Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

- Bryggerhuset (som ligger i kjelleren).- Kielderen.- Gaarden. Der sto slipesteinen og en stor ubrukelig kvernstein.- Sønnens kammer. Det har bare vært en hjemmeværende tilbake av den avdøde enkens fem sønner. Dettemå være i annen etasje, antagelig over portrommet. Der fantes ”1 Top Sænge Stæd med blaat maqueisOmhæng, Tepper og Kappe” (som ble overtatt av husets kjøper), 6 stoler og et slagbord.- Sahlen. Den var rikt utstyrt med bilder: ”2 Kongelige Skilderier med Forgyldte Rammer” og ”12 Styckersmaa Dito med Dito”. Dessuten et stort speil, et stort slagbord, et blåmalt tebord, ni åpenryggede stoler medblå seter og to lenestoler.- Kammeret nest hos. Dette må være rommet vestenfor salen, som ved auksjonen hadde preg av lagerrom.Der fantes en himmelseng som inneholdt store mengder dyner, puter og annet sengetøy, mengder av løsegardiner, tre bord, en feltseng og en sengebenk, fem stoler og diverse kister, bommer og kjørler.- Loftet. Eneste registrerte gjenstand var ”1 Markeds Kramboed i Complet Stand”.- Klæde Kammeret. Dette må være det vindusløse kottet på svalen mot øst. Det inneholdt kister med klær,duker, servietter, håndklær og sengetøy.1800-årene – byboligene fordrivesVed auksjonen i 1787 ble gården solgt til ”Fegtemester Yve Jolivet” for 1137 riksdaler. 103Han står også i protokollen under navnet ”Schioliwee” som kjøper av en god del innbo. Detlystige selskapslivet i Tollbodgaten 14 tok snart slutt, for allerede etter to år solgte han gårdenvidere, og den fortsatte å gå fra hånd til hånd gjennom en årrekke. 104 Panteregisteret manglerhjemmelsdokumenter for den neste blivende eieren, som må ha overtatt gården omkring 1795.Vi finner ham første gang i folketellingen for 1801 og ved innkreving av bygningsavgiften i1802 – vinhandler Niels Nielsen. Sammenlignet med det yrende livet som utfoldet seg igården gjennom generasjoner, var det nå en meget adstadig beboermasse. Husbonden selvvar 60 år og ugift, og hans eneste selskap var en 50 år gammel tjenestepike i enkestand og enlosjerende 66 år gammel kantor ved latinskolen. Kjøpmann Niels Nielsen var fortsatt eier dagården ble oppmålt for ildstedsskatten i 1812. Perioden fra 1787 til 1814 må betraktes som etintermezzo i gårdens historie, først med raskt vekslende eiere, deretter med en eier som kanmistenkes for å ha vært lite initiativrik. Det var neppe noen av dem som investerte mye igården, og den ble stående uforandret til godt inn på 1800-tallet. Det forklarer hvorforavgiftsprotokollen i 1802 meldte at vurderingen var redusert fra 1000 til 900 riksdaler. 105I 1814 gikk eiendommen ved en ny auksjon over til en eierfamilie som skulle ha denlenge. Konditor Jacob Caspary tok den i bruk som sin egen bolig, mens han drev bakeri ogkonditori i nabogården Kirkegaten 18 (kap. 3.2.2) som han overtok etter onkelen PaulCaspary. Begge var i likhet med en tredje slektning og yrkesbror innvandrere fra Sveits.Branntakstene i familien Casparys eiertid omtaler hverken utsalg eller bakeri på eiendommen.Det var i denne perioden hovedhuset må ha fått mye av den innredningen som ble vraket daFolkemuseet flyttet gården, og som nå bare kjennes fra oppmålingsskisser. I deres tid var detformodentlig også at kjøkkenet ble flyttet fra hovedhuset, og det gamle verkstedet omgjort tilkjøkken – om det ikke skjedde allerede i tiårene omkring 1800. Sukkerbaker Caspary nedla103 Fektemester Yves Jolivet tok i 1787 borgerskap som tobakksfabrikant og handlende i øst- og vestindiskekolonialvarer. Han er ellers en av bipersonene i Conradine Dunkers ”Gamle Dage” (Dunker 1871). Hunforteller: ”Der kom en ung Franskmand til Byen, hans Navn var Jolivet; han kjøbte en Gaard i Kirkegaden(feilerindring, Conradine!), og Rygtet vilde vide at Fru Oppen gav ham Pengene dertil. Jolivet gav Selskaber,hvor der gik meget lystig til”. Conradine Dunker antyder at Jolivet var elskeren til den rike enken etter generalOppen. Han skal senere ha giftet seg med hennes husjomfru.104 Eierne var i rekkefølge, etter grunnboken:- Yves Jolivet 1787-1789,- Galanteriskredder Johan Gottfred Zahr 1789-1791,- Skredder Hans Peter Lindrup 1791-1793,- Cathrina, salig Reins, 1793-105 RA. Rentekammeret, Byavgifter. Bygningsavgift Christiania 1802, pakke 19.133