Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

”Geschossbau” eller ”Ständerbau” med etasjene innskutt mellom stolperekkene – et bondehussom har vokst i høyden. 15Men en annen løsning skulle få større prestisje og bli typedannende for to-etasjesbyhus, og den presenterer seg som et skoleeksempel på kulturblanding. Denne hustypenbeholdt på baksiden den gamle byggemåten med ”gennemstukne” bjelker og innvendigeskråbånd som i Sct. Annægade 25. Baksidens ”højstolper” var sammenhengende fra”fodrem” til ”tagrem” med inntappede bjelker i to høyder. Men på gatesiden var”Geschossbauweise” forlatt til fordel for det mer moderne tyske system, ”Stockwerkbau”. 16Som et tidlig eksempel kan nevnes Nygade 4 i Randers fra begynnelsen av 1500-tallet (Jensen1987:19-22). Det man egentlig importerte, var neppe det etasjedelte bindingsverket i seg selv,men et mer iøynefallende trekk som byggemåten gjorde mulig: utkragningen av bjelker ogøvre stokkverk. Utkragning må oppfattes som den ettertraktede gevinsten, stokkverksystemetsom middelet. Hvis motivet kun hadde vært å dra fordel av en mer rasjonell ny teknikk, villeman ha gjort det samme på baksiden. Det skjedde ikke umiddelbart, men kom først da manerfarte at det nye systemet gjorde nok en gevinst oppnåelig: svalgangen på utkragende bjelker(Jensen 1933:36).Fig. 5.7 Utkragning.Til venstre Helligkorsgade 18 i Kolding, 1589. Dette gavlhuset med utkragninger i alle stokkverk viser densterke tyske innflytelsen i Sønderjylland. Foto LR. I midten sideoppriss av en knekt og skisse av knutepunkteti etasjeskillet på et hus med utkragning i Randers fra ca. 1590, etter Jensen og Ganshorn (1987).Helt til høyre en påminnelse om at utkragning følger med bindingsverk over hele Europa, her på et landsbyhus iExtremadura i Spania. Foto LR.Motivene for utkragningen er i ettertid vanskelige å utgrunne, men dens enorme popularitet erdet ingen tvil om. Over hele det vest-europeiske bindingsverksbeltet gjenfinnes dette sprangeti vegglivet, og man fristes til å forklare det som en uunngåelig konsekvens av selveskjelettkonstruksjonen. Utkragende overetasje må ha vært et sterkt symbol, kanskje et signalom kvalitet eller et sinnbilde på konstruktiv dristighet. Vi har foran på sidene 203-204 setthvordan motivet også spredte seg til laftehus i Norge, et vitnesbyrd om at det ble tillagtbetydning og verdi langt hinsides det praktiske eller konstruktive, og en indikasjon på at15 Bindingsverksforskningens nestor Karl Schäfer mente at ”Ständerbau” med ”Steckgebälke” var en arv fra”urhuset på ett plan” – en ”Erinnerung an die Einstöckigkeit des Urhauses” (Walbe 1942:24).16 Thinius-Hüser reserverer betegnelsen ’Fachwerkbau’ for denne byggemåten, og setter altså likhetstegn mellom’Fachwerkbau’ og ’Geschossbau’. Han regner byggemåten for å være utviklet av ’Ständerbau’(=’Geschossbau’) som en spareversjon av denne. Svillen er det definerende elementet, det som så gjentas nårman stabler etasje på etasje som prinsipielt likedannede enheter, bestående av sluttede rammer (Thinius-Hüser1998:134,142).345