Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

I samme hus, 1756Bestemoren til Christine Bruun var Martha Christiansdatter Ritter, selv enke etter en bokbinder – FredrikJacobsen Bruun, som bygget huset i Tollbodgaten 14. Etter at hun døde i 1755, ble hus og innbo solgt påauksjon i april 1756. Denne bokbinderenken var usedvanlig rik og etterlot seg store verdier i gull og sølv. Avstørre interesse for denne undersøkelsen er møbleringen.I ”dagligstuen” sto både et rundt og et firkantet slagbord, fire høyryggede og ti lavryggede lærstoler,samt en lenestol. Enda fantes det en liten gammel lærstol og en ørelappstol. Slaguret med sort og forgylt kasse(kineserier?) ble kjøpt av barnebarnet Christine og ble kanskje stående i huset i 30 år til. Et eikeskap og endragkiste kompletterte møbleringen. På veggene hang en ”pyramide” og et lite skilderi.På salen over var det ikke mindre enn 24 lærstoler og 2 lenestoler, samt en løybenk med lær. Der sto etstort slagbord med løse vinger, et stort hvitt tebord og 2 guéridons. På det tilstøtende kammeret var det enda eteikeslagbord, en himmelseng, en liten lærstol og et speil. Her var det meste av husets kunst samlet – 10 store ogsmå tavler med glass, 9 små skilderier i gullramme, og to store portrettmalerier av James Collett og frue.(Hvorfor de var her, er en gåte). Bord, stol og to senger fantes på svennekammeret, og på et tilstøtende kammerenda to senger.I dette hjemmet konstaterer vi det definitive brudd med den førmoderne, udifferensierte boligskikken.Senger er forvist fra stuen og salen til egne sovekamre. Overfloden av møbler er påfallende, med 14 stoler istuen og 24 på salen kunne det dekkes til mange gjester. Men huset rådde da også over fire dusin flatetinntallerkener, i tillegg til to dusin dype, to dusin tallerkener i steintøy og 6 forgylte i porselen.Hos Karen Leuch, avg. James Colletts, i Kirkegaten 15 i 1745I Collett-gården var Karen Leuch død etter mange år i enkestand etter kommerseråd James Collett, og boet bleregistrert i 1745. Huset var blant byens største og eieren på toppen av det økonomiske toppskiktet. Innboet eropplistet rom for rom, og vi får vite mye av rombetegnelsene: ”Fruens Contoir”, den lange Carnap stue, SoveKammeret, Daglig Stuen, Stor Stuen, Karnap Stuen og det inderste Contoir. Ovenpå finnes Sahlen, LangKammeret, Carnap kammeret, den lille Fadeboed, Svalen, Kiøchen Kammeret, Brude Kammeret, NæsteKammer, Kammeret til bag Gaarden, Kiøkkenet og kanskje også Pigernes Kammer.Som man kunne vente, var det et rikt utstyrt hjem, tett møblert og godt forsynt med prydgjenstander.Mye av dette hadde karakter av utstillinger. I den lange karnappstue sto for eksempel en nøtteboms dragkiste ogen ditto dragkiste, og på den ene sto en ”opsats” med store mengder porselen – krukker, fat og urtepotter, ”medtilhørende trappe samme er staaende paa”. På den andre sto en messing kaffekanne, 2 lakkerte tebrett, 4tekanner med kopper, melkekanne og sukkerbøsse. I dagligstuen fantes ”1 opsæt af Colleured Delfs Porcelaine”med mange krukker og boller, og man kan forestille seg at ”Skiænke-skabets” to dører gjerne sto oppslått for åvise frem innholdet av kostbart blått og hvitt porselen. I storstuen sto fire bord, ett stort og tre små lakkertetebord, 16 høye og 4 lave rysslærs stoler, og fruens Comod Stoel. Den tilstøtende karnappstuen hadde ytterligere10 rysslærs stoler, ett ovalt slagbord og ett bord med voksdukstrekk. Salen ovenpå hadde preg av et førmoderneloft med sine tre klesskap, flere kister og kleskurver, men også med seng, rundt eikebord, åtte stoler og enløybenk. Langkammeret hadde også himmelseng, løybenk, to lenestoler og 17 rørstoler. Karnappkammerethadde et nøtteboms skap, blåmalt slagbord, åtte høye og 2 lave engelske lærstoler. Brudekammeret haddeengelsk himmelseng med blommet damask omheng foret med hvit atlask, engelsk dragkiste, 6 engelske stoler, totaburetter, lakkert slagbord og en ”commod stoel”. Mange rom virket faretruende overmøblert, nesten medkarakter av oppbevaringsplass for overflødige møbler, som det også var mye av i uthusene og på loftene.Hos rådmann Peder Nielsen Leuck i Kirkegaten 16 i 1693Skiftet etter rådmannen – far til foranstående arvelater Karen Leuch i Collett-gården – er gjennomgått av AlfCollett (1893:192-195). I hans store hus var det 13 værelser med 10 jernkakkelovner, blant dem ”storstuen” og”salen”, begge med senger. Differensieringen av oppholdsrom gjorde seg altså ennå ikke gjeldende her. Husethadde ikke mindre enn 79 stoler, men også eldre møbeltyper som to løybenker, en løs benk og fem kistebenker,sju kister, femten skiver eller bord av forskjellig utførelse, tallrike skap, sju speil og et ur, tre store lysekroner ogelleve frittstående senger. Tjenestefolkene sov i slagbenker. På veggene hang 30 skilderier og 12”papirstykker”, og av andre rene prydgjenstander nevnes et ”udhugget Thebillede”, tre ”Alabaster-Stykker” ogen del blomsterpotter. Huset hadde selvsagt godt med sølvtøy og ikke mindre enn 97 tinntallerkener og 98tinnfat. Men av gardiner var det ikke mange.320