Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

himling av pløyde bord, alt malt i hvitt. Da naborommene ble bygget til i 1666-67, fikk ogsåde synlige bjelker, men himling av vekselpanel med typiske rokokko-profiler.Modernisering i 1802 …Århundreskiftet innvarslet en omskiftelig tid for Rådhusgaten 12. I løpet av få år medhyppige eierskifter gjennomgikk gården to store moderniseringer, som det forholdsvis rikekildematerialet fra perioden gir et detaljert innblikk i.I 1802 ble det holdt en ekstraordinær branntakst i anledning av at gården var ”anseeligforbedret” av den nye eieren siden året før, assessor og politimester Balthazar Fleischer(1767-1803). Selv skulle han få kortvarig glede av byggearbeidene, ettersom han dødeallerede året etter. Ombyggingen ser ut til å ha sammenheng med det sosiale løft som helestrøket opplevde i disse årene, da embetsmenn og velstående kjøpmenn overtok mange avgårdene. Tiden rundt 1800 var ellers en periode med livlig byggevirksomhet over hele byensom en følge av det økonomiske oppsving under Napoleonskrigene. I byens sentrum førtevelstanden til en utstrakt modernisering av eldre gårder. De fleste fasadene som ennå hadderenessansens og barokkens uttrykk i behold, ble nå overpusset med slett puss utenpå tegl,tømmer eller bindingsverk. En moderne boform krevde også mer praktiske planer og størrekomfort og eleganse. Istedenfor de tradisjonelle enkeltromsplanene med gjennomgåenderom på rekke, og mer eller mindre åpne svalganger som forbindelse, krevdes nå dypere planerog innelukkede trapperom. Panel på veggene ble etterhvert en selvfølge, eventuelt somblindpanel med strie for tapetsering eller maling.Assessor Fleischers forbedring fordoblet eiendommens takst, og forhuset alene steg iverdi fra 900 til 1600 daler. 127 Verdiøkningen må først og fremst tilskrives en høyereinnredningsstandard, siden husets plan og ytre form ikke ble vesentlig endret. Antalletbeskrevne rom økte fra fire til sju, kanskje ved oppdeling eller fordi enkelte først nå fikk eninnredning som gjorde dem til fullverdige ”værelser”. Antallet ovner økte også fra 4 til 7 somfølge av at underordnede rom må ha blitt innlemmet i boligarealet. Huset hadde nå fått 13 fagvinduer i fasaden, mot tidligere bare 9. Vinduene fikk moderne format og inndeling med 6store ruter. Om det ikke hadde skjedd tidligere, måtte de store endringene i fasaden nå hagjort det nødvendig å skjule sår og gjenmurte åpninger bak en pusskappe. Ved istandsettelseni 1970-årene ble det påtruffet en gammel, gjennomfarget rosa kalkpuss på øvre del, som ikkehadde vært berørt av senere butikkvinduer. Dette var kanskje puss fra Fleischers ombygging,da fasaden fikk det utseendet den skulle beholde til godt inn på 1900-tallet.Alle de sju værelsene var etter ombyggingen ”betrukne og mahlede”. Rom som førhadde strie rett på murveggen, må nå ha fått et blindpanel som underlag for ny bekledning.Tapeter er ikke uttrykkelig nevnt i taksten, men kan ha inngått i begrepet ”betrukne vegger”.I salen ovenpå ble som det eldste av flere lag fra 1800-tallet funnet et særlig fint tapet medblågrønne draperier mellom gylne klassiske søyler, alt naturalistisk avbildet og skyggelagtved hjelp av mange trykkplater. Det er imidlertid usikkert om dette tapetet kom i 1802, ellerved neste ombygging i 1810. 128De to største stuene i begge etasjer fikk nye ovnsnisjer med klassisistisk dekor,marmorert i farger avstemt til interiørene forøvrig. Samtidig ble himlingene senket oggipspusset, og de fikk takrosetter og profilerte gesimser. De fleste innvendige dørene bleskiftet ut, og mange en-fløyede dører ble erstattet med to-fløyede, hvert dørblad med tre ulikehøye fyllinger. Store deler av denne innredningen fantes intakt i annen etasje helt til NorgesBank overtok, like til geriktene i flere rom. (Fig. 3.37).127 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania pakke 15, Forandringer 1797-1807.128 Tapetet ble kopiert og nyprodusert for bruk i samme rom ved restaureringen omkring 1980.144