Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

fjellgrunn var at kjellere måtte legges over terreng, slik vi kjenner til fra mange kystbyer. Forhandelsborgeren var kjelleren uunnværlig, både for forretningen og husholdningen. Påsvabergene ble de da murt opp med tykke, etasjehøye steinvegger for å gi den sammebrannsikkerhet og temperaturkontroll som i en nedgravd kjeller.Fundamentering på ”sumpig Moratz”I Christiania må det ha vært nødvendig å berede grunnen før eiendommene i strandkanten varbyggeklare. Dette forholdet kan gi noe av forklaringen på at mange av de verdifulle tomteneved havnen fikk permanent bebyggelse forholdsvis sent. (S. 212). Kildene sier intet omhvordan slike arbeider ble organisert, men i anleggsperioden ser det ut til at opparbeidelsenkan ha skjedd i offentlig regi. Slik må vi tolke trekonstruksjonene som ble gravet ut underRevierstredet 5 og 7 i 1977, før byggingen av Norges Banks nye hovedsete. (Fig. 4.28).Her lå omtrent metertykke bolverkskonstruksjoner av krysslagt tømmer over et størreområde rett på strandgrunnen, dels under og dels over vann. Bolverket besto av opptil femlag tømmer, lagt parallelt med byens gatenett, slik at det dannet ”ruter” med sider fra 1,5 til 2meter. Disse rutene eller karene var fylt med tilførte masser, hovedsakelig søppel og avfallfra byggeplasser. Øverst var sammenhengende dekker av planker eller stokker utlagt overstørre felter. Løsfunn i fyllmassene daterer grunnarbeidene til 1670-årene. Konstruksjonenehadde ingen sammenheng med tomtegrensene, og fyllmassene var av samme art over heleområdet. Dette tyder på at arbeidet ble utført under ett som ledd i en større reguleringsplan,og det så ut til å være gjort forholdsvis raskt (Myrvoll 1981:48).Selv om tiltaket var en samlet entreprise, bar detaljutførelsen preg av etappevisutførelse. Myrvoll antar at bolverkskarene ble anlagt i tre etapper med vekselvis opptømringog påfylling. På toppen ble det så lagt ut plankedekker eller påfylt leire. Dissekonstruksjonene ble så liggende åpne og ubebygget en tid, slik at ytterligere lag avleiret segfør bebyggelsen ble reist, etter skriftlige kilder å dømme rett etter 1700 (Myrvoll 1981:45f).Lignende bolverkskar er ellers godt kjent fra de andre middelalderbyene. Selv omslike konstruksjoner her i byen bare er påvist i Revierstredet, kan det tenkes at det samme blegjort i strandsonen mot Bjørvika i byens anleggstid. Ved byutvidelsen etter 1657, dakvartalene utenfor Dronningens gate ble utlagt for bebyggelse, må noe lignende ha foregåtther. Men denne gangen ble opparbeidelsen av byggeklare tomter tydeligvis overlatt til denenkelte grunneier. Dette synes å fremgå av tomtebrev fra 1720-årene, som nevner eiernesmøye og omkostninger for å få bygget på tomter som var ”sumpig og et Moratz”. 6464 SAiO. Christiania Pantebok nr. 4, Fol. 90”Borgemester og Raad udi Christiania giøre Vitterlig, at som Jørgen Qval Borger og Indvaaner … er forundt atnyde en Tomt … Hvor paa hand allereede skal have anvendt bekostning at faa den nogen ledis til Rette, til sinbrug og nøtte … Saa meddeles hannem hermed tomte bref … dog saaledis at icke de som tilforn efterMagistratens tilladelse har opsadt Bolværcker eller udført brygger derved Prejudiceres … Christiania de. 22December 1722”. Tomten var sannsynligvis matr. nr. 134, Lille Strandgade 5 eller Østre gade 4, senere utlagt tilutvidelse av Jernbanetorget.Christiania Pantebok nr.4, Fol. 173”Præsident, Borgemestre … giøre vitterlig: at som Niels Olsen Trundhiemmer for Rum tid siden af da værendeCommendant tilligemed Magistraten er bleven bevilget og forundt dend Tomt han nu beboer, som i dend tiidskal have været meget sumpig og et Moratz hvilket hand med stoer møje har faaed opfyldt og bebygt saaledessom den nu befindis … Christiania d. 14 Marti 1724”. Niels Olsen søkte ny oppmåling og tomtebrev tilerstatning for det forrige tomtebrevet, som ”ved fiendens invasion her i landet” var ”ham frakommen ”. Tomtener matr.nr. 132, Store Strandgade 4, som nå er en del av ”Amerikalinjens gård”, Jernbanetorget 2.237