Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

5.3.3 Kreolspråk eller kulturimport?Forklaringer til det ubundne Christiania-bindingsverket kan ettersøkes i to hovedretninger.Det kan være importert mer eller mindre ferdig fra Midt-Tyskland, hvor det er påvistbindingsverk med en lignende ubundet struktur. Eller det kan ha oppstått lokalt. Kunne det iså fall ha skjedd spontant, som en ”oppfinnelse” gjort av tømrere som fikk seg forelagtoppgaven å utvikle en rasjonell byggemåte etter skjelettprinsippet? Neppe, med mindreprosessen skjedde i et fullkomment vakuum uten kulturkontakter utad. Slik vet vi at det ikkevar – Christiania var en åpen by med mange bindeledd til en større verden. Som forklaring tilen eventuell lokal genesis gjenstår da bare kulturblanding i en eller annen form, en syntese avfremmed og hjemlig. I det foregående kapitel 5.3.1 er det argumentert for denne forklaringen.Gjennom en serie resonnementer er det sannsynliggjort at dette særegne bindingsverketoppsto gjennom en kreoliseringsprosess som fulgte av konfrontasjonen mellom norsklaftetradisjon og dansk-tysk tradisjon for bundet bindingsverk. Men for å underbygge dennehypotesen ordentlig, må spørsmålet om en mulig innflytelse fra Midt-Tyskland drøftes.Vi får neppe nok data til å fastslå med sikkerhet om likhetene mellom bindingsverk iChristiania og Midt-Tyskland skyldes diffusjon eller polygenese – om det har vært direktepåvirkning, eller om utviklingsforløpet tilfeldigvis tok samme retning på to forskjellige steder.Har Rhin-traktene som et utpreget ”kulturelt veikryss” også vært et sted hvor ulikebyggesystemer møttes og førte til hybridisering og kreolisering? Tanken er verd å undersøkenærmere, i betraktning av at utbredelsesområdet for ”frankisk bindingsverk” danner enmellomsone mellom to regioner med mer systematisk bindingsverk. I nord ligger det storebeltet med sterkt bundne additive systemer, i syd et område hvor bindingsverkets strukturbestår av større moduler som kan underdeles, også med en klar systematikk. Flere tyskeforskere har vært inne på tanker om at endringer i områdets byggeskikker kan skyldespåvirkning fra naboområdene, uten at de har sett dette spørsmålet i lys av teorier omkreolisering eller hybridisering. Det er en utfordring for fremtidig forskning å undersøke omkulturmøter også andre steder har resultert i strukturelt forenklede byggeskikker, og om detkan trekkes generelle konklusjoner om at kreolisering skjer når ulike systemer møtes.For Christianias del virker det mest sannsynlig at likheten mellom de to formene forbindingsverk er tilfeldig, og at de har oppstått uavhengig av hverandre. Med mindre detskulle ha kommet svært mange flere enn den ene sikkert påviste tømreren fra Midt-Tyskland,er det lite sannsynlig at noen tynne kulturkontakter over så lange avstander skulle forklaresammenfallet – særlig når memene eller kulturimpulsene måtte ha krysset en mellomsonemed et avvikende og mer rigid system. Det er også vanskelig å forklare at eventuelleimpulser fra frankisk bindingsverk så tidlig som omkring 1700 ikke også omfattet noen av demest karakteristiske konstruktive eller dekorative detaljene som dette var preget av. Hvisbindingsverk med ubundet system var kulturimport direkte fra Hessen eller Rhinland, burdeflere trekk ved midt-tysk bindingsverk ha fulgt med.Iøynefallende detaljer som de karakteristiske formene for skråavstivning burde ha sattspor etter seg i Christiania. Men vi finner hverken hele eller halve ”Männer” eller rentdekorativt fylltømmer i fagene. Bare ett tilfelle er påvist av den typen skråavstivning somkalles ”K-strebe”, en svært utbredt gestalt i Midt-Tyskland. 39 Når disse elementene – bortsettfra dette ene unntaket – ikke ble lånt inn, blir det mindre sannsynlig at den tilhørende ideenom ubundet bindingsverk skulle ha kommet nettopp derfra. Siden intet annet byggemiljø medubundet bindingsverk peker seg ut som et mulig spredningssentrum for en ”pakkeløsning”gjennom diffusjon eller kultureksport, gjenstår bare hypotesen om at det ubundne Christianiabindingsverketer utviklet selvstendig innenfor byens lille byggemiljø.39 ”K-Streben” fantes i en bakbygning til Kongens gate 5, avbildet på fig. 4.22.363