Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

som kjerneelementer. Etter at Christiania var etablert med murtvang, ble det grunnlag for etbredere og mer permanent byggemiljø som befestet og videreførte paradigmet fra det tidligeresnevre festningsbyggermiljøet. Med stadig tilsig av først og fremst tyske håndverksmestererådet byggemiljøet i Christiania over et større repertoar av internasjonal teknologi enntømrerne i bygdene.Byens og bygdenes bygningsmiljøer skulle komme til å dele markedene mellom seg.På side 204-206 fortelles det hvordan bytømrere med borgerskap hevdet retten til å hoggebindingsverk, men aksepterte at bygdetømrere dominerte markedet for laftebygging ogsåinnenfor byen. En kategori av byggeoppgaver hvor begge grupper konkurrerte, var kirkene.Gjennom 1600-årene ble det bygget ca. 15 nye laftede tømmerkirker i det nåværendeAkershus fylke, og mange middelalderkirker i mur fikk nye takkonstruksjoner (Christie1969:I,66). Kirkenes bygningshistorie er godt dokumentert gjennom regnskaper, og for defleste arbeider kan entreprenøren identifiseres. Mange av oppdragene gikk til tømrere medborgerskap eller i det minste bosted i Oslo og Christiania. Kirketak i Akershus fra 1600-åreneviser seg å danne to relativt tydelige grupper. Byhåndverkerne reiste steile tak medsperrekonstruksjoner over store, sentralt beliggende kirker både i mur og tømmer,bygdetømrerne forble trofaste mot tradisjonen for åstak med relativt slak vinkel når de reistesmå, avsides tømmerkirker (Christie 1969:I,104). Men også bykirker kunne få åstak, slik somStrømsø og Tangen kirker på 1600-tallet (Christie 1993:124-126) og Drøbak kirke i 1776(Christie 1969:II,51).Tak som vitnesbyrd om kreolisering?Det monumentale laftehuset på Rådhusgaten 17, som Arno Berg heldigvis rakk å få undersøktfør det ble revet i 1938, er på hans rekonstruksjon utstyrt med et forholdsvis bratt tak medhellingsvinkel 44° (fig. 4.39). Taket er et rent åstak, altså samme takkonstruksjon som på deforan omtalte tømmerhusene. Men det var dramatisk mye brattere og motsier dermedutsagnet rett foran om at laftehus som regel hadde slake tak, sprunget ut av tradisjonen fortorvtak. Likevel holder konklusjonen – laftehus hadde som regel slake tak; Rådhusgaten 17 eret unntak. Den andre konklusjonen bekreftes – laftehus i Christiania fikk åstak.Det problematiske taket på Rådhusgaten 17 må forklares som et tidlig utslag av denfør omtalte kreolisering. Huset var jo åpenbart et påkostet monumentalbygg, oppført for envelstående byggherre, men i strid med kongens byggeforskrifter. Det må ha blitt tolerert fordidet likevel holdt et kvalitetsnivå som plasserte det innenfor idealet ”god kjøbstedsbygning”.Til dette idealet, som var sprunget ut av dansk tradisjon for store hus i mur eller bindingsverk,hørte to etasjer og steile tak. Med disse egenskapene kan Rådhusgaten 17 betraktes som etbindingsverkshus oversatt til laftekonstruksjon. Konstruktivt hadde det alle laftehusetskjennetegn, like til åstaket. Men formalt var det et ”bindingsverkshus” med sitt bratte tak ogsin utkragende overetasje, og til overmål hadde det enda et trekk som virker utpreget dansk:lafteveggene var laftet tre omfar høyere enn loftsgulvet, slik at de dannet et ”styrterum”. 120Arno Berg tolket dette som et estetisk motivert trekk ”for å få bedre reisning på bygget” (Berg1946:57), men det kan like gjerne oppfattes som en etterligning av et typisk trekk ved danskebindingsverkshus, og som en indikasjon på at det kanskje fantes nå forsvunnebindingsverkshus av typen i Christiania.120 Styrterum er den danske betegnelsen for det volum som dannes mellom ”tagremmene” og bjelkelaget i etdansk bindingsverkshus med den tradisjonelle konstruksjonen hvor bjelkene er tappet gjennom stolpene. Navnetskal skrive seg fra skikken med å ”styrte” korn i dette loftsrommet (Lerche 1987:218).266