Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

nedenfor. Det har vært ansett som viktig å få med i utvalget en eller flere gårder somoppfyller hvert kriterium.Datering:- Tomtebrev fra 1629, som indikerer at tomten ble bebygget umiddelbart etter bygrunnleggelsen, og atomtalt bebyggelse kan være den opprinnelige.- Bebyggelse med sannsynlig datering til 1600-tallet.- Bebyggelse i brannstrøket fra 1686, altså med tidligste datering samme år.- Bebyggelse i brannstrøket fra 1708, altså med tidligste datering samme år, og etter at murtvang bleinnskjerpet.- Bebyggelse med etappevis utbygging i flere byggetrinn.Byggemåte:- ”Grundmur”, altså bygninger oppført i massivt murverk av tegl eller naturstein.- Utmurt bindingsverk, den mest utbredte byggemåten, i hvert fall etter at strengere bygningskontroll bleinnført som følge av 1708-brannen.- Laft, den ”nasjonale” byggemåten, bekjempet av myndighetene, men motstrebende tillatt gjennomperioder av 1600-tallet og frem til 1708; deretter bare tillatt i forstedene for bygninger i inntil én etasje.- Kombinasjoner av byggemåtene i samme bygning, som følge av på- eller tilbygging.- Forblending med teglmur eller rapping og ”bandstaking” på vegger av tømmer eller bindingsverk for ågi dem utseende som murverk.Formkriterier:- En etasje.- To etasjer.- Påbygging fra en til to etasjer.- Utkraget overetasje.- Hvelvet kjeller.- Karnapp på gategrunn.- Andre særtrekk (f.eks. kvistetasje, særlig lav etasjehøyde).Sosialt nivå:- Eid og bebodd av borgere på midlere eller høyere økonomisk nivå..- Eid og bebodd av borgere på lavere økonomisk nivå.- Eid og bebodd av kjøpmannsfamilie.- Eid og bebodd av håndverkerfamilie.- Varierende økonomisk og sosialt nivå.- ”Leiegård”.Bruk:- Gård med husdyrhold.- Gård uten husdyrhold.- Gård med verksteder for håndverk.- Gård med krambod eller lager for handelsnæring.Kildetilfang:- Eksisterende gård.- Flyttet gård.- Oppmålingstegninger, initiert på grunn av erkjent verdi som kulturminne.- Oppmålingstegninger i forbindelse med planlagte byggearbeider.- Rapporter om bygningsundersøkelser i regi av kulturminnevern eller museer.- Avbildninger på maleri, tegning eller fotografi.- Skifter, auksjoner og andre begivenheter som har avfødt innbofortegnelser.- Identifiserbare eiere før ca. 1700.- Medlem av ”Rikets alminnelig brannkasse”, altså med relativt fyldige beskrivelser i branntakstenemellom 1767 og 1827. (Alle byens gårder ble tatt med ved den summariske takseringen i 1766 og vedtaksering etter 1827).90