Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Etter at utstikkingen var ferdig og byen formelt grunnlagt, forfattet borgerne den 29.september et brev til kongen, hvor det fremgår at de hadde oppgitt tanken på å gjenreise Oslo.De ba om utsettelse med nybygging til neste vår og tillatelse til i mellomtiden å bli boende ide husene som hadde overlevd brannen. Samtidig begjærte de skatte- og tollfrihet, rett tilhandel på Nordland og påbud om at borgere på Bragernes og Moss måtte flytte tilChristiania. Kongen rakk bare såvidt å motta dette brevet før han igjen forlot byen til fordelfor mer gledesfylte opplevelser i Sandsværs sølvfelter. Hans svar er forfattet 4. oktober underet opphold underveis på Sem i Eiker og stilet til stattholder Jens Juel.”Reguleringsbestemmelsene”Kongens brev til stattholderen gir i 18 paragrafer utførlige retningslinjer for hvordanbebyggelse og bosetning skal ordnes. De strenge byggebestemmelsene må ha representert etbrudd med tidligere sedvane i slike forhold; eiendomsretten må ha stått såvidt sterkt juridiskat myndighetene hadde tvilsom hjemmel for å gripe inn i gårdeiernes disposisjoner. MenChristian IV sikret seg kontrollen gjennom et klokt trekk: Han besluttet å anlegge sin nye bypå et territorium som allerede var kronens eiendom og å utdele tomtene gratis til borgerne; dakunne han samtidig stille betingelsene (Bull 1927:6). De viktigste bestemmelsene ombebyggelsen finnes i de første åtte paragrafene. De er gjengitt i utdrag her: 17”For det første skal Borgerskabet udi Oslo, saavel de, som ingen Skade, som de, Skadelidt haver, tilholdes til førstkommende Paaske udi fornevnte Christiania at indflytte”. For detannet skal ingen midlertidige sjøboder eller brygger bygges i Oslo, og de allerede gjenreiste”skal igjen ruineres og nederrives”. Så følger bestemmelser og vilkår for tomteutdelingen:”Pladserne skal af eder, efter den Afrids, eder derpaa naadigst tilstillet er, til enhver efter sinFormue uddeles, hvorimod I deres Revers skal tage, at de samme Plads inden 4 Aars Forløbville bebygge, og derudi Længden og Bredden indføre”. Fremlån og salg av tomtene varheller ikke tillatt før de var ordentlig bebygget, og eiendomsretten avhang likeledes av atborgerne oppfylte byggeplikten.Videre fulgte bestemmelser om bygging av sjøboder ute i vannet ”saa at de lige forGaderne kommer at ligge” og en dispensasjon til å bli boende i Oslo for geistlige, hospitaletog ”gemeen Folk, som ingen Haandtering og Næring bruger”. Deretter kom de viktigstebestemmelsene om bebyggelsen i selve byen:”For det sjette: Adelen, som antager Pladse, skal bygge med Steen af Grund saavidtderes egne Vaaninger anlanger, hvilket Borgerskabet, som Formue haver, og skal gjøre. Denanden Bygning skal bygges paa Dansk Maneer, imellem Stænger muret, med høie Tag, saa atIlden, om nogen Ulykke, det Gud naadeligen afverge, paakommer, ikke saa letteligen kundeblive liggendes”. Det betydde altså at murtvang bare skulle gjelde for adelsfolks ogformuende borgeres egne boliger, ettersom de på grunn av standspretensjoner eller økonomiskevne kunne pålegges en slik byrde. For det jevne borgerskap ble det åpnet for å byggebilligere i utmurt bindingsverk, men med brattere tak enn sedvanlig. Den følgendebestemmelsen fastslo at dette også skulle gjelde formuende håndverkere: ”Haandverksfolket,ved hvad Navn de nævnes kan, som Formue haver, skal ogsaa udvises Pladse til at bygge paa. . . ”. Men forbudet mot fremleie ble presisert, og vilkåret om at tomten skulle være bebyggetog brukt i ”Aar og Dag” før skjøte kunne utstedes.Paragraf 8 slo fast at ”de bedste og beleiligste Pladse” skulle bebygges i to etasjer, ogat den som tilegnet seg en av disse også var forpliktet til å overta og bebygge en tomt ”oppe iByen, hvorudi Haandverksfolk for Leie kan have deres Værelse”. Kongen innså altså at ikkealle ville ha råd til å bygge selv, og at det derfor trengtes utleieboliger. Han ventet stort sett åfinne håndverkere i denne kategorien, og derfor ble de nevnt her, uten at dette skal forstås17 NRR V (1874:433).68