Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Kreoliseringshypotesen står styrket tilbake etter at mulig import av midt-tysk ferdigvare eravvist. Men det gjenstår å kartlegge mekanikken i prosessen og å identifisere de strata sombidro. Substratum er det ingen tvil om. Hva med superstratum, hvor kom idéen fra?Bindingsverket som idé oppsto selvsagt ikke spontant i Christiania. At idéen komutenfra, har vi Christian IVs egen attest for. Sannsynligheten er størst for at de fleste muligeforbilder var å finne i de kystnære delene av Nord-Europa. Av innlysende grunner fallerDanmark, Schleswig-Holstein og Nederland først i tankene – områder med utpregetsystematisk, additivt og bundet bindingsverk, og områder som byen hadde tette forbindelsertil. Byens tømrere kopierte det de så av forbildene, enten disse var prototyper reist avinnvandrere, eller bindingsverkshus erfart på reiser i utlandet. Det som i begge tilfeller møtteøyet, var ”ein Wandgefüge” av svill og rem med vertikale stolper imellom. Slik ville enlaftekyndig nordmann ”lese” en fasade i bindingsverk, og han ville neppe feste seg ved dentredimensjonale konteksten, men ta for gitt at bjelkelaget forholdt seg til veggen på sammemåte som i et laftehus. Men det man da tilegnet seg, var idéen om bindingsverk som enveggkonstruksjon, ikke som et system.Hvis vi importerte idéen om bindingsverk fra de nærmeste kontinentalebyggemiljøene, men uten at det bundne systemet fulgte med, er det umulig å forklarehendelsesforløpet uten å ty til kreoliseringsmodellen. Den forklarer best de anarkistiskesidene ved Christiania-bindingsverket – et språk med laftehusets grammatikk ogbindingsverkets leksikon. Slik fikk vi ”laftevegger i bindingsverk”.Med tiden stabiliserte den lokale byggemåten seg til en forholdsvis fast norm. Iettertid kan vi oppfatte den som en rasjonell byggemåte, egnet for de fleste byggeoppgaver ogtuftet på ”sunn fornuft”. Regelverket – syntaks og grammatikk – var lett å mestre og passetderfor godt for et åpent byggemiljø uten den formaliserte opplæring og de strengeopptaksvilkår som gjaldt der laugene hadde kontroll. Christiania-bindingsverkets ”egalitære”karakter og store tilpasningsevne kontrasterer sterkt mot de bundne systemene som nesten kanminne om mentale tvangstrøyer.Det er min tro at det frie systemet opptrådte i Christiania allerede i 1600-årene, for så åstabilisere seg som norm tidlig i 1700-årene. I så fall foregrep det tendenser som senereskulle gjøre seg gjeldende i Tyskland og etterhvert også, men mindre tydelig, i Danmark.Etter 1750 konvergerte tysk bindingsverk mot en ”moderne” og rasjonell norm, frigjort fra deregionale tradisjonene. Både i Tyskland og Norge ble sluttproduktet 1800-årenes”Reissbrettfachwerk”, slik vi møter det i Theodor Brochs ingeniørmessige uttegning.Fig. 5.15Til venstre Christiania-bindingsverk slik det nedfelte seg som lokal byggeskikk etter 1700. Uthus i Dronningensgate 15, mnr. 40, antagelig oppført for general Arnold omkring 1750. Etter oppmåling fra ca. 1800, NF arkiv.Til høyre Theodor Brochs (1848) læreboknormal for bindingsverk.364