Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

I motsetning til de fleste av tomtene i strøket er det for denne eiendommen mulig å forlengeeierrekken bakover til tiden forut for bybrannen. Før 1686, og kanskje allerede vedutstykkingen i 1624, besto eiendommen av to sammenslåtte tomter, én mot Akersgaten og enbakre tomt mot Nedre Vollgate. Forhuset antas å ha ligget ut mot Akersgaten, mensbaktomten ble brukt til hage. Finne-Grønn har identifisert denne dobbelte eiendommen som”Romedalsgården”, som i 1661 tilhørte den lærde litterat Herr Christen Steffensen Bang,tidligere sogneprest i Romedal. 215 I en fortegnelse over byhus i mur eller bindingsverk fra1662 er denne gården med, og med en takst på 1200 riksdaler må den ha gitt plass til et avbyens større murhus. I Vestre kvarter var det bare fem gårder som overgikk denne i verdi. 216I skattemanntallet for 1680, to år etter hans død, sto murgården stadig oppført som ”Sahl. Hr.Christen Bangs Gaard ved Kierchen”. 217 Denne gården gikk altså tapt i brannen, men det ersannsynlig at hvelvkjellerne overlevde og ble benyttet som fundament for et nytt hus. Tohvelvede kjellere ble nevnt i branntakstene gjennom 1700-årene og igjen i 1827 og 1846, 218og de vises på et fotografi tatt under rivningen i 1906, fig. 3.61.Gården er ikke å finne i skattelistene utover i 1680- og 1690-årene, og det er derforsannsynlig at det tok lang tid før den ble bygget opp igjen etter brannen. Finne-Grønnsnotater oppgir Arne Thorstensen som eier i 1698, deretter Fredrik Storhammer, 219 og fra 1701skoleholder Jokum Schweder. Om det ikke hadde skjedd før, må det antas at det var han somi løpet av sin eiertid bygget det nye huset på branntomten. I så fall må det ha stått ferdig før1707, året da parykkmaker Jens Schram skal ha overtatt gården. Jens Schram sto som eier iskattemanntallene fra 1713 og 1720, og begge ganger var han den største skattyteren ikvartalet. 220 Det er derfor rimelig å vente at parykkmakeren også bodde mer fornemt ennnaboene, og det er ikke usannsynlig at det var han som utstyrte huset med en midtark. Hanskal ifølge Finne-Grønn ha solgt gården til Lars Raabech i 1730 for selv å flytte til ØvreSlottsgate 3.Lars Raabech var byens postmester, og gården hans ble derfor også byens posthus.Dette formålet tjente den lenge, og postmester Raabech var stadig eier av gården i 1766 og1767. Han var sannsynligvis også byggherre for midtarken, hvis den ikke allerede fantes påhuset da han overtok det. 221 Postmesteren hørte til byens fåtall av statsfunksjonærer på fastgasje, 456 riksdaler årlig, og han ble i 1743 beskattet for en formue på 400 riksdaler. Men tilå skjøtte postkontoret klarte han seg med bare en skrivekarl til arbeidshjelp. 222I branntaksten fra 1767 beskrives huset som ”gammelt”, noe som bekrefter at det måha stått lenge og antagelig var det første som ble reist på tomten etter storbrannen. Motslutten av århundret var Christian Weyman eier. Branntakstene fra hans tid bekrefter igjen atbebyggelsen var gammel og til dels ”brøstfeldig og skrøbelig”, og en gammel toetasjes laftetbakbygning i vest var formodentlig av den grunn nylig revet i 1777. Men takstfolkene fantdet ved samme anledning nødvendig å tilføye at hovedhuset var ”i beboelig Stand”.Branntaksten fra 1797 har hovedsakelig samme innhold som i 1787, men tilføyer at ett av215 Oslo Byarkiv, Finne-Grønns notater, og Collett (1889), note s. 208.216 RA. Rentekammeret, byregnskaper. Kontribusjonsregnskaper Christiania 1654-1664. Ut fra den relativeverdien antas det å ha vært et murhus, men man kan ikke helt utelukke et fornemt bindingsverkshus.217 Oslo Byarkiv. ”Christiania Mandtal Paa Kongl: Mayts. Grund met Næring och Brug Schatt for Anno 1680”.218 Men i branntakstene for 1807 og 1817 nevnes ”2de Bjelkekjeldere”. Dette må være en åpenbar feil, sidenhvelvkjellerene omtales både i eldre og yngre takster, og intet tyder på noen fornyelse i mellomtiden.219 Generalgewaldiger Fredrik Storhammer var tidlig i 1700-årene eier av Akersgaten 3 og 5 i samme kvartal.Hvis han også eide nr. 11, var dette formodentlig en kapitalplassering.220 RA. Magistratsarkivene. Skattemanntall 1695 og 1697.221 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakstprotokoller pakke 13, protokoller 1766 og 1767. Kvisten erikke nevnt i 1766, men siden denne taksten er meget summarisk, kan den godt ha vært der likevel. I 1767omtales i hvert fall huset som ”Hovedbygning bindings-værk 1 Etagie med qvist paa”.222 RA. Rentekammeret, Byregnskaper, Christiania pakke 11. ”Formue, Kop, Hæste og Carosse Skatt”.186