Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Borgerstanden – en samfunnsfaktor med økende betydningNorge var altså et utpreget bondeland der både adel og borgerskap var forsvinnende smågrupper i forhold til en stor almue av bønder. Men byene var i vekst og borgerskapet påfremmarsj som en stadig mer betydningsfull samfunnsgruppe. Øystein Rian anslår at den delav befolkningen som kunne regnes til borgerstanden utgjorde omtrent halvparten av densamlede bybefolkningen, eller snaut 10 000 mennesker (Rian 1995:120). 5 Dette var engruppe som behersket en stadig økende del av håndverk og handel, og som takket værekongelige privilegier fikk hånd om de utpregede vekstnæringene, trelast- og fiskeeksport.Det var også en langt mer åpen gruppe enn adelen, som var en lukket stand med litenrekruttering. Borgerskapet fikk derimot et stort tilsig fra bygdene, også av lavadelige somikke lenger kunne opprettholde adelskapet, og av embetsmenn og storbønder. Flertallet avinnflytterne fra bygdene var nok eiendomsløse som havnet blant byens fattige arbeidsfolk,men det var ingen formelle hindringer for at de i neste omgang kunne rykke opp i borgernesrekke. Men ”utviklingslandet” Norge med sin relativt svake borgerstand ble også en magnetfor initiativrike og kompetente mennesker fra utlandet. På mange områder innenfor håndverk,handel og administrasjon fantes det liten kompetanse, og i et slikt vakuum var det lett forhandlekraftige innvandrere å etablere seg. De kom først og fremst fra andre riksdeler i sammestat, Danmark og hertugdømmene. Men også fra det øvrige Tyskland og fra Sverige,Nederlandene, England og Skottland kom det innvandrere til norske byer.I Bergen var noe under halvparten av de nye kjøpmennene i tidsrommet 1600-1650innfødte nordmenn. Tyskerne var den største innvandrergruppen, som man kunne vente pågrunn av hanseatenes gamle dominans, men danskene var nesten like mange. Og disseinnvandrerne utgjorde en uforholdsmessig stor andel av de aller rikeste borgerne. ITrondheim kom sønderjyder og holsteinere til å spille en særlig aktiv rolle gjennom mangegenerasjoner. Også i Oslo og det senere Christiania med ladestedet Bragernes var detteinnslaget sterkt gjennom 1600-årene. Ikke minst kom en innvandrergruppe fra Haderslev til ådominere byens økonomiske liv gjennom Niels Toller og hans slektninger ved navn somMechlenburg og Stochfleth (Rian 1995:178-183).Fig. 2.5 Et ektepar fra det ledende borgerskap i 1600-årene. Christianias første borgermester Lars Ruus(1586-1642) og hans annen hustru Marthe Jensdatter (ca. 1596-1667). Ukjent kunstner, original i NG.Borgerstanden var også kulturelt sett en åpen stand med kontakter til mange miljøer på tversav geografiske, profesjonelle og sosiale grenser. Borgernes barn fikk mer skolegang oglærdom enn barn flest, og mange gikk veien videre til universitetsstudier i København ogkarrierer i embetsverket. De utenlandske kontaktene var nære, både på grunn av manges5 Rian tar antagelig ikke byene i Båhuslen med i dette regnestykket. Hvis vi gjør det, blir tallet noe høyere.54