Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 3.27Forsøk på rekonstruksjon av fasaden til det opprinnelig huset fra 1629, inntegnet på nåværende fasade. (EtterRoede, 1989) Svein Solhjell har gitt verdifulle innspill til forslaget.Kjelleren opptok hele grunnflaten innenfor tykke murer – nesten 1 meter mot gaten ogbakgården. Den har stadig et lavt tønnehvelv med aksen i gatens retning. Ut til gården førteen bred dør i hjørnet, og midt på bakveggen fantes et lite vindu som med tiden ble stengt avden tilbygde sidefløyen. Åpningen midt på veggen mot gaten viste seg også å ha vært en dør,ganske smal og overdekket med en kurvhanksbue av tegl. Stigende gatenivå førte til atgatedøren tidlig ble omgjort til et vindu.Fig. 3.28Plan av første etasje og kjeller i 1976. Oppmåling ved Marianne Brochmann og Ola Storsletten. (Etter Roede,1989). De tykkeste kjellermurene omkranser den nesten kvadratiske hvelvkjelleren som tilsvarer eldste del. Påplanen av hovedetasjen til venstre utgjør vestre del (til høyre) første byggetrinn, svarende til hvelvkjelleren.Hovedetasjen var av ren ”grundmur” i en blanding av tegl og gråstein. Tre av veggene blemed tiden praktisk talt helt fjernet på grunn av senere forandringer, men nok sto igjen til åvise murverkets karakter. I fasadene utad må det ha vært overveiende teglstein, menssideveggen mot nr. 14 vesentlig besto av ”sparestein” med et lite innslag av tegl til pinning.Fordelingen av tegl og bruddstein viser at importert tegl var et kostbart materiale som måttereserveres for viktige oppgaver. Teglsteinen har tidens vanligste format, ca. 23 cm x 11 cm x4,5 cm, med overveiende gult gods og gule løpersider, mens koppsidene for det meste er røde.Størrelsen og plasseringen av åpninger i veggene må forbli ren gjetning, men det er ikkeurimelig å tenke seg tre av tidens vanlige vinduer i fasaden – forholdsvis brede åpninger medkurvhanksbuer over, og kryssposter med blyglass i rammene.139