Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

sammenhengsanalyse av denne art vil kreve at alle andre former for relevante kildedata sammenstilles med deopplysningene som huset i seg selv kan gi. Dette er en velkjent undersøkelsesmåte innen bygningshistoriskforskning”.Han har vist hvordan man til tross for fattig og tilfeldig kildedekning kan oppnå et overblikkover byggeskikken i et distrikt. Ved dybdeundersøkelser av ett representativt anlegg etableresen modell som kan gi utgangspunkt for sikrere tolkning av de fragmentariske opplysningeneom tilsvarende anlegg.Komparative studierKomparative studier av flere bygninger er forutsetningen for å løfte forskningen opp på et mergenerelt plan. Akkumulerte data om et større antall bygninger åpner for å stille spørsmål omsammenhenger, utviklingsforløp, typologier og mønstre. Fagets akkumulerte empiriskedatabase, sammen med den enkelte forskers økende erfaring og fortrolighet med objektene,virker tilbake på nye undersøkelser og skjerper problemstillingene. Rapoport argumenterergodt for betydningen av et bredt erfaringsmateriale, ”a body of evidence”:”Much of science begins with pattern seeking – a search for patterns that reveal singularities. These areinevitably based on large and varied bodies of data, that is, observations of some sort related to someproblematic situation. … The search for pattern also implies the use of sophisticated taxonomies andclassification to order the extraordinary variety of the full body of evidence. This is so as to be able to findcommonalities behind apparent differences and to become aware of differences behind apparent similarities.One looks for persistent patterns – in our case, persistent over time, across cultures, in differentenvironments – or in subsets of these. If they are persistent they are likely to be significant. Persistent patternsand their connections and linkages can become generalizations en route to theory – they express regularities thatare taken to be real features of the world.In connection with science, knowing implies understanding and explanation (avoiding for the momentthe debate about whether these are the same or different). This means that one must go beyond descriptions andgeneralizations to concepts and theories. One must begin to look for connections and linkages by asking whysuch patterns or regularities? By trying to answer ”why” questions, one is well on the way to understanding andexplanation, particularly if one can also propose the mechanisms that are involved.” (Rapoport 1990:63).Rapoport oppsummerer metoden for ”sitt” forskningsfelt EBS i to trinn:”1. Inference about what was. One can then ask what that means and why. This leads to step2. Explanation – which is still inferential, but at higher levels.” Første trinn blir altså årekonstruere bestemte steder, anlegg, grupper, perioder osv., altså historiefagenestradisjonelle kjernevirksomhet. Annet trinn består av generaliseringer og teoridannelse basertpå slike rekonstruksjoner ved å stille spørsmål til materialet (Rapoport 1990:84-85).Listen over hvilke spørsmål som kan stilles til et materiale er selvsagt uten ende. Entype overordnet problemstilling utover rekonstruksjonen og den biografiske beskrivelsen erallerede skissert ovenfor: kan det skjelnes noen klare mønstre i mengden avbygningshistoriske data?Mønster og typeMønstrene det kan spørres etter kan gjelde struktur, planform eller andre faktorer, som så kanordnes typologisk i klasser eller kategorier, altså i en taksonomi. Deretter kan det spørres ettergeografisk, kronologisk eller sosial utbredelse av fenomener eller typer. Er utbredelsenkontinuerlig, eller opptrer fenomenene som spredte forekomster i rom, tid og sosiale grupper?Likhetstrekk innenfor temporalt, spatialt eller sosialt utbredelsesområde kan reise spørsmålom det er tale om reelle sammenhenger, og om forklaringer. Hvis mange bygningergjennomgår omtrent de samme endringer over tid, kan det indikere betydningsfulle mønstre.42