Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Statsadministrasjonens kilder til Christiania-historie har jeg hovedsakelig brukt gjennomtrykte avskrifter og ved å foreta stikkprøver eller følge ledetråder fra litteraturen. NorskeRigs-Registranter er gjennomgått for perioden etter 1624 og til eneveldets innførelse i 1660(bind V-XII) for å hente ut kongebrevene som opplyser om Christianias grunnleggelse ogbebyggelse. Overhoffretten behandlet noen få saker som kaster lys over bygningshistorie oghverdagsliv, blant andre om kontrakter for byggearbeider. 44 Stattholderarkivene inneholderutvilsomt mye stoff av interesse, men jeg har ikke forsøkt å trenge dypere ned i materialet,bortsett fra et forgjeves forsøk på å oppspore en rapport om aktuelle byggesaker som byensstadskonduktør skal ha innsendt i 1720-årene (Berg 1965:33).1.5.3 ByggesakerKommunale kilder fra 1700-årene inneholder sporadiske opplysninger om offentligbyggesaksbehandling, men det var først med Lov om Bygningsvæsenet i Christiania av 1827at byggemelding og offentlig bygningskontroll ble gjennomført i ordnede forhold.Eldre arkivsaker etter Bygningscommissionen og dens arvtager Oslo bygningskontoller for en stor del overført til Byarkivet etter å ha ført en omflakkende tilværelse, bl.a. lagret påHovedøya. Ved riving og nybygging fulgte bygningskontrollen tidligere den regelen åmakulere byggemeldinger og tegninger som omhandlet den gamle bebyggelsen. Storemengder verdifullt kildemateriale er dermed gått tapt, og i det oppdaterte arkivet hos Plan- ogBygningsetaten finnes bare opplysninger om eksisterende bygninger.Byarkivets eldre byggesaker er gjennomgått for alle utvalgsårdene og tilgrensendeområder. Utbyttet er magert på grunn av tidligere makuleringspolitikk. Eksempelvisinneholder mappene for Kirkegaten 14, 16 og 18 bare materiale om den nåværendebankbygningen på tomtene, oppført i 1916-17. Tidligste dokument for hver enkelt gård erbyggemeldingen fra 1915 i forbindelse med rivning av bebyggelsen, med svært knappetilstandsbeskrivelser. Man kan bare gjette på hvilket vell av mulig kunnskap som er blittborte sammen med gamle byggemeldingstegninger.I de heldige tilfellene der det har vært kontinuitet i bebyggelsen, er tegningsmaterialetakkumulert gjennom mer enn 150 år stadig tilgjengelig. Hvis de ikke ble revet i forbindelsemed byfornyelsesprosessen på 1800-tallet, ble flertallet av Christianias gamle bygårderombygget, påbygget eller tilbygget. Ved de fleste byggesakene ble det levert inn tegninger avsituasjonen før og etter det anmeldte byggearbeidet. Tegningene av før-situasjonen viser daen tilstand som i enkelte tilfeller kan ha vært nokså stabil gjennom generasjoner. Selv ombygningene hadde vært ombygget før, vil tegningene likevel gi holdepunkter for årekonstruere enda tidligere og kanskje opprinnelige tilstander.Noen få gamle byggesaksmapper er ved en eller flere anledninger overført fra Oslobygningskontroll til Riksantikvaren i forbindelsen med rivning. Materialet inneholder megetverdifulle tegninger av en rekke forsvunne bygårder, men dessverre er få av utvalgsgårdeneblant dem. Antikvarisk arkiv har ellers enkelte kopier av tegninger fra bygningskontrollen,innhentet for dokumentasjonsformål eller i forbindelse med behandling av bevaringssaker.Hos Byantikvaren i Oslo oppbevares en serie ringpermer med notater utarbeidet avkunsthistorikeren Bjørn Sverre Pedersen, som omkring 1960 gjennomgikk hele arkivet hosBygningskontrollen mens det var mer fullstendig. Han noterte hovedpunktene i allebyggesaker som da var tilgjengelige, men som nå til dels mangler. Materialet inneholder ogsåenkelte kopier av originaltegninger. Permene er gjennomgått for hele ”Kvadraturen”.44 Overhoffrettsdomar, Norsk Historisk Kjeldeskrift-institutt, Oslo 1981.36