Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Noen av rommene i beskrivelsen må ha ligget i en annen fløy, siden det rett og slett ikke erplass til så mange rom i hovedhuset. Fordelingen er det umulig å si noe sikkert om. Detsamme gjelder spørsmålet om den nå eksisterende sidefløyen i to etasjer allerede fantes i1704. Kjøkkenet kan ha vært å finne i en tilstøtende sidefløy, hvis det ikke på den tid lå ihovedhuset. ”Mad Camred” er det enda bedre grunn til å plassere i sidefløyen, i hvert fall hvisogså kjøkkenet lå der. Verkstedet – der alt bokbinderverktøyet befant seg – hører noksåsikkert til i et uthus, og det samme gjelder ”Bryggersed”. Hvis det var to etasjer i sidefløyen,ville det også være god plass til ”Camred” der. En sikker innvåner i en nå forsvunnetbakbygning var ”1 Sort flecket Koe” verd 4 riksdaler. I samme bakbygning har det nok ogsåvært vedskjul, do og høyloft. En siste interessant opplysning i skiftet er at det ”I Gaarden”fantes ”2 Kramboder at opsette paa Torfvet” – sikkert en viktig inntektskilde for bokbinderen,hvis forretning omfattet forlagsvirksomhet og bokhandel.Påbygging og utbygging i 1700-åreneDet kan forundre at bokbinderen i stadig bedre kår ble boende i en liten, småborgerlig bygård.Men blant utvalgsgårdene finnes flere som demonstrerer at rikdom og anseelse ikkenødvendigvis ble signalisert tydelig ved hjelp av prangende hus; i nabohuset av lignendestøpning bodde på samme tid byens rikeste kjøpmann. Fredrik Jacobsen – som med tidenbegynte å skrive seg med familienavnet Bruun – foretok imidlertid stadige forbedringer på singård, slik at den så å si vokste i takt med velstanden.Fredrik Bruun (eller forrige eier) oppførte et nytt forhus av bindingsverk i én etasje, ogderetter en sidefløy mot vest i to etasjer. Tredje byggetrinn kan ha vært bakbygningen motsyd, som ifølge Aall må ha kommet etter vestfløyen. Aall skriver videre at bakbygningen ogden åpne svalgangsfløyen mot øst ut fra tekniske bevis må være bygget under ett. 79 Men dafår han et forklaringsproblem: Hvorfor skulle man bygge svalgangen frem til enhovedbygning som ennå sto i bare én etasje? Mer sannsynlig er det at hovedhuset først blepåbygget til to etasjer, for så umiddelbart å bli fulgt av østfløyen som med sin trapp og svalskaffet nødvendig adkomst. I tredje byggetrinn må ut fra dette resonnementet inkluderes bådehovedhusets 2. etasje og fløyene mot øst og syd, mer eller mindre i én og samme operasjon.Svalgangen var nok etter tidens skikk åpen, slik den er rekonstruert på Folkemuseet.Siden gulvbjelkene for 2. etasje var de gamle loftsbjelkene fra første byggetrinn, måtte svalenhenges på som en løs konstruksjon, ikke som det vanligvis ble gjort ved å forlenge bjelkeneutenfor bakveggen. Her ble korte bjelker lagt inn ved siden av de gamle. Taket over svalenmå også ha vært en separat konstruksjon, og ikke integrert i hovedtaket, slik som senere og iden gjenreiste gården. Hovedtaket spente med sine sperrebind symmetrisk mellomytterveggene, med tekking ”på åpen lekt” direkte festet til sperrene. 80 Svalstaket ble båret avkorte sperrer fra raften til svalens rem, og det hadde antagelig en mye slakere vinkel for å gitilstrekkelig ganghøyde ytterst.Når kan disse store byggearbeidene ha skjedd? Aall antyder hele perioden fra 1704 til1741 som mulig. Et hjelpemiddel til å anslå tidspunktet mer presist kunne være FredrikJacobsens familiesituasjon. Etter kort tid som enkemann giftet han seg for annen gang i 1704eller 1705 med Marthe Christiansdatter Ritter (1681-1755), datter av fellbereder Christian79 (Aall 1915:6). I ettertid er det ikke så lett å forstå at dette er riktig. Bakbygningen ser nå ut til å ha vært etavsluttet hele, hvor svalgangen mot øst er bygget inntil. Men Aalls oppfatning lar seg vanskelig etterprøve pågrunn av at store mengder av originale materialer ble skiftet ut ved gjenreisningen.80 Spor etter lektene vises på sperrene mot bakgården, der det senere er lagt opp en øvre sperre. Museet må havurdert å rekonstruere taket slik, å dømme etter skisser i arkivet. Men man valgte løsningen som må ha kommetved en senere ombygging, med nye slakere sperrer ovenpå de gamle fra møne til yttervegg i sval.123