Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

For å oppnå det grunnleggende målet, kunnskapsbygging om bybebyggelsen, har jeg benyttetnoen av fagets innarbeidede metoder, nærmere omtalt i kapitel 1.6.1:- Kartlegging av feltet for å få oversikt over bebyggelsen og kildene.- Kildekombinasjon for å rekonstruere tapte objekter.- Eksempelstudier (”case studies”) eller dybdestudier av utvalgte objekter.- Induksjon.- Komparasjon av beslektede fenomener eller ulike fenomener med felles trekk for å etablerekunnskap.I de videre bestrebelsene i retning av årsaksforklaringer, teoribygging oggeneraliseringer har jeg forsøkt å bruke arbeidsmåten Grounded Theory. Den inngår i enstørre samlepost for forskjellige humanistiske forskningsstrategier, Qualitative research.Begrepet ’Qualitative research’ (heretter forkortet QR) har bakgrunn i amerikanskpositivistisk antropologi og sosiologi gjennom 1900-tallet. Det er et sammensatt og uklartavgrenset felt, der mange metoder og tilnærmingsmåter inngår – ’case studies’, deltagendeobservasjon, intervjuer og fortolkende analyser. QR er grundig behandlet av Denzin ogLincoln i Handbook of Qualitative Research (Denzin 2000). En treffende karakteristikk avforskeren i denne sammenheng er ”altmuligmannen”, le bricoleur, som låner teorier ogmetoder fra mange disipliner. 15 Fordi forrådet av egnede redskaper og materialer har værtmangelfullt, har også jeg måttet ty til ’bricolage’ og improvisere med brokker og biter fraverktøykassa, og med materialer av ymse slag funnet langs veien og lånt fra andre. Mange avstoffbitene til å lappe sammen en slags helhet er klippet ut av litteraturen.Mens den kunnskapsbyggende fasen i stor grad har bestått i grunnforskning gjennomstudier av primære kilder, har den teoribyggende fasen bestått i å kombinere egen oppsamleterfaring og kunnskap fra kildestudiene med den innsikt og oversikt som kan hentes ut avforeliggende litteratur. Litteraturstudier og andre metodiske grep som inngår i ’GroundedTheory’, blir nærmere omtalt i egne avsnitt i kapitel 1.6.2.1.4.1 Metoder til kunnskapsbyggingKartleggingEn ideell undersøkelse begynner med en kartleggingsfase for å skaffe den nødvendigeoversikt til å stake ut kursen for det videre arbeidet. I en komplisert virkelighet kan arbeidetsjelden struktureres i helt klare faser som gjennomføres suksessivt. Kartleggingen har måttetforegå kontinuerlig gjennom hele prosjektperioden, parallelt med mer målrettet innsamling ogbearbeidelse av data. Den første innfallsporten har vært litteraturstudier innenfor generellOslo-historie, lokal bygningshistorie og et begrenset utvalg av relevant norsk og utenlandsklitteratur. Det andre hovedmoment i kartleggingsfasen har vært orienteringen ikildematerialet, dels systematisk, dels ved å følge spor som litteraturen anviser.Den slitte metaforen ”veien blir til mens du går” gir en nokså treffende beskrivelse avvekslingen mellom forskjellige arbeidsmåter. Gradvis har konturene av et uoversiktliglandskap avtegnet seg tydeligere og brakt inn i synsfeltet fenomener og mønstre som fortjeneroppmerksomhet. Det har skjerpet de grunnleggende problemstillingene og gitt opphav til nye15 ”Bricolage” er et begrep lånt fra Lévi-Strauss (La pensée sauvage, 1966). Han brukte det om eksotiskekulturers totemer som ”redskaper for tanken”, representasjoner av kompliserte relasjoner. Egentlig var lebricoleur en omstreifende altmuligmann som utførte forefallende arbeid og reparasjoner, uten spesialiserteredskaper eller materialer. Lévi-Strauss brukte ordet til å betegne det å sette sammen kjente ting på nye måter.Den videre overføringen til moderne vitenskap er derimot en amerikansk idé fra 1990-tallet (Denzin2000:4,1060-61).22