Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Antatte sammenhenger mellom typer i folkelig byggeskikk og akademisk arkitektur reiserspørsmål om hvilke veier innflytelse kan ha tatt, og hvilke økonomiske, materielle og mentalemekanismer som har virket. Forskeren må også spørre etter sammenhenger mellombygningers form og innhold, og sammenheng med forhold i deres ytre kontekst. Endelig måforskeren lete etter sammenheng mellom bebyggelse og sosial eller mental kontekst, medepokens eller kulturens tenkesett og verdinormer. Erkjennelsen av den slags mønstre kan ledetil forklaringsmodeller for hvorfor hus ser ut som de gjør. Men vel så viktig er det motsatte –at fortolkning av bygninger kan bidra til å kaste lys over mentale prosesser og strukturer(Upton 1985). 50I avhandlingen har jeg forsøkt å komme lenger enn til rent deskriptive fremstillinger,taksonomi og påvisning av mønstre. Bygningsbiografiene i del 3 og den oppsummerende del4 er skrevet med ambisjonen om å gi i hvert fall antydninger til årsaksforklaringer. I denavsluttende del 5 har jeg forsøkt å forfølge én problemstilling helt ut til fagets ytterste grenserog et stykke til – inn på fremmed territorium.1.6.3 Forskningsfeltets metoderBygningshistorisk forskning har hovedsakelig beskjeftiget seg med eksisterende bebyggelse.Bygningene selv har da vært forskerens primærkilde, enten oppgaven var å undersøkeenkeltbygninger eller gjøre komparative studier. Gjenstanden som kilde og studieobjekt påsamme tid har faget til felles med arkeologien, og en av de mest anvendte metoder kallesderfor bygningsarkeologi. Metoden ført ut i sin ytterste konsekvens er destruktiv, slik detogså er tilfellet ved en arkeologisk utgravning. Men i praksis kan bygningsforskeren kommelangt med observasjon alene, om nødvendig supplert med begrensede inngrep. Stratigrafiskestikkprøver vil som oftest være tilstrekkelige for en erfaren forsker som vet å velge de mestkostnadseffektive angrepspunkter. Velvalgte stikkprøver kan til sammen danne ethelhetsbilde av en situasjon, avhengig av utøverens evne til fortolkning. Metoden er enforutsetning for den gren av disiplinen som på tysk kalles ”Bauforschung”, også karakterisertsom ”arkitekturhistoriens kildekritikk” (Grossmann 1993:5-8).Stående bygninger som erkjennelsesgjenstander, som emner for undersøkelse, inntaren dobbeltstilling ved å være både levninger fra fortiden og virkelig eksisterende i nåtiden.Levninger som vekker vår nysgjerrighet er ofte innfallsporten som får oss til å stille spørsmålom hvorfor de er som de er, og hvordan de kan ha sett ut. Letingen etter svar fører til at manogså må søke bakover i tid til bebyggelse som ikke lenger finnes, eller til abstraksjoner somsosiale relasjoner, juridiske forhold, tradisjoner, ideer og forestillinger. Tapt bebyggelseinntar i denne sammenheng en annen slags tosidighet enn den eksisterende. Dens fortidigeeksistens kan etableres som et faktum, men den er og blir likevel en teori, en fortelling om noesom er hinsides reell erkjennelse.Som en gren av kulturhistorien, og med røtter i historiefaget, gjør bygningshistorienogså bruk av skriftlige og billedlige kilder, og dessuten den intenderte dokumentasjon som ernedfelt gjennom fagets praksis. Denne kombinerte bruk av materielle og skriftlige kilder –gjerne også muntlige, hvis temaet gjør det aktuelt – er karakteristisk for bygningshistoriskforskning og må sies å være fagets styrke. Kildekombinasjon og andre arbeidsmåter ernærmere beskrevet under gjennomgåelsen av denne avhandlingens metoder i kapitel 1.4.50 Kfr. avhandlingens del 5, som drøfter mulige sammenhenger mellom bygningsstruktur og mental struktur.Mange forfattere har drøftet om mentale modeller kan gi opphav til realiserte byggverk, men Upton er noksåalene om å argumentere for at man også kan speilvende problemstillingen – at bygningsforskning kan utnyttes ikognitiv teoribygging. Dette antydes også av James Deetz (1977).43