Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

og andre kilder. Mange rivninger i perioden 1920-1960 førte til at antikvarene dokumentertebygningene gjennom undersøkelser og oppmåling før de forsvant. Særlig aktiv i så måte vararkitekt Arno Berg, enten på eget initiativ som sekretær for Oslo Byes vel, eller på oppdragfor Foreningen eller Riksantikvaren. Både tegningsmateriale, rapporter og notater ergjennomgått for hele Christiania, og alt vedrørende utvalgsgårdene er kopiert.Siden opprettelsen i 1956 har også Byantikvaren i Oslo initiert og arkivert storemengder Christiania-materiale, ikke minst som ansvarlig for pleie og restaurering avkulturminner i kommunens eie. Ved Byantikvarens arkiv har jeg gjennomgått alt av tegningerog dokumenter vedrørende sentrum og tatt kopier i nødvendig omfang. Adskillig antikvariskdokumentasjon fra Oslo finnes dessuten i Oslo Bymuseum og Norsk Folkemuseum, dels fordimuseene tidlig påtok seg et ansvar for kulturminnevernet, og dels fordi Folkemuseet etterhvertga asyl til verdifulle bygninger som ble fordrevet fra byen. Oslo Bymuseum overtok ogsåetter byantikvar Arno Berg hans store private arkiv av notater, skisser og rapporter.Materialet inneholder bl.a. notater nedtegnet under gjennomgåelsen av arkivalia fra 1600- og1700-årene som ingen andre har hatt anledning til å utforske. Det er dessverre ikke helt enkeltå bruke i ettertid fordi det ikke er fullstendig registrert og sortert, og fordi Bergs håndskrift ernærmest uleselig for andre. Samme sted finnes også notatet: ”Undersøgelser af en Seriegamle Christianiagårde i Byens forhen Centrum – ved Fritz Holland”, museets grunnlegger.Intendert antikvarisk dokumentasjon kan et stykke på vei erstatte tapet av mulighetenetil direkte observasjon og undersøkelse av bygninger som nå er borte eller utilgjengelige. Enfordel i så måte er at beskrivelser, tegninger og fotografier er laget av personer som betraktetkulturminnene med omtrent samme slags briller og fra samme synsvinkel som forskeren idag. Men en fullgod erstatning for tapt bebyggelse finnes ikke, og man fortviler over alle dedetaljene som forgjengerne ikke la merke til eller ikke fant viktige nok til å registrere.1.5.6 Litteratur brukt som kildematerialeLitteraturstudier som metode er omtalt i kapitel 1.4.2. Som der nevnt inngår litteraturstudier ialle faser av dette arbeidet, både i kunnskapsbyggingen og i den følgende analysen ogteoridannelsen. Det har ingen hensikt å gå mer detaljert inn på alle kategorier av anvendtlitteratur; listen bakerst taler for seg. Men her skal likevel nevnes noen ord om litteratur somkilde, om den bruk man kan gjøre av data som andre har innhentet når ens egne ikke strekkertil, eller når egen innsamling betyr meningsløst dobbeltarbeid.For avhandlingens ene grunntema, byggeskikken blant jevne borgere i Christiania, erdet primære kildematerialet for snevert til å bygge opp et troverdig helhetsbilde. Hverken detprimære materialet i form av eksisterende bygninger eller supplerende data fra skriftlige ellerbilledlige kilder gir nok holdepunkter for generaliseringer om emnet. Til unnsetning i nødensstund kommer da forgjengerne i faget med den rikdom av data som de har nedfelt i skrift.Den beste av den relativt fyldige litteraturen om Christiania er for en stor del skrevet på ettidspunkt da langt flere hus eksisterte og bygningsforskere kunne observere fenomenenedirekte. Strømmen av populære bøker om bygninger og beboere i Christiania fra de to sistetiårene inneholder hovedsakelig drøvtygget materiale etter en håndfull forskere som virkelighar gått til kildene. Alf Collett, H. S. Finne-Grønn, C. S. Widerberg og Arno Berg var de fireforskerne som hovedsakelig etablerte den databasen som senere forfattere har snudd og vendtpå, uten å legge til noe vesentlig nytt. I tillegg må nevnes de resultatene som arkeologer haroppnådd ved utgravningene på Kontraskjæret og i Revierstredet.Med bakgrunn i egen historisk kunnskap og forståelse bygget opp gjennom mange årsomgang med gammel bebyggelse, og ytterligere konsolidert gjennom arbeidet med denneavhandlingen, har jeg kunnet bruke andres data kritisk, ikke som ”ready-made historical38