Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fundamentering på fast grunnVi kjenner dessverre lite til praksis i Christiania fordi så mange hus er borte og fundamenteneikke ble undersøkt ved rivning. De fleste bygninger er dokumentert innenfra og har derforikke tilført kunnskap om forholdene under kjellergulvet. Sikker viten ble innhentet vedutgravningene på Kontraskjæret, og også der var resultatene tynne på grunn av tidsnød ogdårlige bevaringsforhold. Fremstillingen som følger er basert på utenbys forhold, påutgravninger i Oslo og andre byer før Christiania, og på senere håndbokslitteratur.Kravene til fundamentering avhenger av byggemåten. Hus av murverk trenger pågrunn av tyngden og sårbarheten for setninger et mer stabilt underlag enn tradisjonellelaftehus. Også lettere bindingsverkshus tåler dårlig setninger i underlaget, men mindre tyngdegjør at fundamentene kan dimensjoneres lettere. Rene laftehus er de enkleste, de trenger bareet grunt steinfundament eller laftesteiner i knutepunktene, slik vi kjenner det fra bygdene.Byenes laftehus var ofte like enkelt tuftet på grunne steinfundamenter, i hvert fall de som erdokumentert. De fleste laftehus som lå til gate var imidlertid reist på murte kjellere i hele sinutstrekning. Og med kjeller under blir laftehuset i prinsippet like ømfintlig for setninger somet murhus. Arno Berg mener at enklere bebyggelse var svært dårlig fundamentert, og hanomtaler et tilfelle fra 1642, da et tilbygg til fattighuset etterskuddsvis ble underbygget medstein og kanskje samtidig utstyrt med moldbenk. Moldbenk av tjærede tømmerstokker fikkogså det nye fattighuset som ble reist i 1705 (Berg 1946:59).På fjell i eller nær dagen kunne man mure fundamenter direkte på fjellgrunnen. Påfaste løsmasser var det også en enkel sak å legge ut steinfyllinger som underlag for etregelmessig murverk, i grøfter eller på planert terreng. Mindre stabile løsmasser har manformodentlig stabilisert ved å drive ned pæler eller anlegge flåter, slik vi kjenner både framiddelalderbyene og fra 1800-årenes praksis. Berg skriver at det til flåter under grunnmurerhelst ble brukt ask (Berg 1946:76). Leirgrunn var fremherskende i de nedre delene av byen,og det kan ikke utelukkes at man ved bygging på bløte leirmasser måtte ty til lignendebolverkskar som dem man kjenner fra strandsonen.Fig. 4.28Bolverkskar utgravet på Revierstredet 5 i 1977. Etter Myrvoll (1981:44).238