Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

eller flere grunnleggende geometriske enheter (moduler). Selv om disse ikke lenger eksisterermaterielt, kan de likevel utledes historisk. Alle felles trekk ved tradisjonen kan beskrivesgjennom en serie strukturelle regler som genererer hver bygning ved progressivt å splitte opphelheten i betydningsbærende komponenter. Komponenter av samme klasse fungerer påsamme måte under like vilkår, og deres relasjon til hverandre kan forutsies og etterprøves(Edwards 1997:65f).Chomsky selv later til å ha vært mer tvilende, i hvert fall tidligere. ”Are there otherareas of human competence where one might hope to develop a fruitful theory, analogous togenerative grammar? Although this is a very important question, there is very little that canbe said about it today. … There have been some attempts to study the structure of other,language-like systems – the study of kinship systems and folk taxonomies comes to mind, forexample. But so far … nothing has been discovered that is even roughly comparable tolanguage in these domains.” (Chomsky 1972:73f). Han viser til studier av Lévi-Strauss omkategorier av primitiv mentalitet, men mener at resultatene så langt bare bekrefter atmennesker klassifiserer, hva de enn gjør av mental virksomhet ellers. Lévi-Strauss brukerstrukturell lingvistikk som modell, men understreker at det kreves andre metoder for å studerekulturelle og sosiale systemer. Disse strukturene må utforskes med deres egne termer.Chomsky oppsummerer sitt syn slik: ”In general, the problem of extending concepts oflinguistic structure to other cognitive systems seems to me, for the moment, in not toopromising a state, although it is no doubt too early for pessimism.” (Ibid., 75).SpråkanalogierEn som har tatt Chomsky og Lévi-Strauss på alvor og forsøkt å analysere et bygningsmiljømed utgangspunkt i deres teorier, er den amerikanske folkloristen Henry Glassie. Hansviktige bok Folk Housing in Middle Virginia: A Structural Analysis of Historic Artifacts erutførlig omtalt i kapitel 1.2.4 som en teoretisk veiviser for denne avhandlingen (Glassie1975). I boken tar han for seg byggeskikken i et område av Virginia ved hjelp avstrukturalistisk teori, idet han mener at ”culture is pattern in mind, the ability to make things,like sentences or houses”. Han prøver å finne den ”architectural competence” og det sett avteknologiske, geometriske og manipulative ferdigheter som relaterer form til bruk, og somklargjør hvordan et hus er tenkt i henhold til et skjema analogt med en grammatikk. Hanmener at byggmestrene fulgte uuttalte regler ”til å tenke med snarere enn på”; regler somangir ikke det spesifikke hus, men det generiske, og som derfor gir en begrenset kreativ frihettil å bruke reglene på nye måter. Huset som bygges av mennesker innenfor den gitte kulturen”comes out right” fordi det følger de normative regler som utgjør kulturens ”architecturalcompetence”. På den måten blir sider av samfunnets kunnskap reprodusert og videreført (”thetransmission of culture by artifacts”), og nye idéer kan opptas og tilpasses lokal tradisjon.Finn Werne har i Den osynliga arkitekturen (Werne 1987:27-45) drøftet arkitektur isemiotisk perspektiv. Han refererer bl.a. til D. Preziosi (Architecture, Language, andMeaning, 1979), som betegner den bygde omverdens system som ”the architectonic code”.Alle menneskelige samfunn kommuniserer gjennom sine bygninger, men det finnes ikke bareén kode, men like mange som det finnes kulturer og subkulturer. De sammenfaller ikke medde lingvistiske regionene, men følger bygningskulturelle grenser. Koden omfatter ethierarkisk ordnet system av tegn. Mangfoldet av arkitektoniske former oppstår vedsyntagmatisk og paradigmatisk samvirke mellom kodens ”minste meningsbærende enheter”,tilsvarende språkets fonemer. Også Amos Rapoport har behandlet spørsmålet i The Meaningof Built Environment, 1982. 4 Han ser arkitektur som et ikke-verbalt språk, ogkommunikasjonen avhenger av at sender og mottager har felles koder. Dette fungerer best i4 Her referert etter Werne, 1987.335