Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Gullsmeden må altså ha fått gården i en slik stand at både han selv og de etterfølgende eiernekunne finne seg til rette. Gjennom de neste 30 år ble det bare utført vedlikehold og mindreominnredninger.Østgavlen i det enetasjes huset ble ikke som ved forrige påbygging revet ned tiletasjeskillet, men ble stående som underlag for videre påmuring. Ytterveggene ble murt avvanlig tegl, og denne gangen bare hvittet – det finnes ingen spor av stripemaling som på deeldre delene av huset. Men skilleveggene fikk en forenklet utførelse av utmurt bindingsverk.Takkonstruksjonen ble laget helt ny, med sperrer nummerert med romertall i rekkefølge.Sperrebindene med hanebjelke er symmetriske og spenner over den samlede bredden avmurbygningen og svalgangen.Takket være de bevarte sperrebindene har vi kjennskap til et element som må hakommet til ved påbyggingen i 1766-67 – svalgangen som ga adkomst til rommene ovenpå.Den er ikke uttrykkelig nevnt i de eldste branntakstene, men må ha vært der; vestre delkanskje også tidligere, allerede fra første påbygging. Av takkonstruksjonen kan svalgangensbredde anslås til omkring 1,6 meter. Dette målet bekrefter oppmålingen for bygningsavgifteni 1802, der svalgangen omtales som ”en med Bord inklæd Gang”, sannsynligvis den sammesom allerede fantes i 1767. 123 Målene i annen etasje ble oppgitt til 19 x 2½ alen, altså sompåviselig 1,6 meter i bredden, og med en lengde som tilsvarte hele bakveggen fra sidefløyentil nabogrensen. Første etasje var bare 12 alen lang, og som rimelig er, strakte den seg bare tilporten. Men også bredden var litt mindre i første enn i annen etasje, bare 2¼ alen.Bakveggen må altså ha sett ut som ytterveggen på et vanlig trehus med utkraget overetasje.Fenomenet kan forklares som et rent lånemotiv, men det kan også ha en mer praktiskforklaring, kanskje som en løsning for å skaffe passasje forbi et trappeløp. Hovedhensiktenmed svalganger var jo å gi plass til trappen. Svalgangsveggen av bordkledd bindingsverkhadde få og små vinduer, bare ett i 1787 og fire i 1802. 124Fig. 3.30Etasjeplaner etter siste påbygging i 1767. Rominndelingen i 1767 er inntegnet med tykk strek på eksisterendeplaner. Rekonstruksjon etter branntakster, bygningsavgift 1802 og ildstedsskatt 1812, samtbygningsarkeologiske undersøkelser. Det er ikke gjort forsøk på å innplassere vinduer og dører korrekt, bortsettfra én gjenfunnet åpning i i bakveggen til stuen i første etasje. Forhuset hadde 9 vinduer mot gaten og 1 motbakgården i slutten av 1700-tallet. Huset kan ha hatt lettvegger i tillegg til dem som er vist.som ennå ikke var påbygget, og nedgangen til 950 daler etter påbygging. Det er mulig at verdiene vedtakseringen i 1766 – som omfattet alle byens gårder – ble satt urealistisk høyt. Alle gårdene som også bletaksert året etter kan oppvise en nedgang i taksten, men ikke så dramatisk som i dette tilfellet.123 RA. Rentekammeret. Byavgifter. Afgift af Kjøbstæd-Bygninger 1802, protokoll 19.124 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoller, pakke 13. Legg: Forandringer fra 1801 til 1802.142