 1629 til å utstede tomtebrev til en langrekke borgere. Tre originaler er bevart i Riksarkivet, og noen flere kjennes fra referanser vedsenere eiendomsoverdragelser. Alle er datert fra 10. til 13. april. Det har ganske sikkert værtlangt flere som fikk sine tomtebrev samtidig, da stattholderen later til å ha ryddet i bunkenmed ventende saker. Som nevnt ovenfor må disse tomtene ha vært bebygget i tilstrekkeligomfang og kvalitet til å tilfredsstille kongens krav i byens fundas. Mange av dem haddepåviselig murhus, i hvert fall på 1700-tallet, og det er mulig at dette gjaldt de fleste. Blantgårdene som er valgt ut for nærmere studium, var det to som fikk tomtebrev i denne runden,Kirkegaten 18 og Rådhusgaten 12 (se omtalen av gårdene i del 3). I Kirkegaten fikk ogsåeieren av nr. 14 (mur) og nr. 10 (bindingsverk) tomtebrev samtidig.I tillegg til murhusene med sikker datering før 1629, må det ovenfor nevnte huset påTollbodgaten 19 tas med blant de mer beskjedne murhusene fra byens grunnleggelsestid,siden det sannsynligvis eksisterte allerede i 1662. Et murhus som ble ødelagt ved brannen i1686, og ikke gjenreist, kjennes fra utvalgsgården Akersgaten 11.For å utvide materialet er det gjort forsøk på å sammenholde murhusfortegnelsen fra1662 med senere kilder som klart identifiserer murhus med lav verdi på små tomter. Det eroverveiende sannsynlig at sammenfall betyr kontinuitet – at det var samme hus (eller deler avdet) som også fantes i 1662. Kjente brannstrøk og branntomter må selvsagt unngås. Metodenburde gi mulighet til å utvide listen over jevne byborgeres murhus, kontraster til de storesteinhus som tilhørte ledende borgere.Det blir ikke mange hus som sikkert kan identifiseres som ”jevne borgeres murhus”fra byens første decennier. Langt de fleste av de nær 190 gårdene som i 1662 og 1680 bleregnet med blant murhusene, må egentlig ha vært av utmurt bindingsverk. Rent murverkfantes bare i omtrent 30 % av dem, hvis vi antar at fordelingen var den samme som 100 årsenere i 1766. 35 En del av murhusene er nok også kommet til i hundreårsperioden, slik atantallet snarere var lavere i begynnelsen. Et løst anslag kunne være nærmere 25 % eller iunderkant av 50 bygårder med forhus i murverk. Av disse synes langt de fleste å ha vært”store” murhus med formuende eiere. Alt synes å indikere at den konklusjonen man påforhånd kunne ane, men ikke belegge, er den riktige: Murverk var overveiende et33 SAiO. Christiania magistrat, branntakster pakke 1, legg 135 (1755 og 1787).RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller, pakke 13 (1766).34 Noe slikt hendte med Collettgården, Kirkegaten 15, ifølge Arno Bergs bygningsundersøkelse underdemonteringen før flytting til NF.35 Se s. 200. Fordelingen i 1766 lar seg omtrentlig fastslå av branntaksten fra dette året.213


klassebestemt valg. Det var noe for ”Borgerskabet, som Formue haver”, i tillegg til de få avadel og embetsstand som Christian IV hadde i tankene da han påbød murtvang.De kjente murhusene for mindre formuende borgere har ingen andre tydeligefellestrekk enn selve murverket som klart plasserer dem i samme kategori. Planformeneomfatter alt fra ett enkelt kvadratisk rom (Rådhusgaten 12) til hus med smal bygningskroppog to rom på rad (Akersgaten 11) eller tre rom på rad (Rådhusgaten10). Flere av planene ervanskelige å tolke på grunn av senere ombygging eller tynt kildemateriale. Ett hus synes å hahatt en bred bygningskropp og kanskje delvis to rom i bredden (Tollbodgaten 19). Kirkegaten14 ser ut til å ha hatt en tverrstilt hovedfløy, kanskje med gavl mot Kirkegaten, supplert meden meget smal fløy – bare 5 alen innvendig. Både denne planen og den kompliserte planen påRådhusgaten 10 kan være resultater av flere byggetrinn. Én etasje ser ut til å ha vært vanligfor mindre murhus, men mange ble i tidens løp påbygget i høyden, i mur eller andreteknikker. Det er sannsynlig at flere gårder enn Rådhusgaten 12 (se kap. 3.2.4) kan ha værtdelvis og symbolsk bebygget i mur, tilstrekkelig til å få tomtebrev, mens det i tillegg har værthus i laft eller bindingsverk mot gaten.Murhus etter 1650Det ser ut til at hovedmengden av murhus ble reist i Christian IVs tid, mens det ennå ble gjortforsøk på å håndheve murtvangbestemmelsene overfor bemidlede borgere. Et regelverk sompå denne måten understreket sosiale distinksjoner, kan ha bidratt til å befeste den prestisjensom den dyrere byggemåten hadde i utgangspunktet. Etter 1657 ble murtvangen i realitetenoppgitt, og det var neppe andre enn de mer velstående – eller ambisiøse – som fortsatte åbygge murhus. I den etterfølgende perioden ble det i 1662 oppført ett større murhus,Tollbodgaten 21 (Svaneapoteket) (Berg 1965:23). Nabohuset Tollbodgaten 19 med sineankerjern fra 1687 er ovenfor omtalt som en uforklarlig gåte. Årstallet angir kanskje i dettetilfellet en påbygging som forsvant, siden takster på 1700-tallet omtaler det som en-etasjes.Det samme er antagelig tilfellet med Rådhusgaten 14, der annen etasje påviselig er påbygget,men neppe i det året som ankerjernene angir, 1655 (Roede 1989:69-74). Storbrannen i 1686 ide øvre delene av byen førte til en gjenoppbygging med overveiende bindingsverk ellertømmer. 1700-årenes murtvang gjorde murhusene aktuelle igjen, men i enda større grad bledette bindingsverkets århundre, perioden da det billigere alternativet til murhus befestetstillingen og ble inkorporert i lokal byggeskikk.Men noen av de relativt få murgårder som ble reist på 1700-tallet ble markante innslagi bybildet. De som gis særskilt omtale av Arno Berg (1965) var:• Tollbodgaten 1, 1710 (Admiralitetsråd Treschows gård),• Tollbodgaten 8, ca. 1710 (Claus Hansens gård),• Tollbodgaten 10, ca. 1760 (Caspar Herman Storms ombygging av et 1600-talls murhus),• Dronningens gate 15, 1714 (Generalitetsgården, mnr. 40, nå på Norsk Folkemuseum),• Stortorget 2, 1711,• Fred. Olsens gate 2, 1744-55 (Paléet),• Rådhusgaten 13, 1757 (Stiftsgården). 36Alle disse murgårdene var av en slik størrelse at de ikke kunne utgjøre forbilder for denjevnere bebyggelsen med hensyn til bygningsvolum og planløsning. Stilelementer som36 Grosch (1972) mener at murverket var fra en 1600-talls gård som overlevde brannen i 1694, og at MortenLeuch bare tilføyde et bindingsverks tilbygg mot bakgården i 1757. Men eiendommen var på 1600-tallet ogfrem til 1750 to selvstendige gårder, hvilket burde ha gitt seg uttrykk i fasaden. Både mnr. 151 og 151 bleforbigått i skattemanntallene etter brannen i 1694, noe som kan tyde på at begge gårdene lå mer eller mindre ødetil etter 1720.214


detaljering og dekor kunne derimot øve innflytelse både på nye og eldre bygninger av merbeskjedent format. For eksteriørenes del gjaldt det utformingen av porter, dører og vinduer,takform gesimser og tekking, og fargeholdning. Først og fremst var det murverkseffekten somble skoledannende, ikke så mye ved at man faktisk bygget i murverk, men ved imitasjon. Husav laft og bindingsverk kunne utgi seg for murhus med en kappe av forblendingsmur ellerpuss, eller trehusene kunne få panel og farger som en blek illusjon av mur. I det minste gamer eller mindre slett panel en tilfredsstillende bakgrunn til å spille ut apparatet av klassiskestilformer som fulgte med de europeiske stilartene. Det kan neppe være tvil om at den rikepanel-arkitekturen i byene og i kondisjonert miljø på bygdene har bakgrunn imurarkitekturens idealer. Andre landsdeler hentet motiver til sin panelarkitektur direkte fraKontinentet og England. Christiania mottok også impulser fra utenlandet, men ble i sin tur enmurby som kunne øve innflytelse på panelarkitekturen i sitt eget oppland og over store delerav Østlandet.Murverket seirerSom gjennomgåelsen foran har vist, ble murverk opprettholdt som ideal gjennom Christianiasførste 200 år, praktisert av de rikeste og fornemste. Ikke minst var murverket et ideal forrikets og byens myndigheter, som i dette fulgte det rådende syn på kontinentet. Man førte envedvarende strid for å få realisert idealet, både ut fra hensyn til brannsikkerhet og estetikk.Men mens kampen i byer lenger sør rettet seg mot bindingsverket som det gamle ogutidsmessige, kom den i Christiania til å stå mellom de importerte byggemåtene på den enesiden og den hjemlige lafteteknikken på den andre. Her var det utfordring nok å få bukt medde rene trehusene, og i den striden fant man det hensiktsmessig å betrakte alle slags hus medmurverk som henimot likeverdige, enten det opptrådte som massivt eller utfyllende.I København ble bindingsverk forbudt etter brannen i 1728, men forbudet måtteoppgis året etter for å få fart på gjenreisningen. I 1737 kom en delvis innskjerpelse med kravom at gatefasadene skulle være ”grundmurede”. Mot slutten av århundret ble mangebindingsverksfasader ombygget til massiv mur, mens rene bindingsverkshus stadig bleoppført i bakgårdene. Brannen i 1795 kom til å avskaffe bindingsverket for godt (Kayser1985:188f). Vi har sett hvordan striden mot tømmerbygningene i Christiania etter 1624 fikk ettilsvarende forløp, før den endelig ble avgjort etter brannen i 1708 – men da med aksept for desamme bindingsverkshusene som snart etter skulle bli stemplet som uønskede i København.Tålegrensen i et land der lafting med tømmer var en grunnfestet skikk måtte nødvendigvisgjøres romsligere enn i et utpreget bindingsverksmiljø. Et forsøk fra borgernes side i 1750 påå få opphevet murtvangen ble nedkjempet av myndighetene, som det synes primært ut frahensynet til estetikk og representativitet. Mur- og bindingsverkshus ”give een bye mæstanseelse og ziirlighed og da det nu af det første slags i denne bye, frem for andre stæder iNorge baade er en stor mængde og andseelige bygninger” så ville det bli en ”større Ziirat” forbyen når trehusene engang forsvinner (Berg 1965:27f).Mens myndighetene begge steder arbeidet for brannsikkerhet og modernitet, holdtborgerne hårdnakket på det gamle, ikke minst fordi det var økonomisk fordelaktig. Murverketsom ideal kom imidlertid til å øve stor innflytelse på den alminnelige byggevirksomheten i”mindreverdige” teknikker. Dets høyere status førte fra omkring 1770 til at bindingsverk imange Københavnske fasader ble fornyet med murverk. Med det samme ideal for øye valgteChristiania-borgerne å skjule både tømmer og bindingsverk bak forblending og puss – ethandlingsmønster som sikkert ble tilskyndet av det som skjedde i metropolen København.Også Christiania ble altså i 1700-årene tilsynelatende en murby, mens den i virkeligheten varen by av bindingsverk og laftetømmer. Dette forkledningsnummeret behandles merinngående i neste kapitel.215


Murverket seiret som vi har sett ”på overflaten” allerede i de siste tiårene av 1700-tallet.Sluttseieren skulle snart følge. I 1819 kom en ny ”Provisorisk Anordning angaaendeBygnings- og Brandvæsenet i Christiania Bye og Forstæder”. Etter anordningen var murverkpåbudt i alle fasader, både i selve byen og i forstedene (Aslaksby 1986:72-75). Murtvangenble bekreftet i den endelige Bygningslov for Christiania, som trådte i kraft 1. januar 1828(Larsen 1988:85-91).4.1.4 Utmurt bindingsverkFra fremmed byggemåte til lokal byggeskikkVed bybrannen i 1624 fantes det antagelig en håndfull bindingsverkshus i Oslo, ogbyggemåten hadde også vært brukt for enkelte byggeoppgaver på Akershus slott gjennom deforegående hundre år (Berg 1951). ”Eit og anna utmurt bindingsverkshus har truleg lyst oppmellom tømmerbygningane,” skriver Øystein Ekroll om Oslo før 1624 (Ekroll 1991:81), ogErik Schia har i sin rekonstruksjon av bebyggelsen på ”Søndre Felt” antydet etbindingsverkshus (Schia 1988:110).Om byggemåten var kjent, var den lite utbredt, og det var antagelig bare et fåtallinnvandrede byggmestre som var fortrolige med den og behersket teknikken. Christian IVhadde små tanker om norske tømreres ferdigheter i så måte – han mente at ingen av demkunne hogge bindingsverk ”som det sig bør”. (Se s. 205). Et annet vitnesbyrd om mangelenpå norsk kompetanse kjennes fra regnskapene for saltverket på Langøya ved Langesund. I1602 ble to nederlandske tømrere innkalt for å lede byggearbeidene i bindingsverk, og dereseksepsjonelt høye betaling ble forsvart ved en note i regnskapet:” … thet er Skeed aff thend Aarsagh, att ther Ingenn Vaar Vdj Norige Eller andensteds attbekomme som Kunde med Samme arbeide, som dee haffuer giortt … ”. Interessant nokfremgår det av en annen note til regnskapet at det var fort gjort for en dyktig håndverker ålære seg den fremmede teknikken: ”Meen nu effter samme arbeide er begynt, och MandKand See huorledis thet er giort, Kand her effter well bekommis andre som for Ringere LønnKand giørre sligtt arbeide, dogh schall thet vere eenn Sønderlige Thømmermand, som och erSnedicker … ” (Walle 1993:94).Det skortet ikke på håndverksmessig dyktighet; om det vitner atskillige teknisk ogestetisk fremragende laftehus fra perioden, og ikke minst kirkene med sine kompliserte tak ogtårn. Werner Olsen fra Nes på Hedemarken (f. ca. 1600) var en av de innfødte tømrerne somkan mistenkes for å ha vært i lære utenlands, og som kombinerte trekk både fra utenlandskbindingsverk og norsk stavverk i sine konstruksjoner, for eksempel i Vågå kirke fra 1628(Rønningen 1993:35-43). Men han kjennes ikke som opphavsmann til noe byggverk i Osloeller Christiania. Her var det trolig utenlandske tømrere som praktiserte bindingsverk inntilen lokal tradisjon hadde festet seg. Dessverre kan knapt noe privat byggeforetagende i 1600-årenes Christiania tilskrives noen navngitt byggmester. Men vi kjenner adskillige navn fraskattelister og andre kilder, og mange av dem må være danske og tyske. Gjennom heleperioden som behandles her, og videre fremover mot 1900, var det også et stadig tilsig avutenlandske byggmestre som til tider var dominerende innen fagmiljøet, se s. 355-357. Damurtvang med aksept for bindingsverk ble permanent etter brannen i 1708, utkrystalliserte detseg en livskraftig lokal variant av utmurt bindingsverk, og dette ble forbeholdt byens egnetømrere med borgerskap (Berg 1946:83-85,101-103). Flere rettsavgjørelser fastslobytømrernes enerett til bindingsverk, mens derimot lafting var et fritt håndverk. (S. 205-206).216


Bindingsverk i NorgeI utgangspunktet var byggemåten fremmed og ble møtt med sterke fordommer i et miljø hvorman helst ville bygge som man var vant til. Vi har foran (kap. 4.1.1) sett hvordanhåndhevelsen av murtvangen alternerte mellom strenghet og ettergivenhet. Stort sett var”grundmur” og utmurt bindingsverk likestilt i myndighetenes øyne etter Christian IVs tid, ogde jevne byborgernes valg sto mellom bindingsverk og laft – med laft som det billigstealternativ. Brannen i 1708 ble et avgjørende skille som for mer enn hundre år fremovergjorde bindingsverk nesten enerådende innenfor bygrensen, og i forstedene også for hus i merenn én etasje. Mot slutten av 1700-årene var halvparten av byens våningshus oppført ibindingsverk, mens lafteverk sto for 30 % og tegl for bare 20 %. Bindingsverket erobret segogså en plass i byggeskikken omkring byen, både i forstedene og i de nærmeste bygdene.Fig. 4.12De mange bindingsverkshusene i forstedene vitner om at teknikken ble innarbeidet i folkelig byggeskikk ogkunne velges fremfor laft også på enetasjes hus, hvor laft var lovlig. Til venstre Akersbakken 14 fra ca. 1820,opprinnelig i én etasje, påbygget til to i 1849. Til høyre Fredensborgveien 50, antagelig fra 1700-årene. Beggehar det usystematiske bindingsverket som var typisk for Christiania. Foto LR.Fig. 4.13Frogner gård i Aker ble ”gentrified” av generalkvartermester Hans Jacob Scheel, eier fra 1747. Han forlenget ogforblendet det gamle laftehuset (midtpartiet) med utmurt bindingsverk før 1760. Den senere eier Bernt Ankerutvidet huset ytterligere i lengden omkring 1790, igjen med bindingsverk. Fremhevelsen av bindingsverket medmørkere farge er antagelig en relativt moderne endring. Foto LR.217


I forstedene ble bindingsverket en folkelig foreteelse, mens det i landdistriktene oftest opptreri kondisjonert miljø. Vitnemål om Christiania-bindingsverkets kolonisering av Aker har vi ide herregårdspregede utvidelsene av Frogner (fig 4.13) og Bogstad som brødrene Bernt ogPeder Anker gjennomførte tidlig i 1790-årene, og enda tidligere i Erich Mogensenshovedbygning på Linderud fra 1714.Noen større spredning fikk byggemåten bare i byens nærområder, om vi ser bort fraisolerte forekomster andre steder. Militære anlegg kan oppvise eksempler over hele landet,spredt gjennom akademisk skolerte ingeniøroffiserer og den erfaring og håndbokslitteratur debrakte med seg. På tidlige industrianlegg, jernverk og gruver har det vært en god del hus iutmurt bindingsverk, også her ved ingeniører eller utenlandske eksperter. Et av de første vardet før omtalte nybygget fra 1602 på saltverket ved Langesund, der nederlandske fagfolk ledetbåde tømmer- og murarbeid (Walle 1993:94-100;vedlegg 1). Tilkalt militær og sivilekspertise ved utbyggingen og befestningen av Flekkerøy og Kristiansand kan venteligforklare forekomstene av bindingsverk i byen. Derfra kan vi kanskje også spore impulsene tilden enestående Søgne kirke fra 1640, oppført med et ikke utfylt bindingsverk av eiketømmermed panel inn- og utvendig. Mer tradisjonell bruk av utmurt bindingsverk finnes i gavlene påOddernes (utvidelse 1631) og Tveit kirker. På 1800-tallet fikk utmurt bindingsverk en vissutbredelse i selve byen, men skjult bak vanlig panel (Leewy 1958:166f). FestningsbyenFredrikstad tiltrakk fagfolk fra de samme ekspertmiljøene, og det resulterte i at byens førstekirke fra 1581 ble reist som korskirke i utmurt bindingsverk. Som en utløper av festningensbyggemiljø må vi også betrakte den forsvunne bindingsverkskirken på Østby ved Ullerøyutenfor Fredrikstad, oppført i 1635 (Christie 1991:185). I festningsbyen Trondheim bruktelensherren Claus Daae bindingsverk ved byggingen av porttårnet på ”Kongsgården” ellerErkebispegården omkring 1620 (Lysaker 1990). På Munkholmen ble det brukt tilskilleveggene i Kommandantboligen fra 1693. Etter bybrannene i 1841 og 1842 opptrådtebindingsverk både med halvsteins utmuring, med forblendingsmur og med støpegods av kalk,sand og stein (Larsen 1988:189-196). Stort sett ble det utmurte bindingsverket kledd medpanel, men det kunne også stå eksponert som på uthuset til ”Arbeiderboligen” på Kalvskinnetfra 1850-årene.Bindingsverk opptrådte også i en del østlandske kirker i nærheten av Christiania,vesentlig i gavler (Skoger) eller i tilbygg som sakristier eller gravkapeller (Tanum). Disseforekomstene må være utløpere av byens fagmiljø. Det samme må gjelde for Drammen, hvorBragernes var underlagt Christianias jurisdiksjon. Ni borgere fikk i 1662 skattelettelse for husi brannsikker utførelse, men bare borgermester Hans Eggertsøns gård var helt ibindingsverk. 37De her nevnte eksemplene på bindingsverkshus utenfor Christiania kan for det mestehenføres til en mer teoretisk og akademisk fundert ingeniørtradisjon med tilknytning tiløvrigheten og særlig til militærvesenet. Det er dette fagmiljøets erfaringer som oppsummeresi den første norske lærebok om husbygging fra 1848, Theodor Brochs ”Lærebog iBygningskunsten”. Dens nøkterne beskrivelse av bindingsverket svarer antagelig til det somble ansett som faglig ideelt i sin tid, dels basert på tradisjon, dels på tilsig av tysk teori.Påfallende nok omtaler teksten bare bindingsverket som et rent tømmerskjelett, men tier i densammenheng om hvordan man etterpå går frem for å lukke veggen, enten det gjøres vedutmuring eller med kledning. Illustrasjonene som det refereres til i teksten viser heller ikkeutmuring, men antyder til dels en utvendig kledning. I forbindelse med murverkskapitletillustreres derimot utmuring med halv og hel stein. Antagelig har bindingsverk bakforblending eller utvendig kledning vært mer utbredt enn hittil antatt (Larsen 1988:191f).Nyere undersøkelser bringer stadig for dagen tidligere ukjente forekomster, og flere vilventelig bli rapportert i fremtiden. De opptrer hovedsakelig i bymiljø, og gjerne i nærheten av37 Oslo Byarkiv. ”Mandtal och specification paa angifne Rentepenge … udi Christiania och Bragnis … 1662.218


tidlig-industrielle ”verk” der det også er tilgang på teglstein. Gjøvik har stadig noenbindingsverkshus fra glassverkstiden, og det har trolig vært flere (Solbrækken 1996).Noen få nedslag av utmurt bindingsverk finnes også i bygdene på 1800-tallet, ofte medeksperimentell karakter, som i stua på husmansplassen Panengen på Toten (fig. 4.14) fra sistehalvdel av århundret. Der er veggene i vanlig bindingsverk utmurt med trekubber i leire ogstår uten kledning (Sveen 1999:2) (Karstensen 1986:38f).Stavanger er ved siden av Christiania den eneste byen som kan oppvise en virkeligsterk bindingsverkstradisjon. Et teknisk høyt utviklet bindingsverk ble brukt i sjøhus oppførtetter ca. 1750. Veggene står overveiende uten utmuring, bare med utvendig panel, men detfinnes også sene eksempler på utmuring med tegl av hensyn til brannsikkerhet. Stavangerbindingsverkethar få nedslag i andre typer bebyggelse. Det ser ut til å være påvirket avtilsvarende lagerhus i tyske Østersjøbyer, men med visse særnorske trekk, som avstivningmed krumvokste knær istedenfor rette skråbånd (Schjelderup 1997:36f; Schjelderup1999:122-125). 38Fig. 4.14Bindingsverk utenfor Oslo: Til venstre prinsippskisse av sjøbod i Stavanger, etter Helge Schjelderup (1997).Til høyre husmannsplassen Panengen på Toten, etter Karstensen (1986).Bergen hadde i 1600-årene tilløp til et gjennombrudd for bindingsverk. Etter større bybrannerbåde i 1623 og 1640 forsøkte Christian IV noe halvhjertet å oppmuntre til gjenreisning”saavidt skee kand, med Muur”. Men borgerne fulgte ikke oppfordringen, før de etter denneste store brannen på Nordnes i 1660 ble tilbudt belønning i rede penger for å bygge i mureller bindingsverk. Tre år senere skal det ha vært rundt 50 murhus og 20 bindingsverkshus påNordnes, men alle ble ødelagt av den følgende storbrannen i 1686 (Lidén 1991:126).Hva er bindingsverk?Bindingsverk er i moderne tid den vanlige byggemåten for småhus, enten de fremtrer klartsom trehus eller er forblendet med murverk. Omkring 1950 ble det moderne, lettebindingsverket etter amerikansk forbilde tatt i bruk i Norge. Det kjennetegnes ved spinkeltdimensjonert trevirke og spikerforbindelser i alle sammenføyninger, og det er som regel fyltmed isolerende materiale i hulrommene og innkledd med en ytre værhud og indre panel ellerplater. I denne fremstillingen vil ’bindingsverk’ betegne forløperne, veggkonstruksjoner somble brukt forut for det ”lette bindingsverket” og særlig før 1900. I hovedsak brukesbetegnelsen om det utmurte bindingsverket som var vanlig i Christiania før 1819, da det ihvert fall i utgangspunktet var konstruert for å stå synlig. Men i prinsippet var alt eldre38 Et påfallende trekk ved sjøhusene i Stavanger er at de følger et bundet system, med bjelker og sperrer i sammeakser som stolpene. Det henger vel helst sammen med avstivningen med knær mellom stolper og bjelker, menkan også skyldes påvirkning fra tradisjonene i nordtysk bindingsverk. Mer om bundne systemer i kap. 5.2.1.219


indingsverk utført på samme måte, enten det sto innkledd eller eksponert, og uavhengig avom hulrommene var åpne, utmurt eller fylt med annet materiale. Statisk sett virker det som etskjelett, der lastene fra tak og bjelkelag, sammen med vindkreftene, overføres til grunnen somtrykk eller strekk i leddene, i motsetning til massivkonstruksjonene murverk og lafteverk.Eldre bindingsverk var en skjelettkonstruksjon av relativt grove liggende og ståendetrematerialer, oftest med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt. Delene var bundet sammen medhøyt utviklede og spesialiserte tømmerforbindelser. Tappforbindelser sikret med trenagler blevanligvis brukt til å sammenføye stolper eller stendere med de horisontale leddene – svillereller fottømmer nede 39 og rem eller ramstykke oppe. Tapping ble også brukt til å forbindestolpene og de mellomliggende korte losholtene eller riglene og til innsetting av skråbånd tilFig. 4.15Typiske tømmerforbindelser. Til venstre et dansk hushjørne med betegnelser på delene. Bortsett fra det korteskråbåndet ved hjørnet kunne hele situasjonen ha vært i Christiania. Til høyre samme situasjon demontert, slikat man ser tømmerforbindelsene tydeligere. Stolper og skråbånd har tappforbindelse opp i remmen (og ned isvillen, som ikke vises). Tapper forbinder også losholtene til stolpene. Vanlige tapper er like brede som stolpen,men på hjørnestolpen er tappen trukket tilbake for at det tilsvarende tapphullet i remmen ikke skal havne heltytterst. Tappen har fått ”aksel” i tillegg til ”brystet” som er navngitt på tegningen. (Mer om ”akslede tapper” ineste avsnitte om tilhogging). Bjelkene er ”kammet” på remmen, mens ”overgangsfoden” for neste etasjes vegghar svalehaleforbindelse med bjelkene. Av kamming finnes det flere varianter, men den her viste var denvanligste. Skråbånd og losholt ble sammenbladet på halv ved. Etter Kayser (1985:15)avstivning av veggen. Til å sikre oppleggene for gulvbjelkene på remmen ble det bruktforskjellige varianter av kamming, og til å skjøte tømmer eller forbinde det i krysningspunkterbruktes bladning. Noen vanlig forekommende tømmerforbindelser er vist i fig. 4.15. Fig.4.16 viser et skjematisk bindingsverk med de faguttrykk som ble brukt av Theodor Broch ihans lærebok fra 1848. Den rike terminologien for de enkelte ledd og forbindelser erutførligere behandlet i en tabell som følger som appendiks til avhandlingen. Utgangspunktetder er den danske terminologien, stilt opp mot tilsvarende termer på norsk, svensk og tysk.39 I Danmark og Tyskland kjennes også bindingsverk med jordgravde stolper i de eldste registrerte bygningene,en tradisjon som går tilbake til forhistoriske stolpekonstruksjoner. I nyere tid ble stolpene mange steder satt påstein, men uten fottømmer – bare med korte fotstykker imellom. Noe tilsvarende kjennes imidlertid ikke i norskbindingsverk, hvis forbilder er Kontinentets senere by-bindingsverk fra tiden etter at fottømmer ble enerådende.220


Fig. 4.16Bindingsverk etter Theodor Broch (1848), pl. XVIII. Nedenfor er Brochs betegnelser referert. (Avvikendebetegnelser som brukes i avhandlingen er satt i parentes).a. Fodstykke (svill)b. Paa Hjørnet … Hagekamc. Forbindelsen af et Tvær-Fodstykke med Hoved-Fodstykketd. Stændere (stolper)e. Bundstænderf. Hjørnestænderg. Løsholter (losholter)h. Storm- eller Skraabaandi. Ramstykket (rem)k. BjælkerFig. 4.17.Dansk landsbybindingsverk fra Østjylland, med danske standardtermer for delene, etter Stoklund (1980).Bindingene på tvers av huset består av et stolpepar og bjelken som binder dem sammen, og i bindingen inngårogså sperrebindet. Bindingene står med jevn avstand.Betegnelsen ’bindingsverk’ er et dansk lånord som antas å ha opphav i selve teknikken med å”avbinde” eller ”binde sammen” de enkelte ledd i konstruksjonen til stive rammer (Jespersen1965; Steensberg 1957). Ordet binding eller bindt brukes på dansk om enheten av to stolperog den sammenbindende bjelken på tvers av husets lengderetning, som regel også med et221


tilhørende sperrebind. Svensk fagspråk skiller mellom timmermansbinningar, som tilsvarerde danske bindinger, og murbinningar i ytterveggens plan i lengderetningen (Steensberg1957). Begge slags ”binningar” er ”avbundet” til stive rammer, og det begrepsmessigeinnhold svarer altså helt til det tilsvarende engelske timber-frames (Harris 1995:5-12).Rammen eller bindingen på tvers av huset var den grunnleggende enheten i nord-europeiskbindingsverk på steder hvor dette var forankret i gammel, lokal tradisjon. Bindingene kunneadderes etter behov og innbød til å bygge lange hus – eller på dansk ”længer”. De fikk gjerneen jevn og temmelig målfast avstand, og mellomrommet kalles på dansk fag, med et ord låntfra tysk Fach. Fra det tyske ”Fachwerk” har vi fått ordet ”fakkmur”, som tidligere ble bruktav håndverkere i Oslo om utmurt bindingsverk.Det umiddelbare svar på spørsmålet i overskriften til dette avsnittet er at bindingsverker en måte å bygge vegger på. Som vi skal se senere i kapitel 5.2.1, er dette ikke det enestesvaret. Men det er fullt dekkende for forholdene i Christiania. Dette bygningsmiljøet betraktetbindingsverk som én av flere mulige veggkonstruksjoner.Materialer, tilhogging og avbindingI land med gammel bindingverkstradisjon har det alltid vært klare oppfatninger om at bare eikkunne tilfredsstille de høyeste krav til kvalitet. I hele Nord-Europa var eldre bindingsverkoverveiende av eik, men utover på 1700- og 1800-tallet førte mangelen på kraftig eiketømmertil at man i økende utstrekning brukte slankere materialdimensjoner eller tømmer fra furu ellerandre løsere treslag. Gjenbruk av tømmer var en annen velprøvet utvei. Men da varbindingsverk ikke lenger arkitektur, ikke noe som stolt ble vist frem, men en rent nødtørftigkonstruksjon som vanligvis ikke ble stilt til skue, og i hvert fall ikke fremhevet.Tiltagende mangel på eiketømmer gjorde seg også gjeldende i Danmark. Dette førte iførste omgang til at dimensjonene ble redusert, men på lengre sikt valgte danskene å holdefast på relativt store dimensjoner og heller bruke mer uedle materialer. Fjerne deler av rikenesom Norge og Gotland leverte furutømmer, som gjennom 1600-årene i økende utstrekning blebrukt til mindre viktige eller mindre utsatte bygningsdeler. Så tidlig som fra 1701 kjennesogså et Københavnerhus med bindingsverk av norsk gran (Lindberg 1996:II,51f). Etterbybrannen i 1728 og vider utover i 1700-årene ble furutømmer mer alminnelig i København,også i gatefasadene (Kayser 1985:12).I norsk bindingsverk var furu helt dominerende, som det var i lafteverk av kvalitet. Ateik ikke var helt fremmed som bygningsmateriale, viser Søgne kirkes bindingsverk fra 1640-årene. 40 Fra Christiania kjennes hverken bindingsverk eller takverk i eik, uten at vi dermedhelt kan utelukke at treslaget har vært brukt. Gran forekom i tillegg til furu i mindre utsattedeler av bygningene, for eksempel til innvendige skillevegger (Berg 1946:76).Det tidlige kontinentale bybindingsverket var raust dimensjonert, med opptil 10” bredestolper. Dimensjonene ble etterhvert redusert, og på 1700-tallet var 6” eller 5” vanlig. Detteer også dimensjonene vi finner i de bevarte eller dokumenterte Christiania-husene, men igjenkan det ikke utelukkes at grovere tømmer ble brukt i noen av de forsvunne hus fra byensanleggstid. De fleste konstruktive ledd i veggen hadde omtrent samme dimensjon, medkvadratisk tverrsnitt. Hjørnestolpene var unntaket; de fikk ofte rektangulært tverrsnitt for å gitilstrekkelig gods til å ”aksle” tappen og til å ta ut tapphull for losholter i to retninger i sammehøyde, se fig. 4.15.Alle tappforbindelser ble sikret med trenagler, bortsett fra stolpenes tapper ned ifotstykket. Her var praksis varierende; i andre land bruktes oftere nagler, mens de helst ble40 AA. Rapport og fotografier ved Halvor Vreim, 1953. Bindingsverket er regelmessig inndelt med vegghøyestolper og midtstilte losholter. I samtlige ”tavler” er anbrakt kryssende skråbånd, både over og under losholtene.Bindingsverket er datert 1640 og signert med initialer.222


sløyfet i Christiania. Broch (1848:II,10) har dette å si om stolpene: ”De forbores ikke medFodstykket men vel med Ramstykket, fordi en Udtrækning af det førstes Taphuller ikke ertænkelig”. Hullet ble boret ”for trekk”, slik at naglen dro forbindelsen tettere sammen når denble drevet inn (Kayser 1985:15). 41Tømmeret ble levert til byggeplassene både som rundtømmer og ferdig tilskåret frasag. De groveste bygningsdelene, slik som bjelkene i store byhus, kunne ikke leveres frasagbrukene i tilfredsstillende kvalitet. De måtte tilhogges på byggeplassen (Berg 1946:55).Alle deler ble uansett telgjet eller ”skantet” med øks eller skaveredskap; skurflater ble sjeldentolerert, heller ikke på usynlige sider.”Hugst og afbinding” var plasskrevende prosesser som skapte problemer forbyggherrer og byggmestre på trange bytomter, særlig når mange skulle bygge samtidig etterbybranner. Flere kilder forteller om konflikter som oppsto når folk tok seg til rette påoffentlig grunn. Etter brannen i 1786 måtte myndighetene tillate at Stortorget, Fisketorget ogKontraskjæret ble brukt til avbinding (Berg 1946:107f). Avbindingen foregikk på et stykkeplant terreng, stort nok til å legge ut en hel vegg eller et helt bjelkelag eller sperrebind.Tømrerne gjorde ferdig slike store elementer som hele rammer, liggende i planet. Kjellerbjelkelagetble gjerne avbundet først og brukt som mal for det neste bjelkelaget. Etter at alletilpasninger og sammenføyninger var kontrollert, ble delene merket etter et oversiktlig systemog demontert for mellomlagring. Tømrerne kunne legge bort mellombjelker ogmellomstolper som ferdige, mens sviller, remmer, hjørnestolper og bjelker ytterst i gavlenemåtte beholdes tilgjengelige fordi de inngikk i flere rammer (Kayser 1985:13-16). 42Fig. 4.18To merkesystemer som ble brukt i Christiania, begge fra takverket i Tollbodgaten 14. Øverst ”stikk i rute”,nederst romertall. Her er alle deler i takbindene nummerert i rekkefølge med romertall mot bakgården og ”stikk”mot gaten. Denne måten å sikre riktig orientering for takbindene var vanlig både i Christiania og i Danmark.Tilsvarende merker ble brukt i vegger, ofte med spesielle ”kvister” og andre tillegg for hver vegg.”Oppreisning”På byggetomten var i mellomtiden kjeller og fundamenter gjort ferdig, og etter tilkjøring blehuset ”oppreist” (Berg 1946:107), bjelkelaget først, deretter hjørnestolpene, midlertidig holdt iloddrett stilling av ”sverter”. Mellomstolper og fylltømmer ble montert fortløpende og låst istilling når remmen ble trædd ned på stolpenes tapper. Prosessen gjentok seg for neste”stokkverk”. Bjelkelagene ble selvsagt brukt som arbeidsplattformer under reisningen avveggene, slik at man stort sett kunne klare seg uten stillaser. Takverkets sperrebind bleformodentlig bundet sammen liggende på loftsbjelkelaget og reist som samlede enheter.41 Norsk litteratur er taus om ”boring for trekk”. Den engelske tømrermester Peter McCurdy opplyser atfremgangsmåten var og er vanlig i England. Også tysk litteratur omtaler ”Verbohren auf Zug” (Kress, 1940).42 Det kjennes ingen eldre beskrivelser av selve avbindingsprosessen, men Kayser har laget sin hypotetiskerekonstruksjon på grunnlag av praksis hos danske tømrere i 1940-årene, gamle prospekter av byggeplasser ogiakttagelser i ennå bevarte hus. Engelske tømrere har arbeidet på samme måte på en ”framing ground”, medhver enkelt ”frame” for seg (Harris 1995:15).223


Fig. 4.19Ringsted under gjenreisning etter brannen i 1747, vist på samtidig reportasjebilde fra kongebesøket i 1749. Flereav de avbildede husene er ferdig reist, men ennå ikke utmurt eller tekket. Etter Langberg (1955:303).Kayser mener at danske tømrere normalt leverte fra seg et ferdig oppsatt skjelett, med taketreist og lektet, før murere og andre håndverkere gikk løs på sine oppgaver, og det samme ersannsynlig for Christiania. Det må antas at taktekkingen ble fullført før man gikk i gang medå fylle fagene eller lukke huset med panel. Ett av bindingsverkets største fortrinn erpåfallende sjelden eller aldri omtalt i litteraturen, enda det kan bidra til å forklare hvorforbindingsverk kunne bli foretrukket som byggemåte selv når andre faktorer talte imot. Ingenannen byggemåte kunne konkurrere med hensyn til rask og effektiv montering. Selv store huskunne stå ferdig reist og under tak etter kort tid, kanskje bare dager eller uker. Både”grundmur” og lafteverk (hvis det ikke var prefabrikert) var derimot tidkrevende prosesser,der veggene reiste seg langsomt i lag på lag av skifteganger eller omfar, og ofte tok det bådemåneder og år å komme til toppen. Dermed kunne både veggkonstruksjonen selv, og ikkeminst bjelkelagene som måtte legges inn underveis, bli utsatt for mye nedbør. Dette kunnebåde forsinke arbeidet og gå ut over kvaliteten. Et bindingsverkshus kom derimot så rasktunder tak at klimapåkjenningene på treskjelettet ble redusert til et minimum. Deretter kunnealt videre arbeid foregå tørt og beskyttet uten tidspress på grunn av faren for vannskader.Denne fordelen ved bindingsverk og andre skjelettkonstruksjoner må folk ha visst åverdsette, ikke minst de som traff sine valg etter rasjonelle overveielser. Særlig tilbyggeoppgaver der ”ingeniøroppfatninger” fikk styre, som til industrielle og militære anlegg,må det antas at tidsfaktoren har vært avgjørende for å velge bindingsverk.Bindingsverkets strukturBindingsverk i Christiania fremsto med en forholdsvis standardisert oppbygging slik detkjennes fra hus oppført på 1700-tallet. Andre utførelser kan ha forekommet tidligere, men forlite er bevart til at det går an å si noe annet enn at variasjonsbredden antagelig var større og atdet ble eksperimentert med ulike løsninger. De forekomstene vi har anledning til å studere i224


virkelighet eller avbildning, har en del gjennomgående trekk som gjør det rimelig å betraktedem som utslag av en relativt fast skikk, men en skikk som tillot individuelle avvik.Alle bindingsverksvegger opptrer som skiver eller plan, altså i prinsippettodimensjonale. Den helhetlige konstruksjonen, bygningen, er en sammenstilling avindividuelle skiver eller plan som møtes i bjelkelag, hjørnestolper og bundstendere –mellomstolper i en yttervegg som samtidig er overgangsledd til en mellomvegg. Tilløp til densamme ”tredimensjonale tenkning” som kan spores i byggeskikkene der bindingsverketspringer ut av lange tradisjoner, er det vanskelig å finne. En bygning som kanskje kan tolkes idenne retning, er den nå revne uthusfløyen til Rådhusgaten 19 mot Nedre Slottsgate.Fig. 4.20Uthus på Rådhusgaten 19 mot Nedre Slottsgate, etter oppmåling fra omkring 1800 i Antikvarisk Arkiv.Bygningens systematiske bindingsverk, sammen med trekk ved detaljeringen, gjør den til den mest ”danske”som nå er kjent fra Christiania.Arno Berg antok at dette var ”den eldste bindingsverksbygning som er blitt bevart til våredager” (Berg 1946:52). Den hadde i begge etasjer og på begge langvegger innvendigeknekter til avstivning av forbindelsen mellom bjelker og stolper. Slik Berg beskriver dem,later det til at denne detaljen har hatt stor likhet med det innvendige ”kopbånd” 43 som kjennesfra noen av de tidligste danske byhusene (Jensen 1987:70-91). Forutsetningen for denneutførelsen er selvsagt full korrespondanse mellom stolper og bjelker, noe som i danskbindingsverk har karakter av lovmessighet. Som vi kan se av fotografier og gamleoppmålingstegninger, fantes denne ”danske” samhørigheten mellom stolper og bjelker i hvereneste ”binding” i hele bygningens lengde. Noe som også viste slektskap med dansktradisjon, var uthusets taktfaste plassering av stolpene, med tilnærmet jevn avstand mellomalle. For dette tidlige uthuset fra Christiania gir det altså mening å snakke om bindinger ogfaginndeling på samme måte som i Danmark, hvor strukturen er tredimensjonal ogbygningens tverrsnitt gir nøkkelen til å forstå dens indre logikk. Slike hus kan det ha værtflere av, men de finnes i tilfelle ikke mer. De husene vi ellers kjenner, er alle av en annenstøpning. Deres konstruktive utgangspunkt er langveggen oppfattet som et plan.Veggskiven var i Christiania vanligvis bygget opp som et skjelett av stolper (ellerstendere) tappet ned i svillen (fottømmeret) og opp i den overliggende remmen(”toppsvillen”). I en vegg uten åpninger eller andre forstyrrende elementer ble stolpeneplassert slik vi skulle vente, med jevn avstand. Avstanden var ikke bundet til noen fastmodul, men som regel var den omkring eller i underkant av én meter eller 1½ alen, enfrekvens som norske tømrere var fortrolige med fra vanlige bjelkelag. Dette er en mye tettere43 Ordet er et lån fra tysk ”Kopfband” eller snarere dets nedertyske ekvivalent.225


frekvens enn danskene brukte; deres ”fag” er gjerne betydelig bredere, fra 1,2 m (2 alen) til1,6 m (2½ alen). Det ga rommelig plass til et vindu eller en dør av normal størrelse. NårChristiania-tømrerne derimot skulle forme en fasade med alle dens åpninger, måtte de fravikeden jevne stolpeavstanden. Et vindu var bredere enn en normal stolpeavstand, men det voldteingen betenkeligheter å utvide ”vindusfaget” ved å rykke stolpene lenger fra hverandre. Tilgjengjeld ble avstanden til neste stolpe på hver side redusert. Hjørnefagene, som ofte skullegi plass til avstivende skråbånd, ble i så fall gjort noe bredere enn normalt. Enbindingsverksvegg i Christiania fikk dermed som kjennetegn en ”tilfeldig” plassering avstolpene – eller rettere uttrykt en funksjonelt diktert plassering.Fig. 4.21Grensen 1, sidebygning mot Grubbegaten, antagelig fra 1700-årene. Bindingsverket i dette huset fra forstaden”Grændsen” har trekk som er typiske for Christiania: ujevn stolpestilling, ingen korrespondanse mellomstolpene i første og annen etasje, og heller ikke med bjelkene i etasjeskillet. Et pragmatisk bindingsverk. (LR).Det er heller ikke samsvar mellom stolper og bjelker eller sperrer i den lokale byggeskikken.Når de stundom opptrer på samme vertikale linje, ser det helst ut til å være tilfeldig. (Eller iforbindelse med tverrgående skillevegger. Disse plasseres vanligvis så de korresponderermed bjelkene, og dermed blir det sammenfall mellom den tilhørende ”bundstenderen” ogbjelken i ytterveggen). Det er heller ikke nødvendigvis korrespondanse mellom stolpene i 1.og 2. etasje. Denne holdningen står igjen meget fjernt fra den danske. Theodor Broch giruttrykk for den pragmatiske norske tradisjon i sin anvisning: ”Hvad angaar StændernesAfstand fra hinanden, saa bestemmes Hjørnestændernes Stilling ved Væggens Længde, menBundstændernes ved Skillevæggene; dernæst maa paa hver Side af en Dør eller et Vinduekomme en Stænder, og de øvrige fordeles saaledes, at deres Mellemrum ikke bliver mindreend 3, men heller ikke mere end 5 à 6 Fod” (Broch 1848:10).Når et hus hadde mer enn én etasje, ble overetasjens bindingsverk i prinsippet engjentagelse av det i første etasje, en ny selvstendig ramme mellom svill og rem 44 .Gjennomgående stolper gjennom to etasjer, som på dansk kalles ”højstolper”, kjennes ikke fra44 I Theodor Brochs terminologi ”Fodstykke og Ramstykke”, på dansk ”overgangsfod og tagrem”.226


Christiania. Byggemåten med hver etasje som et avsluttet hele kalles på tysk”Stockwerkbauweise”, i motsetning til ”Geschossbauweise”, hvor bjelkene for overetasjen erinnskutt eller ”eingeschossen” mellom høye stolper. 45 I Tyskland regnes avsluttede”stokkverk” for å være en relativt sen foreteelse, mens de eldste bindingsverkshusene haddehøystolper og innskutte bjelkelag (Thinius-Hüser 1998:142f).Stolpene ble som omtalt foran forbundet med losholter, også kalt rigler, 46 inntappet istolpene og sikret med trenagler. I vindusfagene, som i Christiania ble betydelig bredere ennnormalt, ble det vanligvis satt inn korte stykker stående tømmer mellom svill og losholt.Hvordan disse tradisjonelt ble betegnet i byen vites ikke; tømrerne kan ha brukt ordet ”dokke”som er kjent fra norske dialekter om noenlunde samme sak; balustre i rekkverk eller kortesøyler i dvergarkader (Torp 1919). Dette er også i flere varianter den danske betegnelsen forde korte mellomstolpene som i Danmark er vanligere på grunn av bredere fag. 47Til sideveis skråavstivning i veggplanet bruktes skråbånd, vanligvis av omtrentsamme dimensjon som det øvrige tømmeret. I Christiania spente de som regel diagonalt frasvill til rem i hele etasjehøyden, og slik at de fylte hele faget mellom to stolper. Oftest ble deanbrakt i hvert hjørnefag, hvor de ikke kom i konflikt med vinduer. Fag med skråbånd blehelst gjort litt bredere en normalfaget for å gi slakere helling og mer effektiv avstivning. Påbrede vegger, eller hvor hjørnet av forskjellige grunner ikke lot seg bruke, kunne det ogsåanbringes skråbånd i ett eller flere andre fag. Unntaksvis kunne skråbåndet sløyfes helt, sliksom på Skippergaten 17, fordi husets bindingsverk hadde tilstrekkelig innebygget stivhet ellerkunne støtte seg til naboene. Den omhyggelige avstivningen som var regelen, må statisk settha vært bortimot overflødig hvis vi tar i betraktning de mange relativt stive tappforbindelsene,de overdimensjonerte materialene, og effekten av utmuringen. Behovet var nok først ogfremst til stede under byggeprosessen, som en midlertidig løsning inntil murverket var påplass. Men slik temporær avstivning kunne like gjerne ha vært oppnådd med ”sverter”.Skråbånd etter byens skikk kom til å krysse losholten i samme fag. I krysningspunktetble de to leddene bladet sammen på halv ved. Skråbåndene var oftest anbrakt slik at de pekteut mot hjørnet øverst, men også det motsatte er kjent. Christian H. Grosch mente å se enlovmessighet i skråbåndenes retning, avhengig av om huset opprinnelig var i én eller toetasjer, og ut fra dette brukte han skråbåndskonfigurasjonen som kriterium for å fastslåforløpet av en byggeprosess i flere etapper (Grosch 1972:92f). En gjennomgåelse av kjentefasader, sammenholdt med mer pålitelige bygningshistoriske data, gir imidlertid som resultatat det neppe er mulig å påvise noen slik lovmessighet. 48En sjelden gang påtreffes kortere skråbånd som bare opptar én ”tavle” ibindingsverket, og altså spenner fra svill eller rem til stolpe. Slike finnes på trappehusgavlentil Rådhusgaten 19, på Prinsens gate 19, og i bakgården på Kongens gate 5. En brystningmed en nesten sammenhengende rekke tavler med korte skråbånd fantes i 3. etasje på ensidebygning til Kirkegaten 34, som brant i 1858. (Fig. 4.22). Slike skråbånd var mye merutbredt i Danmark, der vinduer ofte opptok hvert fag i hele fasaden, slik at bare tavlene underlosholthøyden sto til rådighet. I Christiania brukte man sjelden så tettstilte vinduer; det fantes45 De to ulike prinsippene for å lage flerplansløsninger i bindingsverk har gjort at tysktalende i dag kan velgemellom tre synonymer for samme ting – Geschoss, Stock og Etage – uten bevissthet om opprinnelige forskjeller.46 Begge betegnelser er i utgangspunktet tyske. Danskene har naturalisert den ene i formen ”løsholt”, mensmoderne tysk terminologi bare anvender ”Riegel”.47 Dukke, dokke, doppe er i tillegg til flere ubeslektede betegnelser nevnt i Lerche (1987). I dansk faglitteraturbrukes dessuten ofte dok.48 Grosch mener for eksempel at Tollbodgaten 14 må være oppført under ett i to etasjer, siden skråbåndet nedepeker utover. Men huset er påviselig reist i én etasje opprinnelig, se følgende avsnitt. Også Rådhusgaten 14 –opprinnelig i én etasje - har skråbånd som peker utover, mens de ifølge Grosch burde peke innover. Heller ikkeved gjennomgåelsen av tysk billedmateriale kan det oppdages noen faste regler. Alle hessiske hus avbildet hosWalbe (1942) har skråbåndene konsekvent vendt opp- og utover på alle etasjer, både i høye og lave hus.227


alltid ett eller flere tette fag til å anbringe høye skråbånd. Men av den grunn var det hellerintet som innbød til å utvikle en mer dekorativ anvendelse av skråbånd, slik som i mangeandre land. 49Fig. 4.22Særtilfeller av bindingsverk i Christiania.Til venstre interiør fra bakgården i Kirkegaten 34, etter Frølich (1912:117). Tegningens pålitelighet er usikker.Korte ”Fussband” som her i tredje etasje skal man til Tyskland for å finne, eller langt tilbake i tid i Danmark.Til høyre bakbygningen i Kongens gate 5, etter oppmåling av Arno Berg, 1936, AA. Også her finnes uvanligekorte skråbånd, og dessuten i endefagene byens eneste eksempel på den såkalte ”K-strebe” som er vanlig i Midt-Tyskland. Her kan en tysk tømrer tenkes å ha virket.Etasjeskiller og utkragingI Christiania markerte et etasjeskille seg så godt som alltid med den karakteristiske”dobbeltsvillen” og med bjelkehodene synlige i mellomrommet. Betegnelsen dobbeltsvilltilslører at det dreier seg om to adskilte ledd – underetasjens rem og overetasjens svill (dansk:overgangsfod). I de tilstøtende tverrveggene dannet ytre bjelke overgangsleddet og tjentebåde som rem for første etasje og svill for annen etasje. Ett fenomen som vi bare såvidt anerforekomsten av, er den karakteristiske utkragningen i etasjeskillet som er vanlig i allebyggemiljøer med gammel bindingsverkstradisjon. Vi har allerede streifet fenomenet underomtalen av laftebebyggelsen, der utkragning også ble vanlig, og det ligger nær å anta at dettevar en mote som hadde bakgrunn i en mengde nå tapte forbilder blant byensbindingsverkshus. Tollbodgaten 14 har tidligere vært feiltolket som et hus av denne typen,men ved demontering for flytting til Folkemuseet viste det seg at huset må være oppført i toetapper, og at de utkragende bjelkene i dette tilfellet er tidligere loftsbjelker som opprinneligbar takutstikket. 50 Men sidefløyen antas å ha en ”ekte” utkraget overetasje fra ca. 1700. (Fig.49 Tyske og danske byhus har eksempelvis ofte korte skråbånd parvis oppstilt ved foten av hver stolpe, enteknikk som snart ble verdsatt for sin dekorative virkning og som innbød til ytterligere forsiring i form avtreskurd på de store flatene som dannet seg. Tilsvarende fasader kan ikke helt utelukkes i Christianias taptebebyggelse, men utbredt har de ikke vært. Heller ikke kjennes kryssende eller krumvokste skråbånd eller andrekonstellasjoner av fylltømmer som i utenlandske miljøer har vært bevisst utnyttet i dekorativt øyemed. Hos ossopptrer dekorative innslag bare i det historiserende bindingsverket på 1800-tallet, se fig. 4.27.50 Den påbygde overetasjen på Tollbodgaten 14 bærer i seg en mulig forklaring på det alltid omdiskutertespørsmål om årsaken til utkragningsskikken. Etter en teori lansert av Lachner skal opphavet være nettopp enpåbyggingsskikk. På et hus i én etasje ville det falle naturlig å la bjelkene bli forlenget utenfor vegglivet, i hvertfall hvis vi forutsetter en utførelse der bjelkene hviler direkte på stolper. Et fornuftig knutepunkt mellom stolpeog bjelke forutsetter en slik forlengelse, dersom tappforbindelsen skal være solid nok. Tapphullet i bjelken månemlig ikke komme for nær enden. Om man så i neste omgang bygger på nok en etasje, ville det falle naturlig ålegge svillen (overgangsfoten) for denne ytterst på de fremskytende bjelkeendene. Alternativt kunne man setteøvre vegg i samme liv som veggen nede. Men da ville man enten måtte leve med skjemmende fremstikkendebjelkehoder, eksponert for nedbør og mulige følgeskader, eller man måtte kappe bjelkehodet – hvilket man altså228


3.19, s. 122). I det samme husets karnapp, og i karnappene på en del andre hus, 51 må detbeskjedne spranget i etasjeskillet oppfattes som en reliktform – noe som med storsannsynlighet peker tilbake til forløpere med en mer markert utkragning.En annen indikasjon på at hus med utkragning – og endog med dekorativt utskårneknekter eller konsoller under de fremskytende bjelkehodene – kan ha forekommet, er detkjente, men for lengst forsvunne huset fra Øvre Slottsgate 2. Selv om knektene her opptrådtei en takgesims på et hus i bare én etasje, er hele gesimsen formet slik at vi må forutsettedanske eller nordtyske bygninger med knektbygde fasader som forbilde (Berg 1965:7f).Forklaringen kan i dette tilfellet være at en opprinnelig overetasje i tidens løp er blitt revet.Den gjenstående bygningen burde da være av bindingsverk, men på sine tegninger hararkitekt Wilhelm von Hanno antydet solid murverk, og ikke bindingsverk. Dette kunne nokstemme med branntaksten i 1807, 52 som beskriver ”Muur og Bindingsværk, forblindet med ½Steen til Gaden”. Men hvordan kan det så forklares at de utskårne knektene og fyllholteneikke er blitt tildekket av forblendingen? Det spørsmålet må stå ubesvart til husets gåtefullehistorie er bedre utredet.Fig. 4.23Øvre Slottsgate 2 og detalj av gesimsen, etter Wilhelm von Hanno, 1859. (Xylografi i Skillingsmagasinet).Branntakstbeskrivelser fra 200 år tilbake kan sette oss på sporet etter andre taptebindingsverkshus med utkragning. I avsnittet om forblending og rapping er det referert tilbeskrivelser hvor veggene oppgis som forblendet i underetasjen, men bare rappet ioveretasjen. En slik utførelse er vanskelig å forklare, om den ikke viser til enbakenforliggende fasade med sprang i vegglivet, som ut fra tidens idealer er ”forflatet”.Fenomenet kjennes mest fra laftehus med utkragning, men har også forekommet på noenbindingsverkshus. Rådhusgaten 26 var i 1827 ”deels med ½ Steen udenpaa, deels baandstagetog rappet”. 53 Det samme gjaldt Tollbodgaten 4 og Nedre Vollgate 5. 54Også oppmålingen for ildstedsskatten i 1812 kan avsløre bindingsverkshus medutkragning i etasjeskillet, og det ett som kan ha vært blant de eldste i Christiania. ForKirkegaten 10 skal det ha foreligget et tomtebrev fra 1629, en indikasjon på at huset som stoder var blant de første som ble reist i byen. 55 Eiendommen inngår i fortegnelsen over mur- ogikke kunne gjøre uten å svekke knutepunktet alvorlig. Etter Lachners teori er det altså tømmermannens sunneskjønn, stilt overfor de tekniske problemene ved påbygging fra én til to etasjer, som har resultert i denneløsningen, som så i sin tur er blitt mote, skikk og tradisjon. (Se også kapitlene 3.2.3 og 5.2.2).51 Utvalgsgården Akersgaten 17 hadde et karnapp med samme knappe utkragning på ca. 4 cm. (Kap. 3.2.6).52 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2. Branntakst 06.10.1807.53 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8. Branntakst 12.11.1827.54 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2. Branntakster 1807.55 SAiO. Christiania pantebok nr. 2, fol. 251 B.229


indingsverkshus fra 1662, 56 og ved branntaksering i 1767 ble det omtalt som ”alt gamelt”,men allerede da med to etasjer på en hvelvet kjeller. 57 Når man ikke kjenner til noen størrebranner på tomten eller i kvartalet, taler alt for at dette var et hus blant de tidligste, bevarttemmelig uendret da det ble oppmålt i 1812, bortsett fra at et karnapp i murverk var kommettil. På denne smale tomten var det bare plass til én stue mot gaten i første etasje, forutenporten. Annen etasje hadde samme inndeling med ett rom over porten og ett (salen) overstuen, begge med de samme breddene som rommene nede. Men når stuen nede var 8 alendyp, mens salen ovenpå var 8½ alen dyp, kan differansen vanskelig skyldes noe annet enn enutkragning på ½ alen. At det virkelig var tale om et sprang i vegglivet, bekreftes av at dybdenpå karnappværelset ble målt til 5½ alen nede, men bare 5 alen oppe ved salen. 58UtmuringI Christiania later det til at flettverk med leirklining aldri ble brukt i egentlig bindingsverk.Det eneste kjente tilfellet fra nyere tid i Norge var ”Kongens Hus” på Sem, Ove Gjeddeslensherreresidens fra 1628. Det var oppført i bindingsverk med leirklinte tavler, men medforblending av teglmur (Sørensen 1991:53). Leirklint flettverk er ellers bare registrert iforhistoriske bygninger funnet ved arkeologiske utgravninger (Myhre 1982:108). Dennebyggemåten for vegger fikk imidlertid varig utbredelse i deler av Europa hvor bindingsverketsprang ut av folkelig tradisjon, og i landsbyene ble det bygget med leirklining til ganske nylig.Fig. 4.24Til venstre ”Lehmflechtwerk ” i et tysk bindingsverkshus på friluftsmuseet i Kommern, med fletting av vidjer(”Ruten”) mellom staver (”Staken”). Etterpå skal flettverket klines med halmblandet leire på begge sider. Tilhøyre et forlatt hus nær Warwick i England, hvor en tilsvarende utførelse av ”wattle-and-daub” er synlig i mangeav tavlene fordi leirkliningen ikke er vedlikeholdt. Fremgangsmåten var den samme i alle land med folkeligbindingsverkstradisjon. Danskene ”stavrer” tavlene med ”staver” eller ”støjler” og ”vendrer” med ris, vidjereller snodde halmbånd før de ”kliner” med leire. Foto LR.I forbifarten er det verdt å notere at ordet vegg etymologisk har bakgrunn i dennebyggemåten. Det er beslektet med ordet vidje og antyder altså at flettverket av vidjer er selve”urveggen”. Det samme er forresten tilfellet med tyskernes ord for samme ting, ”Wand”.Også det kommer av en indoeuropeisk rot som betyr ’å vinde, flette, sno’ (Falk 1903). Når56 RA. Rentekammeret. Kontribusjonsregnskaper Christiania 1654-64.57 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoll nr. 13.58 RA. Byavgifter. Ildstedskatten 1812-13, Oppebørselsregistrant, pag. 62.230


danskene flettet kvister mellom ”staver” eller ”støjler” i bindingsverkets ”tavler”, kalte de detvendring (Jensen 1916:68).Men utmuring med tegl har gjennom mange hundre år trengt leirklining til side, og inord-europeisk bymiljø var det allerede på 1600-tallet sjeldent. Bruken av tegl fikk tidlig høyprestisje – tegl var både dyrt, solid og permanent. Myndighetene oppmuntret også teglmuringav hensyn til brannsikkerheten. I en overgangstid bruktes ofte tegl i gatefasader, mensleirklining holdt stand på mindre viktige vegger og i uthus. København fikk forbud motleirklining i 1520: ” … gorde och hwss her i Køpnehaffn vdt till gadhen och sthrede, som erklende meth leer, at the skulle aldhe nedertaghe the leerwegghe och mwre them op ighenmeth mwrsten imellom stolpe” (Lindberg 1996:I,98). Det var en godt innarbeidet”pakkeløsning” som ble innført fullt ferdig fra by- og overklassemiljø til Christiania medkongens påbud i 1624 om å bygge ”imellem Stænger muret”.Byens innbyggere måtte betale en høy pris for utmuring av bindingsverket, siden hverstein måtte importeres fra utlandet før midten av 1700-årene. Det ble eksperimentert mednaturstein; Arno Berg nevner imidlertid bare ett eksempel, Akersgaten 15 (Berg 1965:30).Hovedsakelig lukket man bindingsverket med teglstein fra Nederland eller Nord-Tyskland, ogfor det meste i det nær standardiserte ”flensburgformat” (Kap. 4.1.2). Mønstermuring er ikkekjent fra Christiania, men kan ha forekommet i den første tiden, mens skikken ennå varutbredt på Kontinentet. I København var mønstermuring alminnelig (Lindberg 1996:II,52).De bevarte eller dokumenterte Christiania-husene viser en rent hensiktsmessig utmuring medhalvsteins horisontale skifteganger i alminnelig løperforband. Steinen ble lagt i vanligkalkmørtel, eller under enklere forhold i leire, som for massivt murverk. Leire kjennes mestfra hus i forstedene, og var vel de ubemidledes løsning, ettersom materialet i motsetning tilkalk ikke krevde pengeutlegg. Leirmørtel forekom kanskje også på uthus inne i byen. For åbinde tavlene fastere til bindingsverket ble delene nesten uten unntak telgjet med en konkavside mot murfyllingen. Denne ”gropen” holdt murverket trygt på plass mellom stolpene, ogden ble kanskje også oppfattet som et forebyggende tiltak mot det som var bindingsverketsstørste svakhet – trekk gjennom fugen som oppsto mellom tre og stein, to materialer medhøyst ulike egenskaper.Forblending og rappingVed ombyggingen av Rådhusgaten 14 for Norges Bank i 1970-årene ble det avslørt at dettehuset, som skriftlige kilder til alle tider hadde omtalt som et murhus, i virkeligheten haddebindingsverk i første etasjes fasade. Annen etasje, som må være påbygget, har derimot rentmurverk. Bindingsverkets upåaktede tilværelse må skyldes at det allerede i utgangspunktet,og samtidig med utmuringen, ble forblendet med tegl. Når også innsiden var skjult bak panel,ble bindingsverket en godt bevart hemmelighet i flere hundre år. Ved oppdagelsen ble dettesett på som en sjelden byggemåte (Roede 1989:70). Det viser seg imidlertid at den slett ikkevar enestående. På Akershus slott ble det i 1630 bygget en forbindelsesgang mellomSydfløyen og Jomfrutårnet med yttervegger av bindingsverk, men utmurt ”udentil med idelmuursteen” (Berg 1951:24). Arno Berg viser til svenske eksempler, men mener atbyggemåten var ukjent i Norge, før den ble gjenopptatt i Christiania på slutten av 1700-tallet(Berg 1946:48). Men mye tyder på at utførelsen var mer vanlig enn tidligere antatt, både utfra at den er påvist i Rådhusgaten 14, og fordi den var utbredt i Danmark. ”Blindingsmur”,”blindingsværk” eller ”blændingsmur” ble ofte brukt i København gjennom 1600- og 1700-årene, men også der var og er det problematisk å se forskjell på henholdsvis ’grundmur’,bindingsverk forblendet ved oppførelsen, og bindingsverk forblendet i ettertid (Lindberg1996:II,50-51). Et usynlig bindingsverk kan i mange tilfeller ha blitt glemt og en231


tilsynelatende solid mur kan ha villedet både takstfolk og eiere helt til riving avslørteblendverket. Etter 1788 ble en del av Kongens gate 18 oppført i samme teknikk. 59En bygning som ikke så lett lar seg klassifisere, er Collett-gården, Kirkegaten 15.Eldste del fra 1600-årene var tilsynelatende av solid ”grundmur”, men viste seg da den blerevet å ha et avstivende ”bindingsverk” inne i murmassen. I underkant av vinduene i 1. etasjelå en kraftig bjelke innmurt, og på denne sto stolper som gikk helt opp til taket. Den tynneremuren i 2. etasje gjorde at stolpene her sto i indre murliv. Gulvbjelkene for 2. etasje vartappet inn i stolpene, og de var innbyrdes forbundet med losholter omtrent i bjelkenivå (Berg1938). Det er mulig at konstruksjonen bør tolkes ikke først og fremst som en avstivende”armering” av muren, men snarere som et eksempel på at byggefolk forsto nytten av å få ettakbærende skjelett raskt på plass, slik at muringen kunne foregå uten nedbør og tidspress.Forblending av trekonstruksjoner ble en vanligere fremgangsmåte mot slutten av1700-årene. Dels ble det gjort i forbindelse med selve reisningen, slik som på Bogstad vedPeder Ankers utvidelse av anlegget omkring 1790. Der ble tilbyggene til det eldre hovedhuset”opført af Bindingsværk, med en heel Muursteen uden paa”. Samme byggemåte ble brukt forsidefløyene og de to hjørnepaviljongene. 60 Vanligere var det at man i ettertid forblendet envegg, i alminnelighet med halvsteins mur. I denne teknikken, som på dansk kalles ”skalmur”,er det ikke forband mellom utmuringen og forblendingen, men ofte jernbindere i murfugene,for eksempel av grov spiker. I Christiania ble slik forblending meget utbredt både på laft ogbindingsverk, og skikken skulle i løpet av noen tiår komme til å forandre gatebildet vesentlig,fra variert og fargerikt til ensartet og behersket. Det var utvilsomt murverkets høyereprestisje, sammen med impulser fra Københavnsk klassisisme, som var opphav til skikken.Et alternativ til forblending var rapping eller puss, i eldre tid oftest kalt ”donniking”. Denneoverflatebehandlingen egner seg egentlig bare på murverk, men man fant også utvei til åanvende den på trekonstruksjoner. Vegger av tømmer kunne enten skavhogges slik atmørtelen fikk feste, eller man kunne spikre tett med bandstaker diagonalt på underlaget.Fig. 4.25Bandstaking på veggen i portrommet til Fred. Olsens gate 13, oppsatt under et kurs for museumshåndverkere påFolkemuseet i 1998. Tett med bandstaker ( = tønnebånd) av kløvet hassel er spikret diagonalt rett på tømmeretsom armering for pussen som følger. På tømmeret ser man ”skyggen” av 200 år eldre bandstaking. Til høyreoppkveilede bandstaker klar til bruk på friluftsmuseet i Kiel. Foto LR.”Bandstaker” er råmaterialet til tønnebånd; kløvede kjepper av hassel, pil eller annet egnetmateriale. Det var en attåtnæring for bønder i omegnen å fremstille bandstaker, og mye avproduksjonen må ha gått til det sekundære formålet å armere rapping på treunderlag. På59 OB. Arno Bergs rapport etter bygningsundersøkelser i 1923.60 SAiO. Branntakster Akershus amt 1785-1803. Pakke 58. Branntakst 31.05.1791.232


utmurt bindingsverk fikk mørtelen godt nok feste på teglsteinen, mens selve bindingsverketmåtte ”bandstakes” med korte stykker. Hvis man ville oppnå tykkere pusslag, kunnebandstakingen også trekkes kontinuerlig over tømmer og utmuring. 61Både forblending og rapping var godt egnet til å utligne forskjeller og ujevnheter,f.eks. på fasader som var oppført i to ulike teknikker. Stundom var begge behandlinger åfinne på en og samme vegg for å oppnå den ettertraktede regularitet. Det var på denne måtenman eliminerte uønskede sprang i vegglivet, slik som en utkraget overetasje. Gjennom deomhyggelige branntakstbeskrivelsene tidlig på 1800-tallet kommer vi dermed på sporet avhus med utkragning. I avsnittet foran om utkragning er det referert til ”Thomsegården”,Tollbodgaten 4, som i 1807 beskrives slik: ”2 Etager Muur og Bindings Værk forblindet iunderste etage med ½ Steen til Gaden, øverste Etage til Gaden bandstaget og rappet.” 62Fra et område med svært blandet bebyggelse i øvre del av byen kan et utdrag avbeskrivelsene gi en antydning om utbredelsen av forskjellige overflatebehandlinger:Adresse Mnr. År BeskrivelseØvre Slottsgt. 2 251 1817 Deels af Grundmuur, deels af BindingsværkØvre Slottsgate 9 374 1807 M og B 63 , forblindet til Gaden med ½ SteenØvre Slottsgate 10 349 1807 TømmerØvre Slottsgate 11 375 1807 M og BØvre Slottsgate 13 376 1812 Deels Grundmuur, deels M og BØvre Vollgate 1 310 1807 Hjørnebygningen: Tømmer, bandstaget og rappet,Fløy mot Rådhusgt: M og B, forblindet med ½ st.Øvre Vollgate 5 309 1807 M og B, bandstaget til GadenØvre Vollgate 5 309 1817 M og B, forblendet med ½ steen til GadenØvre Vollgate 12 299 1807 M og B, forblindet med ½ steen til GadenØvre Vollgate 13 304 1807 M og B, bandstagetØvre Vollgate 16 301 1807 M og B, forblindet til Gaden med ½ steenAkersgaten 9 269 1807 deels Tømmer deels M og B, forblindet med ½ st.Akersgaten 11 268 1807 Muur og Bindings VærkAkersgaten 13 267 1807 M og B forblindet med ½ SteenAkersgaten 15 266 1807 M og B, bandstaget til GadenAkersgaten 16 364 1807 Grund-MuurAkersgaten 18 369 1807 Hovedbygning: Grundmuur.Sidebygning til Gaden: Deels Grundmuur og deelsaf BindingsVærk, til Gaden forblindet med ½ st.Akersgaten 23 384 1817 Laft beklædt med BordBindingsverkets liv i dølgsmålI forrige avsnitt er det fortalt hvordan bindingsverket tilsynelatende forsvant fra bybildet bakforblending og puss. Bare noen ganske få gatefasader fremsto etter 1850 med synligbindingsverk, slik som utvalgsgården Tollbodgaten 14. Noen flere bindingsverksvegger var åfinne hvis man kikket bak fasadene, inn i bakgårdene. Og i forstedene var og er det stadig littå se av gammelt bindingsverk.61 Branntakstene bruker ofte ”Bandstaging” som samlebetegnelse for hele ”pakkeløsningen” med armert rapping,uten uttrykkelig å nevne rappingen. Forleddet ”band” ble skrevet etter norsk uttale, og ikke ”baand” etterskriftspråksnormen, selv om ”baandstager” var vel kjent også i Danmark – men kanskje bare på tønner.62 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 16.63 Av plasshensyn er standardformelen ”Muur og Bindingsværk” forkortet til ”M og B”.233


Fig. 4.26Til venstre et gløtt inn i bakgården til Dops gate 7 i forstaden Bergfjerdingen. Etter 1819 ble bindingsverkforbudt i fasader, men ble tolerert inne i bakgårdene. Til høyre en lettvegg i leiegården Wessels gate 15 fra1865, under rivning i 1999. Inne i murhusene levde bindingsverk videre i dølgsmål. Foto LR.Men selv om bindingsverket allerede på slutten av 1700-tallet tapte anseelse og ble degradertfra et arkitektonisk virkemiddel til en nødtørftig teknikk, var det på ingen måte en byggemåtei tilbakegang. Tvert imot betydde den innskjerpede murtvangen som ble innført i 1819 og1828 at bindingsverket fikk beholde stillingen som den selvsagte byggemåten for alleinnervegger. Også da ”murbyen Kristiania” etter 1850 este over alle grenser med leiegårder itre og fire etasjer, var det bindingsverk å finne i leiegårdenes lettvegger. Forskjellen fra 200år tidligere var mest at bindingsverket i denne perioden allerede i utgangspunktet var ment åstå skjult bak andre overflater.I selve utførelsen var leiegårdenes bindingsverk ikke vesensforskjellig fra det gamleChristiania-bindingsverket, bortsett fra en mindre omhyggelig bearbeidelse av tømmeret.Dimensjonene ble etterhvert noe spinklere, og vankanter ble i større grad tolerert. Men defornaglede tappforbindelsene og de kompliserte tømmerforbindelsene ble beholdt, og deleneble merket med romertall, fag for fag, etter de gamle og velprøvde systemene. ”Fakkene” bleutmurt med tegl, ofte med løsbrent stein som ble sortert bort som for dårlig i ytterveggene.Landbrukets driftsbygninger bidro også til at bindingsverket fikk innpass over helelandet som almen byggeskikk, til fortrengsel for lafteteknikken. Til de store enhetslåvene bledet utviklet rasjonelle konstruksjoner som forente trekk fra gammel stavbygging med detaljerfra det egentlige bindingsverket, og disse byggemåtene ble anbefalt av landbruksingeniøreneog i håndbokslitteraturen (Tandberg 1885).Bindingsverket fikk gjennom 1800-årene større utbredelse som underlag forbordkledning, særlig etter at bygningspapp kom på markedet fra omkring 1860 og kunne sikretette hus uten laft eller reisverk bak panelet (Magnussen 1988). I sveitserstilenspanelarkitektur fikk bindingsverket økende anvendelse, og inn på 1900-tallet skulle det heltfortrenge de eldre konstruksjonene i vanlige småhus. Standard utførelse frem til 1950 varbindingsverk med sviller, stolper, skråbånd og losholter av 4-5” ”boks”, kledd med to lagpanel på hver side, og til sammen 4 lag papp mellom panel-lagene. Gjennom hele periodenble bindingsverket i prinsippet utført slik det hadde vært gjort i uminnelige tider, medudifferensierte tømmerdimensjoner og arbeidskrevende forbindelser. Spikerforbindelser vantlitt etter litt frem, men noe avgjørende brudd skjedde ikke før det lette, isolerte bindingsverketble gjort til norm i 1950.Et interessant sidespor i bindingsverkshistorien, som ikke skal følges videre her, er dethistoriserende bindingsverk som kjennes fra noen arkitekttegnede byggverk på 1800-tallet.234


Det synes å springe ut av romantikken og av begeistringen for å fremheve det konstruktivesom bl.a. kan knyttes til ny-gotikk og sveitserstil (Eldal 1996:122).Fig. 4.27Historiserende bindingsverk på Akersbakken 30, oppført i 1855. Utkragningen i etasjeskillet er her bevissttilbakeskuende. Kryssende skråbånd ble populært på midten av 1800-tallet, antagelig for den dekorativevirkningens skyld.4.2 Bygningsdelene4.2.1 Grunn og fundamenterGrunnlagetByggegrunnen i Christiania var fra naturens side meget vekslende, fra fjell i dagen tildype og ustabile leirmasser. En stor del av det som etterhvert skulle bli bebygget, lå istrandsonen mot den langgrunne Bjørvika og var mest gjørme, over eller under vann. De ulikeforholdene krevde svært forskjellige løsninger for tomteopparbeidelse og fundamentering.Fra Oslo hadde man med seg byggetradisjoner som ga anvisning for hvordan byggoppgaver itilsvarende situasjoner skulle gripes an. Samtidig må Christiania som ”kulturell smeltedigel”også ha mottatt impulser fra utlandet og stadig ha stått i vekselvirkning med byggeskikken påbygdene. Arkeologiske utgravninger i det gamle Oslo har brakt for dagen adskilligebygningsrester som viser den store spennvidden i fundamenteringsmetoder. InnenforChristiania er bare to større utgravninger gjennomført i vitenskapelig regi, men i tillegg finnesspredte observasjoner nedtegnet av mer eller mindre sakkyndige forbipasserende.Utgravningene på Kontraskjæret i 1970 (Schia 1971), 1979 og 1980 (Wiberg 1980) ogi Norges Banks kvartal (S4) i 1977 (Myrvoll 1981) er de mest veldokumenterte, og disse erspesielt verdifulle fordi de dekker to ytterpunkter i byens topografi – høytliggende terreng påfjellgrunn og våtmark i strandkanten. I mesteparten av byen er det nå vanskelig å bringe fordagen ny viten om grunn og fundamenter. En stor del av arealet er fullstendig utsjaktet ned tilsteril grunn som følge av nybygg reist i tiden fra 1850 til i dag, mens grunnen under de fågjenværende eldre bygningene bevarer sine hemmeligheter så lenge husene får stå i fred(Schia 1981:28). Graving på gater og fortau, og i portrom og bakgårder, kan imidlertid stadiggi verdifulle resultater, særlig ved arbeider tett innpå bebyggelsen.235


Fundamentering i norsk byggetradisjonI tradisjonell byggeskikk både på land og i by var fundamentering en enkel sak. Hus ilafteteknikk hadde stor toleranse for utstabil byggegrunn og setninger. På plant, veldrenertterreng kunne man nøye seg med laftesteiner rett på marken, eller gravet ned tilstrekkelig til atalle knutepunkter ble liggende i samme nivå. I mer skrånende terreng måtte det etableres etkunstig plan – en plattform avgrenset med forstøtningsmurer på frittliggende sider. Det varsjelden tale om grunnmurer slik vi kjenner dem i våre dager; de tilhører en nyere tid oghenger sammen med en moderne bruk av kjellere.Syllmurer kunne bestå av en steinrad rett på terreng, bare ubetydelig hevet der de ikkesamtidig skulle danne forstøtning for oppfylte masser. Det var uvanlig å bygge en frittståendemur rundt et kryperom, fordi gulvet i et bebodd hus alltid måtte ligge direkte på et underlag avjord for å holde på varmen. Husets fundament var altså vanligvis en plattform av masser somkunne gi gulvet et tørt og trekkfritt underlag, omsluttet av en lav syllmur eller en mer solidforstøtningsmur mot skrånende terreng. En kjeller fylte i slike hus sjelden ut hele arealetinnenfor syllmuren, men var rett og slett et grunt hull med tørrmur omkring, liggende inne påtuften og godt unna ytterkantene av huset. Adkomsten var helst via en lem i gulvet, somellers lå med åsene nedgravd i isolerende jordmasser og uten noe hulrom under gulvbordene –hvis det overhodet hadde tregulv.Systemet hindret trekk av kald luft utenfra til oppholdsrom eller kjellere, ogluftsirkulasjon under gulvene. Det ble nesten utelukkende brukt tørrmur, eventuelt med leiresom stabiliserende fugemateriale. Tørrmuring krever, hvis man vil unngå trekk, at murenbygges som en kistemur med fyllmasser i midtsonen. Til isolasjon kjente man knapt noeannet materiale enn jord eller leire. Disse forholdene forklarer hvorfor byggeskikken ikkeåpnet for ”moderne” kjellere omgitt av tynne og høye grunnmurer. Som en ytterligereforsikring mot trekk i overgangen mellom syllstokk og syllmur ble det i mange bygder lagt”moldbenker” langs yttervegger, sittebenker konstruert som kasser fylt med jord.Fundamentering i byeneForholdene var mer kompliserte i byene på grunn av ofte dårligere byggegrunn og størrevariasjon i bygningstyper og byggemåter. De fleste byene var havnebyer, lokalisert til godenaturlige havner uten hensyn til grunnforholdene på land. Der var det ofte fuktig terreng, ogdet ble ikke bedre av at havnefronten hadde en tendens til å flytte seg utover i vannet.Fremrykningen skyldtes dels bevisst oppfylling for å innvinne verdifull tomtegrunn, delstilmudring og tilfeldig oppfylling med avfall. Ustabil byggegrunn krevde ekstraordinæretiltak som pæler eller flåter. Utgravningene i Oslo og andre middelalderbyer har brakt fordagen mange varianter av slike fundamenter.I tillegg til den langsomme veksten førte de hyppige bybrannene til mer dramatiskelandhevninger. Brannene etterlot lag med aske og brente bygningsrester, og mer eller mindrebevarte rester ble etterpå jevnet med jorden. Før branntomtene igjen kunne bebygges, måttede som regel planeres med ytterligere masser. Byggearbeidene etterpå bidro til det voksendeterrenget med hoggeflis og annet bygningsavfall. Lag på lag med avleiringer gjør byarkeologimulig ved å bevare levninger av hverdagslivets materielle kultur.Enkelte kystbyer ble også anlagt på svabergene rundt gode naturlige havner. Dennelokaliseringen bød på absolutt fast og stabil byggegrunn, men ulempen var at terrengetvanskelig kunne bearbeides etter behov. Utgraving var i praksis umulig uten modernesprengningsteknikk. Til å planere byggetomter, gårder og gater var man hovedsakelig henvisttil oppfylling med tilkjørte masser. Dette sammen med senere ”naturlige” avleiringer etterbrann førte også på slike steder til en oppbygging av kulturlag. En følge av bygging på fast236


fjellgrunn var at kjellere måtte legges over terreng, slik vi kjenner til fra mange kystbyer. Forhandelsborgeren var kjelleren uunnværlig, både for forretningen og husholdningen. Påsvabergene ble de da murt opp med tykke, etasjehøye steinvegger for å gi den sammebrannsikkerhet og temperaturkontroll som i en nedgravd kjeller.Fundamentering på ”sumpig Moratz”I Christiania må det ha vært nødvendig å berede grunnen før eiendommene i strandkanten varbyggeklare. Dette forholdet kan gi noe av forklaringen på at mange av de verdifulle tomteneved havnen fikk permanent bebyggelse forholdsvis sent. (S. 212). Kildene sier intet omhvordan slike arbeider ble organisert, men i anleggsperioden ser det ut til at opparbeidelsenkan ha skjedd i offentlig regi. Slik må vi tolke trekonstruksjonene som ble gravet ut underRevierstredet 5 og 7 i 1977, før byggingen av Norges Banks nye hovedsete. (Fig. 4.28).Her lå omtrent metertykke bolverkskonstruksjoner av krysslagt tømmer over et størreområde rett på strandgrunnen, dels under og dels over vann. Bolverket besto av opptil femlag tømmer, lagt parallelt med byens gatenett, slik at det dannet ”ruter” med sider fra 1,5 til 2meter. Disse rutene eller karene var fylt med tilførte masser, hovedsakelig søppel og avfallfra byggeplasser. Øverst var sammenhengende dekker av planker eller stokker utlagt overstørre felter. Løsfunn i fyllmassene daterer grunnarbeidene til 1670-årene. Konstruksjonenehadde ingen sammenheng med tomtegrensene, og fyllmassene var av samme art over heleområdet. Dette tyder på at arbeidet ble utført under ett som ledd i en større reguleringsplan,og det så ut til å være gjort forholdsvis raskt (Myrvoll 1981:48).Selv om tiltaket var en samlet entreprise, bar detaljutførelsen preg av etappevisutførelse. Myrvoll antar at bolverkskarene ble anlagt i tre etapper med vekselvis opptømringog påfylling. På toppen ble det så lagt ut plankedekker eller påfylt leire. Dissekonstruksjonene ble så liggende åpne og ubebygget en tid, slik at ytterligere lag avleiret segfør bebyggelsen ble reist, etter skriftlige kilder å dømme rett etter 1700 (Myrvoll 1981:45f).Lignende bolverkskar er ellers godt kjent fra de andre middelalderbyene. Selv omslike konstruksjoner her i byen bare er påvist i Revierstredet, kan det tenkes at det samme blegjort i strandsonen mot Bjørvika i byens anleggstid. Ved byutvidelsen etter 1657, dakvartalene utenfor Dronningens gate ble utlagt for bebyggelse, må noe lignende ha foregåtther. Men denne gangen ble opparbeidelsen av byggeklare tomter tydeligvis overlatt til denenkelte grunneier. Dette synes å fremgå av tomtebrev fra 1720-årene, som nevner eiernesmøye og omkostninger for å få bygget på tomter som var ”sumpig og et Moratz”. 6464 SAiO. Christiania Pantebok nr. 4, Fol. 90”Borgemester og Raad udi Christiania giøre Vitterlig, at som Jørgen Qval Borger og Indvaaner … er forundt atnyde en Tomt … Hvor paa hand allereede skal have anvendt bekostning at faa den nogen ledis til Rette, til sinbrug og nøtte … Saa meddeles hannem hermed tomte bref … dog saaledis at icke de som tilforn efterMagistratens tilladelse har opsadt Bolværcker eller udført brygger derved Prejudiceres … Christiania de. 22December 1722”. Tomten var sannsynligvis matr. nr. 134, Lille Strandgade 5 eller Østre gade 4, senere utlagt tilutvidelse av Jernbanetorget.Christiania Pantebok nr.4, Fol. 173”Præsident, Borgemestre … giøre vitterlig: at som Niels Olsen Trundhiemmer for Rum tid siden af da værendeCommendant tilligemed Magistraten er bleven bevilget og forundt dend Tomt han nu beboer, som i dend tiidskal have været meget sumpig og et Moratz hvilket hand med stoer møje har faaed opfyldt og bebygt saaledessom den nu befindis … Christiania d. 14 Marti 1724”. Niels Olsen søkte ny oppmåling og tomtebrev tilerstatning for det forrige tomtebrevet, som ”ved fiendens invasion her i landet” var ”ham frakommen ”. Tomtener matr.nr. 132, Store Strandgade 4, som nå er en del av ”Amerikalinjens gård”, Jernbanetorget 2.237


Fundamentering på fast grunnVi kjenner dessverre lite til praksis i Christiania fordi så mange hus er borte og fundamenteneikke ble undersøkt ved rivning. De fleste bygninger er dokumentert innenfra og har derforikke tilført kunnskap om forholdene under kjellergulvet. Sikker viten ble innhentet vedutgravningene på Kontraskjæret, og også der var resultatene tynne på grunn av tidsnød ogdårlige bevaringsforhold. Fremstillingen som følger er basert på utenbys forhold, påutgravninger i Oslo og andre byer før Christiania, og på senere håndbokslitteratur.Kravene til fundamentering avhenger av byggemåten. Hus av murverk trenger pågrunn av tyngden og sårbarheten for setninger et mer stabilt underlag enn tradisjonellelaftehus. Også lettere bindingsverkshus tåler dårlig setninger i underlaget, men mindre tyngdegjør at fundamentene kan dimensjoneres lettere. Rene laftehus er de enkleste, de trenger bareet grunt steinfundament eller laftesteiner i knutepunktene, slik vi kjenner det fra bygdene.Byenes laftehus var ofte like enkelt tuftet på grunne steinfundamenter, i hvert fall de som erdokumentert. De fleste laftehus som lå til gate var imidlertid reist på murte kjellere i hele sinutstrekning. Og med kjeller under blir laftehuset i prinsippet like ømfintlig for setninger somet murhus. Arno Berg mener at enklere bebyggelse var svært dårlig fundamentert, og hanomtaler et tilfelle fra 1642, da et tilbygg til fattighuset etterskuddsvis ble underbygget medstein og kanskje samtidig utstyrt med moldbenk. Moldbenk av tjærede tømmerstokker fikkogså det nye fattighuset som ble reist i 1705 (Berg 1946:59).På fjell i eller nær dagen kunne man mure fundamenter direkte på fjellgrunnen. Påfaste løsmasser var det også en enkel sak å legge ut steinfyllinger som underlag for etregelmessig murverk, i grøfter eller på planert terreng. Mindre stabile løsmasser har manformodentlig stabilisert ved å drive ned pæler eller anlegge flåter, slik vi kjenner både framiddelalderbyene og fra 1800-årenes praksis. Berg skriver at det til flåter under grunnmurerhelst ble brukt ask (Berg 1946:76). Leirgrunn var fremherskende i de nedre delene av byen,og det kan ikke utelukkes at man ved bygging på bløte leirmasser måtte ty til lignendebolverkskar som dem man kjenner fra strandsonen.Fig. 4.28Bolverkskar utgravet på Revierstredet 5 i 1977. Etter Myrvoll (1981:44).238


4.2.2 KjellereBehovet for kjellereKjellere var nødvendige både for husholdningen og forretningen og fantes derfor i de flestebygårder. Forrådet av mat og drikke kunne der oppbevares trygt i gunstig klima, og derkunne det innredes bryggerhus med bryggepanne til klesvask og grovere matstell. Men vel såviktig for kjøpmannen var kjellerens funksjon som varelager og ”safe”. En hvelvet kjeller varen slags forsikring som kunne berge verdisaker og viktige dokumenter gjennom en brann ogsikre at eieren ikke ble stående på bar bakke etterpå. De fleste bygårdene måtte imidlertidnøye seg med mindre brannsikre, men langt rimeligere ”bjelkekjellere”.I de tidligste kjøpmannsgårdene fylte kjellerne gjerne hele grunnflaten, men ikkeunder portrom og svalganger. Når hus senere ble utvidet i bredden, eller fikk karnapp ut pågategrunn, var det ikke alltid at kjelleren fulgte med. 65 Kjellere var mindre vanlige undersidebygninger og bakbygninger, og særlig under rene uthus. Den relative brannsikkerhetengjorde at i hvert fall hvelvkjellere overlevde branner. Når hvelvene dessuten representerte enbetydelig kapital, er det forståelig at eierne i det lengste forsøkte å innpasse dem i den nyebebyggelsen på branntomten, slik vi har et eksempel på i utvalgsgården Akersgaten 11. Ogsånår bebyggelse ble revet og erstattet med nybygg, beholdt man vanligvis kjellerne. Dette serman bl.a. i Kongens gate 18 og Tollbodgaten 17. 66Kjeller over terrengForan er det omtalt at kjellere i kystbyer på fjellgrunn ofte måtte bygges opp over terrenget.Men kjellere over terreng fantes ikke bare på fast fjell. Også i byer med våt byggegrunn varde nødvendige der høy grunnvannstand hindret fullt nedgravde kjellere. For Christianias delser det ut til at bebyggelsen i strandsonen for en stor del var reist på nesten etasjehøye kjellereover terreng. Selv når den egentlige bygningen bare hadde én etasje, fikk det hele en høyreistvirkning på grunn av kjelleren. Slike forhold er påvist bl.a. i Rådhusgaten 10-14 (se kapitel3.2.4), i Rådhusgaten 9-11 (Solhjell 1998) og i Kirkegaten 15 (Berg 1956). Terrenget pådisse tomtene lå nær 2 m under dagens gatenivå da de ble bebygget, og kjellerne lå omtrenthelt i dagen. Antagelig lå også kjelleren i Fred. Olsens gate 13 hovedsakelig over terreng. Toulike utgangspunkter kan altså gi frittliggende kjellere som resultat.De høye kjellerne på mange tomter i øvre del av byen, i Vollgatene og Akersgaten, måskyldes det motsatte problemet: at fjellet lå mer eller mindre i dagen. Småkårsfolkene sombosatte seg her valgte å unngå en kostbar og arbeidskrevende utgravning. Men kjellerenunder en annen eiendom med tilsvarende grunnforhold, Rådhusgaten 19, viser at den relativtløse kalkskiferen i området neppe var noen uoverstigelig hindring for å grave ut kjeller hvisbyggherren satte mye inn på det – og hadde god råd (Solhjell 1998).65 For eksempel Rådhusgaten 12 . Det gjaldt også når hus ble utvidet i lengden, slik samme bygning er eteksempel på. Et interessant tilfelle i samme kategori er Kongens gate 18. Her lå hovedhuset med tilhørendehvelvkjellere opprinnelig i byggelinjen, men ble erstattet av et bindingsverkshus, formodentlig omkring 1700,stadig på de gamle kjellerne. Dette ble forlenget ut på gategrunn mot Prinsens gate, men uten at man utvidetkjelleren tilsvarende. Notat av Arno Berg 1923, Oslo Bymuseums arkiv.66 På Tollbodgaten 17 lå opprinnelig et enetasjes murhus på tre hvelvede kjellere. Her oppførte Morten Ankermellom 1810 og 1817 et helt nytt forhus i to etasjer på de samme kjellerene. Det fikk byens første bruknehjørne, lenge før slike ble påbudt etter bygningslovgivningen, antagelig som et utslag av modernitet med forbildefra København etter brannen i 1795. Nybygget var noe bredere enn de gamle kjellerne, som derfor måttepåmures mot bakgården. Men det brukne hjørnet krevet derimot at en av hvelvkjellerne måtte beskjæres. Notatav Arno Berg 14.03.1939, AA.239


HvelvkjellereAlle de åtte utvalgsgårdene hadde kjellere under forhuset, men bare to hadde hvelvkjellere.Denne fordelingen bekrefter at utvalget omfatter gårder av lav eller middels verdi og sosialstatus. Under Rådhusgaten 12, et murhus i det ettertraktede havneområdet, var det naturlig åanlegge en hvelvkjeller. Noe mer uventet finnes den andre hvelvkjelleren under Akersgaten11, der som to tønnehvelv av ulik bredde på tvers av bygningskroppen. En så kostbar kjellervirker overraskende i det fattige håndverkerstrøket. Men det beskjedne bindingsverkshusetmå være bygget på eldre kjellere etter murhuset på ”Romedalsgården”, som før det brant i1686 var et aristokratisk innslag blant de jevne håndverkergårdene.En gård hvor man ville vente å finne hvelvkjellere, var Kirkegaten 18. Dette varantagelig delvis et murhus fra byens første tid, det lå i byens beste strøk, og det hadde til tidermeget velstående eiere. Likevel hadde gården bare to bjelkekjellere. 67 Men to andre murhus inabolaget, riktignok av mer beskjedent format, hadde hvelvkjellere – Kirkegaten 14 og 10.Hovedkonklusjonen som kan trekkes av undersøkelsen, er at hvelvkjellere var en indikasjonpå velstand – jo større kapital, desto flere av dem. Velstående kjøpmenn hadde alltid behovfor kjellere, og ofte var de overhvelvet. En annen tilnærmet regel er at hvelvkjellere hørte tilmurhus, og at murhus som oftest hadde hvelvkjellere. Denne sammenhengen er innlysende:både mur og hvelv var kostbare investeringer som forutsatte velstand. Valgte man det ene,fulgte gjerne det andre med. Det er også mulig at datidens bygningsfolk så det slik at dettunge murverket helst burde ha så solide fundamenter som bare hvelvkjellere kunne gi.Fig. 4.29Krysshvelvet kjeller under Prinsens gate 18 (til venstre) og Kongens gate 16 (til høyre). Begge var opprinneligén eiendom som brant før 1680 og etterpå ble delt. Kjelleren ble også delt og tilhørte siden separate gårder.Prinsens gate 18 er stadig i behold, men Kongens gate 16 ble revet i 1934. På illustrasjonen her er planenemontert sammen, til venstre etter oppmåling av Henrik Bull 1945, til høyre av Arno Berg 1934, AA. Lengst tilhøyre tverrsnitt av kjelleren.Hvelvet var som regel et enkelt tønnehvelv av tegl eller naturstein, men noen få kjellere fikkkrysshvelv med én eller flere pilarer, slik som i Prinsens gate 18 og Kongens gate 16,opprinnelig én gård som senere ble delt. Når hvelvet lå med akse tvers på gatefasaden, kunneglugger anbringes på en enkel måte, som regel i akse med hvelvets topp. (Fig. 4.29). Menogså i langsgående kjellere ble det anbrakt glugger, som da måtte overhvelves særskilt.Kjellernedgangen var som oftest en trapp fra bakgården, overdekket med lem. I de eldstemurgårdene kjennes også innvendige kjellernedganger, stundom med vindeltrapp. Noen var67 Denne opplysningen, som alle kilder samstemmer i, reiser tvil om riktigheten av at branntaksten for 1846oppgir at fløyen langs Tollbodgaten var av murverk i første etasje.240


husherrens private adkomst til egen vinkjeller via et kjellerskap. 68 For ekstra brann- oginnbruddssikring ble påkostede kjellere forsynt med solide dører og skodder av jern, ellerbeslått med jern. Kjellergulv var som regel belagt med skiferheller eller tegl.4.2.3 Fasader og fargerHovedkapitel 4.1 om byggemåter inneholder også stoff om overflatebehandlingen av vegger ide tre teknikkene. Men dette stoffet er i hovedsak begrenset til de behandlingene som kansies å være en direkte ”utvidelse” av de respektive teknikkene, slik som murmaling i striper,eller som kan betraktes som selvstendige teknikker, slik som rapping og forblending. I detteavsnittet behandles detaljer og overflatebehandlinger som tydeligere er gjort i dekorativtøyemed. Grensen er ikke skarp, og inndelingen kan i høy grad diskuteres. Rapping på murkan både klassifiseres som teknisk og estetisk betinget, og begge motiver har ofte vært tilstede samtidig.Farger på trehusByggeskikken i eldre tid var fargeløs. Laftehus – og det var nesten alle hus – sto ubehandlet,med synlige tømmervegger som fikk de fargene som vær og vind bestemte. Brunsviddesolvegger, sølvgrå nordvegger, og skiftende fargespill i brunt og grått mot øst og vest. Detkan ha vært vanligere å tjærebre hus i middelalderen, men det er bare for kirkenes del atdenne behandlingen er sikkert dokumentert og endog lovpålagt. 69 Etter reformasjonen var detneppe vanlig med tjærebredde vegger. Enkelte hus viser spor etter selektiv tjærebredning påde mest sårbare delene, laftet og laftehodene. 70Langt de fleste hus på bygdene sto ubehandlet inntil maling og bordkledning fikkinnpass. Det skjedde til ulik tid i de forskjellige landsdelene, avhengig av faktorer somnærhet til byer og andre novasjonssentre, sosial posisjon og ikke minst den enkelte bygningsrelative anseelse. De tidligste referansene til eksteriørmaling finnes i byene på 1600-tallet, ogdet er antatt at gjennombruddet for fasadefarger på byhus skjedde omkring 1700, samtidigmed at panel ble vanlig (Brænne 1992:348f). Bygdene holdt lenger på gammel skikk, og dettok 250 år før maling fant veien til alle strøk av landet. 71 I fjelldalene står mange av de eldstehusene stadig umalt, samtidig som yngre hus følger helt moderne, landsgyldig fargeskikk. Iperioden 1850-1950 nedfelte det seg over store deler av landet en stabil skikk for fargebruk pågårdsbruk: hvite våningshus og røde uthus. Skikken reflekterer gamle forskjeller i prisen påpigmenter, tidspunktet da de ble alment tilgjengelige, og bygningstypenes ulikeprestisjenivåer (Holm, u.å.).Tjære med eller uten tilsetning av pigmenter har hatt en viss utbredelse, spesielt påkirkene og i byene. Pulverisert trekull ble ofte tilsatt, formodentlig fordi den svarte fargen varettertraktet, og fordi pigmenteringen beskyttet treet bedre. Som kulørte pigmenter bruktesmest naturlige jordfarger, jernoksider i rødt eller oker. Sammen med mørk tretjære har slikepigmenter fremstått nærmest som nyanser av brunt. Limfarger eller komposisjonsmalinger68 I kjelleren under Dronningens gate 11 finnes rester av en vindeltrapp som antagelig har hatt forbindelse til etkjellerskap. Kjellerskap er nå bare å finne på bygdene, men der er de til gjengjeld nokså vanlige i hus fra 1700-tallet.69 Arne Berg nevner ikke overflatebehandling eller farger i Norske tømmerhus frå mellomalderen, 1989.70 Skikken er kjent fra bygdene, men kanskje også fra utvalgsgården Fred. Olsens gate 13, se fig. 4.4.71 Bygdekirkene ser ut til å ha fått egentlig maling relativt sent, kanskje som følge av en sterk tradisjon fortjærebredning. De tidligste dokumenterte tilfellene i Akershus fylke var Udenes og Fenstad kirker i 1739, sombegge ble ”anstrøgen med olie farve af Brunrød” (Christie 1969:I,101).241


le trolig også utbredt allerede på 1600-tallet eller tidligere, og de hadde den fordel atpigmentene beholdt sin fargekraft. Det samme var tilfellet med olje som bindemiddel. Etter1700 kom tørkende linolje i utstrakt bruk til maling. Det er grunn til å tro at motivet foroverflatebehandlingen avgjorde valget av bindemiddel i eldre tid. Til det teknisk betingedeformål å konservere treet var tjæren beste egnet, mens limfarge var et naturlig valg hvismalingen først og fremst var estetisk motivert. For huseiere som hadde begge hensyn itankene var linoljen et godt valg, og det kan forklare at den med tiden fikk slik utbredelse.I Christiania ble tjærebredning strengt forbudt ved brannforordningen av 1714, noesom forteller at fenomenet ikke var ukjent. Tjærebredning i ”tykke lag” ble påvist av ArnoBerg da han undersøkte Akersgaten 23 under rivning i 1929. 72 Tjære fant han også påRødfyllgaten 16, som kan ha vært fra 1600-årene. 73 Ellers skriver han om tømmerhusene atde i alminnelighet ble malt røde eller oker. På 1700-tallet ble også sjøbodene malt (Berg1965:41). I skriftlige kilder finnes sjelden opplysninger om maling og farger, men begge deto laftede utvalgsgårdene har hatt rød maling, trolig komposisjonsfarge. På Akersgaten 17fant man rød maling direkte på tømmeret under rivningen i 1938, og på Fred. Olsens gate 13er det spor av rødfarge på sperreendene mot gaten, som senere ble innkasset i en gesims.Ventelig var hele gatefasaden også rød, selv om dette ikke er notert i rapporten frademonteringen. Det kan tenkes at limfargen ble helt utvasket mens tømmeret sto synlig, og atsenere forblending og rapping har bidratt til å fjerne sporene. Der tømmeret stadig vises, iportrommet og på bakveggen, er det imidlertid ingen tydelige spor av maling. Derimot kandet være rester av tjære på laftene og noen tommer inn på tømmerveggen.Rødfargen forble vanlig på trehus gjennom 1700-årene, også etter at panel blealminnelig. Tømmerhusene i selve byen ble for en stor del forblendet eller rappet, men noenser ut til å ha blitt stående som ”attgløymer” i alderdommelig umalthet, å dømme etter gamleprospekter. Om fargemoter på trehus er det mer informasjon å hente fra forstederne ogomegnen, ikke minst fra avbildningene som ble tallrike fra omkring 1800. Røde hus vises påmange prospekter til langt inn på 1800-tallet, også på velstående borgeres løkkehus. 74 Gulefarger ser ut til å ha fått stadig større utbredelse, og etterhvert i lysere toner. En sjelden gangsier branntakstene også noe om maling, som på et laftehus i Vaterland som i 1796 var”beklæd og med Okker Farve Mahlet til Gaden”. 75 Her støter vi på den utbredte skikken åmale husets mest representative sider, for etter ordlyden å dømme sto baksiden umalt.En oppsiktsvekkende form for fasadebehandling ble funnet på det tidlige og påkostedelaftehuset på Rådhusgaten 17 i 1938. I en av himlingene var gamle panelbord bruktsekundært. Bordene må tidligere ha tilhørt en slettpanelt vegg som skulle illudere murverk.På de vertikalt monterte bordene var det malt horisontale ”skifteganger” av avvekslende rødog gul tegl med hvite ”fuger” på tvers av panelets retning. (Fig. 4.30). Tømmerveggen medfremskytende overetasje ble omkring 1650 forblendet med halvsteins mur nede og malt ettertidens mest populære fargeskjema med striper i gult og rødt. Siden forblending avoveretasjen var umulig, ble den bordkledd i samme liv som murveggen nede. For å skape enhelhetlig fasade valgte man helt slett panel og malte det på samme måte som muren. Det måha vært dette panelet som senere ble sekundært anvendt i en himling. Gatefasaden hadde ogsåmalt dekor rett på tømmerveggen før den ble forblendet. Rundt vinduene var det maltornamenter i bruskbarokk med gul, svart og hvit maling (Berg 1965:6,13).72 AA. Rapport datert januar 1929.73 AA. Rapport datert september 1956.74 Et eksempel er Bellevue på den nåværende Slottsplassen, akvarell fra omkring 1814 (OB).75 RA. Kommersekollegiet, branntaksprotokoller Christiania, pakke 14, forandringer 1796-1797. Forstadsnr. 277.242


Fig. 4.30Bord brukt sekundært i en himling i Rådhusgaten 17. Murimitasjon med vekselvis røde og gule skiftegangermalt på tvers av stående panel. Foto NF.Murimitasjonen i Rådhusgaten 17 er et slående vitnesbyrd om at murverk ofte tjente somforbilde for overflatebehandling på trehus. Refleksjoner omkring den sparsomme viten viellers har om farger på trehus i Christiania og andre byer, innbyr til å trekke den slutning atmurhus var idealet man strebet etter (Holm, u.å.). Praktisk talt alle farger vi treffer påtrehusene kan oppfattes som etterligninger av stein eller murverk, eventuelt avpussarkitekturen som i sin tur benyttet steinimiterende farger. Rødfargen kan betraktes somen etterligning av rød tegl, okerfargen som gul tegl eller gul puss, og gul sandstein kan havært et utgangspunkt. Også de lyse gule og grå fargene som ble moderne under klassisismenkan forstås som utslag av samme tendens. Denne tolkningen av fargehistorien for trehus serut til å bli bekreftet av den etterfølgende gjennomgåelsen av overflatebehandlingen på byensmurhus.Farger på murhusTil tross for høy prestisje var murverk i tegl ikke noe som uten videre ble stilt til offentligskue. Gjennom hele Christiania-historien, og enda lenger tilbake i dansk byggetradisjon, serdet ut til at nakne murvegger med teglsteinens medfødte struktur og farge ikke har vært tålt,men alltid ”forbedret” med et strøk kalkfarge. Overmalingen kan vanskelig forstås som annetenn en idealisering av det foretrukne, men ufullkomne byggematerialet. 761600-tallets foretrukne behandling på danske murhus var rødkalking. Et tynt strøkmed kalkvann og rødt pigment skjulte uønskede fargeforskjeller i teglsteinen og mørtelstenkfra oppmuringen, slik at alt fikk en homogen tone (Lange 1996:16-20). I dette landet, hvormurverk bare opptrer sporadisk, dannet det norske byggemiljøet i liten grad sin egen tradisjon,men fulgte hovedsakelig danske forbilder. Alle undersøkelser bekrefter at rødkalking ogsåvar utbredt i det eldste Christiania. De fleste eldre murhus kan fremvise rester av slik maling;tydeligst kommer rødkalkingen til syne i en del av bakgården til Dronningens gate 11 fra1647, omkring porten og på loftet over svalgangen. (Fig. 4.31).Kongens gate 5 fra ca. 1640 hadde også rødkalking som første fargelag. 77 IChristiania som i Danmark kunne rødkalkingen ledsages av at fugene ble trukket opp i hvitt.Men strekene fulgte ikke alltid de egentlige fugene i murverket, og de bredte seg også over76 Forekomsten av mønstermuring både i rent murverk og i ”tavlene” i dansk bindingsverk synes å indikere at detbakenfor skikken fantes en tid da murverkets eget fargespill ble høyere verdsatt. Men også mønstermurverk blepå 1600-tallet fremhevet med maling eller rett og slett illudert på et tilfeldig underlag, slik som omtalt av BenteLange (1996, ill. s. 17).77 AA. Arno Bergs rapport etter bygningsundersøkelse ved rivningen i 1956.243


Fig. 4.31Dronningens gate 11. Parti av bakveggen på loftet over svalgangen. Den har opprinnelig stått synlig og harennå sterk rødfarge med opptrukne hvite fuger – også tvers over en bue i murverket. Foto Anne-Lise Reinsfelt.andre underlag. Arno Berg konstaterte at det også var brukt teglimiterende rødfarge påvegger av bruddstein i Kirkegaten 15 (Berg 1965:5). Fargeskjemaet ble brukt helt opp tilomkring 1750, eksempelvis ved den første fasadebehandlingen på Paléet. Rødkalking holdtseg også i København som motefarge til omkring 1750, men gjennom barokkperioden ble detmer og mer alminnelig å bruke lysere, steinimiterende farger i grått og gult. En mote som nokoppsto i København, men der bare ble et mellomspill, var maling med skifteganger i vekselvisgul og rød kalkfarge. Denne moten skulle derimot i Christiania virkelig bite seg fast og pregebyen gjennom hundre år, enda mer enn rødkalkingen.Som omtalt i kapitel 4.1.2 er idéen om maling i striper oppstått av selve teglmaterialetog murverksforbandet. Stein med overveiende gule løpere og røde kopper ga i kryssforbanden svak stripevirkning, slik det stadig kan erfares på nyrensede fasader på Rådhusgaten 19 ogOslo Domkirke. ”Man skal ikke ha arbeidet lenge med gammel byggeskikk her i byen for åha på det rene at all murbebyggelse så godt som obligatorisk har vært malt skiftevis gul- ogrødstripet, helst med hvite fuger” (Berg 1936). Det tidligste påviste utslag av skjemaet erantagelig ”Sehesteds dobbelte karnapp” på Akershus fra 1642 (Berg 1951:I,107). Da sammekarnapp ble fornyet i 1704, ble stripemalingen gjentatt (ibid., 137). Så sent som i 1740-åreneble dette fargeskjemaet vedlikeholdt på Domkirken (Berg 1965:33). I mellomtiden var det forkortere eller lengre tid å finne nesten på hver eneste husvegg i byen, både på ”grundmur” ogbindingsverk. Blant utvalgsgårdene er det sikkert påvist på Rådhusgaten 12, Dronningensgate 10 og Tollbodgaten 14, men har nok forekommet på flere.I 1600-årene ble detaljer i murfasadene fremhevet med kontrastfarge – enten de faktiskforefantes i avvikende materiale, eller bare ble malt som illusjon på ensartet underlag.Skikken må ha bakgrunn i den nordiske renessansestil som dominerte under Christian IV, ogsom hadde utspring i nederlandsk og nordtysk renessanse. På danske praktbygninger ble detbrukt detaljer i ekte gotlandsk sandstein som kontrastmateriale til tegl, slik vi kjenner fraBørsen, Rosenborg og en rekke slott, og fra fornemme byhus som ”Jens Bangs Stenhus” iÅlborg (Petersen 1988) eller Ellen Marsvins gård på Højbro Plads i København. Entilsvarende praktutfoldelse kunne aldri oppvises i Christiania, men tilløp er kjent fra gårdersom Rådhusgaten 19 og Kirkegaten 15. På den førstnevnte var det opprinnelig rødt murverkmed uvanlige svarte fuger. Mot denne bakgrunn var gesimser, vederlagssteiner og sluttsteinermalt i svart, noe overraskende i forhold til at forbildene var hus med tilsvarende detaljer i lysstein. Kirkegaten 15 hadde i 1630-årene rødkalkede teglimiterende murflater kontrastert medgrå border rundt vinduene og svart maling på de ekte hjørnekvadrene (Berg 1965:4f).244


Et alternativ til teglimiterende farger var hvitting med ren kalk. Arno Berg antok atkalkhvitting var fast skikk der underlaget var upusset steinmur, i motsetning til pussoverflaterog upusset tegl. På den hvite kalkflaten kunne det males imitasjon av kvadersteinsmur ved åtrekke opp ”fuger” i svart. Dette skjemaet er kjent fra Akershus gjennom 1600-årene (Berg1951:I,117f,137). Oslo Bispegård i Gamlebyen ble i 1731 hvittet og ”af pensled med sortefuger” og fikk gråmalte hjørnekvadre (Berg 1965:35). Etter 1750 slo de lyse fargeneigjennom for alvor, Paléet ble da hvitkalket få år etter at det var oppført med rødmalt mur.Forbildene til dette omslaget i fargemote kom igjen fra København, der sandsteinsimitasjoneri lyse grå eller gule farger ble dominerende under barokk og rokokko (Lange 1996:21-38).Arno Berg refererer til en fortegnelse fra 1778 over importerte bygningsmaterialer, hvor detnevnes ”røed og guul ordinair farve hvormed murbygninger i almindelighed overstryges”.Men samme år inntraff stilskiftet for alvor, idet Tollbodgaten 4 ble hvitmalt (Berg 1965:40).Hvitt, grått og nyanser av gult kom til å dominere bybildet i den klassisistiske perioden fraslutten av 1700-årene og langt inn på 1800-tallet, mens pussarkitekturen grep om seg.Fargehistorien gjennom Christianias første 200 år kan oppsummeres som en historie iskiftende fargemoter, fra kraftig rødt og gult til lyse steinfarger. Men felles for alle stadier idette forløpet er imitasjonsgleden. Alle fargeskjemaer bygger på ideen om å idealisere ellerperfeksjonere de foretrukne byggematerialene; først tegl, så klassisk kvaderstein. I en ettertidpåvirket av forestillinger om autentisitet og ekte materialer kan det fortone seg absurd åimitere tegl på et underlag av tegl, men hangen til imitasjon møtte neppe motforestillinger.Med dette utgangspunktet – steinimiterende maling endog på hus av stein – blir det lettere åse at tradisjonene for maling på trehus er utslag av nøyaktig samme tankegang, og at de ogsåforsøker å realisere de samme idealbildene.Farger på bindingsverkshus”Kraftige og vekslende Farver beherskede Hovedstaden, indtil Rokoko’en førte det hvide oggraa til Sejr”, skriver Chr. Axel Jensen (Jensen 1933:38) i sin bok om bindingsverk i danskebyer. Bindingsverkshusene bidro nok i høy grad til det fargerike bybildet som vi allerede erfortrolige med fra omtalen av murhusene, ettersom det er grunn til å regne med at utsagnetforan også gjaldt for bindingsverksbyen Christiania på 1600-tallet. Dokumentert faktiskkunnskap om fargene på byens bindingsverkshus er mangelvare, ettersom husene selv ikkeeksisterer og kildene sjelden sier noe om saken. Men når selve byggeteknikken – i hvert falletter kongens bud – var innført fra Danmark, er det sannsynlig at mye av dansk fargetradisjonogså fulgte med. Ut fra denne antagelsen er det hentet opplysninger fra dansk litteratur omoverflatebehandling og farger.Chr. Axel Jensen bebreidet den nasjonalromantiske arkitektgenerasjonen for å hadyrket ”det ægte Materiale” både i ny arkitektur og ved restaurering av kulturminner, og forderfor å ha latt bindingsverk stå ubehandlet. Han mente å kunne påvise at tømmeret vanligvisvar malt i renessansetiden, og viser til kilder som omtaler både grønn og brun farge før 1600.Hovedregelen gjennom perioden var å male tømmeret rødt eller rødbrunt, mens murtavleneble rødkalket og fugene – virkelige eller oppdiktede – trukket opp med hvit kalk. Dennebehandlingen bekreftes av Bente Lange for København i tiårene omkring 1700.”Møntmestergården” i Adelgade 78 hadde rødkalking både på tavler og tømmer, mensupplert med gildere farger – lysegrønt og mønjerødt – på de utskårne bjelkehodene (Engqvist1992:13). I Christianshavn står ennå et ørlite bindingsverkshus, Sankt Annægade 14, som gårtilbake til 1630-årene og dermed også til Christianias grunnleggelsestid. Etter påbyggingomkring 1720 ble det rødmalt, med kalk på tavlene og olje på tømmeret. Men opprinnelighadde det minimumsløsningen: hvitkalkede tavler og tjæret tømmer (Lange 1996:18f). Det78 Gjenreist i Købstadsmuseet Den gamle By i Århus i 1998. Avbildet her på fig. 4.38.245


fargerike bybildet bekreftes av eiendomsbetegnelser som ”den røde gård”, ”den hvide gård”og ”blågård”, og av Erik Pontoppidans utsagn fra 1730: ”Husene er almindeligvis medallehånde stærke farver anstrøget for udsmyknings skyld” (Lindberg 1996:II,55). På småhus iChristiania er det også rimelig å anta at det overveiende var hvit eller rød kalk på murtavlene,slik som på byens hus i ”grundmur”, mens selve bindingsverket kan ha vært tjæret, rødmalteller gråmalt. Kombinasjonen rødmalt bindingsverk og hvitt murverk kjennes fra Tanumkirkes sakristi og gravkapell i 1700-årene (Christie 1969:II,100). Ventelig fulgte fargeskikkenmed fra det nærliggende Christiania, som hadde levert bindingsverket.Opptrukne fuger var formodentlig nokså vanlig, som i København og på murhusene –hvite fuger på rød ”tegl” og svarte fuger på hvit kalk. I begge tilfeller aner vi den samme viljetil idealisering av materialet som allerede er drøftet for murhusenes del. Mønstermuring kansom i København ha forekommet, reelt eller illudert ved opptrekning av falske fuger.De tidligste sikre opplysningene om farger på bindingsverkshus i Christiania er å finnei rapporter fra bygningsundersøkelser av hus som nå er borte. Ingen av dem har vært særligmye eldre enn fra omkring 1700. Utvalgsgården Tollbodgaten 14 ble tidligere antatt å væreden eneste fra 1600-tallet, men dateringen til før 1661 må oppgis etter gransking av nyttkildemateriale. (Se s. 120). Hans Aall skrev at det én etasje høye huset i utgangspunktethadde ”blaamalet bindingsverk, utmuret med rød og gulmalede mursten”. Stripemaling somillusjon av skifteganger i gult og rødt styrker dateringen til omkring 1700, som må ha værtomtrent midt i perioden da slik maling var mest populær. Ved restaureringen på NorskFolkemuseum ble dette fargeskjemaet gjenopptatt, men utvendig vises ikke spor av denblåfargen som Aall skal ha observert. 79 Utvalgsgården Dronningens gate 10, reist etterbrannen i 1708, hadde i begynnelsen de samme gule og røde stripene på murflatene. (S. 156).Her var bindingsverket malt ”brunrødt”, altså med brunaktig rødt jernoksid som pigment,formodentlig med linolje som bindemiddel. Vinduer og port antas å ha vært gråmalt. PåAkersgaten 17 ble det i 1724 tilføyd et karnapp i bindingsverk, og det ble rødmalt både påtømmer og murtavler, antagelig fordi det skulle slutte seg til de røde lafteveggene. 80Rødmaling både på bindingsverk og murtavler forekom så sent som omkring 1760 påTollbodgaten 4 etter at Madame Munch hadde påbygget annen etasje på sitt hotell. Påmurflatene var det trukket opp ”tynne hvite fuger i 6½ cm tykke skift”. 81Malte skifteganger i rødt og gult var like vanlig på bindingsverk som på ”grundmur”.Slik behandling er dokumentert på 1600-tallshuset på Kirkegaten 20, hvor bindingsverket vargråmalt (Berg 1959:105-127). Samme fargeskjema hadde Kongens gate 18, hvorhovedfløyen ble reist på en eldre hvelvkjeller, kanskje tidlig i 1700-årene. Tilbyggene somkom til etter 1788 hadde mot bakgården tjæret bindingsverk og brunrødt murverk. 82Eksemplene viser at et gjennomgående trekk ved all fargesetting av bindingverkshus iChristiania til omkring 1780-90 var differensiering mellom selve bindingsverket og detutfyllende murverket. Hovedsakelig ble dette oppnådd ved hjelp av sterke kontraster.79 Gjennom etterkrigstiden ble bindingsverket oppmalt flere ganger i forskjellige nyanser av gråbrunt. Fargensom museet brukte i 1915 kan i tidens løp ha falmet, og ved suksessive oppmalinger ha blitt feiltolket, inntilresultatet ble en brunfarge. Dessverre har Aall ikke utdypet utsagnet, og heller ikke sagt noe om ulikefargeskjemaer fra de forskjellige byggeperiodene. Rester av blå maling er imidlertid påtruffet på innvendig sideav en del tømmer i annen etasjes yttervegg, men funnet er vanskelig å tolke. Pigmentet kan være pariserblått, ogi så fall må malingen dateres et stykke ut på 1700-tallet, gjerne til karnappets byggeår 1722. En tidligere ”blå”farge utvendig ville neppe ha vært basert på dyre blå pigmenter, men en tilnærmet blåtone kan og ble oppnåddmed svart kjønrøk. Er det en slik gråblå farge Aall har sett?80 AA. Arno Bergs rapport fra rivningen i 1938.81 AA. Arno Bergs rapport fra bygningsundersøkelser, datert mars 1931. Berg skriver i rapporten at dette var”en fasadebehandling som jeg ikke kjenner fra nogen anden gård i byen, og det er rart at den har været benyttether så sent som i 1750 årene”.82 OB. Arno Bergs rapport fra bygningsundersøkelser i 1923.246


Unntaksvis var både tømmer og mur rødmalt, men helst i forskjellige teknikker, og i minst etttilfelle med aksentuering av murverkets fuger.Mot slutten av 1700-årene tiltok skikken å rappe vegger i tømmer og bindingsverk, ogmange – kanskje de fleste – av de fargerike bindingsverksveggene forsvant bokstavelig talt fragatebildet, om ikke reelt. (Se s. 231-234). De få som ble stående synlig, synes etterhvert å hablitt malt heldekkende, uten skille mellom materialene. Av gamle fotografier ser dette ut til åvære tilfelle for utvalgsgården Tollbodgaten 14. Tendensen må kunne betraktes som enenklere parallell til den mer effektive løsningen med rapping. I den grad slik overmalingskjedde med kalkbasert farge, må den raskt ha blitt nedbrutt på tømmeret, slik at strukturen ibindingsverket snart ga seg til kjenne. Men mange hus beholdt likevel skillet mellom mur ogtømmer, enten det skjedde bevisst eller som utslag av forsømt vedlikehold. Eldre fotografierfra forstedene viser ofte bindingsverket tydelig, kanskje fordi det slett ikke ble vedlikeholdt.Mange av de eldste eksisterende forstadshusene har et værbitt bindingsverk der den gråbrunefargen kan være naturlig patina, eller i noen tilfeller rester av gammel tjære eller tjærebeis.En overlevelsesnisje for synlig bindingsverk var gavlene, som vistes når høye hushadde lave naboer, se fig. 4.1. Gamle byprospekter avbilder ofte hus der en kontrastrik gavl ibindingsverk stikker opp over tilstøtende takflater, mens fasaden presenterer seg mer moderneensfarget. Mye synlig bindingsverk overlevde også i bakgårdene, hvor man sjelden spanderterapping som på gatefasadene. Også her ble imidlertid både mur og tømmer som regelbehandlet ens med heldekkende maling – når bakveggene en sjelden gang fikk vedlikehold.Knapt noe bindingsverkshus i selve byen overlevde så lenge med eksponert fasade atden rakk å bli reddet av revurderingen som skjedde i den nasjonalromantiske epoken, daarkitekter og forskere begynte å interessere seg for byggeskikk fra nær fortid – også iChristiania. Økt anseelse for bindingsverket gjorde at det igjen kom for dagen, hvor detoverhodet fantes. Kontrasten mellom mur og tre ble gjenopprettet, oftest etter skjemaet lyst(hvitt eller gult) murverk mot mørkt tre (brunmalt eller tjæret), med Frogner gård someksempel. Det mest slående uttrykk for omvurderingen var Tollbodgaten 14, som gjenoppstotil nytt liv på Norsk Folkemuseum i 1915, oppstaset i fordums stripet prakt. Menmodernismen betydde et nytt tilbakeslag for bindingsverk, noe som i 1930-årene rammetbakgården på Rådhusgaten 12. Der ble bindingsverket fra 1810 slettpusset og utstyrt medfunkisklisjéen runde vinduer, og man gjetter at arkitekten helst hadde sett at materialet var”jernbeton”.Dekorativt utstyrTil det ”maleriske” bybildet, som forskere har fremkalt og vernere har beklaget tapet av, bidroogså andre dekorative detaljer enn fargene. Vi har bare sparsomme opplysninger og enda mersparsomme rester i behold. Endog de store praktbygningene mistet i tidens løp mestepartenav staffasjen, enten det skyldtes manglende vilje til å vedlikeholde utsatte elementer somforfalt raskt, eller bevisste ønsker om modernisering. Det siste motivet må ha vært sterkt tilstede ved ”forflatningen” som skjedde i 1700-årene, da hjørnehusenes gavler for en stor delble fjernet til fordel for valmede tak, og de fleste uregelmessigheter ble gjemt bak pusskapper.For bebyggelsen som er avhandlingens sentrale tema – de jevne byborgernes hus – erbåde kunnskapene og forekomstene minimale. Billedmaterialet er sparsomt, og kildene tause.Men noen slutninger lar seg trekke av det som vites om hus i større forhold.Prydgavler kjennes fra noen av de store murhusene fra før 1650. Rådhusgaten 19 harennå blindnisjearkader i tre høyder, adskilt med gesimser i mønstermuring. Avtrapningene varopprinnelig utfylt med hogne ornamenter i sandstein, slik de vises på modellen som ble lagettil byutstillingen i 1924. Disse ble omkring 1770 erstattet med en påmuring som ga gavlenerettlinjet kontur. På gårdens eldste del fra 1626 påviste Arno Berg byens eneste kjente247


svungne gavler i nederlandsk renessansestil (Berg 1936:29-31). Trappegavler har detantagelig også vært på flere store bygårder, både på de egentlige gavlene og på arkene, somdet var mange av. På Geelkercks perspektivtegning fra 1640-årene (fig. 2.7, s. 58) aner mansvungne eller avtrappede gavler på flere hus, bl.a. på Dronningens gate 15, ”Lagmannsgården”,senere Katedralskolen. Denne og flere andre vises også på Jacob Conings maleri avbyen sett fra Ekeberg i 1699, fig. 4.10. Det fremgår bl.a. at det gamle rådhuset på Torgethadde både tårn og trappegavler. Gamle fotografier viser også trappegavl på byens enestevirkelige gavlhus, Tollergården, Tollbodgaten 12, fig. 4.56. På Collettgården, Kirkegaten 15,har karnappet stadig en gavl av 1600-talls type, men nå i den formen den fikk etter at JamesCollett overtok huset i 1703 og utstyrte gavlen med skulpturer i sandstein.Kongens gate 3 kunne til 1890-årene oppvise en dekorert ark fra 1600-tallet,sannsynligvis forenklet på samme måte som gavlene på Rådhusgaten 19, fig. 4.32. Dennegården er et av de mindre murhusene, men kan ikke regnes til kategorien ”hus forsmåkårsfolk”. De få øvrige murhusene som tilhørte jevne borgere og lå på gatehjørner, kanha hatt lignende gavler. Men hus i laft eller bindingsverk, og de utgjorde flertallet, kanvanskelig tenkes med tilsvarende prydgavler. Det mest vidløftige man kan forestille seg, erutskårne eller utsveifede vindskier – men slike detaljer vet vi lite om. De eldste fotografieneav Rådhusgaten 26 viser gavlen med utsveifede vindskier, men de ser såvidt nye ut at de børoppfattes som ”historisme i tre”, og ikke som reminisenser av 1600-talls utsmykning.Fig. 4.32 Til venstre Kongens gate 3 før påbygging i 1890, med en type ark som kan ha vært vanlig i 1600-årene. Foto OB. Til høyre Torget i Christiania på utsnitt av kart fra 1600-tallet, med byens tinghus. Det har spirpå begge gavlene, antagelig et uunnværlig innslag på datidens hus, se også fig. 4.33.Fig. 4.33 Til venstre ”brandstage” fra København, ca. 1650. Illustrasjon hentet fra ”Randers Bindingsværk”(Jensen 1987:49). I midten gavlspir eller ”brand” fra Sandbu i Vågå, etter Nicolaysen: ”Kunst og Haandverkfra Norges Fortid”, 1886, pl. XXIV. Til høyre spiret fra Rådhusgaten 26 i Christiania, nå i Norsk Folkemuseumssamling. Foto Anne-Lise Reinsfelt.248


En uadskillelig del av en 1600-talls prydgavl var vindfløyen eller spiret i smijern, kjent framange eldre avbildninger. Norsk Folkemuseum har tatt vare på spiret fra Rådhusgaten 26med initialene MADH og årstallet 1668. (Fig. 4.33). Denne detaljen kunne også anbringes påhus i laft eller bindingsverk, og kan ha vært nokså vanlig på jevne borgerhus. Sannsynligvishadde de fleste gavler i 1600-årene en eller annen form for gavlprydelse, men mer vanlig ennsmijernsspiret var vel et trespir, en ”brand”, på dansk kalt ”brandstage ” eller ”husbrand”.Denne skikken kjennes som relikt opp mot nyere tid fra bygder mange steder i Norden, og måha vært utbredt i byene tidligere. Trespir eller brander vises på ett av laftehusene i Gamlebyenpå Conings maleri fra 1699, fig. 4.42.Forekomster av steinhoggerarbeider var sjeldne nok på store murgårder; de fleste somkjennes fra før 1700 er allerede nevnt. Fraværet av dekorativ steinskulptur er overraskende ilys av de mange fint hogne gravsteinene som er bevart, og i sammenligning med andre byer –særlig Stockholm. Men på småborgernes hus forekom neppe slike detaljer. Fra 1700-årenekjennes noen flere eksempler på steinskulptur, bl.a. noen tavler med stolte eieres våpenskjold.Om ”bilthuggerarbeider” i tre er det også sparsomme opplysninger, bortsett fra den føromtalte knektbårne gesimsen på Øvre Slottsgate 2. (Fig. 4.23). Men treskulptur var nok merutbredt i 1600-årene enn det kan se ut til av mangelen på eksempler og kildenes taushet, ogdet var underlig om intet bindingsverkshus i det minste skulle ha hatt en ”dørhammer” 83 medinskripsjoner, som det var så mange av i danske byer. Etter 1700 ble klassisk arkitektoniskomramming av porter og dører vanligere, og mye av dette utstyret ble utført i tre og prydetmed treskjæring. 84 Men i Christiania rådet generelt en stor nøkternhet, og på de enkleregårdene har det vært lite av slikt.Én type fasadeornament som virkelig vant Christiania-borgernes hjerter, varmurankeret eller ankerjernet. Dets basale funksjon er å sikre forbindelsen mellom en bjelkeog den murveggen den er innlagt i. Med ankerjern på begge sider kan bjelken tjene somstrekkbånd på tvers av bygningen og holde ytterveggene sammen, og dermed også sørge for atden selv hviler trygt på opplegget i muren. Ankeret består av en alenlang jernstang som festestil siden av bjelken med kramper eller nagler og ender i et utsmidd øye nøyaktig i murlivet.Øyet griper om et sluttstykke med tilstrekkelig vidde til å gi sikkert feste. Bare sluttstykket ersynlig, og derfor blir dette alene i dagligtalen betegnet som murankeret eller ankerjernet.Fig. 4.34Til venstre muranker fra Dronningens gate 11, vegg mot bakgården. Foto Anne-Lise Reinsfelt.Til høyre Tollbodgaten 30 gjenreist etter brannen i 1686 av Lars Christensen. Ankerjernene ble overflyttet tilden nye gården, oppført i 1898. Utsnitt av fotografi av Fr. Næser, 1883, Oslo Bymuseum.83 Dansk ’dørhammer’ = overligger eller drager over portåpningen.84 Et eksempel er det arkitektoniske utstyret som Ivar Anker anbrakte på Storgaten 36 i 1770 (Berg 1965:39).249


I sin enkleste form er ankerjernet bare en loddrett stang, smidd svakt kileformet eller med enhake, så den ikke av sin egen tyngde kan gli ut av øyets grep. Slike enkle ankerjern varstandardløsningen for upretensiøse murhus, og mange var å se i bybildet – i uniformerterekker på nøkterne hus, og innimellom og på lite iøynefallende steder på hus med rikereutstyr. Men en smed lot det sjelden være med den enkleste formen. Ofte ga han ankeret etoverskudd i form av en utsmidd bladformet ende, et opprullet blad, eller volutter med elleruten forgreninger. Siden ankerjernene vanligvis er koblet til hver bjelke i etasjeskillet, dannerde ofte sammenhengende rekker med avstand som disse. Oppstillingen på geledd inviterte tilå utvikle ankerjernet videre fra ornament til tegn – skrifttegn eller talltegn. Overalt i Nord-Europa finnes ankerjern som danner inskripsjoner – navn, initialer, årstall eller frommesentenser. Men neppe noe sted var skikken så utbredt som i Christiania. Her fikk annethvertmurhus slike inskripsjoner i 1600-årene. De fulgte med fra gamle Oslo 85 (fig. 4.42) ogopptrådte allerede på det første kjente murhuset på Rådhusgaten 19 i 1626. Nesten alle destore bygårdene hadde tekster i smijern; mange finnes stadig, og én særlig berømt tekst bleflyttet over på nybygget da det gamle huset ble revet i 1898. Det var Lars Christensen sometter den ødeleggende brannen i 1686 fikk oppført et solid murhus på Tollbodgaten 30, ogklok av skade utstyrte det med innskriften ”Gud wære med os 1689”. (Fig. 4.34).De åtte utvalgsgårdene har lite av denne rikdom, slik det kunne ventes når kriteriet varjevne borgerhus. Bare to er helt eller delvis av murverk, og begge er slike som vokste gradvisved til- og påbygging, slik at det var desto mer forståelig at man ønsket å gi dem et helhetligpreg ved hjelp av tykk puss. Kirkegaten 18 er borte, og om det skjulte seg ankerjern underpusslaget, er umulig å vite. Kanskje ikke, for ”grundmur” fantes bare i én fløy av førsteetasje, og da hadde det neppe ankerjern i utgangspunktet, og fikk det heller ikke vedpåbygging i bindingsverk. Men på Rådhusgaten 12 kom ankerjern av enkleste type til syne ietasjeskillet, gjemt bak tykk puss. De var antagelig kommet til da huset i to omganger blepåbygget med murverk.På Revierstredet 5 fantes til nylig et overraskende sent eksempel på talende ankerjern.På gavlen sto skrevet: ”ML & SML 1790”, etter bøkkermester Michael Lorentzen og hustruenSesilia Maria, som ombygget huset det året. 86 Bruken av ankerjern overhodet vedvarte lengeetter at fenomenet ble umoderne i andre land. Det ellers helt moderne bypaléet som MortenLeuch oppførte i Rådhusgaten 13 i 1750-årene fikk rikt utformede ankerjern på et tidspunktda slikt var utenkelig i København. Forkjærligheten for ankerjern må betraktes som etprovinsielt trekk, i likhet med det like langvarige forholdet til malte skifteganger i gult ogrødt. Men så nøktern som Christiania-arkitekturen ellers var – og særlig som den ble utover i1700-årene, nesten totalt blottet for relieff i fasadelivet – er det forklarlig at man trofast holdtfast ved enkelte elementer som kunne live opp en forøvrig tørr fasade.4.2.4 Port, trapp og svalPortByhuset lukket seg avvisende mot den offentlige siden, men åpnet seg innbydende mot denprivate gårdsplassen. Dette var hovedregelen for organisering av bygårder gjennom toårhundrer i de fleste byer både i Danmark og Norge 87 . Den kan ha sammenheng medtradisjonell gårdsbebyggelse i begge land, det nokså tett kringbygde norske tunet og den85 Bispegården i Oslo ble i 1623 ombygget og utstyrt med kongemonogram og årstall i smijern.86 AA. Notat og oppmåling ved Arno Berg, 1957.87 Det samme gjelder svenske byer, der gårdrommene vanligvis var omsluttet av bebyggelse, først med uthus,senere med boliger ut mot gaten (Paulsson 1950).250


danske gårdsplass omgitt av sammenbygde ”længer”. Noen gatedør hadde man ikke bruk for,unntatt når det ble drevet krambodhandel eller skjenkestue.Den lukkede fasaden ser ut til å ha vært det høyborgerlige ideal i byens første år, mensgatedører ifølge Arno Berg var mer vanlige blant småkårsfolk. Da ble det gjerne bygget etlite bislag foran døren, et sted hvor vektere kunne søke ly og det kunne drives småhandel(Berg 1965:5). Senere gikk tendensen i motsatt retning, slik at en monumental gatedør ble etstatussymbol, mens den jevne bebyggelsen ble mer lukket. Vi har et litterært vitnesbyrd omgatedøren og gatetrappen fra Conradine Dunkers barndomshjem i Øvre Slottsgate 7 i 1780-årene. "En Søndag Eftermiddag sad jeg paa vor Gadetrappe at see paa de Forbigaaende, dabegyndte der at regne Mandler og Rosiner ned over mig, jeg saa i Veiret og blev intet vaer,men da Regnen begyndte paa nyt, saa jeg vor Fader i Vinduet af sit Værelse ovenpaa. Dettekjære Minde aflokker mig endnu blide Taarer." (Dunker 1871:3). Gatedøren i tollinspektørHansteens fornemme hus ble imidlertid fjernet av en senere eier rett etter 1800. (Ibid.,399).Ikke før på 1800-tallet ble det i større utstrekning åpnet gatedører i forbindelse med entiltagende kommersialisering av sentrum. Detaljhandel og kontorvirksomhet overtok mye avdet tidligere boligarealet etter beboere som flyttet til mer perifere leiegårder og villaer. Detilknappede fasadene ble også perforert og gjort mer transparente av butikkvinduer.Men i undersøkelsesperioden var porten vanligvis det eneste angrepspunktet. Ingen avutvalgsgårdene hadde gatedør tidlig i 1700-årene, så langt det kan bedømmes, bortsett fraFred. Olsens gate 13 i en kortere periode. Senere fikk noen av dem krambod med dør tilgaten, slik som Kirkegaten 18, Tollbodgaten 14 og Dronningens gate 10. Men alle hadde etportrom bredt nok til å kjøre inn, hvis det var plass. Det eneste unntaket i så måte varAkersgaten 17 med en så trang tomt at det nesten ikke ble areal til noen bakgård, slik atinnkjørselen ble innsnevret til en passasje. Porter var solide stengsler som gjorde gården til enuinntagelig festning. Vanligvis dannet portrommet en utsparing gjennom bygningskroppen,også om huset bare hadde én etasje – takverket og loftet ble forlenget ut over portåpningen tilen bærevegg på motsatt side, slik vi kjenner det fra Fred. Olsens gate 13. Men når huset ikkefylte ut hele tomtebredden, kunne innkjørselen være uoverdekket. Rådhusgaten 9 ogTollbodgaten 4 er eksempler på gårder med separate, lavere portbygninger i bindingsverk, enløsning som kan ha vært mer vanlig i byens tidligste år. 88De eldste portene var laget av pløyde planker med labanker på innsiden, og utvendigkledd med profilert panel, ofte skråstilt så det dannet ”fiskebensmønster” eller merkompliserte mønstre. Fig. 4.35 viser porten i Dronningens gate 10, med ett stort portblad forkjørende trafikk og en mindre dør for gangtrafikk på den ene siden. Den var formodentlig fragårdens opprinnelsestid omkring 1710. En lignende port, men med et enklere mønster i detutvendige panelet, er rekonstruert i Tollbodgaten 14 etter flytting til Folkemuseet. 89 Beggedisse er enfløyede, men med en mindre gangdør på siden. En tilsvarende port har den mer88 Portbygningen på Rådhusgaten 9 vises på oppmålingstegninger fra 1752 i Riksarkivet, da gården ble innredettil bruk for Krigsskolen. Kopier og avskrift NF manuskriptsamling nr. 57. Portbygningen på Tollbodgaten 4(Thomsegården) ble reist av hotelleier Kirstine Munch i 1778. Den var et lite selvstendig hus som i tillegg tilporten rommet fjøs, stall, vognremisse og locum. Bygningen ble oppmålt i 1780-årene i forbindelse med påtenktinnkjøp til tollbod, gjengitt av Arno Berg (1945).89 Fotografi og oppmåling fra før flyttingen viser en Louis-seize-preget port, men den ble åpenbart funnet å værefor moderne for det tidsbildet museet ønsket å vise. I et notat i museets arkiv er anført: ”Den nuværende portdører gjort mere oprinnelig”. Materialene i den nåværende porten ser ut til å mangle eldre malinglag og later til åvære nye fra mellomkrigstiden. Hengsler og beslag ser derimot ut til å være fra 1700-tallet. Det er mulig atdisse ble beholdt ved en senere modernisering av porten, og brukt om igjen ved restaureringen på museet.Porten er til forveksling lik den som fantes på Skippergaten 17, se rekonstruksjon kap. 3.2.5. Gården ble revet i1938, etter at Tollbodgaten 14 sto ferdig gjenreist. Kan det tenkes at porten ble tatt ut fra Skippergaten 17 ogovertatt av Folkemuseet noen år før, da ”håndverkergården” ble innredet omkring 1930? Eller ble den brukt somforbilde for rekonstruksjonen på Folkemuseet? Mest sannsynlig det siste.251


herskapelige Dronningens gate 11, også den en-fløyet, men med utsparing for en gangdør. 90På større bygårder og videre utover på 1700-tallet ble det mer alminnelig med to-fløyedeporter, men også da stundom med en mindre gangdør i ett av portbladene, slik som på Collettgårdenfra Kirkegaten 15. Denne porten fra omkring 1750 viser et trekk som peker fremover– et rammeverk med fyllinger som utvendig kledning, istedenfor bord. Den omtrentsamtidige porten til Morten Leuchs nybygg på Rådhusgaten 13 (Stiftsgården) var enda mermoderne utformet (fig. 4.35). Den hadde to portblad med gjennomgående rammeverk ogfyllinger. 91 Slik ble porter vanligvis konstruert mot slutten av 1700-tallet og videre gjennom1800-tallet, de fleste nokså nøkternt utformet, men noen med rikere utstyr i rokokko ellerlouis-seize stil. 92 Utvalgsgården Fred. Olsens gate 13 er med sine enkle klassisistiskefyllinger representativ for denne sene tradisjonen.Fig. 4.35Til venstre port i Dronningens gate 10. En-fløyet portblad med labanker og utvendig panal, utspart gangdør.I midten innsiden av porten fra Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1750-årene, nå på Norsk Folkemuseum. Etterakvarell av P. Blix, OB. Til høyre innsiden av en to-fløyet labankport med gangdør i Mariboegården, Prinsensgate 20, oppført 1810. Foto Væring, NF.Portåpninger i bindingsverk var overdekket med en kraftig utvekslingsbjelke, understøttet avskråstivere i øvre hjørner, slik som på den restaurerte Tollbodgaten 14. Utførelsen var ogsåden mest alminnelige i København og ellers i Danmark. 93 Langt tilbake kan det også iChristiania ha eksistert mer forseggjorte portomramninger med utskårne sidestolper og”dørhammere” som i danske byer på 1600-tallet, men ingen slike er bevart eller avbildet. Imurhus var portåpningene enten overdekket med bue, halvsirkelformet, segmentformet eller ikurvhanksform, eller med en kraftig bjelke innlagt i murverket. Overdekning med bjelke erbevart i Rådhusgaten 7 og nabogården Dronningens gate 11, i sistnevnte med et omhyggeligutskåret profil i underkant av bjelken, en utførelse som var utbredt omkring 1750. 94Bueåpningene på bevarte eller avbildede hus er gjennomgående svært enkle. Bare unntaksvisopptrer rikere arkitektonisk utstyr, slik som på Rådhusgaten 13.90 Porten i Dronningens gate 11 er en moderne rekonstruksjon fra 1970-årene ved forfatteren, med utgangspunkti det intakte smijernsutstyret som hadde vært gjenbrukt ved en større ombygging i 1870. Portens oppbygning oginndeling kunne dermed med stor sikkerhet rekonstrueres, selv om detaljer som det utvendige panelet er frittkopiert etter forbilder fra samtidige porter. Antagelig var den laget i 1758, årstallet på tavlen over porten.91 Porten ble ved rivningen overtatt av Norsk Folkemuseum og gjenoppsatt i ”Bysamlingen” på museets torg.92 Tollbodgaten 19 har stadig en rokokkopreget gateport, den eneste i behold av sikkert mange flere i sentrum.93 Se for eksempel de tallrike ”mestertegningene” i Akademiets arkiv, som må antas å vise tidens danskestandardutførelse. Et eksempel er gjengitt i fig. 5.10.94 Samme utførelse fantes både på Paléet (Fred Olsens gate 2) og på Kongens gate 5. AA, Kongens gate 5, notatved Arno Berg etter nedrivning 1956.252


TrapperGatedører var sjeldne, og derfor også gatetrapper. På 1600-tallet og 1700-tallet forekom demest i forbindelse med kramboder. Bare herskapelige hus hadde en sjelden gang gatedør medtilhørende trapp, neppe de jevne borgerhusene som er avhandlingens tema. Tidlige gatedørerkjennes fra Rådhusgaten 5, Tollbodgaten 1 fra omkring 1710, og noe senere fra Collettgården,Kirkegaten 15. I alle disse eksemplene opptrer inngangene i monumental sammenheng. Denopprinnelige utformingen av trappene er ukjent for all tre; de eldste fotografiene viser dembare etter ombygging.I denne forbindelse er det verdt å minne om at mange hus hadde vesentlig høyerekjellere i byens første tid, se kap. 4.2.2. Det betydde at eventuelle trapper mot gaten ville blisvært lange og plasskrevende, og rettløpstrapper vinkelrett på fasaden nesten utelukket. Tilkramboder i slike situasjoner kunne det imidlertid bli laget temmelig lange trapper langsveggen, slik de vises på eldre fotografier, for eksempel fra Prinsens gate 19.Bakgården var adkomstsiden hos de fleste. For hus i én etasje var det som oftest barenoen få trappetrinn opp til inngangsdøren. Men når kjelleren raget høyt over terrenget, kunneman gripe til den løsningen som ellers var den gjengse for hus i to etasjer. UtvalgsgårdenFred. Olsens gate 13 har, til tross for bare én etasje, en fullt utbygget svalgang langsbakveggen. Fordelen var at ett trappeløp kunne gjøre tjenesten, og likevel gi individuelladgang til hvert rom i etasjen. Trolig var lavtliggende svalganger mer alminnelige i eldre tid.Hus i to etasjer ble gjennom undersøkelsesperioden vanligere. Én løsning for adkomsttil annen etasje var å legge trappeløpet til en særskilt bygningskropp, som et utbygg eller tårnmed vindeltrapp. Dette var den herskapelige modellen med middelalderlige aner, lånt fraadelens og øvrighetens boliger, og representert i Christiania ved tårnene på Akershus slott. Iden borgerlige bebyggelsen fikk den bare noen få utslag. Noen borgerhus hadde trappetårn:Rådhusgaten 7 og 9, Dronningens gate 15 og Kongens gate 1. Et lignende tårn hadde ogsåbyens første rådhus, Nedre slottsgate 1, på Jacob Conings byprospekt fra 1698 (fig. 4.10). Tilsamme kategori må kanskje regnes trappehuset på Rådhusgaten 19. Men det var resultatet aven senere ombygging omkring 1650-60, formodentlig byens eldste trappehus med repostrappeller ”italiensk” trapp (Berg 1936:33-36). Men frittstående trappetårn eller trappehus forblesjeldne. Hovedregelen var en mer eller mindre åpen trapp inne i eller i tilknytning til en svallangs bakgårdssiden. Slik var den opprinnelige løsningen både i Rådhusgaten 7 95 og 19.En tanke som sjelden falt noen inn før 1700, var å legge trapperommet innenfor selvebygningskroppen i mur, bindingsverk eller laft. Slike ideer fikk ikke gjennomslag før de eldreplantypene med gjennomgående rom på rekke ble avløst av planer med dobbeltrom ogmidtgang. Den tradisjonelle løsningen var svalen langs hele eller deler av overetasjen, medtrappeløpet innarbeidet, og med mulighet til å gi alle rom direkte og likeverdig adkomstutenfra.SvalgangerSom type regner man at svalgangshuset oppsto i middelalderens byer og tidlig ble importertog tilpasset norsk lafteteknikk, bl.a. på Bryggen i Bergen. I 1600-årene var typen utbredt iTrondheim og i byene på Østlandet, og etterhvert også i landdistriktene – i første omgang hosadelen, slik det er gjort rede for på side 52 og 104.Den eldste påviste svalgang fantes på Rådhusgaten 19 før den ble avløst av detnåværende trappetilbygget. Arno Berg mener at den hang som en åpen balkong, utenoverdekning, langs det meste av bakveggen på hovedhuset. Opp til denne førte en rettløpettrapp i forlengelsen ut mot Torget, også denne uten tak over (Berg 1936:31). De fleste95 Byantikvarens arkiv, planrekonstruksjoner ved Manfred Rode, 1974-79.253


ygårder med forhus i to etasjer hadde antagelig lignende svalganger på baksiden. Modellenuten tak skulle imidlertid raskt bli oppgitt – av naturlig årsaker, slike svalganger forfalt velsnart. Det faste mønsteret forble lenge overdekkede, men ellers åpne svalganger medbrystninger. Til å begynne med var de som regel båret av de utkragende bjelkene fra selvebygningen, mens det senere ble mer vanlig å gi dem en separat understøttelse med egnestolper. Det er lett å forestille seg at understøttelsen kunne komme senere, som følge av at defremskytende bjelkeendene forfalt.Fig. 4.36 Bakgårdsmiljø i Kirkegaten 7 med åpne svalganger på alle fire side av gårdsplassen. Arealet undersvalgangen på hovedhuset er senere innebygget. Merk den frittstående vindeltrappen og tegnene på atsvalgangene ble sett på som trivelige oppholdssteder. Foto NF.Svalgangene var først og fremst kommunikasjonsarealer, uunnværlige adkomstveier til allerom i øvre etasjer, og alltid tett forbundet med en trapp. Den kunne ligge med ett løp på langsi svalen og oppta halve bredden eller mer, eller med to rette løp i hele bredden, men da på enytre side, hvor passasje var unødvendig. Alternativt kunne trappen ligge innenfor ensidebygning, eller i et mellomrom mellom to bygninger, men med full åpning ut motsvalgangen. Den kunne også ligge som et tilbygg til svalen ute i gårdsrommet, slik som påDronningens gate 10 eller Kirkegaten 7, fig. 4.36.Fig. 4.37 Bakgårder med svalganger i nedre del av byen. Til venstre Lille Strandgate 4, til høyreSkippergaten 14. Etter akvareller av Henrik Helliesen, Oslo Bymuseum.254


Svalganger var like anvendelige på uthus, hvor de som på hovedhusene ga adkomst tiloveretasjen. Ofte var det sval foran alle fløyer, slik at bakgården var omkranset avsvalgangenes karakteristiske rekkverk på fire sider. (Fig. 4.36,37). Hvis to fløyer medsvalganger møttes i et hjørne, var det som regel forbindelse mellom svalgangene, slik at dedannet sammenhengende passasjer mellom fløyene, i noen tilfeller rundt hele gården.Svalen dannet en mellomsone mellom ute og inne, et tørt, men uoppvarmet areal somnok ble brukt til opphold i sommerhalvåret; et sted hvor mange slags sysler kunne drives ibedre lys enn innendørs. Til å begynne med var svalene åpne, med brystninger av tettstiltetiler med eller uten utsveifninger, eller med balustre. Senere ble det vanlig å tilfredsstille øktekrav til komfort ved å lukke dem med bordvegger i full høyde, slik det skjedde i Rådhusgaten12 på 1700-tallet. I tiårene omkring 1800 ble svalgangene i tiltagende grad bygget inn medtette yttervegger, slik at de fikk mer karakter av innelukkede og klimabeskyttede korridorer.Dette skjedde bl.a. i Collettgården (Kirkegaten 15) og i Dronningens gate 11, som begge fikksvalsvegger av utmurt bindingsverk. Det samme fikk Rådhusgaten 12 ved den storeombyggingen i 1810. Der ble svalen samtidig utvidet i bredden fra 2½ til 4½ alen. 96 Det nyetilbygget fikk mer karakter av en utvidelse av selve huset enn av en tilbygget svalgang, oginnholdet ble snarere et trapperom enn en tradisjonell sval. Man kan velge å oppfatte det somen utvidelse fra enkelt til dobbelt grunnplan, slik det ble gjennomført i mange hus. Likevelomtalte branntakstene det som ”en tilbygget indlukket Gang af Muur og Bindingsværk”. 97Da skikken med innelukkede svalganger festnet seg omkring 1800, ble det vanlig ålegge husets formelle hoveddør til den enden av svalen som vendte mot innkjørselen.Beboere og besøkende kunne da stige tørrhodet direkte inn fra en vogn. Slike inngangspartierfantes bl.a. i Rådhusgaten 12 og Dronningens gate 11 og 15 (Departementsgården, mnr. 39).Konstruktivt inntar svalgangene i Christiania og andre østlandsbyer en mellomstillingmellom fremmed bindingsverk og hjemlig stavverk, og eksemplene danner til sammen etkontinuum av overgangsformer. Sannsynligvis er de lokale løsningene en slags hybridertuftet på to tradisjoner. Én er den gamle svalskonstruksjonen som kjennes fra middelalderensloftsbygninger og som ble videreført etter reformasjonen i svalene på loft og stuer i bygdene.Disse konstruksjonene er sjelden selvstendige, de opptrer omtrent alltid som lettere utbygg påhus der kjernen er laftet. De kan betraktes som ”vokst ut av lafteverket” ved utstrakt bruk avrundtømmer istedenfor firhogne materialer, særlig i horisontale ledd, som dessuten kan værelaftet sammen i hjørnene. Staver er gjerne brede planker eller har rundt tverrsnitt, og de kanri med kløftet ende over sviller eller svillekryss. En svalsfront i denne tradisjonen kan halange spenn, ujevn avstand mellom stavene og mangel på korrespondanse mellom staver ogbjelker.I sterk kontrast står svalgangene på eldre danske byhus. De ser ut til å springe merdirekte ut av bindingsverkstradisjonen og kan betraktes som utvidelser av konstruksjonen iselve huset. Her er materialdimensjoner og tømmerforbindelser de samme som i utmurtbindingsverk, og i de eldste eksemplene finnes den samme jevne faginndelingen ogkorrespondansen mellom stolper og bjelker. ”Møntmestergården” fra Borgergade iKøbenhavn, nå på ”Den gamle By” i Århus, har hatt åpne svalganger med faginndeling som ibindingsverket innenfor (Engqvist 1992:12-14). Stolper og rekkverk er ikke bevart, menantas å ha vært rikere utskåret og profilert enn på den skjematiske tegningen i fig. 4.38.Det synes ikke urimelig å anta at svalgangene i norske byer har hentet forbilder bådefra den danske tradisjonen, formidlet gjennom Christiania som importerte den sammen medbindingsverksteknikken, og fra hjemlig tradisjon knyttet til laftebygging. Man ville vente atdenne situasjonen frembrakte hybride løsninger, og at det skjedde en utveksling av ideer96 Bredden på 2½ alen gjelder annen etasje. I første etasje var svalen før 1810 2¼ alen bred, slik at den hadde enutkragning på 6” eller en stokkbredde i etasjeskillet.97 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 13, fol. 95 b.255


Fig. 4.38Til venstre Møntmestergården fra Århus, gårdssiden med åpne svalganger på begge fløyer. Etter Engqvist,1992. Til høyre svalgangshus fra Viker i Modum, nå på Drammens Museum. Rekonstruksjon ved Jo. Sellæg avsituasjonen ved slutten av 1600-årene, etter Sellæg, 1992.mellom by og bygder. Spørsmålene er ikke nærmere undersøkt i avhandlingen, men defortjener å bli gjenstand for fremtidig forskning. I mellomtiden synes en slik hypotese å blibekreftet av tilgjengelig materiale. Tømrerne som formet svalene på mange storgårder iGudbrandsdal må åpenbart ha hentet forbilder fra byens bindingsverk. Eksemplene på svalermed firhugne materialer og bindingsverkets tømmerforbindelser er mange. Svalgangshuset påViker i Modum har vært betegnet som et ”byhus på landet”, og det kan stå som et eksempelpå en sammensmelting av de to tradisjonene. (Fig. 4.38). Mange gårder fra Christiania ogforstedene har likhetstrekk med dette.SvalgangstakSvalgangene hadde i noen tilfeller selvstendige tak, uavhengig av hovedaket. Slik var detbl.a. i utvalgsgården Tollbodgaten 14, der svalen er kommet til samtidig med påbyggingen avet opprinnelig enetasjes hus, se kap. 3.2.3. Løsningen er her en naturlig konsekvens avutbyggingsforløpet, og slik ser det også ut til å være andre steder der svalgangen bygges inntilen allerede eksisterende bygningskropp, eventuelt hvis den blir fornyet. På Tollbodgaten 14og i mange lignende situasjoner måtte svalgangstaket gis en slakere vinkel enn hovedtaket forat det skulle få tilstrekkelig høyde ytterst, ettersom tegltekte tak gjennomgående var temmeligbratte. På 1600-talls gårder var vinkelen nær 60°; hundre år senere omkring 50°.Laftehusene dannet en kategori hvor takvinkelen tradisjonelt var mye slakere. Fordem fulgte takvinkelen landsens tradisjon, antagelig med utspring i torvtekking. Kjente byhusi tømmer, bl.a. utvalgsgårdene Akersgaten 17 og Fred. Olsens gate 13, hadde takvinkleromkring 30°. Det tillot å følge landsens skikk også for overdekning av svalgangen, nemlig åforlenge hovedtaket i samme plan, uten at hodehøyden ble umulig lav. I tverrsnitt fikk taketda en asymmetrisk form, mens mønet fulgte midtaksen i den egentlige bygningskroppen.Unntaksvis kunne også brattere tak bli forlenget ut over svalgangen, slik som påbindingsverkshuset i Dronningens gate 10, hvor kneveggen på loftet likevel ga en akseptabeltakhøyde ytterst i svalen.På hus i mur og bindingsverk ble det etablert et annet mønster, som kan utledes av deforholdsvis mange kjente husene fra 1700-tallet. På nybygg (eller hus påbygget til to etasjer)ble taket vanligvis lagt symmetrisk over den samlede bredden av bygningskropp og svalgang,uten sammenfall mellom mønet og midtaksen i selve huset. Slik ble taket konstruert påutvalgsgården Rådhusgaten 12 da huset ble forhøyet til to etasjer i 1700-årene, og pånabohuset Rådhusgaten 14 da dette fikk et tilsvarende påbygg (Roede 1989:75). Sammeløsning fikk formodentlig også Akersgaten 15. Hvis en ny eller bredere svalgang ble bygget256


inntil et hus der den eksisterende takkonstruksjonen skulle beholdes, la man fortrinnsvis nyesperrer ovenpå de gamle, fra det gamle mønet til den nye remmen (stavlegjen) i svalensyttervegg. Denne løsningen ga en asymmetrisk takform, kjent også fra Rådhusgaten 12 etterombyggingen i 1810 (fig. 4.39) og fra Tollbodgaten 14 (kap. 3.2.3).Fig. 4.39Snittet til venstre av Rådhusgaten 17, et tømmerhus fra 1600-årene. Det følger tradisjonen for laftehus, medtaket forlenget ut over svalen. (Etter oppmåling av Arno Berg, AA). Til høyre snitt av Rådhusgaten 12 i trefaser, etter Roede, 1989. Skyggelagt kontur viser det første murhuset med taket symmetrisk over selve bygningskroppen.Den samtidige svalgangen (ikke vist) hadde antagelig et selvstendig, slakere tak. Ved påbygging på1700-tallet (hel strek) fikk huset det typiske tverrsnittet for byhus, med taket symmetrisk over den samledebredden av hus og svalgang. Ved utvidelsen i 1810 (stiplet strek) ble taket asymmetrisk etter påforing.4.2.5 VinduerDen generelle vindushistorien, kjent gjennom adskillige populære fremstillinger, er troliggyldig også for Christiania, skjønt det må understrekes at de forskjellige vindustypenerimeligvis har vært å se i byene tidligere enn i bygdene. 98 Det skyldes ikke bare at byene varførst ute med de fleste nyheter, men også at vindusglass ble levert gjennom byene og atglassmesterfaget i prinsippet var forbeholdt byborgere. Her er det ikke nødvendig å repeterestoffet grundig, men bare skissere noen hovedtrekk som kan belyse sentrale problemstillinger.Vinduer med glass var godt etablert i borgerlig byggeskikk da Christiania ble anlagt,og vi må gå ut fra at alle hus fikk slike allerede i starten, ikke bare de store murhusene. Det erimidlertid bare fra disse vi har konkret kjennskap til de eldste vindustypene; forøvrig må vinøye oss med antagelser basert på andre kilder – hovedsakelig samtidig utenlandsk billedstoffog senere eksempler i bygdene.Høye vinduer i murhusDe store murhusene på 1600-tallet hadde vindusåpninger med forholdsvis standardisertebredder omkring 130-140 cm og høyder fra 150 til 180 cm. De var i alminnelighetoverdekket med kurvhanksbuer, og buesegmentet var utmurt med horisontale skifteganger,98 For en mer utførlige fremstilling av norsk vindushistorie vises til Roede (1980). Glassverkenes historie erbehandlet i Amdam (1989). Dansk vindushistorie er å finne bl.a. i Jørgensen (1945); svensk vindushistorie iLundkvist (1988). Jørgensen forklarer ordet ’vindu’ som avledet av det svenske ordet ’vind’=loft, en feil somofte gjentas i populær litteratur om emnet, og som Troels-Lund antagelig var opphavsmannen til.257


Fig. 4.40Typiske vinduer fra tre epoker i byens vindushistorie. Til venstre rekonstruksjon av vinduene i Rådhusgaten 19omkring 1700, etter Berg, 1949. Berg antok at rutestørrelsen og inndelingen også kunne gå tilbake til 1600-årene. I midten utkast til ”engelsk vindu” i general von Arnolds gård Dronningens gate 15, 1738, RA. Vedgeneralens ombygging fikk gården slike vinduer mot gaten, mens det ble brukt blyglassvinduer i bakre fløy ogmot bakgården. Blyglassvinduene var ennå på plass ved en besiktigelse da staten kjøpte gården i 1759. (NF MS56). Til høyre vindu i Kirkegaten 15, Collettgården. Utsnitt av innvendig veggoppriss i salen, innredet av JohnCollett i 1790-årene. Etter oppmåling av Eilif Arneberg, 1923. AA.mens lysåpningen og selve vinduet var rektangulært. 99 I åpningen ble det anbrakt en karmmed kryssposter og plass til fire rammer. Losholten kunne dele åpningen på midten, ellervære forskjøvet oppover, slik at de øvre rammene ble noe lavere enn de nedre. 100 Rammenehadde små glassruter fastholdt med blysprosser og forsterket med stormjern; rutestørrelsenvarierte omkring 4” x 6”. Dekorative innslag kunne forekomme, for eksempelrhombeformede eller buede ruter, eller ruter med malt dekor og inskripsjoner. Da ”engelskevinduer” med tresprosser og større glassruter ble moderne i begynnelsen av 1700-årene, bledisse tilpasset den eksisterende norm for vindusåpninger. I de gamle åpningene ble det satt innye vinduer, stadig med midtpost, men nå med to større ruter i bredden i hver ramme, mot defire som var vanlige i blyglassperioden. Vinduer med denne høyden ble først inndelt i firerammer ved hjelp av losholt, og slike er kjent fra alle landets byer. En lokal Christiania-skikkble imidlertid innledet med stiftamtmann Storms ombygging både av bypaléet Tollbodgaten10 og landstedet Oslo Ladegård omkring 1760 (Berg 1965:38). Begge hus fikk usedvanlighøye vinduer med bare to like høye rammer, og disse var forbilder da losholten etterhvert blesløyfet på mange andre vinduer. 101Neste trinn i vindushistorien ble innledet i Christiania i 1780-årene, noe forsinket iforholdt til København og Stockholm, da betydelig større vindusruter ble introdusert, slikesom i ettertid er blitt kalt klassisistiske eller empirevinduer. 102 Rutestørrelsen som nå blevanlig, fylte de allerede standardiserte vindusrammene i full bredde, slik at hvert vindu fikk toruter i bredden. I høyderetningen ble rammene inndelt med tresprosser, men høye åpninger99 Kongens gate 13 hadde vinduer med ytre karmmål 136 cm i bredden og 157 cm i høyden. AA, Arno Bergsrapport etter rivning mai-juni 1930.100 Se Berg, 1949. Arno Berg mente å kunne rekonstruere blyglassvinduene fra ca. 1700 i Rådhusgaten 19 ettergjenværende karmer. Slik ble vinduene fremstilt i hans modellrekonstruksjon (OB) og hans forslag tilrestaurering, som imidlertid ble overprøvet av Den antikvariske bygningsnemnd.101 Høye to-rams vinduer fantes og finnes stadig mot bakgården i Dronningens gate 11 og Kirkegaten 15.102 De tidligste skal ha vært å se i 1785 på landstedet Marienlyst i Aker (Berg 1953).258


fikk gjerne også en deling med høytsittende losholt, slik at hele vinduet fikk fire rammer. 103Denne utførelsen skulle bli normen for vinduer i byhus til omkring 1850.Denne korte vindushistorikken kunne oppsummeres enda mer kortfattet som enhistorie i tre avsnitt om tilgjengeligheten av stadig større glassruter, som igjen er en funksjonav glassindustriens tekniske fremskritt og prisnivået. Skjønt de norske glassverkenesmonopolstilling fra 1760 til 1814 kan ha virket prisdrivende, må det antas at tilgjengelighetenble forbedret etter at innenlandsk produksjon av vindusglass kom i gang i 1755. Tidspunktetfaller sammen med en tiltagende utbredelse for ”engelske” vinduer med tresprosser over helelandet. Gjennombruddet for enda større ”klassisistiske” glassruter kan også ha spilt en rollefor opprettelsen av Jevne glassverk i 1793, noe som igjen kan ha virket tilbake på etterspørselog prisnivå.Brede og lave vinduer i tømmerhusHvis vi vender oss til de jevne borgerhusene, er bildet omtrent det samme, men vinduene varfærre og størrelsen mer beskjeden. Jevne borgeres hus var i tømmer eller bindingsverk, og deiboende tekniske forutsetningene ved disse teknikkene virket inn på utformingen av vinduene.Murverk innbyr til å lage høye og smale vinduer, ettersom det i prinsippet tillater åpningermed ubegrenset høyde, mens bredden er kritisk. Vanskeligheten ved å overdekke en åpning,enten den utføres med bue eller avlastende bjelke, er tilnærmet proporsjonal med bredden.For murhus representerte normalvinduet i de store bygårdene en optimal løsning.Tømmerhus innbyr derimot til å lage brede og lave åpninger. I prinsippet fantes ingenbegrensning for bredden, bare åpningen ikke kom for tett innpå hjørner og lafteknuter. Tilgjengjeld var høyden kritisk. Dels var det ønskelig å begrense etasjehøyden av hensyn tilstabiliteteten i veggen, men viktigere var det at åpninger ikke ble høyere enn at det lot seggjøre å avstive sidene. Tømrerne på 1600-tallet ser ut til å ha funnet de mest selvfølgeligeløsningene, uten skjeling til murhusenes høyere prestisje. På det best dokumentertelaftehuset fra 1600-tallets Christiania, Rådhusgaten 17, var vinduene omkring 1,9 meter bredeog 1,5 m høye. 104 Høyden på vinduene i dette praktbygget tilsvarte høyden på de samtidigemurhusenes vinduer, mens lafteveggens toleranse for større bredde var systematisk utnyttet.Disse vinduene fikk tre rammer i bredden, en inndeling som bare unntaksvis forekom imurhusene, for eksempel i karnapper, hvor veggens bæreevne var mindre viktig.Rådhusgaten 17 hevet seg langt over jevne borgerhus i størrelse og kvalitet. På dissevar etasjehøyden vanligvis mye lavere, helt ned til under 2 meter. Men også selve laftingensegenart må fremføres som forklaring på at vinduene sjelden var høyere enn 1 meter. Foreksempel var vinduene i sidebygningen på Kongens gate 13 bare 80 cm høye, men 140 cmbrede. 105 Tømmerhusene blant utvalgsgårdene er ikke eldre enn fra omkring 1700, men ogsåde bekrefter inntrykket av lave og brede vinduer som det normale. Akersgaten 17 haddevinduer med høyde 1 meter og bredde 1,2 meter, med en brystningshøyde på 1 meter. 106 Deeldste vinduene i Fred. Olsens gate 13 ser ut til å ha vært omtrent 1,1 m høye. 107Vinduer og vindusfag i bindingsverkBindingsverksvegger inntok en mellomstilling. Vinduets bredde burde ikke overstige enfornuftig fagbredde dersom veggen skulle beholde tilstrekkelig bærekraft for overetasje og103 Typen blir i Danmark selvfølgelig kalt ”dannebrogsvinduet”.104 AA. Oppmåling ved Arno Berg før rivning høsten 1938.105 AA. Arno Berg: Kongens gate nr. 13. Rapport fra undersøkelser under rivningen i 1930.106 AA. Arno Berg: Akersgaten nr. 17. Rapport fra undersøkelse ved nedrivningen august 1938.107 NF arkiv, oppmålingsskisser av Arne Berg under demontering for flytting i 1957.259


tak. Fagene i dansk bybindingsverk ble med tiden normert til omkring 2 alen eller nær 130cm, som svarte til bredden for et normalt vindu. Denne bredden kan ha vært med på åkonsolidere normen for vinduer og dermed også for åpninger både i mur og bindingsverk.Normalfaget i vindusløst Christiania-bindingsverk var bare 1½ alen, men i et vindusfag blebredden øket til 2 alen eller ”dansk modul”. (Se s. 225f). I bindingsverksteknikken sto manfriere til å variere høyden på åpningene, men selvsagt innenfor de grensene som etasjen ellerstokkverket satte. I det danske bybindingsverket på 1500- og 1600-tallet ble det vanligvisbrukt losholter i samme høyde mellom alle stolper, som oftest midt på veggen. Dettebegrenset i praksis vindushøyden, idet man neppe ser at losholten under et vindu ble senketunder dette nivået. I større byhus med stor etasjehøyde kunne forholdsvis høye vinduerforekomme, men jevnt over viser billedmaterialet fra danske byer temmelig lave vindue, oftebredere enn de var høye. Det som i disse husene begrenset vindusarealet, var vel først ogfremst prisene på vindusglass. Etter 1700 økte høyden gradvis, fra omtrent kvadratisk formattil vertikalformat. Som i Norge var de ”engelske” tresprossevinduene med større ruter dentekniske forutsetningen, men det må ha vært flere grunner til høyere vinduer – økendekomfortkrav, glasspriser og ikke minst mote. I Danmark ble større høyde vanligvis oppnåddved å senke losholtene, enten det skjedde på nybygg eller ved ombygging, men man holdt fastved prinsippet om gjennomgående losholter.I Christiania vet vi lite om de eldste bindingsverkshusene og deres vinduer.Trappehuset på Rådhusgaten 19 fra omkring 1650-60 er rekonstruert med forholdsvis laveblyglassvinduer av omtrent kvadratisk format, innenfor det normale feltet mellom to losholter(Berg 1936). De må antas å representere en norm for Christiania, trolig basert på dansktradisjon. Fra omkring 1700 kjennes flere bindingsverkshus av utseende. Det later til at detkarakteristiske Christiania-bindingsverket da var godt etablert, og ett av dets kjennemerkervar den varierende fagbredden. (S. 226). Vindusfag ble gjort bredere enn normalfag.Samtidig adskiller mønsteret seg fra det regelmessige danske ved en større frihet til å plasserelosholtene etter praktiske behov. Vinduene fra denne perioden var gjennomgående høyereenn halve etasjehøyden, og losholten under dem ble senket tilsvarende. Men i vindusløse fagbeholdt man den eldre todelingen med midtstilt losholt. Ved større etasjehøyde ble det sattinn to rader losholter, hvorav den nedre kunne korrespondere med underkant av vinduene.Fig. 4.41Til venstre bindingsverkshus fra Kolding hvor vinduer i alle fag danner sammenhengende bånd. Foto LR.Til høyre bakbygning i Kirkegaten 15, Collettgården. I Christiania utnyttet man sjelden muligheten til å plasserevinduene tett sammen, som bindingsverksteknikken innbyr til. Foto NF.260


Christiania-husene fikk dermed, takket være vekslingen mellom tette fag og vindusfag, etbindingsverk med en svakere betoning av det horisontale enn de danske med sine vindusbåndog gjennomgående losholter. (Fig. 4.41). Hundre år senere, i tilbygget til Rådhusgaten 12 fra1810, hadde den forholdsvis store etasjehøyden (diktert av murkjernen i huset) ført til entredeling med to rader av losholter. (Fig. 3.32, s. 145). Men det førte ikke, som man skullevente, til at vinduenes høyde ble tilpasset bindingsverkets system. Igjen røpet Christianiatømrernesin suverene frihet ved å plassere losholtene under vinduene 4” lavere. I detteeksemplet ser vi nok et særnorsk trekk – losholten over vinduet, som avgrenser et felt tilutmuring med bare to eller tre skifteganger. Løsningen later til å ha vært vanlig i Christiania,mens danske tømrere nesten utelukkende plasserte vinduene helt oppunder ”remmen”. Dissesærtrekkene er det nærliggende å tolke i lys av hypotesen om Christiania-bindingsverket somresultat av en kreoliseringsprosess – at det er sprunget ut av laftetradisjonen, men ”oversatt”til en annen teknikk. (Se kap. 5.3.1). Løsningen er mindre logisk, mer pragmatisk enn dendanske, og vi aner at tømrernes motiv var å gi interiøret en hensiktsmessig og vakkervindusplassering, snarere enn å gi fasaden en logisk struktur.Som omtalt på s. 394 var det i Danmark vanlig med vinduer i sammenhengende bånd,både på landet og i byene. Der kan fasaden være helt fylt med vindusfag. (Fig. 4.41). IChristiania forekom tettstilte vinduer sjelden, men noen eksempler er kjent, bl.a. frautvalgsgården Dronningens gate 10. To og tre vinduer var der gruppert tett sammen, medbare en stolpe imellom (fig. 3.39). En tilsvarende sammenstilling finnes stadig i gavlene påbindingsverkshuset ved Christiania torv (mnr. 252), nå innlemmet i Rådhusgaten 19 (mnr.253). Men i langt de fleste bindingsverkshus sto vinduene enkeltvis, med tette veggpartierimellom. Denne måten å komponere fasaden uten å utnytte bindingsverkets frihet til mangeog tettstilte åpninger, kan også være et utslag av den samme kreoliseringsprosessen som erantydet ovenfor. Kanskje er det tømmerveggen, med massivkonstruksjonens krav til bæring,som har vært det paradigmet som tømrerne projiserte på bindingsverkets skjelettkonstruksjon.Ett sikkert innlån fra bindingsverksteknikken er betegnelsen ”fag” i betydningen”vindusfag”. I norske håndverkeres språk fikk dette ordet et mer spesialisert innhold enn pådansk, idet danskenes fagbegrep, anvendt på norsk bindingsverk, langt på vei ble meningsløst.I stedet ble det applisert på vindusfaget alene, og ved en betydningsforskyvning gikk det overtil å betegne selve vinduet, etter formelen ”ett fag vindu”. Dette formularet ble så brukt ogsåom vinduer i murvegger og tømmervegger, hvor fag-begrepet er meningsløst. Særlig tokprotokollskrivere det til sine hjerter, og nesten uten unntak skrev de ”ett fag vindu” hvor degodt kunne ha klart seg med å skrive ”ett vindu”. 108 (Se også s. 355).Vindushistorien og murverksidealetBåde i tømmerhus og bindingsverkshus skjedde den samme utviklingen som er skissert forvinduer i murhusene, en utvikling mot stadig større ruter, grovt delelig i tre avsnitt:• 1624-1760: Blyglassvinduer med små ruter, typisk format 4” x 6”.• 1740-1800: ”Engelske vinduer” med mellomstore ruter, typisk format 8” x 10”.• 1790-1860: ”Klassisistisk vindu” med store ruter, typisk format 16” x 18”.I disse jevnt over enkle og små husene var imidlertid formatet både på åpninger og ruter oftemindre. Men mens murhusene fikk høye vinduer allerede i utgangspunktet og holdt høydengjennom de neste århundrene, ble de typiske vindusformatene i hus av tømmer ogbindingsverk forandret radikalt i den samme perioden. De lave og brede vinduene som varnorm for tømmerhus ble med tiden avløst av stadig høyere vinduer. Omkring 1800 var108 Etymologisk har ordet gjennomgått en ytterligere forskyvning i moderne norsk, hvor folk i dag ved et fagforstår et halvt vindu med én av to rammer. Men inntil for 150 år siden var ordet helt utvetydig – ett gammeltfag var det samme som to moderne fag.261


høydeformatet blitt idealet også for trehus, og i prinsippet hadde alle slags hus samme sortvinduer, uavhengig av byggemåte. Eventuelle forskjeller hadde i tilfelle bakgrunn i at selvehuset var lite og lavt. På tvers av strukturell logikk ble også tømmerveggene perforert avhøye åpninger, såvel ved utvidelse av vinduer i bestående hus som i nybygg.Dette forholdet demonstrerer nok en gang murarkitekturens tiltagende paradigmatiskeposisjon innenfor bygningsmiljøet. Tendensen må settes i sammenheng med de foran omtaltebestrebelsene for å kle trehusene i murhusdrakt, enten det skjedde ved forblending og rapping,ved bordkledning, eller bare ved hjelp av farger. Laftehusene illustrerer utviklingen særligtydelig. På 1600-tallet fikk de være trehus tvers igjennom, både konstruktivt og estetisk.Man tålte å se bare tømmervegger, og man formet detaljer som vinduer, dører og gesimser utfra materialets egne forutsetninger. Bordkledning med tilhørende murimiterende listverk ogdetaljer gjorde det mulig også i norsk byggemiljø å tilegne seg hele den klassiske europeiskearkitekturarv og innforlive den i lokal byggeskikk. Klassiserende portaler sto godt til en slettpanelvegg, men ville føles fremmede mot rå tømmervegger. (Se s. 206 og 243).Gerikter rundt vinduene kom inn i den norske byggeskikken sammen medpanelarkitekturen, der de både var teknisk og arkitektonisk begrunnet. Derfra fikk de somstatussignaler også innpass på ennå upanelte tømmervegger. Og de spredte seg tilbindingsverkshusene i Christiania. Gerikter på bindingsverk er uvanlig i Danmark ogoppfattes som brudd på byggemåtens iboende logikk, slik som på murhus. Når de opptrer ibyen, er det antagelig et utslag av ”kontaminasjon” fra den dominerende trebyggeskikken.SkodderVi skal ikke forlate temaet vinduer uten å omtale skoddene som var vanlige i Christiania somoveralt ellers i en tid da vindusglass var en kostbar vare. I de skriftlige kildene er skoddeneusynlige. Men om takstfolk aldri fant det nødvendig å nevne dem, må de ha vært til stede påomtrent alle bygårder i 1600-årene og videre gjennom neste århundre. De vises på detsparsomme billedmaterialet fra 1700-årene, men later til å ha forsvunnet nokså snart etter1800 inne i selve byen. I forstedene og i Aker holdt man derimot fast ved vinduslemmer, ogde var gjennom 1800-årene vanlige i mange bygder.Rådhusgaten 19 hadde skodder frem til omkring 1800, og krokene etter dem, eller sporetter krokene, er det stadig mulig å finne (Berg 1949:60). Slik har Arno Berg også utstyrthuset på sin modellrekonstruksjon, fig 4.9. Vi legger merke til at skoddene bare finnes iførste etasje, og det forklarer tydelig hva som motiverte anskaffelsen – de skulle beskytteskjørt og kostbart vindusglass, først og fremst mot hærverk som oppstemte natteranglerekunne finne på å forøve. Det var helt nødvendig å sette skodder for blyglassvinduene omnatten, mener Arno Berg, noe som bekreftes av den kjente historien om Christian IVsknusende fremferd etter et kalas i Bergen i 1599. 109 Fra 1800-talls avbildninger kan vi se atskikken med skodder bare i først etasje holdt seg. Slik var det bl.a. på Kirkegaten 15 (Collettgården),Kongens gate 2 og Rådhusgaten 24 og 26. 110Skoddene i Christiania-tradisjonen var laget som rammeverk med fyllinger, gjerne to ihøyden, altså som dører i miniatyr. Bare slike kjennes fra selve byen, men på enklere hus hardet ventelig også forekommet lemmer med labanker og stående bord. Når forstadsbeboerneholdt lenger fast ved skoddene, skyldes det kanskje at gateuorden var mer utbredt der – ellerat et visst bidrag til energiøkonomisering ble verdsatt høyere.109 Bl.a. av Troels Lund (1903), bind 5, s. 160. Tilsvarende adferd fortelles om Gyldenløve og Marie Grubbe hostoller Peder Pedersen i Bergen i 1665: ”da hans excellence var lystig, slog han vinduerne ud i stuen til gaden oglod sætte sit og sin frues våben ind i stedet”. Skikken var imidlertid å erstatte slike knuste ruter med bedre,gjerne med gjerningsmannens våpen og en inskripsjon til erindring om begivenheten. (Rasmussen 1960:14).110 Diverse fotografier og generalmajor Schillings tegning av Rådhusgaten 26, Oslo Bymuseum.262


4.2.6 TakSteile tak på hus i mur og bindingsverkFra Christian IVs ”byggebestemmelser” i brev til Stattholder Jens Juel minnes vi påbudet omå bygge ”med høie Tag, saa at Ilden, om nogen Ulykke, det Gud naadeligen afverge, ikke saaletteligen kunde blive liggendes”. Påbudet må ses på bakgrunn av den alminnelige norskebyggeskikken, der takvinkelen var knyttet til taktekking med never og torv. Trolig fantes denslake torvtaksvinkelen på mange Oslo-hus som før 1624 var tekket med tegl, enten de varplanlagt slik eller fikk tegltaket i ettertid. I hvert fall fantes slake tak tekket med bord iutkanten av Gamlebyen da Coning avbildet dem i 1699. (Fig. 4.42). Men bratte tak kunneogså påtreffes, påvirket fra utlandet, eller fra hjemlige kirker og fornemme profanbygninger,som hadde hatt slike tak allerede i middelalderen. 111 På Conings maleri ses i tillegg dettegltekkede taket på Oslo Hospital, med betydelig brattere tak enn trehusene. Oslo bispegårdfra 1623 på det gamle Olavsklosterets ruiner overlevde også brannen i 1624 og vises medbratt tegltak på en senere akvarell.Fig. 4.42Til venstre slake bordtak på hus i utkanten av Gamlebyen, utsnitt fra maleri av Coning, 1699. OB.Til høyre Oslo Bispegård etter istandsettelse i 1623, akvarell i OB.Alle kjente Christiania-hus fra før 1650 hadde steile tak som må ha gledet kongen. Vinkelenkunne være opptil 60°, som i Dronningens gate 15, eller ubetydelig slakere, 112 vinkler somogså var vanlige på danske og tyske kjøpstadshus. Med tiden ble det vanligere å reduserevinkelen. Bygninger fra tiårene omkring og etter 1700 hadde tak med hellingsvinkler mellom45° og 50°, slik som murhusene på Kongens gate 15 og Rådhusgaten 12 og bindingsverkshusenepå Tollbodgaten 14 og Dronningens gate 10. I denne perioden ser det ikke ut til at detvar forskjell mellom bindingsverkshus og murhus med hensyn til takvinkler. Om hus ibindingsverk tilbake på 1600-tallet hadde like bratte tak som datidens murhus er uvisst, sidenalle er tapt. Sidebygningen til Rådhusgaten 19 er den eneste som er noenlunde godtdokumentert, og også den hadde en vinkel nær 60°, den samme som på murhuset den ble111 Arne Berg peker på at de bratte kirketakene både før og etter reformasjonen har sammenheng med tekking,med behovet for konstruktiv høyde på takstoler over store spenn, og med kravet til monumentalitet (Berg1989:72). Spørsmålet er om man ikke også for denne kategorien skal ta med utenlandsk innflytelse som enviktig faktor.112 For eksempel 58° i Rådhusgaten 19 (Rønningen 1993) og 55° i Kirkegaten 15 (oppmåling, AA). Kongensgate 5, oppført i én etasje, hadde også en vinkel på 58° (oppmåling, AA).263


ygget inntil senere på 1600-tallet. 113 (Fig. 4.9). Vi har altså indikasjoner på at det ikke varforskjeller i takform mellom hus i mur og bindingsverk gjennom byens to første århundrer.Fig. 4.43 Toller-gården, Tollbodgaten 12. Etter oppmåling av J.W. Nordan 1866 i Oslo Bymuseum.Gavlen spilte en viktig rolle på 1600-årenes store byhus, i pakt med idealene i sengotikk ognordisk renessanse. Hvis huset lå på et gatehjørne, ble den frittliggende gavlen alltid reist ifull høyde og helst artikulert arkitektonisk med avtrapning eller annen dekor. (S. 247f og fig.4.9). Byen hadde minst ett ”gavlhus” på Tollergården i Tollbodgaten 12, kanskje flere.Mange av de største murhusene hadde også iøynefallende arker på loftet. Gavlen somarkitekturmotiv ble omkring 1700 avløst av et nytt ideal, valmtaket. De fleste hjørnehus fra1700-tallet fikk valmet tak på hjørnet, og på svært mange av de eldre ble gavlene etterhvertfjernet til fordel for valm. 114 Forenklingen rammet også de gamle bratte takarkene, men enmer klassisk gavlform etter barokken stilideal kom inn i stedet, fortrinnsvis symmetriskanbrakt på fasaden, altså ikke ved et gatehjørne. Til denne barokktypen må regnes gavlene påFred. Olsens gate 2 fra 1710 og på Collettgården fra omkring 1750, og vel også gavlene på defremskytende karnappene på utvalgsgårdene Tollbodgaten 14 og Kirkegaten 18.Slake åstak på tømmerhus – men ikke bareTømmerhusene skilte seg merkbart ut fra murhusene. I denne kategorien finnes ingen bevartehus fra 1600-tallet, og sparsomt med dokumentasjon, men vi kjenner adskillige fra omkring1700 og tiårene etter. De fleste har påfallende mye slakere tak enn husene som er omtaltforan. Blant utvalgsgårdene har Fred. Olsens gate 13 en vinkel på ca. 34°, som tilsvarer 2:3eller det tradisjonelle ”triungsraustet”, en klassisk torvtaksvinkel. Ubetydelig slakere vartaket på Akersgaten 23 med ca. 32°, og omtrent samme takfall må antas på utvalgsgårdenAkersgaten 17 før den ble påbygget. Eldre billedmateriale synes å vise at såvidt slake tak vardet alminnelige på de eldste laftehusene både i byen og i forstedene. Det fantes riktignokunntak; ett av dem var laftehuset på Rådhusgaten 17, som i et følgende avsnitt er tolket som”et bindingsverkshus i laft”, og som derfor ikke overrasker med et åstak på 44° (fig. 4.39). Etannet unntak er Grønland 28 eller ”Asylet”, oppført omkring 1730 i tømmer, men med innslagav bindingsverk (Aslaksby 1986:34f). Taket på gatefløyen heller ca. 38°, mens det på densmalere sidefløyen er gjort brattere for å få samme mønehøyde – ca. 47°. Bratte åstak kunneogså opptre på mer beskjedne forstadshus, for eksempel på Christian Krohgs gate 20 i113 AA, oppmåling fra begynnelsen av 1800-årene.114 Slik gikk det bl.a. med byens gamle rådhus Nedre Slottsgate 1, med det nye rådhuset i Rådhusgaten 7, og medCollett-gården på Kirkegaten 15.264


Fjerdingen. 115 Går man lenger utenfor byen, er det heller ikke vanskelig å finne bratte tak påtømmerhus fra 1700-årene. Eksempler som ”Majorstua” 116 og tallrike løkkehus og merherskapelige hus i andre Østlandsbyer og utover bygdene må ha vært formet under påvirkningav det rådende murhusidealet. Fellestrekk er ikke bare de forholdsvis bratte takene, men ogsådet at de i større eller mindre grad illuderer murhus ved hjelp av puss eller bordkledning.Et spørsmål som reiser seg, er om panelarkitekturen som kategori bør oppfattes som enhybrid oppstått i møtet mellom to bygningskulturer – på den ene siden norsk laftehustradisjon,på den andre siden de nordeuropeiske arkitekturidealene knyttet til hus i mur og bindingsverk.Betraktningsmåten leder til at husene med slakt tak skal plasseres i den første kategorien, altsåsom tømmerhus etter eldre norsk tradisjon, enten de har panel eller ikke. Flere av dem harstått med synlig tømmer opprinnelig, selv om de senere ble pusset eller panelt. Ut av detdialektiske forholdet mellom tømmerhuset (idealtypisk med synlig tømmer og slakt tak) ogmurhuset (eller billigutgaven, bindingsverkshuset, idealtypisk med bratt tak) oppsto somsyntese panelarkitekturen med slette fasader, murpåvirket detaljering og forholdsvis brattetegltak. Uansett om denne betraktningsmåten har noe for seg eller ikke, er det interessant atvinkelen 38° på Grønland 28 ser ut til å være en tidlig anvendelse av den normen som medtiden nedfelte seg for panelarkitektur med tegltekte tak på Østlandet. Et stort antall bygningerfra perioden 1750-1850 har tak med omtrent denne hellingsvinkelen. 117Åstak og sperretak – to tradisjonerAlle kjente hus i mur eller bindingsverk har sperretak, en takkonstruksjon som ser ut til væreuadskillelig knyttet til murhuskategorien. Laftehusene oppviser derimot flere ulikekonstruksjoner, slik de også har større variasjonsbredde når det gjelder takvinkler. De eldstelaftehusene fra bymiljø, de som foran er henført til en egen gruppe forut for panelarkitekturen,har åstak. I utgangspunktet må åstaket betraktes som den mest logiske konstruksjonen forlaftehus; på en måte representerer det en forsettelse av veggen videre oppover i det skrå taket.Åstaket eliminerer problemet med sidetrykk mot langveggene som oppstår med sperretak. Tilgjengjeld forårsaker det ujevn siging, siden nesten hele taklasten bæres av gavlene. Reneåstak er sjeldne i bevarte norske hus fra middelalderen, antagelig fordi de hadde lavere statusenn sperretak. 118 I Sverige var de vanligere, men også i Norge fikk de større utbredelse utoveri 1600- og 1700-årene (Berg 1989:66-69). På Østlandet, og særlig omkring Oslofjorden, mååstaket ha blitt omtrent enerådende i denne tiden, og det må tidlig ha blitt kvitt stempelet sommindreverdig. På denne bakgrunn er det sannsynlig at lokale laftehus som en selvfølge fikkåstak ved tiden for Christianias grunnleggelse.Laftebygging og åstak må betraktes som kjerneelementer i en folkelig østlandskbyggeskikk, like utbredt i byer som i bygder over hele regionen før 1624. Forut for Oslosbrann fantes et par byggemiljøer som behersket andre konstruksjoner og teknikker. Det enevar miljøet som foresto festningsbygging og andre militære anlegg, med et dominerendeinnslag av utenlandske eksperter. Det andre miljøet, mer eller mindre i vekselvirkning meddet første, besto av særlig kompetente kirkebyggere og tårnbyggere. 119 I sammenligning medbygdetømrerne utgjorde disse byggemiljøene en ”akademisk” elite av ”ingeniør-arkitekter”.Elitens paradigme var nordeuropeiske byggemåter med murverk, bindingsverk og sperretak115 AA. Oppmåling ved Halvor Vreim, gjengitt hos Berg (1965:56).116 AA. Oppmåling 1914.117 I Trondheim etablerte den samme takvinkelen seg. Alle hus reist etter brannene i 1841 og 1841 fikktakvinkler mellom 35° og 40° (Larsen 1988:198).118 Men det kan ikke utelukkes at det fantes åstak på hus som ble borte nettopp fordi anseelsen var lav.119 Gunnar Rønningen (1993) omtaler ”Oslo-skolen” med mesteren Christoffer Madsen som en sentral skikkelse.Dette kirkebyggermiljøet har etterlatt seg tallrike kirketak og kirketårn fra perioden mellom 1550 og 1650.265


som kjerneelementer. Etter at Christiania var etablert med murtvang, ble det grunnlag for etbredere og mer permanent byggemiljø som befestet og videreførte paradigmet fra det tidligeresnevre festningsbyggermiljøet. Med stadig tilsig av først og fremst tyske håndverksmestererådet byggemiljøet i Christiania over et større repertoar av internasjonal teknologi enntømrerne i bygdene.Byens og bygdenes bygningsmiljøer skulle komme til å dele markedene mellom seg.På side 204-206 fortelles det hvordan bytømrere med borgerskap hevdet retten til å hoggebindingsverk, men aksepterte at bygdetømrere dominerte markedet for laftebygging ogsåinnenfor byen. En kategori av byggeoppgaver hvor begge grupper konkurrerte, var kirkene.Gjennom 1600-årene ble det bygget ca. 15 nye laftede tømmerkirker i det nåværendeAkershus fylke, og mange middelalderkirker i mur fikk nye takkonstruksjoner (Christie1969:I,66). Kirkenes bygningshistorie er godt dokumentert gjennom regnskaper, og for defleste arbeider kan entreprenøren identifiseres. Mange av oppdragene gikk til tømrere medborgerskap eller i det minste bosted i Oslo og Christiania. Kirketak i Akershus fra 1600-åreneviser seg å danne to relativt tydelige grupper. Byhåndverkerne reiste steile tak medsperrekonstruksjoner over store, sentralt beliggende kirker både i mur og tømmer,bygdetømrerne forble trofaste mot tradisjonen for åstak med relativt slak vinkel når de reistesmå, avsides tømmerkirker (Christie 1969:I,104). Men også bykirker kunne få åstak, slik somStrømsø og Tangen kirker på 1600-tallet (Christie 1993:124-126) og Drøbak kirke i 1776(Christie 1969:II,51).Tak som vitnesbyrd om kreolisering?Det monumentale laftehuset på Rådhusgaten 17, som Arno Berg heldigvis rakk å få undersøktfør det ble revet i 1938, er på hans rekonstruksjon utstyrt med et forholdsvis bratt tak medhellingsvinkel 44° (fig. 4.39). Taket er et rent åstak, altså samme takkonstruksjon som på deforan omtalte tømmerhusene. Men det var dramatisk mye brattere og motsier dermedutsagnet rett foran om at laftehus som regel hadde slake tak, sprunget ut av tradisjonen fortorvtak. Likevel holder konklusjonen – laftehus hadde som regel slake tak; Rådhusgaten 17 eret unntak. Den andre konklusjonen bekreftes – laftehus i Christiania fikk åstak.Det problematiske taket på Rådhusgaten 17 må forklares som et tidlig utslag av denfør omtalte kreolisering. Huset var jo åpenbart et påkostet monumentalbygg, oppført for envelstående byggherre, men i strid med kongens byggeforskrifter. Det må ha blitt tolerert fordidet likevel holdt et kvalitetsnivå som plasserte det innenfor idealet ”god kjøbstedsbygning”.Til dette idealet, som var sprunget ut av dansk tradisjon for store hus i mur eller bindingsverk,hørte to etasjer og steile tak. Med disse egenskapene kan Rådhusgaten 17 betraktes som etbindingsverkshus oversatt til laftekonstruksjon. Konstruktivt hadde det alle laftehusetskjennetegn, like til åstaket. Men formalt var det et ”bindingsverkshus” med sitt bratte tak ogsin utkragende overetasje, og til overmål hadde det enda et trekk som virker utpreget dansk:lafteveggene var laftet tre omfar høyere enn loftsgulvet, slik at de dannet et ”styrterum”. 120Arno Berg tolket dette som et estetisk motivert trekk ”for å få bedre reisning på bygget” (Berg1946:57), men det kan like gjerne oppfattes som en etterligning av et typisk trekk ved danskebindingsverkshus, og som en indikasjon på at det kanskje fantes nå forsvunnebindingsverkshus av typen i Christiania.120 Styrterum er den danske betegnelsen for det volum som dannes mellom ”tagremmene” og bjelkelaget i etdansk bindingsverkshus med den tradisjonelle konstruksjonen hvor bjelkene er tappet gjennom stolpene. Navnetskal skrive seg fra skikken med å ”styrte” korn i dette loftsrommet (Lerche 1987:218).266


SperretakSom allerede omtalt, var sperretak uadskillelig knyttet til kategorien murhus, som i dennesammenheng også omfatter bindingsverkshusene. Sperretak var i middelalderen den vanligstetakkonstruksjonen og dominerende i den bevarte bygningsbestanden fra perioden, men detkan ha vært flere åstak på østlandske laftehus enn de kjente eksemplene kunne tyde på. I allefall fikk åstak økende utbredelse gjennom 1500-, 1600- og 1700-tallet, noe som kan hengesammen med overgangen fra åre og ljore til peis og pipe. Sperretakene beholdt stillingen påVestlandet, mens mønsåstak og forskjellige kombinasjoner med både sperrer og åser bleforetrukket i mange fjellbygder på Østlandet.Rene sperretak utøver et kraftig press utover på bæreveggen. Det ble i eldrebyggeskikk motvirket med ”beter” eller ”kroner” som strekkstag eller ankerbjelker tvers overhuset, og beten fikk en så sikker posisjon i stuene at den fulgte med også etter innføring avåstak eller mønsåstak, hvor den ikke lenger var statisk nødvendig. Kjennetegnet på dettradisjonelle norske sperretaket er nettopp det fritt opplagte sperreparet, bundet sammen imønet og støttet til en bærende ”raftlegje” eller ”stavlegje”, men uten noe strekkstag integrerti selve sperresystemet for å nøytralisere sidetrykket. Det problemet ble løst ved å stabilisereraftlegjene mot utsprengning ved hjelp av separate beter. Det eldre norske sperretaket medVestlandet som kjerneområde representerte et fullkomment ubundet system, siden betenekunne legges inn helt uavhengig av sperrene. 121 I de grindbygde uthusene på Vestlandet ersperrene også uavhengige av betene, til tross for at det er en vesensforskjell mellomgrindbygg og laftebygg. Begrepene ’bundet og ubundet system’ er drøftet i kap. 5.2.1.Sperretakene i Christiania må plasseres i en helt annen kategori. Alle var såvidt viteskonstruert som integrerte sperrebind, der sperreparet var forbundet med en tverrgåendebjelke. Bjelken hadde to funksjoner. Dels eliminerte den sidetrykket fra sperrene ved å virkesom strekkstag, dels inngikk den i bjelkelaget som bar loftsgulvet. Strekkbjelkensdobbeltrolle gjorde at sperrebindene vanligvis ble oppstilt med samme forholdsvis tettefrekvens som andre gulvbjelkelag, med senteravstand omkring 90-100 cm eller 1½ alen. Medsåvidt tettstilte sperrer var det ikke behov for noe sekundært bæresystem; sperrene alene vartilstrekkelige, og et ytterligere system av åser kunne unngås. De eldste Christianiahusenehadde vanligvis tekking på ”åpen lekt”, altså uten undertak, og med taksteinene opphengt pålekter direkte på sperrene. På 1800-tallet ble det bl.a. som brannhemmende tiltak og avvedlikeholdshensyn vanlig også på byhus å innføre et undertak av over- og underliggerbord,og først da ble det behov for et sekundært bæresystem i form av strøbord på tvers av sperrene.Men disse må oppfattes som vesensforskjellige fra virkelige åser.Sperrebindene i Christiania er i prinsippet de samme som Godal og Moldal kaller”fotsakser” (Godal 1994:63f). (Fig. 4.44). Forfatterne skriver at de hovedsakelig finnes påØstlandet, men også i større hus på Vestlandet, og på bindingsverkshus på Sørvestlandet og iMandal. ”Vi ser at tyngda kjem på langveggen, men at utoverkreftene effektivt er fanga oppav sperrelunnen. Med denne byggjemåten kan ein tømre i smekre dimensjonar utan at veggenvil bulne. Prinsippet passer til etter måten store hus og det er helst i større lafta hus og i uthusat vi finn denne byggemåten”. Betegnelsen ”fotingsrøst” bruker de om byggesystemet somhelhetsløsning når det er anvendt ”fotsakser”. Takbind av denne typen finnes mest på store121 Hinz refererer til tyske forskere som mener at sperretaket kom sent til Vestlandet gjennom innflytelse frahanseatene i Bergen, og ble formidlet til folkelig byggeskikk via overklassens og kirkens byggevirksomhet.Han anser som Clemmensen sperretaket som en videreutvikling av ”saksen”. Det antydes også at selv ordet”sperre” kan være innlånt fra tysk og ha erstattet det opprinnelige ordet ”raptr”, idet de vestlandske sperrene ikkeer egentlige sperrer etter tysk definisjon, men heller bør oppfattes som det tyskerne kaller ”Rofen” (etymologisk= rafter), omtrent samme sak som danske ”hængeltræer” (Hinz 1989:159) (Thinius-Hüser 1998:147f) (Lerche1987:219).267


hus i flatbygdene på Østlandet, og hovedsakelig omkring og etter 1800, for eksempel overvåningshuset på Sande i Romedal fra 1818. 122Fig. 4.44Til venstre et tak med fotsakser, etter Godal (1994:64). Forfatterne bruker betegnelsen fotingsrøst om detsamme sperrebindet (til høyre ) når det inngår i et konstruktivt system (Ibid., 90).”Christiania-takbindet”Den typiske Christiania-varianten av ”fotsaksen”, et sperrebind med bindbjelke, har jeg valgtheretter å betegne med kortformen Christiania-takbindet. 123 Dette var helt dominerende påmurhus og bindingsverkshus i byen og omegnen, og det fikk også en viss utbredelse pålaftehus. Det ble utstyrt med én eller to hanebjelker, avhengig av høyden, som igjen var enfunksjon både av spennvidden og takfallet. Overgangen er glidende mellom dettesperrebindet og den konstruksjonen som Godal og Moldal kaller ”spennsaksrøstet”. Denavgjørende forskjellen er at Christiania-takbindene er tettstilte og uten noe sekundærtbæresystem, mens spennsaksrøstet består av åsbærende bukker i større avstand. Spennsaksermed åser ble vanligere utover på 1800-tallet, bl.a. i Kristianias murgårder, og systemet kan hasammenheng med større utbredelse for undertak (sutak) under tekking med tegl eller skifer(Godal 1994:108). I Trondheim var det spennsaksen som ble alternativet til det rene åstaketved gjenreisningen etter bybrannene i 1840-årene. Der ble sperrebindene reist med enavstand på 3-4 meter, med utgangspunkt i en regulær loftsbjelke, eller med en egen”undergurt” uavhengig av bjelkelaget. Spennsaksene bar så et sekundært system av spinklereåser, som igjen bar bordtaket (Larsen 1988:199-200). Tettstilte sperrebind som i Christianiavar sjeldne i dette gjennomførte laftebyggingsmiljøet, men kunne forekomme på murhus. 124En så trygg posisjon i byggefaget hadde sperrebindet at Theodor Broch nærmest somen selvfølge presenterte det som ”selve takkonstruksjonen”, uten videre diskusjon om fordelereller alternativer, så lenge spennvidden var liten (Broch 1848:17). Brochs beskrivelse er heltdekkende for utførelsen i 1700-tallets Christiania:122 Personlig meddelelse fra Jon Bojer Godal.123 Godal og Moldal valgte å kalle sperrebindet med det navnet som bruktes på Hadeland, der de fant atkonstruksjonen hadde den sterkeste posisjonen i tradisjonen. Men som de selv skriver, er konstruksjonengammel og utbredt over hele Østlandet. Jeg vil tro at Christiania var stedet hvor den først kom i alminnelig bruki nyere tid, siden den er egnet til de stedegne byggemåtene mur og bindingsverk. Derfra kan sperrebindet haspredt seg over Østlandet, ettersom det er like godt egnet på laftehus og stavreiste hus.124 Katedralskolen i Trondheim, ferdig i 1787, har sperrebind. Men det er et gjennomført stykke akademiskarkitektur av den danske C. F. Harsdorff, og med en ingeniøroffiser som byggeleder (Kavli 1966:207).268


”Den væsentligste Del af et Tag er Spærrerne … . Spærrerne anbringes i regelen … parvis mod hinanden overen og samme Bjælke, i hvilken de begge med deres nederste Ender nedtappes. Tappens Brede er sædvanlig 1¾ à2”, men dens Længde 2½”, og denne Dybde have ogsaa Taphullerne i Bjælkerne. Tappene forbores ellerfornagles ikke, men da Spærrerne trykke stærkt mod Bjælkernes Endetræ, saa bør dette (hvad vi kalleSpærretaaen) ikke være under 5”, d.e. Spærren bør ikke stilles nærmere Bjælkens Ende”.En konsekvens av tappforbindelsen i fotpunktet er, som Broch skrev, at ”sperretåen” må ha enviss lengde. Av denne detaljen følger at taktekking direkte på sperrene ikke kan danne noeplan uten en form for oppfôring. Skal det dessuten være et takutspring av noen størrelse, mådet ordnes med separat bæring for dette. Den vanlige løsningen var i Christiania som andresteder å anbringe en kort raftsperre eller ”skalk” oppå sperren med forlengelse via sperretåenut forbi vegglivet. Den måtte nødvendigvis få en slakere vinkel enn sperren, og dermed villetakflaten få en knekk, men mindre brå og dramatisk enn vinkelen mellom sperre og sperretå.Resultatet ble svaien, en teknisk betinget form som en nødvendig konsekvens av sperrebindet.Under klassisismen ble plane takflater foretrukket, og skalkene ble da erstattet med lengreoversperrer helt opp til mønet. 125 Senere skulle svaien igjen bli et yndet arkitekturmotiv, menofte oppfattet som estetisk snarere enn teknisk motivert.Fig. 4.45Takfot etter Theodor Broch (1848:pl.XXVII). Bjelken er kammet over remmen (”ramstykket”), og sperren stårmed forsats (og usynlig tapp) på bjelken. ”Skalken” løfter takflaten opp og ut over ”sperretåen”. Legg merke tilat Broch viser takstein på åpen lekting uten bordtak.I tysk litteratur regnes det enkle, trekantete takbindet som den mest selvfølgelige av allekonstruksjoner for små hus (Böhm 1911:302f). 126 Hvis sperrenes lengde overstiger 3 meter,må de avstives. Det oppnås enklest med horisontale hanebjelker som gjensidig støttersperrene og fordeler vindtrykk og snølast mellom dem. Hanebjelkene ble til dels, og særlig ide eldste konstruksjonene, påbladet fra siden med ”svalehale”. Senere ble de vanligvis tappetinn i sperrene og sikret mot uttrekk bare med en nagle, men strekkpåkjenning forekomsjelden. 127 Sperrebindet med hanebjelke(r) (tysk: ”Kehlbalkendach”) kombinerte enkelhet125 Slik påforing i ettertid med oversperrer kan påvises bl.a. på Rådhusgaten 12, Kongens gate 1, Tollbodgaten 4og Dronningens gate 11.126 Tyskerne regner sperretaket som en så selvsagt ting at Böhm (1911:298) uten videre skriver: ”So ist derSparren der wesentlichste Bestandteil jedes Daches, und alle Dachstuhlkonstruktionen, so verwickelt sie auchsein mögen, haben schliesslich nur den einen Zweck, die Sparren in geigneter Weise zu halten und zu stützen.Für kleinste Verhältnisse ist ein Sattelförmiger Dachverband denkbar, der nur aus zwei Sparren besteht, dei aufeinem Balken ihren Aufstand finden. Von diese Figur, die die einfachste form eines sogenannten ”Dach-Gebindes” darstellt, … ”.127 Tappforbindelse og svalehale kan opptre samtidig i samme konstruksjon, som i Rådhusgaten 19 ogDronningens gate 11. Opplysningene om tømmerforbindelser i Christiania-takbind er hentet fra Gunnar269


med stor bæreevne og fikk derfor stor utbredelse, også i Christiania. Typen finnes bl.a. iRådhusgaten 19, både i den eldste delen mot Nedre Slottsgate og den noe senere hovedfløyen,begge steder med vinkler nær 60° og med henholdsvis én og to hanebjelker. Nesten like steilesperrebind fra 1600-årene fantes også i utvalgsgården Rådhusgaten12, hvor noen må ha blittbrukt om igjen da huset ble påbygget på 1700-tallet. På bindingsverkshusene Tollbodgaten14 og Tollbodgaten 4 fra omkring 1700 opptrer Christiania-takbindet med hellingsvinkel 48°,og enda slakere (44°) er det på sidebygningen til Rådhusgaten 19, det tidligere mnr. 252, etbindingsverkshus som må være fra 1700-årene. 128Christiania-takbindet er også en gjenganger i kirketak fra 1600- og 1700-tallet – ismale og slake takbind med bare én hanebjelke, i bredere og brattere utgaver ofte med tohanebjelker og med ytterligere avstivende ledd, som knestokker fra sperre til bindbjelke ellerstolper som understøtter hanebjelken, eller med langsgående takstoler. 129”Liggende stol”En mer komplisert takkonstruksjon, på tysk kalt ”Kehlbalkendach mit liegendem Stuhl”,kjennes fra noen særlig store hus. Collettgården fra Kirkegaten 15 (nå på Folkemuseet) hardette takverket over eldste del, fløyen som lå mot Tollbodgaten. Det har vært antatt at annenetasje og taket ble sterkt skadet under Carl XIIs beleiring av Akershus i 1716 (Berg 1938),men krigsskadene kan ikke ha vært større enn at mesteparten av det opprinnelige takverket fra1600-tallet kunne brukes om igjen. At dette virkelig skjedde, fremgår av dobbelt merking pånoen av sperrebindene.Fig. 4.46”Liggende stol” i taket over Collettgårder fra Kirkegaten 15. Til venstre ”stolen” med ”åser” i to høyder og høyeskråbånd. Sperrene og nedre hanebjelke støtter seg mot stolen. Ved hver fjerde sperre står ”bukker” på tvers.Til høyre ”bukken” fra siden. Den lyse fargen er kalkhvitting fra en tidligere loftsvegg. Foto LR.Tilsvarende takverk står ennå i Rådhusgaten 7 og Dronningens gate 11, og over Christian IVssal på Akershus slott (Rønningen 1993:81-84). Takverket på Akershus ble reist i 1637 avmester Galle Truls (Berg 1951:II,22). 130 ”Liegender Stuhl” ble også brukt i kirker på sluttenRønningens registrering, se neste note. I tillegg har jeg selv undersøkt takverkene i Kirkegaten 15 ogDronningens gate 11.128 Skisseoppmålinger, beskrivelser og kommentarer til flere av de nevnte takkonstruksjonene i Christiania finnesi et materiale innsamlet av Gunnar Rønningen og deponert ved ”Norges Kirker” hos NIKU i Oslo.129 Varianter av østlandske kirketakbind er illustrert i fylkesbindene av Norges Kirker.130 Galle Truls var borger i Christiania, men sannsynligvis en innvandret utlending (Berg 1946:67-68). Antageligvar han dansk. Han er den eneste tømmermester som det har lykkes å oppspore i dansk litteratur. I 1621arbeidet han på ”Skipperboderne” i København og fikk kontrakt på å ”ophugge udi Norge” noen av våningene(Lindberg 1996:II,512). Forbindelsen til Norge er altså dokumentert noen år før han første gang ble registrert her270


av 1600-tallet, alle tilskrevet kjente byggmestre i Christiania. Takverket i Glemmen kirke vedFredrikstad er med sikkerhet reist av Hans Lorentz Rimann (eller Reimann) i 1693. 131 Hansopptreden på de kanter stemmer med opplysningene om at han skal ha vært mestertømrer vedFredrikstad festning i årene 1694-1715. 132 Men samtidig med oppdraget i Fredrikstadarbeidet han også i Christiania, hvor han tok borgerskap i 1703 og var aktiv bl.a. på Akershusfestning og som brannmester fra 1707 (Berg 1946:81-86). På grunn av likhetstrekk iutførelsen antyder Rønningen at han også kan ha vært mester for den ”liggende stol” iGjerdrum kirke. Men den ble reist i 1686, tidligere enn Rimann opptrer i kildene. Gjerdrumer dessuten en korskirke i laftet tømmer, som det kan være tvilsomt å tilskrive denne åpenbarturbane innvandreren, selv om det selvsagt er tenkelig at hans oppdrag bare gjaldt takverket. 133Også Fet kirke fra 1681 fikk liggende stol, utført av byggmester Poul Lodvigsen, mendetaljene er ukjente (Christie 1969:II,136). En annen kjent Christiania-byggmester, WolfHoffmann, brukte ”liegender Stuhl” på Frogner kirke i Lier i 1690-årene. 134 Konstruksjonenkjennes altså fra takverk datert til hele 1600-tallet, men alltid utført av byggmestre fra det”akademiske” miljøet, lokalisert til byen(e) og til dels med militær tilknytning. De flesteidentifiserte opphavsmenn må dessuten antas å ha vært innvandrere med forhåndskunnskapom denne konstruksjonen av tysk opprinnelse.Utgangspunktet for disse takverkene er de vanlige Christiania-takbindene, utplassertmed alminnelig jevn avstand, men så høye og bratte at de er utstyrt med to hanebjelker. Menhvert tredje eller fjerde sperrebind er understøttet av en ekstra bukk oppunder nedrehanebjelke, bestående av to kraftige ”undersperrer” eller ”strebere” 135 som følger underkantenav sperrene og er tappet sammen med en horisontal ”ligger” 136 under hanebjelken. Bukken eravstivet med skråstrebere i øvre hjørner. Mellom bukkene spenner langsgående ”åser” somogså har skråstrebere fra åsen til undersperren. Åser, undersperrer og skråstrebere danner tilsammen et skråttstilt fagverk, parallelt med takflaten, som understøtter takbindene og avstiverhele konstruksjonen mot vindkrefter på langs. De mellomliggende sperrene støtter seg altsåpå åsen(e) som spenner mellom bukkene. Konstruksjonen var ”sehr verbreitet und beliebt” iTyskland fordi den ga huseierne store, åpne loftsarealer som ikke var belemret medkonstruksjoner (Böhm 1911:315). Fra Danmark kjennes lignende konstruksjoner påkøbenhavnske renessansehus og på Schackenborg slott (1664-66), men der mangler bukkenen egen ”spannriegel”, idet hanebjelken som tilhører det egentlige sperrebindet i tillegg tjenerdette formålet (Engqvist 1978:77 ; Engqvist 1996:27). I Danmark og Norge var den”liggende stol” ukjent for folkelig byggeskikk, den tilhørte ingeniørkunsten og et merprofesjonelt byggemiljø, men i Tyskland later den til å ha vært langt mer alminnelig.i arbeid med byporten i Christiania (Berg 1946:68.). Sannsynligvis var dette samme mann som tømreren GalleThruelszenn som i 1652 reparerte taket på Rælingen kirke (Christie 1969:II, 145). Se også s. 396.131 Notat i Gunnar Rønningens materiale hos NIKU.132 Berg (1946:81) med henvisning til C. S. Widerberg: Fredrikstad festning, s. 213.133 Rimann eller Reimann hadde mange andre oppdrag i kirker på Østlandet, men hovedsakelig etter 1700:Stange (1703), Nesodden (1707), Våler i Østfold (1714). (Rønningens notater). Rønningen tolker ogsåtakverket i Nesodden kirke som en tilnærmet ”liggende stol”, men dette må betraktes som prinsipielt annerledes.Det har vanlige ”Christiania-takbind” med dobbelt sett hanebjelker; hvert bind supplert med støtter frabindbjelken ved indre murrem opp til hanebjelkene. Avbildet i Christie (1969): Norges Kirker – Akershus, II.134 Snitt-tegning s. 124 i Christie, Sigrid og Håkon: Norges Kirker – Buskerud, bind III, Oslo 1993.135 Rønningen (1993) kaller dem strebere, på tysk kalles de Stiele eller Säulen (Böhm, 1911), idet de ble regnetsom ”skrå stolper eller stendere” i det langsgående, skråstilte fagverket som er den egentlige ”liegende Stuhl”.136 Ligger er Rønningens betegnelse; på tysk kalles dette leddet Spannriegel. (Böhm; 1911).271


Fig. 4.47”Kehlbalkendach mit liegendem Stuhl” etter Böhm (1911). Takkonstruksjonen består av vanlige ”Christianiatakbind”understøttet med et system av langsgående, skråstilte ”liggende takstoler” og tverrstilte bukker (a-s)Eksemplene fra Christiania er som på bildet, bortsett fra at takene er brattere og har hanebjelker i to høyder, og atde mangler den langsgående, trykkfordelende svillen som hviler på bjelkene (c på bildet). Noen har også somDronningens gate 11 (fig. 4.38) en ”ås” midt mellom bjelke- og hanebjelkenivå. De lokale takverkene manglerdessuten de korte streberne (d) mellom bjelker og ”Stiele”.Christiania-takbindet – hvor kom det fra?Hvordan har Christiania-takbindet oppstått? Er det utviklet lokalt fra eldre norske former fortakbind, eller har det utenlandske forbilder? For å gi svar må vi lete opp mulige forløpere iNorge, og dessuten se nærmere på takkonstruksjonene på Kontinentet.Fig. 4.48Til venstre ”Christiania-takbind” på Tollbodgaten 14 under rivning i 1915. Foto NF.Til høyre ”liggende stol” i takverket på Dronningens gate 11. Denne versjonen har hatt ”åser” eller ”Riegel” i tohøyder, men den nederste er fjernet, bortsatt fra et lite stykke nærmest endeveggen. Foto Anne-Lise Reinsfelt.Godal og Moldal regner dette takbindet – som de kaller ”fotsaks” eller ”fotingsrøst” – for åvære prinsipielt det samme som sperrebindet med ”dobbelte sperrer”, kjent fra mangemiddelalderkirker og fra Erkebispegården i Trondheim (Godal 1994:65,128). De fester segved at ”sperrene føter på sperrelunnar, slik som i fotingsrøst”, og legger mindre vekt på at detnesten alltid var dobbelte sperrer i de middelalderlige eksemplene. Geografiske forskjellerblir også lite påaktet, slik som at begge sett sperrer i de østlandske middelaldertakstolene ikkevar tappet ned i, men bladet på bindbjelkene, og at hovedsperrene dessuten var forlenget for åbære takutstikket. 137 Konstruksjonen mener de må ha vært vanlig også på større profane hus imiddelalderen.137 Meddelt av Ola Storsletten.272


På steinhus i middelalderen kan det meget vel ha vært flere takbind av samme støpning som ikirkene, men på trehus er dette mer tvilsomt. Dobbeltsperrer virker rimelige på metertykkemurvegger der begge får opplegg på mur, men mindre sannsynlige på vegger av stavverk ellerlaft. De kunne selvsagt tenkes anbrakt som saksesperrene i stavkirkene, med fotpunktene nærhovedsperrenes og med slakere helling enn disse. Et av de få store profanhus i tre framiddelalderen, Finnesloftet på Voss, har et rent sperretak med beter. Det kan ikke utelukkesat ”fotingsrøst” forekom, men da mest sannsynlig med ett enkelt sperrepar, eventuelt med etekstra sett saksesperrer. 138 Men det finnes ingen klare indikasjoner på at norske profanhus framiddelalderen har hatt tettstilte takbind med ett sperrepar og bindbjelke, altså med alle detrekk som må være til stede for at vi kan definere dem som identiske med ”Christianiatakbindet”eller bygdeslektningen ”fotingsrøstet”.Takbind i middelalderkirker på Østlandet har nok visse likhetstrekk med takbindene ietterreformatoriske kirker og i bymiljø på 1600-tallet. Begge grupper har med storsannsynlighet forankring i utenlandske bygningsmiljøer, men noen kontinuitet dem imellomfinnes det ingen sikre holdepunkter for. Snarere må det være tale om to perioder medbetydelig monumental byggevirksomhet og tette kontakter til utlandet, men med flere hundreårs relativ stillstand i mellomtiden. Teorier om et hjemlig opphav for sperrebindet står segdårlig mot det alminnelig aksepterte kontinuitetsbruddet i norsk byggevirksomhet etterSvartedauden og videre gjennom senmiddelalderen. 139 Mellomleddene som behøves for åetablere en forbindelse mellom sperrebind i middelalder og nyere tid mangler.Kom sperrebindet fra Danmark?Fig. 4.49 Dansk ”kjøbstedsbygning” i to etasjer med utkragning i fasaden, ”højstolper” mot bakgården oggjennomført fagdeling. ”Tagremmen” ligger godt over loftsbjelkene og danner et ”styrterum”. Sperrene står påremmen, ett par for hver binding, med føttene direkte over stolpene. Takverket består av en serie sperrepar medhanebjelke, men ingen bindbjelke. Konstruksjonen er statisk dristig, idet sidetrykket fra taket ikke fanges oppved sperrefoten, men overføres som bøyemoment til stolpene. Østerågade 4 i Ålborg, oppmålt av M.Clemmensen. Etter Jensen (1933).138 Hvis man i det sist nevnte tilfellet sløyfet strekkbjelken, ville man stå tilbake med den klassiske”stavkirketakstolen”. Ola Storsletten har gjort meg oppmerksom på at en konstruksjon med ”dobbeltsperrer påbindbjelke” faktisk forekommer i enkelte østlandske stavkirker, men da i gavlveggene – altså ikke i fritt spennover kirkerommet, men understøttet av gavlens tilevegg. Kirkene i Hegge og Lom er eksempler.139 Se for eksempel (Christie 1991:178f).273


Danmark er bokstavelig talt et nærliggende land å lete i, og danske byhus i bindingsverk erflere steder i avhandlingen nevnt som sannsynlige forbilder for Christiania-bebyggelsen. Tiltross for massiv påvirkning fra Tyskland var dansk bybindingsverk godt forankret i gammellandsens byggeskikk. Et viktig tradisjonelt trekk var den faste forbindelsen – bindingen –mellom stolper og bjelker, med bjelkene tappet igjennom stolpen et stykke under toppen ogfornaglet utvendig. Øvre ende av stolpen ble altså ført opp over loftsgulvet før den endte i entappforbindelse med tagremmen. Hvis bjelkene ble anbrakt tilstrekkelig godt under”tagremmen”, oppsto et ”styrterum” begrenset av de lave kneveggene. Denne byggemåtenble overført fra bøndenes en-etasjes stuer til borgernes kjøpstedsbygninger i to etasjer (Jensen1933:16f). Fig. 4.49 viser et typisk byhus fra 1500-tallet med ”højstolper” på baksiden og”knægtbygget stokværksfremspring” på fasaden. Men snittet av overetasjen viser at det iprinsippet tilsvarer det tradisjonelle bondehuset, løftet opp på ”stueetagen”. Også her enderstolpene i tapper opp i og gjennom ”tagremmen”, og på hvert knutepunkt står en sperre ogstøtter seg til den oppstikkende tappen. Takbindet med sperrepar og inntappet hanebjelkemangler den nedre strekkbjelken som ville ha gjort det til en stiv trekant. I dette skiller detseg avgjørende fra Christiania-takbindet og fra det egentlige sperretaket etter gjengs tyskdefinisjon (Hinz 1989:158).Det kan ikke utelukkes at ”danske” tak fantes på tidlige bindingsverkshus iChristiania, men intet er sikkert påvist. Ett mulig tilfelle i utvalgsgården Dronningens gate 10er diskutert på s. 162-163. Snittet av dette huset, reist etter brannen i 1708, viser et loft medlave knevegger; en situasjon som det er fristende å tolke som ”dansk”. Men tegningen er ikkeen oppmåling i dokumenterende hensikt, og det er ikke sikkert at den bør oppfattes realistisk.Sikkert er det derimot at Christiania-takbindet ikke kan spores tilbake til den eldredanske bindingsverkstradisjonen, hverken på landet eller i byene. Men dansk bybindingsverkvar under stadig endring, og allerede omkring 1600 hadde mange hus virkelige takbind medtverrbjelken lagt oppå langveggenes remmer, og med sperreføttene nedtappet i denne (Jensen1933:17). Admiralsgården på Bremerholm i København fikk tidlig denne takkonstruksjonen,og dessuten et annet tidlig ”moderne” trekk, kort utkragning uten knekter. Chr. Axel Jensenantok sydtyske forbilder for dette (Jensen 1933:36). Her møter vi omsider en parallell til og etmulig forbilde for Christiania-takbindet. Konstruksjonen ble standardløsningen i Københavnetter at stokkverksfremspring ble forbudt i 1683, skjønt den tiltagende manér med å anbringebrede ”gavlkviste” på husene resulterte i at man sjelden fant et regulært takbind som spenteover hele husbredden. 140Fig. 4.50 Høeghs typetegning til dansk husmannsstue, 1794. Takbindet med ”kæmningsværk” er identisk medChristiania-takbindet. Etter Langberg (1942).140 Se for eksempel rekonstruksjonstegningene til Wilders gade 40-46 (Hansen 1979).274


Da H.J.C.Høegh i 1794 laget typetegning til et dansk husmannshus, foreslo han et sperretakmed ”kæmningsværk”, 141 et takbind identisk med det vi kjenner fra Christiania. (Fig.4.50).På dette tidspunkt hadde det fått tilstrekkelig hjemstavnsrett til at det også kunne aksepteressom et alternativ på landsbygda, til tross for betenkeligheter med stabiliteten (Langberg1942:93). Men det er antagelig riktig å oppfatte dette takbindet som mer tysk enn dansk, enfølge av påvirkning sydfra, fra vandrende eller innvandrede håndverkere og fra håndbøker.Konstruksjonen med bjelkene lagt over ”tagremmen” (på tysk ”Unterrähmzimmerung”) bletidligst utbredt i sydjyske byer, mens den sjelden og sent forekom så langt nord som iRanders, noe som styrker hypotesen om tysk herkomst (Jensen 1987:35,88).En annen sak er at takbind med sperrer og bindbjelke ofte og tidlig forekom i danskemurhus, rimelig nok når det ikke fantes stolper å ”gennemstikke” og forlenge over loftsgulvet.I middelalderkirker og i adelens borger var de vanlige, skjønt de hadde sterke konkurrenter ikonstruksjoner med en murt brystning over loftsbjelkelaget, og dermed uten bindbjelke. Vifinner imidlertid fullt utviklede sperrebind med bindbjelke og hanebjelke på murhusene iNyboder i 1630-årene, tegnet av Hans van Steenwinkel, kanskje med tyske forbilder (Ørum-Nielsen 1988:82-93). Men også i denne sammenheng er det grunn til å regne med atsperrebindet tilhører en felles dansk-tysk bygningskultur, hvis tyngdepunkt må søkes iTyskland og i et ”akademisk” ekspertmiljø. 142 ”Kæmningsværk” fikk neppe stor utbredelse ifolkelig dansk byggeskikk før mot slutten av 1700-tallet.Det er Tyskland snarere enn Danmark som peker seg ut som opphavssted forChristiania-takbindet, enten det kom direkte med tyske håndverkere eller ble formidletgjennom Danmark. I Tyskland skal virkelige sperrekonstruksjoner fra forhistorisk tid værepåvist arkeologisk, og de skal være forløpere for takkonstruksjonene både i nedertyskbybindingsverk og i bondebebyggelsen (Thinius-Hüser 1998:152). På sydtyske hus finnesstadig sperrebind av samme type i bevarte hus fra middelalderen, som fig. 4.52 viser.… eller fra Tyskland?I det meste av Nord-Tyskland var ”das niederdeutsche Hallenhaus” det vanlige bondehuset –en stor flerfunksjonell bygning med bolig, husdyrrom og lagerplass for avlingen under ettstort tak. Den takbærende konstruksjonen – ”das Innengerüst” – besto av to parallelle rekkermed parstilte stendere 143 som delte planen i tre skip. På langs dannet de ”Ständerreihen”, påtvers dannet to stendere og en forbindende bjelke ”ein Gebind”. Taksperrene sto på dennetverrbjelken, og sideskipstakene ble båret av ”Aufläufer” eller raftsperrer som spente fra nedreende av hovedsperrene og ut til den lave ytterveggen i bindingsverk. Systemet var bundet,idet stendere, bjelke og sperrer var fast sammentømret i ett og samme ”Gebind” (Bedal1977:82,92,103). I dette lignet det de danske byggemåtene som er omtalt tidligere; ogsådanske bindingsverkshus var konstruert i bundne systemer, der stolper, bjelke og sperrer tilsammen utgjorde en ”binding”. (Se kap. 5.2.1).Men nesten alle nordtyske hallbygninger hadde ett felles trekk som likevel gjorde demvesenforskjellige fra de danske. 144 De fleste danske hus hadde ”gennemstukne” bjelker som141 ”Kæmningsverk” er den danske betegnelsen på konstruksjonen med bjelker over remmene, og ”kammet” nedi disse, i motsetning til den eldre utførelsen med bjelkene under remnivå, tappet gjennom stolpene.142 Også i danske byer var det et stort innslag av tyske tømrere, og medlemmene av danske tømrerlaug hadde oftesamlet lærdom under vandreår i Tyskland. Om tysk påvirkning vitner også mengden av tyske faguttrykk.143 Under omtalen av tyske