Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

seg tydelig på østgavlen, litt uventet her over et portrom som neppe har hatt noe ildsted.Forklaringen kan være at det har ligget et oppvarmet kammer over portrommet, med gulvetca. 1 meter høyere enn i den egentlige førsteetasjen. Portrommet ville likevel få en brukbarhøyde, ettersom dets gulv må ha ligget på samme nivå som gaten, 1,5-2 meter lavere enn imoderne tid. Lignende portromskammere på annet nivå enn huset ellers er kjent fra en delandre byhus, for eksempel i Dronningens gate 11.Fig. 3.29Snitt med oppriss av loftets østgavl (venstre) og vestgavl (høyre), oppmålt av Marianne Brochmann og OlaStorsletten. (Etter Roede, 1989). Østgavlen viser konturen av gavlen på det eldre tilbygget i én etasje, med sporav en røykpipe. Vestgavlen må ha blitt helt fornyet ved påbyggingen av det opprinnelig huset i én etasje. Taketspente etter påbygging over den samlede bredden av murhuset med tilbygget svalgang.Neste byggetrinn må ha vært en påbygging i høyden, men i første omgang bare på vestre del,altså med samme trinnvise vekst som i første etasje. At påbyggingen ikke har skjedd underett, bekreftes av at den karakteristiske fasadebehandlingen med vekselvis gul- og rødmalteskifteganger bare kan påvises på vestre del. Denne observasjonen gjør det rimelig å daterevestre del av 2. etasje til et tidspunkt før ca. 1750 – på den tid var fargeskjemaet temmeliggammeldags. På østre del finnes bare ensfargede kalklag. Takkonstruksjonen bekrefter ogsåantagelsen om en to-trinns påbygging av annen etasje. Det passer godt med eierrekken åtilskrive Anders Olsen Mow eller Kiørboe denne første påbyggingen. Han var eier fra ca.1675 og i hvert fall til 1720, kanskje helt til 1728, og i hans tid steg husets takst mer ennnabohusets. Stripemalingen ville stemme godt med en datering til midt i hans eiertid.Ved påbyggingen, som altså kan anslås til omkring 1700, ble gavlveggene i det eldstehuset revet helt ned til etasjeskillet, både den som ville ha blitt stående midt i loftet, og densom vendte mot naboen i vest, på mnr. 14. Dette fremgår av at det ikke er spor etter en laveretaklinje på loftets vestvegg, slik som på østveggen. Vestveggen ser tvert imot ut til å værebygget under ett, og for en bredere bygningskropp enn den opprinnelige, med et symmetrisktak som spente over den samlede bredden av murhuset og svalgangen.Gjennom store deler av 1700-tallet har huset altså stått med vestre halvdel i to fulleetasjer, østre i bare én. Situasjonen bekreftes av branntaksten fra 1766, som uttrykkeligbeskriver huset med ”1 og 2 Etager”. 120 Men allerede ved neste års taksering hadde huset toetasjer. 121 Den siste påbyggingen er altså eksakt datert til årene 1766-77, og da fikk huset sinnåværende lengde og høyde. Det skjedde midt i gullsmed Marcus Møllers tid som eier. Frafør hadde annen etasje bare ett stort kvadratisk rom jevnstort med stuen nede. Nå fik denytterligere to rom, gjennomgående fra front til bakvegg. Skilleveggen fikk samme plasseringsom nede. Forhusets takst var i 1767 950 daler og holdt seg på samme nivå århundret ut. 122120 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania pakke 13, protokoll 1766 s. 85.121 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania pakke 13, protokoll 1767-1787 fol. 12 B.122 Taksten var 900 daler i 1777, 1787, og 1797. I 1802 ble den hevet med 100 daler etter forbedring, ifølgebranntakstprotokollen 1797-1807. Men et uforklarlig fenomen er taksten i 1766 på hele 2230 daler for et forhus141