Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Både Binfords og Johanssons kategorier for inndeling etter funksjon må selvsagt brukes medforbehold om at svært mange gjenstander kan henføres til flere kategorier samtidig. Detgjelder ikke minst tingene som er vesentlige bestanddeler i det bildet folk projiserer motomverdenen, slik som klær og hus. Huset er både prosaisk værhud og arena for praktiskegjøremål, men også symbol og meningsbærer.Siden det også er det mest seiglivede av alle forbruksgoder, kan meningsinnholdet i ethus forandre seg med tiden, i takt med endringer i den kulturelle konteksten. Det betyr at enform eller byggemåte som i sin tid symboliserte høy status, kan bli devaluert til å uttrykke detstikk motsatte. En slik betydningsendring kan ligge til grunn for tendensen omkring 1800 til ågjemme bort gamle fasader bak ekte eller imitert murverk. Fasader som i utgangspunktet varverdinøytrale eller endog hadde høy anseelse kunne trenge modernisering for å overdøvederes stadig mer ”høylytte” vitnesbyrd om fattigdom eller gammelmodighet. Økendespennvidde mellom form og innhold tilskynder til å utligne spenningen eller oppgi bygningen(Stoklund 1996:22).1.2.3 Teorier om kulturell endringTo ideer har dominert kulturforskernes teoretiske grunnlag gjennom de siste hundre år.Kulturdeterminismen ser tilhørigheten til et bestemt folk og dermed en bestemt kultur somavgjørende for både adferd og materiell kultur, og innrømmer lite spillerom for å unnslippekulturens gitte normer og verdier. Diffusjonismen oppfatter endringer i kulturen somresultater av at ideer sprer seg ved handel eller andre former for kontakt, eller ved at folk påflyttefot tar ideene med seg (Olsen 1997:125). I sin diskusjon av diffusjonismen påpekerOlsen problemet med å skille mellom diffusjon av ideer og migrasjon av folkegrupper. Enantagelse har ofte vært at kulturtrekk spredte seg som påvirkning eller kulturlån fra mer tilmindre siviliserte samfunn. I den eldre, snevre kulturarkeologien har søking etter kulturersopprinnelse og opphav gått sammen med forestillinger om kulturer som statiske ogkonservative enheter uten indre dynamikk og evne til forandring (Olsen 1997:127-130).Mekanikken bak kulturell diffusjon kan med fordel forklares ved hjelp av memetiskteori. Flere forskere hadde lekt med ideer om en ”minste kulturell enhet” før RichardDawkins lanserte begrepet ’mem’ i boken The Selfish Gene (1976). Memer tilsvarerbiologiens gener, begge er replikatorer som kopierer seg selv. Memet er ifølge Dawkins ”aunit of cultural transmission, or a unit of imitation”. Alle tanker og ideer som spres vedimitasjon er memer. De lagres i menneskers hjerner og formidles ved handling, tale ellerskrift. Memetikken ser memene som autonome størrelser som søker å bli kopiert, uten hensyntil nytteverdien. Menneskene er bare verter for memene, men ideelle verter takket være storlagringskapasitet og formidlingsevne. I et mem-perspektiv er det altså ikke menneskene somskaper og viderefører ideer til sitt eget beste, men memene som inntar menneskene for sineformål ved å hoppe fra hjerne til hjerne. Byggeskikker fremholdes av Dawkins som et typiskeksempel på fenomener som kan forklares memetisk (Blackmore 1999). Teorien er merinngående omtalt i kapitel 5.2.2 i sammenheng med kreoliseringsspørsmålet. Den kanimidlertid med utbytte anvendes på alle slags kulturytringer, og ikke minst på byggeskikker 6 ,og den motsier ingen andre teorier om kulturell endring, men supplerer dem.Strukturalisten Lévi-Strauss skilte mellom ”kalde” eller ”statiske” samfunn somtenderer mot å opprettholde initialtilstanden og motsette seg endring, og moderne, vestlige”varme” eller ”mobile” samfunn som er progressive, akvisitive og oppfinnsomme. Vestensikke-isolerte kultur har utviklet seg kumulativt gjennom konflikt og teknologiske sprang. 76 Byggeskikker fremholdes av Dawkins selv som typiske memer (Blackmore 1999:6).7 I La pensée sauvage, 1962, s. 233-236, her referert etter de Gramont (1970).14