13.07.2015 Views

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

tekstiltrekk i rom som før hadde enklere utstyr, stukkatur i himlinger <strong>og</strong> brannmurer, nyedører <strong>og</strong> vinduer, <strong>og</strong> innkledning av åpne svalganger.Auksjonsprotokollen forteller om en overdådig materiell standard når det gjeldersølvtøy, bordstell <strong>og</strong> kjøkkenutstyr. 94 Det viktigste i bygningshistorisk sammenheng er hva vikan lese ut av rommenes betegnelser <strong>og</strong> tyngre møblering. Skriverne gikk fra rom til rom dade registrerte innboet, <strong>og</strong> rekkefølgen bidrar til innsikt i hvordan huset var disponert. Skiftetvar museets hovedkilde både for planløsningen <strong>og</strong> møbleringen. Men det åpner for fleretolkninger, ettersom takstfolkene ikke kan ha fulgt en systematisk rute gjennom gården.Dagligstuen kan plasserer med sikkerhet. Der fantes ikke lenger noen seng, men 3bord <strong>og</strong> 16 stoler må ha gjort det trangt, selv med karnappet. ”Pigernes Kammer” følger etterstuen <strong>og</strong> har derfor vært tolket som rommet umiddelbart vestenfor. Men det virker litesannsynlig at pikene skal ha disponert et så fremtredende rom, <strong>og</strong> det spørs om de ikke hellersov i 2. etasje eller sidefløyen. Neste rom er ”Salen”, <strong>og</strong> her er det ingen tvil om plasseringen– <strong>og</strong> dermed kan pigernes kammer like gjerne ha vært ett av de to flankerende rommene. Nårvi så går videre til ”et Kammer næst ved”, kan dette være det andre av de to – <strong>og</strong> helst detvestligste, ut fra sammenhengen. ”Svende Kammeret” bør etter rekkefølgen være et rom isidefløyen eller bakbygningen, mens ”Svalen til Loftet” utvilsomt er i den åpne østfløyen, derdet innelukkede kottet kunne ha rommet kistene <strong>og</strong> sengetøyet som ramses opp. ”Et kammeri Gaarden næst ved Svendenes Kammer” kan ha vært en del av bakbygningen. Selv om dersto to senger, var innholdet ellers så mangfoldig at det ser ut til å ha vært et lager.Deretter følger loftet, ”det lidet Spisekammer” <strong>og</strong> ”Spise-kammeret næst ved Salen”.Disse er problematiske, men det ene må ha vært i 2. etasje, <strong>og</strong> det omfattende innholdet pekeri retning av et forholdsvis stort rom – kanskje rommet over porten, som foran er foreslått som”pigernes kammer”. ”Bryggerhuset” nevnes rett foran ”Øl-Kjælderen”, <strong>og</strong> det kan tyde på atbegge lå i kjelleren. ”I Gaarden” sto bl.a. slipestein, vaskesaker <strong>og</strong> bredslede, ventelig undersvalgangen i østfløyen. ”Stalden” <strong>og</strong> ”Hø-loftet” befant seg i bakbygningen, hvorhusholdningens ene hest <strong>og</strong> to kyr holdt til. Vandringen gjennom rommene ble foreløpigavsluttet med ”Kjøkkenet”, som stadig bør ha ligget i hovedhuset nærmest porten. 95Auksjonsprotokollen tar så en omvei innom klesskapene med sengetøy <strong>og</strong> lintøy, før denender i ”Værkstedet”. Dette lå vel stadig i vestfløyen, slik museet antok da huset blegjenreist, <strong>og</strong> slik det bekreftes av auksjonbeskrivelsen i 1787: ”En Side Bygning til Gaarden i2 Etager hvorudi er et Kammer <strong>og</strong> et stoert Værksted under, <strong>og</strong> 2de Kammere oven over …”.1700-årenes sivilisasjonsprosessVed sin død var Marthe Ritter 75 år gammel, <strong>og</strong> hennes barn var for lengst flyttet ut av huset.Antagelig bodde hun de siste årene alene, bare med tjenestefolkene <strong>og</strong> en ”Canariefugl” tilselskap. Det er med denne livssituasjonen som bakgrunn vi må tolke innbofortegnelsen <strong>og</strong>undersøke hva den kan gi av innsikt i datidens boskikker. Dermed kan den neppe si noe omhvordan en ”vanlig” familie organiserte tilværelsen. Likevel må det være lov å trekke noententative slutninger.Differensiering <strong>og</strong> privatisering har vært fremhevet som kjennetegn på densivilisasjonsprosess som foregikk blant Europas byborgere i 1600- <strong>og</strong> særlig i 1700-årene94 Boet er inngående beskrevet i litteraturen (se note s. 119), <strong>og</strong> detaljene skal derfor stort sett forbigås her. Mendet er interessant i lys av situasjonen i samme hus 50 år før at husholdningen denne gang rådde over 6 ½ dusintinntallerkener <strong>og</strong> 22 tinnfat, for bare å nevne noe – <strong>og</strong> i tillegg kom helt eller delvis nye gjenstandskategoriersom stentøy, porselen <strong>og</strong> glass i store mengder. Alt bekrefter det ofte omtalte paradigmeskiftet for borgerliglevesett <strong>og</strong> bokultur midt på 1700-tallet.95 Slik var det ennå i 1787, ifølge auksjonsbeskrivelsen fra dette året. ”En Hoved Bygning til Gaden i 2deEtager, i underste er En Stoer Stue, en Kramboe med Forgang <strong>og</strong> Kiøkken. I øverste En Stoer Sahl <strong>og</strong> 2deKammere”.130

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!