Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

TrapperGatedører var sjeldne, og derfor også gatetrapper. På 1600-tallet og 1700-tallet forekom demest i forbindelse med kramboder. Bare herskapelige hus hadde en sjelden gang gatedør medtilhørende trapp, neppe de jevne borgerhusene som er avhandlingens tema. Tidlige gatedørerkjennes fra Rådhusgaten 5, Tollbodgaten 1 fra omkring 1710, og noe senere fra Collettgården,Kirkegaten 15. I alle disse eksemplene opptrer inngangene i monumental sammenheng. Denopprinnelige utformingen av trappene er ukjent for all tre; de eldste fotografiene viser dembare etter ombygging.I denne forbindelse er det verdt å minne om at mange hus hadde vesentlig høyerekjellere i byens første tid, se kap. 4.2.2. Det betydde at eventuelle trapper mot gaten ville blisvært lange og plasskrevende, og rettløpstrapper vinkelrett på fasaden nesten utelukket. Tilkramboder i slike situasjoner kunne det imidlertid bli laget temmelig lange trapper langsveggen, slik de vises på eldre fotografier, for eksempel fra Prinsens gate 19.Bakgården var adkomstsiden hos de fleste. For hus i én etasje var det som oftest barenoen få trappetrinn opp til inngangsdøren. Men når kjelleren raget høyt over terrenget, kunneman gripe til den løsningen som ellers var den gjengse for hus i to etasjer. UtvalgsgårdenFred. Olsens gate 13 har, til tross for bare én etasje, en fullt utbygget svalgang langsbakveggen. Fordelen var at ett trappeløp kunne gjøre tjenesten, og likevel gi individuelladgang til hvert rom i etasjen. Trolig var lavtliggende svalganger mer alminnelige i eldre tid.Hus i to etasjer ble gjennom undersøkelsesperioden vanligere. Én løsning for adkomsttil annen etasje var å legge trappeløpet til en særskilt bygningskropp, som et utbygg eller tårnmed vindeltrapp. Dette var den herskapelige modellen med middelalderlige aner, lånt fraadelens og øvrighetens boliger, og representert i Christiania ved tårnene på Akershus slott. Iden borgerlige bebyggelsen fikk den bare noen få utslag. Noen borgerhus hadde trappetårn:Rådhusgaten 7 og 9, Dronningens gate 15 og Kongens gate 1. Et lignende tårn hadde ogsåbyens første rådhus, Nedre slottsgate 1, på Jacob Conings byprospekt fra 1698 (fig. 4.10). Tilsamme kategori må kanskje regnes trappehuset på Rådhusgaten 19. Men det var resultatet aven senere ombygging omkring 1650-60, formodentlig byens eldste trappehus med repostrappeller ”italiensk” trapp (Berg 1936:33-36). Men frittstående trappetårn eller trappehus forblesjeldne. Hovedregelen var en mer eller mindre åpen trapp inne i eller i tilknytning til en svallangs bakgårdssiden. Slik var den opprinnelige løsningen både i Rådhusgaten 7 95 og 19.En tanke som sjelden falt noen inn før 1700, var å legge trapperommet innenfor selvebygningskroppen i mur, bindingsverk eller laft. Slike ideer fikk ikke gjennomslag før de eldreplantypene med gjennomgående rom på rekke ble avløst av planer med dobbeltrom ogmidtgang. Den tradisjonelle løsningen var svalen langs hele eller deler av overetasjen, medtrappeløpet innarbeidet, og med mulighet til å gi alle rom direkte og likeverdig adkomstutenfra.SvalgangerSom type regner man at svalgangshuset oppsto i middelalderens byer og tidlig ble importertog tilpasset norsk lafteteknikk, bl.a. på Bryggen i Bergen. I 1600-årene var typen utbredt iTrondheim og i byene på Østlandet, og etterhvert også i landdistriktene – i første omgang hosadelen, slik det er gjort rede for på side 52 og 104.Den eldste påviste svalgang fantes på Rådhusgaten 19 før den ble avløst av detnåværende trappetilbygget. Arno Berg mener at den hang som en åpen balkong, utenoverdekning, langs det meste av bakveggen på hovedhuset. Opp til denne førte en rettløpettrapp i forlengelsen ut mot Torget, også denne uten tak over (Berg 1936:31). De fleste95 Byantikvarens arkiv, planrekonstruksjoner ved Manfred Rode, 1974-79.253